Sjekkposten nr 6 2012 by Niels Höegh

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 1

NR 6 - 2012

Ikke alle skal vĂŚre hjemme i jula Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner â&#x20AC;&#x201C; NVIO

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 2

Julen ute Leder .............................................................................................................4 Aktuelt ute: Ny fase i Afghanistan ................................................................5-6 Aktuelt ute: Tøffe tak, for tøff gjeng ..................................................................6 Aktuelt ute: Julen ute...................................................................................7-12 Tilbakeblikk: Slaget i Kaoukaba................................................................13-14 Aktuelt ute: Verdens veteraner møtes i Midt-Østen .....................................15-17 Fotokonkurransen: Vinnerbildet.................................................................18-19 Aktuelt hjemme: På soldatenes vegne ........................................................20-23 Aktuelt ute: Sør-Sudans spede begynnelse ..................................................24-25 Aktuelt hjemme: Vi skal ikke gjøre dem til ofre, når de er helter ..................26-28 Kontakt med leseren:

Bindersen hjelper veteraner .............................................................................30 Mintes falne soldater ...................................................................................30 Litt av et hundeliv..........................................................................................31 Lokalforeningene:

FN-dagen i Oslo ..........................................................................................32 FN-dagen på Bjerkreim .................................................................................32 Julebord på Ringerike ....................................................................................33 Årets julesamling ...........................................................................................33

SIDE 7-12

Nr. 6-2012 ISSN: 1503-3309 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr 1-2013) kommer ut i 18. februar med deadline 1. februar. Forsidefoto: FMS Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Kontakt med leseren:

Alliert feiring.................................................................................................34 Kuler og kanoner ..........................................................................................35 NVIO gratulerer ...........................................................................................36 Medlemsservice

Adresser........................................................................................................37 Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39 2

Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: 9.000 Lay Out: Styrk Trykk: Norby Grafisk as

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 3

Redaktør

katrine.sviland@nvio.no

På den nordiske veterankonferansen ble det blant annet diskutert hvordan kompetansen til veteranene skal formidles til sivilsamfunnet. – Veteraner har praktisk erfaring med å løse krevende oppdrag under tidspress i en kompleks situasjon hvor de møter vanskelige, etiske dilemmaer, sier veteraninspektør Robert Mood. Ikke bare er de Forsvarets viktigste ressurs, men de er ifølge Mood også de er enhver sivil arbeidsgivers drøm. – De er selvstendige og erfarne, og de tar initiativ. De leverer kvalitet og har mye å by på i enhver teamsituasjon og jobbsammenheng, sier han. Forsvaret har denne erfaringen og veteranorganisasjonene vet hvilken ressurs veteraner er. Så hva tenker resten sivilbefolkningen når de hører ordet veteran? Har NVIO og Forsvaret klart å formidle riktig budskap? - Vi har en lang vei å gå før det første folk tenker er ressurssterke mennesker, sa kommunikasjonssjef Kim Alexander Gulbrandsen i FVT på NVIOs julesamling. -Tesen min er at 95 prosent av veteranene som har tjenestegjort i utlandet kommer tilbake som ressurssterke personer med erfaring fra helt spesielt krevende situasjoner. Circa fem prosent av veteranene kommer hjem med mer bagasje enn de kan bære selv. De veteranene skal vi ivareta, men mitt dilemma er at 95 prosent av fokuset når vi snakker om veteraner er på de fem prosentene som har det vondt. Det er dermed ikke et representativt bilde av veteranene som blir kommunisert, verken internt i Forsvaret eller utenfor, sier han. Undersøkelser gjort av Forsvarets mediesenter viser at mange forbinder veteranbegrepet med psykisk skade og PTSD.

- Det bekymrer meg at unge, ressurssterke, operative veteraner ikke ønsker å identifisere seg med veteranbegrepet, fordi de opplever at veteranbegrepet assosieres med lidelse, sykdom og skade, sier Gulbrandsen. Er det kanskje på tide å friskmelde begrepet? Ved friskmelding av begrepet menes ikke å forsøke å gjemme bort de skadde, men å synliggjøre hvilken ressurs veteraner er - også de skadde. Ivaretakelse av veteraner er det viktigste Forsvaret gjør og det viktigste NVIO gjør. Det er et felles samfunnsansvar å ivareta de veteranene som har blitt fysisk eller psykisk skadet i krig. De er ressurspersoner på lik linje med sine kolleger. Det er likevel alvorlig at verken Forsvaret eller veteranorganisasjonene har klart å kommunisere hvilken kompetanse veteranene besitter. Det at mange veteraner ikke identifiserer seg med begrepet kan vi heldigvis forandre på. Katrine

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 4

:leder:

Presidenten har ordet oholsen2@gmail.com Midt oppe i en travel førjulstid er det igjen viktig å gjøre opp status for veteranåret 2012 og se litt inn i krystallkulen for 2013. Året har på mange måter vært et meget godt veteranår, men også krevende. NVIO er allerede i full gang med nye pålegg gitt av landsmøtet som blant annet revitalisering av lokalforeninger som har gått på sparebluss noen år, arbeid med organisasjonsutvikling, regionale veteransentra, samt veteran- og pårørendeturer til tidligere ”misjonsområder”. I tillegg til dette er vi i full gang med planleggingen til NORBATT Is gjensynstreff som gjennomføres fra 30. august til 1. september neste år. Stiftelsen Veteranhjelp fortsetter også i år å vise sin moralske styrke. Cirka 80 veteraner og pårørende har blitt gitt øyeblikkelig økonomisk hjelp. Stiftelsen kan kun eksistere ved at du eller din lokalforening gir deres bidrag. Mottoet har vært og er fortsatt: ”Veteraner hjelper veteraner.” Jeg er glad for at Forsvaret har etablert et samarbeid med Modum bad, noe som vil være av stor betydning for veteraner som trenger behandling for psykiske senskader påført i tjeneste for Norge . Like viktig er at de faglige erfaringer fra Modum bad følges nøye opp av Forsvaret og sin egen fagavdeling, Forsvarets Sanitet.

Alle erstatningsordninger for veteraner med varige psykiske belastningsskader er nå operative. Det er også klagenemnda. Klagenemnda har i løpet av denne perioden

behandlet mellom 50 og 60 klagesaker fra veteraner og advokater og er pr 1. desember à jour. Av sakene som er behandlet i klagenemnda er ca 43 prosent gitt medhold, ca 20 prosent gitt delvis medhold, ca 34 prosent gitt avslag, mens ca 4 prosent er avvist. Personlig synes jeg det er svær gledelig at en så stor prosent av veteranene som har klaget på SPKs avgjørelse er gitt delvis eller fullstendig medhold i sin klage, men det er et stort paradoks at SPK med de samme forskriftene som klagenemnda opererer ut fra, kommer til så store forskjeller. Dette er noe politisk ledelse snarest bør se på. Jeg har merket meg Forsvarsstabens anbefaling til Forsvarsdepartementet på Gulfkrig-undersøkelsen som ble avsluttet i mars i år. Etter fire års arbeid forventer mange med meg at sluttresultatet må snarest føre til gode løsninger for de berørte parter. To nye lokalforeninger er etablert, NVIO avd Kvinnherad og NVIO avd Telemark bataljon, samt at NVIO avd Ofoten er revitalisert. Dette har resultert i en betydelig tilvekst på 670 veteraner hvor hovedtyngden av disse er unge veteraner. En meget gledelig og positiv utvikling. Jeg vil også i samme anledning nevne leie av jaktterreng under ledelse av NVIO avd Aust-Agder. Dette har også vært en positiv aktivitet for unge og nye veteraner. Kameratstøttearbeid, kameratstøtte.no, familie/pårørende-arbeid og gjensynstreff har vært gjennomført på en meget god måte med stor deltakelse og entusiasme. Målet til NVIO er fortsatt at lokalforeninger

med over 50 medlemmer skal ha en kameratstøttegruppe og lokalforeninger mindre enn 50 medlemmer skal ha en kameratstøttekontakt. Denne målsetningen håper jeg NVIO kan nå innen landsmøtet i 2014. Det viktigste arbeidet i 2013 vil gå ut på å utvikle NVIO til å fortsatt å være Norges største veteranorganisasjon for alle veteraner fra internasjonale operasjoner. Vi skal ha vekt på kameratstøtte og pårørende/familiearbeid, og pleie gode relasjoner til den politiske ledelse og det militærfaglige miljø, slik at NVIO har innflytelse på de avgjørelser som blir tatt og danner grunnlag for veteranenes ve og vel i framtiden. Videre skal vi også bygge opp bedre relasjoner til andre veteranorganisasjoner, og på sikt er målet å få etablert en veteranorganisasjon. Sammen vil vi være mye sterkere, samt at de økonomiske ressurser vil bli utnyttet på en mye bedre måte enn det de blir i dag. Arbeidet med veteranaktiviteter for unge veteraner og regionale veteransentra vil bli gitt den høyeste prioritet samt gjensynstreff for Norbatt I og besøk i tidligere operasjonsområder. Til slutt vil jeg takke alle veteraner og pårørende, forbundsstyret, sekretariatet og samarbeidspartnere for all god felles innsats og støtte i 2012, og ønske alle en riktig god, trygg og velfortjent jule- og nyttårshøgtid.

Odd Helge Olsen. President NVIO

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 5

Ny fase i Afghanistan Etter åtte års innsats i Faryabprovinsen sto 30. november den siste norske troppen, som har tjenestegjort i området, på gardermoen militære flybase, hvor de ble tildelt Forsvaretsoperasjonsmedalje for tjeneste i Afghanistan. AV HEGE KOFSTAD

- Vi har gjennomført sikkerthetsoperasjoner i Faryab, samtidig som vi har planlagt og gjennomført flytting, sier sjef for den

norske kontigentledelsen i Afghanistan, oberst Lars Christian Aamodt, i forbindelse med fremlegging av Forsvarets Afghanistan-rapport. Hovedtyngden av det norske nærværet i Afghanistan er nå flyttet fra Maimana til provinshovedstaden Mazar-e Sharif og Kabul. Overføringen av mannskaper, kjøretøyer og hundrevis av konteinere har dominert høsten og er langt på vei gjennomført. General Sunde er svært godt fornøyd med det han kaller den største logistikkoperasjonen Forsvaret har gjennomført i nyere

tid. Uttrekningen fra Faryab-provinsen betyr store forandringer for Forsvaret. - I overgangen fra 2012 til 2013 omstilles vårt forsvar fra å være et invasjonsforsvar til å bli et innsatsforsvar. Vi går i 2013 inn i en moderniseringsfase i forsvaret, sier forsvarssjef Harald Sunde. Norges bidrag til Aghanistan er derimot ikke over, og forsvassjefen er spent på det som venter de afghanske soldatene i Faryab, etter at de er blitt overlatt til seg selv i tråd med ISAFs tilbaketrekkingsplan. FORTS NESTE SIDE

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 6

:aktuelt: ute

Forsvarssjef Harald Sunde

Ny fase... Forts. fra forrige side I januar reiser en styrke på 74 soldater fra Telemark bataljon og etteretningsbataljonen i Hæren til Mazar-e Sharif, for å rådgi og lære opp politi, i et Police Advisory Team. - Dette er et nytt oppdrag for oss, og en del av den bevisste satsingen fra ISAF, for å bygge opp afghanske sikkerhetsstyrker. Vår rolle vil være å rådgi og støtte politiet i drift og i operasjoner, med fokus på systemet til politiet, slik at de blir i best mulig stand til å løse sine oppgaver. Afghansk politi har hatt sikkerhetsansvaret over noe i tid i Mazar-e Sharif, og det vil være viktig å etablere et tett og godt samarbeid med de afghanske politisjefene, og at vi kan bidra til å gi dem den støtten de selv mener at de trenger mest, sa sjef for det neste militære bidraget til Afghanistan, oberstløytnant Lars Lervik.

Oppdraget kan vise seg å bli farlig. En folkelig mobb drepte sju FN-ansatte i Mazar E-Sharif i fjor. En av de sju var norske Siri Skare. Soldatene i Telemark bataljon forbereder seg på det verste. – Når man ser på utrustningen til en politimann i Afghanistan så har han AK-47 automatgevær og de er utrustet med maskingevær og rakettkastere. Det forteller jo oss at de kan bli sendt på skarpe oppdrag, sa kaptein Rolf Ingvar Torgals. – Jeg vil anse at faren som er i Mazar ESharif er mindre enn det den var i Faryab. Men man vet aldri på slike oppdrag. Man kan bli et mål, sier han.

Generalinspektøren for Luftforsvaret Generalmajor Finn Kristian Hannestad overleverer Dag Hammarskjølds medlaje post mortem til Siri Skares datter Aurora.

Tøffe tak, for tøff gjeng Med i underkant av 20 personer er Tactical Airlift Detachment (TAD) en liten avdeling, som har opplevd store tap. 21. november var de samlet for å motta Forsvarets operasjonsmedalje. Blant dem også Siri Skares datter, Aurora, som ble overrakt Dag Hammarskjölds Medalje på vegne av FN. - Den norske innsatsen i Afghanistan består av sterke fortellinger. Om mot, om personlige ofre, om risikofylte oppdrag under vanskelige forhold. Om hard jobbing. Om savn av dem som er hjemme. Men også – kontrasten - om sterkt avdelingssamhold, bunnløs lojalitet og godt kameratskap. Jeg er overbevist om at dere har hatt mange gode stunder, fine opplevelser, og at dere har fått minner for livet. Det er også en del av fortellingen om Afghanistan. For et lite miljø blir sårbart når ulykker og hendelser skjer, sa statssekretær Eirik Øwre Thorshaug under medaljeseremonien.

TADs miljø fikk tydelig merke det på kroppen da fem norske offiserer fra 335skvadronen, omkom den 15. mars i år, da Hercules flyet «Siv» havarerte ved fjellet Kebnekaise i Sverige. De 20 ble også berørt da oberstløytnant Siri Skare ble drept den 1. april 2011 i Afghanistan. Hun var i FNs tjeneste da hun ble drept, men var også flyver i luftforsvaret og mangeårig pilot på P-3 Orion og C-130H Hercules. - Når sånt skjer, er avdelingssamholdet støtten fra kamerater og kolleger det viktigste man har. Måten dere reiste dere på etter denne ulykken, og sto klar for et krevende oppdrag i Afghanistan få måneder etterpå, står det stor respekt av. Jeg vet at dere har hatt et krevende oppdrag. Likevel vet jeg at de fleste av dere også bringer verdifulle og positive opplevelser med dere hjem. Dere har fått kunnskaper og erfaringer som svært få har. Og dere har gjort en innsats som dere kan være stolte av, sa Øwre Thorshaug. Transportflyene i Tactical Airlift Detachement, har det siste halvåret fraktet nærmere 200 000 kilo cargo, og mer enn 550 soldater, i tillegg til å være en del av ISAFs transportpool.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 7

Ikke alle får vært hjemme i jula. Hvert år tilbringer mange nordmenn jula i internasjonal tjeneste, på oppdrag fra regjering og det norske folk, eller internasjonale organisasjoner, som FN og NATO. Sjekkposten har snakket med noen av dem om en annerledes julefeiring, og om å opprettholde tradisjoner, langt hjemmefra. AV HEGE KOFSTAD

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 8

:aktuelt: ute

- Vi må selvfølgelig fortsette å løse oppdraget. Det er ingen fridager i forbindelse med julen, men vi prøver å finne rom til å feire allikevel.

Afghanistan:

En annerledes jul

Lars Christian Aamodti Afghanistan. Foto: FMS

- Vi prøver å lage jula så vanlig som mulig. Vi tenner lys og har norsk julepynt, baker pepperkakehus, feirer Lucia og det meste annet son hører julen til, sier Lars Christian Aamodt, norsk kontigentsjef i Afghanistan. Cirka 200 norske soldater skal feire jul i Afghanistan i år, og alt blir lagt til rette for at det skal være en fin feiring. 8

På selve julaften skal nordmennene prøve å ha en så tradisjonell norsk feiring som mulig. Det blir gudstjeneste, og maten er så norsk som den kan få blitt, og er allerede kommet ned – sendt fra Norge. - Jeg tror det blir mulighet for å spise den julematen soldatene er vant til hjemmefra. Det blir både ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og rakfisk og jeg vet ikke hva, sier Aamodt. Allikevel blir det naturligvis ikke en helt vanlig jul. - Familie og venner hjemme i Norge er for mange et ekstra stort savn i julen, men ellers tror jeg alt er på plass for en god, men annerledes jul. Mange har også vært ute i lokalområdet og funnet gaver til familie og venner i Norge, sier Aamodt.

Det er godt å vite at man er tilstede der hjemme på en eller annen måte. - Samtidig må vi selvfølgelig fortsette å løse oppdraget. Det er ingen fridager i forbindelse med julen, men vi prøver å finne rom til å feire allikevel. Kanskje vi begynner litt senere noen dager, hvis omstendighetene tillater det, sier Aamodt. De norske soldatene kommer også til å feire sammen med andre nordmenn i området. - Ambassaden kommer til å arrangere noe feiring i julen. Det setter vi veldig pris på. Da blir stort sett alle nordmenn som holder til i området samlet, både fra forskjellige organisasjoner, ambassadepersonell og soldater, sier Aamodt.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 9

:aktuelt: ute

– Det blir rett og slett ikke jul uten ribbe. Men hvor får jeg kjøpt ribba mi på Manhattan?

USA: Den umulige julen for Julie Julie Takahashi sitter ved Norges plass i et av møterommene i FNs hovedkvarter og ser lite til pinnekjøtt. I New York må norske diplomater forhandle om hvordan FN skal redde verden – helt til Sølvguttene synger jula inn på norske TV-skjermer. – I FN betyr det lite om det er julaften eller ikke. For de fleste andre land, som i det hele tatt feirer jul, er det første juledag som er den store dagen. Så jeg må sitte hele natt til julaften og forhandle om hvordan FN skal bruke pengene sine og

Julie Takahashi ved forhandlingsbordet. Foto: Anne Guro Dimmen, FN-delegasjonen.

hvor mye hvert land skal betale inn i FNkassa, sier Julie. Hun jobber for den norske FN-delegasjonen i New York. Julie har ansvaret for å følge dragkampen om FNs budsjett, og de må komme i mål på selveste julaften. – For oss er det ikke jul før budsjettet er i havn. Så da må jeg rett og slett jukse litt med julepynten. Den kommer opp helga før siden jeg ikke er hjemme lille julaften, sier hun. I New York er det amerikansk jul, med glitter, julelys og musikk fra tidlig november. En som skal kjøre juleløpet helt selv er det norske generalkonsulatets egen ITmann Ivar Musum. Han har tatt på seg

oppgaven å lage ribbemat for seks tilreisende nordmenn fra Norge og California på julaften. – Det blir rett og slett ikke jul uten ribbe. Men hvor får jeg kjøpt ribba mi på Manhattan? Norsk jul i Amerika trenger lange forberedelser. Jakten på «pork belly» begynte i november, sier Ivar. Dersom en av de mange nordmennene som er bosatt i New York skulle ønske seg norsk jul, er Den norske sjømannskirken en trygg havn. Mange norske familier finner fram til Sjømannskirken på julaften. Kirken arrangerer julegudstjeneste og julemiddag med ekte norsk tradisjonsmat den 24. desember. 9

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 10

:aktuelt: ute

- Kineserne vet å utnytte det økonomiske potensialet ved at vestlige turister besøker Beijing.

Beijing: Kinesisk jul

Forsvarsattaché i Beijing, Trond Kaalsaas

Forsvarsattaché i Beijing, Trond Kaalsaas, har lang erfaring med å feire jul på andre siden av verden, og er blitt fleksibel i julerutinene. Det kommer godt med i et land der innbyggerne ikke engang feirer jul - men nyttår.

Det var veldig hyggelig. Men i år får vi dessverre ikke familie på besøk, så da må vi finne på noe annet. Adrian, vår sønn på 14 år er veldig opptatt med utforsykling og sykler for et lag i Indonesia. Planen er at han skal trene sammen med laget sitt der under julen og nyttår, mens Emily gjerne vil besøke venninnene i Singapore. Det kan godt hende at vi blir med henne, sier Kaalsaas.

- Jeg begynte som forsvarsattaché her ved ambassaden i Beijing 1. august i år. Tiden har gått veldig raskt. Det har vært spennende måneder, og det er mye som skjer i verdens mest folkerike land, i verdens nest største økonomi. Vi har rett og slett ikke rukket å ta helt stilling til hvordan vi skal feire jul i år, det blir nok litt på sparket, sier Kaalsaas. Kaalsaas bor sammen med kona og tvillingene Adrian og Emily (14). - De tre foregående årene har familien bodd i Singapore og da har vi fått barn og barnebarn på besøk. Der ordnet den norske sjømannskirken ribbe, pinnekjøtt og medisterpølser til den norske kolonien.

Julen har ingen plass i kinesisk tradisjon og blir ikke feiret som sådan. Det er ingen offentlige helligdager i tilknytning til jul. For Kina og kineserne er det feiringen av kinesisk nyttår som er det store. I 2013 faller kinesisk nyttår 10 – 13 februar. Allikevel trekker Beijing også i juleantrekket i desember. - Kineserne vet å utnytte det økonomiske potensialet ved at vestlige turister besøker Beijing, og mange steder pyntes og dekoreres det som vi er kjent med, og julemusikk spilles på hotell og i restauranter, sier Kaalsaas. Hvordan nordmenn for øvrig velger å feire jul i Beijing varierer veldig. Mange

bruker anledningen til å reise ut av landet og ta seg en velfortjent ferie et varmere sted i nærheten – som Bali, Filippinene eller Vietnam. Andre bruker anledningen til å lære mer om regionen de er stasjonert i. Beijing er også kjent for å ha en ekstrem høy forurensning som det er godt å komme vekk fra for en kortere periode. De som blir får gjerne familie på besøk. - Siden mange reiser bort har vi allerede prøvesmakt lokalt innkjøpt ribbe, tilberedt hjemme på tradisjonelt vis sammen med gode venner. Det blir nok ikke siste gang. I Beijing har vi noe som heter Klubb Norge som har ansvaret for gjennomføring av det årlige julebordet med alt tilbehør. Årets arrangement gikk av stabelen 7. desember. Den norske kolonien i Beijing omfatter til sammen nærmere 180 personer, sier Kaalsaas. Med dette ønsker forsvarsattacheen i Beijing veteranforbundet og dets medlemmer en god jul og et godt nytt år!

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 11

:aktuelt: ute

- Rakettene og jagerflyene suser rundt over hodene våre, og vi er naturligvis spent på hvordan dette vil utvikle seg.

Israel: Spent jul De norske i Temporary International Presence in the City of Hebron (TIPH) i Israel har opplevd en spent situasjon i førjulstiden. Men julefeiring, det blir det, lover Head of Mission, Oddvar Midtkandal. - Rakettene og jagerflyene suser rundt over hodene våre, og vi er naturligvis spente på hvordan dette vil utvikle seg. Her i Hebron har det vært relativt rolig, mest fredelige demonstrasjoner til støtte for palestinerne i Gaza, men ungdomsgrupper samler seg av og til og kaster stein på de israelske sikkerhetsstyrkene. Men ingenting er rettet mot oss, og vi fortsetter å gjøre jobben vår her, dog med noen ekstra sikkerhetstiltak, sier Midtkandal. Men jula kommer uansett, og det skal feires. - Jeg kom hit i januar og var her således ikke sist jul, men flere av de norske som feiret jul her for et år siden er fortsatt her, og de forteller om en koselig julefeiring i

Oddvar Midtkandal

TIPH. Vi har jo en god del muslimer i styrken, alle de tyrkiske observatørene og mange av de arabisktalende observatørene fra de øvrige medlemslandene. Men alle som ikke har dratt hjem til jul er sammen her på julekvelden. Og våre lokalt ansatte kokker gjør sitt aller beste for at julestemningen skal være den beste. Riktignok er det ikke svinekjøtt på menyen, i fjor var det and og kalkun. Men i tillegg stiller medlemslandene opp med egne spesialiteter. Norge med risengrynsgrøt, Italia med tiramisu, tyrkerne med tyrkisk kaffe, sier Midtkandal. Og juletre selvfølgelig. Det har allerede vært på plass siden midten av november. Ett i plast og ett furuliknende tre fra lokalområdet. - Og pakker, sier Midtkandal. Alle navn legges i en hatt, og så trekker hver enkelt en som han eller hun skal gi gave til. Mange har besøk hjemmefra, og familier og barn lager en ekstra fin stemming, sier han. Det som gjør julefeiringen i TIPH litt spesiell er, som de fleste julefeiringer i utlandet, beliggenheten. For de TIPH-ansatte får dette en ekstra dimensjon. - Misjonen ligger bare en halv times

kjøring unna Betlehem. Så i 21-tiden på kvelden laster mange opp i biler og kjører opp til fødselskirken. Der har vi gjennom gode kontakter skaffet billetter til midnattsgudtjenesten, som er helt spesiell, sier Midtkandal. Men julen er jo mer enn bare julaften. Førjulstiden er som vi vet en vesentlig og innholdsrik tid. I fjor bakte nordmennene pepperkaker, svenskene lagde lussekatter til Santa Lucia, og alle får dermed litt innblikk i de ulike nasjonale juletradisjonene. - I fjor skaffet en av de norske observatørene en ladning pinnekjøtt fra Norge, og med liv og lyst ble det stelt i stand pinnekjøttmiddag for de omlag 20 norske noen dager før jul. Det skal vi forsøke å få til i år også, sier han. - Selv om julen jo er en familietid og savnet naturligvis er der, så er alle i samme situasjon og alle er flinke til å bidra til å skape tradisjonelle rammer og den gode stemningen. Og pakker og hilsner hjemmefra, sammen med følelsen av å gjøre en innsats for en god sak gjør at det hele oppleves veldig positivt, sier Midtkandal. 11

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 12

Om no Li ra el h g U 2 ø G h

:aktuelt: ute

- Forleden dukket det opp 20 kasser med julemat i Juba. Pinnekjøtt, marsipangriser, spekemat, karamellpudding, flatbrød, kålrabistappe og brunost.

Sør-Sudan: Juba-jula Mens gradestokken viser førti plussgrader gjør de norske FN-utsendingene i verdens yngste land, Sør-Sudan, seg klare til julefeiring. Pinnekjøttet er allerede på plass og festen planlagt. Kaptein Thomas Andersen håper bare det blir det tid til å knuse de ansatte på den norske ambassaden i badmintonturnering i løpet av jula.

- En afrikansk jul er ikke å forakte, sier kaptein Thomas Andersen i FNs fredsbevarende styrker i Sør-Sudan (UNMISS). To norske stabsoffiserer skal i år feire jul i verdens nyeste hovedstad i verdens nyeste land, Juba i Sør-Sudan. I tillegg skal en god del være ute i teigen som MLO (Military Liaison Officer). - Det er også et antall norske politifolk i misjonen, og den norske ambassaden kommer også ofte

De norske FN-utsendingene i Sør-Sudan.

innom "norskehuset," hvor UNMISS holder til. Forleden dukket det opp 20 kasser med julemat i Juba. Pinnekjøtt, marsipangriser, spekemat, karamellpudding, flatbrød, kålrabistappe og brunost ble sendt ned av Forsvaret for å sikre julefeiringen. - Det skal ikke stå på maten, sier Andersen. - Men selv om vi bare er to i misjonen betyr det ikke at vi skal ha 20 kasser med julemat alene. Det skal nøye fordeles mellom oss som bor i huset og de som bor ute i teigen, forsikrer han. Den norske ambassaden i Juba har tradisjonen tro tilstelninger for alle norske, være det seg hjelpearbeidere eller Forsvarets utsendte. - Danskene skal også være her i jula. Det er ofte det er felles tilstelninger for utsendte fra de skandinaviske landene, sier Andersen. Selv om julematen er på plass og festen er planlagt er julestemningen litt annerledes enn i Norge. Regntiden er på hell og

gradestokken kryper oppover mot 40tallet. Det gir sine utfordringer, spesielt når luftfuktigheten ligger på over 85 prosent. Strøm er en av mange utfordringer - landstrøm i verdens yngste nasjon er ikke akkurat er blitt førsteprioritet i infrastrukturen. - Vi har vært så heldige å ha fått nytt internett. Så nå kan vi Skype med kjente og kjære hjemme i kongeriket. Det gjør savnet av de der hjemme litt mindre. UNMISS er i motsetning til mange andre FN-misjoner, ikke en familiemisjon, sier Andersen. Andersen er spent på hvordan Sørsudanere selv feirer jul. - Flesteparten av befolkningen er kristne, og en kirke finnes nær sagt i annen hvert kvartal, så det kan godt være det blir en afrikansk julegudstjeneste på duoen i Juba. Det tror jeg kan bli en opplevelse i seg selv. Her går det ikke i orgelspill, men trommer og full allsang. South-sudan oyee! (Fritt oversatt til ”Leve Sør-sudan!).

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 13

t 35 år siden Om ett år er de e sendt til norske styrker bl i FN-opelta Libanon for å de I den forbind. et nd la i rasjonen osten om en kp ek Sj r ve ri else sk til t nummer frem hendelse i hver I/ for NORBATT gjensynstreffet st rangeres i augu UNIFIL som ar ndelse du he 2013. Er det en ve om? ri sk al sk vi ønsker ding! el em ak lb ti Gi oss io.no hege.kofstad@nv

:tilbakeblikk:

Slaget i Kaoukaba Libanon: I møte med PLO, få timer før det smeller. Foto: Morten Lassen

For første gang siden andre verdenskrig befant norske soldater seg i en situasjon der de skjøt for å drepe. Slaget i Kaoukaba ble NORBATTs ilddåp og blodigste kamp. AV HEGE KOFSTAD

Den 9. mai 1978 kommer fem unge PLOsoldater, bare 14 - 15 år gamle, ned til Tr2/Kp3s posisjon 4–10 i Kaoukaba. De ønsker å snakke med troppssjefen. Det er ikke godt å vite hvor en har dem, men stemningen denne dagen er god. Så lenge det varer. PLO har en gruppe på et dusin mann liggende i en posisjon i Norbatt AO her ved Kaoukaba: «Ørneredet» ligger i et hus øverst i landsbyen, som strekker seg oppover åssiden. Kontakten med PLO er for lengst opprettet. Bataljonsjefens

parole er at det skal være løpende, upartisk kontakt med partene. Det er derfor nærmest daglig kontakt mellom nordmennene og palestinerne. Lagfører Morten Lassen avtaler et møte klokka 10.00. Men ingen palestinere kommer. Troppssjefen, løytnant Petter Kjendlie, kommer til avtalt tid frem til fenrik Morten Lassen og hans lag for å ta imot representantene for denne PLOgrupperingen. De norske soldatene venter tålmodig i solsteken en hel time uten at noe skjer. Men plutselig får de øye på 12 geriljasoldater som kommer fremover mot nordmennene, bevæpnet med maskingevær, håndvåpen og geværgranater. I stedet for å komme helt frem til møtestedet, går geriljasoldatene med ett ned i typisk kampstilling, 125 meter fra fenrik Lassens lag. Uten forvarsel åpner de ild. - Det var i og for seg ikke en stor over-

raskelse. Da vi kom inn i Kaoukaba-området skjønte vi med en gang at dette var alvor. Hver dag gikk vi opp det vi kalte "blue line" for å markere hva som var vårt område, og hver gang dag ble vi beskutt av PLO, sier Kjendlie. - Jeg var helt sikker på at jeg aldri skulle komme hjem igjen, sier han. Akkurat denne dagen er det færre i troppen enn vanlig. - Jeg hadde sendt seks mann på badetur samme dag. Så vi var litt færre enn vi pleide akkurat den dagen. Jeg tror vi var omtrent 35 nordmenn, og jeg talte cirka 55 PLO'ere. Nordmennene forsøker å stanse palestinerne, først med anrop, deretter med varselskudd over hodene på og til side for angriperne. Resultatløst. Kristoffer Hole FORTS NESTE SIDE

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 14

:tilbakeblikk:

Slaget i... Forts. fra forrige side fra Lesja sendes opp mot «Ørneredet» for å observere. Palestinerne retter ild også i den retningen, og fenriken faller sammen, truffet av et rikosjett i venstre ankel. Han klarer ved egen hjelp å komme seg bort fra kampsonen. To palestinere kommer fram og beskyter fenrik Lassens lag fra 50 meters hold. De blir anropt, og bedt om å fjerne seg. Uten resultat. Flere skudd slår inn i sandsekkene som dekker nordmennene. - Vi var under angrep, det var ikke lenger spørsmål – vi måtte skyte for å treffe, sier Kjendlie. Og ordrene er klare: Kommer palestinerne innen et visst hold, skal FN-soldatene rydde området. Det er tillatt å besvare ilden - de er nødt til å stanse angrepet. Lassen griper selv MG'en, venter til palestinerne er mindre enn femti meter fra posisjonen – og besvarer ilden. Tre nye geriljasoldater observeres ovenfor lagstillingen, og troppssjef Kjendlie beordrer rettet ildgiving: «Skyt dem!» er løytnantens klare ordre. Det skytes – og den palestinske beskytingen avtar. Nordmennene forsterker stillingen med Carl Gustav og MG. Kanongjengen går i stilling og avfyrer på ordre to skudd mot ett av de palestinske stillingsområdene, bare tretti meter unna. «Begge skuddene traff,» fastslår løytnant Kjendlie etterpå i sin rapport. «Forsterkningene fikk fotfeste på sydvestsiden av «Ørneredet» og kanongjengen fulgte etter. De ble gitt stillinger og hele tiden ble det skutt ifra flere kanter. Ilden ble besvart ifra oss, men alle skjøt kontrollert og kun på mål som var farlige.» Palestinerne setter inn et nytt støt, fra flere kanter, og Kjendlie er ikke i tvil om at angrepet er godt planlagt. På det nærmeste er palestinere og nordmenn bare 20–30 meter fra hverandre. Fra Marjayoun ringer major Haddad. Han tilbyr seg å delta - på Norbatts side.

- Ja, det stemmer det, humrer daværende bataljonssjef Vigar Aabrekk. De skulle gjerne med å hjelpe, men det ble avslått med et ellers takk, og knapt nok det. Du

Ørneredet i Libanon. Foto: Morten Lassen

vet, Haddad, kom stadig med merkelige utsagn. De kunne ofte skyte mot oss, helt uprovosert, og da vi spurte hvorfor, kom de med de villeste unnskyldninger, som at de skjøt på mus eller renset våpnene. Det var ikke akkurat lett å vite hvor man hadde dem, sier Aabrekk. - Vi var også i kontakt med israelerne, som også var forberedt på å rykke inn hvis nordmennene ikke klarte å få kontroll over situasjonen. Det var jo i deres egeninteresse, sier Kjendlie. Nordmennene får derimot inn egne forsterkninger. Det er på tide. Fra Kaoukaba ser kompanisjef Tor Løset til sin forskrekkelse fem lastebiler med palestinske fedayeen komme. De 20–30 soldatene har blant annet med seg rekylfrie kanoner. Samtidig er norske PPKer med mitraljøser underveis. Sammenstøtet er allerede alvorlig, og det ser ut til å bli enda verre. Kjendlie får seks mann til, og mer våpen, og går i posisjon. Også lengre framover. Korporal Gunnar Rogstad er en av de frivillige som har meldt seg for å holde Kaoukaba. Nå åler han seg framover. Kulene slår ned rundt ham, men uten å treffe. - Dette var første gang siden andre verdenskrig at en avdeling var i en krig hvor de faktisk drepte noen. Det føltes helt feil. Vi var i et fredsoppdrag...det å ta liv, det var ikke derfor vi var der, og det var

ikke noe vi var forberedt på, sier Vigar Aabrekk. Et lag palestinere stormer mot «Ørneredet» og overrumpler nordmennene. Men de gjenvinner raskt fatningen, og en 84 mm granat fyres av mot geriljaen. Den treffer; flere palestinere faller om. Andre returnerer ilden. En ny 84 mm avfyres. Treff igjen. De overlevende palestinerne trekker seg tilbake. Tre av dem er nå kun femten meter fra den norske stillingen. Palestinerne får forsterkninger, og regrupperer – og skyter panservernraketter mot nordmennene. Men heldigvis – de skyter dårlig. Våpnene de har er ikke så treffsikre som nordmennenes. Skuddvekslingen fortsetter: FNsoldatene besvarer ild som rettes mot dem, men bare det. Kjendlie beordrer flere ganger at ilden skal holdes, men kampene blusser stadig opp igjen. Over radioen får Kjendlie så melding om at forhandlinger har ført til avtale om våpenstillstand. Ildstans beordres – etter flere timers sammenhengende strid. Løytnanten vifter prøvende med den blå bereten; ingen skyter. Han går fram og treffer fem palestinere, bare 60 meter foran egen stilling; PLO-soldatene er framme for å hente en av sine falne. Kjendlie treffer en av de lokale PLO-lederne, som rekker ham hånden: «Hello, how are you? That was a very good fight, sier han.»

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:21 Side 15

:aktuelt: ute

som har brutt ut i denne del av verden. Medlemmene av WVF, som har lidd under virkningen av krig som har satt spor som fremdeles føles på kropp og sjel, er fullstendig klar over konsekvensene av å gripe til vold. De vet også at aggresjon ikke bringer løsning på konflikter, men bare forverrer den ved å fremkalle en spiral av vold, gjengjeldelse og vold. Medlemmene av WVF er fullt klar over komplisiteten av problemene som må løses, men også over at det er ingen som ikke kan løses gjennom forhandlinger med respekt for prinsippene i FNs charter, Verdensærklæringen om menneskerettighetene, og de internasjonale menneskerettslover.”

NVIOs delegasjon i Jordan. Fra venstre: Kjetil Valrygg, Odd Helge Olsen og Vigar Aabrek

Verdens veteraner møtes i Midt-Østen World Veterans Federation (VWF) gjennomførte sin 27. generalforsamling i Amman i Jordan fra 18. til 22. november 2012. AV VIGAR AABREK

WVFs prestisje illustreres ved den hilsenen FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, sendte til forsamlingen: ”Det er med glede jeg overbringer mine hilsener til alle som er samlet til den 27. Generalforsamlingen i WVF. I mer enn 60 år har deres

organisasjon arbeidet for fred og for å ære dem som har gjort sin plikt. Jeg takker dere for lederskap og eksempel. FN vil fortsette å regne med WVF sin sterke stemme for å opprettholde fred og for å styrke internasjonal sikkerhet.” Og WVF hevet sin stemme. Fra bredden av Dødehavet, midt mellom to av verdens kokepunkter, sendte den ut to enstemmige appeller: ”Samlet i Amman på WVFs 27. generalforsamling appellerer vi på det alvorligste til lederne i Israel, til de Palestinske myndighetene, spesielt til Hamas, om å stoppe voldshandlingene

Og: WVFs 27. generalforsamling er dypt bekymret over den vedvarende væpnede konflikten i Syria og det økende antall ofre, særlig blant den sivile befolkning. Generalforsamlingen beklager at Sikkerhetsrådet i FN ikke har vært i stand til å ta de nødvendige skritt for å oppnå en fredelig løsning på konflikten. Generalforsamlingen anmoder medlemmene av Sikkerhetsrådet om å gjøre alt som står i deres makt for å overvinne sine meningsforskjeller og ved hjelp av fredsmegler Lakhdar Brahimi, raskt å finne en løsning på konflikten, og igjen opprette fred.” Disse appellene var det viktigste av verdensomfattende interesse som Generalforsamlingen sendte ut, men en rekke andre resolusjoner ble vedtatt. Disse resolusjonene betyr lite for norske veteraner, men har stor betydning for de medlemsorganisasjonene som har fremmet dem. En resolusjon vedtatt av WVF viser at alle verdens veteraner står bak, og er en veritabel moralsk støtte. VWFs president, Abdul Hamid Ibrahim, som ble gjenvalgt uten motkandidat, sendte i sin åpningstale en viktig påminnelse til FN. Han pekte på at en FN-operasjon for de styrkeproduserende land ikke bare er gjennomføring, men også oppfølgning av personellet etter hjemkomst. Han hadde registrert stor forskjell i dette arbeidet. Han registrerte at FN stilte krav til styrkeavgivende nasjoner når det gjaldt instruksjon og forberedelser før innsats, men at FN ikke hadde stilt noe krav om å FORTS NESTE SIDE

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 16

:aktuelt: ute

Verdens veteraner møtes i Midt-Østen

- Et langt skrit

Forts. fra forrige side ivareta veteranene etter dimisjon. Det er å håpe at FNs generalsekretær hører WVFs sterke stemme. Det nordiske engasjement i WVF er betydelig, og understreker betydningen av arbeidet i The Board of the Nordic Blue Berets (BNBB). De to norske visepresidentene, Marie Elisabeth Sveri, formann i Kvinnekomiteen og Dan-Viggo Bergtun, formann i Europakomiteen, ble begge gjenvalgt for tre år. Som Bergtuns sekretær følger forbundsstyremedlem Kjetil Valrygg.

som på vegne av Generalforsamlingen fører oppsyn med WVFs pengebruk. Dette er i dagens finansielle virkelighet WVFs viktigste komité. Organisasjonen går med underskudd, men ser lys i tunnelen. Har i dag forhåpentligvis midler til å drive enda 6 til 10 år. Men det krever innsats.

Generalsekretæren i det finske FN-veteranforbundet, Tom Asplund, leder underkomiteen for Nord-Europa. Han samordner veteranarbeidet i Danmark, Finland, Norge, Sverige, Estland, Latvia og Litauen. En nordisk nøkkelposisjon.

Formannen for de svenske internasjonale veteranene, Bo Wranker, presenterte konferansen ”How can Veterans contribute to Peace & Security in Society” som skal gjennomføres i Stockholm i mai 2013. Dette er et banebrytende konsept som vil ta for seg veteranene som ressurs for samfunnet. Med annonserte deltakere som Kofi Annan, Finlands tidligere president Martti Ahtisaari og Prins Carl Philip, ventes det stor deltakelse og oppmerksomhet.

Den danske formannen i De Blå Baretter, Bjarne Hesselberg, er medlem av Finanskomiteen. Dette er en tremannskomité

Dette er en konferanse som bør sette spor etter seg, og som vil bringe veteranarbeidet et skritt fremover i en ny retning.

Spørsmål og svar: Dan-Viggo Bergtun, leder av World Veterans Federation`s Standing Commitee of European Affairs. Gratulerer med tre nye år som leder for Europakomiteen. Kan du forklare hva SCEA arbeider med? Som president i SCEA er jeg ansvarlig for koordinering av alle undergrupper, som er sammensatt av representanter fra medlemsorganisasjonene i Europa, for å oppfylle WVFs oppgave i Europa.

NVIOs delegasjon i Jordan. Fra venstre: Kjetil Valrygg, Odd Helge Olsen og Vigar Aabrek

De europeiske landene har forskjellig utgangspunkt hva gjelder fremgang i veteranarbeid, og ikke minst hvem som blir ansett for å være veteran. Hvordan finner man en felles plattform? Mange resolusjoner er fremmet og godtatt gjennom årene, men kanskje den viktigste er definisjonen på en veteran som videre er ratifisert på 90-tallet av FN. Den sier:

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 17

:aktuelt: ute

skritt videre "Som "veteran" anerkjennes enhver person som, i henhold til lovene i det landet han er borger eller hvor han bor er anerkjent som "war veteran" eller "veteran". I tilfeller der relevant lovgivning ikke eksisterer, anses som "veteran" enhver person som: - er medlem av en organisert militær unit eller en behørig anerkjent ikke-militær bevegelse eller organisasjon som har deltatt i væpnede fiendtligheter; - har tjenestegjort i FN Peace-Support Operations eller liknende operasjoner i regi av FN, NATO og andre lignende internasjonale politiske eller militære traktat organisasjoner.” Hva er de viktigste sakene for Europa-komiteen fremover? Den viktigste oppgave for meg har vært å legge press på, samt å øke bevisstnivået blant politiske myndigheter om veteranproblematikk og derved få bedre livsvilkår for veteraner. Dernest å øke akivitetsnivået blant våre medlemsorganisasjoner for å utveksle erfaringer både når det gjelder krigskader, PTSD, behandlingsmetoder, integrering i samfunnet, erstatninger og deltagelse i fredsarbeid. Hva har blitt oppnådd i tiden du har vært visepresident i SCEA? Jeg mener vi har kommet et langt steg videre her, spesielt i Øst-Europa som har størst konsentrasjon av veteraner. Tidligere var dette et ikke-prioritert område for WVF, men vi er nå i godt driv og arbeider tett med Battle Brotherhood som styrer mer enn 33 millioner veteraner fra tidligere Sovjettiden. Vårt arbeid fremover vil bli konsentrert på å øke innsatsen i alle disse områdene. Vi ønsker videre å modernisere tilgangen til kompetanse som finnes hos våre medlemmer på en "før mission under mission - etter mission" basis på våre websider. Vår satsning også innen fred og sikkerhetsarbeid vil bli prioritert og allerede neste år vil WVF arrangere den første Peace and Security Summit, her i Norden, med budskapet: "Hvordan kan veteraner bidra til fred og sikkerhet i samfunnet.”

Sveri gjenvalgt Spørsmål og svar: Marie Elisabeth Sveri, leder for Words Veterans Federation's kvinnekomitè, Standing Committe on Women (SCOW). Først og fremst, gratulerer med gjenvalg! Hva arbeider komiteen du er visepresident for med? SCOW arbeider i tråd med WVFs konstitusjon, samt de retningslinjer som Generalforsamlingen gir. Gjennom møter i regionene og i SCOW synliggjøres temaer som WVFs medlemsland er opptatte av. Dette innebærer blant annet å fremme veteranenes sak, informere og etablere nettverk for erfaringsoverføring mellom regionenes arbeidsgrupper for kvinner og fra dem til møter i for eksempel SCOW. I fjor var NVIO teknisk arrangør for en SCOWkonferanse, og valgte resolusjon 1325 som tema; hvilken tilnærming har SCOW til resolusjonen? SCOW ønsker å synliggjøre resolusjonen for alle land og hva den innebærer. Gjennom dette fokusere på viktigheten av at begge kjønn er representert i for eksempel regionale møter, slik at også deres synspunkter kommer frem og kan arbeides med. Kvinnene må oppmuntres og støttes til å være med i beslutningsprosessene. Gjennom møter i regionene kan jeg synliggjøre resolusjonen, samt utfordre medlemmene til å ta en aktiv del i oppfølging av 1325, enten det er et europeisk, afrikansk eller asiatisk land. FNs Sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 den 31. oktober 2000. For første gang i FNs historie tok Sikkerhetsrådet stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt. I forhold til SCOWs perspektiv, hva er resultatene i dag? Først og fremst tror jeg det er viktig å forstå at SCOW representerer alle medlemslandene, og gjennom regionenes arbeidsgrupper for kvinner kan vi øke forståelsen for resolusjonen og implementering av den i våre medlemsland.

For et medlem av et europeisk land kan det være vanskelig å forstå at kultur og religion er elementer som kan medføre en saktere implementering og gjennomføring av resolusjonen. Resolusjonen var et meget viktig skritt i riktig retning, men den tar kanskje lenger tid å implementere enn det man i utgangspunktet antok. Det tror jeg det er forståelse for i europeiske land. Hva er de viktigste målene for SCOW fremover? SCOW må gjennom arbeidsgruppene arbeide med nettverksbygging og informasjonsarbeid. Fokus på informasjon og erfaringsoverføring har, og vil, være et tema fremover. Jeg må også arbeide videre for å skape og opprettholde forståelse og aksept for at kvinner kan få delta og kan bidra i regionene. Hvordan arbeider dere mot disse målene? Arbeidsgruppene må ta tak i det som oppfattes som viktige og riktige saker i deres region og bringe sine erfaringer og mål frem i regionsmøter slik at SCOW kan formidle dette videre. Herunder er både veteran- og pårørendearbeid viktige elementer.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 18

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 19

Vinnerbildet! - Her er laget mitt Role 1 i NSE XX i fjor, skriver Leeni Christine M채ki. Hun er vinner av NVIOs fotokonkurranse "Beste INTOPS-bilde," og vil f책 tilsendt smykket fra Aagard "From soldier to soldier." P책 bildet fra venstre: Stian Aker, Leeni Christine M채ki, Kjell Martin Hillestad, Therese Olsen, Mattias Kristiansson.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 20

På soldatenes vegne

Soldater fra Task Unit på patrulje i Jalaier-dalen i Faryab provins i Afghanistan.

Malin Stensønes ville gi norske soldater en stemme. Tre år, flere hundre intervjuer og flere tusen timers jobbing senere er resultatet «På våre vegne - soldatberetninger fra Afghanistan» blitt ikke bare en beretning om Norges innsats i Afghanistan, men også en beretning om soldatenes innsats på våre vegne.

AV KATRINE SVILAND

Under lanseringen av boka i oktober uttalte sjef for Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando, Eirik Kristoffersen, at boka består av to ting; for det første er den en rammeberetning over det norske engasjementet i Afghanistan, fra vi gikk inn i 2001 til i år. For det andre er det sterke personlige beretninger, som forteller om noen av de utfordringene operatørene våre har hatt ute. - Først og fremst er dette sterke personlige beretninger, sier Stensønes. Soldatene selv forteller om krigens realitet.

Brutaliteten kan skimtes gjennom grenader Odd Einar Nygård (34) fra Telemark bataljons beskrivelse av opplevelsen ved å ta liv: «Gjennom optikken har jeg jo sett at folk er blitt truffet i hodet av mine skudd, og så er det ikke noe hode der lenger. Det å se kuler gå inn i hodet på fienden er helt for jævlig. Det er ikke annet å si om det. Men det er kanskje det som skiller min yrkesgruppe fra sivile. Vi er pragmatiske. Vi forenkler det noe veldig. I sånne situasjoner er det meg eller ham. Jeg har aldri drept noen som ikke har forsøkt å

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 21

:aktuelt: hjemme

- Bruk av militærmakt er det mest ekstreme virkemiddelet vi besitter som samfunn. Er vi villige til å ta dette ekstreme virkemiddelet i bruk, så må vi også være villige til å ta de konsekvensene det får.

Malin Stensønes vil fortelle soldatenes historie.

drepe meg, sier han. – Vil du hjem til kona di, blir det han. Så enkelt er det.» - Soldatene mine - Jeg jobbet tett med soldatene i tre år. Ja, jeg kaller dem soldatene mine, sier Malin Stensønes. - Det har vært mitt ønske å formidle soldatenes historie, det er soldatene som har vært mitt fokus, sier hun. Ifølge Stensønes kunne det gjøre dem slitne. Hun stilte dem spørsmål de ikke var vant til å svare på. - Jeg har hatt et ønske om at boka skal gi

et innblikk i hele bredden av det våre styrker har opplevd i Afghanistan. De soldatene som er i boka har alle mange deployeringer, de er erfarne soldater, de gjennomførte operasjoner i hele spekteret i Afghanistan og de har gjennomført operasjoner fra 2001 og til kamphandlingene som var i Kabul i april i år, spesialstyrkene våre sto midt oppi dem. Som politiker har Stensønes i flere år opplevd avstanden mellom politisk retorikk og den faktiske operasjonelle militære virkeligheten. - En av soldatene i etteretningsbataljonen

fortalte meg at militær etikk handler om å gjøre rett uten tanke på konsekvens. Mange av historiene i boka handler om nettopp dette. For meg har det å skrive handlet om å være tydelig på at ansvaret for det som har skjedd i Afghanistan - det er vårt, som samfunn, som politikere, sier hun. - Og realiteten er at alle de soldatene som har deltatt, har i ytterste konsekvens vært villige til å ofre egne liv for vår sikkerhet. Det mener jeg avtvinger en dyp respekt, men først og fremst mener jeg at det avtvinger et stort ansvar. FORTS NESTE SIDE

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 22

Norsk spesialsoldat i Faryab-provinsen.

På soldatenes vegne Forts. fra forige side

Det er i dette ansvaret at Malin Stensønes fant inspirasjonen til å skrive om temaet. På vei inn i forfatterskapet har hun åpnet dørene inn til de lukkede avdelingene i Forsvaret. Hun har fått de ellers så hemmelighetsfulle spesialsoldatene til å dele historiene om hvordan de deltar i harde kamper - i krig, på våre vegne. - Bruk av militærmakt er det mest ekstreme virkemiddelet vi besitter som samfunn. Er vi villige til å ta dette ekstreme virkemiddelet i bruk, så må vi også være villige til å ta de konsekvensene det får. Også om de konsekvensene er ubehagelige senere, sier Stensønes. Flere av historiene er vonde å lese. - Frode, skutt, lam fra brystet og ned, en

av NJKs mest erfarne operatører, en av de sterkeste og virkelig mest reflekterte soldater jeg kjenner - han sier at kampen mot NAV har vært betydelig verre enn noen kamphandling han har vært med på, sier Stensønes. - Dette er ikke verdig. Våre soldater deltar ikke i krigslignende handlinger. Våre soldater er i krig, og de er i krig på våre vegne. Menn nede 27.juni 2010 mister Norge fire soldater, det største enkelttapet Norge har hatt i Afghanistan. Hendelsen blir beskrevet av flere soldater i boken: «De jobber seg forbi vraket, og det er

ingen tvil om at alle i bilen er døde. Da de kommer igjennom feltet, ser de en amerikansk kolonne med kjøretøyer som kommer mot dem. Soldaten Magnus stopper den. – Fra det tidspunktet er jeg helt ferdig, sier Magnus. – Du forsøker å klare hodet, men uansett hva du gjør, så er det fire kamerater som ligger der. Det eneste jeg klarer å spørre amerikanerne om, er om de har bodybags med seg, for det har ikke vi. Så går jeg tilbake gjennom feltet for å starte arbeidet på den andre siden igjen. Jeg er nødt til å finne arbeidsoppgaver for å holde hodet i gang. Hvis ikke ville det ikke gått.» Hendelsen henger veldig nært sammen med en hendelse noen uker tidligere, der 16 norske soldater ble angrepet av et sted mellom 50 og 70 opprørere. Ni soldater ble skadd, to av dem kritisk. Episoden

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 23

:aktuelt: hjemme

På oppdrag med POMLT som består av norske og amerikanske soldater, og sivilt norsk politi i Dowlatabad i Faryab provinsen, Afghanistan.

involverer flere av de samme soldatene. Henrik er en av disse. Han skal ta over kjøretøyet til en av de andre, da en blir skutt når en granat blir kastet inn. Det er så intens skyting at ingen klarer å komme bort til han. De roper at han må prøve å komme seg på bena. Det gjør han, og han fortsetter å kjempe i seks timer. Etter hvert klarer de å søke dekning i en compound og klarer å roe situasjonen såpass mye ned at de får tilkalt helikopter til å evakuere de kritisk skadde. Henrik klarer å bære en av de som er mest alvorlig skadd på båren ut til helikopteret, og helt tom for krefter faller han om. Han blir selv evakuert ut i etterkant. På sykehuset opererer de ut 38 granatsplinter fra kroppen hans. Han er 24 år. Scener som fra andre verdenskrig I 2005 tok Norge over Provincial reconst-

ruction team (PRT) nord i Afghanistan. To typer styrkebidrag som har bidratt i nord fortelles om i boka. Den ene bemannet av kystjegere og etterretningsbataljonen, små enheter som er svært sårbare det øyeblikket de går i kamp. - Den andre styrken er fra Telemark bataljon, og har fremfor noen løst de sikkerhetsoppdragene som har vært nord i Afghanistan. I overkant av 8000 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan, av disse kommer ca 3000 fra denne avdelingen. Og beretningene fra nord er først og fremst veldig sterke krigsberetninger, sier Stensønes. I 2009 endret president Karzai grensene mellom Bahgdis og Faryab, slik at det urolige Ghormach-distriktet blir innlemmet inn i det norske ansvarsområdet. Området var totalt dominert av opprørere. I området gjennomføres en rekke offensive operasjoner. Hensikten var blant annet å vise

opprørene at de ikke lenger var trygge i Ghormach, og at internasjonale styrker nå hadde rekkevidde også inn i deres totaldominerte områder. For første gang siden 2. verdenskrig deltok norske bakkestyrker i regulære angrepsoperasjoner, forteller hun. Major Jan Helge Dale, en av Telemark bataljons mest erfarne ledere, ledet et av angrepene i det omstridte distriktet. Bare i løpet av denne ene ukeslange operasjonen ble det rapportert inn 21 hendelser som var direkte stridskontakter. -Av de beretningene som gis i boka er historiene fra dette angrepet det som er mest gjenkjennelig fra krigshistorier vi kjenner fra første og annen verdenskrig, sier Stensønes. - Å løse oppdraget, å overleve og å leve med seg selv i etterkant, det er det det handler om, sier Rune Wenneberg, en av de andre soldatene som bidrar i boka.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 24

:aktuelt: ute

Sør-Sudans såkalte "wounded heros" har ikke annet valg enn å fortsette ansettelsesforholdet i det sør-sudanske forsvaret.

Sør-Sudans spede begynnelse:

Utfordende situasjon for skadde veteraner Det er forsiktig optimisme blant befolkningen for fremtiden til Afrikas nye stat. Men etter tiår med borgerkrig står utfordringene i kø for den nyetablerte regjeringen. AV KATRINE SVILAND

Forsvarsdepartementet i Sør-Sudan har kun hatt kort levetid. En av de største utfordringene er situasjonen til landets veteraner og i særdeleshet de som er

skadd. - Vi kaller dem skadde krigshelter, sier leder for Veterans Affairs Benefit i det sørsudanske forsvarsdepartementet, Maror Ayuel Rehan. Han besøkte Norge i november for å diskutere veteransaker og sikkerhetssektorreform i Sør-Sudan. Oberst Terje Haaverstad fra det norske forsvarsdepartementet jobber tett med sørsudanerne for å utvikle et program for en mulig langsiktig sikkerhetssektorreform innsats. - Jeg har fått muligheten til å dra til en av

- Mange av krigsheltene ble skutt under krigen, og vi har minst 31 000 skadde helter. sentrene som hjelper skadde veteraner i Sør-Sudan, så jeg har vært så heldig å få møte dem og høre på hva de har å si. De føler at når man bor ute i distriktene er

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 25

:aktuelt: ute

Director for Veterans Affairs Benefit, Maror Ayuel Rehan, besøkte Norge for å diskutere situasjoen i Sør-Sudan.

man veldig isolert fra det som skjer sentralpolitisk. De føler også at de mangler støtte fra regjeringen, sier han. - Mange av krigsheltene ble skutt under krigen, og vi har minst 31 000 skadde helter, kan Maror fortelle. Og utfordringen er ikke bare det høye antallet skadde i seg selv, men at de til tross for å ikke være i stand til å jobbe, fortsatt står på Forsvarets lønnsliste. - Vi trenger å få regjeringen til å hjelpe oss til å få disse ut fra Forsvaret og inn i nye jobber der de kan forsørge seg selv. Det vi trenger er ressurser til å imøtekomme disse menneskenes behov. De trenger hjelp til å lære seg nye metoder å forsørge seg på. - En av utfordringene er også at mange veteraner føler de har ofret mye i krigene

- Det er mangel på grunnleggende helsetjenester og medisiner. for uavhengighet. Mange har mistet kroppsdeler og har psykiske traumer, men forventningene som er skapt om status og konkret støtte som takk for hva de har ofret er ikke møtt. I motsetning til Norge, er disse menneskene fortsatt i uniform i Sør-Sudan. I tillegg finnes det ikke noe fungerende offentlig helsevesen og det er mangel på grunnleggende helsetjenester og medisiner. Mange har sår som ikke gror og mange har proteser som ikke

passer. Forsvaret i Sør-Sudan krever kanskje rundt 80 000 soldater; i dag er det antakeligvis langt over 200 000, mange skadde i krig, men fortsatt ansatt - alle med forskjellige behov. Mange er traumatiserte og mange er redd for å bli sivile – og miste lønnen fra militæret. Maror jobber for tiden blant annet med et program der tidligere skadde veteraner kan lære seg å drive jordbruk for å kunne forsørge seg selv og familien. Han håper prosjektet vil få støtte fra regjeringen. - Noen veteraner har allerede fått hjelp på denne måten og det har vært vellykket, sier han. Den økonomiske situasjonen tilsier imidlertid at landet må ha hjelp utenfra for å få gjennomført hjelpetiltakene i nødvendig grad. Får Sør-Sudan slik støtte vil det likevel ta lang tid å få hjulpet alle, om det noen gang vil skje.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 26

:aktuelt: hjemme

Vi skal ikke gjøre de ofre, når de er helter I november ble det for første gang arrangert en nordisk fagkonferanse for å dele kunnskap og erfaringer om ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner. Ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet, Kjersti C. Klæboe, var en av mange som snakket om hvordan samfunnet best bør utnytte den ressursen afghanistanveteranene er. Klæboe tok også opp debatten som har kommet i kjølvannet av soldatenes hjemkomst fra Afghanistan; spørsmålet om hvorvidt ISAF-operasjonen i seg selv var vellykket i et politisk perspektiv, har lite med soldatenes innsats der å gjøre. - Man har glemt at soldatene våre reiste til Afghanistan fordi vi ba dem om det. Det var for deg og meg, sa hun. - De var lojale mot politiske beslutninger. Om det med tiden vil vise seg at vi mislyktes i oppdraget i Afghanistan, fortjener soldatene vår respekt og anerkjennelse, sa hun. Ifølge Klæboe må det sivile samfunnet nå innse at veteransak ikke kun dreier seg om anerkjennelse, men også å ta i bruk ressursene til soldatene som vender hjem. - De tilbyr en erfaring og kompetanse veldig få kan matche. Sivilsamfunnet bør anerkjenne verdien av denne kompetansen, sa hun.

- ISAF har bidratt til å sette veteraner i fokus, historisk sett har ikke Norge gjort dette før, sa hun. - For at samfunnet best skal forstå hvilken

Kjersti C. Klæboe på Veterankonferansen.

kompetanse veteraner besitter, har Forsvaret det største ansvaret for å formidle hvilket arbeid våre veteraner har utført, sier Kåre Emil Brændeland fra Forsvarets veterantjeneste. - Den unike kompetansen veteraner har er fortsatt ukjent for sivilsamfunnet, sier Brændeland. Kompetanseøking Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad tok opp problemene i egne rekker, blant annet den manglende kunnskapen om veteranenes bakgrunn og kompetanse. - Veteraner må bli sett som verdifulle arbeidstakere, ikke som en gruppe som har problemer, sa han.

Han skisserte noen av problemene som oppstår ved lokale NAV-kontorer i møtet mellom NAV og veteraner. Den lite sammenfallende arbeidserfaringen er en av utfordringene. - Mange veteraner føler de ikke får god nok veiledning. Dessuten er overgangen fra et militært til et sivilt liv utfordrende når man må gå i kamp mot byråkratiet, sa han. Ifølge Lystad er NAV i gang med å ta tak i problemene. Samarbeid med helsesektoren skal styrke kompetansen til NAV-ansatte. I tillegg skal dialogen med veteranorganisasjonene og Forsvaret forbedres. - Ambisjonen er at hver veteran skal motta kompetent service uansett hvor i landet veteranen er bosatt, sa Lystad.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 27

dem til ter FA K TA

Nordisk fagkonferanse om veteraner - Våre veteraner bør anerkjennes for å ha vært ute i krevende oppdrag. De har kunnskap og erfaring som bør verdsettes mer enn i dag, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i sin åpningstale på veterankonferansen 2012. 6. og 7. november ble den første nordisk-baltiske konferansen om veteraner holdt i Oslo. Hovedtemaet for konferansen var ansvaret samfunnet har overfor veteranene. Ivaretakelse av familie, veteranen som ressurs, hjemkomstfasen og frivillige organisasjoners arbeid for veteraner er temaer som ble tatt opp. Konferansen la opp til at det skal etableres faglige nettverk mellom de nordiske landene. Hovedtaler og konferansier var veteraninspektør Robert Mood. Den nordiske veterankonferansen ble arrangert av Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Helseog omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet – i samarbeid med det nordiske forsvarssamarbeidet Nordefco. Det nordiske forsvarssamarbeidet inkluderer Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Paneldebatten på den nordiske fagkonferansen engasjerte publikum.

Fremtidens veteranorganisasjoner - Behovet for veteranorganisasjoner vil aldri bli mindre, det kommer alltid til å være noen som trenger det tilbudet veteranorganisasjonene gir, sier fungerende generalsekretær i NVIO, Thor Lysenstøen. Lysenstøen arrangerte paneldebatt med representanter fra de nordiske veteranorganisasjonene på den nordiske veterankonferansens andre og siste dag. Temaet var internasjonalt samarbeid og organisasjonenes fremtidige rolle.

Veteran, løytnant og forfatter av boken ”Brødre i blodet”, Emil Johansen, deltok i panelet som representant for afghanistanveteranene. - Jeg tror jeg representerer en ny type veteraner. Tidligere reiste man kanskje ut i en eller to kontingenter, mens i de profesjonelle enhetene i dag tilbringer man år enten i forberedelse til krig, eller i krig. Dette er soldater med mye trening, sier han. Ifølge Johansen har dagens unge veteraner høy grad av yrkesstolthet. FORTS NESTE SIDE

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 28

:aktuelt: hjemme

Fokus på veteranfamilien - Vi har en krevende jobb, men det er tøffere å være hjemme. Det vanskeligste er å sende noen ut, sa veteraninspektør Robert Mood i åpningstalen for konferansen «veteranfamilien – nå og i fremtiden». Konferansen ble arrangert i november, med rundt 60 nøkkelpersoner, i og utenfor Forsvaret som deltagere. Emil Johansen

Hvordan gir man veteranfamiliene troverdig og riktig støtte? Både Forsvaret og NVIO satser nå på dette arbeidet.

Veteranorganisasjonenes rolle Forts. fra forrige side - De ønsker anerkjennelse for yrket de har valgt og for kompetansen de har, sier han. - Regjeringen fornektet lenge det faktum at vi var i krig. Media dekket ikke krigen; dermed var det vanskelig å formidle dette til samfunnet. Mange opplevde også at venner og kjente ikke anerkjente yrket deres som profesjonelle soldater, sier han. - En av bekymringene våre er at etter ti år i Afghanistan i tjeneste for Norge, blir ikke kompetansen og erfaringen vår formidlet til samfunnet. Vi vil gjerne bruke denne erfaringen i fremtiden, sier han.

Thomas Willard fra Forsvarets veteransenter fortalte om senterets tilbud til familiene. - Hver familie har forskjellige behov. Det handler om å tørre å gå utenom tradisjonene til Forsvaret for å imøtekomme disse behovene.

En av veteranorganisasjonenes utfordringer er å tiltrekke seg de yngre veteranene. Johansen sier at flere av de profesjonelle soldatene ønsker å se hva organisasjonene kan tilby dem. Han påpeker viktigheten av ikke-statlige veteranorganisasjoner i et demokrati som skifter veteranfokus i takt med nye regjeringer. - Det er viktig med kontinuitet i veteranarbeidet uavhengig av politiske prioriteringer, derfor trenger vi veteranorganisasjonene, sier han.

- NVIOs styrke er at vi er landsdekkende, og vi skal fortsette å være tilstede over hele landet så langt det lar seg gjøre, sier Lysenstøen. - Det vil alltid være behov for lokal kunnskap - og å være der veteranene er.

Thomas Nysted ble skutt da han prøve å redde en medsoldat. Det fikk han medaljen edel dåd for. På konferansen fortalte han og kona Caroline om utfordringene de møtte da Thomas ble skadet i tjeneste. – Jeg ga Caroline, en egen medalje der jeg anerkjente hennes tålmodighet og tapperhet. Det er en medalje jeg mener hun fortjener, for er det noen som fortjener den påskjønnelsen er det de pårørende. Men en medalje for pårørende finnes ikke foreløpig, sier Nysted, som ga kjæresten medaljen samme kveld som han hadde fått overrakt sin på festningsplassen.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 29

Stiftelsen Veteranhjelp :

Veteraner hjelper veteraner Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende.

ranhjelp Stiftelsen Vete

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 30

:kontakt: med leseren

Bindersen hjelper veteraner "Golden paperclip" er prosjektet som skal få amerikanske veteraner tilbake i det sivile arbeidslivet, etter endt tjeneste. Arbeidsløsheten i USA i dag er totalt på 8,1 prosent. Det tilsvarende tall for veteraner er 12,1 prosent. AV RASMUS FALCK

"Golden paperclip," eller den gylne binders på norsk, går ut på at alle veteraner bærer en 2,5 cm høy binders lett synlig på seg. Arbeidsgivere som ansetter veteraner får en tilsvarende binders. På denne måten kan de to gruppene finne hverandre, enten det er på kafeen på hjørnet, på gata eller på andre møtesteder. Binders-symbolet kan også benyttes i butikkvinduer, i reklame, på visittkort og på bedriftens hjemmeside. Veteraner som ønsker å starte egen bedrift kan bære en litt større binders for å signalisere at de er entreprenører.

Undersøkelser viser nemlig at det er 45 prosent større sjanse for at veteraner starter en bedrift, enn personer uten militærtjeneste. For å få ut budskapet er det opprettet eget "filmcrew" bestående av veteraner. Oppgaven er å lage 1-3 minutters videopresentasjoner av veteraner. Her presenterer veteranen sine erfaringer og ferdigheter, som er relevant for den sivile arbeidsgiver. Videoene legges ut på en egen hjemmeside. Mange lokale banker og bedrifter tilbyr korttids prøveansettelser. Ofte resulterer disse i fast ansettelse. Veteranprosjektet har dessuten symbolske røtter i Norge. Bindersen var det første norske produkt som ble patentert i 1899, og fikk fort stor betydning for å holde viktige papirer sammen. Under den annen verdenskrig var en binders i knapphullet et symbol på patriotisme. Prosjektet så dagens lys ved universitetet i

Nord-Dakota der over 500 veteraner studerer i den hensikt å forberede seg på et sivilt yrkesliv. Nord-Dakota er den norskeste delstat i USA - om lag 30 prosent av befolkningen sier de oppfatter seg som norske. I følge avisen “Norwegian American Weekly” reflekterer “Golden Paperclip”-prosjektet i Nord-Dakota den norske måten å gi visuelt utrykk for sin patriotisme på når medmennesker utfordres til å ansette og skape jobber for veteraner.

Mintes falne soldater

Hans Majestet Kong Harald V tenner lys på Akershus festning på Forsvarets minnedag 04.11.2012. Forsvarets minnedag har blitt markert siden 2007, etter ønske fra overlevende og pårørende om en årlig markering. Dagen markeres også rundt om i Forsvarets avdelinger i Norge og i utlandet. Foto: Marius Lauritsen / Forsvaret

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 31

:kontakt: med leseren

Litt av et hundeliv NVIO avdeling Oslos hundegruppe har rukket å fylle ett år, og har blitt en populær aktivitetsgruppe. På Norges varemesse i Lillestrøm 24. og 25. november, hadde hundegruppen egen stand på hundeutstillingen ”Dogs4all”.

- En god del veteraner fra internasjonale operasjoner besøkte standen for å slå av en prat med oss, og ta en kopp kaffe, sier Kaare Granå. Dogs4all den virkelige store og årevisse hundefesten her til lands, og tiltrakk seg besøkende og veteraner fra hele landet.

Og....

- Gjennom samtaler med veteraner fra andre deler av landet fikk vi også plantet ideen om å starte hundegrupper i andre lokalforeninger, sier Granå. Hundegruppa er en aktivitetsgruppe for veteraner og deres familier med fokus på hund. Om du ikke har hund, men liker hund så er det ingen hindring. - Her der det høyt under taket, alle som er glad i hunder kan bli medlem. Vi trener hver onsdag på hverdagslydighet, og egne ønsker. Vi har også en egen turdag hvor vi møtes og går felles turer i Oslomarka eller andre avtalte steder. I slutten av hver måned er det hyggetur i skogen med familie og venner, med eller uten hund, grilling og gøy, sier Granå.

…hopp!

Av et ellers rikholdig program på utstillingen kan nevnes gratis valpekurs, barn og hund, Forsvarets fôrvertprosjekt, agility show, Forsvarets patrulje- og søkshund på jobb, dyrekommunikasjon, tamme og ville ulver - kommunikasjon mellom hunder og ulver. I tillegg til mange forskjellige stands var det rimeligvis en mengde med ulike utstillinger av de aller fleste hunderaser som benyttes i Norge. Mer informasjon om hundegruppa, kan du få på internet:.facebook.com/hundegruppa. Medlem i hundegruppa kan du bli via medlemskap i NVIO.

Kaare Grana og Rago er fornøyde med prestasjonen.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 32

lokalforeningene

FN-dagen i Oslo

Nærmere 700 barn gikk i tog pa arets FN-dag i Oslo, 24.oktober. Pa Akershus festning var det kransenedleggelse og tale av NVIO avd Oslo-leder Atle Paulsen. Tilstede var ogsa veteranispektør Robert Mood. Foto Hege Kofstad

FN-dagen på Bjerkreim FN-dagen: - Norske menn og kvinner som tjenestegjør i internasjonale operasjoner er sendt av Norge på oppdrag for verdenssamfunnet. De vi har mistet som del av denne tjenesten, enten i Tyskland som del av tysklandsbrigaden, på Gaza, i Libanon, på Balkan eller i Afghanistan – har gitt sine liv for fred, og for en tryggere verden. Vi vil derfor alltid takke de som har falt, for den innsatsen de har gjort. På samme måte vil vi takke de som nå er ute og gjør en innsats, sa NK i HV08, obersløyntnant Hoff i sin tale på FN-dagen på Vikeså i Bjerkreim.

Nærmest er leder for NVIO avd. Oslo, Atle Paulsen, veteraninspektør Robert Mood og sjef AGC III, Jon Hoel

Den første nordmann som falt i FN-tjeneste, var Annbjørn Gjedrem fra Bjerkreim. Han ble drept av inntrengere i leiren, 15 des. 1957 i DANOR III. Markeringen i minneparken er blitt en årlig tradisjon, og i overkant av 45 veteraner og familiemedlemmer hadde møtt fram til den årlige minnestunden.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 33

lokalforeningene

Julebord på Ringerike NVIO avdeling Ringerike holdt julebord for sine medlemmer 5. desember, på Ringerikes gjestgiveri. Festkledde deltakere holdt på å sette ribba i halsen da Marie Risan kom på besøk med sitt stand-up show, spesielt tilpasset julebordsesongen. Til riskremen sang Kjell Arne Sunde fra NVIO avdeling Hamar. I løpet av kvelden ble hele 5000 kroner samlet inn på loddsalg. Pengene går til Stiftelsen veteranhjelp. Foto: Hege Kofstad

Årets julesamling NVIO hadde en ny vri på den årlige julesherryen, og samlet istedet venner og samarbeidspartnere til litt faglig påfyll. På foredragslisten sto blant annet major Hallgeir Mikalsen. Han ble hardt skadet i en skyteepisode i Afghanistan i 2003, og fortalte om hvordan den dramatiske hendelsen forandret livet hans. Forfatter av boken ”På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan”, Malin Stensønes, fortalte om arbeidet med boken - og om møtet med afghanistanveteranene. Kommunikasjonssjef i Forsvarets veterantjeneste, Kim Alexander Gulbrandsen, utfordret publikum til å tenke over om vi går i riktig retning med veteranabeidet, med sitt foredrag om kommunikasjon og behovene til dagens veteraner.

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 34

:kontakt: med leseren

Alliert feiring

11 november feirer store deler av verden ”Rememberance Day”, for å minnes de som har mistet livet i tjeneste. NVIO har de siste årene tatt del i britenes markering i London, og i år benyttet de også sjansen til å oppdage noen av byens andre militærhistoriske skatter. - Vi bodde på Victory Services Club (VSC), en prestisjefylt Private Members Club for pensjonister og tjenestegjørende medlemmer av de væpnede styrker. VSC ligger på Marble Arch, i hjertet av Londons West End. Klubben ble stiftet i 1907 for å fremme ”esprit de corps” blant pensjonerte i forsvaret i alle grader ved å gi rom og støtte til trengende tjenestemenn og deres familier. Med andre ord bodde vi standsmessig, sier sekretær i NVIO avdeling 34

Sandefjord og Nordre Vestfold, Arild Edvard Kjærås. Siden dannelsen har klubben tiltrukket seg mange berømte gjester, inkludert general Eisenhower, feltmarskalk Earl Alexander Tunis, og feltmarskalk The Viscount Montgomery of Alamein. I 1957 ble HKH Hertugen av Edinburgh skytshelgen-in-Chief. Med rundt 48 000 medlemmer er VSC den største militærklubben i England. Delegasjonen besøkte også North Weald Wing Air Field, stedet hvor blant annet de norske 331 og 332 skvadronene holdt til fra 1941 til 1945. Litt spesielt og tankevekkende var det at en av ledsagerne i det norske følget, fant sin onkel løytnant Kristian Nyerrød fra Re i Vestfold, avbildet og omtalt for sine mange flytokter. SOE (Spesial Operation Excutive) var en britisk hemmelig militærenhet, opprettet 19. juli 1940, som hadde som mål å gjen-

nomføre undergravningsvirksomhet og sabotasje- aksjoner. Dette er avdelingen hvor Gunnar Sønsteby var agent nr. 24. I London kan man finne mange minner fra krigens tid, flere peker på Norges innsats under den siste verdenskrigen. Ved Themsen er det reist et monument til minne om tapre menn og kvinner. En av dem var løytnant Joachim Holmboe Rønneberg fra Ålesund, mest kjent som leder for Tungtvannsaksjonen. Han gjorde en stor innsats i SOE og har fått sin plakett på monumentet som Heros of Telemark og dekorasjonen Distinguished Service Order, som først og fremst tildeles offiserer i Storbritannia og i Samvelde landene, men altså også noen norske. - At Rememberance Day er stor, fikk vi blant annet bevis på ved at taxiene gjennomfører gratis transport til klokken ti på dagen. På dagen stilte vi opp i «uniform», med beret, grå bukser, blå blazer, slips og dekorasjoner. Nedleggelse av krans var det naturlig nok også, sier Kjærås. Foruten det norske følget, var den norske ambassade representert med forsvarsattache. Den franske forsvarsattacheen deltok også. I tillegg var det representanter fra det engelske forsvaret med mindre avdelinger og skoleklasser i militæruniformer. - Britene tar vare på sine tradisjoner og de vet å inkludere sin nordiske nabo som de sto sammen med i et fellesskap under den annen verdenskrig. Vi følte oss veldig velkomne. Det var rene «17. mai-følelsen» og vel så det, sier Kjærås.

Husk at du finner NVIO på Facebook og web

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 35

:kontakt: med leseren

Jule-

kampanje

Kuler og kanoner NVIO avdeling Mosjøen og omegn og HV-14 arrangerte øvelsesskyting for veteraner fra internasjonale fredsoperasjoner i høst. AV TROND ERIK VOLLEN

Major Svein Rogne og Kjell Roger Bjørhusdal fra HV-14, ga god informasjon og kyndig veiledning da veteraner og pårørende var på øvelsesskyting på Drevjamoen. Dette var tredje året på rad konseptet ble arrangert. Major Rogne informerte om samarbeidet HV-14 har hatt med NVIO-foreningen, og leder Roy Brubakk. Rogne fortalte også om HV-14s personell som har vært eller er på oppdrag i utlandet. Han kom også inn på HV-14s betydning, kampen for å bestå, og utviklingen framover. Før veteranene fikk slippe løs i ammunisjonskassene ble det opplyst om våpnenes

normale bruk og deres ammunisjon. Deretter var det bare å heise flagg og ta på hørselvern. Yngste skytter var 13-årige Patrick Vollen, som fikk prøve et HK-416 automatgevær etter god instruksjon av Kjell Roger Bjørhusdal om riktig skytestilling og sikring av våpen. Skuddsalvene gikk hyppig mens ledige magasin ble fylt med nye skudd. Enkelte våpen måtte ligge til avkjøling en stund før de igjen ble tatt i bruk. Flere av veteranene fikk også prøve en 12,7 mm skarpskytterrifle. Den ga skikkelig trykk. Mot slutten demonstrerte Rogne og Bjørhusdal en 84 mm rekylfri kanon. Da var det godt å trekke litt lengre unna. Etter skytingen var alle invitert til festkoldtbord på befalsmessa. HIAS Catering ytet nok en gang god service og god mat. Roy Brubakk takket spesielt major Rogne for opplegget og alle veteranene for oppmøtet på denne årvisse aktiviteten.

Pakkepris på bøker! VI GIR DEG

• De forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner • UNEF-boken • Spionene i fare

Kun kr. 300,(Førpris: 600,-)

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 36

PT! Ø J K S E ØNSK

:kontakt: med leseren

Pent brukt Lavvo-telt

Den nystartede Villmarksgruppa til Osloavdelingen ønsker å kjøpe et pent brukt Lavvo- telt, 8-10 manns med påsydd inngangsparti komplett, gjerne med innertelt, bunn og ovn eller et 8-10 manns lagstelt fra Forsvaret komplett, gjerne med ovn. Henvendelse til Kaare Granå mobil 481 28 857 eller e-post: kaagrana@gmail.com

NVIO gratulerer

Villmarksgruppa er en aktivitetsgruppe for veteraner og deres familier. Aktivitetene gjennomføres til alle årstider og legges til skogen, på fjellet, ved/ på sjøen først og fremst i nærområdene til Oslo, men også i andre deler av landet. Gruppa arrangerer blant annet fot- og skiturer, padling, roing, rafting og fisketurer. Her begrenses mulighetene kun av medlemmene selv.

Kampanjepris på vårt restlager! Kampanjepris på Mini maglight før kr. 250,-

nå kr. 125,Mini Maglight

Kr 250,-

Kr 125,Nå

Svein Belsvik fra Trøndelag-avdelingen med 70-årsdagen 24.november!

Vi ønsker også tidligere Sjekkposten-redaktør, Lars Reiermark, til lykke med 75-årsdagen 10.desember!

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 37

:medlemsservice:

FACEK BOO

Forbundstyret i NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen2@gmail.com

WEB

Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no

Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 oleynden@online.no

Einar Haarberg Breimyrsåsen 11 4628 Kristiansand S Mob: 934 61 295 einar.haarberg@netco m.no

Varamedlemmer: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 post@rogaland.nvio.no

Bernt Ove Røthe Postboks 310 5702 Voss Mob: 473 72 014 bernt.ove@online.no Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no

Facebook og web For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: 800 48 500 Mental Helses hjelpetelefon 116123 Kirkens SOS 815 33 300 Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: 800 30 445 Hærens styrkers senter for pårørende: 800 89 520 Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850

Luftforsvarets pårørende telefon 69 23 71 96 Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321 Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940 Anonyme alkoholikere: 911 77 770 anonyme narkomane: 90 52 93 59

Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no

4. Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29 3268 Larvik Mob: 988 97 971 knut@vet-intops.no 5. Hugo A. Benjaminsen Konsulbørsgt 15 5006 Bergen Mob: 958 97 123 unbilly@gmail.com

2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no 3. Sigurd J. Pedersen Aronnesvn 70 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com

Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, SørVaranger, Tana, Trømsø

Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening

Bent Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss. Einar Haarberg: NVIO avd AustAgder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og

Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Valdres og Ringerrike Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike. 37

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 38

:medlemsservice:

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO

Lokalforeningsoversikt

NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil 97479965 Privat 66783316 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, M: 90821766 - T (a): 75710522 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina Telefon: 61191672 Mobil:40634124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen 50 5116 Ulset Mobil: 91301697 Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Øyvind Rusten Olav Aukrusts veg 11 A 2618 Lillehammer Mobil: 48261386 Tlf:61260095 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen Telefon: 32834649 Mobil: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61326370, Mobil: 92459912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 91633656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 91736198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 terje@petroservices.no www.harstad.nvio.no NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61262801, M: 47900454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 040 08 38 Mobil: 93 24 88 91 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien 14 5460 Husnes Tlf: 53472362 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Mobil: 48185079 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 oleynden@online.no www.midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 97060084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 95892509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 76 95 70 83 oystein_paulsen@hotmail.com www.ofoten.nvio.no

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 39

:medlemsservice: NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken 39 0971 Oslo Mob:922 99 678 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Kveldssolgata 78, 8618 Mo i Rana Telefon:75159789 Mobil:90880728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: 98628541 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 41215939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18 Mobil: 99 71 86 21 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 94132607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: 91 36 74 72 post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78999469, Mobil: 99094967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:41 25 03 93 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47255678 steinsrud11@hotmail.com, www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: 480 13 168 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: 76134206 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 91148811 ntveka@hotmail.com, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Mobil: 90645977 Adresse: Gustava Kjellandsvei 7 3610 Kongsberg Mail: Erik.Torp@kongsberg.com

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: 69196321 Mobil: 91609746 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 90946083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no

NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: 91576335 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: 997 93 383, Mobil: 99793383 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert 12.12.12

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 94 01 22 00 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 Fung. Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 91 17 63 51 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012201, e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 94012200, e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 90 87 08 85 e-post: bjonaes@online.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 99 72 13 24 e-post: gstamne@online.no Familiestøtte: Irene Ulstein Soleim mobil: 47 35 48 01, irene.soleim@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO

Sjekkposten nr 6-2012_Layout 1 13.12.12 09:22 Side 40

Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Verv en veteran - vinn flotte premier NVIO er stadig det største veteranforbundet i Norge, med over 7000 medlemmer. Men vi vet det finnes mange veteraner der ute, og vi vil gjerne introdusere disse for kameratskapet - og for arbeidet NVIO gjør for veteraner.

Men da trenger vi deres hjelp! NVIO har rekruttering som et hovedsatsingsområde, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere

yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassen med 25 prosent. Vi oppfordrer derfor alle medlemmer til å verve nye veteraner i tiden fremover! I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flotte hovedpremier som ved slutten av året vil bli trukket blant medlemmer som har vervet. Hovedpremiene blir avslørt i første nummer av Sjekkposten 2013. Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmer du verver!

Verver du 3 nye medlemmer får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller caps m/logo

Verver du 5 nye medlemmer får du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft

Verver du 7 nye medlemmer

får du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass

Verver du 10 nye medlemmer får du en stor og praktisk bag med hvit logo Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO Obs! Bruk blokkbokstaver!

Fullt navn: ...........................................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Postnummer/sted: .............................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

Adresse: .............................................................................................. Fødselsdato: ....................................................................................... Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt. Du kan også melde deg inn via våre nettsider www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo