9 minute read
NORSK NATURSENTER
Besøkssenter for Nasjonalpark Hardangervidda Eidfjord.
Advertisement
KOMANDE ARRANGEMENT "Hardangervidda nasjonalpark 40 år" 8.-9. september 2021.
Eidfjord kommune, Norsk Natursenter – Hardanger og Statsforvaltaren i Vestland inviterer til jubileumskonferanse i Eidfjord Konferansen tar opp faglege, politiske og administrative spørsmål som er viktige for å vidareutvikle naturforvalting, nasjonalparken og verneområda våre.
Spennande familiedagar 10.-11. september 2021
Ute i naturen dagar som ein del av jubileet. Jubileumskonferansen vert kungjort på Eidfjord kommune si heimeside. "Når vi kommer reisende mot vest over Hardangervidda og har passert vannskillet, forvandles de brune, endeløse viddene til et fantastisk panorama over et vilt og forrevet fjellandskap - med blåne bak blåne, inntil fjellene langt ute i horisonten oppslukes av den luftige atmosfære. Det er ikke bare vestlendingens hjerte som da bever – nordmenn og tyskere, svensker og amerikanere er alle like bergtatte. Dette er Vestlandet på sitt aller mest karakteristiske."
Gunnar Danbolt Kulturhistorisk Vegbok.
HARDANGERVIDDA NOREGS
STØRSTE NASJONALPARK ER 40 ÅR - verdt å markere
Hardangervidda nasjonalpark er ein norsk nasjonalpark som ligg på Nord Europas største høgfjellsplatå, i fylka Viken, Vestland, Vestfold og Telemark. Parken vart oppretta ved kgl. resolusjon 10. april 1981. Målet var å "verne ein del av eit særleg verdfullt høgfjellsområde på ein slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminne, samt kulturmiljøet elles vert bevart. Samstundes som området skal kunne nyttast for landbruk, naturvenleg friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking." Nasjonalparken dekker eit område på 3 422 kvadratkilometer. Forskrifta tredde i kraft 1. juni 1981.
Over 1/4 av all villrein i Norge lever på Hardangervidda. Hardangervidda er det største og det einaste området i landet, der villreinen har plass nok til å foreta sine årvisse naturlege vandringar. Nasjonalparken er Fastlands-Norges største, og strekker seg frå Numedal og Uvdal i aust til Røvilseggi i Ullensvang i vest. Den ligg i kommunane Ullensvang og Eidfjord i Vestland fylke, Vinje og Tinn i Vestfold og Telemark fylke og kommunane Hol og Nore og Uvdal i Viken fylke. Nasjonalparken grenser opp til Møsvatn Austfjell landskapsvernområde og Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde, samt Bjoreidalen naturreservat.
HISTORIE
Gjennom flere hundre år har Hardangervidda dekka ulike behov for lokalbefolkninga rundt vidda. Vidda med sine ca. 10 000 km2 var eit stort matkammer rikt på fisk, småvilt , villrein, og ulike urter og bærfrukter. I folkemedisinen har plantene kvann og søterot hatt en sentral plass. Begge plantene finest rikelig i enkelte områder på vidda. På vidda var det gode muligheter for stølsdrift, noko som styrka næringsgrunnlaget på mange småbruk rundt vidda. Difor er det ikkje rart at når ein gard skulle delast i føre hundre år tok den som hadde fyrstevalet gjerne fjelleigedomen framfor garden i låglandet.
Interessekonflikt knytt til bruken av vidda er ikkje av ny dato. I 1784 starta dei med tamreindrift på vidda. I ettertid er det ikkje overraskande at det oppstod interessekonflikt mellom tamreindrift og villreinjakt. Av eldre litteratur synest det som at når det var mykje tamrein på vidda var det lite med villrein og omvendt. I 1845 vart det forbod mot heilårsjakt på villrein. I 1889 vart jakttida for villrein sett til tre veker. Den moderne viltforvaltinga er i starten på å sjå dagens ljos og vi får jaktlova av 1899 som gjev tilgang til to veker villreinjakt. Oppsyn fantes ikkje, bortsett fra det som tamreinslaga måtte ha av folk i fjellet. I offisielle statistikkar har det i perioden 1910 til 1950 vore meir tamrein enn villrein på vidda. Offisielle tal for villreinstamma fram til 1950 bør takast med ei klype salt, då alle tal før 1950 er basert på bakketeljingar. Den fyrste flyteljinga av villrein på Hardangervidda vart gjort av Knut Haukelidsæter 10. april 1948.
Internasjonalt har vi eit stort ansvar for forvaltinga av Nord-europas størstehøgfjellsslette med Nord-europas største villreinstamme. Alt i perioden 1920 til 1930 var det mange som arbeida for å få etablert ein nasjonalpark på Hardangervidda. Lova om naturfredning av 25. juli 1910 fekk i 1916 eit tillegg som gjorde det mogleg å opprette større verneområder. Men det var fyrst i 1964 at Statens naturvernråd , som vart oppretta i 1954, la fram "Innstilling om landsplan for natur og nasjonalparker i Norge". Her kom eit forslag om å opprette en 600 km2 nasjonalpark på Hardangervidda. Parken skulle liggja på staten sin grunn. I Stortingsmelding nr 64 (1966), går regjeringa inn for Statens naturråds forslag, men signaliserer ei utviding av grensene. I 1973 vert det lagt fram planar over verneområder i Norden. Hardangervidda vert tilrådd verna grunna sin naturverdi, nasjonalt og internasjonalt. Men fyrst 10. april 1981 blir Hardangervidda nasjonalpark på 3422 km2 etablert ved kongelig resolusjon. Både i for- og etterkant av etableringa av nasjonalparken har det vore ulike interessekonfliktar knytt til forvaltinga av naturressursane i Noregs største nasjonalpark.
VILLREINJAKT I NOREG
Kvart år vert det felt mellom 4000 og 5000 villreinunder jakta. Talet vilvariera i takt med bestanden i villrein-områda. Men, kvifor jaktar vi villrein?
KULTURBÆRAR Jakt er ein viktig regulerande effektfaktor. I tillegg er jakta og jegeren ein viktig bærer av ein gamal kultur - jegerkulturen. Dagens jeger er ikkje avhengig av kjøtet for å overleva. For mange er viltkjøt ein kjærkomen avveksling i den norske hushaldet.
Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mellom 8-9 000 jaktar villrein kvart år. Kvifor jaktar så mange? Dei fleste driv villreinjakt av mange ulike årsaker; hausting av naturen sine ressursar, rekreasjon, mosjon, spenning og sosialt samvær med vener. Dette settet av årsaker, i tillegg til regulering av bestandane, gjer jakta viktig for utøvarane og samfunna som vert prega av jegerar og sjølve jakta.
ER JAKT EIN NAUDSYNT MÅTE OG HAUSTE PÅ? Menneska har jakta villrein i fleire ti-tusen år. Reinen har vore viktig som matressurs og for busettinga i Norge. I tidlegare tider vart villreinen skoten med pil og boge og fanga i fangstgraver og anlegg for massefangst. I dag vidarefører vi haustinga av villreinen gjennom aktiv jakt. Jakta er hovudårsaken til død hos villrein i Norge. Dette regulerer bestanden i det enkelte villreinområde, slik at den ikkje blir høgare enn det beiteressursane tillet over tid. Villreinen lever av gras, urter og lav. Desse artane utgjer eit svært karrig beitegrunnlag som er kjenslevart for mengde av beiting. I tillegg er det få rovdyr som truer villreinen, men leveområda er pressa. Vegar, hyttefelt og menneska sin aktivitet er årsak til fragmentering av leveområda. For å unngå for mykje beiting, og for å halde relativt stabile villreinstammer, har vi difor eit årleg uttak av villrein gjennom jakt. På den måten unngår vi store endringar i stammene fylgd av store svingingar i beiteressursane. Forvaltinga av villreinen er med på ta vare på økosystemet i høgfjellet, og store økologiske katastrofar vert unngått.
et der. l over
DeiDei somsomharharkjøpt Tungesvikkjøpt Tungesvik Hytto veit å nyta dagane ...Hytto veit å nyta dagane ... Friluftsliv er best på hyttoDei som har kjøpt Tungesvik Dei som har kjøpt TungesvikDei som har kjøpt Tungesvik Tungesvik hytto er laga for at du og dine skal nyta daganeHytto veit å nyta dagane ... HyttoHytto veit åKontakt oss idag veitnytaå nyta ddaganeag... ane ...
for ein hytteprat.
Hyttefelt/Tomter:
Har du eiga tomt?
Tungesvik Hytto er produsert og levert av Tungesvik Bygg - Skånevik tungesvikhytto.no
Våre eigne hyttefelt/tomter: • Langedalen/Solfonn og Hordadalen/Røldal • Molnes og Sandvik (Etne kommune) • Ænes (Kvinnherad) • Espenes (Sveio) Har du eiga tomt? • Valldal (Røldal)
Me deler gjerne våre erfaringar og teiknar forslag. • Enkelttomter i ulike områder. Me har heile tida ferdige hytter til salgs. Å ha gode dagar er noko alle ønskjer seg Etter 40 gode år på «hytto» veit me litt om livet der. hTungesvik Hytto har me produsert og levert til over 1.500 glade eigerar og «slekter». Kontakt oss i dag og få god he yttedagar du også. 53 77 15 40 Tungesvik Hytto er produsert og levert av Tungesvik Bygg - Skånevik tungesvikhytto.no
Hyttefelt/Tomter:
• Våre eigne hyttefelt/tomter: • • Langedalen/Solfonn og Hordadalen/Røldal • • Molnes og Sandvik (Etne kommune) • • Ænes (Kvinnherad) • • Espenes (Sveio) Har du ei Har du eigga tomt? a tomt? • Valldal (Røldal) k Me deler gjerne våre erfaringar og teiknar forslag. Enkelttomter i ulike områder.enkelttomter i ulike områder. Me har nMe har heile tida ferdige hytter til salgs. r heile tida ferdige hytter til salgs. Å ha gode dagar er noko alle ønskjer seg Å ha gode dagar er Etter 40 gode år på «hytto» veit me litt om livet der. noko alle ønskjer seg Tungesvik Hytto har me produsert og levert til over Etter 40 gode år på «hytto» veit me litt om livet der. 1.500 glade eigerar og «slekter».Tungesvik Hytto har me produsert og levert til over Kontakt oss i da1.500 glade eigerar og «slekter».g og få gode yttedagar du også. Kontakt oss i d 53ag 77 15 40 og få gode hyttedagar du også. 53 77 15 40 Tungesvik Hytto er produsert og levert av Tungesvik Bygg - Skånevik
Me har også
Lengdedalen / Seljestad Korlevoll / Seljestad Håradalen / Røldal Valldalen / Røldal Molnes / Skånevik Espenes / Sveio Tungesvik Hytto er produsert og levert av Tungesvik Bygg - Skånevik
tungesvikhytto.no
Hyttefelt/Tomter:
Å ha gode dagar er noko alle ønskjer seg
53 77 15 40
Me deler gjerne våre erfaringar og teiknar forslag. Me har også
Lengdedalen / Seljestad
Korlevoll / Seljestad
Håradalen / Røldal •Valldalen / Røldal
Molnes / Skånevik
Espenes / Sveio Tungesvik Hytto er produsert og levert av Tungesvik Bygg - Skånevik
tungesvikhytto.no
Hyttefelt/Tomter:
Å ha gode dagar er noko alle ønskjer seg
53 77 15 40
Kontakt oss idag
Tungesvik Hytto er produsert og levert av Tungesvik Bygg - Skånevik
tungesvikhytto.no
• • • • •
Å ha gode dagar er noko alle ønskjer seg
53 77 15 40
Me har også
Lengdedalen / Seljestad
Korlevoll / Seljestad
Håradalen / Røldal
Valldalen / Røldal
Molnes / Skånevik • Espenes / Sveio
o n . e l l a k s r a n n i V
