Share1 no web

share O N E

W O R L D

/ 1 0 0 0

I D E A S

M A I 2 0 1 7 # 0 1

Grønne utsikter En skyskraper i Nanjing bygges som en skog på høykant. I en verden med stadig flere mennesker må plassen utnyttes til det ytterste.

A V F A L L

DEMOKRATI

TE KNOLOGI

Naturen spiser plast

Finn opp FN på nytt, og vinn 43 millioner

Gjennomsiktige lastebiler

share 02 2017#01

FA S I N A S J O N

I D E E R

S O M

B A N E B RY T E N D E

F O R A N D R E R

LØ S N I N G E R

O N E

W O R L D .

Se deg rundt. Verden er full av ­innovasjon og potensial. Som ledende på Private Banking i Norden med kunder over hele verden vil vi gjerne introdusere deg for de enestående menneskene og tankene som bidrar til å forme den verden vi lever i – gründere som finner løsninger på tidens store utfordringer.

Fra idé­­makerne til bedriftseierne.

1 0 0 0

share

share I D E A S

Det nye magasinet vårt handler først og fremst om ideer som kan forandre verden. Vi har nordisk perspektiv, men fokuserer på positive og fascinerende løsninger som er skapt av mennesker fra hele verden. Løsninger som fører til positive forandringer.

Løsninger som er bra for virksomheten.

Vi ønsker deg god fornøyelse med Share.

03

V E R D E N Thorben Sander

Torsten Østensen

Direktør, Nordea Global Private Banking

Direktør, Nordea Private Banking, Norge

Hans Henrik Klestrup

Ninni Franceschi

Direktør, Nordea Private Banking, Danmark

Direktør, Nordea Private Banking, Sverige

Flemming Lauridsen Direktør, Nordea Private Banking International

2017#01

Jukka Perttula Direktør, Nordea Private Banking, Finland

Jeg har ingen tro på fremtiden. Den er for usikker til at man kan tro på den.

I stedet prøver jeg å påvirke den.

Lá s z l ó S zo m b a t fa l v y, i nve sto r

Utgiver Nordea Private Banking Adresse Nordea Bank AB (publ), filial i Norge, Private Banking, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. nordea.no/private-banking Telefon 22 48 87 00 Redaksjon Ulla Madsen (ansvarlig), Thomas Engelsmann (redaktør), Mari Hotti, Ann-Sofie Hammarin, Kristin Skaug og Mari Yli-Sirniö Kontakt private.banking@nordea.no Tilrettelagt av Datagraf Communications, Karen Gahrn (redaktør), Julie Bondo Gravesen og Hilde Sander Meling (Insights redaktør) Grafisk design Datagraf Communications, Thomas Brandstrup, Kim Ewald Fossum, Helene Hjorth og Nicolai Ditlev Grønnegaard Forside Stefano Boeri Trykk Datagraf Communications Nordea Private Banking tilstreber at informasjonen i dette magasinet er korrekt, men tar ikke ansvar for at den er presis og komplett.

I tillegg tar ikke Nordea Private Banking ansvar for eventuelle beslutninger eller økonomiske disposisjoner som gjøres på bakgrunn av informasjon i dette magasinet.

Kopiering, gjengivelse eller videredistribusjon er kun tillatt etter avtale med Nordea Private Banking.

NORDE A PRIVATE BANKING | MAI 2017 | NR. 1

11 Han var bare 14 år da han vant 1600 gylden i en internasjonal tennisturnering. Mats Wilander forteller hva pengene har lært ham.

06

58

26

Kalle Freese, finsk barista, har tatt opp kampen mot de amerikanske kaffegigantene.

Våpenet: En helt ny type ikke-brygget kaffe.

Vi erobrer nytt land til fremtidens boliger: I gamle siloer, under vannet og under bakken.

En afghansk minerydder blåser med vinden og detonerer landminer uten å risikere menneskeliv.

43 Investor Peter ­Stenström vil redde verden med nedbrytbar plast.

intro

fast

temaer

insights

profiler

02 Velkommen Om det nye magasinet

11 D et jeg har lært av penger Mats Wilander

15 Fra Norden til verden Fenomenal ­innovasjon

40 V eksten i norsk ­økonomi tiltar

12 Marie S. Berggreen og Heiða G. Nolsøe Danske entreprenører

06 One world. 1000 ideas Ideer fra hele verden

14 Ø yeblikket da jeg fikk ideen Isbitpose 23 N orden uten grenser Hvis vi var ett land

ING KN

NOR DI

MILJØMÆR SK

51 Investering gjennom tidene Tulipanløk

006

541 Tryksag

60 Baksiden Kortversjon av maga­ sinets høydepunkter

26 Fremtidens boliger På jakt etter plass til oss alle 52 Naturen spiser plast Bakterier som ­søppelmenn

43 Lager nedbrytbar, kortreist plast

GAIA har løsningen

på hvordan man kan

redusere mengden

fossil plast med 80 %.

46 T enk nytt når du skal forvalte formuen din

24 László Szombatfalvy Svensk investor 58 Kalle Freese Finsk barista

2017#01 06 share

Lån bort ­øynene dine Danmark

Fra Uganda til USA TEKST

MARTIN

LEER

SCHARNB E R G

Appen er basert på et shufflesystem der videoanropet sendes videre til den første ledige hjelperen svarer. I dag har den 32 000 synshemmede brukere og 470 000 frivillige, seende hjelpere.

Den beste ideen

Forestill deg at du kan låne andres øyne. Å lese et brev, sjekke datoen på melkekartongen eller velge den riktige fargen på sytråden er en utfordring for synshemmede.

Appen Be My Eyes kobler sammen blinde og synshemmede direkte med seende hjelpere via sanntidsvideo, slik at blinde får «et par øyne» som de kan ha i lommen.

Via kameraet på den blindes telefon kan den seende se hva den blinde peker på og hjelpe til med å løse en oppgave. Be My Eyes ble oppfunnet av danske Hans Jørgen Wiberg, som selv er synshemmet.

Vinddrevet minerydder Afghanistan

En markløper kan redde menneskeliv. Det er iallfall det afghanske Massoud Hassani prøver å gjøre til virkelighet med oppfinnelssen Mine Kafon. Mine ­Kafon er en vinddrevet minerydder som ruller over bakken, drevet av vinden, og som kan detonere landminer.

Selv om Mine Kafon mister noen av føttene sine underveis, kan den rulle videre. Den tåler inntil fire sprengninger.

I flere år har Mine Kafon gjennomgått prototypeutvikling og pilotprosjekter, blant annet i samarbeid med det nederlandske forsvarsdepartementet.

På disse sidene dykker vi ned i forskjellige ideer fra hele verden, og vi har bedt de nordiske designerne Marie S. Berggreen og Heiða G. Nolsøe å vurdere hva de mener er de beste ideene innenfor fire områder. Les mer på de neste sidene, og les mer om de to designerne og deres egen unike idé på side 12.

Jan Visser og Rienske Visser, brukere av eRaditor

Bedrift

S c a n p i x / Pa t r i c k v a n Ka t w i j k

Nederland

Finland

Forestill deg at den store mengden varme som servere i et stort firma avgir, kan brukes til å varme opp stuen din. I takt med at omfanget av data vokser hvert år, øker også kostnadene for energien som brukes til å kjøle ned de store sentrene hvor serverne

En nyfødt baby i en ren seng. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men det er det ikke. I Vest-Kapprovinsen i Sør-Afrika deles Thula Baba Box ut til nybakte foreldre. Det er en barselkasse som inneholder babyklær, leker, informasjonsbrosjyrer og hygieneartikler, og selve kassen kan brukes som krybbe. På den måten får det nyfødte barnet en bedre start på livet.

Ideen er ikke isolert til Sør-Afrika. Blant annet har det de siste årene kommet Baby Box Canada, British Baby Box og amerikanske The Baby Box Co., som har solgt babykassen sin til foreldre i 52 forskjellige land. Ideen kommer fra Finland. Siden 1930-tallet har finske foreldre fått tilbud om babykassen. Introduksjonen av den finske babykassen anses å være en av årsakene til at barnedødeligheten i Finland har falt betydelig og i dag er blant verdens laveste.

oppbevares. Men det nederlandske firmaet Nerdalize har nå tenkt ut et system hvor serverne installeres i private hjem, slik at varmen kan være nyttig i stedet for et problem. Det kalles eRadiator. Huseiere får tilbud om gratis varme fra en Nerdalize-server, som installeres i hjemmet deres, og det er Nerdalize som betaler for strømmen.

På den måten sparer Nerdalize penger på nedkjøling og kan tilby kundene sine rimeligere serverplass.

Nerdalize sin miljøvennlige modell bruker altså den samme energien to ganger: Til databehandling og til oppvarming. De første eRadiatorer installeres i private hjem i Nederland nå.

Fjernstyrt livredder USA

I fjor ble rundt 300 syriske flyktninger reddet utenfor kysten av Lesbos takket være en fjernstyrt bøye. Bøyen, Emily, kan seile gjennom sterk strøm og store bølger i hele 20 knop, og derfor kommer den raskere frem enn en redningsbåt.

Bøyen er allerede solgt til flåter, kystvakter og ettersøkningsenheter i blant annet Sør-Korea, Indonesia, Singapore, Japan, Storbritannia, Brasil, Mexico, Frankrike og Hellas.

«En dag da vi testet et fjernstyrt fartøy på en strand i Malibu, California, så vi livredderne hjelpe svømmere som sto i fare for å drukne.

Vi innså at det vi var i ferd med å bygge, kunne brukes til å hjelpe.»

07

«Vi synes det er en fantastisk idé. Istedenfor å samle alle serverne i ett rom, fordeler man dem ut i private hjem slik at man kan gjøre seg nytte av varmen. Og så er det helt lydløst. Vi tror at om ikke lenge vil mange hundre familier kunne nyte godt av dette.»

Putt babyen i kassen

share

FN anslår at minerydding i dag koster mellom 300 og 1000 dollar per mine. Det koster rundt 50 dollar å bygge en Mine Kafon som kan rydde inntil fire miner. Den består av en 17 kilo tung jernkjerne og 175 bambusben.

Datavarme i stuen

Robert Lautrup, Hydronalix, medoppfinner

2017#01

DATAVARME I STUEN «Delingsøkonomi er stadig voksende på verdensplan, og derfor mener vi at Nerdalizes idé med å gjenbruke varmen som servere genererer til å varme opp et rom er en forretningsidé som har et enormt potensial. At det samtidig er bra for miljøet og lønnsomt for brukeren, gjør bare ideen enda mer genial.»

2017#01 08 share

Jakkelegen Uganda

Å dyrke koraller USA

Gjennomsiktig lastebil Argentina

Kan man unngå trafikkulykker ved å gjøre lastebiler «gjennomsiktige»? Det undersøker Samsung, som har utviklet en lastebil som skal øke sikkerheten for biler som ligger bak og skal gjøre en forbikjøring. Ved hjelp av to kameraer og fire skjermer kan bilene bak lastebilen se om det er fri bane. Prosjektet testes ut i trafikken i Argentina.

Forandring

«For noen arter kan metoden bety en enorm forbedring og forhåpentligvis sørge for at de ikke lenger trenger å stå på listen over truede arter.»

Doktor David Vaughan, leder av Mote’s Coral Reef Restoration Program

Verdens korallrev trues av overfiske, forurensning og stigende havtemperaturer, men nå har et team av biologer utviklet en ny restaureringsmetode ved verdens tredje største korallrev, Florida Reef Tract, som kan få koraller til å vokse 25 ganger raskere enn normalt.

Metoden består i all enkelhet av å skjære koraller i stykker. Da dør de nemlig ikke, men de leges raskt og vokser ut igjen. På den måten kan én korall raskt bli til to. De dyrkede korallene fra laboratoriet plantes i korallrevet ved Florida.

På nåværende tidspunkt har den såkalte mikrofragmenteringen gitt mange tusen nye koraller, men med den raske veksten regner doktor David Vaughan, som leder Mote's Coral Reef Restoration Program, med at de når en million om tre til fem år.

Vi kjenner til stetoskopet og termometeret, og nå får leger potensielt et nytt hjelpemiddel: En jakke. Den ugandiske ingeniøren Brian Turyabagye har nemlig utviklet en biomedisinsk jakke som raskt og nøyaktig kan utføre en innledende diagnostisering av lungebetennelse.

Jakken heter MamaOpe og måler lungenes lyd via et innebygd stetoskop som er koblet til en mobilapp som også kan oppdage eventuelle ulyder i lungene.

En av årsakene til mange barnedødsfall er feil diagnose, siden symptomene lett kan forveksles med malaria. Jakken eliminerer disse feilene. En prototype testes nå ut i Uganda.

JAKKELEGEN «Lungebetennelse er en utbredt og livsfarlig sykdom, og derfor er det viktig med rask og nøyaktig teknologi som kan diagnostisere den. Med sin enkelhet er termojakken et stort skritt mot en betydelig forbedring for barn i utlandet som har lungebetennelse.»

Po l f o t o /A l i r e z a R a m e z a n i

share

Robot­ flaggermus

Et nett på 40 m2 produserer i gjennomsnitt 200 liter vann for dagen.

FogQuest-prosjektet er egnet for områder med høy luftfuktighet, og det er blant annet etablert i Peru, Ecuador, Guatemala, Nepal og Eritrea.

USA

Vannhøst Canada

Vi høster av jorden.

Men vi kan også høste fra luften – etter vann.

Selv om det ikke regner. FogQuest er et canadisk prosjekt som på en alternativ måte sørger for vann til tørkerammede områder. Et finmasket nett spent opp mellom to påler omdanner tåke til vanndråper. Dråpene renner ned i rør og tanker som samler opp vannet. Det trengs altså hverken pumper eller elektrisitet.

Foto: FogQuest / Tony Makepeace

09

Mange grøsser på ryggen av flaggermus som flakser med vingene.

Men det kan faktisk også være en nyttig ressurs. Robotingeniører fra California Institute of Technology har utviklet en robotflaggermus, og de håper at flaggermusen, som bare veier 93 gram, kan brukes til overvåkning uten den sikkerhetsrisikoen som andre droners snurrende propeller utgjør. Robotflaggermusen er ikke fjernstyrt, men utfører selv vingeslag og svinger ved hjelp av lette sensorer og datamaskiner i skjelettet. Målet er at robotflaggermusen, Bat Bot B2, skal kunne fly i katastrofeområder og på byggeplasser innen fem år.

Foto: FogQuest / Robert Schemenauer

Kreativitet

2017#01

SUGERØR SOM RENSER VANN «At et sugerør med integrert filter kan forvandle skittent vann til rent drikkevann uten vannbårne bakterier, er en kreativ, innovativ og enkel oppfinnelse for å bekjempe vannmangel, samt at sugerøret kan være nyttig for backpackere/fjellklatrere.»

2017#01 10 share

Sugerør som renser vann Danmark

Prevensjon på telefonen Sverige

Prevensjon har i mange år vært fysiske ting, og kondomer og p-piller har hatt sitt naturlige tilholdssted i lommebøker og damevesker.

Men nå har prevensjon blitt digitalisert. En ny app, Natural Cycles, har offisielt blitt godkjent som et medisinsk prevensjonsmiddel som gir samme sikkerhet som et kondom. Ved hjelp av daglige temperaturmålinger og en spesialutviklet algoritme regner appen ut kvinnens fertilitet og menstruasjonssyklus.

Natural Cycles er en svensk oppfinnelse, og i dag brukes den av mer enn 150 000 kvinner over hele verden.

En sugerørinspirert oppfinnelse er et ideelt hjelpemiddel for backpackere og fjellklatrere, men den spiller også en rolle i utviklingsland. Den lille oppfinnelsen LifeStraw kan nemlig filtrere vann når man ikke har tilgang på rent drikkevann. Filteret fjerner 99,9999 prosent av vannbårne bakterier som E. coli og salmonella, og på den måten forvandles helseskadelig vann til rent drikkevann samtidig som man minimerer risikoen for sykdommer.

1000 liter vann kan suges gjennom ett LifeStraw. Sugerøret selges i 64 land, både i butikk og som nødhjelp.

Skalerbarhet

Helt skjeve fotballbaner Thailand

I Khlong Toei-distriktet i sentrum av millionbyen Bangkok er det ikke mye plass til å bygge nye parker eller fotballbaner til byens barn. Det har eiendomsmeglervirksomheten AP Thailand løst på en kreativ måte.

Ved hjelp av flybilder fant de en håndfull små, ukurante og ubrukte plasser som de ryddet og dekket med sement, maling og sklisikkert materiale.

Og selv om de fullstendig trosser normen – og formen – for vanlige fotballbaner, har de allerede vist seg å fungere godt til kamper og konkurranser.

PREVENSJON PÅ TELEFONEN «Prevensjon på telefonen er både en sunn, naturlig og ikke minst økonomisk gunstig løsning for å unngå uønsket graviditet. At den henvender seg til alle fødedyktige kvinner i hele verden gjør ideen enormt skalerbar.»

share

Hva jeg har lært av penger

Tekst Per Colstrup Vinkel / Foto Jürgen Hasenkopf

«Hvis man mister forbindelsen til tiden før rikdommen, blir det vanskelig å møte motgang.»

Mats Wilander

vi ikke hadde så mye. Slik er jeg fortsatt, selv om det har kommet penger på kontoen. Jeg har sett hvordan penger kan ødelegge mer enn de er til nytte. Hvordan de kan få en ung spiller med sportslig og økonomisk suksess til å glemme hvor han kommer fra, hvem det var som banet veien for ham. Det skaper egoister og fører til selvsentrering. Hvis man mister forbindelsen til tiden før rikdommen, blir det vanskelig å møte motgang. Den kommer før eller senere som en boomerang.

Den beste investeringen jeg har gjort, er i barna mine. Jeg bor i USA der utdanning koster penger. Muligheten til å kunne gi de fem barna mine den utdanningen de ønsker seg, har betydd mye både for dem og for meg.

Fordi jeg har sett hvor usunn og overfladisk tennis på toppnivå kan være, tilbringer jeg tre måneder hvert år i bobilen min. Det er en motvekt til livet på førsteklasse jeg stadig opplever, for eksempel når jeg er ekspert ved de fire grand slam-turneringene. Jeg reiser rundt i ukjente deler av USA i den gamle bobilen min for å undervise i tennis. Jeg sover dårlig på den samme harde madrassen hver natt og maten jeg spiser er av varierende kvalitet, men sjelen og kroppen får ny energi fra møter med forskjellige og inspirerende mennesker. I denne perioden kunne jeg tjent det tidobbelte som tenniskommentator, men månedene i bobilen kan ikke sammenlignes med penger på konto. De bidrar til å gjøre meg til den jeg er, og den jeg alltid har vært – en hardtarbeidende bondeknøl.

2017#01

Vant syv Grand Slam-titler og åtte millioner dollar i premier, før han la opp mens han var på topp i 1996. I dag er Mats Wilander ekspertkommentator på Eurosport og aktiv med tenniskonseptet «Wilander on Wheels». Han bor i Idaho med kone og fem barn.

11

Jeg husker fortsatt håndtrykket fra den nederlandske turneringsdirektøren som nærmest i vantro overrakte meg pengene. I en voksenturnering med spillere fra hele verden hadde han nok ikke forventet at vinnerkonvolutten skulle utdeles til en 14 år gammel svenske. Det var vanskelig å forholde seg til de 1600 gylden. Pengene i konvolutten ble ikke virkelige for meg før jeg ringte hjem til faren min i Väksjö og sa at han ikke trengte å jobbe overtid på metallverkstedet, og at han ikke trengte å be brødrene mine Anders og Ingmar om hjelp til å finansiere tennisreisene mine.

Jeg har lært at penger på ingen måte definerer lykke. De lykkeligste menneskene jeg har møtt, har ikke vært de som har størst formue. Jeg kommer fra en familie og en bakgrunn hvor penger ikke var noe man fokuserte på – kanskje fordi

2017#01 12 share

E N SA M M E N L EG GBA R E NGA NGS S ØPPE L DU NK

‘Det var helt surrealistisk. Vi var omgitt av toppdesignere fra hele verden.’

Da Marie S. Berggreen og Heiða G. Nolsøe fant opp DropBucket, var målet å kunne ta med søppeldunken på fest. Nå tenker de enda større.

Tekst Tommy Heisz / Foto Tobias Selnæs Markussen

beholder som kan brettes sammen «Vi har investorer i ryggen. Nå er vi i en fei. De to mente at det samme klare for å erobre verden.» prinsippet måtte kunne overføres til 25 år gamle Marie S. Berggreen er amen søppeldunk. Ideen var så godt at bisiøs og selvsikker. Sammen med sin DropBucket i 2013 ble invitert til Rosto år eldre forretningspartner Heiða kilde Festival, og den ble en umiddelG. Nolsøe har hun utviklet en sambar suksess. Festivalgjestenes omgang menleggbar engangssøppeldunk av med avfall endret seg marpapp. En enkel oppfinnelse, kant. men også en oppfinnelse som har ført til et internasjonalt gjennombrudd for de to. På Når kom det avgjørende kontoret på Vesterbro i Køgjennombruddet? benhavn tikker det daglig inn Heiða G. Nolsøe: «Det var helt e-poster fra festivalarrangøklart i 2015 da vi vant Red Heiða G. Nolsøe rer fra hele verden, som vil Dot Design Award, verdens ha med DropBucket på festen. mest prestisjefulle designpris.

Det hele begynte med en enDet var helt surrealistisk. Vi kel undring: var omgitt av toppdesignere «Vi hadde begge vært på fesfra hele verden, vi var blant tivaler og tenkt over hvorfor de få kvinnene der, og vi var Marie S. Berggreen det alltid oppstår en likegylhelt klart de yngste. Under dighet for avfall. Hvorfor det middagen satt vi ved samme alltid ender opp med å ligge og flyte. bord som laget fra Bosch. SjefsSamtidig virket det som om håndtedesigneren deres spurte oss: ‘Hvilken ringen var ekstremt vanskelig. Store avdeling i bedriften deres kommer dunker med plastposer i, som lastebidere fra?’ Vi måtte fortelle ham at det ler måtte kjøre rundt på plassen», sier bare var oss. At vi faktisk var bedrifHeiða G. Nolsøe. ten.»

Løsningen ble en søppeldunk av papp, som med sin avskårne pyramiHva har prisen betydd for deform er vanskelig å velte. Viktigst dere helt konkret? av alt er at den kan slås opp og legges «Den førte til avtaler med kunder sammen med en enkel bevegelse. Én mange steder i verden, og i dag blir setning ble avgjørende for konstrukDropBucket solgt i Tyskland, Nedersjonen: «Tenk om det var like enkelt land, Island, Norge og på Færøyene. som et Happy Meal.» Hos McDonald's Vi fikk også andre type kunder enn får man burgermåltidet sitt i en pappvi hadde sett for oss. Pene steder som

for eksempel museer, tok inn søppeldunken fordi de liker designet. Men det viktigste er nok det den har gjort for selvbildet vårt. Siden vi fikk prisen har ingen av oss vært redde for å tenke stort og visjonært. Da folk spurte om DropBucket tidligere, begynte vi å snakke om de smarte funksjonene eller om hvordan den er limt sammen. Nå snakker vi om viktigere ting som bærekraft og hvor viktig det er å kildesortere.»

Hva er den viktigste drivkraften deres?

Marie S. Berggreen: «Vi vil skape forandring. Og på ett plan har vi allerede lykkes med å forandre noe viktig, nemlig hvordan mennesker ser på avfall. Under arrangementer har søppeldunken alltid vært noe man har gjemt unna så godt det lar seg gjøre, og derfor har den heller ikke blitt brukt.

Men DropBucket får alltid en godt synlig plassering fordi gjester og kunder faktisk liker å se på den.»

I neste fase er målet å gjøre kildesortering til en mer bærekraftig løsning. Og hvis man for alvor vil skape forandring, må man ut over Danmarks grenser.

Heiða G. Nolsøe: «Vi lar oss ikke begrense, og vi opplever stor interesse så langt vekk som fra Australia. Men her og nå ser vi mye på de nordiske landene og Tyskland. Det er land som allerede har tanker om bærekraft.»

Den færøyske forbindelsen I mars 2014 fikk DropBucket en investor i form av færøyske P/F Royndin, som investerte 1,6 millioner kroner til 27 prosent.

Heiða G. Nolsøe har selv vokst opp på Færøyene: «Etter vår suksess under Roskilde Festival, meldte flere investorer seg, og vi endte med å velge det færøyske kapitalfondet. En av de store fordelene har vært at vi har solgt mye til Island og Færøyene og har kunnet bruke de mindre samfunnene som startcases. Det har vært gode steder å prøve ting.»

På mange måter er det logisk.

Hvis en søppeldunk ser bra ut og samtidig er praktisk, blir den ikke gjemt bort, men brukt.

Heiða G. Nolsøe og Marie S. Berggreen har fått flere priser for sin DropBucket.

2017#01 13 share

Foto James Bates

«Det var som om lynet slo ned. Isbiter. Poser. Naturligvis.

Ideen krystalliserte seg i løpet av et par sekunder.»

Foto: Polfoto / Finn Frandsen

2017#01 14 share

Øyeblikket da jeg fikk ideen

Tekst Martin Leer Scharnberg

Det var juli 1976, og det var veldig varmt. Vi hadde reist på hyttetur til Vesterhavet – fem venner og schæferen min. Den gang drev jeg en liten fabrikk i Værløse. Vi laget speiderkniver, og jeg hadde litt mer penger enn vennene mine, så jeg hadde invitert dem på ferie.

Det hadde ikke gått mer enn et kvarter etter at vi var framme før vi ble enige om at vi ville ta en tur på diskotek og hilse på de lokale jentene. En av guttene fant fram en flaske whisky fra baggen.

I dag er Erling Vangedal-Nielsen 75 år og driver bedriften Unigreen International, som ligger rett sør for København. I tillegg til isbitposen har han blant annet funnet opp det lange tefilteret, en fruktpose, en salatslyngepose og en luftsittepute.

Vi fant et brett med isbiter i kjøleskapet, men det ble tom allerede etter første glass. «En eller annen smart fyr må da kunne finne opp en enkel måte å lage isbiter på», sa en av vennene mine. På nøyaktig samme tidspunkt kom jeg på at jeg hadde glemt å bestille poser til en liten knivproduksjon jeg hadde på det tidspunktet.

Det var som om lynet slo ned.

Isbiter. Poser. Naturligvis. Ideen krystalliserte seg i løpet av et par sekunder, og jeg spratt opp av sofaen. En pose inndelt i rom, fyll den med vann, legg den i fryseren og ut kommer en plate med isbiter.

Nesten som en sjokoladeplate. Men av is.

Jeg hadde et tydelig bilde av posen i hodet. Resten av ferien hadde jeg en indre uro, fordi ideen fortsatte å romstere. Tre timer etter at jeg hadde kommet hjem, hadde jeg laget den første prototypen i verkstedet mitt ved hjelp av to plastposer, en loddebolt og et 48 mm eggekrus.

Jeg fylte den med vann og la den i fryseren. Og det virket. Jeg hadde laget min første isbitpose.

Isbitposen har blitt solgt i mer enn 8 milliarder eksemplarer i over 30 land.

TRE VEIER TIL EN GOD IDÉ Oppmerksomhet Oppfinnelser handler om å løse problemer, og alle mennesker løser proble­ mer hver eneste dag uten å tenke over det. Hvis ­skolissen din blir ødelagt, finner du en måte å løse det på. Øvelsen er å være oppmerksom.

Stahet En idé blir ikke god før man kan realisere den.

Og det krever stahet.

Da jeg var i starten av pro­ sjektet med isbitposen, stilte jeg en fjerdedel av huset mitt som sikkerhet. Det kunne ha kostet meg dyrt, men man er nødt til å ta sjanser.

Forståelighet Visualiser ideen din. Den beste måten å få folk til å forstå ideen på, er ved å vise den. Selv den mest primitive model­ len er bedre enn ­ingenting.

Norske Eirik Sæterøy, svenske Henrik Harlaut og Jackson Wells fra New Zealand jubler under X Games 2017. Norge har alltid vært en pioner innen skisport. Verdens første nasjonale skiløp ble arrangert i Christiania i 1868, og siden har den gode ideen spredt seg til hele verden.

Norske løpere har vunnet flere medaljer i vinter-OL enn noe annet land. Hittil har det blitt 332.

share

Skisport

15

Foto: Polfoto / Jon Olav Nesvold

Tekst Julie Gravesen

2017#01

De nordiske landene er verdenskjent for innovasjon og kreativ produktutvikling.

Vi presenterer en rekke fenomener som har sin opprinnelse i Norden, og som resten av verden har tatt til seg – fra trepunktsbeltet til pappapermisjon.

Fra Norden til verden

At disse kinesiske barna kan få fersk melk til frokosten er et resultat av svensk produktutvikling. Ruben Rausing utdannet seg som økonom i Sverige, men han tok en master of science i USA. Der fulgte han utviklingen innen produksjon og salg av næringsmidler, og han forstod at det var behov for nytenking innen emballasje. I 1943 begynte Rausing og medarbeiderne hans en årelang innovasjonsprosess som i 1946 resulterte i verdens første Tetra Pak-modell: En plastbelagt og effektivt forseglet trekant. Siden har den fått selskap av en rekke andre former, men grunnideen er den samme. I følge tall fra april 2016 selges det Tetra Pak-produkter i mer enn 170 land over hele verden, og virksomheten selger 184 milliarder enheter emballasje hvert år.

Foto: Tetrapak

2017#01 16 share

Emballasjen holder tett

Svett suksess På en øy i Georgian Bay, Ontario, ligger ­saunaen The Grotto, som er utviklet av det canadiske designfirmaet Partisans for en heldig privat­ person. Som navnet sier er inspirasjonen hentet i den italienske grotten, men saunaen er som kjent en finsk ­oppfinnelse.

Finnene har brukt sauna i mer enn 1000 år, og fenomenet har spredd seg til hele verden til tross for at mange kulturer har svetterom som minner om saunaen, for eksempel russernes banja og tyskernes thermen. I dag opererer 30 prosent av medlemmene i den finske bransjeorganisasjonen for saunaprodusenter i utlandet.

Foto: Partisans

2017#01 17

share

Foto: Scanpix / Emmanuel Dunand

2017#01 18 share

Hurra for et koblingsprinsipp Verdens største Lego-modell ble stilt ut på Times Square i New York i mai 2013. Den bestod av 5 335 200 klosser og forestilte en X-wing Starfighter fra Star Wars-universet. Legoklossen stammer fra den lille danske byen Billund, hvor den ble utviklet av Ole og Godtfred Kirk Christiansen i 1957. Klossens koblingsprinsipp med rør og hull danner fortsatt grunnlaget for uendelig mange Lego-typer. I dag er Lego representert i alle avkroker i verden – fra Finland til New Zealand, og fra USA til Taiwan. Legos omsetning steg fra rundt 34 milliarder kroner i 2014 til nesten 43 milliarder i 2015.

Far passer babyen

Foto: Scanpix/Facebook

November 2015: Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg fortalte at han ville ta to måneders pappapermisjon for å passe datteren sin.

Dog har de nordiske landene vært pionerer og ligger i toppen av verdensrangeringen når det gjelder fedrepermisjon. Svenskene var de første som introduserte den såkalte loven om delt permisjon allerede i 1974.

Siden den gang har pappapermen bredt seg til resten av verden. Engelskmennene innførte shared parental leave i april 2015, og Facebook tilbyr sine ansatte inntil fire måneder med permisjon til moren eller faren.

Ombudsmannen 31. august 2016 fikk filippinernes ombudsmann Conchita Carpio Morales Ramon ­Magsaysay-prisen, Asias svar på Nobel-prisen, for sitt arbeid for det filippinske samfunnet. Det er ombudsmenn overalt i verden, men ordet ombudsmann kommer fra det gammelnordiske ordet umboðsmaðr, som betyr representant. Ordet fikk innpass etter at den svenske kongen Karl XII i 1713 stiftet Høyeste Ombudsmannen for å sikre seg at embedsmenn og dommere overholdt lovene mens kongen var ute og reiste.

Foto: Scanpix / Aaron Favila

2017#01 19 share

share 20

Kineserne sover i Stockholm

2017#01

I følge tall fra 2016 har Ikea hele 389 varehus på verdensbasis. I Asia er det 44, og ti av verdens største Ikeavarehus ligger i Kina. Her er den svenske møbelkjedens butikker blitt til populære reisemål. Særlig søndager valfarter innbyggerne til varehusene, og de bruker ofte hele dagen på å prøve møblene, snakke i telefon, spise og hvile seg. Som denne damen som tar seg en lur i Ikeas sofa Stockholm. I Beijing.

Stjerner med svensk sele

Foto: Gettyimages / CBS Photo Archive

Los Angeles, 20. juli 2016: Sammen med sangeren Missy Elliott synger førstedamen Michelle Obama carpool karaoke i «The Late Late Show with James Corden» iført godt humør og trepunktssele. Volvo introduserte selen i 1959, og den ble utviklet av Nils Bohlin, en ingeniør som tidligere hadde arbeidet med fly. Av hensyn til sikkerheten gjorde Volvo det mulig for andre bilmerker å bruke selen uten å måtte betale for det, og siden gikk trepunktsselen sin seiersgang i hele verden. Allerede fem år senere var selen en naturlig del av biler i hele Europa og USA, og den har blitt kalt det viktigste sikkerhetsutstyret i bilens lange historie.

Foto: Gettyimages/Bloomberg Foto: Scanpix / Stephen Crowley

Skal vi skype?

1. februar 2017: Det Hvite Hus sin pressesekretær Sean Spicer ­avholder pressekonferanse, fysisk og via Skype for reporterne som er andre steder enn i Washington. Kommunikasjonstjenesten er resultatet av et tverrnordisk samarbeid. Svensken Niklas Zennström og dansken Janus Friis grunnla Skype i 2003, og firmanavnet har fått æren av å bli et uttrykk. I dag skyper mennesker over hele verden hver eneste dag.

2017#01 21 share

Kongen av Savalou, Ahotondji Sèvègni Gbaguidi, fotografert i stolen Ovalia i det afrikanske landet Benin i 2015. Stolen ble designet i 1968 av danske Henrik Thor-Larsen, som arbeidet i Sverige. Allerede fra 1930-tallet gjorde designere som finske Alvar Aalto, svenske Bruno Mathsson og danske Finn Juhl skandinavisk design verdensberømt, og Ovalia er typisk for 60-tallets bølge av fargerik design, som nådde langt ut i verden. Finske Eero Aarnios Ball Chair, som minner mye om Ovalia, var for eksempel med i filmen «Men in Black».

Foto: Gettyimages / Eric Lafforgue / Art in All of Us Foto: Gettyimages / Anadolu Agency

2017#01 22 share

Skandinaviske møbelhits

Si nama til laksen din Sushikokker fra hele verden konkurrerer i World Sushi Cup i Japan i august 2016. I sushiens hjemland heter norsk laks nama salmon, som betyr «det som ingen har gjort noe med». Vanligvis må rå og fersk fisk fryses i ett døgn før den kan brukes til sushi. Det gjelder dog ikke den rene laksen fra Norge, som er fri for parasitter og kan legges rett på risen.

Norge er verdens største lakseeksportør.

I 2014 eksporterte Norge 1,15 millioner tonn laks til en verdi av nesten 44 milliarder kroner.

Tekst Peder Bjerge og Gry Koefoed

share

Netthandel for milliarder Nummer fem i Europa

Vi er sterke hver for oss, men hvordan ville det sett ut hvis man samlet de fire nordiske landene Norge, Sverige, Finland og Danmark? Vi inviterer leserne til å bli med på dette lille tanke­eksperimentet: Et Norden uten grenser.

Vi er erkefiender når det kommer til fotball, men vi stemmer på hverandre i Melodi Grand Prix, og hvis vi møter en annen fra Norden når vi er ute i verden, er det nesten som å møte en landsmann. I fjor gjennomførte hotellkongen Petter Stordalen et tankeeksperiment i en svensk avis: Hvordan ville Norden sett ut hvis vi slo oss sammen? Han fokuserte på vår felles kultur og historie, samt vår evne til innovasjon. Og han ble sitert internasjonalt.

Her inviterer vi leserne til en titt på hvordan det ville sett ut hvis Norge, Sverige, Danmark og Finland var ett.

I et samlet Norden ville det vært mer enn 1,4 millioner bedrifter, som til sammen sørget for arbeid til drøye 5,9 millioner mennesker.

De lange veiene Et samlet Norden ville hatt et enormt veinett.

Fra den dansk-tyske grensen i Padborg i sør til Nordkapp i nord er det for eksempel 2 686 kilometer, hvis man kjører den korteste veien.

Det er lengre enn fra Padborg til Roma eller Paris. Sammen har alle de nordiske landene et veinett som omfatter mer enn 1,2 millioner kilometer.

De tre største virksomhetene Norske Statoil, danske Maersk Group og svenske Volvo er de tre største virksomhetene i Norden målt i omsetning.

Statoil omsatte for drøye 55 milliarder euro i 2016, mens Maersk Groups omsetning var cirka 37 milliarder og Volvos på rundt 34 milliarder. De imponerende tallene til tross inntok de tre nordiske gigantene bare plassen som henholdsvis nummer 145, 240 og 272 på Fortune 500 over verdens største virksomheter.

På førsteplass var amerikanske Walmart med en omsetning som tilsvarer litt over 442 milliarder euro, mens Apple var nummer ni med drøye 215 milliarder euro.

2017#01

KILDER: NORDIC STATISTICS, DANMARKS STATISTIK, EUROSTAT, MANDAG MORGEN, FORTUNE 500, POSTNORD, CIA WORLD FACTBOOK.

Mange millioner medarbeidere

23

Norden uten grenser

Det samlede BNP for de fire nordiske landene, Danmark, Finland, Norge og Sverige, lå på drøye 1,276 milliarder euro i 2015. Til sammenligning har det økonomisk sterkeste landet i EU, Tyskland, et BNP på 3,032 milliarder euro.

Et samlet Norden ville vært den femte største økonomien i EU.

Fra Danmark i sør til Norge i nord e-handler de nordiske forbrukerne for milliarder hvert eneste år. I 2016 kjøpte forbrukerne i de fire nordiske landene fysiske varer for 21,9 milliarder euro. Nordmennene har det høyeste gjennomsnittlige forbruket med 173 euro per person. På nett kjøper vi helst klær og sko, medier og elektronikk.

2017#01 24 share

DUSØR FOR Å F IN N E OPP F N PÅ N Y T T

‘Jeg har ingen tro på fremtiden.

I stedet prøver jeg å påvirke den.’

Som ungarsk flyktning vokste han opp i skyggen av andre verdenskrig.

Han har blitt kalt en av verdens beste aksjeinvestorer.

I dag bruker 89 år gamle László Szombatfalvy en halv milliard svenske kroner på å skape et nytt, globalt lederskap.

Tekst Kristina Olsson / Foto Henric Lindsten

Da andre verdenskrig sluttet i 1945, hadde den ungarske tenåringen László Szombatfalvy opplevd beleiring, mis­ tet en bror og innsett at krig er den dårligste måten å løse konflikter mel­ lom land på. Men så skulle FN sørge for fred på jorden – trodde han.

I dag, litt over 70 år senere, er nok ikke László Szombatfalvy den eneste som er skuffet over hvordan verden har blitt. I motsetning til de fleste an­ dre, har han dog bestemt seg for å gjøre noe med det.

For den unge mannen som ­flyktet fra Ungarn etter Sovjetunionens ­invasjon i 1956, endte opp i Sverige.

Der fikk han jobb i Shells svenske økonomi­avdeling, og etter hvert utviklet han en modell for vurdering av aksjer med en innebygd risiko­ vurdering – en modell som senere gjorde ham til milliardær.

Han har hele tiden vært opptatt av globale problemer og risikoer. I 2012 satte han 500 millioner svenske kro­ ner i et fond, Global Challenges Foun­ dation, som har som mål å sette fokus på globale problemer og forbedre de politiske forutsetningene for å løse dem. Nylig utlovet fondet en inter­ nasjonal pris på 5 millioner dollar til de som kommer med gode ideer til hvordan man kan bygge opp en global styringsmodell.

Hva er det som ikke fungerer?

«Det politiske systemet har ikke klart å tilpasse seg verdenssamfunnets vold­ somme utvikling de siste hundre år.

Det er ikke bare teknologien som har utviklet seg i rasende fart – det har også befolkningen gjort, noe som har satt varige spor i økosystemet. Dagens ledere forsøker å løse dagens problemer ved hjelp av gårsdagens verktøy – multi­ nasjonale forhandlinger som i alt for stor grad styres av nasjonale interesser.

Vi må bygge opp og etablere en mo­ dell for global styring for håndtering av de største globale problemene og risi­ koene. En modell som er utformet slik at alle land kan stole på den.»

Er det mulig?

«I dag lever vi i et verdenssamfunn hvor ingen murer kan beskytte oss mot klimapåvirkning som kanskje skyldes utslipp på den andre siden av jord­ kloden. Vi må samarbeide for å kunne løse de globale problemene, og vi må innse at intet nasjonalsamfunn i lengden kan være trygt og sunt i et utrygt og sykt verdenssamfunn. At nasjonalisme er en selvmordsideologi.

Hvis vi løser problemet med den politiske makten i form av global og komplett nedrustning, ved å nedsette internasjonale domstoler som alle land anerkjenner, samt

en global ordensstyrke som garante­ rer alle staters sikkerhet, vil vi også kunne løse de andre problemene med betydelig færre, eller ingen ofre. Alle nasjoner kan leve i fred, men likevel bruker vi hver dag nesten fem milliar­ der dollar på å forsvare oss mot hver­ andre. Det er verdens største sløseri.

Og vi har ikke tatt hensyn til all den menneskelige lidelsen som kommer som følge av krig.»

Er det ikke naivt å tro at vi kan avskaffe landenes nasjonale forsvar slik som verden ser ut i dag?

«Du har rett, det høres naivt ut. Men å kalle noe naivt eller urealistisk, er ikke et godt argument. Generell ned­ rustning vil frigjøre masse ressur­ ser som kan brukes til å løse globale problemer, noe som også er bra for rettferdigheten. Altså, er det mer rett­ ferdig at partenes fysiske eller øko­ nomiske styrke tar avgjørelsen enn at tvisten avgjøres av domstoler?»

Har du selv klart å beholde din tro på fremtiden?

«Jeg har ingen tro på fremtiden. Den er for usikker til at man kan tro på den. I stedet prøver jeg å påvirke den.»

Vinn fem ­m illioner dollar Formålet med Global Challenges Prize 2017 er å finne en ny modell for globalt samarbeid for å kunne håndtere globale risikoer. Premiesummen er fem millioner dollar – noe som tilsvarer rundt 43 mil­ lioner kroner.

Tidsfristen for bidrag er 30. september 2017, og deretter vil et utvalgt panel gå gjennom alle ­bidragene. En eller flere prismottakere blir presen­ tert i april 2018, og der­ etter skal fondet arbeide for at forslagene skal ­påvirke virkeligheten.

En idé som på alle måter er like vill som den er ambisiøs.

László Szombatfalvy vil forandre måten verden styres på.

2017#01 25

share

2017#01 26 share

I det lille gruvesamfunnet Coober Pedy sør i Australia har klimaendringer skapt ekstreme værforhold. Det har tvunget en stor del av befolkningen til å bo der de arbeider – under jorden. Her har de innrettet seg som mennesker gjør: Med leiligheter, barer og en kirke.

Andre steder i verden arbeider arkitektfirmaer med å utnytte plassen under jorden til boliger i stor skala.

A V M E T T E

Fremtidens bolig

ut, opp og ned

Foto: Gettyimages / Marc Dozier

Flyt med

N E X M A N D

2017#01 28 share

Un der j orden, o g ne d p å h a vet s bu n n Underjordiske leiligheter og byer under havets overflate.

Skyskrapere med kjøkkenhager og husdyr i 30. etasje. Det er ikke science fiction, men virkeligheten få år frem i tid. Om 15 år vil 8,5 milliarder mennesker slåss om klodens boligarealer, og redningsmennene blir byplanleggerne, arkitektene og ingeniørene som har de beste løsningene for menneskene.

K

an nesten ni milliarder mennesker bo godt og komfortabelt sammen? Det høres unektelig litt trangt ut, men det er et scenario som vi kan forvente å se i nær fremtid.

Menneskeheten har blitt flinkere til å overleve, og verdens gjennomsnittlige levetid øker. Paradoksalt nok fører det til store utfordringer – for hvor skal alle bo i fremtiden? Og enda viktigere: Hvordan?

Japanerne er pragmatiske når samfunns- og plassutfordringer skal takles. Siden nederlaget under andre verdenskrig, har landet klart å bygge seg opp igjen og i dag snakkes det om begrepet abenomics med hentydning til statsminister Shinzo Abes bombastiske vekstparoler. Økonomisk suksess betyr også en voksende og mer krevende middelklasse, og i Tokyo kjempes det bokstavelig talt om plassen. Det finnes ikke nok kvadratmeter til alle menneskene som bor i byen for å holde hjulene i gang.

Menneskevennlige mikroboliger

I mellomtiden har begrepet microliving utviklet seg til å bli en verdensomspennende trend.

En nødvendighet for homo sapiens, som er nødt til å bo sammen. Men i dag er de menneskelige verdiene langt mer fremtredende, også i Japan.

Det gjelder å gjøre en dyd av nødvendighet og omfavne en ny form for living. New York og London er foregangsbyer fordi kvadratmeterprisene er så skyhøye at selv mennesker med stabil inntekt må ta til takke med minileiligheter.

Mange eiendomsfirmaer slår seg opp på microliving og tenker ut meget små grunnflater med

utfellbare senger og bord, kroker til sykler, innebygde skyvedører og så videre.

I Hongkong koster en 20 kvadratmeter stor leilighet gjerne tilsvarende 7,5 millioner dollar, og her har det blitt en god forretningsidé å leie ut oppbevaringsplass som kontrolleres av smarttelefon-apper, forteller Financial Times. Man kan enkelt leie kofferter til de tingene man ikke har plass til hjemme.

Det japanske ingeniørfirmaet Shimizu har løsningen på en av menneskehetens største utfordringer: Stigende vannstand ved kystene. Ocean Spiral er en by under havets overflate hvor 5 000 mennesker kan leve på en bærekraftig måte, og med masse plass.

25 Bulgaria 52 Danmark

Foto: Scanpix/AFP/Yoshikatzu Tsuno

Det gjennomsnittlige boligarealet per innbygger

39 Finland 43 Tyskland 31 Ungarn 27

Sv a r e t p å a ku t t p l a s s m a n g e l

Boliger på 10 kvadratmeter

Latvia

Tokyo 68 Luxembourg 41 Nederland

Menneskeheten foretrekker

15

samvær med massene

Det er i stadig større grad bruk for nye ideer og kreativitet på området. FNs befolkningsprognoser anslår at det i 2050 kommer til å være inntil 10 milliarder mennesker på jorden. Nå er vi 7,3 milliarder. Den største veksten vil komme i Asia og Afrika.

Men kan ikke bare de neste generasjonene bosette seg på de mongolske slettene eller den afri-

Foto: Gettyimages/UniversalImagesGroup

Så mye plass har vi

Romania 45 Sverige KILDE Eurostat

Illustrasjon: Shimizu

Et begrep som «sosial bærekraft» inngår på like vilkår med hensyn til miljøet når nye boliger og bydeler skal planlegges.

Amerikanske Michael Goodsite er professor og prodekan for forskning ved Det Tekniske Fakultet på Syddansk Universitet. Han er utdannet bygningsingeniør og har doktorgrad i klima og atmosfærekjemi.

Hele Michael Goodsites utgangspunkt, både når han underviser fremtidens ingeniører og når han arbeider med forskningen ved universitetet, er utvikling av menneskevennlige byer.

Han er en av mange som snakker varmt om etasjeeiendommer konstruert som «vertikale landsbyer», hvor fellesskap og grønne elementer følger med opp til 16. etasje. Husdyr og kjøkkenhager som plasseres høyt oppe i skyskraperne, er en del av visjonen.

«Høyhus trenger ikke å bare brukes til leiligheter og kontorer. De skal være levende økosystemer, fordi det alltid vil minne oss om at uansett hvor mange mennesker vi blir, har vi behov for å leve i og for naturen. Det vil med andre ord sikre at vi ikke bare bygger teknologiske megabyer, men byer som i så stor utstrekning som mulig består av en rekke små økosystemer», sier Michael Goodsite, som har deltatt i flere internasjonale initiativ for å gjøre fremtidens hektiske metropoler mer beboelige. Blant annet er han tidligere viseformann i Cost Actions, et europeisk nettverk som arbeider for å bygge «menneskevennlige byer i en verden fylt av data».

Professoren understreker at selv om internett har gjort det mulig for oss å arbeide hjemmefra, og globaliseringen gjør at nordmenn og kinesere kan være kolleger uten å noen gang møtes, har vi fortsatt bruk for daglig nærkontakt med andre mennesker.

«Fremtidens byleilighet blir workable og livable – vi kommer til å bo og arbeide på samme sted.

Så sparer man for eksempel ressurser på transport», konstaterer Michael Goodsite og legger til at mennesker blir ensomme og uproduktive hvis de sitter i hvert sitt avlukke. Derfor trengs det løsninger hvor fellesskapet rundt kulturelle opplevelser og naturen integreres i boligeiendommer.

58 Norge

Metropolen Tokyo i Japan har 37 millioner innbyggere og er en av verdens tettest bebygde storbyer. I tiden etter andre verdenskrig ble grunnlaget for denne enorme befolkningsveksten lagt, og allerede på 1970-tallet var det akutt plassmangel. Nakagin Capsule Tower ble bygd i 1972 som en revolusjonerende form for microliving. Den gang ble den rå betongarkitekturen verdenskjent som «japansk metabolisme».

Bomodulene er på bare 10 kvadratmeter, og de rommer alle funksjoner, inkludert et bittelite toalett. Kapslene ble opprinnelig samlet på fabrikker, og deretter ble de heiset opp, en etter en, og klikket på plass på betongelementene.

I dag er Nakagin Capsule Tower delvis forlatt, men noen av minileilighetene leies ut til turister på Airbnb.

2017#01 29 share

Foto: Gettyimages / Andrew Watson

Foto: Gettyimages / Mark Kolbe

I den australske ­gruvebyen Cooper Pedy har innbyggerne tatt konsekvensen av den sterke varmen og de voldsomme stormene. Alt foregår under jorden, selv biljardturneringen.

kanske savannen, hvor det er åpne vidder? Det må da finnes nye prærier som nybyggere kan kaste seg over?

Svaret er nei. Menneskehetens fremste kvalitet, og sannsynligvis også største problem, er vårt behov for å være sammen. Vi ender alltid opp med å klumpe oss sammen i byer, for det er her de største oppdagelsene gjøres. Det er her det er arbeid.

Det er her mennesker skaper identitet ved å speile seg i andre. Mange andre.

Som den israelske historikeren og bestselgende forfatteren Yuval Noah Harari beskriver i sin nyeste bok «Homo Deus. A Brief History of Tomorrow», har hjernene våre ikke endret seg på mange hundre tusen år, men vi har blitt ekstremt flinke til å fungere i, og dra nytte av fellesskapet blant tusenvis av mennesker, og vi foretrekker samvær med massene.

«Menneskeheten dominerer planeten fullstendig.

Ikke fordi vi er klokere eller mer fingernemme enn en sjimpanse (…), men fordi vi er fleksible og kan samarbeide i store flokker», skriver han.

Det er grunnen til at det er vi, og ikke sjimpanser, som bygger skyskrapere som snor og bukter seg en kilometer opp i luften.

Sjimpansene bryr seg ikke om å være i nærheten av andre enn sin egen sjimpansefamilie og sine nærmeste venner. Mennesker reiser blant tusener av fremmede individer som den reneste selvfølge.

Forurensning og plassmangel?

Grav deg ned i jorden.

En ting er de innovative bygningene som planleg-

ges og bygges, en annen er hvor mye de forurenser.

Vårt behov for nye byboliger har utløst en klimakatastrofe. For eksempel står produksjon og bruk av betong for en veldig stor del av det totale CO2-utslippet på verdensbasis.

Alle eksperter som Share har snakket med – arkitekter, byplanleggere og ingeniører – er tydelige: Bærekraft er ikke bare en god idé, men en forutsetning for at vi skal få lov til å bo på kloden fremover.

I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å gripe til midler som mange av oss i dag oppfatter som drastiske. For eksempel å bygge nedover i stedet for oppover.

Michael Goodsite er ikke i tvil om at underjordiske boliger vil bli ett av tiltakene mot plassmangel og forurensning.

«Ideen min er at vi bedre kan utnytte underjordiske rom som vi allerede har gravd ut, for eksempel gruver, kjellere, t-baner og så videre. Hvis vi er i stand til å kolonisere andre planeter, kan vi vel også skape bebyggelse under bakken», sier ingeniøren.

Michael Goodsite er klar over at mennesker trenger lys, frisk luft og plass, men han mener at det ikke er noe problem å oppfylle de behovene. Dessuten vil selve utgravingen av jord utløse energi, og sist, men ikke minst: Under bakken er vi beskyttet mot naturkatastrofer.

Nettopp naturens destruktive krefter er det Coober Pedy, et lite bysamfunn nord for Adelaide i Australia, beskytter seg mot.

share 30 2017#01

Mich ae l G o o dsite , profe ssor

Illustrasjoner: Bunker Arquitectura

Michael Goodsite trekker frem dette eksempelet fordi det beviser at en adresse under bakken kan være å foretrekke, og at det rett og slett kan bli hyggelig.

Innbyggerne har arbeidet i opalgruvene i flere generasjoner, men på grunn av voldsom hete store deler av året, har 80 prosent av innbyggerne nå flyttet ned i kjølige gruvehuler. Der utspiller livet seg akkurat som det ville gjort på jordens overflate. De har til og med hugget ut et kirkerom med plass til større gudstjenester.

Et annet eksempel er den overbefolkede storbyen Mexico City. I følge BBC har et arkitektfirma lansert ideen om «jordskraperen», en etasjeeiendom til 5 000 mennesker som skjærer seg 300 meter ned i jorden som en omvendt pyramide. Lyset skal komme fra en glasskonstruksjon i bakkehøyde og såkalt fiberoptikk i de nederste etasjene.

share

Hvis vi er i stand til å kolonisere andre planeter, kan vi vel også skape bebyggelse under bakken.

Fremtidens prærie er på havets bunn

31 2017#01

I Mexico City kjempes det en desperat kamp om plassen, og særlig i sentrum hvor de historiske bygningene vernes. Det har gitt grobunn for dette fantastiske forslaget – en «jordskraper» på 65 etasjer under byens torg. Eiendommen er pyramideformet, og spissen er naturligvis nederst.

Menneskehetens snarrådighet og evne til å finne nye løsninger viser seg i måten vi bor og innretter oss på. Det skjer i mindre sammenhenger, som i Coober Pedy, og i stor skala i et forslag fra det japanske ingeniørfirmaet Shimizu. De har planer om å bygge en by til 5 000 mennesker under havets overflate.

Shimizus spesialister har designet en undervannsby for å løse problemet med stigende vannstand ved kyster over hele verden. Byen heter Ocean Spiral, og den er konstruert som en stor korketrekker som går 75 etasjer ned i vannet. Øverst har den en romskipliknende kuppel med leiligheter, kontorer, butikker, teater og så videre. Tanken er at hele konstruksjonen skal være selvforsynt med energi og mat.

Beboelsesdelen i den øvre kuppelen vil naturligvis være vanntett og sikret mot naturkatastrofer som jordskjelv, som er et stort problem i Japan.

I tillegg har firmaets teknikere i samarbeid med Tokyo University tenkt ut en genial energiløsning: Det pumpes iskaldt vann opp fra havbunnen som skaper termisk energi når kulden møter den varme overflaten. Samtidig vil havvannet bearbeides slik at det kan drikkes, og det vil være store basseng til fiskeoppdrett og dyrking av planter.

En av de største utfordringene er selve byggematerialet, som ikke kan være betong. Men også dette har de funnet svar på: Japanerne er i gang med å konstruere gigantiske 3D-printere som skal takle oppgaven. Hvis de lykkes, anslår Shimizu Corporation at undervannsbyen kan bygges for rundt 26 milliarder dollar.

Plassmangel og forurensning har skapt et nytt begrep, det vertikale landskap, som skal erstatte golde skyskrapere og lage oksygen i storbyene.

Nanjing øst i Kina har «bare» rundt åtte millioner innbyggere. I kinesisk målestokk er det en mellomstor provinsby, men siden den ligger ved Yangtze-elva og har vært regnet som en av de viktigste økonomiske motorene i flere årtusen, er byen samtidig svært forurenset, og den preges av betongtårn.

Den italienske arkitekten Stefano Boeri kommer selv fra en industriby, Milano, og han har planer om å plante store skoger midt i Nanjings mest klaustrofobiske kvartaler. Hvordan i all verden skal det skaffes plass til det? Svaret ligger flere hundre meter opp i luften.

Boeri Studios skoger er loddrette. Flere tusen trær og hengende planter skal dekke fasaden på bolig- og kontortårnene. De vertikalen parkene er ikke bare til pynt, de har også en funksjon: De filtrerer den smog-infiserte luften og forvandler den til oksygen.

Stefano Boeris prosjekt er ikke en hippies uforløste drøm om urban farming. Han er en av mange byplanleggere som ser vertikale skoger

Illustrasjon: Stefano Boeri Architetti

2017#01 32 share

Lo d dret te s ko g er i mi l l i on bye ne som metropolenes lunger. En nødvendig og vakker organdonasjon.

Grønne skyskrapere over hele verden

I Milano kan man allerede oppleve flere av disse boligtårnene, hvor vegetasjon er heist opp i loddrett stilling og gir nytt liv til beboere så langt som 100 meter oppe. Skyskrapernes kliniske design kombineres med grønne miljøer, som i tillegg til å gi beboerne bedre livskvalitet, også renser atmosfæren for CO₂. Grønne skyskrapere er en internasjonal trend, og man må tenke både landsbyer, sosiale fellesskap og hager som går i høyden istedenfor å bruke arealer horisontalt.

Danske og svenske C.F. Møller har tegnet et 24 etasjer høyt boligtårn i Antwerpens Nieuw Zuid-område ved elven Schelde, som til de grader utfordrer det tradisjonelle høyhuskonseptet.

Tårnet er formet som en vertikal landsby, hvor beboerne ikke er isolert hver for seg, men heller har felles fasiliteter, vinterhager og landskapsarkitektur – i høyden.

På magasinets forside og på dette datagenererte bildet er vi i Nanjing, som er en av Kinas mest forurensede storbyer. Her tas nye byggeprinsipper i bruk for å sørge for at innbyggerne kan puste. Det finnes blant annet planer om å gjennomføre dette prosjektet, en grønn skyskraper, som skal forskjønne og rense byluften.

Foto: Stefano Boeri Architetti

Grønne fingre

De flyvende gartnerne Milano

Den italienske arkitekten Stefano Boeri har s­ pesialisert seg på tårnhøye skoger.

Han designer høyhus som er ­overgrodd av planter og trær.

I Milano, hjembyen hans, er allerede flere prosjekter ferdige, og selv om trær og busker fortsatt vokser seg store, får man en følelse av hvordan skogen kan utvikle seg. «Bosco Verticale», den loddrette skogen, passes på av en gjeng med såkalte flyvende gartnere. Det er profesjonelle klatrere og botanikere som er festet til skyskraperens tak med 300 meter lange tau der de rappellerer fra balkong til balkong for å trimme og beskjære vegetasjonen.

Det er produsert en prisbelønt kortfilm om de modige gartnerne.

2017#01 33

share

Allerede nå er microliving livsgrunnlaget for mange av de som bor i byer, og det vil bli enda viktigere i løpet av de neste 15 årene. Det vet de alt om hos Ikea.

Det handler om å skape en tilværelse på meget begrenset plass og å innrede miniatyrboliger som oppfyller behov som: Hvordan får vi plass til et kjøkken i et rom som er 10 kvadratmeter stort? Hvor skal vi sove når gulvet ikke har plass til mer enn spisebord og stoler?

Og det er ikke bare familier med stram økonomi som må komprimere seg. Middelklassen i alle storbyer i verden opplever at kvadratmeterne nærmest forsvinner under føttene på dem.

Når Ikeas varehuskatalog distribueres i opplag av bibelsk størrelse, løses problemet hvert eneste år. 80 prosent av kundene bor allerede i storbyer, og antallet vil stige. Samtidig vil flere måtte bo på mindre plass. Ikea har lang erfaring med det asiatiske markedet, hvor forbrukerne har bodd i mikroleiligheter i tiår.

Hver sesongs kolleksjoner er et resultat av grundig, men enkel research. Ikeas designteam reiser rett og slett på besøk til mennesker i Tokyo, København, Mexico City og så videre.

«Vi undersøker og samler inn konkret kunnskap om livet hjemme. Det endrer seg i stor grad over hele verden nå, hvor urbaniseringen for alvor er over oss. 80 prosent av Ikeas kunder bor i byer», sier svenske Viveca Olsson fra kontoret sitt i London. Hun er creative leader for Ikea Range & Design.

«Fremtiden er urban, og de fleste av byenes innbyggere kommer til å bo i små leiligheter.»

Viveca Olsson forklarer at Ikeas designere blant

Containerboliger til studenter er en idé som snart vil spre seg til hele verden. Man tar utrangerte containere fra for eksempel Mærsk, plasserer dem på ubebyggelige steder i byene og skaper på den måten en ny boligkultur for titusenvis av studenter som mangler tak over hodet. Microliving og gjenbruk i ett.

Disse studentboligene er tegnet av Bjarke Ingels Group og heter Urban Riggers.

annet arbeider med trenden «flytende innredning». Det betyr at rom ikke lenger har hver sine tradisjonelle funksjoner, men at et kjøkken kan flyte over i et soverom, at soverommet kan bli til en spisestue og så videre.

På Ikeas hjemmeside kan man blant annet finne et eksempel på hvordan seks unge mennesker bor sammen på 40 kvadratmeter. En tikkende bombe tenker man kanskje, men Ikeas researchere har besøkt studenter som bor slik, og de viser hvordan det kan gjøres ved hjelp av smarte køyesenger, forheng, stiger og så videre. Møbler skal kunne legges sammen, stables, rulles bort…

Den kreative lederen hos Ikea forklarer at kundene samtidig har blitt mer bevisst på bærekraft, så designerne har ingen enkel oppgave. Familiene som i tidligere generasjoner bodde i villaer eller større leiligheter, har ikke redusert levestandarden sin – den skal bare presses inn på mye mindre plass.

«Vi arbeider for eksempel med profilen conscious downsizer, og vi undersøker hva dette betyr for denne forbrukeren døgnet rundt», forteller Viveca Olsson.

Ikea arbeider med fire parametre: Det skal være enkelt, bærekraftig, leilighetene skal være fleksible, og ikke minst skal de små hjemmene være oaser som en motvekt til et stressende storbyliv. Det samvittighetsfulle og bevisste menneske plassert i en liten kasse – det er altså fremtidens livsstil.

Foto: Urban Rigger

2017#01 34 share

Et helt liv p å minimal plass

Foto: Gettyimages / Nigel Waldron

Operahuset ved Oslofjorden kombinerer det finkulturelle med det folkelige, en viktig forutsetning for livskvaliteten i området. Alle forbipasserende kan gå på bygningens tak og nyte utsikten over vannet.

Opera­huset er skapt av Snøhetta.

E ro b re r N o rd e n s h a v n e o m rå d e r Innbyggertallet i de fire nordiske hovedstedene vokser.

Derfor må man erobre nytt land til vårt hverdagsliv.

Gamle havneområder blir forvandlet fra industri til moderne boligområder, og helt nye verdier vokser frem.

En by med hav, sund, bukt, fjord, innsjø eller elv har alltid hatt en spesiell status i menneskets bevissthet. Fra de første homo sapiens dyttet uthulte trestammer ut fra det euroasiatiske kontinentet, og ved et mirakel havnet på Ny-Guinea, til i dag hvor innbyggere i verdens metropoler nyter soldager med beina dinglende fra bryggekanten.

De fire nordiske hovedstedene Oslo, Stockholm, Helsinki og København hadde ikke vært det de er i dag om de ikke hadde hatt tilgang til havet.

Skipsfart, suksess og frihet er ord som hører historisk sammen.

Og nå også identitet. Som Kjetil Trædal Thorsen, grunnlegger av det internasjonalt anerkjente arkitektur- og designfirmaet Snøhetta, sier: «Oslofjorden er en innsjø med land på alle sider, og hele identiteten for beboerne ligger i å se skipene fra leilighetene og husene – å kunne betrakte dem på deres reise ut i verden.»

Poenget hans er at mennesker som har utsikt til hav og båter føler seg forbundet med resten av verden, som en del av én stor organisme. Det gir en følelse av sammensmeltingskraft i et globalisert og fragmentert informasjonssamfunn.

Zen i 2017.

2017#01 35 share

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Arbeiderbladet

Tidligere var de nordiske havnene arbeidsplasser med tungindustri og skipstrafikk til og fra hele verden. Her lastes biler i Oslo havn våren 1957.

I 1887 lå det ikke stor meditasjonskraft i å ferdes i havneområdene i Oslo og andre storbyer. Industrialiseringen gikk på høygir, og havnelivet for arbeiderne var en forblåst kamp for tilværelsen.

hetta, som for tiden arbeider med 50 prosjekter over hele verden, fra New York til Saudi-Arabia.

Ved Oslofjorden ligger en av firmaets største suksesser – Operahuset. Hvorfor er det interessant for menneskene som flytter til området?

Fordi den prisbelønnede bygningen er mer enn et kulturelt varemerke, den er et eksempel på den nye byggetrenden social patchwork, som spesielt svenske og finske byplanleggere snakker varmt om. Alle kan gå rundt på taket av operahuset, og på den måten avdramatiseres det fine.

Den avgjørende faktoren for dagens byplanleggere er at havneområder i stadig større grad skal ha blandet befolkning for å unngå at de blir for elitistiske og kalde.

«Her skal alle, fra lærere til forretningsfolk, kunne bo og leve. Vi arbeider mye med å bryte ned mønstrene og murene mellom mennesker som har blitt bygd opp gjennom årenes løp», sier Kjetil Trædal Thorsen.

Alle mann på taket – av den norske opera

Samtidig med at den økonomiske suksessen forplantet seg ved at varer som olje, korn og fisk ble transportert til andre deler av verden, hadde den menneskelige omkostninger. Noen ble rike av de nye handelsmulighetene, mens andre ble trykket ytterligere ned i sosial status. Det ble tydelig i havneområder med fjorder som i Oslo og Helsinki, hvor det lå rikmannsvillaer på den ene siden av vannet og arbeiderboliger på den andre.

Tilbake til arkitektur- og designfirmaet Snø-

Flytende bydeler i Oslofjorden

Illustrasjon: Sweco

Norges kyst står i fare for oversvømmelser når vannstanden stiger i fremtiden.

Derfor trengs det ideer som kan endre hvordan vi bor.

Rådgivningsvirksomheten Swecos masterplan er ett av de mer ekstreme forslagene: Innen 2070 skal 180 000 mennesker bo på fire øyer i Oslofjorden. Prosjektet er basert på erfaringer fra bygging av oljeplattformer og cruiseskip.

Det finnes spennende planer for fremtidens befolkning ved Oslofjorden. Eller rettere sagt i Oslofjorden. Flere ledende ingeniørfirmaer har lansert planer om å bygge flytende boligøyer midt i fjorden.

Ideene har kommet på grunn av befolkningsvekst og påfølgende plassmangel, men også i lys av enda et klimaproblem, som kommer til å

share 36 2017#01

Foto: Scanpix/Kontraframe

share

Vi arbeider mye med å bryte ned mønstrene og murene mellom mennesker, som har blitt bygd opp gjennom årenes løp.

Foto: Peter Sørensen

Kjet i l Træ dal Thorsen, arkite kt

Københavns voldsomme voksesmerter

Zen i Stockholm

I Stockholms havn er området Norra Djurgårdsstaden ett av de mest spennende eksemplene på

De to sementsiloene i Nordhavn i København har fått et utbygg på syv etasjer som «svever» i 24 meters høyde og rommer bygningens kontorer.

Her har en moderne kontorvirksomhet flyttet inn i fortidens industribygg.

2017#01

Hvis København hadde vært en tenåring i vekst, ville byen hver natt våkne opp med smerter i lemmene sine. De siste årene har folketilstrømningen steget så mye at man snakker om den første «folkevandringen» siden industrialiseringen.

På bare noen få år har innbyggertallet økt med 50 000. Innen 2025 må det gjøres plass til 100 000 nye københavnere og 2,5 millioner kvadratmeter med boliger.

Nordhavn er ett av områdene som skal gi plass til 40 000 innbyggere, og like mye næringsvirksomhet. Saneringsprosjektet, som er det største i Skandinavia, har et skyhøyt ambisjonsnivå både miljømessig og for byutviklingen. Utviklingen skjer så raskt at de som pendler fra forstedene kan sitte på t-banen og følge den fra dag til dag.

I Nordhavn finnes også Danmarks dyreste leilighet. Den ligger på toppen av en ombygd silo kjent som The Silo. 388 kvadratmeter rå industrial feeling med fire balkonger og en takhøyde som får tankene til å vandre til katedraler. 39 millioner kroner er den foreløpige prisen for denne prestisjeleiligheten.

Selve eiendommen har bemannet lobby, eget fitnessenter og utsikt til havet fra flere sider.

Med andre ord er dette Nordens svar på en New York-eiendom for velstående.

Men The Silo er ikke kjennetegnet for Nordhavnprosjektet. Grunntanken er jo at det skal bo masse vanlige mennesker her. Derfor har utviklingsselskapet By og Havn arbeidet fortløpende for at mange utleieenheter på bakkeplan er forbeholdt butikker, kafeer og lignende. For eksempel er det flere supermarkeder, spesialbutikker og kafeer som er på vei inn i Århusgadekvartalet.

37

prege måten vi bor ved havet på de neste århundrene: At vannstanden stiger overalt, og hele bydeler og landområder kan stå under vann om bare 50 år.

Rådgivningsvirksomheten Sweco har presentert masterplanen «Byen i fjorden», inspirert av Silicon Valley-firmaet Seasteading som arbeider med prinsipper fra oljeplattformer og cruiseskip når de utvikler flytende byer.

Swecos forslag er å bygge plass til 180 000 innbyggere på fire øyer i Oslofjorden innen 2070.

Transporten på øyene skal foregå i førerløse tog, og «øyboerne» blir fraktet via undersjøisk t-bane til fastlandet.

De norske miljømyndighetene anslår, på samme måte som FN, at vannstanden ved kysten kan stige med inntil en meter før årtusenskiftet, så det kan godt hende at flytende byer kommer til å erstatte havnebyene.

share 38 2017#01

Tölöviken deler den finske hovedstaden i to. En gang i tiden dro borgerskapet på utflukt langs den gjørmete bredden. I dag lider området under industrialiseringens forurensning, men nå skal nye bydeler, broer og miljøtiltak sikre fremtiden til Helsinkis kjerne.

byutviklingsbegrepet mixed use, hvor man slenger næringsliv, boliger, kulturinstitusjoner og minner fra den gamle havnen ned i en stor blender.

Når denne «by-smoothien» er godt blandet, vil det oppstå en helt ny måte å leve tett sammen på. Og så kan Stockholm vokse med god samvittighet.

Norra Djurgårdsstaden er utvalgt som miljøprofilområde, hvor det løpende foregår 20 forskjellige forskningsprosjekter som skal fremme bærekraft og gjerne utligne bruken av fossilt drivstoff innen 2030.

Det danske arkitektkontoret C.F. Møller har et kontor i Stockholm og står for byggingen av «Zenhusene» i Norra Djurgårdsstaden. De 18 husene ligger i krysningspunktet mellom tidligere industrikvartaler, et naturreservat og bukten Husarviken.

Det er lagt stor vekt på å bruke kvalitetsmaterialer som har lengre holdbarhet enn betong, for

eksempel murstein, og på husenes tak vil et teppe av vill skjærgårdsvegetasjon bre seg ut. Dette levende taket av kaprifol og andre urter samler opp regnvann og omdanner CO₂.

Zenhusene har også et tidligere gasskraftverk som nabo. I andre havnebyer, blant annet København, bygges slike gamle industribygninger ofte om til dyre leilighetskomplekser, men svenskene har bestemt at gasskraftverket skal bli en kulturinstitusjon.

Det er enda et eksempel på mixed use-prinsippet i Stockholm. Hvis de nye områdene skal være mer enn bare oppbevaring for de som har råd, er det helt avgjørende at alle får lyst til å komme til området. At man også kan handle og gå på teaterforestillinger der.

Redningsplanen for Helsinkis bukt

Illustrasjon: Cobe Foto: SLS arkiv / Gustav Sandberg

Helsinkis havneområde er et eksempel på de paradoksene som oppstod i kjølvannet av industrialiseringen: Velstand, men også sosiale forskjeller og miljøødeleggelser. Byen har hatt problemer med å finne løsningene som skal skape mer fellesskapsfølelse og identitet ved bukten.

Finnene har bygd Helsinki opp fra en fiskerlandsby til en storby gjennom flere hundre år, ikke minst for å holde både svenskene og russerne på avstand.

Helsinki er delt opp av en bukt, Tölöviken, som i det 19. århundret ble besøkt av seilskip fra hele verden.

Byen fikk stor tilførsel av rikdom takket være handelsrutene til hele verden, men det førte også til forurensning.

På bilder fra den tiden ser det alltid ut som om innbyggerne fryser – uansett om motivet er fruer ute på tur med blondeparasoller eller slitne havnearbeidere. Det er et kaldt sted. Utover det var ikke disse menneskene enige om noe. De rikeste bodde i praktvillaer på den ene siden av bukten, og arbeiderne ble gjemt bort i skitne utleiebrakker langt unna.

I dag er de sosiale skillene mer eller mindre utryddet. Nå skal det bygges broer, også åndelig, og bukten skal renses.

Finske Lundén Architecture og danske Cobe samarbeider om den store redningsplanen for Tölöviken. En plan som kom sent sammenlignet med andre nordiske havnebyer. Bystyret har kranglet i flere tiår om designet som skal revitalisere den rotete fjorden. Det er på høy tid, for området risikerer å ende opp som en død sump.

I dag er fasilitetene rundt bukten preget av høykultur, og det er lite aktivitet om dagen, mener arkitektene som blant annet vil bygge trebroer som bokstavelig talt skal binde sammen den finske hovedstaden.

Nordea Insights KU N D E P RO F I L , A N A LYS E O G TJ E N E ST E R

Satser på miljø – skaper arbeidsplasser ↳

SI D E

4 3

SI D E

4 0

SI D E

4 6

SI D E

50

Vekst i norsk økonomi

Fornuftig investering

Spre porteføljen

Fallet i oljeinvesteringene avtar samtidig som effekten av lave renter, svakere krone og ekspansiv finanspolitikk ikke er brukt opp. Dette bidrar til vekst i norsk økonomi.

Tenk nytt når du skal forvalte formuen din.

Forsiktig sparing i dagens lavrentesituasjon gir fort tapt kjøpekraft.

For deg som ­investerer er det viktigere enn noen gang å ha en vel diversifisert portefølje, en ­portefølje tilpasset ditt risikosyn.

2017#01 40 share

Makroanalyse

Veksten i norsk økonomi tiltar Oljeinvesteringene faller fortsatt, men fallet avtar samtidig som effekten av lave renter, svakere krone og ekspansiv finanspolitikk langt fra er uttømt. Etter hvert blir veksten sterk nok til å få arbeidsledigheten ned, men det vil ta tid.

Dette betyr at Norges Bank mest sann­ synlig vil holde renten i ro ut 2018, men skulle vi få renteoppgang i euro­ land kan Norges Bank følge med. Med bedre utsikter i økonomien vil krona styrke seg.

på fastlandet i ferd med å ta seg opp.

Igangsettingen av boliger øker kraftig, og oppstart av nye næringsbygg tyder på økende investeringsaktivitet også blant fastlandsbedriftene.

Oljebremsen avtar

Forbruksveksten holdt seg brukbart oppe i 2016 på tross av at høy inflasjon bidro til svært svak utvikling i kjøpe­ kraften. I årene som kommer vil den re­ elle veksten i forbrukernes inntekter øke som følge av lavere prisvekst, noe høyere lønnsvekst og flere i arbeid. Forbruks­ veksten vil derfor kunne ta seg noe opp.

De lave rentene har gitt en kraftig oppgang i boligprisene. Det høyere prisnivået og en viss innstramning i

Veksten i fastlandsøkonomien har vært svak de siste årene og er dratt ned av et kraftig fall i produksjonen i næringer som leverer til oljeselskap­ ene. Skal vi tro investeringsplanene til oljeselskapene vil investeringene falle også i år, men fallet er nesten halvert sammenlignet med de to siste årene. I løpet av året regner vi med at bunnen er nådd. Samtidig er investeringene

Forbrukerne trekker opp veksten

Så lenge markeds­ rentene i euroland blir liggende på dagens lave nivå ser vi ikke for oss noen rente­ oppgang i Norge.

Av Erik Bruce Sjefanalytiker i Nordea

FØLG EKSPERTEN

@erikjbruce

bankenes kredittpraksis vil nok dempe prisveksten noe, men vi ser ikke for oss noe fall i prisene.

Målt i volum falt ­fastlandseksporten ganske kraftig i 2016, på tross av de siste årenes kraftige kronesvekkelse.

Det reflekter et kraftig fall i oljeinvester­ ingene også utenfor norsk sokkel som har blitt et viktig marked for norsk fastlandseksport. Mye tyder på at ­fallet i oljeinvesteringen også utenfor Norge avtar og at bunnen nås i 2017 eller 2018. Det bør bety at fastlands­ eksporten igjen vokser. Samtidig er store investeringsprosjekter i flere bransjer nå i ferd med å sluttstilles og bidrar til et løft i kapasiteten.

Høyere vekst og lavere ledighet

Brukbar vekst i privat og offentlig etterspørsel og fastlandseksporten samt mindre fall i oljeinvesteringene betyr at veksten i norsk økonomi tar seg bra opp i år. I 2018 vil det negative draget fra oljeinvesteringene forsvinne, men veksten blir trolig liggende på 2017nivå fordi boligbyggingen, som er på et høyt nivå, neppe vil øke ytterligere.

Samtidig vil veksten i offentlig etter­ spørsel avta noe. Forslaget til nye ret­ ningslinjer for finans-politikken tilsier at finanspolitikken fra 2018 blir nær nøytral, etter å ha gitt en positiv vekst­ impuls over mange år.

Arbeidsledigheten ser ut til å ha nådd toppen tidlig i 2016, og med tiltagende produksjonsvekst vil etter­ spørselen etter arbeidskraft tilta. Med bedring på arbeidsmarkedet vil også normalt tilbudet av arbeidskraft stige,

Årlig lønnsvekst og inflasjon

7 6 5 4 3 2 1 0 8 6 4 2 0 -2 05

06

07

08

09

10

11

12

Lønnsvekst per sysselsatt

13

14

Inflasjon

15

16

17

18

Reallønnsvekst

Oljeinvesteringer

Det er ventet at oljeinvesteringene internasjonalt tar seg betydelig opp.

Det er godt nytt for norsk oljerettet eksportnæring. (Løpende priser, årlige endringer). %

30 25 20 15 10 5 0 -5 -10 -15 -20 92

94

96

98

00

02

04

Eksport av maskiner og annet utstyr

06

08

10

12

14

16

18

20

World offshore oljeinvesteringer, forskjøvet 1 år

Boligbygging og befolkningsvekst

Boligbyggingen har lenge hengt etter befolkningsveksten.

Med lave renter og høy boligprisvekst har boligbyggingen tatt seg opp.

(Grafen viser fullførter boliger og nye husholdninger samt prognose for 2017/2018) 40000 35000 Kildetekst Markets and Macrobond

Med tiltagende vekst, noe fallende ­arbeidsledighet og fortsatt solid bolig­ prisvekst virker et rentekutt lite sann­ synlig i Norge, på tross av lav inflasjon og kapasitetsutnytting under normal­en.

Men det skal også mye til for at Norges Bank setter opp rentene. Så lenge mar­ kedsrentene i euroland blir liggende på dagens lave nivå ser vi ikke for oss noen renteoppgang i Norge. Det vil kunne gi en for sterk krone.

Skulle imidlertid utviklingen i euro­ land overraske på oppsiden og ECB i løpet av 2018 signaliserer høyere renter, kan en norsk renteoppgang komme på agendaen. I løpet av 2018 regner vi med at arbeidsledigheten har falt noe og Norges Banks vurdering vil nok være at vi nærmer oss normal kapasitetsutnytting.

Helt siden oljeprisen falt under USD 80-90 per fat i andre halvdel av 2014, har NOK fulgt oljeprisen ganske nøye.

Når det nå blir klart at Norge greier seg rimelig bra, selv med priser rundt USD 50, vil igjen rentedifferansen kunne bli en driver i markedet. Den tilsier noe sterkere krone enn vi har i dag. At vi også tror oljeprisen kan komme noe opp de neste årene trekker samme vei.

%

8

Kildetekst Markets and Macrobond

Flate renter og noe sterkere krone

Forbrukerne kan med moderat lønnsvekst forvente noe høyere reallønnsvekst, mye som følge av at inflasjonen avtar.

Kildetekst Nordea Markets and Macrobond

og vi regner derfor med en veldig ­moderat nedgang i registrert ledighet de kommende årene. Både lokalt og nærings­messig vil bildet kunne variere mye, og i enkelte næringer og områder av landet kan det oppstå knapphet på arbeidskraft. Her kan de lokale lønns­ tilleggene etter hvert bli relativt gode.

Likevel, LO og NHO vil i 2018, som i år, legge vekt på at de sentrale tilleggene blir moderate. Samlet lønnvekst ender dermed trolig opp på 2,75 % neste år etter 2,5 % vekst i år.

Underliggende inflasjon har falt med vel 2 prosentpoeng det siste halv­ året og er nær 1,5 %. Kronesvekkelsen fram til 2017 er i ferd med å slippe helt t­ aket på importert prisstigning.

Og snart er importert prisstigning nær null. Lav lønnsvekst vil bidra til at innenlandsk inflasjon ender opp noe under 2 %. Samlet sett blir trolig un­ derliggende inflasjon liggende mellom 1 og 1,5 % de kommende årene.

30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2006

2008

2010

2012

Vekst husholdninger

2014

2016

2018

Fullførte boliger

2017#01 41 share

Gode råd ved kjøp av fritidsbolig i utlandet Stadig flere nordmenn eier fritidsboliger i utlandet, og det er selvsagt viktig å sette seg inn i det enkelte lands lover og regler knyttet til eierskapet. Her er en oversikt over det viktigste å huske på.

1. Bruk av megler

I Norge har de fleste meglere eksklu­ siv avtale om salg av en eiendom. I Syd-Europa er det derimot mer van­ lig at samme eiendom tilbys gjennom flere meglere. En del av de utenland­ ske meglerne har avtale med en norsk eller skandinavisk megler med god kunnskap om regler knyttet til kjøp i utlandet. I utgangspunktet bør du ikke kjøpe bolig uten en megler, dette for å sikre dine rettigheter.

2. Prosessen tar tid

Tiden fra du bestemmer deg til du faktisk overtar eiendommen kan fort ta noen måneder. Vi møtte nylig en fransk eiendomsmegler som mente at kjøpsprosessen tar minst én måned fra kontrakt signeres til eiendommen kan overtas. Normalt tar overtagelsen tre måneder i Frankrike.

3. Høy kjøpskostnad

Det er flere faktorer som avgjør kjøpskostnadenes størrelse, men du bør regne med cirka 6-15% av kjøpe­ summen i kjøpskostnader ved kjøp i Spania, Frankrike og Italia. Siden kjøpsgebyrer og -avgifter er ­betydelig høyere enn i Norge, omsettes også

e­ iendommer sjeldnere. Det er ikke uvanlig å bruke 1-2 år på å selge uten­ landske fritidsboliger. Derfor bør du ha et langsiktig perspektiv ved kjøp av bolig i utlandet.

4. Planlegg generasjonsskifte

Olav Platou, jurist i Nordea Private Banking, minner om at selv om arve­ avgiften er avskaffet i Norge, lever den i beste velgående både i Frankrike og Spania. De lokale arveavgiftsreglene vil gjelde for eiendom i disse landene selv om eieren er bosatt i Norge.

– Ved en viss planlegging er det imidlertid mulig å redusere den lokale arveavgiften betydelig, sier Platou.

Dette avhenger selvsagt av reglene i hvert enkelt land og av hver enkelt kjøpers familiesituasjon. Han nevner ulike tiltak som kan påvirke arve­ avgiftens størrelse: • Ta med barna som medeiere av ­eiendommen.

• Opprett et lokalt testamente for å unngå å betale dobbel arveavgift.

• Lån med pant i boligen.

• Tinglys en bruksrett for foreldrene ved overføring til barna.

5. Gjør grundig forarbeide

Skaff deg god hjelp underveis i kjøps­ prosessen. Meglere i Norge er godt utdannet, mens i utlandet er de mer «agenter» som blant annet har en ­begrenset opplysningsplikt og lavere krav til økonomisk sikkerhets­stillelse.

Engasjer derfor gjerne en norsk me­ gler som opererer i landet du vil kjøpe i. Tenk nøye igjennom hvordan du ønsker eierskapet, både med tanke på dagens familiesituasjon og for et ­eventuelt generasjonsskifte.

Sjekk våre nettsider for flere juridiske artikler som kan være til hjelp. www.nordea.no/ privatebanking-jusartikler

Ved en viss plan­ legging er det imidlertid ­mulig å redusere den lokale arve­ avgiften betydelig

Huskeliste

Dette bør du sjekke ved kjøp av bolig i utlandet:

Foto: Shutterstock

2017#01 42 share

Eiendom i utlandet

• Hva er kjøpskostnaden (skatter/avgifter)?

• Hvor høy/lav er eiendomsskatten?

• Er det heftelser på eiendommen?

• Hva er estimerte årlige faste utgifter på den aktuelle fritidsboligen (vann, strøm, gass, eiendomsskatt m.m.)?

• Påløper det fellesutgifter på eiendommen?

• Hva er landets lokale regler knyttet til skilsmisse, generasjonsskifte og arv?

Kundeprofilen

share 43

Lager nedbrytbar, kortreist volumplast

T E K S T

P E T R A

O L A N D E R

/

F O T O

L A R S

J A N S SO N

2017#01

Familiebedriften var solgt, og ingen tilbud var spennende nok. Så møtte Peter Stenström en mann som ville redde verden. Nå er Peter direktør for en bedrift som har funnet en løsning på hvordan mengden av fossil plast kan reduseres med 80 prosent.

2017#01 44 share

Kundeprofilen

Peter Stenströms

telefon ringer hele tiden. En kunde vil bestille flere avfallsposer. En annen ­lurer på om bedriften kan produsere krympefilm av komposterbart materiale.

– Det kan vi. Akkurat nå testes GAIAs komposterbare krympefilm. Vi har fått en forespørsel fra en internasjonal drikkeprodusent, forteller Stenström.

Peter Stenström (46) har travle da­ ger. Han driver en bedrift som i fjor gikk med underskudd. I år forventes det at de skal omsette for nesten 50 millioner kroner, og neste år skal de nå 100 millioner i omsetning.

– Det er hektisk nå, men jeg gjør dette fordi det er gøy, sier han.

Allerede da han var 26 år overtok ­Peter familiebedriften ElektroDynamo, og i løpet av 11 år utviklet han bedrif­ ten til å bli en omfattende virksomhet.

Da ble han kontaktet av to store be­ drifter som ønsket å kjøpe opp Elektro­ Dynamo.

– Det ble budrunder, og jeg syntes ikke at jeg kunne takke nei til tilbu­ det. Jeg ble i bedriften noen år til, men det ble stadig mer administrasjon, noe som ikke passer for meg.

Peter sluttet og ble fri som fuglen, men fant ikke nye tilbud som han syn­ tes var spennende nok.

– Jeg var på leting etter en annen bedrift som jeg kunne engasjere meg i. Det var aldri noe alternativ å bare være ansatt. Jeg ville selv bestemme hvordan virksomheten skulle drives, og jeg trives med friheten som selvsten­ dig næringsdrivende. Jeg kunne kjøpt bedrifter i samme bransje, men målet var å finne noe nytt og spennende. Jeg ringte til kontaktpersonen min i Nor­ dea mange ganger, og flyttet mange ak­ sjer på den tiden, sier Peter smilende.

Via felles kjente møtte han Åke Ro­ sén. Han har grunnlagt en bedrift som har spesialisert seg på nedbrytbart bio­ materiale.

– Jeg hadde fått flere forslag om å kjøpe eller bli deleier i forskjellige be­ drifter, men det føltes ikke riktig før jeg møtte GAIA og Åke. Egentlig er jeg en person som skaper ting – jeg vil bygge opp bedrifter og se dem vokse.

Og Åke er en igangsetter og et opp­ komme av ideer, sier Peter.

– Vi utfyller hverandre veldig bra.

Peter gjør ting som jeg ikke er så flink til, og vice versa, sier Åke ­Rosén, som har 42 års erfaring med ­biomaterialer og drives av et ønske om et bio­materiale som er fullstendig komposter­bart og gjenvinnbart.

– Vi har en drøm om å gjøre verden til et bedre sted, og visjonen er en frem­ tid helt uten fossile råvarer, sier Åke.

Han grunnla GAIA allerede i 2011, men da Peter kjøpte seg inn i bedriften i 2015, begynte de i fellesskap å plan­ legge en fabrikk i Helsingborg, sam­ tidig som de arbeidet med reseptene for bedriftens unike biomateriale Bio­ dolomer.

Biodolomer er et mineralfylt bio­ materiale som kan komposteres, er biologisk nedbrytbart og består i ­hovedsak av fornybare råvarer. Det kan også omdannes til fornybar energi.

Bruksområdene er blant annet plast til avfallsposer, bæreposer og engangs­ forklær.

– Vi kan bytte ut 80 prosent av all fossilbasert volumplast i verden med dette, sier Peter.

I dag bruker mennesker nesten en billion plastposer hvert år, og mange av disse havner i havet eller i naturen.

– WWF spår at vi vil ha mer plast enn fisker i havet innen 2050 hvis vi ikke gjør noe med problemet, sier Peter.

Han mener at biomateriale er en del av løsningen.

GAIAs granulat Biodolomer lages av vegetabilske oljer, sukkerrør, nedbryt­ bar polyester og kalk. Oljen blir produ­ sert i Dalby i Skåne, og kalken kommer fra Skandinavia. Målet er å gå over til svenske sukkerbeter som dyrkes lokalt, og som kan erstatte importerte råvarer.

Fabrikken stod ferdig i 2016, og gan­ ske raskt fikk GAIA en bestilling fra Region Skåne på fossilfrie forklær til helsesektoren, en bestilling som omfat­ ter rundt 6,5 millioner forklær i året.

GAIAs komposterbare og biologisk nedbrytbare bæreposer ble populære hos en rekke ICA-butikker. Bedriftens supersmarte biologisk baserte og kom­ posterbare poser for håndtering av or­ ganisk husholdningsavfall ble ikke like populære, til tross for at de enkelt kan knytes igjen for å stoppe lukt og fluer.

De går heller ikke i stykker av fuktighet slik som papirposer gjør.

– Gjennombruddet i Sverige har tatt lang tid, så vi innså at vi måtte løfte blikket og satse på andre land, sier Peter.

Nå er riktignok NSR, renovasjons­ selskapet i nordvestre Skåne, i gang med å bygge om anlegget sitt for å kunne bruke GAIAs poser. Men respon­ sen fra utlandet var enorm – og umid­ delbar. Nå selger GAIA det biologisk nedbrytbare granulatet og produktene sine til Frankrike, Storbritannia, Tysk­ land og Portugal, og snart åpner de produksjonsanlegg i Asia og USA.

Peter Stenström, 46 Bor: I Helsingborg.

Familie: Kona Katarina og tre barn på 18, 16 og 7 år.

Interesser: Familien og fotball.

Bank: Nordea Private Banking Öresund.

Bakgrunn: Fireårig teknisk linje maskinteknikk, høgskoleingeniør mekatronikk.

Visste du at? I gresk mytologi er Gaia selve Moder Jord.

Men tvilte du aldri på ideen i 2015, da alt handlet om investeringer i mangemillionklassen?

– Nei, jeg var trygg på produktet.

Jeg vet også at det tar tid å starte en virksomhet.

Peter har jobbet mye, og det gjør han fortsatt. Samtidig gjør jobben som selvstendig næringsdrivende at han er fleksibel, og han finner tid til kona og deres tre gutter på 18, 16 og 7 år.

På et marked der stadig flere ønsker å bli fossilfrie ser GAIAs fremtid lys ut. Region Skånes mål er å bli fossilfri innen 2020, derav innkjøpet av for­ klærne. Det virker også som om hele verden har det samme målet.

– Det er ikke mange aktører på ­markedet, og vi er unike fordi vi kan lage så mange forskjellige produkter. Vi har et bredt sortiment, og vi kan også levere granulat til kundene våre slik at de kan lage sine egne miljøvennlige produkter.

GAIAs fabrikk i Helsingborg skal doble kapasiteten det neste halvåret, og nylig innførte de ordning med tre skift. Målet for miljøet er å kunne følge hele kjeden med bærekraftig sirkulær økonomi ved å bruke fornybare rå­ varer som kan forvandles til biogass.

– Det økonomiske målet er å ­doble omsetningen hvert år. Innen noen år kan vi omsette for flere hundre ­millioner. Det er morsomt at bedriften går bra, men også at vi kan bidra til en bedre verden.

2017#01 46 share

Analyse

Forsiktig sparing gir tapt kjøpekraft

Tenk nytt når du skal forvalte formuen din Godt i gang med 2017 kan vi se tilbake på et begivenhetsrikt 2016 i de finansielle markedene. Og selv om renten heves i USA, er det trolig lenge til vi kan forvente at rentene tikker markant oppover i Europa og Norge.

Mye politisk uro har ført til høy vola­ tilitet i finansmarkedene og vi ser at de lange obligasjonsrentene har tikket jevnt oppover siden i fjor sommer. Selv om Federal Reserve nå er i en fase hvor de hever renten i USA, og det er beveg­ else i lange renter oppover, er det trolig lenge til vi i Europa og Norge kan for­ vente at rentene beveger seg markant oppover. At rentene er lave i Norge ser vi på avkastningen som norske sparere fikk på sine sikre investeringer i penge­ markedet eller på bankkonto.

Lav avkastning

Investeringer i korte renter, som penge­markedet eller kontoplasseringer har absolutt en rolle i en diversifisert investeringsportefølje. Vi ser at korte renter både tilfører investeringspor­ teføljen god likviditet, slik at man lett får tak i midlene for forbruksøyemed eller for uforutsette utgifter, og lav vo­

latilitet, som gir stabilitet og forutsig­ barhet. Problemet er at denne likvide og stabile investeringen ikke har gitt all verdens bidrag til avkastning til ­investeringsporteføljen de siste årene.

Sentralbankenes massive tiltak for å stimulere økonomien ved å presse ned obligasjonsrentene har medført at av­ kastningen på sikre renteinvesteringer er meget lav, og vil trolig fortsette å være det i lang tid fremover.

Ser vi på hvor mye avkastning man fikk fra korte renter i 2016, så var tallet 0,54%. Dette er jo i seg selv et meget be­ skjedent tall, men tar vi ytterligere hen­ syn til skatt på renteinntekter og skatt på formue, dersom man er i formues­ situasjon, sitter vi kun igjen med -0,44%.

Realavkastning i minus

Det som virkelig gjør det største ­innhogget på avkastningen er like­ vel inflasjonen. Inflasjonen i Norge

Realavkastning korte renter etter skatt Prosent 3,0

for 2016 var 3,5%. Hva betyr dette for ­avkastningen vår på korte renter? Det betyr at realavkastningen på korte ­renter etter skatt i 2016 var -3,9%, altså en markant negativ realvekst. En ­negativ realvekst betyr at kjøpekraften på pengene har tapt seg, og at man får kjøpt mindre for sparepengene i dag enn hva man gjorde for ett år siden.

Kun kontosparing ødelegger kjøpekraften

Ser vi tilbake til år 2000, er dette fak­ tisk ikke unikt. Selv om 2016 står igjen som et år med særlig negative real­ rente, har vi opplevd negativ realrente hele 11 av 17 ganger i løpet av perioden.

Det forteller oss at kun å basere seg på plasseringer i korte renter, som penge­ markedet eller konto, er svært ødelegg­ ende for kjøpekraften til midlene over tid. Neste år blir neppe bedre. Norges Bank vil trolig holde renten uendret, som kan bety lav avkastning i korte renter også i 2017. Dersom vi legger til grunn en nominell avkastning på korte renter på 0,5% vil dette, fratrukket skatt og inflasjonsmålet til Norges Bank, bety en realavkastning på korte renter på rundt -3,0%. Det betyr at kjøpekraften til sparere og investorer taper seg igjen.

Anbefaler noe risikosparing

Argumenter som lav volatilitet, fordelen av kapitalbuffer og sikring mot rente­ oppgang gjør likevel at vi anbefaler en viss andel av porteføljen i korte renter, men at investeringen/sparingen også består av mer risikable aktiva som ak­ sjer og obligasjoner, slik at kjøpekraften opprettholdes og økes over tid.

Det hadde vært fornuftig av nord­ menn å tenke nytt på hvordan man for­ valter sparepengene sine!

1 1

2,0

0,54% brutto avkastning*(1-0,24% skatt) – 0,85% formueskatt – 3,5% inflasjon

1,0

FØLG EKSPERTEN

0,0 -1,0 -2,0

@ERWerenskjold

-3,0

Av

-4,0 -5,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 20162017E

Negativ realvekst betyr at kjøpekraften på pengene har tapt seg, og at man får kjøpt mindre for sparepengene i dag enn hva man gjorde for ett år siden.

Espen Rasmussen Werenskjold Senior investeringsstrateg i Nordea

Verdt å vite

share

Nytt og nyttig om våre tjenester I Nordea tilbyr vi skreddersydde produkter og tjenester til deg som er private banking-kunde. Her er noen av dine kundefordeler: T E K S T

K R I S T I N

S K A U G

Få innblikk direkte på øret I løpet av 10 til 20 minutter med Nordea-eksperter og interessante gjester på øret gir vi deg et dypdykk i det globale finansmarkedet eller et raskt overblikk over det som skjer her og nå. Ukentlig byr vi på ferske podcaster for deg som ønsker å få nye perspektiver, innsikt i aktuelle hendelser og nyheter fra finansmarkedet.

Lytt og abonner på Nordea Insights og Nordea Puls.

Podcastene finner du på på våre nettsider, i Soundcloud eller i Nordea Investor.

Nordea Investor Dette er din snarvei til aksjemarkedet. Nordea Investor er handelsplattformen der du får full oversikt over din portefølje, markedsnyheter og livekurser.

Her kan du også handle aksjer og fond. Du kan bruke Nordea Investor på mobil, nettbrett og PC/Mac.

3

Fremtidens bank Kunder i alle bransjer forventer rask og tilgjengelige service, og bank er intet unntak mener Nordeas konsern­direktør Casper von Koskull. Han forteller at banken investerer årlig 8 milliarder kroner i Fintech og Insurtech, og samarbeider med mange spennende start-up-selskaper. I Norge samarbeider vi med innovative og folkelige Spiff. Les mer på www.nordea.com

4

Følg ekspertene Ukentlig kan du se våre strategers markedskommentarer på din mobil eller PC. Følger du våre strateger på www.nordea.no/ private-banking får du også servert månedlige markedssyn fra dem.

5

Råd fra juristene Våre egne jurister gir gode råd om alt fra arverett til salg av bedriften. Du kan finne mer informasjon i våre jusartikler på www. nordea.no/privatebanking-jusartikler eller kontakte din egen rådgiver i Private Banking.

2017#01

Bærekraft i fokus Nordeas egne forvaltede fond følger strenge retningslinjer for ansvarlige investeringer.

Blant annet FNs prinsipper knyttet til miljø, eierskapsstyring og sosiale forhold. Det betyr at dine sparepenger forvaltes ansvarlig og bidrar til en mer bærekraftig fremtid.

2

47

1

Webinarer og webcaster Vi tilbyr gratis webinarer med aktuelle temaer. Her får du møte våre fremste eksperter som gir deg innsikt i det som opptar deg og dine investeringer. Du får også muligheten til å stille dem spørsmål under webinaret.

I tillegg presenterer våre strateger og eksperter jevnlig aktuelle trender som du kan se som webcast akkurat når det passer deg.

Holde deg oppdatert på hva som skjer når på: www.nordea.no/webinarer

Politisk risiko i aksjemarkedet Politikk får en stadig større innvirkning på aksjemarkedene. Selv om Brexit-forhandlinger mellom Storbritannia og EU og presidentvalget i Frankrike vil få mye oppmerksomhet, tror vi ikke det er grunn til bekymringer knyttet til noen av delene. I Kina er det et politisk sensitivt år, samtidig som forholdet mellom USA og Kina skaper usikkerhet i finansmarkedene.

Valget i Nederland – en lettelse

Fra et markedsperspektiv var ­utfallet av parlamentsvalget i Nederland ­positivt, da det høyre-populistiske og EU-­skeptiske Frihetspartiet endte med betydelig lavere oppslutning enn det meningsmålingene hadde antydet i forkant. Resultatet antyder at oppslut­ ningen om høyrepopulistiske og EU-fiendtlige partier i Europa kanskje ikke er så sterk som man har fått inntrykk av.

To år med Brexit-forhandlinger er igang

Storbritannias formelle utmeldings­ prosess fra EU er igang og har to år på seg til å forhandle frem vilkårene for utmeldingen og forhandle for ­tiden etter utmelding. Følgende blir viktig fremover: • Avtale for utmelding innen desember 2017 EU-lederne har gjort det klart at en avtale som omhandler utmeldings­ vilkårene må være på plass før de begynner å forhandle om en ny avtale. For at man skal ha tilstrek­ kelig tid til det siste, er desember 2017 satt som frist for å ha på plass en slik «skillsmisseavtale».

• Midlertidig avtale innen mars 2018 Partene må antagelig forhandle frem en midlertidig avtale før mars

2018. Hvis britiske selskaper da fortsatt ikke kjenner fremtidige rammebetingelser, er det stor fare for at virksomheter flyttes ut av landet. Britene har dermed hast­ verk med å få på plass en avtale innen fristen.

• Siste frist: oktober 2018 Ifølge EUs sjefsforhandler Barnier mener partene at man må ha på plass både ny, midlertidig avtale og avtale om utmeldigsvilkårene innen oktober 2018, for at alle parter skal rekke å godkjenne og underskrive innen mars 2019. Storbritannia vil uansett være ute av EU mars 2019, og avtalene må være underskrevet innen den tid.

Frykten for at Storbritannia står uten en ny avtale etter mars 2019 kan bidra til noe usikkerhet i markedene.

Dog pleier EU å komme frem til en ­løsning og det forventer vi også nå.

Til tross for støy underveis, tror vi ikke Brexit-­forhandlingene vil skape mye markedsuro.

Presidentvalget i Frankrike – fremtiden til EU på spill

Presidentvalget i Frankrike er den desidert største risikobegivenheten i globale finansmarkeder i år. Høyre­ populistiske Front National, med Ma­ rine Le Pen, har lovet å ta Frankrike

Foto: Shutterstock

2017#01 48 share

Analyse

Oppslutningen om høyrepopulistiske og EU-fiendtlige partier i Europa er kanskje ikke så sterk som man har inntrykk av. ut av eurosamarbeidet dersom hun blir president. Dette truer også euro­ ens eksistens, men 68 % av befolknin­ gen ønsker å beholde euroen. Sann­ synligheten for at det skjer bør være liten, men konsekvensene er enorme og har allerede medført svingninger i de euro­peiske finansmarkedene.

Meningsmålingene har lenge an­ tydet at tidligere økonomiminister

share 49

­ mmanuelle Macron, gründeren av E sentrumsbevegelsen «En Marche!», ville mest sannsynlig slå Le Pen med god margin. Brexit-avstemningen i Storbri­ tannia og presidentvalget i USA i fjor har med rette bidratt til noe skepsis mot meningsmålinger, men valget i Nederland beviser at man ikke kan ta meningsmålinger for gitt. Vennligst merk at dette magasinet gikk i trykken før vi kjenner utfallet av det franske valget.

Kina med gode vekstutsikter

for aksjer. Kina har redusert vekst­målet til ca 6,5% i 2017. Vi mener det ligger an til at veksten vil holde seg høy i år. ­Målene for investeringsvekst og nye jobber økes også. Kina vil også priori­ tere en videre liberalisering av finans­ markedene og andre markeds­rettede reformer. Det er også positivt at stats­ ministeren i Kina sier at ­forholdet mel­ lom USA og Kina går i riktig retning.

Du kan holde deg oppdatert og lese mer om disse temaene på våre nettside www.nordea.no/privatebanking

Av Strateg Ingvild Borgen Gjerde og seniorstrateg Sigrid Wilter Slørstadd Nordea

FØLG EKSPERTENE

@ingvildbgjerde @sigridwilter

2017#01

Det kinesiske partiet forbereder seg til den 19. partikongressen til ­høsten. Satsingsområden til kinesiske ­myndigheter er viktige for finans­ markedene og global økonomi fordi Kina har blitt verdens nest største ­økonomi. Kina er det enkeltlandet

som bidrar mest til global BNP og har verdens største energiforbruk. Den sterke veksten i Kina siste 15 år har også medført en del feilallokering av ­ressurser, og har ført til ­overkapasitet i ­enkelte ­industrisektorer. For å få opp ­veksten etter finanskrisen, innførte Kina s­ timuli som økte selskapenes gjeld. Balansegangen mellom ­reformer og økonomisk vekst er svært ut­ fordrende, men enn så lenge ser det ut til at Kina lykkes bra.

Kina vil prioritere økonomisk og sosial stabilitet i år og det er positivt

2017#01 50 share

Analyse

Tilpass investeringene etter ditt risikosyn Det siste året har vi hatt viktige folke­ avstemninger og valg, og flere skal det bli i månedene som kommer. Selvsagt er det interessant å følge nøye med fra dag til dag siden hendelsene får kortsiktige påvirkninger på marked­ ene både før, under og i etterkant av at valgene avholdes. Samtidig kommer økonomiske data hver dag – alt fra be­ drifters syn på fremtiden og arbeids­ ledighetstall til selskapsresultater og rentemøter.

Jevnlig får jeg spørsmål fra journa­ lister og kunder om alle disse valgene, tallene og resultatene. Fokuset er fra dag til dag, og ofte virker det som at kortsiktighet dominerer vurderingene, selv for langsiktige investorer.

Det spørsmålet vi til syvende og sist må stille oss er; hvordan er utsiktene til selskapenes inntjening, blir de påvirket av de siste data og hendelser?

Ofte er svaret nei. Det er økonomisk vekst og selskapenes evne til innovasjon og effektivisering som er de viktigste driverne og det som skaper avkastning over tid. Det er disse effekt­ene som dominerer over tid, og som investor er det langsiktighet det handler om.

Så selv om Trump kommer med nye mer eller mindre gjennomtenkte utspill eller ny statistikk viser at bolig­ prisene fortsetter oppover fra forrige måned, er det viktig å se gjennom all støyen. Still deg gjerne disse to spørs­ målene; tjener selskapene penger i dag, og vil de tjene mer eller ­mindre penger fremover? Det er normalt dette som vil avgjøre om børsene fortsetter oppover eller ikke – selv om det selvsagt kan svinge mye underveis.

For deg som investerer er det ­viktigere enn noen gang å ha en vel diversifisert portefølje. En portefølje som ikke er så følsom for de daglige nyhetene, en som vil gi deg stabil for­ ventet avkastning over tid, en porte­ følje som er tilpasset ditt risikosyn.

Av Leif-Rune Husebye Rein Sjefstrateg Nordea

FØLG EKSPERTEN

@leifrein

INVESTERING GJENNOM TIDENE

Tekst Martin Leer Scharnberg

share

tulipanløken På 1630-tallet i Nederland oppstod en av de første økonomiske boblene vi kjenner til, på grunn av handel med tulipanløk.

Det foregikk i løpet av tre år. Fra 1634 til 1637 utviklet handel med tulipanløk i Nederland seg i en prisspiral som fortsatte eksplosivt rett opp, til handelen plutselig gikk i stå og prisene stupte. Den bemerkelsesverdige utviklingen i handel med tulipanløk har på folkemunne fått navnet tulip mania eller tulpenmanie, som det heter på nederlandsk. Man mener at Haarlem var byen hvor tulipanboblen sprakk. Det hadde brutt ut byllepest, slik at folk ikke kunne delta på en tulipanauksjon.

«This is the greatest bubble story of all time … they call it the Tulip Mania.»

Gordon Gekko, «Wall Street: Money Never Sleeps»

Semper Augustus var den mest verdifulle tulipansorten på grunn av sine sjeldne hvite og lilla striper.

51

Mer enn fire milliarder Så mange tulipanløker produseres i Nederland hvert år. Landet er verdens største eksportør av tulipaner, og de har verdens største utstilling av tulipaner i blomsterparken Keukenhof.

Tulipanprisindeks Nov. 1636 – mai 1637

Erke-nederlandsk

3. feb 12. des

25. nov

5. feb 9. feb

1. des

1. mai 12. nov

Mangelen på korrekt informasjon fra 1630-talFire fete okser er en av betalingsformene som angivelig ble brukt for å kjøpe én tulipanløk. Andre rapporter forteller at noen tulipanløker ble solgt for åtte fete svin, tolv fete får, ja til og med for hele eiendommer.

5 000–10 000 gylden menes å være den høyest betalte prisen for en tulipanløk kort tid før markedet kollapset. I dag tilsvarer det rundt € 60 000–120 000.

lets Nederland gjør det vanskelig å fastslå den nøyaktige prisutviklingen. Prisindeksen over er utarbeidet av tidligere økonomiprofessor ved University of California Earl Thompson basert på data som var tilgjengelig den gang. Som vi ser, kollapset tulipanmarkedet brått i februar 1637.

2017#01

Bilder: 20TH CENTURY FOX / Ronald Grant Archive / Mary Evans – Panthermedia – Scanpix

Slik blir tulipanen oppfattet i dag, men faktisk stammer tulipanen fra Østen. Den kom først til Europa fra Det osmanske riket på 1500-tallet.

2017#01 52 share

Naturen spiser plast Forbruket vårt har gradvis forandret verdens miljø til en stor, global kirkegård for de over 80 prosentene av plasten vår som ikke resirkuleres. Men nå ser det ut til at naturen kan ha en løsning: Sopp, larver og bakterier kan spise plasten og omdanne den til nyttige stoff.

Tekst Sandra Meersohn Meinecke og Oliver Bærentsen / Foto Barry Rosenthal

Det var de enorme mengdene som skremte de to canadiske videregående elevene Miranda Wang og Jeanny Yao mest.

Plastavfallet lå som alarmerende store hauger med ubenyttede ressurser. Noen deler var hele. Andre var i småbiter. Små og store fargerike plastbiter fløt rundt og ventet på å bli gravd ned i jorden. Ute av syne i den mørke jorden skulle plasten så ligge og vente i tusen år på å bli brutt ned.

«Vi ble sjokkerte», sier Miranda Wang.

Hun husker godt dagen da de to tenåringene så de store mengdene plastavfall mens de var på en skoletur til det lokale avfallsanlegget i Vancouver. Var det virkelig ingen som kunne bruke all plasten? Skulle den bare graves ned?

Miranda Wang og Jeanny Yao klarte ikke å glemme plastkirkegården de hadde sett.

De to elevene var allerede opptatt av en renere verden, og hver fredag ettermiddag samlet de frivillig inn plastflasker på skolen sin for å sørge for at de ble sendt til resirkulering. De hadde lært på skolen hvor lang tid naturen bruker på å bryte ned flaskene. Og de visste at det kreves mye forarbeid for å smelte ned plasten og bruke den til noe annet.

Drevet av bekymringen for de enorme miljøkonsekvensene, og en god dose innovasjonslyst, satte de to 16-åringene seg som mål å finne ut hvordan de kunne kvitte seg med plastavfallet. Etter mange timer i laboratoriet kom de ved et sammentreff over

share

53

2017#01

Foto: Livinstudio / Paris Tsitsos

Vi skal ikke konkurrere med resirkulering. Vi skal oppgradere den ikke-resirkulerbare plasten.

Mi ra n da Wang, innovatør

en bakterie. En plastspisende bakterie. En bakterie som spiser stoffene som ikke kan brytes ned.

De canadiske jentenes idé om en plastspisende bakterie er en del av en ny og spennende måte å bekjempe verdens enorme plastmengder på. Man kan ganske enkelt få naturen, i form av bakterier, larver og svamper, til å spise plasten.

Og det er stort behov for nytenking. Hvert eneste år går 80–120 milliarder dollar tapt i form av plast som, istedenfor å bli resirkulert, blir kastet, gravd ned eller ender opp som miljøfarlig avfall i naturen. Bare 14 prosent av plasten som blir produsert på verdensbasis, blir resirkulert. Mesteparten av plasten blir aldri samlet inn, og derfor øker avfallsmengden – ikke bare på avfallsplassen som de to canadiske jentene besøkte, men over hele kloden. I følge en rapport fra World Economic Forum, «The New Plastics Economy – Rethinking the future of plastic», fra 2016 dumpes det hvert eneste minutt plast som tilsvarer en full søppelbil ut i havet.

Miljøforkjempere og forskere har i mange år prøvd å varsle resten av verden: Vi må handle

nå for å unngå at naturen blir begravd i plast­ avfall.

Bryt ned, og oppgrader

Heldigvis for miljøet blir det arbeidet på høygir for å finne nye løsninger. Miranda Wang og Jeanny Yao har brukt de siste syv årene siden skoleturen på å utvikle en prototype av en stor tank som skal fungere som spisested for de sultne bakteriene. Canadierne har gjennomført en rekke forsøk, og i dag driver de bedriften BioCellection i California, USA. Her fôrer de bakteriene med plastavfall, som kan være forurenset med kjemikalier og derfor ikke kan resirkuleres på andre måter.

Teknologien deres går med andre ord direkte på å resirkulere det som ellers ikke kan resirkuleres. Først får plasten en ny kjemisk behandling. Deretter blir den servert til de sultne, genmodifiserte bakteriene. Til slutt blir den ellers ikke-nedbrytbare plasten både spist av bakteriene og omdannet til biologiske stoff som kan brukes i tekstil- og kosmetikk­

Miranda Wang

Jeanny Yao

Har oppdaget en plastspisende bakterie

share 54 2017#01

share

Drivhus

Katharina Unger Har fått svamp til å spise plast Optimal varme og fuktighet

Soppen spiser plasten

Soppsporer

Behov for nytenking

2017#01

På den andre siden av jorden, i Australia, arbeider også professor Hayden Webb fra det naturvitenskapelige fakultet ved Swinburne University med sultne bakterier. Han skriver sin doktoravhandling om hvordan bakterier i havet kan spise og bryte ned plast. Han er sikker på at vi i fremtiden vil se mange flere eksperimenter og forsøk med bakterier som spiser plastavfallet vårt.

For det første, forteller Hayden Webb, er plasten kommet for å bli. Så lenge avfallsmengden øker, slik den gjør nå, vil det være behov for nye metoder å bryte den ned på.

«Hvis vi ikke skal drukne i avfall, er det stort behov for nye metoder som kan brukes til å bryte ned plast», sier Hayden Webb.

Mye tyder på at han har rett. Vinteren 2017 strandet en hval langs kysten ved Bergen. I første omgang forsøkte biologene å få det store dyret

tilbake til havet, men hvalen gikk raskt på grunn igjen. Og igjen. De norske biologene måtte til slutt avlive hvalen, og de skar opp dyrets mage for å undersøke den. De ble møtt av et overraskende funn: 30 plastposer.

Det er ikke bare hvaler som blir syke og dør av plastavfallet. Albatrossene i Stillehavet dør med magene fulle av skrukorker. Havskilpadder forveksler plastposer med maneter og spiser dem.

Plastringer fra øl- og brusbokser setter seg fast på havfugler.

Forskerne er enige om at vi ikke kan unnvære plasten. Den er billig å produsere og veier nesten ingenting. Den skader miljøet minimalt når den transporteres, og plast er utrolig slitesterkt. Derfor er det ikke rart at vi bruker plast til nesten alt. I tillegg til poser, flasker og bildekk er det plast i klærne våre, vaskekluter, tyggegummi og kosmetikk. Det er den typen plast vi ikke ser. Såkalt mikroplast.

Plastforbruket vårt har blitt tyvedoblet de siste 50 årene, og ekspertene forventer ytterligere en fordobling i løpet av de neste 20 årene. Derfor

55

industrien, forklarer Miranda Wang og fortsetter: «Vi skal ikke konkurrere med resirkulering. Vi skal oppgradere den ikke-resirkulerbare plasten.»

Plasten UVbehandles

Slik forvandles plast til mat.

Etter UV-behandling plasseres plasten i de hvite formene sammen med en blanding av tang, stivelse, sukker og sopper.

Et par uker senere er plasten brutt ned av soppen, som kan spises.

2017#01 56 share

Det er spennende hvis vi kan samle plastavfall, putte det i containere med bakterier i noen dager og forvandle det til noe vi kan bruke.

Tall til ettertanke Hvert eneste år havner

8 millioner TONN PLAST

H ayd en We bb, profe ssor

i havet Hvis utviklingen fortsetter, vil det være MER PLAST ENN FISK i havene i

2050

er det så spennende hvis vi kan finne effektive måter å bryte den ned på.

Elegant løsning

Plast er et relativt nytt produkt, og derfor er det først de siste årene at det for alvor har blitt forsket på hva som skjer med plasten når den havner i naturen. Derfor har vi også begrenset kunnskap om dette. Den største utfordringen med plastavfallet har lenge vært å finne ut hvor det kommer fra. Hvis man vet det, kan man spore hvilke kjemikalier det har vært i kontakt med og hvilke stoffer plasten er laget av.

Med BioCellections metode trenger man ikke lenger denne kunnskapen. Bakteriene deres spiser alt, uansett hvor plasten kommer fra, og uansett hvilke kjemikalier den har vært i kontakt med. Å få bakterier til å spise plast har spennende perspektiver, mener professor Hayden Webb.

Han ser gjerne at Miranda Wang og Jeanny Yaos containere med bakterier blir en del av fremtidens avfallssystemer. Han kaller de sultne bakteriene «en elegant løsning på et stadig økende problem».

Hayden Webbs forskning har vist at plasten i naturen vil brytes ned av seg selv på sikt. Men det tar inntil flere tusen år, og i mellomtiden kan den gjøre uopprettelig skade på naturen, havdyr og mennesker.

Utfordringen er at den behandlingen plasten får før den blir gitt til bakteriene er kostbar. Derfor må det utvikles metoder som enkelt, miljøvennlig og billig kan forberede plasten på møtet med bakteriene.

«Når det blir løst, får bakterier og sopp et kjempepotensial i forhold til plast. Det er spennende hvis vi kan samle plastavfall, putte det i containere med bakterier i noen dager og forvandle det til noe vi kan bruke», sier Webb.

Larver og sopp

Miranda Wang og Jeanny Yao er ikke de eneste som får naturen til å spise plast. Det vitenska-

pelige tidsskriftet Environmental Science & Technology har nettopp publisert en undersøkelse som dokumenterer at forskere har funnet de nye plastnedbrytende bakteriene i tarmene på noe så alminnelig som møll-larver, som i er kjent for å gå løs på næringsmiddelemballasje av plast.

I Østerrike har Katharina Unger, som er industridesigner, i samarbeid med universitetet i Utrecht utviklet en metode som kan gjøre vanlige sopparter i stand til å bryte ned plast til næringsrike karbohydrater og proteiner. Katharina Unger er ikke i tvil om at det er mange muligheter til å bruke sopp til å kvitte seg med de giftige stoffene. Hun sier: «Det er det de allerede gjør i naturen, hvor de omdanner ting til proteiner.»

I Ottawa, Canada, har 16 år gamle Daniel Burd også oppdaget naturens evne til å spise forurensningen. På bare tre måneder har han brutt ned en plastpose i en container hvor han blandet plasten med bakterier fra et deponi, samt gjær og vann. Det summet i tre måneder, og så var all plasten brutt ned.

Den samme oppdagelsen har et japansk forskerteam gjort. De brukte bakterier fra et plastdeponi, som fremskyndet prosessen fordi bakteriene er vant til å ha plastpartikler rundt seg.

Det er ingen som har oversikt over hele perspektivet til de plastspisende bakteriene, men i California arbeider Miranda Wang og Jeanny Yao fra BioCellection målbevisst for å finne en løsning. Miranda Wang forventer å kunne presentere en prototype av bakterietanken deres i samarbeid med University of Arizona i løpet av et par måneder. Planen er at BioCellection i slutten av 2020 har systemet i drift hos fem forskjellige avfallsanlegg i USA. Det canadiske prosjektet har fått flere store konsern til å sperre opp øynene. Miranda Wang og Jeanny Yao har avtalt med Ikea, Nike og Tetra Pak at de skal dumpe plastavfallet sitt hos BioCellection, slik at det kan brukes til noe nyttig.

Hvert år dør over

1 million HAVFUGLER og

100 000 HAVPATTEDYR

på grunn av forurensning i verdenshavene DE NESTE 10 ÅRENE

vil vi produsere like mye plast som vi har produsert de siste

60 år

Du har sann­ synligvis brukt syv minutter på å lese denne artikkelen.

På den tiden har plastflasker, ­bildekk, poser og emballasje som tilsvarer syv fulle søppelbiler havnet i havet.

share 57 2017#01

Plastforbruket vårt opptar både forskere og kunstnere fra hele verden. «Found in Nature» er en serie bilder skapt av Barry Rosenthal. Fotografen har samlet plastavfall på stranden rundt New Yorks havn og arrangert dem etter farge og funksjon. Bildet på side 53 er fra det samme prosjektet.

2017#01 58 share

U BRYG GET K A F F E

‘Jeg vil ha en markedsandel for pulverkaffe på 35 milliarder dollar.’

Den 24 år gamle superbaristaen Kalle Freese vil revolusjonere kaffemarkedet og utfordre de store kaffeprodusentene.

Tekst Hanna Jensen / Foto Justin Kaneps

Sist juli ble finske Kalle Freese, 24 år, invitert til lunsj i USA. Lunsjen ble arrangert av Nestlé, verdens største produsent av pulverkaffe. Nestlés ledere hadde hørt at en finsk barista var i gang med å revolusjonere begrepet pulverkaffe. Kalle Freese vil ganske enkelt gjøre kaffedrikking til en bedre opplevelse for milliarder av mennesker – og han vil bruke resten av livet på det.

Freese og hans ­forretningspartner Joshua Zloof har utviklet Sudden ­Coffee, et kaffeprodukt som tilberedes raskt, og som samtidig smaker godt.

Produktet er brent og utvunnet av de beste kaffeblandingene til forskjell fra den vanlige pulverkaffen, som ofte blir produsert av dårligere og billigere bønner. Kalle Freese har lansert uttrykket no brew coffee istedenfor å bruke begrepet pulverkaffe. Kalle Freese sier at ordet pulverkaffe er ­assosiert med dårlig kvalitet.

Sudden Coffee selges i hylstre og utelukkende på nett. Hele hemmeligheten er at den smaker som kaffen en ekte barista brygger.

Det vet Kalle Freese alt om, side han har vært finsk baristamester to ganger, og i 2015 ble han nummer ni i verden.

Hvordan startet din interesse for kaffe?

«Det begynte allerede da jeg gikk på videregående skole i Helsinki, hvor jeg brukte hele lunsjpausen på å smake på kaffe. Jeg spiste lunsjen min på ti minutter, og så løp jeg til den beste kaffebaren i nabolaget. Senere fikk jeg jobb i det lille firmaet Kaffa Roastery.

Det betydde at jeg måtte skulke skolen hver tirsdag. Til slutt spurte musikklæreren min hvorfor jeg aldri var på skolen på tirsdager, og jeg måtte innrømme at jeg pakket kaffe i poser.

‘Utmerket, kanskje er det din skjebne’, svarte han. Og det kan man godt si at det var.»

Nå bor du i San Francisco og produserer en ny type hurtigkaffe, i en garasje på 33 kvadratmeter.

Hva er drømmen din?

«Jeg vil ha en markedsandel for pulverkaffe på 35 milliarder dollar og en andel av markedet for spesialprodukter på 27 milliarder dollar. En kopp Sudden Coffee koster fra tre til fem euro, et beløp som generasjon Y, som er født på 80- og 90tallet, gjerne betaler.»

I den første investeringsrunden fikk du 500 000 dollar, og i den andre runden fikk du 2,8 millioner.

Fo t o: S n a p p r.c o

Hva var det som overbeviste ­investoren?

«Rafael Corrales fra Charles River Ventures hadde lest en artikkel om Sudden Coffee i New York Times. Han sendte meg en e-post og fortalte at han hadde vært på utkikk etter en investering i det han kalte ‘et månedlig abonnement på koffein’. Dem er det ikke mange av. E-posten var litt rar, så jeg svarte ikke før etter noen uker.

Så møttes vi, og jeg innså at det lå store muligheter i dette for oss begge.

Rafael Corrales besøkte fabrikken vår, og det overbeviste dem om at vi har gode medarbeidere.»

Du fikk en investering på 2,8 ­millioner dollar. Hva betyr det?

«Det betyr at hverdagen blir litt morsommere. Jeg har råd til å ta meg fri en dag i uken. Vi kan utvide staben, arbeide med branding og bruke penger på raskt vekst.»

Hva er du mest opptatt av for ­øyeblikket?

«Vi har blitt tatt inn i Y ­Combinator Enterprise Accelerator Program i ­Silicon Valley. Programmet går over tre måneder og er et slags Harvard for gründere. Airbnb, Dropbox og Stripe har også deltatt på programmet.

Det gir oss troverdighet, mulighet til å lære og til å bygge nettverk med den indre kretsen i Silicon Valley.

Nå ringer folk tilbake.»

Kalle Freeses yndlingskaffe­ barer i Norden OSLO

Tim Wendelboe Grüners gate 1

«De var pionerer og de første baristamestrene den gang. Meget nøye med hvor de kjøper kaffen sin. De har kjøpt Finca el Suelo-kaffefarmen i Colombia for å få bedre kontroll over kvaliteten.»

STOCKHOLM

Drop Coffee Wollmar Yxkullsgatan 10

Nå selger Kalle Freese og hans Sudden Coffee mer enn 50 000 kopper kaffe hver måned. Her står han med den tørkede kaffen.

«Da jeg gikk på gymnaset, hadde jeg sommerjobb hos et annet kaffefirma i Stockholm, men jeg brukte halve lunsjpausen min på å gå til Drop Coffee for å drikke kaffe. I denne lille kafeen lages alt med andakt.»

KØBENHAVN

The Coffee Collective Godthåbsvej 34 B

«En pioner med lang historie. De kjøper bare den absolutt beste kaffen, og de serverer den godt. Yndlingskafeen min i denne kjeden ligger på Frederiksberg, hvor det også er et nytt brenneri.»

HELSINKI

Good Life Coffee Kolmas Linja 17

«I denne lille kafeen skeier man ikke ut – det er et ekte og naturlig sted. Den beste kaffen og det beste lokalsamfunnet i Helsinki.»

2017 #01

59 share

I D E E R

S O M

9

K A N

F O R A N D R E

V E R D E N

Har du ikke tid til å lese hele magasinet? Vær så god: Her får du en kortversjon med de ni beste ideene fra denne utgaven av Share.

Hvis du vil lese mer, finner du 43 andre ideer i magasinet.

Tekst Karen Gahrn / Illustrasjon Freja Hougaard

Serveren varmer opp stuen din

Loddrette skoger

Lån bort øynene dine

Se for deg at varme fra servere kan brukes til å varme opp stuen din. Et nederlandsk firma har plassert servere fra bedrifter i private hjem. Energien brukes både til data­kraft og til oppvarming.

I Milano kan du se fremtiden: Et høyhus som bugner av grønne trær. Det er vakkert, men ideen handler om mer enn det.

De vertikale parkene filtrerer nemlig den smog-infiserte luften og forvandler den til oksygen.

Via kameraet på telefonen til en blind person kan en seende se hva den blinde peker på, og på den måten hjelpe til med å løse en oppgave. Hvor ligger den røde sytråden? Hvilken vei skal jeg gå?

En teknologi med fremtidsutsikter.

Naturen slår tilbake

Undervannsbyer

Finn opp FN på nytt

To canadiske studenter fikk en fantastisk idé om å la bakterier spise plastavfallet som ikke kan resirkuleres. Hvem vet?

Kanskje blir naturen en dag et av våre ­viktigste våpen mot avfall.

Et japansk firma har en visjon om en by som ligger under havets overflate. Byen varmes opp ved at iskaldt vann pumpes opp fra havbunnen og skaper termisk energi når kulden møter den varme overflaten.

En svensk investor har lovet en dusør på fem millioner dollar til den som finner opp en ny måte å lede verden på. Du har fortsatt tid på deg. Deadline er ikke før i september.

Fedre har ferie

Søppeldunk tar prisen

Bo i en container

Svenskene begynte i 1974, og de nordiske landene ligger fortsatt på topp når det kommer til pappaperm. Siden den gang har ideen bredt seg til hele verden.

Selv Mark Zuckerberg har prøvd det.

Den er like enkel å brette som en Happy Meal-boks. Den er bærekraftig og så ­vakker at den faktisk blir brukt. Søppeldunken har fått verdens mest prestisjefulle designpris.

Mærsk alene skroter 80 000 containere hvert år. Samtidig mangler et historisk høyt antall mennesker over hele verden tak over hodet. Nå forvandles utslitte containere til boliger for for eksempel studenter.