Share2 web no

share O N E W O R L D / 1 0 0 0 I D E A S

N O V E M B E R 2 0 1 7 # 0 2

Smil, du er på nett Danske telemaster har brakt internett til Øst-Afrika og endret livet i øde landsbyer. Nå kan Zawadi Mkongua fotografere fotografen og legge ut bildet på Instagram bare noen minutter senere.

FR E M T I D E N S

MÅ L T I D

Gourmetmat 3D-printet hjemme

UTDANNING

TEKNOLOGI

100 ideer som kommer til å endre skolen

Roboten som er syke barns øyne og ører

share 02

2017 nr. 02

FA S I N A S J O N

I D E E R

S O M

B A N E B RY T E N D E

F O R A N D R E R

LØ S N I N G E R

share O N E

W O R L D .

1 0 0 0

I D E A S

share

M e n n e s ke f o r a n m a s k i n Hos oss vil datamaskiner og roboter aldri erstatte menneskelige relasjoner, bare komplettere dem. Tilliten vi har fra våre kunder gjennom årevis med personlige møter skal vi ta vare på – også nå som vi digitaliserer oss for å møte fremtidens krav.

Tross våre store investeringer for å være à jour med utviklingen, tror jeg aldri de mellommenneskelige relasjonene går av moten, uansett hvor raske, kule, gode og effektive betjeningsløsninger vi legger til rette for digitalt.

Den årlige Digibarometer-undersøkelsen til det finske forskningsinstituttet Etla, viser at Norge har overtatt tronen som verdens mest digitale land og dermed gått forbi Finland på området. Det er ganske stilig! Like etter kommer Danmark og Sverige.

03

V E R D E N

Med digitalisering menes, i denne sammenheng, det å ta i bruk datatekniske metoder og verktøy for å erstatte eller effektivisere oppgaver gjort av mennesker.

I verdens mest digitale land er det naturlig at også Nordea gjør store digitale investeringer.

Vi skal være på høyde med de beste i en digital verden, uten at det skal gå på bekostning av mellommenneskelige møter med våre kunder.

Vi er selvsagt opptatt av fordelene og mulighetene digitalisering av investeringstjenester gir, og jeg er ikke i tvil om at vi greier å forene den fremtidsrettede satsingen med tilliten vi har fra våre kunder.

Vi lover å møte den digitale utfordringen for å gi deg topp kvalitet på våre tjenester, samtidig som vi skal sørge for at de fysiske møtene mellom deg og banken er like tilgjengelige som før – dersom du ønsker det.

Hos oss skal du også fremover kunne få snakke med – og møte – levende mennesker.

Og mens vi jobber for å bli en enda bedre bank, kan du forhåpentligvis lene deg tilbake med vår andre utgave av kundemagasinet Share og blant annet lese om Karen Dolva som har funnet opp en robot som er syke barns øyne og ører på skolen, hva vi kommer til å spise i 2050 og om ansvarsfulle investeringer, samt mye, mye mer.

Fo t o: S ø r e n R ø n h o l t

God lesning!

Torsten Østensen Direktør, Nordea Private Banking, Norge

Nordea Private Banking tilstreber at informajsonen i dette magasinet er korrekt, men tar ikke ansvar for at den er presis og komplett. I tillegg tar ikke Nordea Private Banking ansvar for eventuelle beslutninger eller økonomiske disposisjoner som gjøres på bakgrunn av informasjon i dette magasinet. Kopiering, gjengivelse eller videredistribusjon er kun tillatt etter avtale med Nordea Private Banking.

REDAK S JON

P RO D U K S J O N

Ulla Madsen (ansv.), Thomas Engelsmann (redaktør), Nicolas Flandrin-Jones, Ann-Sofie Hammarin og Mari Yli-Sirniö Datagraf Communications · Karen Gahrn (redaktør), Kasper Steenbach og Hilde Sander Meling (redaktør Insight)

D E S I G N & T RY K K Datagraf

Communications · Forsidefoto: Lars Just

EM ÆRK

Tryksag 5041 0004

E

2017#02

N VA

T

Forside og side 2: Share har besøkt den østafrikanske landsbyen Sagara B for å finne ut hva som skjer når internett kommer til byen. Paul Jackson (det store bildet) har startet sin egen butikk hvor han lader opp telefoner for det som tilsvarer 63 øre per gang.

Nordea Private Banking · Nordea Bank AB (publ), filial Norge, Private Banking, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. nordea.no/private-banking · share@nordea.com S

UTGIVER

Internett gir de unge helt ny inspirasjon til hva de kan bli, langt utenfor det de ser her i landsbyen. Før hadde de ikke mange ambisjoner, men nü ser de en hel verden av muligheter.

I m a n M a to ny a , l ĂŚ re r i S a g a ra B i Ta n za n i a

NORDE A PRIVATE BANKING | NOVEMBER 2017 | NR. 2

12 Norske Karen Dolva har funnet opp en robot som er syke barns øyne og ører på skolen slik at barna ikke blir sosialt isolert.

10

52

23

Hvordan skaper man verdens beste skole?

Det har de funnet løsningen på i Finland.

Japanske Shigetaka Kurita er mannen bak de første emojiene.

Slik fikk kan ideen.

Heiser som kjører på kryss og tvers kan spare mange minutter med venting.

Nå bygges et 246 meter høyt testtårn i Tyskland.

40 Kai Roger Pedersen underviste på et universitet i New York da faren ba ham om å overta et gammelt, nedlagt skipsverft i Fredrikstad …

intro

profiler

faste spalter

Nordea insights

temaer

03 Velkommen

til magasinet

12 Karen Dolva

Robot som bekjemper isolasjon

11 Det har jeg lært av penger

Paul Smith, designer

40 Sønnen som

vendte hjem

Møt Kai Roger Pedersen

15 Da internett kom til Afrika

Hvordan en telemast endret livet

24 Jennifer Jansch

Bruk emballasjen på nytt

14 Norden uten grenser

Hvis vi hadde ett fotballag

44 R entefesten i aksjemarkedet er over

26 Hva kommer du til å spise i 2050?

Fremtidens måltid

58 Heini Zachariassen

Verdens viner i lommen

23 Øyeblikket da jeg fikk ideen

Shigetaka Kurita som fant opp emojien

46 Ansvarsfulle investeringer

Klimakrise eller finanskrise?

51 Investering gjennom tidene

Sneakers

49 Verdt å vite

Skattegunstige nyheter

til våre Private Banking-kunder

06 One world. 1000 ideas

En heis som kjører i alle retninger, og mange andre ideer fra hele verden

60 Baksiden

Kortversjon av magasinets høydepunkter

50 Sjefstrategen

har ordet

52 100 ville ideer

for den beste ­utdanningen

2017#02 06 share

Flyvende hjertestarter Sverige

Fra Pakistan til Kenya T EKST

MARTIN

LEER

SCHARNBERG

Når hjelpen må fram, kan tapt tid i bilkø eller trafikkork få fatale følger. Derfor har det svenske firmaet FlyPulse funnet opp et system som flytter hjelpen opp i luften, hvor det er fri bane.

Via GPS-navigasjon kan en drone utstyrt med en hjertestarter automatisk fly til en adresse og på den måten kan livsviktig hjelp komme frem raskere til de som er rammet av hjertestans.

En drone finner raskt og automatisk veien til personer som trenger hjertestarter.

Den beste ideen

På disse sidene dykker vi ned i forskjellige ideer fra hele verden, og vi har bedt den norske designeren og entreprenøren Karen Dolva om å vurdere hva hun mener er de beste ideene innenfor fire områder. Les mer på de neste sidene, og les også om hennes egen unike idé på side 12.

Fo t o: S c a n p i x / A n t a r a Fo t o

share

«Vannkulen» selges blant annet i London, San Francisco og Boston ved store endagsarrangement som konserter og maratonløp, hvor antallet plastflasker ofte er stort.

Kroppsvarme i pose USA

Den første måneden ble emneknaggen #kampungpelangi brukt nesten 3000 ganger på Instagram, og nå planlegger byen å male ytterligere et par hundre hus.

Vannflaske som kan spises Se for deg at vannflasken din kan spises eller oppløse seg selv i naturen som en frukt.

Firmaet Ooho har utviklet en biologisk nedbrytbar kulemembran som kan erstatte plastflasken. Kulen inneholder vann, og man kan både spise og fordøye kulen hel eller suge vannet ut av den og kaste kulen, som deretter brytes helt ned etter fire til seks uker. Membranen er produsert av planter og tang.

Skalerbarhet

Regnbuebyen Indonesia

Paris har Eiffeltårnet, Roma har Colosseum, og en liten indonesisk landsby har hus i alle regnbuens farger. Tidligere i år valgte lokale politikere å bruke 300 millioner indonesiske rupiah, cirka 20 000 euro, på å male 223 av byens hus i alle regnbuens farger for å trekke turister til byen.

I tillegg til de mange fargene har byen også fått nytt navn, Kampung Pelangi, som betyr regnbuebyen. Selv trapper, gelender og benker har fått farge, og den iøynefallende fargeoppfriskningen har vært en stor suksess. Turister valfarter til regnbuebyen for å se og ta bilder av den, noe som har styrket den lokale økonomien, siden byens innbyggere selger mat og suvenirer til det stadig voksende antall turister.

07

USA

En soveposeliknende oppfinnelse kan redde barns liv. Mer enn en million for tidlig fødte barn dør hvert år kun få dager etter fødselen fordi de mangler kroppsfett. De aller fleste dødsfallene skjer i utviklingsland hvor det er mangel på høyteknologiske kuvøser. Embrace Infant Warmer er en energieffektiv kroppsvarmer for spedbarn. Ved hjelp av såkalte faseendrende materialer holdes barnets kroppsvarme på nøyaktig riktig temperatur i inntil fire timer. Deretter kan materialet «lades opp» i kokende vann og brukes på nytt etter bare et par minutter.

Embrace Infant Warmer koster en brøkdel av en moderne kuvøse, og hittil har mer enn 200 000 spedbarn i 22 land fått hjelp av oppfinnelsen.

2017#02

VANNFLASKE SOM KAN SPISES «Jeg elsker den spiselige vannflasken, og selv om den kan bli bedre, mener jeg at ideen er veldig god.

Vann er en etablert og enorm industri. Hovedutfordringen er å flytte produktet fra festivaler og ut i kiosker og dagligvarebutikker. Hvis det lykkes, er potensialet enormt.»

2017#02 08 share

Telemedisin bygger bro Pakistan

Nå kan innbyggere i Pakistan dra til legen selv om legen er mange hundre kilometer unna. Et nytt videokonsultasjonssystem har vist seg å være en effektiv løsning på to problemer.

Bare 30 prosent av de kvinnelige legene praktiserer, fordi mange kvinners arbeid er begrenset til deres egne hjem av kulturelle årsaker. Samtidig har 90 prosent av den fattigste delen av Pakistans befolkning ikke råd til skikkelige helsetjenester. Men nå har Docthers klart å både skape helsetjenester med overkommelig pris og samtidig få kvinnelige leger ut på arbeidsmarkedet ved hjelp av telemedisinklinikker.

Her kan pasienter konsultere en lege via video, som forbinder dem med kvinnelige leger som kan arbeide hjemmefra.

Dyrevennlig plastring til sekspakninger USA

Hvert år drikkes flere milliarder liter øl fra sekspakninger, som holdes sammen av plastringer.

Plastringer som er livsfarlige for dyrene i havet. Men se for deg en plastring som dyr kan spise istedenfor å bli drept av. Det vil amerikanske Saltwater Brewery nå introdusere for verden med The Edible Sixpack Ring, en nyutviklet plastring til sekspakninger som er produsert av bygg- og hveterester fra bryggeprosessen.

Plastringen er helt nedbrytbar – hvis ikke dyrene rekker å spise den først.

Virksomhet

TELEMEDISIN BYGGER BRO «Å skape arbeidsplasser i utsatte områder er et fantastisk initiativ i seg selv, men jeg tror også at det ligger gode forretningsmuligheter her. Man frigjør nye arbeidsressurser og kan dermed redusere kostnadene. Det vil kunne brukes i konkurranse med andre telemedisinselskaper, kombinert med det gode formålet.»

share

Teltjakke

Skoen har blant annet vært en stor suksess i Kenya, Ghana, Rwanda, Uganda og Peru. I 2016 ble det distribuert 40 000 par i over 80 land.

England

Vann bekjemper vann

Siden starten i 2015 har mer enn 23 000 pasienter virtuelt spurt de kvinnelige legene til råds.

Kreativitet

Ødeleggelser er oversvømmelsers følgesvenn. Men nå kan man aktivt bekjempe stigende vannstand med nettopp vann.

NoFloods mobile barrierer består av parallelle rør som fylles med vann og som sammen danner et barriereelement med høy statisk stabilitet. To til tre personer kan legge ut minst en kilometer effektiv beskyttelse mot oversvømmelser på bare fire timer, og systemet har blitt brukt i Frankrike, Nederland, USA, England, Slovenia, Serbia, Ungarn, Romania, Danmark og Thailand.

Skoen som vokser Kenya

«En dag i Nairobi så jeg en jente som hadde skåret hull på skotuppene sine slik at tærne stakk ut – og da fikk jeg ideen.»

Kenton Lee, oppfinner av The Shoe That Grows

2017#02

KROPPSVARME I POSE «Denne ideen er noe av det fineste jeg har sett. Den er et godt eksempel på en enkel løsning på et vanskelig problem. Om det vil være en løsning som kan selge, vet jeg ikke. Men jeg skulle ønske at mange bidrar til at løsninger som denne kommer ut til alle som trenger dem.»

En sko som vokser høres ut som noe fra en Harry Potter-bok. Men dette er ikke magi. Det er en virkelig stor oppfinnelse som hjelper skoløse barn i områder hvor det er store sanitærutfordringer og høy risiko for smittespredning via jorden og føtter. Flere millioner barn i utviklingsland har ikke sko, fordi familiene ikke har råd til å kjøpe nye i takt med at barnas føtter vokser. Men The Shoe That Grows er designet for å vokse med føttene i både lengden, bredden og høyden ved hjelp av lukkemekanismer som kan justeres slik at skoen alltid passer.

Skoen er tilgjengelig i to utgaver, en som kan vokse fra størrelse 27 til 33 og en fra 33 til 38.

09

Illustrasjon: Sune Ehlers

Danmark

Engelske designere har utviklet en jakke som kan brettes ut til en sovepose eller slås opp som et telt på bare ett minutt. Jakken er tiltenkt flyktninger. Det påkledningsvennlige teltet er produsert av Tyvek-materiale, som er lett, sterkt og vanntett.

2017#02 10 share

Heis i alle retninger Tyskland

Veier av plast Nederland

Jordkloden er belagt med mange millioner kilometer asfaltvei.

Men tenk om veiene isteden kunne lages av resirkulert plast?

PlasticRoad består av prefabrikkerte plastmoduler som gjør det mulig å bygge og vedlikeholde veier på bare noen dager istedenfor måneder. De er produsert av resirkulert plast, noe som gir mindre CO₂-avtrykk sammenlignet med tradisjonelle veier, samtidig som at materialet er mer slitesterkt enn asfalt. En prototype er under utvikling, og senere i år lanseres det første pilotprosjektet med sykkelstier av plast i Rotterdam.

Noen har faktisk regnet på det: Folk på jobb i New York City bruker totalt, hvert eneste år, 5,9 år på å kjøre heis, samtidig bruker de 16,6 år på å vente på heisen.

Problemet er også velkjent i kontorbygg over hele verden. Dette forsøker den tyske ingeniørbedriften Thyssenkrupp å endre ved hjelp av et nytt heissystem som drives av motorteknologi istedenfor wire og kabler, slik vi kjenner det i dag. Det gjør at man kan ha flere heiser i samme sjakt, og at heisene kan bevege seg både vertikalt og horisontalt. Nå bygges et 246 meter høyt tårn i Rottweil i Tyskland hvor de skal prøve ut det nye systemet ved hjelp av tolv testsjakter.

Forandring

Kunstige kyster renser havet Nederland

Unge og eldre under samme tak Nederland

I Deventer i Nederland har sykehjemmet Humanitas utviklet en modell som hjelper både unge studenter som er i bolignød, og som styrker de eldre beboernes sosiale liv.

De unge får bo gratis på sykehjemmet hvis de bruker 30 timer i måneden sammen med de eldre. De spiser og snakker med de eldre og lærer dem for eksempel å bruke e-post, sosiale medier og smarttelefoner. Siden Humanitas i 2012 begynte å tilby unge gratis bolig mot sosialt arbeid, har flere nederlandske sykehjem fulgt etter.

«Ideen kom etter en ferie i Hellas. Jeg var 16 år, og vi var ute og dykket.

Jeg oppdaget at jeg svømte forbi like mye plast som fisker.»

Boyan Slat, CEO og grunnlegger av The Ocean Cleanup

At fisk svømmer med plast er dessverre en kjensgjerning under havets overflate. Det forsøker The Ocean Cleanup å endre ved hjelp av et nytt system som lar havet rense seg selv ved hjelp av havstrømmene. Ved å sette ut hundre meter lange barrierer, som fungerer som kunstige kyster med et undersjøisk nett forbundet med et anker, kan havstrømmene nemlig selv samle plasten i vannet. Plasten som fanges opp og samles i nettet, kan så heves opp av havet og seiles i land. En vellykket prototypetest av systemet ble utført i Nordsjøen i fjor, og neste år lanseres det første store prosjektet i Stillehavet.

KUNSTIGE KYSTER RENSER HAVET «Enda en fantastisk idé som har et enormt potensial. Problemet med alt som skal fungere på internasjonalt plan, er: Hvem skal betale? Det er mange som arbeider for å finne løsninger på hvordan man kan rydde opp i havene, men det er spesielt den personlige historien som gjør denne ideen unik.»

share

Hva jeg har lært av penger

Fortalt til Kasper Steenbach / Foto: Gettyimages / FilmMagic

«Jeg har aldri glemt tanken med sigarettesken.

Hvis det var penger i esken, kunne jeg bruke dem.

Var den tom, brukte jeg ikke noe.»

Jeg var 15 år da jeg fikk min første jobb, og jeg tjente tre pund og fem shilling. Det var lønnen for en hel uke, vel og merke. Jeg bodde hjemme hos foreldrene mine til jeg var 18 år for å kunne spare opp penger til nye deler til racersykkelen min. Jeg kunne oppgradere girene mine fra Simplex til Campagnolo eller kjøpe ny tape til håndtakene.

Moren min var hjemmeværende, faren min var bud i en lokal klesbutikk. De

Ble født i 1946 i Beeston sørvest for Nottingham i England.

Han ville egentlig bli profesjonell syklist, men en stygg ulykke satte en stopper for det. I dag designer og selger Smith klær under sitt eget navn og under navnet PS Paul Smith. Han har 118 butikker over hele verden, og omsetter årlig for 246 millioner euro.

11

Sir Paul Smith

2017#02

var ikke av typen som snakket om penger eller ga meg gode råd om penger. Men jeg oppbevarte alle kontantene mine i en gammel sigaretteske av metall, som jeg hadde fått av faren min til jul. På den måten ga han meg det mer eller mindre bevisste rådet om å spare.

Mitt tydeligste minne om å ha mye penger, var da faren min ga meg 21 pund på 21-årsdagen min. De 21 pundene viste seg å bli en veldig god investering. Jeg brukte dem på brennevin i Yates's Wine Lodge i hjembyen min Nottingham. Den kvelden møtte jeg Pauline, som jeg senere giftet meg med. Vi er fortsatt sammen i dag, 50 år senere.

Jeg elsker å gi gaver, men det er for det meste gaver som ikke trenger å koste så mye. Men jeg prøver å finne noe personlig. Jeg kan godt bruke to år på å lete etter en sjelden bok som jeg har hørt at en venn ønsker seg.

Da jeg begynte å tjene penger som designer og butikkinnehaver, var jeg veldig konservativ med pengene mine. Jeg har aldri brukt mer penger enn jeg har, for det var slik foreldrene mine levde. Jeg har aldri glemt tanken med sigarettesken. Hvis det var penger i esken, kunne jeg bruke dem. Var den tom, brukte jeg ikke noe. I firmaet har vi alltid vært forsiktige med å låne penger.

Det kan kanskje virke gammeldags, men det har betydd at jeg har holdt meg unna dumme lån.

Jeg har alltid hatt føttene på jorden, og firmaets utvikling har aldri vært preget av store svingninger, men av stabil vekst.

Når unge designstudenter i dag ber meg om et godt råd, sier jeg alltid at de må sørge for å få så mye erfaring fra bransjen som mulig. Praktisk erfaring er viktig. Hvis det betyr at de må selge klær i en butikk på fritiden, så er det det de skal gjøre. Jeg har selv arbeidet som stylist, fotograf, konsulent for en skjorteprodusent og alt mulig annet. Jeg gikk også i lære hos en profesjonell skredder før jeg kunne åpne min egen lille butikk på tre ganger tre meter i en kjeller under en annen butikk på Byard Lane 10 i Nottingham. Og så vokste det derfra.

2017#02 12 share

ROB OT SOM BE K JE M PE R IS OL AS JON

‘Det er ikke bare et kamera. Det er et menneske på innsiden, og den har stemmen til vennen din.’

Karen Dolva har sendt ut mer enn 200 roboter på oppdrag.

De skal bekjempe sosial isolasjon og ensomhet blant barn ved å være deres øyne, ører og stemmer i klasserom over hele verden.

Tekst: Sandra Meinecke / Foto: Rene de Haan

Karen Dolva (27) er ikke redd for å la robotene sine ta over verden. Med flere bedrifter, organisasjoner og private investorer i ryggen arbeider hun målretter for å få til nettopp det. Roboten hennes, AV1, skal nemlig gjøre verden til et bedre sted for barn og unge som er så syke at de ikke kommer seg på skolen.

– Det er ingen grunn til å frykte slike roboter, understreker den norske gründeren.

– Vi vet at ensomhet og isolasjon er et stort samfunnsproblem. Under en samtale med venninnen min ble jeg oppmerksom på at det også gjelder for barn når de legges inn på sykehus over lengre tid. Det er nesten uutholdelig å tenke på, forklarer Karen Dolva.

Derfor begynte hun å undersøke hvordan hun kunne hjelpe barna.

Dolva fant raskt ut at hun trengte hjelp. Hjelp fra teknologien. Med bakgrunn fra interaksjonsdesign ble løsningen hennes å bygge verdens første videokonferanserobot spesialutviklet for barn og unge med langvarig sykdom.

Med sin egen avatar kan de være hjemme eller i sykehussengen og samtidig delta i undervisningen og i friminuttene. Via en app på telefonen

kan de kontrollere roboten slik at den både blunker, snur på hodet, svarer læreren og snakker med venner.

rede barnet på å komme tilbake til skolen uten å ha kommet alt for langt bak i det sosiale.

Skal ikke barna ha lov til å ha fri når de er syke?

– Absolutt. Dette handler om å forhindre at de føler seg sosialt isolert.

Her handler det om barn som ikke har et alternativ. De kan ikke være fysisk til stede selv når de virkelig ønsker det. Så hvorfor ikke utnytte de teknologiske mulighetene som finnes, slik at de slipper å føle seg alene og utenfor, spør Karen Dolva og forklarer at noen barn har en fast plass til roboten sin i klasserommet, mens andre nøyer seg med å la dobbeltgjengeren sin delta på utflukter eller skolearrangement når det passer dem.

Hva om klassekameratene glemmer roboten? Vil ikke det bidra til enda mer ensomhet?

– Vi var veldig redde for at det skulle skje, men hittil har vi ikke fått en eneste tilbakemelding om at den har blitt glemt. Det er ikke bare et kamera. Det er et menneske på innsiden, og den har stemmen til vennen din. Barna har tatt overraskende godt imot ideen. De kommer fra en ny teknologisk generasjon, og de bruker fire sekunder på å bli kjent med deres syke venns avatar. De pynter den med klistremerker og tar den med ut i pausen, for det er jo litt kult å ha med seg en robot i skolegården. Heldigvis.

Så jo flere roboter vi kan lage, desto færre ensomme syke barn blir det.

Har du møtt skepsis til tanken om å erstatte et barn med en robot?

– Ja, vi har faktisk fått mange henvendelser. Men ikke en eneste av dem har kommet fra foreldre som selv har langtidssyke barn og vet hva det betyr.

Mange av investorene våre er privatpersoner som har opplevd isolasjon, og vi støttes av det norske barnekreftfondet, som kjenner til problemet.

Målet vårt med AV1 er også å forbe-

Karen Dolvas robot har høyttaler og mikrofon slik at barn, lærere og venner både kan høre og snakke med hverandre.

Man kan også tegne øyne eller gi den lille roboten en sløyfe «rundt halsen».

Flere roboter er på vei Frem til mars i år kunne man telle alle AV1-robotene på én hånd, men med 25 millioner kroner fra et norsk pensjonsfond og to familiefond er produksjonen nå i gang for alvor. I dag bygges AV1 på en fabrikk i Norge. De kan kjøpes på nett, noe 250 syke barn fra Norge, Danmark, Sverige, Nederland og England allerede har gjort. Som regel er det barnas skole som har betalt for roboten. Nå arbeider No Isolation, som er bedriften bak AV1, med å utvikle teknologi som kan hjelpe eldre mennesker ut av ensomheten.

2017#02 13 share

2017#02 14 share

Fortalt til Kasper Steenbach

Norden uten grenser Hvordan ville verden sett ut hvis fire nordiske land var ett? Hva ville det for eksempel betydd for sjansene våre i det kommende VM-sluttspillet? Vi har bedt Mattias Göransson, som står bak Nordens største fotballmedium, det svenske magasinet Offside, om å sette sammen et lag med de beste spillerne fra Norge, Finland, Sverige og Danmark.

KEEPER

FORSVAR

I nordisk fotball er det nesten alltid laget som har vært stjernen. Schmeichel er ikke et resultat av disiplinen og organiseringen i den nordiske velferdsmodellen. Han har vokst opp med god utsikt til farens EM- og Champions League-finaler, og nå er det hans tur.

Det kan godt hende at hans ukuelige vinnermentalitet smitter over på lagets svenske representanter (bortsett fra Zlatan, naturligvis) når alt blir for godt forberedt og ordentlig.

Hvis vi skal få oppmerksomheten til både vårt eget publikum og resten av verden, må vi spille oppsiktsvekkende fotball. Det nordiske landslaget spiller offensivt og målrettet, og det hele begynner med et par raske og arbeidsomme backer. Det krever dyktige spillere i midtforsvar. Lindelöf er rolig og klok, og tilpasser seg alle situasjoner og miljøer. Hvis vi legger til Kjærs internasjonale hardhet i nærkamper, får vi en offensiv spillestil som er mindre naiv enn i hvert fall Brasils.

Kasper Schmeichel Danmark, Leicester, f. 1986

Daniel Wass

MIDTSTOPPERE

Ingen talenter i Norden ser fotball som en vei ut av fattigdom. Hva kan så kompensere for det ofte altavgjørende overlevelsesinstinktet i det 90. minutt? Vi har et høyt utdanningsnivå, så spillerne våre kan tenke. De har også vokst opp i et overskuddssamfunn, med den kreativiteten og den positive innstillingen til livet som det medfører.

Det er også slik vi skal spille fotball, og hvem er vel bedre enn Eriksen og Forsberg til å lede an denne spillestilen? Tettey (født og oppvokst i Ghana) og Delaney (amerikansk far) tilfører internasjonalt temperament.

Danmark, Celta de Vigo, f. 1989

Victor Lindelöf

Sverige, Manchester United, f. 1994

Alexander Tettey Norge, Norwich, f. 1986

Simon Kjær

Danmark, Sevilla FC, f. 1989

Ludwig Augustinsson Sverige, Werder ­Bremen, f. 1994

Thomas Delaney Danmark, Werder Bremen, f. 1991

Christian Eriksen

Emil Forsberg

Danmark, Tottenham, f. 1992

Sverige, RB Leipzig, f. 1991

Zlatan Ibrahimovic´

Sverige, Manchester United, f. 1981

ANGREP

Man sier at Nordens største fotballstjerne slo gjennom til tross for den svenske sosialdemokratiske velferdsmodellen, ikke på grunn av den.

Han trosset medspillere, medspillernes foreldre og trenere som krevde samarbeid fremfor hasardiøs soloinnsats.

Zlatan elsker fortsatt rampelyset, så når Norden kaller, dropper han sin landslagsboikott. Det er den perfekte karriereavslutningen for egoet hans. Og hva ville vel vært bedre enn å sende Nordens største spisstalent i lære hos Nordens største spisstjerne?

Kasper Dolberg Danmark, Ajax, f. 1997

RESERVEBENK

Robin Olsen

Lukáš Hrádecký

Håvard Nordtveit

Omar Elabdellaoui

Markus Henriksen

Jimmy Durmaz

John Guidetti

Keeper, Sverige

Keeper, Finland

Forsvar, Norge

Forsvar–midtbane, Norge

Midtbane–angrep, Norge

Midtbane–angrep, Sverige

Spiss, Sverige

Laget er tatt ut i midten av august og med forbehold om klubbskifter og skader som kan ha oppstått senere.

share

Landsbyen som kom på internett Tekst og foto Lars Just

Bevegelsen er like enkel som den er internasjonal. En mann hever mobilen og fanger nettet. Litt lenger nede i fjellsiden bryter en telemast de brune tretoppene og reiser seg mot himmelen på den ellers øde sletten i Afrikas indre.

Det er to år siden Sagara B kom på nett.

Midt i den lille byen har det danske firmaet Bluetown reist telemasten, som bru-

ker solenergi og leverer Wi-Fi i en radius på 500 meter. Mange spår at internett vil gi Afrika det løftet som verdensdelen trenger. I dag finnes det over 300 millioner smarttelefoner på kontinentet, men kun en tredjedel av afrikanerne er på nett.

Share har reist til Øst-Afrika for å finne ut hva som skjer når de som ikke har vært tilkoblet, blir koblet til.

15 2017 nr. 01

16 share 2017 nr. 02

Kontakt Til tross for at Sagara B har en lite sentral beliggenhet, har internett satt landsbyen i kontakt med omverdenen og ført til at innbyggerne kan kommunisere med slektninger, se nyheter og handle.

Tanzania

Smarttelefoner Firmaet som stĂĽr bak masten, har delt ut mange gratis smarttelefoner til dem som bor i landsbyen, og de har ansatt en fra landsbyen til ĂĽ undervise i bruken av telefonen.

Prisen for internett tilsvarer rundt 60 øre for en dag og 3,14 kroner for en uke.

Telemasten og solcellepanelene blir vasket. I tillegg til ni master i Tanzania har Bluetown startet prosjekter i India, Rwanda, Ghana og Irak. Mastene er koblet til eksisterende infrastruktur som fiber, eller via satellitt, ballonger eller droner.

2017#02 18 share

Maria Willam leser morgennyhetene sammen med barna sine Kyler og Jamila, men hun bruker først og fremst internett til ü chatte med venner.

2017#02 19 share

2017#02 20 share

Ambisjoner. – Jeg tror internett gir de unge helt ny inspirasjon til hva de kan bli, utenfor det de ser her i landsbyen. Før hadde de ikke mange ambisjoner, men nå ser de en hel verden av muligheter. Det er etter min mening den viktigste grunnen til å ha internett. Iman Matonya er lærer og bruker iPaden sin i undervisningen hver dag.

Beatrice Sudai er ikke begeistret for internett.

Hun synes at barna hennes bruker for mye tid på nett istedenfor å hjelpe til i huset. Og så blir hun irritert når mannen hennes sjekker Facebook mens de spiser middag.

Business. En av byens unge har startet sin egen lille forretning ved å lade opp telefoner for 60 øre per opplading. Du ser hele «butikken» på side 2.

Joseph Sudai er skredder, og nettet har endret måten han driver butikken sin på. I dag får han klesbestillinger via WhatsApp. Han bestiller stoffer via nett og får dem levert istedenfor å måtte ta den lange turen til nærmeste større by. All betaling foregår på telefonen via den mobile betalingstjenesten M-Pesa.

2017#02 21 share

22 share

ÂŤLitt etter litt, blir litt til mye.Âť 2017 nr. 01

Ordtak fra Tanzania

Fortalt til Martin Leer Scharnberg / Foto: Gettyimages

share

Øyeblikket da jeg fikk ideen – Jeg var målløs. Det var bare et hjerte …

Eksempler på Shigetaka Kuritas originale emojier. Noen ble brukt litt som en annerledes enn han hadde tenkt. Folk brukte kameraet fisk, og den gule , som Shigetaka Kurita hadde tenkt som et tegn for T-bane, ble brukt til å symbolisere McDonald's.

TRE VEIER TIL EN GOD IDÉ Flere løsninger En veldig god idé løser flere utfordringer på samme tid. For eksempel løste emojiene både utfordringen med «plassmangel» på mobilskjermen og utfordringen med å uttrykke følelsene og humør digitalt.

Glem alle andre En god idé starter med deg selv. Ikke bruk tid på å finne ut hva andre vil ha.

Hvis en idé er nyttig for deg, er den nok det for andre også.

Stjel og lån Banebrytende ideer, som ingen har sett før, finnes ikke. Nye ideer oppstår ved å endre, kombinere og videreutvikle andre menneskers ideer.

Hvis jeg ikke hadde oppfunnet emojier, ville noen andre ha gjort det.

2017#02

De første emojiene tegnet jeg for hånd i 144 piksler. Tolv felt i høyden, tolv felt i bredden, og så fylte jeg dem ut. Jeg tenkte at emojiene ville brukes til å sende korte og konsise meldinger om hva man gjorde, hvor man var eller hva man følte. Deretter snevret jeg inn variantene til symboler som kunne brukes i hverdagen. Hovedinspirasjonen var hvordan værmeldingene visualiserte været. Det gikk en måned fra jeg fikk ideen til det første settet med emojier var designet, og de kom ut 22. februar 1999. Kundeflukten på grunn av hjertet hadde gjort et stort inntrykk på meg, og det er grunnen til at ikke bare én, men hele fem av de første 176 originale emojiene er hjerter.

23

Jeg var målløs. Det var bare et hjerte. ­Kunder forlot oss på grunn av et lite hjerte. Da det skjedde, gikk det opp for meg at symboler absolutt bør være en del av enhver teksttjeneste. Det var en åpenbaring. Men det var ikke bare symbolets betydning som gikk opp for meg. Jeg hadde også funne løsningen på «plassmangelen» vi hadde på de nye, små mobiltelefonskjermene sammenlignet med e-post på datamaskiner. Hvis folk kunne bruke mer symboler istedenfor ord, trengte de ikke så mye plass. Jeg tenkte at det kunne vitalisere mobiltelefonen, som var et marked vi satset mye på.

Shigetaka Kurita har blitt 45 år og arbeider nå for en stor japansk IT-bedrift.

Han fikk lønn fra NTT DoCoMo da han tegnet de originale emojiene, men ellers har han ikke tjent penger på oppfinnelsen. I fjor inkluderte Museum of Modern Art i New York Shigetaka Kuritas 176 emojier i museets permanente utstilling.

Fo t o: B e h r o u s M e h r i / A F P

Mobiltelefoner var i ferd med å gjøre sitt inntog i 1998, men personsøkere var fortsatt mest populært i Japan på den tiden. Jeg arbeidet som utviklingsleder hos en IT-bedrift som hadde personsøkere som både kunne sende numeriske meldinger, for eksempel telefonnummer, men som også hadde en funksjon som gjorde at man kunne sende et hjertesymbol til hverandre. Det samme hadde vår største konkurrent, og da vi lanserte en ny personsøker uten hjertefunksjonen, forsvant de fleste av kundene våre plutselig over til dem. Ryktet om det manglende hjertet spredte seg raskt blant skoleelever og studenter, og så valgte de oss bort.

2017#02 24 share

GJ E N BRUK S IN N PA K N ING

‘Drømmen var å skape en miljøvennlig virksomhet som kunne drives fra hvor som helst i verden.’

Designer Jennifer Janschs idé er enkel: Putt gaven i en pose som kan brukes flere ganger.

Det er bra for miljøet, og innpakningen blir en gave i seg selv.

Tekst: Gry Koefoed / Foto: Henric Lindsten

Fire milliarder trær må hvert år bøte med livet for å bli til papir. En del av disse trærne går gjennom en meget forurensende prosess for å bli forvandlet til gavepapir, som etter svært kort tid blir til millioner av tonn søppel bare i USA. Det ønsket den svenske designeren og boligstylisten Jennifer Jansch å gjøre noe med.

Istedenfor å stå med gavepapir og tape, og alltid mangle en ekstra hånd for å få sløyfen helt perfekt, legger du gaven i en stoffpose, trekker i båndet og vips, så er gaven pakket inn. Posen kan brukes igjen og igjen, eller du kan bruke den til å oppbevare hva enn du måtte ønske.

For seks år siden solgte hun og mannen hennes hjemmet sitt i Stockholm og stort sett alt de eide, og de kjøpte en enveisbillett til New York sammen med de tre barna sine.

I dag selges de miljøvennlige Bagall-stoffposene hennes i 27 forskjellige land, blant annet hos det kjente shoppingsenteret Bloomingdale's i New York.

Hva var ideen da du kom til New York?

– Drømmen var å skape en miljøvennlig virksomhet som kunne drives fra hvor som helst i verden. Jeg har alltid vært oppmerksom på miljøet, men da jeg fikk de tre jentene mine, ble det avgjørende å sikre at både de, deres

barn og deres barn igjen får en god planet å vokse opp på.

Da ideen om de gjenbrukbare gaveposene av stoff endelig manifesterte seg hos Jennifer Jansch, skjøt Bag-all Inc. raskt fart.

– Jeg er slik at når jeg får en idé, er jeg nødt til å få den ut i livet med en gang. Så jeg fant frem symaskinen og begynte å eksperimentere med hvordan posene skulle konstrueres.

Kan du huske hvordan du hadde det da du lanserte ideen?

– Jeg husker gleden da jeg solgte min første gavepose. Nettbutikken min hadde vært åpen i et par uker, men det hadde ikke ført til et eneste salg, og det var ikke mange som var innom den. Jeg var både litt skuffet og nervøs.

Plutselig hørte vi et pling fra telefonen min, lyden av en bestilling. Hele familien hoppet rundt, og jeg skyndte meg å pakke bestillingen så fint jeg bare kunne, og så hoppet jeg på sykkelen og syklet til den nærmeste postkassen, som lå mer enn tre kilometer unna hytten vår i Sverige, hvor vi var på ferie. Underveis begynte det å regne, men det brydde jeg meg ikke om – jeg hadde fått min første bestilling.

Hvor har du virksomhet i dag?

– I dag blir Bag-all solgt i 27 land, i tillegg til i fysiske butikker i New York og Stockholm. Jeg har ikke ønsket investorer, så jeg reinvesterer konse-

kvent all fortjeneste tilbake inn i bedriften slik at vi kan ekspandere. Jeg ville aldri klart å tilfredsstille en investor. Jeg kjøper jo pomponger til 7 dollar stykket istedenfor 67 cent.

Hva er det som driver deg?

– Jeg gjør det fordi jeg elsker det – å spre ideen om gjenbruk og å skape arbeidsplasser. Jeg har fantastiske medarbeidere. En av dem er på ferie i Florida nå, og det har hun råd til fordi hun har en jobb her. Det gjør meg veldig glad. Vi har også mange ansatte i Kina og India, og det er veldig tilfredsstillende å være ansvarlig for at så mange mennesker har en jobb å gå til. Pompongene vi bruker på noen av posene våre, blir laget av en folkegruppe i Thailand, og for pengene de tjener, kan de sende barna sine på skole i landsbyen. Det er som ringer i vann – og det er fantastisk å se at barna kan gå på skolen og få en utdannelse.

Snart skal Jennifer Jansch, mannen hennes og deres tre døtre nok en gang dra opp teltpinnene – denne gangen for å bosette seg på Bali. Bedriften flytter med.

Gavepapir forurenser • Gavepapir er ofte ­farget og laminert, og det inneholder gjerne materialer som gull- eller sølvtråd, noe som gjør at det ikke kan resirkuleres. Hvis det kastes sammen med vanlig papir, betyr «forurensningen» at ikke noe av containerens innhold kan resirkuleres.

• Bare i Danmark kastes det hvert år rundt 825 tonn gavepapir.

• Ifølge Wall Street ­Journal ble det solgt ­gavepapir for over ni milliarder dollar i USA i 2010. Man mener at det tallet har steget i dag.

2017#02 25 share

share 26 2017#02

Dette er ikke kjøtt Det ligner, men det har aldri sett en ku. Amerikanske firmaer har satt seg som mål å finne opp kjøtt, fisk og meieriprodukter på nytt. Share har smakt på fremtiden, hvor hamburgeren er laget av planter, måltidet lastes ned og skrives ut hjemme på kjøkkenet og melorm er fremtidens husdyr.

TEKST

SOLE

B .

M Ø L L E R

O G

A N D E R S

R Y E H A U G E

DETTE SPISER DU I 2050

Fo t o: I m p o s s i b l e Fo o d s

2017#02 27 share

2017#02 28 share

A

merikanske Bob Eisenbach holder fremtiden i sine hender. Det handler verken om sesambrødet, den karamelliserte løken eller cajundressingen, men om kjøttet som er midt i burgeren, som ser helt vanlig ut. Og nå tar han en solid bit.

– Den er veldig god, sier han.

– Den er fortsatt litt rød i midten og sprø på yttersiden, akkurat slik jeg vil ha den.

Bob Eisenbach har nettopp smakt på fremtidens kjøtt – en hamburger laget av planteproteiner som er så saftig og «bløt» at det kan være vanskelig å kjenne forskjellen fra den ekte varen. Den har fått navnet Impossible Burger, og her på sportsbaren Public House i San Francisco, hvor de ellers serverer pulled pork, pølser og kyllingvinger, har den blitt en overraskende stor suksess siden den ble lansert tidligere i år.

– I begynnelsen solgte vi rundt 100 av dem om dagen – så mange at jeg begynte å drømme om dem om natten, ler kjøkkensjef Jorge Lumbreras mens han snur hamburgerne i pannen bakerst i lokalet.

En periode solgte Public House faktisk flere Impossible Burger enn hamburgere av oksekjøtt, og kunder fra hele USA, Tyskland og Japan har funnet veien til restauranten for å sette tennene i det spesielle måltidet.

– Jeg har hatt kunder som har sagt at de slutter å spise oksekjøtt hvis de kan kjøpe denne hamburgeren i butikken, sier Jorge Lumbreras.

Det er kunden Bob Eisenbach enig i. Det er den tiende gangen han prøver burgeren, og han er solgt.

– Det er som en kognitiv uenighet, for alt ved opplevelsen forteller meg at det er kjøtt jeg spiser. Hvis du gjennomfører en blindtest, vil du ikke klare å gjette hvem av dem som ikke er laget av kjøtt, sier han.

Bærekraftig hamburger

Kjøttfritt kjøtt er en av løsningen på en av klodens største miljøproblemer. Det krever enorme mengder fôr, vann og areal for å drive storfeoppdrett, og i følge FNs Food and Agriculture Organization står kjøtt-

DETTE SPISER DU I 2050 Tekst: Sole Bugge Møller / Foto: Noel Spirandelli

Kjøtt og miljøet I vesten spiser vi store mengder kjøtt, og fortsetter vi med det, vil CO₂-utslippet øke med 50 prosent i 2050. Selv om vi følger WHOs råd om hvor mye kjøtt vi bør spise, vil utslippet øke med syv prosent.

– Hvis vi spiser bare litt mindre kjøtt, kan det utgjøre en enorm forskjell i CO₂-regnskapet, sier Charles Godfray ved Oxford University. I tillegg vil det være en helsemessig bonus i form av færre livsstilssykdommer.

– Mange undersøkelser viser at stort inntak av bearbeidet kjøtt, spesielt rødt kjøtt, har en negativ helseeffekt.

Målet for genforsker og mannen bak planteburgeren Pat Brown, er å lage en burger som er så god at de vil spise den i Texas. Det arbeider de med i Redwood City sør for San Francisco, hvor to tredjedeler av Impossible Foods' medarbeidere eksperimenterer med å forbedre «kjøttets» smak, lukt, konsistens og utseende.

Dyr er en forhistorisk måte å forvandle planter til kjøtt på. Det er helt klart at vi kan utkonkurrere dyr på både smak, sunnhet og pris.

Kjøtt i tall

Pat Brown , oppfinner av Im p ossible Bu rger

Kjøttproduksjonen fører til

7,1

gigatonn CO₂

produksjonen for 15 prosent av vårt totale CO₂-utslipp. Samtidig mener man at kjøttforbruket vil øke med 60 prosent, i takt med at jordens befolkning i 2050 vil nærme seg 10 milliarder.

– Dagens system for masseprodusert kjøtt er på sammenbruddets rand, og det er ikke bærekraftig i en fremtid hvor vi skal mette 10 milliarder mennesker, mener Emily Byrd, kommunikasjonssjef i Good Food Institute, en nonprofit-organisasjon som arbeider for å fremme innovative dagligvareprodukter.

Eksperter er enige om at vi må finne mer bærekraftige måter å utvikle dagligvarer på, og det er her Impossible Foods kommer inn i bildet. I følge bedriftens utregninger kan man spare CO₂ som tilsvarer en 29 kilometers biltur og 25 dagers drikkevann ved å bytte ut bare én tradisjonell hamburger med deres versjon. Impossible Foods er langt fra det eneste firmaet som har sett skriften på veggen, og i Silicon Valley er innovative dagligvarefirmaer en av tidens mest populære investeringer. Firmaet Hampton Creek selger allerede majones og småkakedeig uten egg, og nylig fortalte de at de har begynt å lage kunstig kjøtt av stamceller, som de forventer å kunne selge i butikkene fra slutten av 2018. Det er tre år tidligere enn konkurrenten Memphis Foods regner med at det tar før forbrukerne kan spise deres hamburgere og fjærkre som er laget i laboratorium. Nye bedrifter som New Wave Foods og Finless Foods, forsøker å lage fisk og skalldyr for å løse problemet med overfiske (New Wave Foods' reker laget av alger og planteproteiner serveres allerede på utvalgte restauranter i San Francisco og i kantinen i Googles hoved-

i året, noe som tilsvarer cirka 15 prosent av alt utslipp av drivhusgasser.

Det er omtrent like mye CO₂ som hele transportsektoren

– biler, lastebiler, busser, skip og fly – slipper ut på verdensbasis.

Oksekjøtt er den verste synderen og står for

65

prosent av alt utslipp fra storfe.

Kjøtt er ikke en spesielt effektiv måte å få kaloriene våre på. For hver 99 kalorier en ku spiser, får vi kun

1

enkelt kalori

i form av kjøtt, mens tallet for kylling er 89 kalorier til 1.

2017#02 29 share

2017#02 30 share

kvarter), mens Perfect Day Foods lager melk og meieriprodukter ved å gjære myseprotein. Og så er det Beyond Meat, som lager strimlet kyllingkjøtt, kvernet oksekjøtt og hamburgere produsert primært av soya- og erteprotein. Produktene kan kjøpes i supermarkeder i hele USA, og de smaker så nært vanlig kjøtt at deres Beyond Burger angivelig ble utsolgt på en time da den for første gang ble lagt ut for salg i en av helsekjeden Whole Foods butikker i Boulder, Colorado.

Skap kjøttet på nytt fra bunnen av

Impossible – umulig – står det med store hvite bokstaver på brystet til Pat Brown, og det var en virkelig vanskelig oppgave forskeren kastet seg ut i da han i 2011 sa opp jobben sin ved Stanford University og startet Impossible Foods' med mål om å «finne opp» kjøtt som utelukkende er laget av planter.

Ved Stanford ledet han et genetikklaboratorium, men han følte ikke at han utgjorde en forskjell. Han tok ferie for å tenke over hvordan klodens største miljøproblem kunne løses, og han fant ut at kjøtt er en av de aller største klimasynderne. Deretter arrangerte han en konferanse hvor han samlet et knippe fremtredende vitenskapseksperter innenfor området, men det gikk også opp for ham at den akademiske veien var en «endeløs løpetur», som han sier det i dag.

– Jeg innså at det var totalt bortkastet tid, for jeg kunne ikke utrette stort ved bare å henvende meg til folks intellekt. Det ville være mye mer effektivt hvis jeg kunne skape et produkt som kunne utkonkurrere vanlig kjøtt, sier Pat Brown.

Med utgangspunkt i forskerbakgrunnen sin startet han et samarbeid med forskere for å bryte ned kjøtt til de enkelte bestanddelene og på den måten bygge det opp igjen – molekyl for molekyl. Resultatet er Impossible Foods' laboratorium i Redwood City sør for San Francisco. Her arbeider 100 forskere med å raffinere kjøttets smak, lukt, konsistens og utseende. Laboratoriet er fullt av kolber, petriskåler og flasker med flytende nitrogen, og her og der står det kjøkkenmaskiner. En av de ansatte trykker en liten kjøttbolle flat med en maskin som vibrerer for å se hvordan kjøttet oppfører seg under press, mens en annen strekker et stykke kjøtt ut mellom to små skrutvinger for å finne ut når kjøttfibrene knekker. I et lite avlukke med gjennomsiktige plastvegger

sitter en mann med nesen i en trakt mens han lukter på kjøtt og beskriver aromaen.

Et blodig gjennombrudd

Det er i laboratoriet Celeste Holz-Schietinger har sin daglige jobb. Hun er Impossible Foods' ledende smaksforsker, og hennes største oppgave er å finne ut hvordan en kjøttfri biff kan gi oss vann i munnen.

– Jeg prøver å forstå hvilken sansemessig opplevelse vi får av å spise kjøtt og hvilke bestanddeler som er ansvarlige for det. Deretter finner vi ut hvilke planter som har de samme egenskapene, sier hun.

Impossible Foods' nåværende oppskrift er den 15. versjon av hamburgeren, og Celeste Holz-Schietinger innrømmer at de første versjonene ikke var spesielt appetittlige.

– De var veldig komplekse, for vi hadde ikke helt forstått hvordan oksekjøttets bestanddeler reagerte med hverandre, sier hun.

Gjennombruddet var oppdagelsen av leghemoglobin. Proteinet finnes blant annet i roten til soyabønner og er nesten identisk med hemoglobin, som finnes i blod, og som gir kjøtt sin rødlige farge og metalliske smak.

– Vi fant raskt ut at det også skaper all den kjøttaktige smaken, forklarer Celeste Holz-Schietinger.

For å utvinne det har Impossible Foods' forskere satt inn et plantegen i en slags gjærcelle som får dem til å produsere stoffet, som de deretter kan konsentrere og tilsette i biffen. Og det har gjort en enorm forskjell for smaken. I starten foretrakk 94 prosent av testpersonene en vanlig biff av

Dette består Impossible Foods' burger av

Hveteprotein og potetprotein (uten karbohydrater som stivelse)

Molekylet heme tilsatt ­vitaminer, amino­syrer og sukker

Fortykningsmidlet xantan og konjak

Kokosolje tilsatt litt soyaprotein

2017#02 31

Kjøkkensjef Jorge Lumbreras serverer planteburgere over disken på sportsbaren Public House i San Francisco. Kunden Bob Eisenbach mener at det er som å bite i en blodig burger.

oksekjøtt fremfor den nye biffen ved blindtester, men i den siste testen var tallet nede på 53 prosent. Med andre ord foretrekker nesten halvparten av prøvespiserne den kjøttfrie burgeren fremfor ekte vare. Men det får ikke Celeste Holz-Schietinger til å hvile på laurbærene, for hun er overbevist om at smaken kan forbedres ytterligere.

– Dette er ikke det endelige resultatet, forsikrer hun.

Texas eller tegnebrettet

Foreløpig selger Impossible Foods burgeren sin utelukkende i en rekke utvalgte restauranter i USA. Den første var stjernekokken David Changs restaurant Momofuku i New York, og det ga Impossible Burger den hypen og eksklusivitet som skulle til for å gjøre burgeren til et fenomen. Men det var mer enn bare smart markedsføring.

– Halvparten av alt kvernet oksekjøtt i USA blir spist på restaurant, så det er et enormt marked i seg selv. På lengre sikt har vi planer om å finnes i supermarkeder og restauranter over hele verden, sier Pat Brown.

Han vet godt at hvis Impossible Foods og de andre kjøttalternativene skal få amerikanerne og resten av den burgerspisende verden til å slutte med kjøtt på middagstallerkenen, så går den korteste veien via smaksløkene våre. En av firmaets store tester er at de nylig har utvidet til Texas, en delstat som er kjent for biff og barbecue.

– Vi må ha et produkt som er så godt at folk i Texas får lyst til å spise det. Hvis ikke, så kan vi like godt gå tilbake til tegnebrettet, sier Pat Brown.

Kjøttalternativer har eksistert i årtier, primært i form av forskjellige tofuprodukter, uten at de har nådd massene. Men den nye generasjonen plantebiff har i større grad klart å treffe den ettertraktede kjøttsmaken, noe som gir «kjøttet» et helt nytt potensial til å favne bredt.

– Hvis du hadde spurt meg for fem år siden, ville jeg sagt at kjøttalternativer ikke er spesielt lovende. Men det har endret seg drastisk. Først og fremst fordi det nå gir den samme nytelsen som å spise kjøtt, sier Charles Godfray, leder av Programme for the Future of Food ved Oxford University, som undersøker hvordan vi kan tenke nytt når det kommer til dagligvarer.

Markedsanalysefirmaet Lux Research mener at etterspørselen etter kjøttalternativer kommer til å fordobles innen 2024 og at en tredjedel av proteinet vil komme fra plantebaserte dagligvarer i 2054.

– Det kan potensielt sett bli en veldig viktig del av løsningen på miljøproblemene våre, og jeg tror det kan snu opp-ned på kjøttbransjen, sier Charles Godfray.

Prisen på en biff uten ku

Smaken av billigkjøtt

Stamcellekjøtt

I California har Impossible Foods planer om å revolusjonere mer enn bare kvernet oksekjøtt. De har bygd opp stor kunnskap om kjøtt i databasen sin, og de eksperimenterer allerede med andre produkter, som biff, fisk, kylling og meieriprodukter, selv om Pat Brown understreker at de akkurat nå har fokus på å perfeksjonere burgeren.

– Dyr er en forhistorisk måte å forvandle planter til kjøtt på. Det er helt klart at vi kan utkonkurrere dyr på både smak, sunnhet og pris, sier Pat Brown.

Men de har ikke vunnet enda. På sportsbaren Public House har en annen kunde, Graham Heimberg, nettopp spist en Impossible Burger, og han er ikke overbegeistret over smaksløkenes første møte med burgeren.

– Den smaker litt som billigkjøtt, sier han.

Smaken er for mild og ikke fet nok, mener Graham Heimberg.

– Det er imponerende at det smaker så likt kjøtt, men hvis du sammenligner med en god kvalitetsburger, så velger jeg sistnevnte.

Foreløpig koster kjøttalternativet litt mer enn vanlig kjøtt. En pakke med to Beyond Burgers koster seks dollar, omtrent det samme som en pakke med økologisk storfekjøtt, mens Impossible Burger av og til koster det samme som en burger av storfekjøtt på de restaurantene hvor de serveres (firmaet vil ikke fortelle om de subsidierer prisen).

Impossible Foods åpner snart en fabrikk i Oakland hvor de vil klare å produsere fire millioner biffer i måneden, noe som vil bidra til å redusere kiloprisen.

I teorien kan kjøttalternativene produseres billigere enn vanlig kjøtt fordi det er mindre svinn og det brukes mindre energi på å skape produktet.

Verdens første «rugekassekjøtt» ble skapt på Maastricht University i Nederland i 2013, hvor forskere fremstilte en karbonade av stamceller fra to kalver. Prosjektet kostet 2,5 millioner kroner, så det tar nok litt tid før den kommer til grillen. Men flere amerikanske firmaer har liknende kjøtt som er på vei til forbrukerne.

Ett av dem planlegger å lansere produktet sitt allerede neste år. Emily Byrd fra Good Food Institute mener at såkalt «clean meat» har et enormt potensial. «Det er ikke spesielt effektivt å avle opp en hel ku med øyne, hale og klover, når det er kjøttet vi er ute etter. Men med ‘clean meat’ kan man lage nøyaktig det kjøttet man trenger, og ikke noe annet.»

Skriv ut måltidet ditt 3D-printet mat kan skreddersys etter hver enkelts behov. Eksperter mener at «personlig tilpasset mat» vil revolusjonere måltidet om få år.

Tekst: Anders Ryehauge

– Jeg tror vi er ved et vendepunkt, sier Daniel van der Linden.

Han er forretningsutvikler hos TNO, en uavhengig virksomhet i den nederlandske byen Haag, som arbeider med å bruke vitenskap innen en rekke felter. I 25 år har de eksperimentert med 3D-printing, og de siste 7 årene med å skrive ut mat. De regnes som absolutt ledende innen dette området.

Daniel van der Linden kaller 3D-printerens inntog for et paradigmeskifte i matindustrien. Printeren fungerer litt som en vanlig skriver, med den forskjellen at det er mat, og ikke blekk, som trykkes ut på underlaget. Printeren har inntil videre hatt sitt kommersielle gjennombrudd innen sjokolade- og sukkertøybransjen, men på forsøksstadiet har man også kommet langt med for eksempel kjøtt og grønnsaker. I dag krever «matutskrifter» at man blender maten før man fyller den i printeren. Ved hjelp av et program kan man deretter designe matens form, tekstur og innhold med millimeterpresisjon.

– Det vi kaller personlig tilpassede måltider, er en av de helt store trendene. Der har 3D-printing et enormt potensial, siden man kan totaldesigne alt», sier Daniel van der Linden.

Slik 3D-printer man mat I dag krever 3D-printeren at man på forhånd blender maten, det være seg kjøtt, poteter eller en gulrot. Man designer maten i et dataprogram, og man kan ta hensyn til form, oppbygging og tekstur, og på den måten kontrollere for eksempel smaksnyanser og kaloriinnhold. Man kan også tilsette vitaminer for å ta hensyn til kroppens ulike behov. Den største utfordringen er å gi den printede maten tilstrekkelig sprøhet og saftighet.

Fo t o: Fo o d I n k

2017#02 32 share

DETTE SPISER DU I 2050

Et helt personlig måltid

Firmaet byFlow holder til i den nederlandske byen Eindhoven. Firmaet står bak Focus, en av markedets første 3D-printere for mat.

Den koster i underkant av 29 000 kroner.

– Vi har allerede nådd et stadie hvor maten er av høy kvalitet, og printeren er enkel å bruke. Dessverre er den fortsatt veldig dyr for den vanlige brukeren, forteller Frits Hoff, direktør for byFlow.

I fjor fikk noen få utvalgte lov til å smake mat skrevet ut med Focus på popup-restauranten Food Ink i London. De totalt ni ret-

tene, som bød på noe så annerledes som potetmos med blekksprutblekk, blomsterformet guacamole, små geiteostterter og biff tartar, var uttenkt og designet av en rekke toppkokker fra Spania, enkelte av dem med fortid fra elBulli, valgt til verdens beste restaurant hele fem ganger.

De fleste av byFlows eksisterende kunder er institusjoner som kjøper printeren for å bruke den til forskning, men firmaet har også begynt å selge til restauranter, bakerier, sjokoladefabrikker og enkelte privatkunder. Frits Hoff sammenligner matprinterens nåværende stadie med espressomaskinen for fem-seks år siden, da kun enkelte luksusbrukere hadde råd til den. I dag finner vi en espressomaskin på de fleste kontorer og i mange private hjem.

På Teknologisk Institut i Aarhus i Danmark eksperimenterer de med en helt enkel 3D-printer som bruker knappe åtte minutter på å skrive ut en gulrot. Inntil videre har ekspertene undersøkt om teknologien kan påvirke barns forhold til sunn mat.

De skrev ut stjerneformede gulrøtter til 21 barn og lot dem velge mellom stjernen og den tradisjonelle gulroten. 17 av dem valgte stjernen. I følge Mia Fiilsøe Falkeborg, spesialist ved Teknologisk Institutt, gir teknologien mange muligheter.

– Det er et enormt fokus på det personlig tilpassede måltidet for tiden. Hvordan lager man god, sunn og naturlig mat som er fullstendig tilpasset hver enkelts behov? Det kan en 3D-matprinter gjøre, og det er det som er genialt. Du trykker på en knapp, og ut kommer favorittmåltidet ditt. Du kan til og med tilsette vitaminer, tilpasse kalorier og alt annet, helt etter dine behov, sier hun.

Sunnhet i lag

De siste årene har ny forskning vist hvor forskjellig kroppen vår reagerer på nøyak-

share

Fo t o: Te k n o l o g i s k I n s t i t u t

I fremtiden vil man kunne bruke en 3D-printer hjemme til å skrive ut forhåndsdesignet mat av god kvalitet og med estetisk utseende ved å kjøpe mat i en beholder og deretter slå på skriveren. I Nederland samarbeider firmaet byFlow med flere Michelin-kokker, med Jan Smink som den mest fremtredende.

Han er kokk på Librije, som flere ganger har blitt kåret til Nederlands beste restaurant. Kokkene lager oppskriftene, som brukeren deretter vil kunne laste ned, for eksempel via en app.

33

Bli din egen Michelin-kokk

Kanskje kan 3D-printet mat få flere barn til å velge de sunne grønnsakene? I et forsøk med 21 danske barn valgte 17 av dem en 3D-printet stjerne istedenfor den tradisjonelle gulroten.

mer med å tygge og svelge. De printet inntil 25 personlig tilpassede måltider i timen, bestående av kjøtt, poteter, gulrøtter og erter, som av utseende liknet på tradisjonelle og velkjente måltider. Forskjellen var at matens tekstur var basert på hver enkelt beboers behov.

Daniel van der Linden tror at 3D-printeren for mat vil få sitt gjennombrudd innen de neste 12 til 18 månedene. I starten vil det være på sykehus og sykehjem, men i takt med økt funksjonalitet, lavere pris og folks tilvenning vil printeren også gjøre sitt inntog i hjemmet.

– Ikke alt vi kommer til å spise i fremtiden kommer fra en printer, men det vil være et fantastisk tilskudd til den tradisjonelle maten. Hvis du har en matprinter hjemme som kan ta hensyn til din alder, vekt og helse, og som kan tilby deg nøyaktig den snacksen eller det måltidet kroppen din trenger, vil det virkelig kunne påvirke livet ditt.

2017#02

tig samme mat. Siden man skriver ut lag på lag, kan man være grundig i hvordan maten bygges opp. Man kan for eksempel tilsette sukker eller salt i starten slik at man får smaken selv av mindre mengder, og på den måten blir maten sunnere. Man kan ta hensyn til sykdommer, allergier eller andre helsebehov.

Nederlandske byFlow har startet et samarbeid med et firma som kan analysere gener og forutse hva hver enkelt person har bruk for. Direktør Frits Hoff mener for eksempel at man vil kunne redusere bruken av medisin betraktelig på denne måten.

– Ny forskning hjelper oss med å forstå hva nettopp du trenger, avhengig av dine gener og ditt DNA. Vi blir hele tiden mer bevisste på hvor viktig personlig tilpasset mat er for å holde seg sunn, sier han.

I 2015 avsluttet den nederlandske virksomheten TNO et treårig EU-støttet prosjekt. De brukte 3D-printere til å personlig tilpasse måltider ved et tysk sykehjem, hvor mange av de eldre beboerne hadde proble-

2017#02 34 share

En milliard tonn mat ligger i søppeldunken Hvert år kaster vi 1,3 milliarder tonn mat på verdensbasis. Det tilsvarer, hold deg fast, rundt en tredjedel av all mat som produseres.

Vi har samlet fire enkle appløsninger, slik at du selv kan gjøre en forskjell.

Tekst: Anders Ryehauge

Hvis vi i større grad kan venne oss til å «gjenbruke» mat, for eksempel fra naboen eller en restaurant i nærheten, kan hver av oss bidra til å redusere det enorme matsvinnet. Nesten halvparten av all frukt ender i dag i søppeldunken, men også 20 prosent av alt kjøtt, som ellers ligger lavt på listen, kastes. Den engelske avisen The Guardian har regnet ut at mengden kunne bygd et fjell som er tre kilometer bredt og like høyt som Mount Everest. Ikke bare fører dette til enorme mengder avfall – det er også dyrt for hver enkelt. I England har man funnet ut at den gjennomsnittlige engelske familien kaster mat som tilsvarer 7500 kroner i året.

De siste årene har det kommet en rekke EU-støttede prosjekter som skal redusere matsvinnet. Men smarttelefonen har også gjort det enklere. Vi har samlet fire enkle eksempler på appløsninger som du kan bruke på telefonen din i Europa.

1.

Helsinki-baserte Froodly er en app hvor brukere deler informasjon om rabatterte produkter i deres lokale supermarked. Man kan laste opp bilder med tilbudene og informasjon om pris og sted, slik at andre blir oppmerksomme på det. Hvis man deler informasjon, blir man belønnet på ulike måter, for eksempel med kaffebilletter til kafeer. Froodly så dagens lys våren 2016, og skal i 2017 utvides til det internasjonale markedet.

2.

I 2016 ble den finske matsvinnappen ResQ lansert.

Den gir brukerne muligheten til å finne restauranter som selger overskuddsmat til reduserte priser. I 2017 er målet å utvide internasjonalt, og i vår kom de inn på det svenske markedet.

3.

Mot slutten av 2015 ble Too Good To Go startet i Danmark, men den har siden blitt utvidet til å dekke store deler av Europa og flere storbyer i USA. Ved hjelp av appen kan man søke etter restauranter, kafeer, hoteller, dagligvarebutikker og bakerier som selger overskuddsmat til reduserte priser. Too Good To Go vant Nordisk Råds miljøpris i 2016.

4.

Formålet med Olio er å redusere matsvinnet ved å koble sammen naboer over hele verden. Ved hjelp av appen kan du si fra hvis du har laget for mye mat slik at andre i nærheten kan komme innom og hente den. Bakmennene lanserte Olio i Nord-London i 2015, men har senere utvidet det til å bli et globalt foretak.

Mads Friche fikk en idé. Og nå er grisene og kyrne på den tidligere gården i Vestjylland erstattet av kasser med melormer.

2017#02 35 share

DETTE SPISER DU I 2050

Melormen er den nye grisen Insektet er et overraskende godt alternativ som husdyr.

To milliarder mennesker spiser allerede de små dyrene med stor selvfølgelighet, men masseproduksjon er et nytt og hittil ukjent fenomen. Slik blir det ikke i fremtiden.

Tekst: Anders Ryehauge / Foto: Michelle Berg

På et nedlagt gårdsbruk i Tarm i Vestjylland tilbringer Mads Friche de fleste av døgnets våkne timer i selskap med cirka 200 kilo levende melormer. Sammen med to andre står han bak Heimdal Entofarm, Danmarks første dedikerte insektgård. Senere i år regner de med å få godkjenning til å kunne selge insekter som mat, men inntil videre består det meste av arbeidet i å gjøre forsøk med melormene for å legge best mulig til rette for et velfungerende landbruk.

Melormer har en helt annen livssyklus enn tradisjonelle husdyr. De starter som egg, blir til fullvoksne ormer som blir til pupper, som blir til biller, som så legger egg igjen.

Mye av det Mads Friche og kollegene hans tester, er hvordan temperatur og luftfuktighet påvirker produksjonen, samt hvordan man best kan sortere kasser med melormer på forskjellige stadier.

– All kunnskap er ny. Oppdrett av insekter er fortsatt en relativt liten nisjebransje, og det finnes veldig lite informasjon om melormoppdrett. Vi har allerede fått kontroll på en del, for eksempel hvordan vi fôrer dem for at de skal utvikle seg mest mulig, men de to store utfordringene er å skalere produksjonen opp til flere tusen tonn og å automatisere den på samme måte som i tradisjonelt landbruk, sier han.

2017#02 36 share

DETTE SPISER DU I 2050

Mads Friche bruker selv de tørkede melormene som strø på for eksempel et bløtkokt frokostegg.

I «fjøset» dyrkes melormene i store plastkasser.

Insektfarm i Sem i Norge

Insekter som mat blir tillatt i EU fra 2018

– Protein blir det nye gullet, mener Frederick Richard. Han har grunnlagt, og er direktør i Nordic Food Supplements AS, som holder til i Sem. Siden oktober 2016 har de forsket på melorm som husdyr. De startet med noen få kilo melormlaver og leide en gård, hvor de begynte å teste ting som temperatur, fuktighet, miljø og lyssetting. I dag har «farmen» litt over 100 kilo melormer. Frederick Richard ser dyrefôr som det desidert største potensialet for insekter.

«Det vil være vanskelig å overbevise mennesker om å spise insekter til kveldsmat.

Men jeg tror ikke folk henger seg opp i om kyllingen er fôret med insekter istedenfor soyabønner, noe som i seg selv vil ha en enorm innvirkning på miljøet.»

Salg av insekter som mat har hittil vært forbudt i følge EU-lovgivningen for «Novel Foods Regulation».

Loven er litt uklar, noe som har ført til at Danmark, Nederland, Belgia og Storbritannia allikevel har tillatt det. Våren 2017 ble EU-lovgivningen endret, noe som betyr at bedrifter fra 1. januar 2018 kan søke om å få selge spesifikke typer insekter. Man regner med at melorm og sirisser blir de første insektene som godkjennes for salg som mat.

Melormene skal, sammen med sirisser, gresshopper og fluelarven black soldier spy, innta scenen som de nye husdyrene istedenfor de langt mer ressurstunge grisene og kyrne, hvis man skal stole på de ledende ekspertene på området, en rekke gründere rundt om i Norden og FNs anbefalinger.

Akkurat nå finnes det over en million identifiserte insektarter i verden, men man anslår at det kanskje finnes ti millioner til, som man ikke kjenner til enda. Man vet at iallfall 2000 typer insekter er spiselige. Det finnes allerede to milliarder mennesker i verden som spiser insekter, men i de fleste tilfeller handler det om insekter fra naturen.

De siste årene har restaurantene Noma i Danmark og The Fat Duck i England, begge kåret til verdens beste restaurant flere ganger, hatt insekter på menyen, noe som har ført til stor oppmerksomhet. Men det nye er ikke så mye å bruke insekter på tallerkenen, som at man ønsker å avle enkelte arter, altså å gjøre dem til de nye husdyrene.

– Revolusjonen har kommet, den er bare så vidt i gang, sier Lars-Henrik Lau Heckmann. Han er prosjektleder ved Teknologisk

Institut, en uavhengig virksomhet i Aarhus i Danmark, som forsker på fremtidens teknologi.

Fremtidens landbruk

Thailandske insektfarmer

De eldste og mest utviklede eksemplene på domestisert insektproduksjon som mat

Insekter i brus og snacks Høsten 2016 avslørte Pepsis direktør Indra Nooyi at firmaet vil investere i å undersøke om insekter kan brukes som mulig proteinkilde i brus og snacks. Hun forutser at insekter blir den mest utbredte snacksen i vesten i 2026.

Fo t o: Po l f o t o / Z h a n g C h e n l i n X i n h u a

For tiden er Lars-Henrik Lau Heckmann en del av seks nye, større prosjekter som skal undersøke hvordan man kan produsere insekter på storskalanivå. Det ene, Invaluable, støttes av Innovationsfonden og har et budsjett på totalt 35 millioner kroner, noe som har gjort det til det hittil største europeiske forsknings- og utviklingsprosjekt om insekter som fôr og mat.

– Vi ser enorme muligheter for insekter som dyrefôr og mat i tiden som kommer.

Det kan få meget stor innflytelse, fordi det tradisjonelle landbruket skaper et enormt press på klodens klima og miljø. Det vil være en helt ny råvare som kommer inn i vårt matforbruk og som vil kunne nå opp i mengder som faktisk utgjør en forskjell globalt sett.

Lars-Henrik Lau Heckmann mener at det innen få tiår vil komme minst 10 000 nye insektfabrikker eller «insektgårder» i Europa. Hver av dem vil kunne produsere minst 10 000 tonn spiselige insekter i året.

Han mener at det har potensial til å bli en milliardforretning, men man må være klar over at det fortsatt er i sin spede barndom.

– Det tilsvarer at man akkurat har trukket grisen inn i fjøset og først nå skal begynne å industrialisere den», sier han.

– Når man sammenligner ett insekt med et annet, er det like forskjellig som å arbeide med enten griser eller kyr. Derfor fokuserer man nå på å utvikle verdikjeder for disse fire forskjellige insektartene på industrielt nivå.

Ved Teknologisk Institut har de nylig laget en industriell inkubator hvor de kan teste produksjon av melorm under forhold som er relevante for industribruk. Man kan for eksempel måle temperatur og fôrinntak for å finne ut hvordan det påvirker utbyttet ved storskalaforhold.

– Vi er et sted hvor vi hele tiden blir klokere. Det er som å sende en rakett til månen for første gang. Vi må ha hele grunnsystemet på plass før vi kan samle alt og si: OK, nå er vi klare til å klippe den røde snoren, sier Lars-Henrik Lau Heckmann.

Insekter på Mars Det kinesiske romfartsorganisasjonen gjennomførte i 2014 et eksperiment hvor tre astronauter skulle leve isolert i tre måneder og kun spise melorm og planter, som de selv dyrket, for å overleve.

Eksperimentet skulle vise om det var en mulighet for eksempel i forbindelse med ekspedisjoner til Mars i fremtiden. Det var vellykket.

finner vi i Thailand, hvor bønder i nesten 20 år har bygd opp og utviklet et landbrukssystem med sirisser, som i tillegg til å ­levere mat til hver enkelt husholdning, også har forbedret eierens muligheter for jobb og inntekt.

– Insektlandbruk til direkte matinntak er en relativt ny oppfinnelse. Vi har domestisert planter og dyr i mer enn 12 000 år, men det er kun siden det 21. århundret at vi har begynt å bruke sirisser i landbruksøyemed i laboratorieeksperimenter. I Thailand har de hatt basal teknologi til rådighet siden 1998, og det har allerede vokst til en mangemillionforretning med mer enn 20 000 sirissfarmer, sier Afton Halloran.

Hun er en del av forskergruppen Greein­ sect ved Københavns Universitet og har ­tidligere arbeidet som konsulent for food and feed-programmet under FN og er medforfatter av boken «Edible insects: Future prospects for food and feed security».

– Få dyrearter har effektivt blitt domestisert for menneskelig matinntak. Den ­nylige ankomsten av insekter er faktisk den eneste egentlige utviklingen innen den delen av matforbruket i moderne tid. Det er i en ­veldig tidlig fase. Man kan kalle det 1.0, sier hun.

Den store fordelen ved insekter er at man kan oppbevare mange tusen i små kasser, eller staller, hvor de fôres med restprodukter, for eksempel gamle grønnsaker.

De er meget ressurseffektive og kan, når de er fullvoksne, brukes som mat enten i sin opprinnelige form eller som pulver, olje eller erstatning i for eksempel kvernet storfekjøtt. De siste to-tre årene har det blitt startet en rekke prosjekter med insekt­ oppdrett i de nordiske landene.

Finske sirisser

I den finske byen Esbo startet Robert ­Nemlander agritechfirmaet EntoCube ­høsten 2014. Nemlander er tidligere astronautkandidat og var våren 2017 på Leaders of Tomorrows topp 100-liste over ledende unge talenter innen entreprenørskap. ­EntoCube har funnet opp en transportabel farm som kan produsere opp til 10 000 sirisser om dagen og på den måten mette ti mennesker. Sirissene kan fôres med for eksempel overskuddsalat fra restauranter.

Finnene er blant annet i ferd med å bygge en innendørs insektfarm i et nedlagt grise­ fjøs. Når den står klar til høsten, blir det Nordens største sirissfarm.

2017#02 37 share

DETTE SPISER DU I 2050 Fo t o: E n t o C u b e

Svenske entreprenører er klare I 2013 startet de to doktorgradstudentene i ernæring Emma Aspholmer og Ellen Gellerbrant det første svenske insektfirmaet, Hakuna Mat. De solgte insekter som var importert fra Thailand og Nederland, men firmaet ble stengt i 2015 på grunn av svensk lovgivning. De fortsatte likevel med å forske på insekter som mat, til de måtte avslutte i fjor.

«Drømmen vår er å gjøre insekter til en fast del av det svenske kjøkkenet. Men Sverige er ett av landene som tolker loven på strengeste måte. Vi får ikke lov til å verken selge eller forske på insekter, så for tiden arbeider vi gratis for å forsøke å endre lovgivningen», sier Emma Aspholmer.

Høsten 2016 startet insektfarmen Nutrient i Hedemora i Sverige. De «dyrker» melorm, og de har fått en sponsor som finansierer dem økonomisk i tre år mens de venter på at lovgivningen kanskje endrer seg, slik at de senere kan selge ormene som mat.

En lastebil triller inn på gårdsplassen og losser en container. Når dørene åpnes, har man en sirissfarm som er klar til bruk. Landbruk i miniatyr. Finske EntoCube står bak ideen.

– Jeg tror det er viktig at vi kommuniserer insekter som en positiv og fremtidsrettet visjon som gjør oss sunnere og skaper arbeidsplasser istedenfor å beskrive insektmat som noe som er nødvendig for å unngå en grusom fremtid. Folk skal se på insekter som en mulighet istedenfor en nødvendighet, for mat handler om følelsesmessig tilknytning», sier Robert Nemlander.

I de fleste EU-landene er det fortsatt forbudt å selge insekter som menneskemat, men i Finland har man kommet inn i en

Jeg tror det er viktig at vi kommuniserer insekter som en positiv og fremtidsrettet visjon som gjør oss sunnere og skaper arbeidsplasser istedenfor å beskrive insektmat som noe som er nødvendig for å unngå en grusom fremtid.

Rob er t N eml an de r, tidlige re astronautkandi dat , nå a gri te chf i rmaet EntoCub e

gråsone. Det er tillatt å selge insekter så lenge de markedsføres som «ikke ment som menneskemat» eller som «kjøkkendekorasjon». I november startet den finske kjeden Ruohonjuuri å selge EntoCubes krukker med sirisser, Sirkkapurkki, i butikkene sine (med en tekst som informerer at de ikke er ment som mat). Nylige undersøkelser har også vist at Finland er det mest positive EU-landet når det kommer til spiselige insekter, med 70 prosent approval-rate.

På Heimdal Entofarm i Danmark fikk Mads Friche nylig besøk av syv personer fra meierikonsernet Arlas innovasjonsavdeling. De var meget interesserte i potensialet for matproduksjon, forteller han. Det ser Mads Friche som det helt store gjennombruddet som viser at det finnes interesse også blant de største virksomhetene. Selv ser ikke Mads Friche hele insekter på tallerkenen som det helt store markedet. Isteden ser han et enormt potensial for insekter i for eksempel pulverform, slik at man kan bruke dem i pasta og brød, samt insekter som delvis erstatning i for eksempel kvernet storfekjøtt.

– Hvis man ser for seg at for eksempel kvernet storfekjøtt i fremtiden inneholder 20 prosent insekter, vil det alene være en kjempestor gevinst for miljøet.

share 38 2017#02

Nordea Insights KU N D E P RO F I L , A N A LYS E , T I P S O G TJ E N E ST E R

Møt Kai Roger Pedersen – sønnen som vendte hjem igjen. ↳

SI D E

4 0

SI D E

4 4

SI D E

4 6

Rentefesten er over

Bærekraftig investering

Verdens sentralbanker er på god vei mot å normalisere penge­politikken.

Noe som naturlig nok får konsekvenser for aksjemarkedet.

Dersom Nordea skal skape lang­ siktige, bære­ kraftige investeringer trengs det systemendring.

SI D E

49

Skatte­ gunstige nyheter Nå tilbyr vi flere nye og skattegunstige nyheter til våre Private Banking-kunder.

2017#02 40 share

Kundeprofilen

Den motvillige entreprenør Kai Roger Pedersen underviste på et universitet i New York da faren ba ham om å overta et gammelt, nedlagt skipsverft i Fredrikstad …

TEKST

GRY

THUNE

/

F O T O

C H A R L O T T E

S V E R D R U P

– Jeg kunne ha dratt til Monaco, sett på bilrace der, og kjørt fantastiske biler… Men det går litt på hvilken tilfredsstillelse man får av det. Nå sitter jeg på hytta på Hvaler, ser utover havet og skal snart ut og fiske... det er det største for meg, fastslår Kai Roger enkelt.

Det var en god slump penger han ble sittende igjen med, da han i 2007 solgte en næringseiendom han hadde arvet av sin far. Penger han kunne ha gjort mye gøy med. Hadde det ikke vært for at økonomisk nøkternhet også er en stor del av farsarven.

– Vi hadde det økonomisk romslig da vi vokste opp, men faren min hadde en relativt beskjeden pengebruk. Han var født i 1925. Han vokste opp under depresjonen og krigen, og jobbet fra han var ti år – nøkternheten satt i ryggmargen. Det preget han og det preger meg.

Fra New York til Fredrikstad

Det var faren som var gründersjelen av de to. Han importerte lamper og eide blant annet en plastfabrikk. Selv var Kai Roger mer akademisk anlagt.

Som ung dro Pedersen til Canada for å jobbe ved plastfabrikkens datterselskap der, men endte med en doktorgrad i økonomisk historie.

Han var 43, foreleste ved et universitet i USA, hadde kone fra Karibia og to små barn, da faren i 1999, 74 år gammel, ville ha ham til å overta et nedlagt skipsverft i Fredrikstad. Det vil si: Få det til å stige i verdi ved å gjøre det om til en lønnsom næringsvirksomhet med utleie av kontorer og leiligheter. Å bryte opp fra et veletablert akademikerliv i New York, for å overta et gammelt skipsverft i Fredrikstad, utløste ikke umiddelbart ville jubelscener hjemme hos Kai Roger og familien. Etter noe betenkningstid endte de likevel med å ta det store spranget tilbake til Norge.

– Da jeg også kom i kontakt med et spennende miljø ved Handelshøyskolen BI i Oslo, ble det attraktivt å flytte hjem igjen til Fredrikstad.

Oslo, gikk akademikeren friskt i gang med det store moderniseringsoppdraget faren hans hadde gitt ham.

– Jeg trodde det skulle ta to-tre år.

Det tok ti. Du kan kanskje kalle det akademisk arroganse, ler Kai Roger.

At utleiemarkedet i Fredrikstad var steindødt på denne tiden, var også en liten strek i regningen. Nye tanker måtte tenkes. Kultur ble løsningen. I de tomme lokalene på verftet, ble det nå arrangert forestillinger og kunstutstillinger.

– Min visjon var å skape et kontorog handelsområde med et kreativt miljø, og da trengte vi aktiviteter og innhold som satte Glommen Brygge på kartet.

– Jeg kom jo fra en akademisk tradisjon… å bli en del av kulturlivet i Fredrikstad var ekstremt engasjerende. Jeg møtte mange fantastiske folk, forteller Pedersen.

Og sannelig kastet ikke akademikeren seg også ut i restaurantbransjen.

– Vi ville skape et attraktivt miljø for leietakere og beboere, og startet det som den gangen var det eneste serveringsstedet på Kråkerøy, Kranba-

ren restaurant. Men det var enormt krevende på flere måter – jeg jobbet selv på restauranten på kveldene, når kontortiden var over. Restaurantdriften ble et underskuddsforetagende, men det var en viktig tilvekst til det miljøet jeg ønsket å skape på Glommen Brygge.

Kjøpet seilskute fra 1897

I 2007 solgte Kai Roger det hele. Da var han mettet på alle vaktmesteroppdragene og alarmene som gikk av klokken tre på natta – som ansvaret for næringsparken også førte med seg. Men aller viktigst: – Da følte jeg at jeg hadde gjort det jeg skulle.

Den forunderlige temareisen «Kai Roger gjør ting han ikke kan», stoppet imidlertid ikke med salget av Glommen Brygge. Som en følge av kontakten med et maritimt miljø, dukket det i 2014 opp et tilbud om å kjøpe seg inn i Najaden – en 48 meter lang fullrigger fra 1897. Og ikke bare kjøpe den, men også restaurere den og gjøre den til den eneste seilende skute av sitt slag i hele verden.

En del av kulturlivet

Ved siden av en 25 prosent stilling som foreleser på Handelshøyskolen BI i

Ildsjeler i Fredrikstad har kjøpt skuta Najaden - en 48 meter lang fullrigger fra 1897. Kai Roger Pedersen er med og fullfører restaureringen slik at Najaden blir den eneste seilende skuta i verden av sitt slag.

2017#02 41 share

Kundeprofilen

Kai Roger Pedersen, 61 Bor: På Kråkerøy i Fredrikstad.

Familie: Kone og to barn på 20 og 26 år.

Interesser: Musikk og fotball.

Bakgrunn: Utdannet innen i­ nternasjonal økonomi i USA og Canada, med en ­doktorgrad i økonomisk historie.

Har undervist ved universitet i USA og i Karibia, samt på Handelshøyskolen BI. Jobber i dag med bygg og ­eiendomsutvikling i Varig Bygg AS og Varig Fasade AS. Bank: Nordea Private Banking, ­Fredrikstad.

– Halmstad kommune i Sverige hadde brukt millioner på å restaurere Najaden, men så var det stopp på midlene. Da ildsjeler her i Fredrikstad ville kjøpe skuta, og spurte om jeg ville bli med, takket jeg ja til det.

Siden har Kai Roger vært styremedlem og økonomiansvarlig for den vakre fullriggeren, og jobbet med å hente inn sponsormidler for å få fullført restaureringen, som utføres av frivillige på dugnad, i museumshavna på Isegran i Fredrikstad.

hadde en profil som kjentes helt riktig for meg: Han er ung, oppegående og kunnskapsrik – og er ikke pushy.

– Hva vil du si er det aller beste farsarven har ført med seg?

– At man føler man har mulighet til å gjøre ting man ellers ikke ville ha hatt mulighet til. Nå har jo ikke jeg vært så flink til å bruke de mulighetene, humrer Kai Roger, og fortsetter: – Men det har vært en trygghet i forhold til familien. At barna får den

utdannelsen de ønsker for eksempel, det har vært viktig for meg å prioritere. Jeg har valgt å være konservativ der, sier Kai Roger, og nærmest beklager at han ikke har noen sexy historier om ekstravagant pengebruk i ermet – før han plutselig kommer på noe: – Vi kjøpte en strandleilighet i Karibia, der min kone kommer fra. Når vi er der i desember og januar, og jeg sitter på terrassen og hører bølgene slå innover, føler jeg meg virkelig som en konge.

Trengte proffe til å forvalte pengene

De store verdiene han har sittet igjen med etter salget av næringseiendommen, har han i all hovedsak investert i fond gjennom sin fondsforvalter i Nordea.

– Selv om jeg har rimelig peiling på økonomi, er det noe annet å skulle forvalte kapital. Da trengte jeg proffe folk. Da Nordea oppgraderte Private Banking-biten for noen år siden, ble de interessante. Min kontaktperson der

Farsarven har gitt oss trygghet i forhold til familien. At barna får den utdannelsen de ønsker, har vært viktig for meg å prioritere.

Kai Ro ger Pe dersen

share 42 2017#02

Verdt å vite

share

Nye direktiv for investeringsrådgiving Regelverk er sjeldent interessant lesestoff. Men om nettopp dette regelverket fører til at du som kunde får mer transparente kostnader og unik investorbeskyttelse, kan det være verdt å kjenne til det likevel.

T E K S T

1

En av hjørnesteinene i god formuesforvaltning er å kjenne kundene våre. Det betyr at vi skal ha full oversikt over dine mål og ambisjoner, forstå din vilje til å ta risikoer, hjelpe deg med å navigere i et komplekst finansmiljø, dele ideer og kunnskap og vi skal sikre at tjenestene vi tilbyr virkelig passer til dine behov. Fra januar 2018 vil det komme store endringer i måten alle banker og formuesforvaltere kommuniserer med kundene sine på. Vi kan også legge til at endringene vil være positive. Nordea Private Banking støtter og ønsker MiFID II velkommen. De nye reglene vil gjøre det enklere for oss å hjelpe deg.

2

Hold oversikten Ved å holde oversikt over interaksjonene våre kan både du og relevante myndigheter gå tilbake i tid og kontrollere at vi har handlet i beste mening. Dette er en del av den økte investorbeskyttelsen som finansmyndighetene krever. Det kan virke som mer papirarbeid, men faktisk handler det kun om å dokumentere samtalene vi har hatt sammen.

Bodytext.

3

Fullstendig oversikt Å ha fullstendig oversikt over kundene våre er ikke bare et krav i samsvar med regelverket – for oss er dette helt avgjørende for å kunne ivareta deg på best mulig måte. Heretter kommer vi til å stille mer detaljerte spørsmål regelmessig, spesielt om ditt syn på risiko og din generelle formuesituasjon.

Dette for å sikre at vi gir deg de riktige rådene hver gang vi snakker sammen.

4

Økt transparens Ved å vite nøyaktig hva en tjeneste, et produkt eller en transaksjon koster, samt at handelen gjennomføres i samsvar med forutsetningene for beste utførelse, får du fullstendig oversikt over kostnadene og du kan stole på at du får valuta for pengene.

2017#02

Velbegrunnede beslutninger Når du skal ta en investeringsbeslutning, vil vi være sikker på at du har all den informasjonen du trenger. Det nye direktivet krever at vi skal forklare produktet for deg i form av en rapport før handelen.

Forklaringen skal inkludere risikoen og hvordan den passer til porteføljen din, noe som sørger for at du får all den informasjon du trenger for å kunne ta en velbegrunnet beslutning. Du får også detaljert informasjon når transaksjonen er behandlet.

E N G E L S M A N N

43

I 1992 ble det europeiske markedet opprettet. Siden den gang har verden, og spesielt finansmarkedet, endret seg til nesten det ugjenkjennelige. Europeiske direktiver og regelverk lages for å holde tritt med endringene. Målet er rettferdig konkurranse ved å sikre at alle har like forutsetninger, samt å beskytte investorer ved hjelp av strenge kontroller av finansinstitusjoner og sørge for transparens overfor klientene. MiFID (Markets in Financial Instruments Directive) og den oppdaterte utgaven MiFID II har dette som mål.

T H O M A S

44 share

Analyse

Rentefesten i aksjemarkedet er over Rekordlave renter og ekspansiv pengepolitikk har bidratt til oppgangen på verdens børser de siste årene. Ettersom verdens sentralbanker nå er på vei mot å normalisere pengepolitikken igjen, vil det naturlig nok ha store konsekvenser for aksjemarkedet.

Høyere renter vil ikke nødvendigvis være negativt, men det vil stille større krav til en aksjeinvestor.

2017#02

Rentene har nådd bunnen

Etter 35 år med fallende renter kom vi til et vendepunkt i fjor sommer, da renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner nådde det laveste nivået noensinne 8. juli 2016. Derfra og ut året steg rentene, både i USA og i resten av verden, og et samlet analytikerkorps proklamerte at perioden med fallende renter var over. Så kom 2017, oljeprisen falt igjen, og det ble sakte

men sikkert klart at Donald Trumps løfter om vekstvennlig politikk var mer prat enn handling. Etter å ha steget etter Trumps valgseier i november, falt dermed inflasjonsforventningene, og det samme gjorde rentene.

Oppgangen mer gradvis enn ventet

Så kom sommeren igjen, og verdens sentralbankledere var samlet til symposium i Sintra i Portugal i slutten av juni. Det kunne virke som om de hadde bestemt seg for å minne investorene på hvem det er som til syvende og sist styrer rentemarkedet – det er ikke

Donald Trump. Med Mario Draghi, sjefen for den europeiske sentralbanken, i spissen, gjorde de det klart at rentene skal opp om ikke altfor lenge.

Pengetrykkingen skal det bli en slutt på og markedsaktører har å forberede seg på en tilværelse uten rekordlave renter og overflod av likviditet. Investorene tok hintet, og godt hjulpet av oppløftende nøkkeltall fra Kina og USA og en gjeninnhenting i oljeprisen, steg tiårsrentene på trygge statsobligasjoner markert ved inngangen til sommerferien. Gjennom sommeren flatet riktignok utviklingen litt ut igjen, men

share

meldingen fra sentralbankene i juni var likevel klar: perioden med fallende renter og massiv likviditetsinnsprøytning er over.

Lave renter har ført til dyre aksjer

FØLG EKSPERTEN

@ingvildbgjerde

Underliggende forhold vil bli viktigere

I og med at verdsettelsen av aksjer er gitt av forholdet mellom pris og inntjening, vil altså inntjeningen bli viktigere for fremtidig avkastning. Dette er naturligvis grunnleggende finansteori, men det kan likevel være fornuftig å minne om hvordan dette stiller høyere krav til investorer. Man må i større grad gjøre en vurdering av de realøkonomiske utsiktene, og vurdere hvilke sektorer og selskaper som basert på det vil generere best inntjening. Da rentene steg den siste uka i juni, falt aksjekursene på høyt prisede teknologiaksjer med nesten 3 prosent, mens bankaksjer steg med 5 prosent. Høyt prisede selskaper vil typisk være sårbare for en renteoppgang, samtidig som banker og andre finansinstitusjoner er de som nyter best av at rentene stiger. Det er uvant å se så store bevegelser i motsatt retning på tvers av sektorer, men vi har sett mer av det gjennom 2017, og vil trolig se enda mer av det fremover. Å lene seg tilbake og investere i indeksfond vil dermed ikke være en like lukrativ affære som det har vært de siste årene. Ønsker man som investor å oppnå like høy avkastning i aksjemarkedet fremover som det man har gjort de siste årene, er det på tide å brette opp ermene, for lavrentefesten er definitiv over.

Av Ingvild Borgen Gjerde Strateg Nordea

2017#02

At rentene skal opp vil ha enorme implikasjoner for finansmarkedene og for investorer fremover. Når det kommer til virkningene på aksjemarkedet av et høyere rentenivå, kan man allerede begynne å ane hvordan den nye virkeligheten vil se ut. De siste årene har verdsettelsene på børsene steget markert, nettopp på grunn av den eks-

treme lavrentepolitikken til sentralbankene. Pris justert for 12 måneders fremtidig inntjening, et vanlig mål på hvordan aksjer er priset i forhold til underliggende verdier, har for amerikanske aksjer steget til det høyeste nivået på 13 år. Grunnen er enkel: med lave renter og overflod av likviditet, er det risikofrie alternativet til å investere i aksjer svært lite attraktivt. Satt på spissen har det vært mindre viktig om selskapene man har investert i har hatt gode inntjeningsutsikter eller ikke, fordi lavrenteregimet har gitt investorene gode incentiver til å investere i aksjer, uansett. En bieffekt av dette er at i årene med lavrentepolitikk siden 2008, har det vært unormalt høy samvariasjon i aksjepriser på tvers av ulike sektorer og selskaper. Når generelle økonomiske utsikter har vært gode, og risikoappetitten har vært høy, har søken etter avkastningen drevet investorene inn i aksjer og prisene opp, i hele markedet. I motsatt tilfelle har lavere risikoappetitt drevet prisene ned.

Slik vil det ikke lenger være i like stor grad. Ettersom rentene stiger, og likviditetsoverfloden er på vei til å avta, vil det risikofrie alternativet til å investere i aksjer bli mer attraktivt. Det gjør at videre oppgang i verdsettelsen av aksjer er begrenset.

45

Foto: Shutterstock

At rentene skal opp vil ha enorme implikasjoner for finansmarkedene og for investorer fremover.

Bærekraftig investering

Klimakrise eller finanskrise er det mulig å unngå?

Klimatrusselen er vår tids store spørsmål – det er Nordea og Greenpeace enige om. Vi er også enige i at finans­ sektoren spiller en viktig rolle i arbeidet med å møte denne trusselen, men det finnes forskjellige meninger om hvordan dette arbeidet skal gjøres.

T E K S T

K A R I N

Sasja Beslik, sjef for Sustainable Finance, Nordea

S T R A N D F O T O S

M A G N U S

G L A N S

– Vi i finanssektoren kan gjøre en del selv, men for å virkelig utgjøre en forskjell kreves en total revidering av oppdraget. De institusjonelle kundene krever kortsiktig avkastning, og hvis vi skal klare å skape langsiktige, bærekraftige investeringer, trengs det en systemendring, sier Sasja Beslik, Nordeas sjef for Sustainable Finance.

Han understreker at det ikke er nok å avstå fra å investere i bedrifter innen for eksempel olje- og gass-sektoren. I land som USA, Russland og Storbritannia eier staten de fossile reservene, og de blir inkludert i vekstkalkylene.

– For å skape en langsiktig endring må vi også avstå fra å investere i statsobligasjoner, noe som krever en omstrukturering av hele finansbransjen og verktøyene vi bruker. Det er viktig å innse at spørsmålet er mye mer komplekst enn det kan virke ved første øyekast, og mange tiltak som virker enkle og selvsagte, blir bare symbolske handlinger som ikke påvirker miljøet i det hele tatt, sier Sasja Beslik.

share 46 2017#02

Frode Pleym, sjef for Greenpeace i Sverige, er enig i at spørsmålet er komplekst, men han advarer mot å fokusere for mye på akkurat det.

– Mye er uoversiktlig og krever tid å utbedre.

Man må likevel ikke være så fokusert på at alt er så komplisert at man blir handlingslammet. En endring fra en kortsiktig kvartalsrapport-tankegang til en langsiktig kvart århundre-tankegang er enkel å implementere i praksis. Alle skjønner at om vi ikke lenger har planeten vår, har heller ikke finanssektoren noe å investere i, sier han.

Et problem Sasja Beslik løfter frem, er at alt har en pris i finansverdenen, men når det kommer til miljøet, finnes det dessverre ingen tall å forholde seg til.

– Det er dessverre noe som mangler i Parisavtalen. Hvis finanssektoren visste at for eksempel oljeselskapene om ti år blir tvunget til å betale x antall kroner i miljøavgifter, ville vi sannsynligvis umiddelbart sluttet å investere i oljeselskaper.

Nå finnes det ingen fastlagte kostnader og vi må støtte oss til antakelser, sier han.

Frode Pleym påpeker at OECD-landenes samarbeidsorgan for energispørsmål, International Energy Agency (IEA), konstaterte våren 2017 at det kommer en revolusjon i energisektoren. − I 2016 oversteg de globale investeringene i fornybar energi for første gang investeringene i olje og gass. Jeg kan bare sitere sjefen for IEA, Fatih Birol, når han sier at «de som ikke skjønner hva som skjer – regjeringer, bedrifter, markeder – er ikke på riktig sted».

Hvordan bør man så tenke som en enkelt forbruker? Hva kan jeg gjøre for miljøet?

– Kapital er en global aktør, og pensjonspenger blir investert over hele verden. Som pensjonssparer bør man stille krav til banken sin slik at man ikke plutselig blir deleier i en kinesisk stålfabrikk som forurenser miljøet, sier Sasja Beslik.

– Mange tror at de gjør miljøet en tjeneste ved å spise økologiske bananer og pante tomgods, men effekten av slike tiltak er i prinsippet null sammenlignet med den klimapåvirkningen som pensjonssparingen medfører.

Hovedansvaret for investeringene ligger på dem som kan utgjøre en stor forskjell, altså myndigheter og store bedrifter.

Fro de Pl ey m , sjef fo r Gre en p e ac e i Sve r i g e

Frode Pleym er enig i at enkeltsparere bør legge press på bankene og finansinstitusjonene som forvalter og investerer pengene deres.

– Hovedansvaret for investeringene ligger på dem som kan utgjøre en stor forskjell, altså myndigheter og store bedrifter. Men enkeltsparerne bør også være bevisste på hvor pengene deres plasseres og drive utviklingen mot bærekraftige investeringer, sier han. Han legger også til at Greenpeace er innstilt på å, i tillegg til lobbyvirksomheten, fortsette med aksjoner for å skape oppmerksomhet rundt konkrete miljøtrusler.

Dialogen om klimautfordringer og finansielle investeringer som Nordea og Greenpeace innledet i Almedalen på Gotland sommeren 2017, skal følges opp i 2018.

– Da kommer jeg til å dokumentere for Greenpeace hva vi har gjort, og hva vi ikke har gjort, for å øke bærekraften gjennom året. Jeg håper at vi har kommet et stykke på veien for å integrere også Nordeas utlånsdel i arbeidet vårt, sier Sasja Beslik.

– Nordeas bærekraftteam skal ha all heder for den jobben de gjør, men jeg håper at hele Nordea skal bli bærekraftig slik at teamet blir overflødig.

Det håpet gjelder for øvrig for alle andre banker og finansinstitusjoner også. I tillegg til regjeringene er finansmarkedet den viktigste aktøren i kampen mot klokken for å oppfylle Parisavtalen, sier Frode Pleym.

Frode Pleym, sjef for Greenpeace i Sverige

Parisavtalen

Seminar i Almedalen på Gotland

Under FNs klimakonferanse i Paris i 2015 ble det langsiktige temperaturmålet skjerpet.

Den globale oppvarmingen skal bli betydelig lavere enn det tidligere målet på 2 °C. Nå er målet 1,5 °C. Landene i verden skal også gjennomgå og regelmessig fornye sine løfter om å redusere utslippet av klimagasser.

5. juli i år arrangerte Nordea og Greenpeace et interaktivt seminar for å diskutere utfordringer og muligheter for finanssektoren i lys av klimaavtalen i Paris og FNs globale bærekraftmål. Rundt 150 personer fra banksektoren og ulike myndigheter var til stede og deltok i debatten om temaet «Pengene eller planeten – er finanssektoren problemet eller løsningen for klimaet?» Det vil gjennomføres et oppfølgende seminar i Almedalen i 2018.

2017#02 47 share

2017#02 48 share

Bærekraftig investering

Bildene til venstre er hentet fra ulike feltbesøk. Les gjerne mer på hjemmesiden vår, sustainablefinance.nordea.com

Nordeas team for bærekraft 1 Teamet for ansvarlige investeringer, Responsible Investments, arbeider med økonomiske nøkkeltall og ser også på investeringer basert på ting som menneskerettigheter, arbeidsvilkår, miljø og forretningsetikk innen bankens kapitalforvaltning.

Bærekraft i fokus for Nordea Nordea er den største og raskest voksende givningsprosess. Som en del av dette, kurser formuesforvaltningen i Norden. For å oppnå teamet bankens rådgivere slik at de igjen kan dette kreves ikke bare god økonomisk avkastinformere kundene sine. ning på investeringene. Kapitalen må samtidig − Vi skal ha et godt fondstilbud og være brukes for å fremme sosial og miljømessig åpne overfor kundene slik at de vet hvor bærebærekraft. Nordeas team, Sustaikraftige porteføljene deres er, sier nable Finance, arbeider med å Ylva Hannestad. integrere disse spørsmålene i hele I dag publiserer Nordea karbon­ bank­virksomheten. avtrykkene for alle aksjefondene sine – Vi lager strategier, ikke bare for på nettsiden sin. Det er også mebærekraftige investeringer, men ningen at Private Banking-kunder, også koblet til bankens utlånsvirki rådgivningsmøter og ved hjelp av Ylva Hannestad somhet og rådgivning, sier Ylva digitale verktøy, skal kunne se hvor Spesialist, Hannestad, spesialist i teamet for bærekraftige deres egne ­porteføljer Sustainable Finance Sustainable Finance, som arbeider er. Ved å dra sluttsatser av den over hele Norden. kunnskapen som Nordea formidler, og ved å Når det gjelder investeringer har Nordea aktivt velge fond, kan hver investor bidra til også et eget team som utfører grundige en mer bærekraftig verden. analyser av de ulike selskapenes bærekraft­ – Hele arbeidet vårt går ut på å arbeid og hvordan de håndterer risikoene hjelpe kundene våre med å velge mer som oppstår i forbindelse med dette arbeidet. bærekraftige porteføljer. I tillegg ­Naturligvis ser vi også på forretningsmodellen finnes det rene fondprodukter. Beog lønnsomheten. driftene som blir utvalgt til disse fon− En viktig del av dette arbeidet er felt­ dene, er både sterke rent økonomisk, besøkene vi gjennomfører. Ved hjelp av dem og de er flinke i arbeidet for miljø, kontrollerer vi hvordan bedriftene håndterer sosialt ansvar og forretningsetikk, risikoen i praksis, sier Ylva Hannestad. sier Ylva Hannestad.

Sustainable Finance-teamet har også i oppdrag å integrere bærekraft i Nordeas råd-

2 Teamet for bærekraftige finanser, Sustainable Finance, arbeider for å integrere bærekraftspørsmål i alle Nordeas forretningsområder, investeringer, utlån og rådgivning.

3 Group Sustainability Unit arbeider med Nordeas interne, overgripende bærekraftstrategi. Enheten har ansvaret for å samordne bærekrafttiltak og forretningsområdenes engasjement, samt for å profilere Nordea som et bærekraftig selskap og en god borger.

Verdt å vite

Nordea tilbyr skreddersydde produkter og tjenester til deg som er Private Banking-kunde.

I vinter får du i tillegg en del nye og skattegunstige nyheter.

Nordea Investor på Instagram Ønsker du siste nytt om markedene? I så fall kan du følge vår handelsplattform, Nordea Investor, på Instagram

@nordeainvestor

PRIVATE BANKING DIRECT

Aksjesparekonto Skattegunstig, enkel, fleksibel, konkurransedyktig og bredt investeringsutvalg. Dette er noen av fordelene du får med en aksjesparekonto i Nordea. Å opprette en aksjesparekonto kan være positivt for deg som ønsker å gjøre investeringer i aksjer og aksjefond på privat hånd og som synes det er for omfattende å sette opp et eget aksjeselskap.

Med Aksjesparekonto (ASK) får du utsatt gevinstbeskatningen og skatt påløper først når det totale uttaket fra aksje-

Fra nå av er det Private Banking Direct som hjelper deg hvis du har spørsmål vedrørende dine banktjenester og ditt øvrige Private Banking-engasjement.

Dette er en eksklusiv tjeneste med dedikerte eksperter som gir deg en rask og god service.

sparekontoen overstiger det opprinnelige innskuddet.

Frem til årsskiftet vil det være en overgangsperiode der de som flytter aksjer eller frie aksjefond til en aksjesparekonto, unngår å skatte av gevinsten. Vi minner allikevel om at ASK ikke passer alle, bl.a. kan det være ulønnsomt å overføre investeringer med negativ avkastning. Snakk med din Private Banker om ASK er noe for deg, og les mer om fordelene på www.nordea.no/ aksjesparekonto/

49

Nordea Investor er handelsplattformen der du får full oversikt over din porte­følje, markedsnyheter og livekurser. Her kan du også handle aksjer og fond, og du kan bruke handelsplattformen på mobil, nettbrett og pc/mac.

share

Nytt og nyttig om våre tjenester

Du treffer våre Private Banking Directagenter på telefon 23 20 60 00 fra mandag til fredag i tidsrommet 08.00-18.00. Resten av døgnet får du hjelp av Kundeservice, der du prioriteres i telefonkøen. Nummeret er betjent 24/7!

Skattegunstige pensjonssparing

Nå utvider vi tilbudet av eksterne fond i Nordea, og tilbyr håndplukkede fond gjennom våre Private Bankere.

Fondsforvalterne er plukket blant markedets beste, mest populære og etterspurte. De nye fondene som tilbys er fra forvaltere som J.P. Morgan, BlackRock, Wellington med flere. For deg som investerer gjennom en Aksjesparekonto vil dette gi mange nye interessante investeringsmuligheter. Snart er det også mulig å handle eksterne fond i nett­ banken og Nordea Investor. Der finner du mer enn 400 nye fond. Disse aksjefondene oppfyller også kriteriene for å inngå i en Aksjesparekonto.

Fra 1. november kan du spare inntil kr. 40 000 til egen pensjon og få et skattefradrag på årlig innskutt beløp. Dette gjøres i en ny type IPS ­(individuell pensjonssparing) med investeringsvalg. Det vil si at ved å sette inn hele 40 000 kroner før årsskiftet, reduserer du skatten din med kr. 9 600 i inneværende år. Dette føres opp på Skattemeldingen (­tidligere kalt Selvangivelsen). Uttak beskattes som alminnelig inntekt; en ­betydelig reduksjon fra tidligere IPS. Du velger selv fond i IPS, og du kan velge ­mellom en rekke porteføljefond, enkeltfond og indeksfond.

For deg tenker langsiktig og fortsatt har en tid igjen til du er pensjonist, kan dette være en smart måte å investere skattegunstig til pensjon.

Les mer www.nordea.no/pensjon/

2017#02

400 nye investeringsmuligheter

2017#02 50 share

Analyse

Nok en gang har både selskapsanalytikere, strateger, økonomer og investorer blitt tatt på sengen, men for engang skyld er overraskelsen positiv.

Comeback for selskapsinntjeningen Bedringen i selskapsinntjeningen er den viktigste endringen for investorer i år.

Det høres kanskje litt rart ut, men etter flere år med svak eller negativ utvikling i selskapenes bunnlinjer, er året viktigste hendelse for finansmarkedene verken politisk eller økonomisk, men et sterkt comeback for selskapsinntjeningen.

De siste årene har vært preget av sterkere dollar, fall i energipriser og frykt for fremtidig økonomisk vekst.

Det siste, frykt for svakere økonomisk vekst, har vært utløst av flere ulike årsaker; som politiske kriser, frykt for sammenbrudd i eurosamarbeidet, høy gjeldsvekst i Kina, og så videre. I sum medførte alle hendelsene at vi fikk en inntjeningsresesjon hos selskapene, som i praksis betyr at selskapene tjente mindre penger enn tidligere. Nå er dette endret, og nedtur og frykt er erstattet av en synkronisert bedring i global økonomisk vekst, hvor både USA, Europa og Emerging Markets har vist bedring i økonomiske data på samme tid. I tillegg har avtakende politisk risiko, særlig i Europa, og en oppgang i råvarepriser ledet til et bedre investorsentiment, og vi er nå inne i en av de roligste periodene i aksjemarkedet vi har sett i historien.

Selskapenes inntjening bedres nå med en veksttakt vi ikke har sett siden 2011.

Høyere salg, lite press på marginer og

ledig kapasitet (operasjonell gearing) i bedriftene medfører en sterk vekst i bunnlinjen.

Investorene, og oss analytikere, har blitt meget vant til skuffelser i årene etter finanskrisen. Akkurat når du tror bedringen kommer, så inntreffer noe negativt, som rammer de økonomiske vekstutsiktene eller hindrer selskapene i å bedre sine resultater. Nok en gang har både selskapsanalytikere, strateger, økonomer og investorer blitt tatt på sengen, men for engang skyld er overraskelsen positiv. For investorer betyr utviklingen et bedre klima for investeringer, hvor troen på at selskapene igjen kan øke bunnlinjene er tilbake.

Dette er den klart viktigste endringen i finansmarkedene så langt i år, i alle fall fra en investors ståsted.

Av Leif-Rune Husebye Rein Sjefstrateg Nordea

FØLG EKSPERTEN

@leifrein

Tekst: Martin Leer Scharnberg

INVESTERING GJENNOM TIDENE

Sko er ikke bare fottøy. For noen er det også en investering. Spesielt sneakers har utviklet sitt eget økonomiske økosystem siden 1980-tallet.

share

S n e a ke r s

Kanye West Ett av de store navnene innen sneakers i dag er musiker og designer Kanye West. I 2015 lanserte han Yeezy Boost 750 Triple Black. Skoene ble solgt for 350 dollar i butikkene, men allerede etter få uker ble de videresolgt for mellom 1500 og 2000 dollar.

Det kan hende du synes at dette skoparet er klart for søppeldunken. Men da hadde du kastet en formue, for disse sneakersene er verdens dyreste. I 1984 satt de på føttene til det unge basketballtalentet Michael Jordan under OL i Los Angeles, der USA vant gull over Spania, med Michael Jordan som toppscorer. Etter kampen signerte han sine Converse og ga dem til en ballgutt. I år, 33 år senere, ble skoene solgt på auksjon for 190 372,80 dollar. Det var det siste par sneakers som Michael Jor­ dan spilte i som amatør. Senere ble han verdensstjerne og lanserte sitt eget skomerke, som har bidratt til å definere sneakersmoten og markedet. 90 prosent av all omsetning på videre­ salgsmarkedet kommer fra handel med Air Jordan.

51

Limited edition De første Now the Adidas I possess for one man is rare

Sneakerbørs Hjemmesiden StockX. com er kjent som «verdens største sneakerbørs». Flere tusen par sneakers er tilgjengelige døgnet rundt, og man kan følge hver enkelt modells prisutvikling fra lansering til dags dato.

Hver bruker kan opprette sin egen sneakersportefølje og følge med i prisutviklingen for samlingen sin.

Myself homeboy got 50 pair Got blue and black, cause I like to chill And yellow and green when it's time to get ill I 1986 ga rapgruppen Run DMC ut sangen «My Adidas», en hyllest til sneakeren fra ­Adidas. Sangen ble en stor hit og var et stort løft for sneakers som mote.

B i l d e r: G e t t y i m a g e s / D i m i t r i o s Ka m b o u r i s / M i c h a e l O c h s A r c h i ves / Roy Rochlin / FilmMagic

2017#02

I 1916 kom firmaet med sin første modell, Champion, som var verdens første masseproduserte sko med skinnoverdel og gummisåle. Det var samtidig også verdens første sko som ble markedsført som «sneakers». Navnet oppstod fordi gummisålen var så lydløs at man kunne liste seg – «sneak».

Det er limited edition-utgaver fra de store produsentene som gjør sneakers til et investeringsobjekt. Her er det et begrenset tilbud og en enorm etterspørsel. I 2015 ble rundt ni millioner par sneakers videresolgt for mer enn 1,2 milliarder dollar.

2017#02 52 share

Drivkraft til skoler over hele verden – Vi

lever i en globalisert verden, men skolene, som ivaretar fremtidens hjerner, er håpløst antiglobale.

Uttalelsen kommer fra Finland, som er kjent for å ha verdens beste skoler. Nå vil den finske nonprofitorganisasjonen Hundred spre de modigste undervisnings­ideene til resten av verden.

Tekst: Mette Nexmand / Modellfoto: Michelle Berg

share 53

To klasserom. Det ene ligger i en landsby i Ghana og er strengt tatt ikke et rom. En YouTube-film viser et uteområde som er fri for busker og planter, og små virvelvinder av rød jord ses flere steder. Det zoo­ mes inn på et tørt tre med blottlagte røtter som ikke har grep i underlaget. I bakgrunnen vises Ghanas flas­ kegrønne fjellskråninger.

Elevene er filmens energiske sentrum. Iført skole­ uniformer i oransje og brunt skyver de seg selv og hver­ andre rundt på en karusell. Tynne ben og armer skaper en samlet rotasjon som ser ut til å kunne fortsette i det uendelige. Men dette er ikke et vanlig friminutt på en lekeplass – karusellen kan mer. Den er primus motor i en bevegelse som skal endre barneskoler over hele ver­ den.

Vi kommer tilbake til hvordan et lekeapparat kan ­rotere i Afrika og skape endringer på den andre siden av jordkloden. Sommerfugleffekten i barnestørrelse.

Først et hopp på nesten 9000 kilometer til det andre klasserommet. Nå er scenen satt i en nordisk skolebygning, nærmere bestemt i Hagelstamska Skolan i den finske byen Grankulla i nærheten av Helsinki. Her fin­ ner vi møbler i lyse tresorter, rengjøringsvennlige over­ flater, laptoper til alle barna og arkitekttegnede vindus­ partier ut mot den verden hvor trærnes røtter er solid forankret.

Elevene i denne klassen arbeider med 3D-printing, fremtidens produksjonsteknologi. Alt fra en blyantspisser til en by kan skrives ut tredimensjonalt i plast ved hjelp av data i en datamaskin. Disse barnas hoder blir oppdatert med en kunnskap som om få år kommer til å bli etterspurt på arbeidsmarkedet.

100 ideer fra Finland – og 100 globale i tillegg

2017#02

De to skolene i Ghana og Finland er naturligvis veldig forskjellige, men prosjektene ligger under den samme ambisiøse paraplyen. Det handler om drivkraften i ide­ ene. Når elevene i Ghana kjører rundt på karusellene, produserer de elektrisitet til en microchip som igjen lader opp mobile LED-lamper. Lyset tar barna med seg hjem til blikkskurene slik at de kan gjøre lekser når det er mørkt, på et sted hvor strøm er en luksusvare.

3,5 millioner timer med lys har blitt generert på denne måten hittil, og 15 000 barn i randområder har fått muligheten til å gjøre leksene sine.

Begge ideene, «Empower Playgrounds» og «Pedagogy and 3-d-printing», er utvalgt til det finske prosjektet Hundred, som har som mål å bli verdensledende innen utdanningsinnovasjon. Innovasjon som kan brukes her og nå – over hele verden.

Hundreds nettbaserte tjeneste har håndplukket et imponerende utvalg av undervisningsideer fra Finland.

Allerede nå ligger 100 konsepter på organisasjonens nettsted, og senere i år vil de beste globale initiati­ vene presenteres. Alle ideene blir utprøvd ved utvalgte skoler, og resultatene dokumenteres og oppdateres lø­ pende på hundred.org.

2017#02 54 share

013 0 17

Besteforeldre er hjelpelærere Besteforeldre blir utdannet av profesjonelle til å lese med de yngste elevene. Ideen er at faglig sterke bestemødre og bestefedre skal bruke en halv time hver dag til å lese sammen med de små.

0 49

Verdens største foreldremøte En kveld i året møtes foreldre fra hele Finland til ett stort foreldremøte og erfaringsutveksling, som kobles sammen digitalt.

Ideen er unik og har aldri blitt gjennomført noe sted i verden tidligere.

001

Skolens kantine blir til en restaurant Med utgangspunkt i et vellykket eksperiment i byen Åbo begynner man nå med å forvandle triste skolekantiner til restauranter hvor alle får lyst til å spise. Hver dag.

0 74

Barn lærer om ledelse i finanssektoren Money Flow Challenge er et prisbelønnet spill som skal hjelpe spesielt videregående-elever med å få oversikt over sin egen privatøkonomi.

056

Globale nyheter fra i går diskuteres Slik sikrer man at nyheter fra hele verden blir videreformidlet på riktig måte til barn. Lærerne utvikler måter for å gjenfortelle det de voksne så på nyhetene kvelden i forveien.

Bli en fokusert videregående elev Det kan være krevende å gå på en moderne videregående skole. Men med disse metodene får elevene verktøy til å takle stress og personlige kriser.

034 041

Dette skjer i verden, og slik kan du undervise i det Campus er en rekke internasjonale ekspertforedrag som stilles gratis til rådighet for barneskolelærere. Her kan man hente ny kunnskap om for eksempel internasjonal forskning.

Adventurepedagogikk Tenk om skoledagen var som et eventyr.

I sjette klasse på den lokale skolen i byen Vallila får elevene kunnskap når lærerne eksperimenterer med drama og dataspill i undervisningen av de livlige barna.

All forskning viser at barna lærer bedre når de i skoletimene gjør noe som betyr noe for livene sine.

S aku Tu o m i n en , i n i t i at i v taker

Gründer og kreativ direktør for organisasjonen he­ ter Saku Tuominen. Han har 25 års erfaring med ut­ vikling og formidling av innovasjon.

Hvorfor er karuseller og 3D-printede hus fremtiden for skolebarn?

– Det er de ikke. Det er pedagogikken bak vi inter­ esserer oss for. 3D-printing er fremtiden, men hvis læreren i for stor grad bruker ny teknologi i under­ visningen, kan det være direkte skadelig. Det er ikke nok å utstyre alle elevene med nettbrett hvis læreren ikke vet hvilket formål de digitale hjelpemidlene har.

Vi er opptatt av hva og hvordan elevene lærer mens de bruker denne teknologien. Det samme gjelder karu­ sellen i Ghana. Den er ikke interessant i seg selv, men all forskning viser at barna lærer bedre når de i skole­ timene gjør noe som betyr noe for livene sine. Det er derfor disse to undervisningsideene lever opp til kri­ teriene våre – lærere og barn i alle land kan dra nytte av dem. De løser reelle problemer, forklarer Saku Tuo­ minen, som har en CV som også inneholder titler som TV-produsent, forfatter, foredragsholder og høyre ving på et ishockeylag.

Mormor er hjelpelærer

Tuominen og Hundreds mål er å gjøre de hundre ide­ ene tilgjengelige for lærere over hele verden. Det er plug-and-play-undervisning, som ligger klar til fri bruk på nettstedet. Organisasjonen drives nonprofit og er finansiert av både staten og private virksomheter, som Nokia.

Når man dykker ned i den finske idékatalogen, er førsteinntrykket enkelheten. Det ser enkelt ut. Man velger en ID, klikker, og frem kommer for eksempel prosjektet «Reading Grandmas and Grandpas». Det går ut på at besteforeldrene utdannes til hjelpelærere og leser sammen med de yngste elevene. En halv time for dagen kommer mormor eller farfar på besøk, setter seg ned på de små Alvar Aalto-stolene og hjelper alle elevene som har problemer med å lese.

En annen Hundred-idé er «So You Think You Can Muuv», hvor ballettdansere fra den nasjonale scenen underviser elever i kroppsbevissthet og mot.

Eller hva med «The School on a Sailboat», som følger en finsk familie med tre barn som seiler verden rundt fra 2016 til 2022 og har med seg sin egen gyngende og digitale hjemmeskole?

De nevnte ideene er i den myke enden av skalaen, men det finnes mange eksempler på forskningsbasert undervisning i matematikk, konfliktløsning på FN-nivå og måter å formidle internasjonale nyheter og pro­ blemstillinger til barn på.

Finske Saku Tuominen har 25 års erfaring med nytenking innenfor utdannelse. Han har nylig vært i Kina, Singapore, Kuala Lumpur, Danmark, Midt-Østen, Frankrike og Bulgaria for å fortelle om Hundred.

Reiser til Kina, Singapore, Kuala Lumpur, Danmark …

Men det stopper ikke ved gullgruven av konkrete til­ tak. Hundred.org serverer en overflod av visjoner om fremtidens undervisning fra globalt anerkjente eksper­ ter og nøkkelpersoner. Her finnes alt fra den britiske skuespilleren Orlando Blooms visjoner for sin egen sønns skolegang, til en undervisningsguru fra Sin­ gapore som formidler sin erfaring fra et utdannings­ system med topprestasjoner i alle internasjonale tester.

Og internasjonalt er nettopp et nøkkelbegrep.

– Vi lever i en ekstremt globalisert verden, men det mest antiglobale er sannsynligvis utdanningssystemene våre. Det finnes nesten ingen verdensdekkende samar­ beid. Skoler fungerer som siloer hvor alle de gode ide­ ene er stengt inne. Et land er en silo, en stat er en silo, en kommune … Hundred skal «pakke» ideene pent inn, slik at de er klare for bruk uansett om lærerne kom­ mer fra Kuala Lumpur eller Danmark. For det er læ­ rerne vi henvender oss til, sier Saku Tuominen.

Han snakker om det skalerbare, om at ideer fra Hundred skal kunne fungere i flere skoler, i flere land, på tvers av kontinenter, og det er enklere å spre ideene når man vet at de fungerer. Han mener at langsomme beslutningsprosesser bremser for utviklingen i skoler, og siden dette handler om de neste generasjoners liv, må det skje noe nå.

Tuominen sitter heller ikke på gjerdet.

– Jeg har nylig vært i Kina, Singapore, Kuala Lum­ pur, Danmark, Midt-Østen, Frankrike og Bulgaria for å fortelle om Hundred, sier han, uten å gi noe inntrykk av jetlag.

2017#02 55 share

2017#02 56 share

Det er ikke nok å utstyre alle elevene med nettbrett hvis læreren ikke vet hvilket formål de digitale hjelpemidlene har.

S aku Tuo mi nen, initiativ take r

Det utdanningsentreprenøren forteller om disse rei­ sene, ligger som en naturlig forlengelse av tankene om globalisering – og mangelen på det.

– På en typisk reisedag møter jeg hundre lærere om morgenen og presenterer dem for masse læringsinno­ vasjon. De elsker ideene og mener at de alle kan fun­ gere i deres hverdag. På ettermiddagen møter jeg of­ fisielle representanter for utdanningssystemet, og de mener at ingen av ideene kan brukes. De er siloenes portvakter.

Finland har verdens beste lærere

Hundreds hardtarbeidende team i Helsinki og London kan tillate seg å være idealistiske innen sine felt. De får mye gratis fra Finlands status som landet med ver­ dens beste skoler. Helt siden OECD gjennomførte de første PISA-testene i 2000 har finske elever utmerket seg som de med høyest poengsum i Skandinavia. Og på verdensbasis ser det også bra ut. De siste PISA-re­ sultatene fra 2015 plasserer for eksempel Finland på fjerdeplass i lesing av 72 land, kun overgått av elever fra Singapore, Hongkong og Canada. Til sammenlig­ ning ligger Norge, Sverige og Danmark på henholdsvis 9.-, 17.- og 18.-plass.

Saku Tuominen er ikke i tvil om årsaken til den fin­ ske suksessen.

– Lærerne. Deres kvalifikasjoner har lenge vært topprioritert i samfunnet. I Finland respekterer man lærere. Man stoler på deres ferdigheter. Uten tillit fin­ nes det ingen motivasjon. Lærerne skal være uavhen­ gige og frie, sier han.

Turbulens i resten av Norden

I resten av Norden har undervisningssektoren vært preget av turbulens og reformer de siste årene, og selv­ bildet blant barneskolelærere, politikere og fageksper­ ter er dårlig.

Frans Ørsted Andersen, lektor, ph.d. ved Institut for Pædagogik og Uddannelse ved Aarhus Universitet, har arbeidet med skandinaviske utdanningssystemer i 14 år, og han har blant annet skrevet boken «Verdens bedste folkeskole» om Finland. Boken er basert på lek­

torens doktoravhandling, som undersøker hvorfor Finland skiller seg fra Danmark, for eksempel når det gjennomføres PISA-tester.

«Utdannelsen av barneskolelærere er det viktigste punktet. Det finske samfunnet legger større vekt på læreres akademiske ferdigheter og bruker penger på dem. Det er mye vanskeligere å komme inn på ut­ dannelsen, og det tar lengre tid å bli lærer i Finland.

Det kreves en kandidatgrad fra universitetet», sier den danske professoren.

I Norge blir den gamle bachelorutdanningen for barneskolelærere oppgradert til universitetsnivå fra 2017. Temaet diskuteres ivrig i Danmark, men det koster staten store summer å oppgradere. Under alle omstendigheter er det langt til den finske undervisningskulturen, som har gitt landets lærere høy status.

– Å være lærer ligger på topp tre på listen over finnenes drømmeyrker, helt oppe sammen med lege og advokat. Til sammenligning har danskene i nyere tid hatt læreryrket helt nede på 40.-plass, og svenske læreres forhold har også skrantet voldsomt. Det har skjedd forbedringer, men de finske barneskolene har det enklere fordi de kan rekruttere de beste lærerne, sier Frans Ørsted Andersen.

Han understreker at den finske barneskolen ikke er strengere eller mer elitistisk fordi lærerne er høy­ est i hierarkiet og bestemmer alt i klasserommet.

Tvert imot har barn i Finland færre undervisnings­ timer på årsbasis, og de har ingen lekser det første året.

Sett med amerikanske øyne

Den finske modellen er også kjent i resten av ver­ den, ikke minst i USA. Businessmagasinet Fast Company beskriver Hundred slik: – Finnene er mindre hipsteraktige enn sine skan­ dinaviske naboer, men landet er fullt av fremtids­ rettede og superintelligente mennesker … Tuominen ønsker å skape noe som er dristig og effektivt.

Den samme begeistringen finner vi i den aner­ kjente utdanningsportalen The Hechinger Report, som har besøkt en finsk skole som ligger nær gren­ sen til Russland.

– Barn fra fjerdeklasse løper om kapp til kantinen på sokkelesten mens de ler og danser. En professor med et distingvert utseende ser med glade øyne på gruppen og deler ut high fives til barna.

The Hechinger Report fortsetter med å hylle de finske barnas bevegelsesfrihet, hyppige friminutter hvor barna er ute i «all slags vær» og at de sykler til skolen. Her kan alle de nordiske navnene heldigvis være med – et friminutt i øsende regn er ikke unikt for de finske barna.

Men samtidig beviser amerikanernes lovsang Hundreds og Saku Tuominens poeng. Vi vet ikke nok om utdanningssystemet i andre land.

028 092

Hjemmeskole på jordomseiling

Hvor er pedagogikken i 3D-printing?

010

X x x x: x x x x x x x x x x x

3D-printing er fremtidens teknologi, men hvordan lærer man barn å bruke teknologien på riktig måte? Et prosjekt undersøker hvilken pedagogikk som kan brukes til å undervise i fag som fortsatt er futuristiske for mange.

Slik digitaliserer man en landsbyskole Nye former for kommunikasjon skal spres til hele Finland – og til resten av verden, inkludert steder som ligger avsides til og ikke har vært med på de første digitale bølgene.

share

«The School On A Sailboat» dokumenterer en finsk families erfaringer. Mor, far og tre barn seiler jorden rundt frem til 2022, og de har med seg sin egen digitale hjemmeskole.

054 Elevene planlegger seksualundervisning Barn utvikler materiale til seksualundervisning. På den måten kan det bli enklere å takle det potensielt vanskelige temaet – både for barn og voksne.

025 57

020 Lær å løse problemer – NÅ!

En skole i Lappeenranta, Finland, har skapt en spesiell læringsmetode innen problemløsning. Utgangspunktet er at man kan takle alle konflikter så lenge man har riktig tilgang.

0 59 Pekka Hyysalos organisasjon FightBack er startet for å gi barn og unge den styrken de trenger for å komme seg gjennom livskriser. Hundred sørger for at ideene blir gjort om til undervisningsmateriale.

«Inkubatoren» er et kurs som trener studentenes evner som entreprenører.

Elevene tar utgangspunkt i sine egne ideer og det de brenner for, og de samarbeider med finske bedrifter.

036 Appen som gir lærere ny kunnskap fra hele verden Det perfekte verktøyet for lærere som ønsker å holde seg oppdatert på ting de har bruk for, men som kanskje ikke har tid til å gå i dybden.

064

2017#02

Holistiske metoder for å kjempe i motgang

Lidenskap blir til nye ideer

2017#02 58 share

V E RDE NS V IN E R I LOM M E N

‘Det finnes en overflod av gode ideer, men det handler om å gjennomføre dem og å våge å holde ut.’

25 millioner bruker Heini Zachariassens app Vivino til å skanne viner i butikken, og nå vil han anbefale vinene som passer til din personlige smak.

Tekst: Sole Bugge Møller / Foto: Scanpix / Malene Anthony Nielsen

Det hele begynte da Heini Zachari­ assen stod foran en vegg av vin i bu­ tikken. Han vokste opp på Færøyene, hvor det stort sett kun var to typer vin – en rød og en hvit. Derfor hadde han begrenset kunnskap, og det virket nesten umulig å velge en god flaske fra mengden. Det måtte finnes en bedre måte å gjøre det på.

Heini Zachariassen hadde aldri ut­ viklet en app før, men sammen med medgrunnleggeren sin, Theis Sønder­ gaard, kastet vinnovisen seg ut i arbei­ det med å skape Vivino, en app som skanner etiketten på vin og gir infor­ masjon om alt fra drue til årgang, dis­ trikt og smaksnoter. I dag er det ver­ dens ledende vinapp med 25 millioner brukere og 100 ansatte, og med kon­ tor i København og San Francisco.

I år har appen endret seg drastisk.

Nylig lanserte nemlig Vivino en mar­ kedsplass hvor man kan få anbefalt hvilke viner man bør kjøpe, og med et klikk kan man få vinen sendt hjem til seg.

– Algoritmen vår analyserer vinene du liker, og så får du for eksempel en individuell anbefaling av hvitvin fra Bourgogne som passer til din smak og ditt prisnivå, litt på samme måte som Netflix anbefaler filmer, forteller Heini Zachariassen.

Hvordan gikk dere fra idé til virkelighet?

– Vi fant raskt ut at vi ville bygge

alt fra bunnen av. Helt fundamen­ talt trengte vi et bilde av vinen for å kunne legge den til i databasen, så vi arrangerte en konkurranse hvor vi delte ut en designervinopptrekker til en av de som sendte oss et bilde av en vinetikett. Det tok helt av, og vi fikk rundt 20 000 bilder.

Hvordan kom det avgjørende gjennombruddet?

– Vi lanserte den første appen i star­ ten av 2011, og den var ikke spesi­ elt god. Den inneholdt ikke spesielt mange viner. Men brukeren registre­ rer bare om appen fungerer eller ikke når de prøver å skanne en vin, og et­ ter en oppdatering våren 2012 nådde vi et tipping point, da flere opplevde at appen virket enn det motsatte. Der­ fra vokste vi i full fart. Ikke i rykk og napp, men gradvis og kontinuerlig.

Den gangen syntes vi at 20 000 bilder var en stor database, men i dag har vi 10 millioner viner og 500 millioner bilder. Vi har alltid hatt stort fokus på å lage et godt produkt for den gjen­ nomsnittlige vindrikkeren, som ikke er ekspert – og det har vi lykkes med.

Hvor viktig er det for en gründer å ha en god idé?

– Ideen er relativt likegyldig. Det vi har funnet opp, er ikke superorigi­ nalt. Mennesker har alltid dampet vi­ netiketter og satt dem i bøker, og jeg har møtt minst 20 personer som har

fortalt at de hadde den samme ideen som oss, men at de ikke kom så langt med den. Det finnes alltid en overflod av gode ideer, men det handler om å gjennomføre og å våge å holde ut.

Vi kjempet i nesten to år før vi fikk et gjennombrudd. Det var problema­ tisk til tider, men vi hadde hele tiden troen på at vi skulle lykkes.

I fjor fikk dere en investering på 31,5 millioner kroner fra blant annet Christophe Navarre, den øverste sjefen i Moët Hennessy. Hva har det betydd?

– En ting er at pengene har ført til at vi kan utvikle appen raskere. Noe an­ net er at når man får med seg en slik industrigigant på laget, så får man en helt annen anerkjennelse. Vi hadde kanskje streetcred i Silicon Valley, men dette har gitt oss en helt annen tro­ verdighet. Da jeg ble presentert under et foredrag i Frankrike nylig, fortalte de at jeg kom rett fra frokost med Christophe Navarre, og det merket jeg at de var imponert over.

Vin kan raskt oppta all tid for Heini Zachariassen. Men, som han sier: – Jeg har bestemt meg for at jeg skal ha to ting i livet mitt – bedriften min og familien min. I vår bransje kan jeg gå ut og spise og drikke hele tiden, men jeg holder det til et minimum.

Heini Zachariassen bor i California sammen med kone og tre barn.

Base i USA Siden 2013 har Vivino hatt kontor i San Francisco for å være tett på både ­Silicon Valley og vindistriktet Napa Valley, noe som har vært en stor fordel.

– Hvis du lykkes på det amerikanske markedet, er det også gode mulig­ heter for at du lykkes i hele ­verden. Det har betydd mye å være tett på Facebook, Google og Apple, som vi har arbeidet sammen med.

2017#02 59 share

9

F A N T A S T I S K E

I D E E R

Har du ikke tid til å lese hele magasinet? Vær så god: Her får du en kortversjon med de ni beste ideer fra denne utgaven av Share.

Du finner mange flere i magasinet.

Tekst: Karen Gahrn / Illustrasjon: Elisabeth Moseng

I enden av regnbuen

Skriv ut maten din

Robot forhindrer isolasjon

Man tar en by i Indonesia og maler hus, trapper og benker i alle regnbuens farger.

Samtidig får byen et nytt navn: Kampung Pelangi, regnbuebyen. Resultat: Massivt gjennomslag på Instagram – og turister.

Kokker lager deilige oppskrifter, som du laster ned og skriver ut i 3D på kjøkkenet ditt. Maten kan designes slik at kroppen din får alt den trenger – det «personlig tilpassede» måltidet kommer snart.

AV1 hjelper barn som er så syke at de ikke kan gå på skolen. Den lille roboten er deres øyne, ører og munn i klasserommet slik at barna kan delta på undervisningen – og «leke» med vennene i pausen.

Spis vannflasken

Alt begynte med et hjerte

Slik får man den beste skolen

Se for deg at vannflasken din kan spises eller oppløse seg selv i naturen som en frukt når vannet er drukket. Den løsningen står firmaet Ooho bak. «Flasken» er laget av 100 prosent planter og tang.

De første emojiene ble tegnet for hånd av japanske Shigetaka Kurita. Det gikk en måned fra ideen oppstod til de første emojiene var designet. Resten er historie. Møt designeren, og finn ut hvordan han fikk ideen.

Et nettsted med mange hundre ideer for utdanningsinnovasjon. Klare til bruk.

Et ambisiøst finsk prosjekt sprer ideer fra landet med «verdens beste skole» til resten av verden.

Kjøtt som ikke er kjøtt

Verdens viner i lommen

Zlatan og Schmeichel

En amerikansk genforsker bestemte seg for å bryte ned kjøtt og bygge det opp igjen molekyl for molekyl – ved hjelp av planter.

Det ser ut som kjøtt, smaker som kjøtt (mener mange) og er bra for miljøet.

Det begynte med forvirring foran vinhyllen. Resultatet ble en app som gir informasjon om vinen i butikken og som kan anbefale viner fra hele verden – basert på brukerens personlige smak.

Se det for deg: Vi er i 89. minutt av VM-finalen på Luzhniki Stadium i Moskva. Kasper Schmeichel sentrer til Zlatan, som demper den videre til Christian Eriksen. Vi leker med tanken om et nordisk landslag i fotball.