Share3 no web

share O N E W O R L D / 1 0 0 0 I D E A S

F E B R U A R 2 0 1 8 # 0 3

Se min kjole, den er sydd av plastikk Verdenshavene er fulle av plast, men ny teknologi kan forvandle plast til tekstiler. I motebransjen er gjenbruk av avfall den nye trenden, og denne kjolen er sydd av 89 plastflasker.

TE K N O L O GI

S TA R T U P S

F O R S K N I N G

Hun får kvinner fra hele verden til å programmere

Eksotiske fisker i fjøset på nedlagt gård

Forskere vil knekke alderdomskoden

FA S I N A S J O N

I D E E R

S O M

B A N E B RY T E N D E

F O R A N D R E R

LØ S N I N G E R

share O N E

W O R L D .

1 0 0 0

I D E A S

share

Hakket hvassere enn konkurrentene Senhøstes 2017 ble Nordea, for fjerde året på rad, kåret til den beste leverandøren av private banking-tjenester i Norge av det anerkjente magasinet The Banker i Financial Timesgruppen. Og som om ikke det var fjær nok i hatten ble vi også utnevnt som «Best Private Bank» i Norge av magasinet Global Finance, for andre året på rad.

Dette er både smigrende og gøy, men utnevnelsene fra anerkjente miljøer er et øyeblikksbilde og ikke noen hvilepute for oss. Vi kan ikke leve av smiger og gode kåringer. Hver eneste dag må vi levere – noe som betyr at vi hele tiden jobber hardt og systematisk med kvalitetssikring og videreutvikling av tjenester

03

Fo t o: S ø r e n R ø n h o l t

Torsten Østensen Direktør, Nordea Private Banking, Norge

UTGIVER

Nordea Private Banking · Nordea Bank AB (publ), filial Norge, Private Banking, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. nordea.no/private­banking · share@nordea.com

REDAK S JON

Fo t o E r i k J o h a n s s o n

P RO D U K S J O N

Datagraf Communications · Karen Gahrn (redaktør), Kasper Steenbach og Hilde Sander Meling (redaktør Insight)

D E S I G N & T RY K K

Datagraf Communications · Forsidefoto: Stinna Skrivergaard

EM ÆRK

Tryksag 5041 0004

E

2018#03

Ulla Madsen (ansv.), Thomas Engelsmann (redaktør), Nicolas Flandrin-Jones, Ann-Sofie Hammarin og Mari Yli-Sirniö

N VA

T

Nordea Private Banking tilstreber at informajsonen i dette magasinet er korrekt, men tar ikke ansvar for at den er presis og komplett. I tillegg tar ikke Nordea Private Banking ansvar for eventuelle beslutninger eller økonomiske disposisjoner som gjøres på bakgrunn av informasjon i dette magasinet. Kopiering, gjengivelse eller videredistribusjon er kun tillatt etter avtale med Nordea Private Banking.

S

V E R D E N

og produkter, kompetansebygging og kundetilfredshet.

Og nettopp dette gjør at vi ser resultater i form av utmerkelser samt økt tilfredshet blant våre kunder. Etter en periode med svakt nedadgående kundetilfredshet, har dette nå snudd. Dere gir oss tilbakemeldinger om at Nordea Private Banking oppfattes som en proaktiv bank som tar kunden på alvor.

Det å få respons på både gode og dårlige opplevelser fra deg er viktig for oss, og ikke minst kjærkomment. Nordea ønsker å være din solide rådgiver og sparringspartner, og dialog med deg er helt nødvendig om vi skal kunne vite hvor vi til enhver tid skal ha fokus for å være mest mulig relevant i tiden, og best på det vi gjør. Først og fremst ønsker vi å være en dyktig og nyttig bank som er til stede for våre kunder, ikke best for å kunne ta imot priser.

Dog sier de to prisene vi mottok i høst noe om at vi er hel ved, og hakket hvassere enn våre konkurrenter. De vitner om at Nordea har et apparat som, etter å ha blitt gjennomtestet av en tredjepart på alle viktige områder, blir funnet å være i topp-klasse. Ikke bare er vi best i Norge, men vi er faktisk blant de beste aktørene i Europa.

Jeg er i ferd med å dø av en sykdom.

Det er du også.

Sykdommen er biologisk aldring.

L i z Pa r r i s h , a d m i n i st re re n d e d i re k tø r, B i o V i va

NORDE A PRIVATE BANKING

|

FEBRUAR 2018

|

NR. 3

12 6

Den finske gründeren Linda Liukas har fått kvinner over hele verden til å interessere seg for datamaskiner.

Hjelpemiddelet er blant annet en barnebok.

14 Ingen ville kjøpe den geniale, soldrevne lampen Little Sun. Men så fikk den danske ingeniøren Frederik Ottesen en idé.

Finn en sykkel ved hjelp av GPS, og parker den der du vil når du er ferdig med å bruke den. Ideen om delingssykler er i ferd med å bli en suksess i sykkellandet Kina.

26 Hemmeligheten bak hvorfor kroppen vår eldes ligger kanskje dypt inne i cellene våre. Vi ser på om alderdommen kan utsettes.

40 Møt seriegründer Egil Greve, dyrlegen som skiftet beite.

intro

profiler

faste spalter

Nordea insights

temaer

03 Velkommen til magasinet

12

Linda Liukas Hun lærer verden å programmere

11

Det har jeg lært av penger Daniel Humm, kokk

43 Online rådgivning Gjør det enklere for deg

15

24 Johan Ljungquist og Mikael Olenmark Bærekraftig fisk i fjøset

14

Øyeblikket da jeg fikk ideen Frederik Ottesen, ingeniør

44 Bærekraftige porteføljer Nordea i forkant

06 One world. 1000 ideas Bruk ansiktet ditt som adgangskode, og bo i et hus av papp

58 Jimmy Maymann FN ut til folket

23 Norden uten grenser Den ultimate nordiske menyen

46 Ansvarsfulle investringer Større innsyn i legemiddelindustrien

26 Hvorfor må man bli gammel?

Forskere over hele verden arbeider for å gjøre alderdommen din bedre 52

51

Investering gjennom tidene Van Gogh

60 Baksiden Kortversjon av magasinets høydepunkter

49 Verdt å vite Nyheter og tilbud 50 Historisk børsoppgang Nåværende børsoppgang er den nest lengste i historien

Kina i Lappland Antall kinesiske turister i det høye nord har eksplodert

Kjolen er laget av plast Motefirmaer produserer klær av overskuddsmat og avfall fra havet

share

TEKST

CHRISTOFFER

RICHARD

Fo t o 3 D L i f e P r i n t s U k

Fra Colombia til Kina MØLLER

06

Stasjonsløse delingssykler Kina

Noen av syklene har solcellepanel i sykkelkurven som lader opp den innebygde GPSen, slik at man alltid kan finne sykkelen.

2018#03

Fo t o M o b i ke

Den beste ideen

I Kina er stasjonsløse delingssykler i ferd med å bli en transportform på linje med T-banen. Det spesielle med syklene er at de ikke må leveres på et bestemt sted, slik som andre delingssykler.

Den kinesiske bedriften Mobike er en av de største aktørene på markedet. Du finner en av Mobikes sykler ved hjelp av en app. Når du ikke trenger sykkelen mer, kan du parkere den der du vil, og andre brukere finner den ved hjelp av GPS.

Ved hjelp av en 3D-utskrift av for eksempel et hjerte kan man både redusere operasjonstiden og minimere risikoen for at noe går galt.

Print en pasient Storbritannia

Nå får kirurger muligheten til å trene på kompliserte inngrep på en naturtro kopi av en pasients kroppsdel eller organ. Pasienten skannes, og ved hjelp av 3D-teknologi kan man deretter skrive ut en naturtro modell av for eksempel et hjerte. Kopien brukes til å planlegge hvordan operasjonen skal utføres. Britiske 3D LifePrints er en av bedriftene som har kommet langt med teknologien.

På disse sidene presenterer vi vidt forskjellige ideer fra hele verden, og vi har bedt de svenske gründerne Mikael Olenmark, ingeniør, og Johan Ljungquist, marinbiolog, om å vurdere hva de mener er den aller beste ideen innenfor fire områder. Les mer på de neste sidene – og les mer om Olenmark og Ljungquist og deres egen, glimrende idé på side 24.

share

Fo t o Yv o n n e W i t t e

Øreplugg­ oversetter USA

Med ørepluggene fra amerikanske Waverly Labs i ørene kan du snakke med fremmede uten å kunne språket deres. Den ene ørepluggen plukker opp hva samtalepartneren sier, og ved hjelp av en app på mobiltelefonen blir det sendt en oversettelse tilbake til den andre ørepluggen. Det hele foregår samtidig som dere snakker.

Et hus av papp Nederland

Fra dekk til olje

07

Hvorfor bygge et stort hus av betong når du heller kan bruke papp?

Den nederlandske bedriften Wikkelhouse produserer husmoduler av 24-lags resirkulerbar bølgepapp og miljøvennlig lim. Et papphus bestående av tre moduler koster 35 000 euro. Huset kan settes opp på en dag, og skal man tro bedriften, vil huset vare i minst 50 år.

Australia

Illustrasjon Sune Ehlers

Fo t o Wa v e r l y L a b s

Øreproppene støtter engelsk, spansk, fransk og italiensk, men snart også språk som kinesisk og russisk.

Virksomhet

Huset kan settes sammen av så mange moduler man ønsker. Når huset er brukt opp, kan alt materialet resirkuleres.

Et typisk bildekk på ti kilo gir fire liter olje, fire kilo karbon og to kilo stål.

Akkurat som brukt plast har gamle dekk en tendens til å hope seg opp i store hauger – til sjenanse for miljøet. Nå har en australsk bedrift funnet ut at dekkene kan brukes til noe fornuftig. Green Distillation Technologies har spesialisert seg på å gjenbruke brukte dekk fra biler og lastebiler.

Dekkene blir kjørt til et anlegg hvor en spesiell kjemisk reaksjon omdanner dem til karbon, stål og olje.

2018#03

PRINT EN PASIENT — Med økt levealder og stadig flere og mer avanserte operasjoner kan dette være en måte å redusere risikoer og forbedre prognosene på. Behovet vokser i takt med den stadig høyere levestandarden, og flere mennesker er villige til å betale for å få bedre helse.

share

Illustrasjon Sune Ehlers

Gratis toaletter India

Løft med ekstra skjelett 08

USA

Fo t o J a n S t u r m a n n

Når superhelten Iron Man tar på seg panserdrakten sin, blir han usårbar. Og det er ikke langt fra det som nå kan gjøres i virkeligheten. Med et såkalt eksoskjelett kan du i hvert fall forsterke din evne til å løfte tunge ting eller stå i vanskelige arbeidsstillinger. Flere bedrifter arbeider med eksoskjeletter, men amerikanske SuitX skiller seg ut.

De har utviklet en lett utgave som fungerer helt uten strøm. Ved å omfordele vekten avlastes musklene når man løfter, bøyer seg eller setter seg på huk.

Det ekstra skjelettet bidrar til å redusere muskelkraften du må bruke for å løfte tunge ting med inntil 60 prosent, og det kan bidra til å forebygge arbeidsrelaterte skader.

2018#03

Skalerbarhet

I India er det mange som ikke har tilgang til toaletter. Det fører til forurensning og sprer bakterier som finner veien til drikkevannet, som det også er mangel på. Derfor har den indiske organisasjonen SHRI funnet opp et toalettkonsept som betaler seg selv. Organisasjonen plasserer ut toaletter som bruker metangassen fra menneskers avføring til å levere strøm til et system som filtrerer skittent grunnvann.

Det filtrerte og rene drikkevannet kan man kjøpe i en automat i nærheten av toalettene, og inntektene fra salget brukes til å holde gratistoalettene rene.

GRATIS TOALETTER, OG BRETT ET SKRIVEBORD — Begge disse ideene gir mennesker i utviklingsland gode muligheter til å forbedre levestandarden og forenkle hverdagen. I tillegg har metodene muligheten til å nå et meget stort antall mennesker.

Fo t o J i - H y e L e e

En undersøkelse viser at virtual reality-opplevelsen kan redusere pasienters smerte med 24 prosent. share

Fo t o a p p l i e d V R

Brett et skrivebord Sør­Korea

Vanndrevet avfallsspiser USA

Fo t o Wa t e r f r o n t Pa r t n e r s h i p o f B a l t i m o r e

Kreativitet

Virtual reality­briller istedenfor medisin USA

«Vi sier ofte at vi arbeider med å bygge et virtual realityapotek som gir pasienter tilgang til en rekke smertelindrende opplevelser.»

Josh Sackman, visedirektør hos AppliedVR.

Mens det store gjennombruddet innen virtual reality lar vente på seg, har teknologien funnet vei inn på sykehuset. Flere amerikanske bedrifter, inkludert AppliedVR, tilbyr virtual realityopplevelser som kan avlede pasientens oppmerksomhet i stressende situasjoner.

Du kan forlate det kliniske sykehusrommet for å svømme med delfiner eller fly gjennom Islands ville natur.

Opplevelsen kan bidra til å dempe angst og smerter, og den kan for eksempel brukes før eller etter en operasjon.

09

Det er kostbart og tidkrevende å samle opp plastflasker og annet avfall som flyter rundt i havner og kanaler for hånd. Men ikke for avfallsspiseren Mr. Trash Wheel, som samler opp avfallet kun ved hjelp av vannets strømninger og solenergi. Den vanndrevne søppelsamleren er utviklet av den amerikanske bedriften Clearwater Mills LLC.

Mange skolebarn i utviklingsland har ikke sitt eget skrivebord og må ofte sitte på den skitne bakken med skriveblokken i fanget.

Derfor har den SørKoreanske designeren HaYoung Lee designet et sammenleggbart skrivebord av papp.

Det er billig å produsere, enkelt å montere og det er flyttbart.

Når pappen er brettet ut, er den solid nok til å fungere som skrivebord. Og når man er ferdig med leksene, kan det enkelt brettes sammen og bæres under armen.

Vannstrømmen fører avfallet til et vanndrevet møllehjul som driver et stort samlebånd, slik at avfallet transporteres opp i en beholder.

2018#03

EN VANNDREVET AVFALLSSPISER — Innen få tiår ser prognosen for mengden plast i havet veldig dyster ut. Snart er det like mye plast som fisk i havet. En ‘selvgående’ metode kan utgjøre en stor forskjell for avfallsmengden, og det er også en fantastisk og kreativ måte å forbedre miljøet på.

Illustrasjon Sune Ehlers

share

Allerede nå kan man bruke ansiktsgjenkjenning til å gjennomføre en betaling i flere kinesiske, mobile betalingstjenester.

Bytt plastflasken mot mat Colombia

Fo t o I D E Te c h n o l o g i e s

Den colombianske bedriften A.G Corp S.A.S har funnet en smart måte å få folk til å levere inn plastflaskene sine. For hver plastflaske du putter i Ecobot, får du en liten kupong som gir rabatt på alt fra dameundertøy til restaurantbesøk.

Rabattkupongene kommer fra forskjellige samarbeidspartnere, som får litt reklame som takk for hjelpen.

Nå står det elleve Ecobots ved forskjellige universiteter og kjøpesentre i Colombia.

10

Forvandlingen fra saltvann til drikkevann foregår på kjempestore avsaltingsanlegg.

Israel

2018#03

«Med Ecobot gir vi samarbeidspartnerne våre en unik mulighet til å gjøre en innsats for miljøet, samtidig som de får litt reklame.»

«Ja, det blir 200 kroner. Betaler du med ansiktet?» Det høres kanskje ut som en replikk fra en science fiction-film, men det er faktisk allerede virkelighet. Den kinesiske bedriften Face++ har utviklet en programvare som bruker ansiktsgjenkjenning, koblet opp mot ditt kredittkort eller bankkonto. Ved å avlese mer enn 100 punkter i ansiktet ditt kan programvaren gjenkjenne trekkene som gjør ditt ansikt helt unikt slik at du kan betale med det.

Fo t o A .G C o r p S . A . S

Forandring

Kina

Lina Aramburo González, direktør for A.G Corp S.A.S

Fra saltvann til drikkevann Når verden mangler drikkevann, hvorfor da ikke bruke de 97 prosentene av verdens vann som er salt? Den israelske bedriften Ide har funnet en energieffektiv og miljøvennlig måte å avsalte sjøvann på slik at det kan brukes som drikkevann.

Forvandlingen gjøres ved hjelp av blant annet spesielle membraner uten kjemikalier som skiller vannmolekylene fra saltet. Israel får mer enn halvparten av vannet sitt ved hjelp av avsalting.

Betal med ansiktet ditt

Ecobot har hittil i år samlet inn mer enn 100 000 plastflasker.

FRA SALTVANN TIL DRIKKEVANN — Tilgang til rent drikkevann er et helt grunnleggende krav for økt velferd og fortsatt utvikling.

Med stadig flere mennesker i verden, ikke minst i utviklingslandene, øker stadig behovet for nye metoder og muligheter for å oppfylle behovet for vann.

share

Hva jeg har lært av penger

Fortalt til Birgitte Borup / Foto Marco Grob

«Penger kan være en gift, fordi de distraherer.»

Foreldrene mine fikk meg da de var 18 år gamle.

Jeg følte aldri at jeg manglet noe. Det er først nå, når jeg ser tilbake på barndommen min, at jeg ser at den var meget enkel. Jeg fikk selv min første datter da jeg var 17 år gammel, og det er noe vel­ dig vakkert ved å få barn tidlig. Man nyter det va­ kre ved å være forelder, og man er ikke så fokusert på det materielle. På den tiden var jeg profesjonell syklist samtidig som jeg arbeidet på et kjøkken om kveldene for å tjene ekstra. Det var en tid med mye arbeid, men også med svært få bekymringer, slik jeg husker det. Kjæresten min og jeg gjorde bare det vi måtte.

11

Jeg har alltid hatt lyst til å lykkes, og jeg har også vært klar over at ting kun kan vokse hvis de er økonomisk lønnsomme. Penger har vært en motor som har drevet meg fremover mot nye mål. Alle unge kokker drømmer om å åpne sin egen restaurant, men mange begår den feilen at de sitter og venter på at noen skal investere i dem. Det er som regel en utopi. De fleste restau­ ranter av den typen stenger så snart investoren begynner å tape penger og heller finner noe mer interessant å investere i. Mitt fokus var å lage mat og få et publikum. Magien ved å lage mat er ikke å servere trøffel eller foie gras. Magien oppstår når man skaper en ekstraordinær opp­ levelse av en gulrot eller en svinenakke. Når folk kommer til Eleven Madison Park og lar meg velge hva de skal spise, skyldes det en tillit som det har tatt mange år å bygge opp. Det er også den tilliten som sørger for at vi har full restau­ rant.

Penger kan være en gift, fordi de distraherer.

Det var noe vakkert ved det mens Eleven Madi­ son Park fortsatt var en underdog. Den gangen lagde vi mat med det enkleste utstyret, men vi lærte mye. I dag har vi det aller beste utstyret, men kokkene aner ikke hvor mye det har krevd.

Det samme gjelder for barna mine. Læring og verdier går tapt når man kun har opplevd økono­ misk sikkerhet.

Jeg har brukt mye av pengene mine på kunst.

Det beriker livet mitt når jeg er i nærheten av et vakkert maleri. Det er alltid kunstnerens liv som skaper verket. Og de beste artistene er de som tør å leve sine liv som om det var et kunstverk.

Daniel Humm

2018#03

Daniel Humm er medeier og kjøkkensjef på Eleven Madison Park i New York, som har blitt kåret til verdens beste restaurant. Han er anerkjent som en av verdens dyktigste og mest innovative kokker.

Daniel Humm ble født i 1976 i Sveits, og som ung var han profesjonell syklist. I dag bor han fast i New York, hvor han er far til tre barn.

2018#03 12 share

PRO GRA M M ER ING U T EN DATA M AS K IN

– Teknologi er altfor viktig til å bli overlatt til teknologer Den 32 år gamle barnebokforfatteren og programmereren Linda Liukas vil vise kvinner over hele jordkloden teknologiens skjulte verden.

Tekst Annukka Oksanen / Foto Juha Törmälä

Målet var 10 000 dollar. Det ble nådd på tre og en halv time. Resultatet ble 380 000 dollar. Året var 2014, og fin­ ske Linda Liukas hadde lastet opp eventyrbokprosjektet sitt på crowdfun­ dingplattformen Kickstarter.

Det var slik «Hello Ruby» ble født. Nå har Ruby allerede vært på eventyr i tre bøker. Den uredde og rampete jenten har lært seg å programmere, hun har reist inn i en datamaskin og hun har bygd internett av snø med vennene sine.

I tillegg til at Ruby er Linda Liukas heltinne, er Ruby også et opensource programmeringsspråk som ble utvik­ let av Yukihiro Matsumoto i Japan på 1990-tallet.

Finske Linda Liukas store budskap er at programmering, datamaskiner og utvikling av teknologi er for alle, ikke bare for mannlige ingeniører. Derfor må man også snakke om teknologi på en varsom og lekende måte. Det er der­ for man bruker et gammeldags bru­ kergrensesnitt – en bok som er tegnet og skrevet på papir. Linda Liukas me­ ner helt bestemt at man kan lære barn masse om programmeringslogikk og -kultur før de faktisk begynner å bruke en datamaskin.

«Hello Ruby» har vokst og blitt et globalt fenomen. Bøkene er oversatt til 22 språk, og foreldre kjøper «Hello Ruby»-bøker til barn – men også til seg selv. Selv underviser Linda Liukas læ­ rere i hvordan de kan undervise i tek­ nologi. Hennes lekende, smilende og litt tøysete stil er enormt populær, og hennes TED-talk om barn og teknologi

har blitt sett mer enn 1,6 millioner ganger.

gruppe som interesserte seg for dem, og så ble det veldig monokulturelt.

Hva var det som fikk deg til å bli interessert i programmering?

– Som tenåring var jeg forelsket i Al Gore. Jeg ville lage en finsk nettside for ham. På 1990-tallet fantes ikke Face­ book eller tilsvarende nettsteder, så jeg måtte lære meg å programmere.

Senere har jeg vært fascinert av at det er så mange ulike disipliner som smel­ ter sammen i datamaskinens utvikling.

Ikke minst filosofi og elektronikk.

I fjor vant du Kinas største design­ pris for «Hello Ruby». Hva skal du bruke de 130 000 euroene til?

– Pengene bruker jeg til å komme bedre inn på det kinesiske markedet.

‘Hello Ruby’ er spesielt populært i Asia.

Der, i et samfunn som er preget av stor konkurranse, er den nordiske måten å lære på gjennom lek og fantasi helt ­annerledes. I Japan kom noen små ­gutter bort til meg og fortalte at Ruby er helten deres. Jeg tenkte at dette er feminisme: Små gutter som ikke synes det er noe rart med en programme­ rende heltinne.

Hvorfor tror du at bøkene dine har blitt så populære?

– Mye teknologilitteratur er tung og alvorlig. Min mer varsomme måte å snakke om det på, gjennom lek og en fantasiverden, er mer tilgjengelig.

Ruby er litt slik som jeg selv skulle ­ønske at jeg var da jeg var liten. Jeg vil inspirere barn til å være modige, ­nysgjerrige og ekte digitalt innfødte, altså mennesker som ikke bare bruker programvare som andre har utviklet.

Jeg vil oppfordre til et friskt forhold til teknologi.

Du reiser 200 dager i året over hele verden og snakker om teknologi.

Hvor får du energien din fra?

– Noen har sagt at politikk er altfor viktig til å bli overlatt til politikere.

Jeg tenker det samme om teknologi.

Da de begynte å utvikle datamaskiner, visste de ikke hvor viktige de kom til å bli. Lenge var det bare en begrenset

Hva interesserer deg for øyeblikket?

– Pedagogikk. Jeg har lest mye om Montessori og Reggio Emilia, begge meget interessante pedagogikker. Jeg er fascinert av å finne ut hvordan man på en best mulig måte kan forberede barn på en verden hvor det er datamaskiner overalt.

Hvordan har Ruby det for tiden?

– Hun streifer rundt i en verden av kunstig intelligens. Jeg er i gang med bok nummer fire. Barnebøker er den mest betydningsfulle måten for meg å beskrive og forstå verden på.

– Jeg er en barnebokforfatter som elsker programvare og gnister.

Slik presenterer finske Linda Liukas seg selv på nettsiden sin.

Rails Girls ­p rogrammerer i rundt 300 byer Et annet av Linda Liukas prosjekter, er Rails Girls, som tilbyr jenter konkrete verktøy for å lære seg teknologien. Nonprofitorganisasjonen så dagens lys i 2010 som resultat av at Linda Liukas savnet likesinnede. Snart spredte ideen seg i Europa, og ­senere også i Afrika, Asia og Midt-Østen. Nå programmerer jentene i nesten 300 byer over hele verden.

2018#03 13 share

share

Fortalt til Martin Leer Scharnberg / Foto Little Sun

Øyeblikket da jeg fikk ideen Da vi la merke til kvinnenes klær, ble det plutselig innlysende hva vi hadde oversett.

2018#03

14

Det hadde begynt å bli mørkt ute. Vi drakk kaffe og forsøkte å knekke koden i prosjektet vårt. Det var i sofaen på Olafur Eliassons kontor i Hellerup en vinterdag i 2011. Vi hadde lenge arbeidet med å realisere vår felles ambisjon om å skape en solcellelampe som kunne selges i Afrika. Men det gikk ikke som det skulle. Vi hadde bestemt oss for at lampen vår skulle henvende seg til kvinner og barn i Hawassa, som er en liten by sør for Etiopias hovedstad Addis Abeba. Det var hovedmålgruppen vår. Men vi hadde nettopp kommet hjem fra en av de mange turene våre dit, og interessen var mildt sagt laber.

Frederik Ottesen er utdannet verktøymaker og maskinigeniør, og sammen med kunstneren Olafur Eliasson har han startet Little Sun. Tidligere har han startet, drevet og solgt programvarebedriften Matriks, og han har arbeidet med prosjektet Solar Flight, verdens første soldrevne passasjerfly.

Flott og minimalistisk nordisk design var slag­ planen vår. De første pro­ totypene våre, som vi tes­ tet i Etiopia, lignet litt på en iPhone 4. En firkantet, svart boks med aluminiumskant.

Da de lokale kjøpmennene fikk prototypene i hyllene, skjedde det ikke noe. Vi hadde reist frem og tilbake mange ganger og foretatt justeringer, men gjennomslagskraften uteble.

Nå satt vi og bladde i bilder fra den siste turen på iPaden min. Vi stoppet opp ved et bilde av meg som snakker med fire lokale kvinner. Det er da vi legger merke til klærne deres. Alle fire hadde de­ korative, vakre og fargerike klær med brokader og blomstermotiver. Når vi begynte å snakke om det, ble det plutselig tydelig hva vi hadde oversett.

Det var jo dit vi skulle. Vår prototypedesign lignet mest på noe for mennesker i blå jeans og svart t­ skjorte, og det var ikke dem vi skulle treffe. Vi for­ stod umiddelbart hva det betydde. Solcellelampen vår skulle ikke utstråle kjølig minimalisme, men uttrykksfull varme og glød. Olafur lagde den nye formen, og jeg monterte elektronikken. Plutselig gikk den nye prototypetesten strålende, og så var vi på rett spor.

Det er solgt en halv million eksemplarer av den soldrevne lampen Little Sun siden lanseringen i 2012. Fem timers lading i solen gir 50 timer med lys på den svakeste innstillingen og fire timer med lys på den sterkeste innstillingen.

Sånn lykkes du med en god idé Følelser og lyst

Skap allianser

Du må bruke følelsene og investere deg selv personlig. Uansett hvilken idé du prøver å lykkes med, må du bruke utrolig mye tid. Lysten er helt avgjørende. Du må føle at du kaster bort tiden din når du ikke arbeider – ikke omvendt.

Du må være ærlig om kompetansen din. Uansett hva ideen er, kan du sannsynligvis ikke gjøre alt selv. Hvis det du ikke kan, er egenskaper som er nødvendige for å gjøre ideen flyvedyktig, må du være klar til å alliere deg med andre dyktige mennesker.

Det må være viktig Det kan være veldig viktig for få eller litt viktig for mange – så lenge det er viktig for andre enn deg selv. Hvis ideen din skal skape verdi for bedriften din, må den også skape verdi for andre og gjøre deres liv bedre, enklere, sunnere eller morsommere.

share

Lengselen etter det langsomme

15

Tekst og foto Tor Birk Trads

men naturlig. I byen føler man press og stress, og man tenker alltid på ting man må gjøre. Men her kan man nyte roen, sier en av turistene før hun haster videre – for kineserne skal rekke å få med seg mye ro på kort tid.

Share har reist til den finske byen Rovaniemi i nærheten av Polarsirkelen for å undersøke hva de kinesiske turistene søker her hos oss i det høye nord.

2018#03

Jun Chao og kjæresten hans, Xiao Yue, fra den kinesiske provinsen Sichuan besøker Lap­ pland før de skal gifte seg. Stadig flere kinesere strømmer til Lappland med kamera i hånden, iført dun og med iver etter å oppleve julenis­ sen og nordlyset. Men det er den rene naturen og langsomheten i Arktis som tar pusten fra de asiatiske turistene.

– Naturen får meg til å føle hvordan verden opprinnelig så ut. Den er ikke menneskeskapt,

share 16 2018#03

Stillhet. – Det er som om selve livet går langsommere her. Butikkene har stengt på søndager og på kvelden. Jeg elsker det.

Det raske livet er ikke for mennesket, sier Shing Ching, 25.

– Kulturen og miljøet i Hongkong er veldig annerledes. Det er et kommersielt samfunn hvor alt handler om å tjene penger. Det er vanskelig å ha en sunn livsstil, og mennesker utsettes for et enormt press fra jobb, med lang arbeidstid og dårlige arbeidsforhold. Jeg kunne godt tenkt meg å bo i en landsby som dette.

2018#03 17 share

Lappland (Finland)

En invasjon av turister.

I 2013 hadde de rundt 15 000 kinesiske gjestedøgn i Lappland. I fjor var antallet 58 000 allerede i september. Etter Helsinki er Rovaniemi i Lappland den byen i Finland som besøkes av flest utenlandske turister.

I de kjentes fotspor. Den kinesiske presidenten Xi Jinping besøkte julenissens landsby i 2010. Senere har flere asiatiske TV-programmer blitt spilt inn i Lappland i skinnet fra nordlyset. Alt dette har bidratt til å lokke flere kinesiske turister hit.

share 18 2018#03

Vekst. Selv om ettbarnspolitikken ble helt opphevet i 2015, har mange kinesere bare ett barn. I 2000 var fire prosent av Kinas mange innbyggere i byer en del av middelklassen.

Tallet vokste til 68 prosent i 2012. Den store veksten i Kina har ført med seg rikdom, men også skapt problemer med forurensning og smog, som får mange til å lengte etter den rene luften.

Lyset. Xosir Ching, 51 år, speider etter nordlyset fra flyet. Han har reist fra Macau for å se fenomenet.

– Jeg så bilder på sosiale medier og fikk lyst til å oppleve det selv. Det er magisk!

Kineserne er fascinert av nordlysets naturlige og organiske karakter, som står i skarp kont­rast til det kontrollerte storbylivet de opplever i hverdagen.

2018#03 19 share

Uendelighet. De kinesiske turis­ tene bruker naturen i Kina som referanse. Derfor fascineres de av den uendelige himmelen og hvite snøen. Som en av dem sier:­ – Finland er et ubeskrivelig eventyr­land: Trærne ser gamle ut og er dekket av snø, og det er rent og vakkert her. Som en historie fra gamle dager.

share 20 2018#03

Eventyr. Lan Wu og kjæresten hennes, Peng Yu, fra Sichuan er i Rovaniemi i to dager. I dag har de med seg en guide til den frosne innsjøen Norvajärvi for å prøve seg på isfiske. Paret dokumenterer hver minste detalj for å sikre seg minner fra innsjøen, men det blir kjedelig etter ni minutter uten napp.

– Vi blir glade av å være i den vakre naturen, og isfiske gjør turen litt eventyrlig. Det trenger ikke å være for "vilt", men eventyr er en fin måte å bryte rutinen på.

2018#03 21 share

Langsom post. Det blir sendt mange gammeldagse julekort fra julenissens landsby til Kina, og julenissen tar imot besøk hele året. De fleste kinesere har et tettpakket program under oppholdet i Lappland, så selv om de blir fascinert av den nordiske langsomheten, har de færreste tid til å praktisere den for alvor.

share

22

2018#03

Fortalt til Kasper Steenbach

Rødgrøt

Rakfisk

share

Norden uten grenser Hvordan ville verden sett ut hvis de fire nordiske landene var ett? Vi har bedt Adam Price, restauratør, matanmelder, matguru og manusforfatter for TV­seriene «Forbrytelsen» og «Borgen» om å dekke det store, felles­nordiske bordet.

Fenalår

Sikro m Løyrom

DEN NORDISKE MENYEN Snack 1 – Norge

Fenalår med flatbrød og smør Snack 2 – Norge

Rakfisk

Forrett 1 – Sverige og Finland

Løyrom på hvitt brød på den ene siden av tallerkenen – Sikrom på mørkt brød på den andre siden av tallerkenen Forrett 2 – Danmark

Kokt, syltet sild i lake Hovedrett 1 – Norge

Fårikål

Hovedrett 2 – Sverige

Wallenbergare med potetmos Mellomrett – Finland

Kaffeost

Dessert – Danmark

Rødgrøt med fløte

Fårikål

Wallen­ bergare

når en rakfisk er laget på riktig måte, er den deilig. Den har en glassaktig konsistens og en dyp, intens, salt og mørk smak. På samme måte har vi alltid tørket kjøtt og fermentert grønnsakene våre, og det er genialt å ha teknikker som både oppbevarer og tilbereder råvarene samtidig.

Oppbevaringsteknikkene våre handler naturligvis også om at vi har vært nøysomme folk. Vi bygde opp lager og kastet ikke mat, og den tendensen kommer også til uttrykk på andre måter i menyen min.

I fårikål brukte de hele lammet. Hvis man tok et liv, skulle man også bruke alt. Alt på fåret ble skåret i grove stykker. Det samme gjorde man med kålen, og så ble det hele satt over ilden mens man dro på jakt eller fiske. Jeg ville nok brukt urter i fårikål, og jeg ville nok også pisket inn et par gode klumper smør i sausen som man får når får og kål koker sammen.

Nå langet jeg riktignok ut mot dagens gourmetkokker for litt siden, men vi skylder dem også en stor takk for at de har gjenoppdaget både nordiske teknikker og råvarer i en tid hvor supermarkedkulturen nesten har fått oss til å glemme hvem vi er og hvor vi kommer fra. Jeg håper at denne menyen kan bidra til at vi fjerner oss fra den tilgjengelighetsforbrukerkulturen som velstanden på 60- og 70-tallet utviklet. Vi har iallfall mye å lære av vår nordiske kulinariske arv.

I L L U S T R A S J O N

R A S M U S

M E I S L E R

2018#03

Kaffeost

Sild i lake

23

– Jeg har prøvd å sette sammen en meny som er meget nordisk i både råvareutvalg og tilberedningsteknikker, og som legger seg et sted mellom tung tradisjon og lett gourmet. Jeg har bestrebet meg på å tilføre den forholdsvis tunge nordiske maten en viss eleganse, men det skal ikke være for lett. Hvis jeg skal si det litt strengt, så har den nordiske maten i gourmetrestaurantenes tallrike og populære nytolkninger de siste årene bestått av ti forretter med et glass hvitvin til. Det har vært veldig feminint fint, og jeg har av og til i min tid som restaurantanmelder savnet rustikk, nordisk mat. Vi nordboere steker jo også store kjøttstykker over bål, og det er ingen som skal klare å innbille meg til å tro at vikingene våre dro ut på tokt etter å ha nytt et kamskjell med litt vassarve og strandkål.

Vi er omgitt av hav, og jeg har naturligvis mye fisk på menyen: norsk rakfisk, svensk løyrom, finsk sikrom og dansk sild. En felles tradisjon er at vi preserverer fisken vår. Når vi graver laksen, gir vi den et lag av sukker, salt og urter som gjør at det holder lenge. Svenskene har en annen måte å preservere sin surströmming på, fermentering. Og nordmennene har sin rakfisk.

Det er en form for kontrollert forråtnelse, og mange tenker: Men, for helvete! Men

2018#03 24 share

BÆ R E K R A F T IG F IS K

– Vi har bare tatt noen fisk og flyttet dem inn i et fjøs Et samarbeid mellom en ingeniør og en biolog har blitt et eksempel på hvordan man kan produsere bærekraftig fisk samtidig som man sikrer fremtiden for et kriserammet landbruk.

Tekst Tommy Heisz / Foto Bjørn Rosenquist

– Vi har bare tatt noen fisk og flyttet dem inn i et fjøs. Selv mener vi ideen er veldig enkel, sier Mikael Olenmark.

Han er sivilingeniør og utgjør halv­ parten av en svensk duo som har fått stor suksess med bedriften Gårdsfisk.

Sammen med havbiologen Johan Ljung­ quist har han overtatt en nedlagt gård i Skåne og startet med fiskeoppdrett i fjø­ set. Her svømmer nå tusenvis av tropi­ ske fisker rundt i kjempestore, blå plast­ bassenger. Det henger en fôrautomat over hver fisketank. Når den utløses, pi­ sker de fargerike afrikanske ålemallene og nilmunnrugerne rundt i overflaten for å ta for seg av maten.

Den prisvinnende forretningsideen er de to svenskenes forslag til løsning av en av klodens store miljøutfordringer.

Det globale markedet for oppdrettsfisk er enormt. Rundt halvparten av all fisk som handles i dag, er oppdrettsfisk, men det skjer ofte under etisk tvilsomme og meget miljøbelastende forhold. Johan Ljungquist forteller hvordan ideen tok form for fire år siden: – Det er mange problemer knyttet til å drive med fiskeoppdrett. Da Mikael og jeg startet, skrev vi ned alle proble­ mene og gikk gjennom dem ett for ett.

Hvordan kunne vi løse dem og samtidig utvikle en bærekraftig måte å drive med fiskeoppdrett på? Det var spørsmålet vi begynte med.

Svaret ble at fiskene måtte opp på land. Ingeniøren og biologen ønsket å kombinere kunnskapen sin og lage et helt lukket kretsløp hvor alt kunne kon­ trolleres. I første omgang var det ikke

en forretningsidé som banken så det helt store potensialet i, så de måtte ty til egne sparepenger da de kjøpte og selv renoverte en nedlagt gård. I dag resirkuleres 95 prosent av vannet i sy­ stemet, og fiskeavføringen brukes som gjødsel på de omkringliggende går­ dene. Andre steder ville det ført til ok­ sygenmangel og fiskedød, men her blir det brukt som en ressurs.

Hvor stort er potensialet i å drive fiskeoppdrett på en gård?

Johan Ljungquist: – Det har vist seg å være langt større enn vi først trodde.

Da ulike landbruksmedier begynte å skrive om det, viste deg seg å være en voldsom interesse. Over hele Sverige finnes det bønder som har problemer med å få endene til å møtes, så man må finne nye måter å bruke gårdene på. Nå er vi klare til å utvide konsep­ tet til andre bønder og forhåpentligvis redde et døende landbruk.

Mikael Olenmark: – Man kan si at vi begynte som miljøaktivister, men nå har potensialet fått mye større rekke­ vidde. Vi har begått alle nybegynner­ feilene, og nå har vi funnet et system som er enkelt å bruke for bøndene. Vi har stått her med døde fisk som følge av strømbrudd og all slags problemer, noe en vanlig bonde ikke har råd til å oppleve hvis han går over til å drive med fiskeoppdrett. Vi har finjustert systemet slik at vi vet at det virker. Vi har sagt til hverandre at vi vil bygge en Volvo 740. En slik man kan gå løs på med en hammer, men likevel kan

starte og kjøre uten problemer.

Johan Ljungquist: – Ideen er at bøn­ dene skal produsere fisk under det samme varemerket. Vi har vunnet pri­ ser og fått innpass hos restauranter og supermarkeder, og det er allerede nå stor etterspørsel etter vår bærekraftige fisk. Mye større etterspørsel enn vi selv klarer å oppfylle. Derfor er det helt rik­ tig tidspunkt for å utvide konseptet til flere gårder. Målet vårt er å produsere 1000 tonn fisk i 2021. Det er rundt 25 ganger mer enn i dag.

Hvor står bedriften nå?

Johan Ljungquist: – Vi har kommet til et sted hvor vi må ta noen store beslut­ ninger om finansieringen. I fjor inngikk vi en stor avtale med svenske super­ markeder, som vil kjøpe mye fisk, og vi fikk inn en investor som investerte 2,5 millioner svenske kroner for 12 pro­ sent eierskap. I år regner vi med å for­ doble omsetningen til 4–4,5 millioner svenske kroner, og vi ser også på en kombinasjon av flere finansieringsmo­ deller. Det har vært interesse fra Kina, Russland, Mexico, USA og flere andre land, men vi mener det er viktig å ta ett skritt om gangen. Vi starter med Sve­ rige, og så utvider vi rolig og kontrol­ lert.

Her bodde det engang griser, sauer og kyr. Nå har marinbiolog Johan Ljungquist (til venstre) og ingeniør Mikael Olenmark forvandlet gården til et omfattende system av slanger, pumper, renseanlegg, fossende vann og fisketanker.

Gårdsfisk Johan Ljungquist og ­Mikael Olenmark startet virksomheten Gårdsfisk i 2013 med mål om å drive oppdrett av verdens mest bærekraftige fisk.

Gårdsfisk vant Coops ­Änglamarkspris i 2016.

Prisen ble opprettet av svenske Coop i 2002 for å oppmuntre til, og løfte frem, gode tiltak innen miljø og økologi.

2017#02 25 share

2018 7#03 2 26

T E K S T

share

K R I S T I N A

O L S S O N

•

F O T O C O L L A G E

M A R I E

B R A N D T

H v o r fo r m ĂĽ m a n bli gammel?

2018 7 # 0 23

27

share

28

share

HVORFOR MÅ MAN BLI GAMMEL?

L i z Pa r r i s h har utsatt alderdommen sin I fremtiden vil man kanskje kunne sette døden på pause – og bli mye eldre enn i dag. I alle fall hvis vi skal tro på de mest optimistiske forskerne fra Silicon Valley. De snakker om å bekjempe selve aldringen – og på den måten kunne bekjempe sykdommer og skape en langt bedre alderdom.

2018#03

Foto Antonio Olmos

Man ser det ikke umiddelbart. Med sitt lyse hår, sine høye kinnben og sin slanke skikkelse er Liz Parrish selve legemliggjøringen av californisk sunnhet.

Men den 44 år gamle direktøren for bedriften BioViva blir også eldre. Muskelmassen hennes svinner, og cel­ lene hennes blir eldre. Akkurat som hos alle andre i den alderen, men som direktør for en bedrift som forsker på aldring har man muligheter. For 1,5 år siden valgte Liz Parrish å stille opp som testperson for genterapien hennes egen bedrift forsker på.

– Jeg gjorde det fordi jeg er i ferd med å dø av en syk­ dom. Og det er dere også, fortalte hun ved innovasjons­ konferansen L’Échappée Volée i Paris høsten 2017. Hun fortsatte: – Sykdommen er biologisk aldring. Den står bak alle sykdommene vi dør av i dag. Alzheimers, kreft, hjerte­ sykdommer, nyresvikt og lungesykdommer er alle symp­

tomer på cellenes biologiske aldring. Når cellene våre blir eldre, får de skader, og det skaper sykdommer som vi til syvende og sist dør av.

Liz Parrish gjennomgikk to typer genterapi – en for å øke muskelmassen, og en som skulle forlenge de såkalte telomerene, som blir kortere hver gang en celle deler seg. Forskerne mener at denne prosessen fører til at cel­ ler og mennesker eldes. Behandlingene ble utført i Co­ lombia i Sør­Amerika. De er nemlig forbudt i USA, der aldring ikke anses som en sykdom som kan behandles.

Dermed har direktøren fra Seattle gjort seg selv til frontfigur for den utviklingen innen aldersforskning som vi har sett de siste årene. Nye forskningssentre sky­ ter opp, ikke minst i Silicon Valley, hvor området ellers ikke har vakt noen særlig interesse. Den teknologiske utviklingen har ført til at interessen har spredt seg fra biologer og leger til IT­millionærer i den californiske

Aldring er den største risikofaktoren for alle alvorlige folkesykdommer.

teknologiindustrien, og det har ført til kontroversiell og oppsiktsvekkende forskning, som ofte leder tankene over på science fiction.

Den mest omdiskuterte metoden nå er parabiose, å overføre blod fra en yngre til en eldre person. I 2014 kunne Amy Wagers, forsker ved Harvard Univer­ sity, vise at faktorer i det unge blo­ det, spesielt et protein som heter GDF11, ga mus lenger liv. Senere kunne kollegaen hennes, Tony Wyss­Coray fra Standford University, dokumentere at «ungt blod» kan styrke for­ bindelsen i hjernen hos eldre mus. Andre studier har vist det motsatte, og metoden er fortsatt meget omdiskutert.

M o r ten S c h ei bye­ Knu dsen , al dr i n g sfo rs ke r

På Buck Institute i California viste Morten Scheibye­ Knudsens aldringsforskningskollegaer allerede i 2013 at man kunne forlenge ormers liv betraktelig. Ormene hadde en gjennomsnittlig levetid på 20 dager, og for­ søk viste at man, ved å endre et bestemt gen, kunne få de til å leve 6 dager lenger, og ved å endre et annet gen, kunne man få de til å leve 20 dager lenger. For­ skerne ville derfor finne ut hvor lang tid de kunne leve hvis man endret begge genene samtidig. De forventet kanskje 45 dager, men resultatet viste at de faktisk levde i hele 100 dager. Omregnet til et menneskes leveralder ville det gitt et liv på 400 år.

Nå er menneskekroppen annerledes enn en orms, men det interessante i studiet er at man fant en vok­ sende aktivitet i ett bestemt protein. Proteinet DAF­16, eller FOXO, som det kalles hos mennesker, er ett av de proteinene man har identifisert hos mennesker som blir over 100 år gamle.

Før noen av disse ulike, og til tider kontroversielle be­ handlingene faktisk har blitt testet på mennesker, kan man ikke si noe om hvorvidt denne forskningen fører til at mennesker kan leve lenger.

Ormene lever lenger

Morten Scheibye­Knudsen leder et internasjonalt team ved Københavns universitet som forsker på aldring. Målet er å gjøre funn som kan føre til at eldre mennesker får «sunnere, lykke­ ligere og mer produktive liv», og Schei­ bye­Knudsen Group har det travelt: Tall fra Verdens hel­ seorganisasjon viser at det allerede i 2020 vil være flere mennesker over 65 år enn under 5 år i verden. Aldring er en av klodens største utfordringer.

– Aldring er den største risikofaktoren for alle al­ vorlige folkesykdommer. Risikoen for å få kreft som 70­åring er 500 ganger større enn som for en 30­åring, sier Morten Scheibye­Knudsen.

Hvis man sammenligner det med risikoen ved å røyke, så er risikoen for at en røyker får kreft bare 3,5 ganger høyere enn for en ikke­røyker. Scheibye­Knud­ sen understreker at det altså er mer enn hundre ganger mer risikabelt å bli eldre enn å røyke.

Det betyr at det naturligvis hadde vært bra å finne en kur mot de store folkesykdommene som kreft og dia­ betes 2, men det er langt mer effektivt å finne en kur mot aldring for å komme sykdommene til livs på den måten.

Se på kroppen som en bil

En av de mest kjente, og kanskje også den mest kon­ troversielle forskeren innen aldring, er Aubrey de Grey fra Sens Research Foundation i Silicon Valley. Den langskjeggede engelskmannen har skrevet flere bøker om emnet, og han sammenligner kroppen med en bil.

Han mener at hvis vi «fikser syv ting i kroppen», vil vi kunne leve i mange tusen år. Eksempler kunne være å forandre DNA­et eller bytte ut celler som ikke lenger deler seg eller som har blitt giftige for kroppen. Hvis vi lykkes med det, mener han at vi snart kan leve mye len­ ger enn de 115–120 årene som er grensen i dag.

– Endelig har vi muligheten til å innen 20 eller 30 år løse ett av spørsmålene som menneskeheten har søkt svaret på siden tidenes begynnelse, og som vi aldri har hatt en idé om et svar på, sa Aubrey de Grey da han presenterte sin nyeste bok «The Next Step: Exponential Life», som kom ut i 2017.

I ørkenen i California finnes det penger til en forsk­ ning som lover evig – eller iallfall lenger – liv. IT­milli­ onærer fra flere av de mest kjente teknologibedriftene står bak mange av de nye tiltakene innen aldringsforsk­ ning. Her finner man blant annet Sergey Brin og Larry Page fra Google, Jeff Bezoz fra Amazon, Peter Thiel fra PayPal og Larry Ellison fra Oracle.

500 millioner over 80 år I dag er 125 millioner mennesker i verden 80 år eller eldre. I 2050 vil det være 120 millioner i den aldersgruppen bare i Kina. På verdensbasis vil tallet nærme seg 500 millioner.

2018#03

29

share

HVORFOR MÅ MAN BLI GAMMEL?

share

— Jeff Bezoz fra Amazon har investert millioner i antialdringsstartups, blant annet bedriften Unity Biotechnology.

— Anders Sandberg Transhumanist fra University of Oxford, som mener at det bare er et tidsspørsmål før menneskets bevissthet kan overføres til en datamaskin.

Nir Barzilai Den amerikanske professoren undersøker om en bestemt type diabetesmedisin kan virke mot selve aldringsprosessen.

Aubrey de Grey Kontroversiell engelsk forsker med base i Silicon Valley. Han sammenligner mennesket med en bil som han mener kan repareres slik at vi en dag vil kunne leve i tusen år.

— Sergey Brin fra Google har blant annet vært med på å starte bedriften Calico, som forsker på alderdommens sykdommer.

— Peter Thiel PayPals grunnlegger er en trofast tilhenger av antialdringsmedisin – både som investor og som privatperson.

Morten Scheibye­Knudsen leder et internasjonalt team av aldringsforskere ved Københavns universitet. Laboratoriet bærer hans navn.

— Elon Musk Den legendariske direktøren for bilprodusenten Tesla har også investert i en bedrift som forsker på hjerneimplantater.

— Larry Ellison fra Oracle har sagt at han ønsker å leve evig, og ifølge Washington Post har han donert mer enn 430 millioner dollar til aldringsforskning.

Joon Yun Investor og sponsor for blant annet Palo Alto Longevity Prize, som støtter aldringsforskning.

Tony Wys­Correy fra Stanford University undersøker om ungt blod kan forsterke forbindelser i hjernen hos eldre mus.

Foreløpig ser det ut til å virke.

2018#03

— Amy Wagers fra Harvard University har påvist at faktorer i ungt blod kan føre til at mus lever lenger. Nå er det store spørsmålet om det virker på mennesker.

— Vilhelm Bohr har i 25 år forsket på aldring ved National Institute on Aging i Baltimore.

Fo t o G e t t y I m a g e s , A r t S t r e i b e r, U S C V i t e r b i, N o r b e r t v o n d e r G r o e b e n , M i c h e l l e B e r g , J o h n S o a r e s , Fu t u r e o f H u m a n i t y I n s t i t u t e

30

Theodore Berger fra University of Southern California arbeider med et hjerneimplantat som kan overføre minner fra et menneske til en datamaskin.

2018#03

31

Med sitt syn på teknologi, en god porsjon grün­ derånd og solide økonomiske muskler har de bokstave­ lig talt gitt aldringsforskningen nytt blod. For dem er ikke menneskekroppen stort annerledes enn en data­ maskin.

– Jeg har en teori om at aldring er noe plastisk, at det er programmert. Og hvis noe er programmert, kan man knekke koden, sa investor Joon Yun i en artikkel i The New Yorker tidligere i år. Sammen med sin kone har han satset to millioner dollar på aldringsforskning, Ett av prosjektene som aldringsforskere over hele ver­ den følger med stor interesse, er forskning på Metfor­ min som et middel mot aldring.

Professor Nir Barzilai fra Albert Einstein College of Medicine i Bronx ble kjent for sin forskning hvor han undersøkte mennesker som blir opp mot 100 år gamle for å finne ut hva det er som skiller dem fra vanlige mennesker som ikke blir så gamle. Den store forskjellen er aldring. De såkalte «superagers», supereldre, dør av de samme sykdommene som andre mennesker, men de utvikler sykdommene mye senere.

De siste par årene har Nir Barzilai forsket på Met­ formin, et velkjent legemiddel for personer med type 2­diabetes. Studier har vist at 70 år gamle diabetes­ pasienter som får Metformin, ikke bare lever lenger og er sunnere enn andre diabetespasienter. De lever også lenger og er sunnere enn mennesker uten diabetes.

Som en av de første aldringsforskerne klarte Nir Bar­ zilai å få de amerikanske helsemyndighetene til å god­ kjenne et klinisk forsøk med Metformin – ikke mot diabetes, men mot aldring. Forsøket pågår fortsatt, og legemiddelet er enda ikke godkjent til behandling av aldringsprosessen, men ryktet om Metforminens effek­ ter har allerede spredt seg. Det har fått mange som øn­ sker å utsette aldringen, ikke minst i Hollywood og Sili­ con Valley, til å ta Metformin forebyggende.

Så mange prosent over 60 år i 2050 Japan 42,5 Polen 39,3 Tyskland 39,3 Østerrike 37,1 Estland 35,1 Sveits 34,5 Nederland 33,2 Chile 32,9 Belgia 32,6 Canada 32,5 Finland 32,4 Frankrike 31,8

Irland 31,0 Island 30,9 Storbritannia 30,7 Danmark 29,9 Sverige 29,6 Norge 29,5 New Zealand 29,4 Luxembourg 29, 0 Australia 28,3 USA 27,9

A n d e l e n i p r o s e n t a v i n n b y g g e r e o v e r 6 0 å r i 2 0 5 0 i u t v a l g t e l a n d.

share

De 15 beste landene å bli gammel i 1 Sveits 2 Norge 3 Sverige 4 Tyskland 5 Canada 6 Nederland 7 Island 8 Japan 9 USA 10 Storbritannia 11 Danmark 12 New Zealand 13 Østerrike 14 Finland 15 Irland

Sist på listen: 92 Pakistan 93 Vestbredden og Gaza 94 Mosambik 95 Malawi 96 Afghanistan Landene er vurdert ut fra kriterier som inntekt, helse, evne til å delta i arbeidsmarkedet og sikkerhet.

K i l d e: H e l p A g e I n t e r n a t i o n a l, G l o b a l A g eWa t c h 2 0 15

Hvorfor eldes vi forskjellig?

Morten Scheibye­Knudsen har alltid vært fascinert av aldring, både rent biologisk og mer eksistensielt. Derfor søkte han seg for ti år siden til USA for å forske ved Na­ tional Institute of Aging. For noen år siden flyttet han hjem til Danmark og fikk sitt eget laboratorium ved Københavns universitet. Her forsker han i nevrodegene­ rative sykdommer, altså hjernealdring, som er utgangs­ punktet for blant annet Alzheimers og demenssykdom­ mer.

– Genetisk ligner vi alle på hverandre. Alle organis­ mer er laget av de samme fire byggeklossene, men det er stor forskjell på hvor lenge vi lever. Det finnes plan­ ter som lever i tusenvis av år, og det finnes bananfluer som lever i 20 dager. Det er altså noe i genene våre som reduserer levetiden, men også miljømessige faktorer som røyking kan føre til raskere aldring.

Morten Scheibye­Knudsen forsker i gener hos men­ nesker med såkalt akselerert eller for tidlig aldring. Det kan for eksempel være progeria, en sjelden sykdom som får barn til å eldes raskt. Forskningen kan gi svar som kan brukes i forhold til de store folkesykdommene som forbindes med aldring.

– Akselererende aldring skyldes mutasjoner i gener som fører til at reparasjonsmekanismene i arvemassen vår, DNA­et, slutter å fungere. Deretter kan vi studere og identifisere molekyler og finne ut hvorfor de ikke kan reparere DNA. Man kan si at pasientenes DNA rus­ ter, og at vi leter etter en rustbeskyttelse.

Foto Michelle Berg

32

share

HVORFOR MÅ MAN BLI GAMMEL?

For å få hjelp til forskningen sin har Scheibye­Knud­ sens laboratorium startet et samarbeid med amerikan­ ske Insilico, en bedrift som arbeider med kunstig intel­ ligens. Ved hjelp av den teknologien kan man undersøke store datamengder for titusenvis av molekyler og identi­ fisere dem som stimulerer til DNA­reparasjon.

– Tidligere måtte man teste dem en for en, men nå kan vi finne ut hvilke gener og stoffer blant mange tu­ sen som er interessante. Å fjerne aldring handler ikke bare om å finne den rik­ tige knappen å trykke på. Det er menneskekroppen alt for komplisert til, mener Vilhelm Bohr. Han er i familie med to nobelprisvinnere i fysikk. Niels Bohr var farfa­ ren hans, og Aage Bohr var faren hans. Men han har for lengst utpekt seg som forsker, og han har arbeidet med aldring ved National Institute on Aging i Baltimore, ett av verdens ledende senter for aldringsforskning, i 25 år.

– Det er så mange aspekter ved aldring og så mange måter å eldes på. Aldringsprosessen er meget individ­ uell, sier Vilhelm Bohr.

Men det har skjedd mange store fremskritt innenfor aldringsforskning de siste par årene, og i dag har for­ skerne større innsikt i de aldersbetingede sykdommene.

Spesielt de største folkesykdommene som kreft, type 2­diabetes, hjerte­ og karsykdommer, Alzheimers og Par­ kinsons.

Likevel har ikke forskningen kommet dit at man kan gi et enkelt svar på hvorfor vi eldes og for eksempel utpeke ett enkelt gen eller et spesielt sted i den komplekse men­ neskekroppen hvor mekanismen starter. Kanskje fordi det ikke finnes noen enkel forklaring. Menneskekroppen er ikke en enkel maskin. Den er et resultat av utvikling og evolusjon gjennom mange tusen år, hvor tilfeldigheter og utvikling har påvirket måten vi er skrudd sammen på.

Iallfall hvis vi skal tro på de tradisjonelle forskerne in­ nen biologi og legevitenskap, som fortsatt ikke kan for­ klare alt som skjer i kroppen. Og som egentlig ikke er så interessert i å forlenge levetiden vår som i å forlenge de sunne årene. Å finne ut hva som bremser aldringen, og konsentrere seg om det ved for eksempel å se på fakto­ rer som øker cellenes energi.

– Å stimulere egne celler kan være en farbar vei og forsinke frekvensen av aldersbetingede sykdommer, sier Vilhelm Bohr.

Center for Sund Aldring er et nettverk av enheter ved Københavns universitet som forsker på hvordan mennesker kan få en sunnere alderdom. Morten Scheibye-Knudsens gruppe undersøker aldring helt ned på cellenivå.

Blant annet via et samarbeid med amerikanske Insilico Medicine, som arbeider med kunstig intelligens, kan forskerne undersøke store datamengder og identifisere gener som reparerer DNA. Cellenes evne til å reparere seg selv har stor betydning for kroppens aldringsprosess.

2018#03

Kanskje blir vi 200 år

Faktisk har forskerne lenge kjent til en meget enkel måte å utsette aldringen på, nemlig å redusere kalori­ inntaket. Forsøk på mus viser at hvis man reduserer ka­ loriene til 30 prosent, så lever musene lenger. I tillegg får de bedre helse frem til de dør.

– Det er mange som har prøvd å drastisk redusere matinntaket, men det er nesten umulig å leve på den måten. Mennesker blir ganske enkelt deprimerte. Men kanskje kan forskningen bruke resultatene av disse for­ søkene på en måte som faktisk kan fungere, sier Vil­ helm Bohr.

Forskerne ser spesielt på nevrodegenerative sykdommer og hjernealdring, inkludert Alzheimers, Parkinsons og andre demenssykdommer. Selv om man ikke har funnet «nøkkelen» til aldring, tyder mye på at ødelagt DNA både kan føre til sykdommer og fremskynde kroppens aldring.

Verdens eldste Jeanne Calment er den eldste personen som noen gang har levd. Hun ble født i 1875 og døde i 1997, og ble dermed 122 år gammel. Jeanne Calment bodde hele livet i franske Arles og overlevde både sitt barn og sitt barnebarn.

Amerikanske Sarah Knauss fra Pennsylvania er det mennesket som har levd nest lengst. Hun ble født i 1880, døde i 1999 og var ved sin død den siste personen på jorden som var født før 1885.

Evig liv er en drøm som mennesker har hatt til alle tider, men selv tror ikke Vilhelm Bohr at det er mulig. Det er en grunn til at verdens eldste kvinne ble 122 år – og at den re­ korden ikke har blitt slått de siste 20 årene.

Vilhelm Bohr tror ikke på den britiske forskeren Aubrey de Greys teori om at mennesket er som en bil som bare trenger nye reservedeler fra tid til annen, og at man på den måten vil kunne feire sin 225­års fødsels­ dag.

– Det finnes det ingen vitenskapelige beviser for, slår Vilhelm Bohr fast.

Kollegaen hans Morten Scheibye­Knudsen er ikke like avvisende til tanken om at vi kan forlenge vår biologi­ ske alder betydelig, kanskje allerede i løpet av hans egen levetid.

– Det er iallfall ikke biologien som setter grenser.

Jeg tror at vi på et tidspunkt kommer til å leve i flere hundre år, sier han.

Det blir en utvikling som kommer til å revolusjonere samfunnet vårt og måten vi sammen lever på. Det er iallfall klart at muligheten for å bremse aldringen er noe vi må forholde oss til i fremtiden – både rent fysisk og mentalt.

– Aldring er kanskje den mest komplekse prosessen som finnes, og ingen har funnet et fullstendig svar på hvorfor vi blir gamle, sier Morten Scheibye­Knudsen.

– Utviklingen i de kommende år vil påvirke samfun­ net radikalt. Jeg kan ikke tenke meg et samfunnsom­ råde som ikke blir berørt.

Men hvordan gikk det med Liz Parrish, som utførte genterapi på seg selv? Halvannet år senere har man fått følgende resultater: Lengre telomerer, som gjør at Liz Parrishs biologiske alder er 20 år yngre, økt mus­ kelmasse og lavere blodsukker. Listen er lang, og selv om kritikerne advarer mot å gjøre forsøk på ett enkelt menneske for noe som kan overføres til resten av ver­ dens befolkning, så lar vi en optimistisk Liz Parrish få det siste ordet.

– Jeg spår at om 15 år kommer vi til å bruke disse genterapiene på samme måte som vi bruker en app på telefonen vår. Vi kommer til å designe genene, aktivite­ tene våre og livsstilen vår, avsluttet hun innlegget sitt under L’Échappée Volée.

– For selv om jeg har litt flere gener i kroppen, så vil jeg det samme som dere. Jeg vil leve, og jeg vil ha det godt.

Morten Scheibye-Knudsen (i midten) har alltid vært fascinert av aldring.

Den internasjonale forskergruppen hans består av menn og kvinner, totalt 12 stykker, fra USA, Tyskland, Nederland, Etiopia, Russland, Australia og Danmark. Teamet arbeider med å løse aldringsgåten.

2018#03

33

share

2018#03 34 share

HVORFOR MÅ MAN BLI GAMMEL?

Fr e mt i d e n s hjem Fremtidens eldre er individualister med høye krav, som ønsker et sosialt fellesskap og meningsfulle liv. Vi har sett på hvordan seniorene kan komme til å bo i fremtiden.

Tekst Kristina Olsson

New York, USA:

Et tårn for alle livets aldre Alderen skal ikke skille mennesker – å plassere eldre i omsorgsboliger, er ikke annet enn oppbevaring. Det mener den tyskfødte arkitekten Matthias Hollwich. Gjennom flere år har han og arkitektfirmaet hans Holl­wich Kushner utarbeidet et konsept for et «aldringstårn» hvor man kan bo fra man blir født til man dør.

Den spektakulære bygningen Skyler har plass til 1000 beboere i alt fra store familie­ leiligheter til mindre rom for studenter og pensjonister.

Her kan mennesker omgås og komme til hverandre via de omfattende fellesarealene.

Barnehage, legekontor, kontorer, treningssenter, sauna, restauranter og til og med et spirituelt rom er bare noen av fasilitetene som skal få mennesker til å møtes på tvers av aldersgrenser.

Skyler er fortsatt på prosjektstadiet, men interessen har vært stor, og flere firm­aer har allerede tilbudt seg å bygge huset.

Fo t o Fa c t o r y F i f t e e n

2018#03

35

share

share Fo t o A l f O v e H a n s e n

Fo t o H o u s i n g a n d D e v e l o p m e n t B o a r d

Singapore:

En by i byen Fo t o A R e t i r e m e n t H o m e f o r Yo u n g a n d O l d

Cleveland, USA:

Tilbake til studentlivet

I fremtiden vil vi i langt større grad selv velge hvem vi ønsker å bli gamle sammen med, og kommer ikke til å godta at alderen vår er det eneste vi har til felles.

Da omsorgsboligen Regnbågen i Stockholm åpnet i 2013, var de 28 leilighetene sentralt i Stockholm de første seniorboligene i Europa for homoseksuelle, biseksuelle og transpersoner. I Regnbågen har de sosiale arrangementer, de griller på takterrassen, trener i boligens treningsstudio og låner bøker på biblioteket. Det er lang kø for å få leilighet her, og skal man tro på fremtidsforskerne vil fremtiden innebære langt flere seniorboliger hvor vi bor sammen med mennesker som vi deler interesser eller for eksempel etnisk bakgrunn med.

2018#03

Det lokale universitetet manglet studentboliger, og omsorgshjemmet Judson Manor med sine 120 eldre beboere manglet litt liv. Løsningen ble å la fem studenter fra Cleveland Institute of Music flytte inn. I dag bor de gratis og deltar i dagliglivet sammen med de eldre. Som betaling arrangerer de konserter og musikkterapi for demente beboere. Men mest av alt bruker de tid sammen og skaper relasjoner, noe som er positivt for alle.

Forskning fra National Institute on Aging viser hvordan sosial isolasjon, spesielt hos eldre, kan føre til både fysiske og psykiske problemer, mens sosialt samvær kan redusere problemene. Nå planlegger Judson Manor å ta imot flere studenter fra Cleveland Institute of Art og det tekniske universitetet Case Western Reserve University.

Sammen under regnbuen

35

I Singapore regner man med at hver fjerde innbygger kommer til å være over 65 år i 2050. Derfor er det stort behov for eldreboliger, og i det nybygde leilighetskomplekset Kampung Admiralty i bydelen Woodlands har man prøvd å skape et sted hvor beboerne har alt de trenger. I det elleve etasjer høye huset finner man fellesarealene i første etasje.

Der ligger supermarkeder og en stor, innendørs plass slik at de eldre kan forlate leilighetene sine og omgås hverandre. Det ligger også legesenter med spesialister samt et matmarked med sunn mat til rimelige priser der. På taket er det en stor felleshage hvor beboerne kan skape grønne prosjekter sammen. I sjette etasje er det en barnehage med 200 plasser, og håpet er at det blir barnebarna til beboerne som skal bruke den, slik at besteforeldrene enkelt kan hjelpe til og omgås familien.

Stockholm:

2018#03 36 share

HVORFOR MÅ MAN BLI GAMMEL?

Pe r s o n l i g h e t e n din lever videre i en robot I fremtiden vil vi kunne operere inn minneimplantater, ta sikkerhets­ kopi av hjernene våre, lage en robot som er en kopi av oss selv – og på den måten få evig liv. Høres det ut som ren fantasi? Nei, det er akkurat det hjerneforskningen legger opp til i de kommende tiårene.

Å trykke på udødelighetsknappen på nett­stedet til den russiske forskergrup­ pen 2045 føles en smule overveldende. Klikket gir deg nemlig muligheten til å designe din egen personlige avatar. En virtuell person som kan overta når din biologiske kropp dør. Det er hovedideen bak 2045, og årstallet i navnet henviser til det året som firmaet mener det kommer til å bli mulig å laste opp hjernen sin til en datamaskin. Men det koster å være tidlig ute, og det er umulig å klikke seg videre hvis man ikke er den lykkelige eier av flere ekstra millioner kroner.

De største fremskrittene i fremtidens forskning ligger i hjernen vår. Til tross for intens­forskning er deler av den komplekse menneske­hjernen fortsatt ikke utforsket. Men mange innenfor hjerneforskning mener det bare er et spørsmål om tid.

– Ved hjelp av teknologien kan vi simulere større og større hjerner. De største man har arbeidet med, har hundre millioner nerve­ celler og mange milliarder forbindelser. Det er fremdeles mye mindre enn det som finnes i en menneskelig hjerne – det er på nivå med en musehjerne, sier Anders Sandberg, trans­ humanist og forsker i filosofi og fremtid ved University of Oxford.

Han har selv en naturvitenskaplig bakgrunn i beregningsbiologien, og han skrev doktor­ gradsavhandlingen sin om simulering av deler av hjernens minnefunksjoner.

I tillegg er han transhumanist, en filosofisk retning som stiller spørsmål ved den menneske­ lige tilstanden – som for eksempel at vi eldes.

Kan mennesket forbedres?

Den filosofiske retningen transhumanist setter spørsmålstegn ved den menneskelige tilstanden og mener at vi kan bli bedre ved hjelp av teknologi. Det kan ses som en forlengelse av humanismen, som mente at mennesket kan gjøre seg bedre ved hjelp av utdanning, demokrati, fornuft og toleranse.

– Daglig dør 100 000 mennesker av alder­ dom, og vi sier bare at det er livets gang. Vi burde forske på og bekjempe alderdommen, på samme måte som vi gjør med for eksem­ pel kreft, sier Anders Sandberg.

– Vi kan gjøre oss selv bedre ved hjelp av teknologien. Den klassiske humanismen sa at vi kunne gjøre oss bedre ved hjelp av ut­ danning, demokrati, rasjonell tenkning og toleranse. Transhumanismen sier at vi på samme måte burde bruke teknologien til å bli bedre og leve lenger.

Kunsten å fange en tanke

Det er grunn til å tro at noe viktig er i ferd med å skje. På den andre siden av Atlanter­ havet, på University of Southern California, er forsker Theodore Berger i gang med å bygge et implantat som er en forlengelse av hippocampus, det stedet i hjernen som for­ vandler korttidsminner til langtidsminner.

Daglig dør 100 000 mennesker av alderdom, og vi sier bare at det er livets gang. Vi burde forske på og bekjempe alderdommen, på samme måte som vi gjør med for eksempel kreft.

An ders S an db erg, t ran shu m an i st

Ved hjelp av implantatet, i form av en data­ chip, vil man kunne laste ned sine egne min­ ner, men også laste opp andres eller kommu­ nisere direkte mellom hjerner.

Også Elon Musk, den legendariske direk­ tøren for bilprodusenten Tesla, står bak et firma som forsker på implantater i hjernen og hva de kan bety for utviklingen av kun­ stig intelligens. Han har tidligere advart om at kunstig intelligens kan være en farlig utvikling for mennesker, men han mener at hvis vi kan overføre tankene våre til en data­ maskin, så kan vi holde tritt med forsknings­ feltet hvor kunstig intelligens utvikles i en enorm fart.

Det høres farlig ut å få operert inn et implantat i hjernen, og det er også knyt­ tet mange risikoer til nettopp hjerneope­ rasjoner. Men både Musk og Berger mener at resultatet kan bli revolusjonerende. De sammenligner et minneimplantat med det såkalte cochlearimplantatet, som allerede er i bruk. Dette implantatet hjelper i dag mer enn 200 000 døve med å høre ved å om­ danne lyd til elektriske signaler, som deretter sendes videre til hørselsnerven. Tidlige for­ søk på lamme personer viser også at de kan styre for eksempel en robotarm via et imp­ lantat ved hjelp av tankene sine.

Et hjerneimplantat i hippocampus vil kunne hjelpe mennesker med Alzheimers, slag eller etter en hodeskade som har ført til at for eksempel korttidshukommelsen har for­ svunnet. Implantatet går inn og hjelper med å overføre de elektriske signalene i hjernen på det stedet hvor forbindelsen har blitt brutt.

Teknologien er det første skrittet i et helt nytt syn på hjernen og teknologien. I de kommende tiårene vil vi se at forskerne av­ dekker stadig flere deler av hjernens komp­ lekse signalsystem for å endelig kunne utføre

2018#03

37

share

HVORFOR MÅ MAN BLI GAMMEL?

Jeg tror at alle følelser er en slags beregning. Og de samme beregningene vil vi altså kunne gjøre på en datamaskin.

An ders S an db erg, t ran shu m an i st

hele simuleringer av hjernen. Deretter vil man kunne avlese hjernens signaler digitalt og gjenskape dem til tanker og minner.

Last opp hjernen din

En teknisk forlengelse av livet Transhumanistene mener at vi kan bruke teknologi og for eksempel genterapi til å forlenge livet og bekjempe alderdom.

Hvis man på den måten kan laste opp hjer­ nen sin til en datamaskin, betyr det også at man vil kunne installere denne «hjerne­ programvaren» i roboter eller virtuelle mennesker. Vi lar det bildet stå litt. En eksis­terende, levende menneskehjerne i en datamaskin. Kanskje til og med en data­ maskin i en vandrende robot.

– Mange av vennene mine klarer knapt å vente med å laste seg opp til en datamaskin.

De ser slik på det: Jeg kan lage en sikker­ hetskopi av meg selv, og når datamaskinene blir raskere, kan jeg bli raskere. Jeg kan bo i luksuriøse, virtuelle verdener, og jeg kan ferdes ute i den virkelige verden i en robot­ kropp, sier Anders Sandberg i fullt alvor.

Det høres kanskje ut som en sci-fi-film?

– Ja, det er nesten som en klisje i sci-fi-­ verdenen. Her har man diskutert det like mye som filosofene. Men kollegaen min Robert Hansen har sett på dette perspektivet ut fra økonomiske og sosiale effekter, og hans konk­ lusjon er at når vi kommer dit at det er fysisk mulig, blir det en like stor omveltning som den industrielle revolusjonen – men i løpet av en periode på mindre enn bare ti år.

Som et vanlig menneske kan man ikke unngå å riste litt på hodet av utviklingen.

Hvordan vil man noen gang kunne fange hvert enkelt menneskes drømmer og følelser og lagre dem i en datamaskin? Følelsen av et kyss, en hånd på armen eller bare gleden av å være i en lysegrønn bøkeskog? Det kan filosofene diskutere i det uendelige, mener Anders Sandberg. Men rent nevrovitenskape­ lig skapes følelser i hovedsak gjennom signa­ ler i hjernen.

– Nervesignalene har ingen betydning på egen hånd, men hvis man kobler signalene sammen med synssenteret og smakssenteret, så aktiveres opplevelsen med en gang du ser for eksempel et eple, sier han.

– Da kjenner du smaken og husker hvordan du plukket epler da du var barn.

Alle følelsene, minnene og tankene våre kommer fra signaler mellom nervecellene, mener Anders Sandberg. Når vi aksepterer det, så er skrittet til å akseptere at man kan fange opp opplevelsen, tankene og minnene og laste opp hjernen sin, ikke så stort.

– Filosofene er uenige, men jeg er funksjo­ nalist, og jeg tror at alle følelser er en slags beregning. Og de samme beregningene vil vi altså kunne gjøre på en datamaskin.

share 38 2018#03

Nordea Insights KU N D E P RO F I L , A N A LYS E , T I P S O G TJ E N E ST E R

Møt serie­gründer Greve – dyrlegen som skiftet beite ↳

SI D E

4 0

SI D E

4 3

SI D E

4 6

SI D E

50

Rådgivning online

Ansvarlige investeringer

Historisk børsoppgang?

Med Nordeas nye onlinesats­ing kan du som kunde velge hvor og når du vil treffe rådgiveren din.

Nordeas team for ­Sustainable Finance ­arbeider for større innsyn og strengere krav til legemiddel­ industrien.

Nesten ni år har gått siden finanskrisen.

Den nå­værende børs­ oppgangen er der­ med den nest lengste i historien.

share

Kundeprofilen

Da Egil Greve studerte patentet for fremstilling av vitamin K2, skjønte han at han hadde funnet gull. I dag har selskapet kunder over hele verden.

– Suksessformelen er å se mulighetene og hele tiden ansette folk som er dyktigere enn deg selv, sier gründeren.

2018#03

40

TEKST

S ISSEL

FANTOFT

/

FOTO

C H A R L O T T E

S V E R D R U P

Dyrlegen som ble vitamingründer

I splitter nye lokaler på Ullern i Oslo holder bioteknologiselskapet Kappa Bioscience hus, med både laborato­ rium, produksjon og ledelse under samme tak. Herfra selges rent vitamin K2 til kunder over hele verden. Pro­ duktet heter K2VITAL, og molekylet er identisk med naturlig vitamin K2.

Det var i 2007 at Inger Reidun Aukrust og Marcel Sandberg, som begge har doktorgrad i organisk kjemi, forsto at de som de første i verden hadde klart å fremstille syntetisk vita­ min K2. I 2008 søkte de patent, og i 2009 fikk Egil Greve en forespørsel om han kunne tenke seg å bygge opp et selskap som skulle produsere og selge vitaminet kommersielt.

– Først sa jeg nei, jeg ledet ikke startups. Men etter å ha studert patentet nærmere, tenkte jeg at dette nesten var for godt til å være sant. Jeg skjønte at dette var en gullkantet mulighet – at jeg hadde sjansen til å være med på noe helt unikt, forteller han.

Greve startet med å kjøpe penn og papir, satte seg på et lite kontor i Forskningsparken i Oslo og funderte på hvordan han skulle gripe det hele an.

– Jeg visste at dokumentasjon var alfa og omega. De to første årene brukte vi på å teste produktet og ut­ forme dokumentasjon. Vi inngikk av­ tale med en legemiddelprodusent i India som hjalp oss med å skalere opp syntesen i industrielt format.

Best i verden

Vitamin K2 er viktig for ben- og hjertekar-helsen. I motsetning til andre vita­ miner finnes det svært lite av dette i et moderne kosthold.

– I gamle dager spiste folk mer fer­ mentert mat – det var en naturlig måte å konservere maten på før vi fikk kjøleskap. Gjennom bakteriefloraen i den gjærete maten fikk folk i seg vita­ min K2 naturlig, men slik er det ikke i dag. K2 har en svært viktig funksjon fordi det sørger for at kalsium fraktes ut av blodet og binder seg til ben­ massen, samtidig som det forhindrer åreforkalkning. Dette er spesielt viktig her i nord hvor både benskjørhet og åreforkalkning kan føre til hjertestans og tidlig død. Vitaminet har en viktig

Det er gleden av å jobbe i team med folk som er flinkere enn deg selv på sine områder, og få til noe sammen, som er det morsomste av alt.

Egi l Greve

forebyggende effekt og er potensielt behandlende, forklarer Greve.

Kappa Bioscience er et av få selskap­er som har flyttet produksjonen hjem til Norge.

– Selv om vi er et lite land med liten industriell erfaring, tror jeg det er mulig at vi kan være best i verden innenfor visse områder. Siden vi har en likhetsfremmende lønnsstruktur er kompetanse relativt sett rimelig i Norge. Det gir oss et fortrinn, opplyser Greve.

Nyskapende arbeid

Egil Greve kommer fra en økonom­ familie i Bergen, men for ham var det dyr som var den store lidenskapen.

– Som gutt jobbet jeg på dyre­ klinikker ettermiddager og helger, og bestemte meg tidlig for at det var dyr­ lege jeg ville bli, forteller han.

Greve reiste til Tyskland for å ut­ danne seg til veterinær.

– Det var bare en annen nordmann på mitt kull, og henne giftet jeg meg med, sier Egil Greve.

Da det unge veterinærparet kom hjem til Norge begynte kona Birgitte å jobbe med stordyr i Telemark, mens Greve rettet oppmerksomheten mot fiskehelse. Han fikk jobb i akvakultur­ selskapet Selmer Sande og laget blant annet en modell for å kvalitetsgradere laksen gjennom hele produksjonskje­ den.

– Jeg reiste til Måløy og bygde opp et laboratorieselskap som solgte helse­ tjenester til oppdrettsnæringen på Nordvestlandet. Jeg foreskrev anti­

biotika i enorme mengder, men skjønte etter hvert at bakteriesyk­ dommer hos fisk måtte kunne be­ kjempes på en mer effektiv måte, for­ teller han.

Greve overtok ledelsen i selskapet NorBio, som utviklet de aller første fiskevaksinene mot bakteriesykdom­ mer. Dermed gikk bruken av antibio­ tika ned til nesten null.

– Vi utviklet også den første virus­ vaksinen til fisk noensinne, så det var nyskapende arbeid vi holdt på med den gangen også.

Styrt av tilfeldigheter

I en alder av 40 år tok Greve en Master of business administration (MBA) ved BI, kona tok sin spesiali­ sering og de fikk sitt tredje barn.

Deretter fikk Greve jobb i landbruks­ divisjonen i Norsk Hydro.

– Der bygget jeg opp et forretnings­ område innen organiske syrer som laget produkter til en rekke industri­ elle områder. Det var spennende år hvor jeg lærte mye om industri og ledelse, samt å bygge opp forretnings­ enheter i store konsern, forteller han.

Parallelt bygget han, sammen med sin kone, opp den aller første kjeden av smådyrklinikker i Norge, PetVett.

– I 2012 gikk vi som første enhet i Norge sammen med den svenske gruppen AniCura, som etter hvert har kjøpt opp dyreklinikker over hele Europa – bare i Norge finnes det nå 46 klinikker. Mitt engasjement med dyreklinikkene var da over, men min kone jobber der fortsatt, sier Greve.

2018#03 41 share

Kundeprofilen

Kappa Bioscience holder til i Ullern, og her er laboratorium, produksjon og ledelse under samme tak.

I dag er det Kappa Bioscience som har Egil Greves fulle oppmerksomhet.

– Selv om jeg har vært med på å bygge opp mange selskaper, har jeg egentlig aldri sett på meg selv som noen gründer – jeg jobber med industri­ell utvikling. Livet er fullt av tilfeldig­heter, og jeg har fått lov til å være med på mye spennende. Det er gøy å være med på noe som ingen har gjort før, og min drivkraft er hele tid­en å få inn dyktige medarbeidere i nøkkelposisjoner. Det er gleden av å jobbe i team med folk som er flinkere enn deg selv på sine områder, og få til noe sammen, som er det morsomste av alt, opplyser han.

En eventyrlig reise

En ting er å ha en genial idé, noe helt annet er å realisere den i industrielt format.

– Du må kunne overbevise investo­ rer om at det er verdt å satse på akku­ rat denne ideen, du må se utfordring­

ene, og så må du evne å delegere etter hvert som selskapet vokser seg større.

Du må heller ikke glemme at alt tar minst dobbelt så lang tid som du fore­ stiller deg – og den tiden skal også finan­sieres, sier Greve.

Vær også forberedt på å møte hindr­ inger underveis.

– Du møter en masse barrierer og murer som du må klatre over, men det er også en glede og inspirasjon. Det er å se flaskehalsene og løse dem gjør reis­en spennende.

Egil Greve, 59 Bor: På Slemdal i Oslo.

Familie: Kona Birgitte Grann Greve som er sjefsveterinær ved AniCura dyre­ sykehus i Oslo, samt tre voksne barn.

Interesser: Båt og ski.

Bakgrunn: Utdannet veterinær fra Tierärztliche Hochschule i Hannover, Tyskland og har i tillegg en MBA fra BI. Bank: Online-kunde i Nordea ­Private Banking Online Advice.

I dag er Egil Greve total onlinekunde i Nordea Private Banking. Noe som gjør hverdagen hans enklere.

– Det er viktig for min kone og meg å ha en bank som er spesialister på det de holder på med. Vi har ikke tid til å forvalte pengene våre selv, og jeg le­ ver etter det samme prinsippet når det gjelder bank som i forretningsverde­ nen: Finn folk som er flinkere enn deg selv og overlat jobben til dem.

share 42 2018#03

Verdt å vite

share

På nett med din Private Banker Med online-satsingen til Nordea åpner det seg helt nye muligheter for deg som kunde. Nå kan du gjennomføre møter med oss uten å måtte dra til banken – du kan like gjerne treffe rådgiveren din mens du sitter hjemme i sofaen, er på hytta eller på reise.

T E K S T

Enkelt og trygt Det å gjennomføre et videomøte med Nordea er veldig enkelt og krever in­ gen IT­kompetanse. Har du en mobil, nettbrett eller PC/mac som du kan logge deg inn i nettbanken med, har du alt du trenger for å kunne dele skjerm og gjennomføre møtet digitalt.

– Det er både enkelt, trygt og bru­ kervennlig, sier Rasmus Bertram, som er ansvarlig for verditilbudet til Private Banking­kundene.

S A N D E R

M E L I N G

Selv om du nå kan treffe rådgiveren med tanke på at man lett har tilgang til din når du vil, fra hvor du vil, er det bankens ekspertise uansett hvor man er ikke noe i veien for å fortsette med de i verden, og raskt kan få til nyttige og ef­ tradisjonelle møtene i banken. fektive møter, selv når man er – Tilbudet om videomøte på reise. Vi møter også stadig kan du tilpasse slik du ønsker flere av familiemedlemmene å bruke det, enten ved å bli en samtidig når vi gjennomfører heldigital kunde eller velge å videomøter kontra fysiske kombinere digitale og tradisjo­ møter, sier Kristian Kulvik. nelle bankmøter, informerer For Nordea er det viktig å Kulvik. ikke bare være en relevant Kristian Kulvik leder for Private Over 250 av dagens Private bank i dag, men også for Banking Online Banking­kunder har valgt å få fremtiden. Derfor er tilpas­ Advice rådgivningen utelukkende on­ ning og utvikling nødvendig line. Tilbudet til disse kundene er akku­ for å kunne være familiens tryggeste rat det samme som tradisjonelle Pri­ samarbeidspartner. vate Banking­kunder får – det er snakk – Online rådgivning bidrar til at vi om akkurat de samme betingelser og oftere snakker med begge ektefellene fordeler, samt den personlige kontak­ eller at en datter eller sønn i større grad ten med egen rådgiver. er delaktig i møtene, sier Bertram.

– Vi ønsker å tilby moderne digitale I dag er online­kundene alt fra løsninger samtidig som vi bevarer den 40­åringer og oppover til 80 pluss, og personlige relasjonen til våre kunder. det er åpenbart at tilbudet ikke blir min­ Vi ønsker også at kunder som dre relevant for neste gene­ ikke har dette tilbud hos an­ rasjon kunder. dre aktører kan velge Nordea – Tilbakemeldingene fra Private Banking som sin frem­ online­kundene er at de tidige samarbeidspartner, sier opplever møtene som like Kristian Kulvik. personlige og vel så effektive som fysiske møter. Det er Rasmus Bertram Fleksibelt og inkluderende ingen tvil om at dette er et ansvarlig for verdi­ – For mange betyr digital råd­ godt tilbud for mange Private tilbudet til Private Banking­kundene givning økt fleksibilitet. Spesielt Banking­kunder.

Om online rådgivning

Vil du vite mer?

• Nordea er den første storbank som tilbyr sine Private Banking­kunder utelukkende rådgiv­ ning online.

• Allerede første året med digital rådgiv­ ning har Nordea Pri­ vate Banking fått helt nye kunder kun ved å treffe dem online.

• Om lag 1/3 av Nordeas møter gjen­ nomføres som videomøter.

Ta kontakt med din rådgiver om du vil vite mer om Private Banking Online Advice.

2018#03

• Har du en mobil, nettbrett eller PC/mac som du kan logge deg inn i Nordeas nettbank med, har du alt du trenger for å kunne dele skjerm og gjennomføre digitale møter.

43

Det nye tilbudet til Private Banking­ kundene ble etablert på nyåret 2017, etter en testperiode på et halvt år.

– Vi ser at stadig flere kunder ønsker å treffe rådgiveren sin gjennom et videomøte i stedet for å komme til et tradisjonelt bankkontor. For oss er det viktig å være fleksibel og tilby gode løsninger, sier leder for Private Bank­ ing Online Advice, Kristian Kulvik.

Han legger til at tilbudet om digital rådgivning imøtekommer kundenes behov og ønsker, samtidig som det er med på å utvikle Nordens største bank til å bli markedets beste på digital be­ tjening for Private Banking­kunder.

– Vi fikk svært gode tilbakemeldinger etter testperioden og valgte derfor å rulle dette ut som et tilbud til alle våre Private Banking­kunder, sier han.

H I L D E

Analyse 2009

140

120

100

2010

2011

2012

2013

En pioner innen bærekraftige porteføljer Nordeas team for bærekraftige investeringer og finans har lenge vært i forkant både med og for kunder for å styrke miljømessig, sosial og offentlig fremgang. Derfor arbeider vi med å inkludere bærekraft i investeringsrådgivningen vår.

80

Tidligere definerte investorene utfordringene sine ved hjelp av finansielle uttrykk: Hvor mye bør jeg spare til jeg blir pensjonist? Kan jeg sikre verdiene mine for neste generasjon?

Nå dukker andre spørsmål opp stadig hyppigere: Hvordan vil ting som klimaendringer kunne påvirke økonomien og investeringene mine? Hvordan kan vi som investorer bidra for å forhindre slike endringer?

Og til og med: Kan jeg dra nytte av samfunnstrendene og miljøet for å få høyere avkastning?

Nordeas team for bærekraftige investeringer og fi­ nans har arbeidet for å finne de viktigste temaene in­ nen bærekraft og for eksempel klimaendringer. De har også proaktivt arbeidet med bedrifter for å bidra til en­

60

40

share

44

dringer. I teamet for porteføljeallokering arbeider vi nå for å tilpasse rådgivningsmodellen vår slik at vi inklu­ derer disse temaene i porteføljer på en helhetlig måte.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid, men vi vil gjerne al­ lerede nå fortelle dere hvilken tilnærming vi som in­ vesteringsstrateger kommer til å bruke for ESG­saker i fremtiden. ESG står for Environmental, Social og Governance og definerer selskaper som er gode på mil­ jømessige, sosiale og eierstyringsmessige forhold.

I vårt arbeid for porteføljeallokering har vi som mål å utnytte de langsiktige egenskapene til porteføljeklas­ ser, og bærekraft går på mange måter hånd i hånd med den filosofien. Målene for bærekraft er å oppfordre til langsiktig tenking og å få bedrifter, utstedere og inve­ storer til å se lenger enn kortsiktig inntjening og i til­ legg fokusere på deres langsiktige påvirkning på sam­ funnet og miljøet. En fabrikk som dumper spillvann

2018#03

2014

2015

2016

2017

45

på ESG i fast inntekt, selv om de ikke er utviklet i like stor grad som for aksjer.

Det hele blir mer komplisert når det kommer til al­ ternative investeringer, for eksempel risikofond. I til­ legg bruker de mer komplekse finansobjekter, noe som gjør det vanskeligere å vise hvordan ESG­saker, eller ansvarlige investeringer på en bredere skala, er relevant for denne typen investeringer. Vi anbefaler å opprett­ holde alternativer i porteføljeallokeringen. Vi vil imidlertid holde oss til leverandører som har signert prinsipper for ansvarlig investering (PRI*). Det innebærer grundigere gransk­ ning når det kommer til tolkning av al­ ternative strategier.

Avslutningsvis vil vi gjerne si at vi støtter overgangen til mer bærekraf­ tige porteføljer, spesielt når de inklu­ derer ESG i risikostyring istedenfor å fokusere på eksklusjon. Det kan hende at investorer må bruke en gradvis tilnærming for å transfor­ mere porteføljene sine. Enkelte ak­ tivaklasser har ESG­tilnærming, men de er fortsatt i sin spede barndom, og bestepraksis er ikke utviklet enda. Vi gleder oss til å utvide rådgivningsmodellen vår slik at den i større grad tar hensyn til bærekraft og ESG. * Principles for Responsible Investment, PRI, ble vedtatt i april 2006. De seks prinsippene kom etter et initiativ fra FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, og er så langt signert av 1800 finansinstitusjoner i om lag 50 land, inkludert Nordea.

Irene Mastelli Investeringsstrateg i Nordea

2018#03

Av

Foto: Håkan Flank

i elven kan unngå de kortsiktige kostnadene knyttet til riktig avhending, men vil samtidig skade miljøet, noe som på lang sikt vil være mer kostbart for både lokalsamfunnet og landet. Det lønner seg å forlenge investeringshorisonten, siden egenskapene til porteføl­ jeklassene og forholdet mellom dem kun vil kunne opp­ rettholdes på lang sikt.

Det finnes en rekke investeringstilnærminger til bæ­ rekraft. Tidligere fokuserte kapitalforvaltere i hovedsak på å eliminere sektorer som ble ansett som «ondsin­ nede», i hovedsak tobakk og pornografi. Deretter opp­ stod en mer balansert tilnærming med fokus på å in­ tegrere ESG­saker i investeringsprosessen og å utvide risikostyringskonseptet ved også å sette søkelyset på ESG­risikoer. Fra et porteføljeallokeringsperspektiv er denne investeringsstilen «vennligere», siden vi har som mål å kunne benytte oss av flest mulig porteføljeklas­ ser, sektorer og markeder globalt istedenfor å begrense dem. I teamet for porteføljeallokering foretrekker vi en «best i klassen»­tilnærming basert på at vi velger de be­ ste bedriftene i hver sektor når det kommer til ESG, si­ den det gjør at vi kan opprettholde en grundig utprøvd rådgivningsmodell. Best­i­klassen­oversikter, som MSCI World ESG, har oppført seg veldig likt, og de har lik­ nende forventede avkastninger og risikokarakteristik­ ker som overbyggende oversikter.

Utfordringen blir da å oversette en ESG­tilnærming til ulike aktivaklasser. Brorparten av forskningen har fokusert på aksjer, siden de er naturlig egnet for ESG­ analyser. Det er enklere å se hvordan enkelte risikoer, for eksempel global oppvarming, påvirker bedrifter.

Noen hevder at liknende risikoer også gjelder for land og utstedere, og følgelig for myndigheter og selskapsob­ ligasjoner. For eksempel kan en miljøkatastrofe føre til fall i obligasjonskurser. I 2010 opplevde British Petro­ leum og andre store oljeaktører fall i obligasjonskurser etter katastrofen med oljeutslipp fra Deepwater Hori­ zon i Mexicogolfen, noe som viser hvor sårbare kursene er for miljørisikoer. Det finnes tilnærminger med fokus

share

En investering kan være bærekraftig uten å gå på kompromiss med avkastningen. Best­i­klassen­oversikter har oppført seg veldig likt, og de har liknende forventede avkastninger og risikokarakteristikker som overbyggende oversikter. I dette tilfellet sammenligner vi MSCI World ESG ( ) med sin overbyggende oversikt MSCI World ( ), en oversikt som representerer globalt utviklede aksjemarkeder.

Bærekraftig investering

Sasja Besliks feltbesøk i Hyderabad i India i 2015 ble starten på et omfattende arbeid for Nordeas team for Sustainable Finance, og har blant annet resultert i detaljerte rapporter om vannforurensning.

Foto: Thomas Sonne

T E K S T

K A T A R I N A

G U S T A F S S O N

En blomstrende industri, men også en global trussel Legemidler er nyttige, og av og til livsviktige for helsen vår, men produksjonen forurenser vassdrag og sprer livsfarlige, resistente bakterier. For noen år siden oppdaget Nordeas team for Sustainable Finance alvorlig vannforurensning etter et besøk i India. I etterkant har teamet arbeidet for større innsyn og strengere krav til legemiddelindustrien. share

46

2018#03

• Antibio­ tika havner i miljøet i forbin­ delse med lege­ middelproduk­ sjon.

Hvordan forurensning av vann i India fører til økt antibiotikaresistens her hjemme

• Resistente bakterier dannes.

entgrupper, noe som bidrar til at det er vanskelig å gjøre problemet forståelig og personlig, mener Helle Aagaard.

– I Europa dør 25 000 personer av antibiotikaresistens hvert år, og globalt dør minst en halv million mennes­ ker. Men prøv å tenke etter – når leste du sist om en per­ son som døde av en resistent infeksjon?

Antibiotikaresistens er ikke noe nytt i seg selv, men økt og feilaktig bruk av antibiotika har forverret situasjonen dramatisk. Ekstremt multiresistente bakterier, såkalte super bugs, sprer seg raskt over hele verden. Hvis men­ neskeheten ikke gjør noe, forventes det at antall døds­ fall som skyldes resistente bakterier, kommer til å øke til flere millioner hvert år. Samtidig står FNs globale mål for bærekraftig utvikling i fare. I en rapport fra 2016 varslet Verdensbanken om at de økonomiske konsekvensene som legemiddelresistente infeksjoner medfører, kan bli like omfattende som de som finanskrisen førte til.

• Lokalbe­ folkningen er mest utsatt for de resistente bakte­ riene, men de sprer seg også i forbin­ delse med handel og turisme

• Legemiddelin­ dustriens utslipp bidrar til økt antibio­ tikaresistens over hele verden, de får globale konsekvenser.

Foto: Kristian Pohl/Regeringskansliet

Ødelegger istedenfor å hjelpe

Antibiotika har vært ekstremt viktig for folkehelsen det siste århundret, og mange av dagens helsetjenester er helt avhengige av velfungerende antibiotika. Disse fremskrit­ tene er nå truet av resistente bakterier, noe som fører til at vi nok en gang kan dø av sykdommer som lunge­ og halsbetennelse, samtidig som vanlige operasjoner blir ekstremt risikable.

Alvorlig trussel

En av de mest alvorlige truslene for mennes­ kers helse og bærekraftig utvikling. Slik be­ skrev Karolina Skog, Sveriges miljøminister, problemet i sitt innlegg under et seminar om antibiotikaresistens, som ble arrangert av blant annet Nordea under World Water Week.

– Det er et viktig spørsmål som ikke har fått tilstrek­ kelig oppmerksomhet enda, sier Karolina Skog.

En av grunnene til den manglende oppmerksomheten, er at antibiotikaresistens er et ganske ansiktsløst problem, mener Helle Aagaard, policy advisor i nettverket ReAct – et internasjonalt nettverk som arbeider med å synlig­ gjøre antibiotikaresistens og dens kon­ sekvenser i den globale debatten. I mot­ setning til for eksempel aids eller kreft Helle Aagaard er ikke antibiotikaresistens en sykdom Policy advisor, ReAct i seg selv. Det finnes ingen egne pasi­

Karolina Skog miljøminister i Sverige

Foto: Alexander Uggla/MSF

2018#03

Ironisk nok bidrar altså legemiddelindustrien, som arbeider for å kurere sykdommer, også til at situasjo­ nen blir verre. I India, som er en ledende produsent av antibiotika, har industrien vokst hurtig, men utslipp fra fabrikkene forgifter både vassdrag og jordsmonn og bidrar til økt antibiotikaresistens. For Nordea, som in­ vesterer i legemiddelfirmaer som har produksjon i In­ dia, er dette naturligvis bekymringsverdig. Derfor bru­ ker Nordeas bærekraftekspert, Magdalena Kettis, mye av tiden sin på legemiddelindustriens vannproblematikk.

Nordea startet sitt arbeid med spørsmålet etter at ban­ kens team for Sustainable Finance oppdaget alvorlig for­ urensning av vannet som resultat av legemiddelproduk­ sjon under et besøk i India i 2015. I forbindelse med det bestilte Nordea en uavhengig undersøkelse for å få mer kunnskap om situasjonen.

Rapporten, som ble publisert i 2016, avdekker en me­ get alvorlig situasjon med utilstrekkelig rensing og med dumping av kjemisk avfall i elver, innsjøer og grunn­ vann. Fabrikkene som står bak forurensningen kan knyttes til store, multinasjonale legemiddelfirmaer. I til­ legg fører manglende transparens, hvor firmaene ikke er villige til å fortelle hvilke leverandører de bruker, til at det nesten blir umulig å følge et legemiddelprodukt fra fabrikk til apotekhyllen.

– Rapporten var ikke hyggelig lesning. Det var veldig tydelig at disse leverandørleddene var veldig ikke­trans­ parente, og det blir et problem for oss som investerer, sier Magdalena Kettis.

– Vi investerer i disse firmaene, og fra vårt perspektiv må vi sikre at de selv har kontroll over utslippet til leve­ randørene sine. Når vi tok en nærmere titt, fant vi ut at kontrollen ikke er tilstrekkelig.

India er ikke den eneste skurken

Siden besøket i India har Nordea hatt en kontinuer­ lig dialog med både legemiddelfirmaer og bransjeorga­ nisasjonen Pharmaceutical Supply Chain Initiative

47

share

share

Bærekraftig investering

ANTIBIOTIKARESISTENS

48

• Konsumering av antibiotika for men­ neskelig bruk har økt med 36 prosent mel­ lom 2000 og 2010.

• Resistente bakte­ rier kan spres mel­ lom mennesker, dyr, næringsmidler og i miljøet.

• Antimikrobiell resistens er et bre­ dere begrep som inkluderer resistens mot legemidler som brukes til å behandle infeksjoner som skyl­ des andre mikrober enn bakterier.

• Antimikrobiell resistens kan føre til 10 millioner dødsfall hvert år fra 2050, sammenlignet med rundt 700 000 døds­ fall per år i dag.

Rapporten Impacts of Pharmaceutical Pollution on Communities and Environment in India finner du på Nordea sin hjemmeside. Her kan du lese mer om hvordan teamet for Sustainable Finance jobber.

Sustainablefinance.nordea.com

• Det er fortsatt flere mennesker som dør fordi de ikke har tilgang til antibiotika enn de som dør av resistens.

Nordeas team stiller krav til fi rmaene

Det arbeides også med å fastsette styringsmål, Antimi­ crobial Resistance Benchmark, som evaluerer firmaer basert på hvor flinke de er til å håndtere antimikrobi­ ell resistens. Nordea har fått bidra til å utforme meto­ dikken for hvordan firmaene skal sammenlignes. Den ble publisert i 2017, og inneholder miljøkrav i produk­ sjonsleddet.

Selv om det er lokalbefolkningen som ram­ mes hardest når nærmiljøet forurenses av legemiddelindustrien, så sprer de resistente bakteriene seg over hele verden i forbindelse med reiser og handel. Studier fra Lunds universitet i Sverige viser at hele 79 pro­ sent av de som besøker India, kommer hjem med resistente tarmbakterier.

Vi kan ikke stoppe selve antibiotikaresistensen, men vi kan redusere økningen. Så hva tenker Nordea om investeringer i legemiddelfirmaer?

– Så lenge vi er med og eier disse firmaene, har vi også muligheten til å bruke posisjonen vår og påvirke dem, sier Kettis.

– I dette spørsmålet ser vi at vi har hatt stor påvirkning. Vi bidrar i mange forskjellige typer initiativ og tiltak knyt­ tet til disse spørsmålene – ikke bare mot firmaene, men også på policynivå.

Magdalena Kettis Hållbarhetsexpert i Nordea

2018#03

Indias legemiddelindustri • India eksporterte legemidler for mer enn 15 milliarder dollar i 2014/2015, hvorav 20 prosent til Europa.

• USA og Storbritannia importerte antibiotika for henholdsvis 37 millioner dollar og 43,8 millioner dollar fra India i 2014.

• Landets legemiddelindustri er meget fragmentert med mer enn 20 000 registrerte produksjonsenheter.

• Byen Hyderabad står for nesten 1/5 av landets legemiddeleksport.

• Mer enn halvparten av Indias elver er forurenset, og en av grunnene er forurensning fra landets voksende industri, inkludert legemiddelindustrien.

Foto: Magnus Glans

(PSCI), hvor mange av de store legemiddelfirmaene er medlemmer. Firmaene har blant annet utført gjennom­ ganger av leverandørleddene sine, og PSCI har star­ tet opplæring av indiske leverandører. I 2017 kom det ytterligere en rapport som følger opp arbeidet. Den blir tilgjengelig på Nordeas nettside når det er klar.

– Vi mener at vi kan arbeide konstruktivt med disse firmaene, sier Magdalena Kettis.

Hittil har Nordeas arbeid med legemiddelbransjens vannproblematikk vært rettet mot India, men Kina er også en viktig aktør innen legemiddelproduksjon, og også der er det problemer med utslipp. Det finnes mot­ stridende rapporter om hvordan situasjonen er i landet.

– Enkelte mener det finnes bedre regelverk og mer transparens, mens andre hevder det motsatte, sier Mag­ dalena Kettis.

Hun forteller også at Nordea planlegger å ta en nær­ mere titt på Kina.

I tillegg til å stille krav til firmaene arbeider Nordea også på policynivå. Legemiddelbransjen er naturligvis en grundig regulert sektor med lange prosesser for å få legemidler ut på markedet, men det stilles ikke miljø­ krav i søknader for å få godkjent legemidler. Dette ar­ beider Nordea for å få endret.

– Hvis man får inn krav i den prosessen, får vi en helt annen situasjon, sier Magdalena Kettis.

• Antimikrobiell re­ sistens kan redusere verdens BNP med 2­3,5 prosent innen 2050, noe som fører til en reduksjon på inntil 100 billioner dollar.

Verdt å vite

share

Best på Private Banking i Norge For fjerde året på rad har det anerkjente magasinet The Banker i Financial Times-gruppen kåret Nordea Private Banking til den beste leverandøren av private banking-tjenester i Norge.

I tillegg til den prestisjefylte prisen er Nordea også utnevnt som den beste Private Banking i Norge av magasi­ net Global Finance. Det skjedde da de kunngjorde vinnerne av Verdens beste Private Banks Awards 2018.

– Vi er svært stolte over å motta

disse prisene og inspirerer oss selv­ sagt til å fortsatt jobbe hardt for å betjene våre kunder og hjelpe dem med å nå sine økonomiske mål, sier Torsten Østensen, leder for Private Banking Norge.

Reduserer kurtasjen for aksjehandel

Vi tilbyr Nordea sine beste Master­ card til våre Private Banking­kunder.

De to aktuelle kortene er Nordea Platinum og Nordea Black – som både gir høy kredittverdighet, stor handlefrihet samt trygghet. For utvalgte kunder tilbyr vi Nordea Black, et av verdens mest eksklusive kredittkort, som gir deg særlig god service verden over.

Med begge kortene får du en rekke fordeler du kan nyte godt av. Blant annet får du Priority Pass som gir deg tilgang til mer enn 1000 lounger verden over i 300 forskjellige byer, reiseforsikring samt utvalgte tilbud.

Private Bankings hjemmeside har fått et nytt og friskt utseende. Nettsiden fin­ ner du på samme adresse som tidligere, nemlig nordea.no/private-banking. Vi håper du liker den.

Enn så lenge er dette kun første versjon, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle hjemmesiden.

49

Kortfordeler

Med vår Aksjehandel på nett kan du nå kjøpe og selge aksjer bil­ ligere enn noe annet sted i Norge.

Aksjekurtasjen ved å handle på nett er kuttet til 0,04 %, mini­ mum 1 krone og maksimum 99 kroner. Mer informasjon om Aksjehandel på nett finner du på www.nordea.no/aksjer

Har du sett den nye hjemmesiden vår?

Leiebil med rabatt Behov for leiebil? Ved å bestille leiebil hos Avis Bilutleie, oppnår du rabatt både i utlandet og i Norge.

Med Nordea Black får du inntil 20 prosent rabatt på leiebil i Norge, mens med Nordea Platinum får du inntil 17,5 prosent rabatt. I kampanje­ perioder tilbys Eurobonuspoeng.

Bestill leiebil på nordea.no/kortfortalt og du får rabatten automa­ tisk.

EKSKLUSIV SERVICE Banking­engasjement. Dette er en eksklusiv tjeneste med dedikerte eksperter som gir deg en rask og god service. Du treffer våre Private Banking Direct­agenter på telefon

23 20 60 00 fra mandag til fredag i tidsrommet 08.00­18.00. Resten av døgnet får du hjelp av Kunde­ service, der du prioriteres i telefon­ køen. Nummeret er betjent 24/7!

2018#03

Vi er tilgjengelig når det passer deg, hele døgnet alle dager. Private Banking Direct hjelper deg om du har spørsmål vedrørende dine banktjenester og ditt øvrige Private

share

Analyse

Det er alltid noe å bekymre seg for i markedet

2018#03

50

Nesten ni år har gått siden finanskrisen og forrige store børsnedgang.

Siden den tid har de globale aksjene stiger i verdi, men behagelig har det ikke vært – det er nemlig alltid noe å bekymre seg over i markedene.

Den nåværende børsoppgangen er den nest lengste i historien, og det er kun i perioden fra 1990 til begynnelsen av 2000 at vi har hatt en lengre børs­ oppgang enn den vi har nå. Det har selvsagt vært bra for investorer å være med på denne lange oppturen, men behagelig har det ikke vært – for det har faktisk nesten konstant vært noe å bekymre seg over i markedene.

Investeringer i aksjer innebærer all­ tid svingninger i verdiene til aksjonær­ ene, selv om utviklingen over lang tid er positiv. Likevel kan markedsutvik­ lingen være svært negativ i både korte og lange perioder. Som investorer vet vi om denne risikoen, og vi krever derfor å få betalt en risikopremie for å påta oss den. Denne risikopremien blir til det som populært kalles me­ ravkastning i aksjer over renter. Når vi investerer i aksjer, er det nettopp denne «betalingen» for usikkerhet vi ønsker å eksponere oss mot, rett og slett fordi vi forventer at dette vil lønne seg godt over tid. Det er likevel ikke sikkert vi synes reisen underveis er særlig behagelig, og det har til de grader blitt understreket i den lange børsoppgangen vi nå er inne i.

Som vi ser av grafen, har det nær­ mest konstant vært noe å bekymre seg for i markedet. Enten det gjelder at Euro­krisen eskalerer, Trump innset­ tes som president eller valget i Frank­ rike. Aksjeoppturens snarlige død har igjen og igjen blitt spådd i media av mange ulike eksperter, men til nå har de tatt feil, alle sammen. Bakgrunnen for de feilslåtte teoriene er at den øko­ nomiske veksten i verden har holdt seg stabil til tross for alle utfordringene, og dermed lagt grunnlaget for at sels­ kaper som drives godt har kunnet øke sine resultater vesentlig gjennom de si­

Børsuro i Kina: RMB devaluerings­ frykt, global resesjonsfrykt 300

ECB annonsere utvidelse av QE

250 USA nedgraderes av S&P

200

150

100

Trump blir innsatt

ECB indikerer økt QE

MSCI ACWI

Valg i Frankrike

Fed vurderer å reduserere QE

Budsjett­ bekymring i USA

Frykt for off. nedstengning i USA

Hellas­ krise vol. 1

2010

2011

QE 2 avsluttes

2012

Kombinasjon av frykt rundt renteheving i USA og svakere vekst i Europa og Asia, deflasjonsfrykt, Ebola og skjørt sentiment

Euro­krisen eskalerer. Draghi holder whatever it takes­talen

Redningspakke til Portugal og Irland 2013

2014

Fed hever renta Kinesisk vekstfrykt

Off. nedstengning i USA QE 1 avsluttes

2009

Brexit Valg i Hellas Veksten avtar i Kina

50

0

Trump blir valgt

Krise i Ukraina

Resesjons­ frykt i USA

Den arabiske våren

Ordkrig USA & Nord­Korea

2015

2016

2017

Globale aksjer, totalavkstning, NOK Det har nærmest konstant vært noe åbekymre seg for i aksjemarkedet, enten det gjelder at Euro­ krisen eskalerer, Trump innsettes som president eller valget i Frankrike.

ste drøye åtte årene. Selv om markeds­ aktørene, inkludert oss selv, gjør så godt vi kan for å analysere oss frem til når neste nedtur kommer, er det et faktum at ingen av oss konkret vet når det skjer eller hva som utløser den.

Historisk sett er det riktig at vi kun én gang har hatt et lengre oppgangs­ marked enn det vi er inne i nå, men det er ingen naturlov som sier at ikke denne førsteplassen ettertrykkelig kan slås. Dermed er vi i samme situasjon som vi har vært de siste ni årene – der vi håper på videre børsoppgang, men hvor det garantert kommer til å bli mye å bekymre seg for uten at dette nødvendigvis endrer på retningen i markedet. De siste årene har i alle fall

vist oss at det kan være svært «dyrt» for investorer å stå på sidelinjen for å forsøke å unngå den stadige meldte børsnedturen.

Tross alle bekymringene, er vi nå inne i en så langt ni år gammel børs­ oppgang.

FØLG EKSPERTEN

@leifrein

Av Leif-Rune Husebye Rein Sjefstrateg Nordea

Tekst: Martin Leer Scharnberg

INVESTERING GJENNOM TIDENE

– Hvis jeg er verdt noe som helst senere, så er jeg også verdt noe nå. For hvete er hvete, selv om folk i starten tror det er gress.

I dag anses den nederlandske maleren som en av de største noensinne. Han solgte kun ett eneste bilde mens han levde.

share

V i n c e nt van Gogh

V i n c ent van G o gh i et brev t i l s i n b ro r T h e o

Et stort kunstnerliv Det store avtrykket som van Gogh satte på kunsten, etterlot han seg på kun ti år. Han viet først livet sitt til kunsten da han var 27 år gammel, og han tok sitt eget liv i 1890, bare 37 år gammel. .

Falske van Gogher

51

I takt med at Vincent van Goghs kunst vant anseelse og steg i verdi i løpet av 1900-tallet, begynte folk også å etterligne verkene hans. I 1931 ble den tyske kunsthandleren Otto Wancher dømt til 19 måneders fengsel for å ha solgt 30 van Gogh-forfalskninger. I dag undersøker Van Goghmuseet i Amsterdam hvert år rundt 200 bilder, som håpefulle eiere mener er malt av Vincent van Gogh. Nesten alle viser seg å være gamle forfalskninger.

1990

Vincent van Goghs mønstre og motiver er like verdenskjente som de er verdifulle. Han har en helt spesiell plass i kunsthistorien sammen med navn som Pablo Picasso og Andy Warhol. Men der de to rakk å nyte stor rikdom og anerkjennelse for sine kunstne­ riske evner mens de levde, gikk Vincent van Gogh gjennom livet som helt misforstått.

Til tross for at han malte rundt 900 malerier, vet vi med sikkerhet at han kun solgte ett. «Rød vingård nær Arles» ble i 1890 kjøpt av Anna Boch, en belgisk kunstsamler, for 400 franc.

Syv år senere hadde Vincent van Goghs navn vokst i kunstkretser, og Anna Boch solgte maleriet videre for 10 000 franc, altså mer enn tyve ganger så mye. I dag henger maleriet på Pusjkinmuseet i Moskva, og man mener at hvis det noen gang blir lagt ut for salg, vil det bli det dyreste maleriet noen sinne.

561

prosent

1987

1989

Van Goghs verdensrekorder Fra 1987 til 1990 ble verdensrekordprisen for et maleri overgått tre ganger – alle ganger av van Gogh-verker.

I 1987 ble «Irises» solgt for 53 millioner dollar. I 1989 ble «Portrett av Joseph Roulin» solgt for 58 millioner dollar, og i 1990 ble «Portrett av Dr. Gachet» solgt for 82 millioner dollar, noe som er det hittil dyreste van Goghmaleriet som har blitt solgt.

15 dyre solsikker

At Vincent van Goghs verker har utviklet seg til verdifulle investeringsobjekter ble tydelig i 2015, da maleriet «L’Allée des Alyscamps» ble solgt for 66,3 millioner dollar i New York. Det betydde nemlig at maleriets verdi hadde steget med 561 prosent siden 2003.

I et brev til sin bror skrev en ung Vincent van Gogh i 1888: «Jeg lover deg at solsikkene mine er verdt rundt 500 franc.» Knappe 100 år senere, i 1987, blev Vincent van Goghs «Vase med femten solsikker» verdens dyreste maleri, på det tidspunkt, da det ble solgt for 39 millioner dollar under en auksjon i London.

39

millioner dollar

2018#03

Prisstigninger

2018#03 52 share

Se min kjole ‌ Tekst: Mette Nexmand / Modellfoto: Michelle Berg

P L A S T

F R A

M AT E R I A L

D E S I G N

L A B

–

K E A

share 53

den er laget av avfall

Kjoler sydd av avfall fra havet, silke fra bier og tekstiler laget av surmelk. Bærekraftige materialer har blitt et moteord i motebransjen. Men blir det mer enn bare med snakket? Har en av verdens mest forurensende bransjer faktisk våknet?

M O RT E N

H J O RTS H ØJ / FOTO

ST I N N A

S K R I V E RGA A R D

2018#03

T E KST

share 54

D

Det ser ut som chiffon. Det er lett og elegant som chiffon. Men sannheten bak den plisserte festkjolen fra H&Ms Conscious Exclusive­kolleksjon anno 2017 er at den er produsert av avfall fra havet samt resirkulert plast. 100 prosent.

Og der er skoen fra Nike. Den ser ut som skinn.

Lukter skinn. Og tåler minst like mange hopp, skritt og løpeturer som enhver annen tennissko. Li­ kevel var det noe ganske spesielt med de hvite gum­ miskoene som verdens største sportsmerke lanserte høsten 2017. Skinnet som det amerikanske firmaets nyeste Tennis Classic­sko er laget av, er produsert av avfallsskinn som Nike vanligvis kaster tonnevis av hver eneste dag.

Ved hjelp av ny teknologi, som Nikes solide team av forskere ved hovedkontoret i Oregon har utvik­ let selv, har firmaet klart å finne opp en skinntype som er en blanding av oppsmuldrede skinnrester og resirkulerte fibre, som kjøres ut i en pastalig­ nende form og deretter kan formes etter den mest innfløkte skodesignerens hjerne.

– Det er ikke bare en sko. Det er en revolusjon, sa Nike om sitt såkalte Flyleather, som ifølge firmaet har et CO2­avtrykk som er 80 prosent mindre enn tradisjonelt skinn, og som det kreves 90 prosent mindre vann til å produsere.

Det er tall som man kan ta og føle på når man, som Nike, forventer å selge 25 par joggesko i sekundet.

Wakeupcall

2018#03

Fra metervareproduksjon til farger og frakt: Kles­ og motebransjen er og blir en av verdens mest forurensende industrier. Og det vet både bransjen og forbrukerne etterhvert meget godt.

Ifølge organisasjonen Better Cotton Initiative kre­ ves det rundt 2400 liter vann for å produsere én t­ skjorte av bomull. Legg til de svimlende mengdene av plantevernmidler og kjemikalier som produksjo­ nen krever. Syntetiske fibre, som polyester og nylon, er ikke bedre. Disse kunststoffene, som ifølge Len­ zing Group utgjør mer enn 60 prosent av fiberbru­

Det er for eksempel ikke mange som tenker over at fin, hvit tyll starter livet som svart, kreftfremkallende råolje.

Met te B ak­Ande rsen

Da H&M lanserte 2017-versjonen av sin bærekraftige kolleksjon, Conscious Exclusive, fikk en plissert, pudderrosa gallakjole (bilde på forrige side) ekstra mye oppmerksomhet. Kjolen er utelukkende produsert av garnmaterialet Bionic, som igjen er produsert av resirkulert avfall fra havet, som har blitt samlet opp ved Hannan i Kina og blandet med andre,

resirkulerte plastflasker.

Ifølge H&M består hver kjole av 89 PET-flasker (polyetylentereftalat, et termoplastprodukt i polyesterfamilien), som kan være vannflasker, sjampoflasker og lignende. Den korte versjonen av metoden som brukes, er at plastflaskene renses, deles opp, smeltes og lages til fibre, som til slutt spinnes til garn.

ken på verdensbasis, produseres i hovedsak av fos­ sile drivstoff som olje, som fører til søl og som tærer hardt på klodens ressurser.

Tidligere i år ga rapporten Pulse of the Fashion In­ dustry strykkarakter til klesbransjen og delte ut bare 32 av 100 mulige bærekraftpoeng til industrien i en rapport utarbeidet av anerkjente aktører som Global Fashion Agenda og Boston Consulting Group.

– Det er på tide å oppføre seg annerledes, står det i rapporten.

Og det er flere bedrifter allerede i gang med. Hos noen av verdens største klesprodusenter ser forskerne nysgjerrig i mikroskopene og eksperimenterer med en rekke nye materialer.

En av de første er svenske H&M, som høsten 2017 satte seg som mål å kun bruke resirkulerbare og bæ­ rekraftig produserte materialer innen 2030.

Mellom skyskraperne i Hongkong arbeider et forskerteam fra The Hong Kong Research Institute of Textiles and Apparel, ledet av Carol Lin, tett sam­ men med H&M. Deres samarbeid har hittil ført dem på sporet av en teknologi som gjør det mulig å bruke blandingstekstiler, som for eksempel et par bukser som består av både bomull og elastan, på nytt for å lage nytt tøy og garn. Et skritt som i bransjen omtales som banebrytende, fordi det hittil har vært umulig å bruke de mange tonnene med tøystykker som består av mer enn fiber.

I tillegg til H&M, som i fjor solgte klær for 175 mil­ liarder kroner, har sportsmerket Adidas produsert klær, og ikke minst sko, av kastede plastflasker.

– Store bedrifter som H&M og Nike står for utvik­ lingen for øyeblikket. De har forstått at de sager over den greinen de sitter på om de fortsetter med å pro­ dusere på den måten de har gjort hittil, sier Mette Bak­Andersen.

Hun leder Material Design Lab, ett av Nordens største materialbiblioteker. De brukes av både studen­ ter, forskere og internasjonale virksomheter som er på jakt etter nye og bærekraftige materialer.

På hyllene i Material Design Lab, som holder til på Københavns Erhvervsakademi hvor mange av fremti­ dens designteknologer blir utdannet, står det kartotek­ kort med små materialprøver på rekke og rad.

Et stykke tekstil produsert av soppsporer er fløyels­ mykt og minner om semsket skinn, en tørket ku­

2018#03

55

share

mage føles ru og solid, og et lakseskinn skinner som perlemor. Alle prøvene er mer eller mindre utviklede materialforslag til blant annet fremtidens klesdesignere.

– Dette kan du spinne i en virkelig god kvalitet, sier Mette Bak­Andersen og viser frem et hvitt garn­ nøste som er produsert av tang.

Selv har hun og studentene blant annet eksperi­ mentert med silke fra honningbier produsert ved hjelp av syntetisk biologi, plast fremstilt av surmelk og celluloseskinn laget av bakterier fra japansk te.

I ett av Material Design Labs nyeste prosjekter har de fokusert på hvordan man kan farge blu­ ser, bukser og jakker uten å måtte bruke mange tonn med kjemikalier, som i dag. For eksempel har en pudderrosa bomullsgenser fått fargen sin fra avokadosteiner, en grønnlig topp er farget med blå­ bær og en bluse har fått sin gule farge ved hjelp av løkskall.

En av utfordringene i dagens klesindustri, sier Mette Bak­Andersen, er at mange designere fortsatt mangler grunnleggende kunnskap om materialer.

– Det kan være vanskelig å forstå de kompliserte prosessene som ligger bak produksjonen av mange materialer. Det er for eksempel ikke mange som tenker over at fin, hvit tyll ofte starter livet som svart, kreftfremkallende råolje som blir pumpet opp et sted i Midt­Østen, sier Mette Bak­Andersen.

– Mindre virksomheter mangler ofte kunnskap om materialer og har ikke tid eller overskudd til å oppsøke ny kunnskap. Flere store virksomheter har en materialavdeling som ikke nødvendigvis arbei­ der tett sammen med designavdelingen i utviklin­ gen av nye design, sier hun.

Det manglende bindeleddet

Allerede på 1980­tallet begynte man å snakke om bærekraftig mote. En av pionerene var amerikan­ ske Yvon Chouinard, som startet outdoormerket

Mette Bak-Andersen, som leder Material Design Lab i København, fremhever H&M som en av de internasjonale virksomhetene som er i forkant når det kommer til gjenbruk av plast i klesproduksjonen.

Men hun understreker at resirkulert plast ikke er løsningen for å unngå mikroplast.

– Plastbaserte tekstiler er en av de store synderne når det kommer til utslipp av mikroplast i miljøet.

Det vil hele tiden komme

mer mikroplast så lenge vi bruker plast som ikke er biologisk nedbrytbar, uansett om den er ny eller resirkulert. For eksempel er ikke kjolen fra H&M biologisk nedbrytbar.

Mette Bak-Andersen oppfordrer til å fokusere på forskning på, og utvikling av, biologisk nedbrytbare alternativer, og forteller at det allerede er mange spennende, nye materialer og produksjonsprosesser under utvikling.

2018#03 56 share

Det har nok vært en tendens til at man for eksempel lanserer ett enkelt produkt laget av ananasskall eller tang og slår seg på brystet med sin egen bærekraft.

Suz i Ch ri stof ferse n, rådgive r

Patago­nia. I tillegg til jobben som administrerende direktør var Yvon Chouinard en fjellklatrende natur­elsker, og historien sier at det var synet av en stadig mer belastet natur som fikk ham til å gjøre Patagonia miljøbevisst.

I 1996 tok han, som en av de første store be­ driftene i verden, initiativ til at all bomull som virksom­heten brukte, skulle være økologisk pro­ dusert. Patago­nia har også brukt store reklame­ kampanjer til å be kundene om å ikke kjøpe nye Patagonia-produkter før jakkene og fleecegenserne de allerede har kjøpt, er utslitt og helst reparert flere ganger.

De siste årene har det kommet en rekke bæ­ rekraftige tiltak, og man kan nesten ikke lese en moteblogg uten å få med seg nye produktlanse­ ringer fra klesprodusenter og motehus som selger en grønn historie om seg selv ved hjelp av klær som er produsert av plastavfall eller overskudd fra næringsmiddel­industrien.

– Mange bedrifter bruker bærekraft som storytelling. Det har nok vært en tendens til at man for eksempel lanserer ett enkelt produkt laget av ana­ nasskall eller tang og slår seg på brystet med sin egen bærekraft. Men hvis det skal utgjøre en for­ skjell, så må det inkluderes i hele kolleksjonen og i bedriftens DNA, sier Suzi Christoffersen.

Hun driver bedriften Closed Loop, som lever av å være rådgiver for bedrifter som Bestseller, Coop og DK Company om bærekraftig produksjon og som jevnlig arrangerer workshops om bærekraf­ tige materialer.

Ifølge henne er en av de store utfordringene for øyeblikket at mange nye og avanserte materialer og løsninger fra forskningen ikke blir plukket opp av bransjen.

– Problemet er at det ofte krever gigantiske platt­ former for å kunne rykke fremover på bærekraft­ fronten. Små og mellomstore motefirmaer møter gang på gang strenge minimumskrav til en meter­ vare som er ny, grønn og spennende, men som de helt enkelt ikke klarer å oppfylle, sier hun.

– Derfor er det ekstremt viktig at store aktører som Nike og H&M leder an.

Avfall eller big business?

Det er en rekke etiske problemstillinger knyttet til flere av materialene, som fra utsiden kan se ut som nøkkelen til en bærekraftig fremtid. For eksempel er melk, som kan gjenbrukes som fibre til klesproduksjon, noe av det mest spennende for tiden. Spesielt her hjemme, hvor melkeproduksjonen er stor – og svinnet derfor også er stort.

Det er helt supert at klesbransjen ser mot for eksem­ pel næringsmiddelbransjen, sier Suzi Cristoffersen fra Closed Loop. Men man overser et viktig poeng hvis man ikke tar hensyn til hele verdikjeden til næringsmidlene.

– Det er ingen vits hvis man istedenfor å bruke svinn­ produkter begynner å produsere ny melk. Da er vi like langt, sier hun.

Utviklingen er preget av mange paradokser. For ek­ sempel er økologisk bomull mye mer bærekraftig enn bomull som dyrkes på tradisjonelle måter, men samti­ dig krever den mer jord, som tas fra dyrkingen av mat, fordi de to typene vanligvis dyrkes i samme jordsmonn.

Og kasjmirgeitene, som man får bærekraftig ull fra, er i ferd med å spise seg gjennom Mongolia og etterlater seg en ørken.

Derfor er for eksempel lin og hamp mer interessant.

Det kan dyrkes på steder som ikke er egnet til å dyrke mat, og de krever færre kjemikalier og mindre vann enn bomull, forklarer Mette Bak-Andersen fra Material De­ sign Lab. – Men, understreker hun, det finnes ikke tekstiler som er 100 prosent bærekraftige. Å kun foku­sere på én enkelt avling er ikke bra for det biologis­ke mangfoldet.

Vi må sikre et stort mangfold slik at løsningene kan komme fra mange steder. Samtidig må vi ikke glemme at det også er veldig viktig hva forbrukeren gjør med klærne.

Bedrifter kan produsere så mange bluser, bukser og jakker av tang, melk og økologisk bomull som de bare vil. Men hvis forbrukerne likevel bare bruker klærne et par ganger før de blir kastet på grunn av endringer i motebildet, så er vi like langt.

Slowfashion har ofte blitt nevnt som en løsning. Det handler om å senke farten og slite ut klærne istedenfor å løpe ut og kjøpe nye klær hver gang de hurtigprodu­ serende klesprodusentene sender nye stiler ut til butik­ kvinduene.

Ifølge rapporten Pulse of the Fashion forventes det at klesforbruket øker med over 60 prosent til 102 mil­ lioner tonn i 2030, og ekspertene mener at den eneste måten å unngå dette på, er at forbrukerne ikke kjøper så mye klær.

Samtidig arbeider Nike, Adidas, H&M og andre med å utvikle nye, bærekraftige materialer og teknikker som er bra for planeten.

– Sammen kan vi spille en rolle i forhold til å løse pro­ blemet, som Adidas uttalte da bedriften i høst lanserte et par joggesko laget av plastavfall.

– Før det er for sent.

share 57

net skoens lisser, hælbånd og fôr. Adidas er tilbakeholdne med informasjon om hvordan skoen blir produsert, men diverse medier har fortalt at det også har blitt brukt ulovlige fiskegarn i tidligere modeller fra Adidas og Parley. Skoen er ikke biologisk nedbrytbar, og ifølge Mette BakAndersen er det også tvilsomt om plasten i skoen blir resirkulert enda en gang, siden det er en meget omstendelig prosess å dele skoen opp i komponenter som kan resirkuleres.

2018#03

Siden 2015 har Adidas samarbeidet med miljøorganisasjonen Parley om et resirkuleringsprosjekt, og det nyeste resultatet av det samarbeidet er en ny versjon av klassikeren Adidas Original (bilde). I følge den tyske sportklærgiganten består ett par sko av 11 plastflasker – som alle har blitt samlet inn som avfall fra havene rundt Maldivene. Plasten har blitt omdannet til tråd, som utgjør skoens vevde overdel, og den resirkulerte plasten kan også inngå i blant an-

2018#03 58 share

E T MOBILT F N

– Vi skal ut til folk. Helt ut i lokalsamfunnene Verdens kanskje viktigste organisasjon har mistet kontakten med befolkningen.

Det skal endres med UN Live. Den ambisiøse planen er å få mennesker overalt på jorden til å engasjere seg i FNs verdier og mål.

Den danske gründeren Jimmy Maymann er en av menneskene bak.

Tekst Kasper Steenbach / Foto Bjørn Rosenquist

Vi må få tilbake troen på vitenskapen.

Hvis Jimmy Maymann skal peke på sin egen, altoverskyggende drivkraft i det allsidige prosjektet UN Live, handler det om nettopp det. Vi må gjøre vitens­ kapen til fundamentet i debattkulturen vår for å kunne utvikle samfunnet.

– Vi må distansere oss fra det post­ faktuelle samfunnet hvor mennesker abonnerer på den virkeligheten som passer dem og heller nærme oss et samfunn hvor vi igjen får tillit til de fremste forskerne i verden, sier den 46 år gamle dansken.

Jimmy Maymann leder online­ komiteen i UN Live, som er en selveid global institusjon. En institusjon som, med finansiering fra fond og etterhvert privat næringsliv, samt et tett samar­ beid med FN, skal arbeide med å spre organi­sasjonens verdier, spesielt de 17 verdens­målene for bærekraftig utvik­ ling, som skal være oppfylt i 2030. Det skal gjøres på tre måter: en nettbasert plattform som er tilgjengelig for alle, et nettverk av partnerinstitusjoner som tar med seg utstillinger og andre ak­ tiviteter ut i lokalsamfunnene, samt et opplevelsessenter i København. Det forventes at de første aktivitetene ser dagens lys i år, og med hensyn til ver­ dens tilstand kan det ikke gjøres fort nok ifølge Jimmy Maymann: – Vi lever i et polarisert samfunn.

Det perfekte eksempelet er Trump, som er i ferd med å rulle tilbake alt som Obama stod for. Problemet er at man har så forskjellig syn på tingene fordi man ikke har felles referanse­

punkter. Etter min mening må et felles referansepunkt være vitenskapen.

Hvis du vekker en Trump-velger klokken fire om natten og spør hva verden trenger aller mest, vil hun eller han neppe svare vitenskap. Er ikke dette bare nok en elitær idé?

– Vi skal ut til folk., helt ut i lokalsam­ funnene. Vi kommer til dem med for eksempel en spillifisering av hvordan CO2-utslippet påvirker klimaet, samt en virtual reality-utstilling som viser ut­ fordringene det fører til i nærområdet.

Alt basert på den nyeste forskningen. Vi oversetter vitenskapen til formater som mennesker forstår, og vi viser dem hvor­ dan utfordringene også påvirker deres lokalsamfunn rent faktabasert.

Det høres ut som en enorm utfordring …

– Ja, men det er ingen vei utenom. Til­ liten til institusjonene våre er borte, noe som er meget problematisk hvis du ønsker en verden, et demokrati og et samfunn som beveger seg fremover. Vi tar initiativ for å føre mennesker tettere sammen. Det er nemlig bare på den må­ ten vi igjen kan begynne å utvikle hold­ bare, brede løsninger som er bra for en større del av befolkningen.

Hvilke erfaringer fra din bakgrunn som gründer har du kunnet bruke i UN Live?

– Prosjektet er født som en tanke om hvordan man kan flytte FN inn i en di­ gital tidsalder og på den måten gjøre

organisasjonen relevant for en yngre målgruppe. Hadde det vært mulig i den gode, gamle FN-bygningen? Det kan godt hende, men det ville ha vært vanskelig å lage den formen for av­ brudd inne i systemet, fordi det finnes en mengde fastlåste måter å gjøre ting på. Da jeg lagde HuffPost Live (Jimmy Maymann er tidligere senior vice presi­ dent på Huffington Post, redaksjonen), ble jeg nødt til å ansette 100 mennesker og flytte dem til en helt annen etasje, fordi konseptet skulle lages helt uavhen­ gig av de gamle rutinene. Hvis du vil ha litt fart på ting, så må du stå utenfor og se inn. Det blir forhåpentligvis også styrken her.

Vil FN nå sine 17 mål om en bærekraftig fremtid i 2030?

– Uten teknologi vil vi ikke komme i nærheten. Ett eksempel: Med dagens teknologi vil det ta 79 000 år å rydde verdens hav for plast. Da den neder­ landske gutten Boyan Slat var 16 år og studerte romfartsteknologi, fikk han en idé om å bruke enorme pontonger til å samle opp plasten. Hvis teknologien hans fungerer, og det ser det ut til at den gjør, vil han kunne fjerne halvpar­ ten av all plast fra alle verdens hav på bare fem år. Ny teknologi er måten vi kan nå målet vårt på.

Dette er bare andre gang FN har gitt tillatelse til at et eksternt prosjekt kan bruke FNs navn. Den første gangen var da Ted Turner donerte en milliard dollar, og FN opprettet et fond som skulle forvalte pengene.

FNs 17 globale bærekraftmål 1. Utrydde fattigdom 2. Utrydde sult 3. Sikre god helse for alle 4. God utdanning for alle

Fakta om UN Live

5. Likestilling mellom kjønnene 6. Rent vann og gode sanitærforhold 7. Ren energi for alle 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst 9. Innovasjon og infrastruktur 10. Mindre ulikhet 11. Bærekraftige byer og samfunn 12. Ansvarlig forbruk og produksjon 13. Stoppe klimaendring 14. Liv under vann 15. Liv på land 16. Fred og rettferdighet 17. Samarbeid for å nå målene

UN Live består av tre plattformer: UN Live Online, som er prosjektets virtuelle plattform, og som Jimmy Maymann står i spissen for. UN Live Network, som er et samarbeid med partnerinstitusjoner og som står for lokale arrangement, aktiviteter og utstillinger for å engasjere lokalbefolkningen i FNs verdier og arbeid. UN Live Building, blir et opplevelsessenter som, hvis man finner den siste delen av finansieringen, skal bygges i København. Kommunen er allerede i ferd med å finne en egnet tomt.

De tre plattformene budsjetterer med en samlet investering på 2,6 milliarder kroner, hvorav tre fjerdedeler skal brukes til å bygge opplevelsesmuseet.

Prosjektet har fått støtte fra en rekke danske og internasjonale fond.

2018#03 59 share

I D E E R

S O M

9

K A N

F O R A N D R E

V E R D E N

Har du ikke tid til å lese hele magasinet? Vær så god: Her får du en kortversjon med ni spennende ideer fra denne utgaven av Share. Du finner mange flere inne i magasinet.

Tekst Karen Gahrn / Illustrasjon Kari Modén / Form Nation

Fisk i fjøset

En pille mot alderdom

Flytende avfallsspiser

Man tar et nedlagt gårdsbruk og fyller fjøset med fisk i alle regnbuens farger.

Gjødsel fra fisken brukes på naboens jorder, og det lukkede systemet løser de store miljøproblemene som ofte er knyttet til oppdrett av matfisk.

Metformin er et velkjent legemiddel mot diabetes som har vist seg å ha den «bivirkningen» at diabetespasienter lever lenger og er sunnere. Nå undersøker forskere om dette middelet faktisk kan utsette alderdommen.

Den tøffer rundt på amerikanske elver og spiser avfall som det ellers ville ha vært kostbart og vanskelig å samle opp. Mr. Trash Wheel drives av sol og vann, så metoden er til og med miljøvennlig.

Feminin teknologi

Generasjoner under samme tak

Sol i mørket

Den lille piken Ruby er mange barns store helt. Hun lærer dem om datamaskiner, teknologi og programmering. Formen er en god, gammeldags bok, og formatet har ikke minst truffet jenter. Foreløpig i 22 land.

Studenter manglet bolig, og omsorgshjemmet manglet liv. Løsningen ble å la studenter fra Cleveland Institute of Music flytte inn. I dag bor de gratis og deltar i dagliglivet sammen med de eldre.

Little Sun har blitt solgt i over en halv million eksemplarer, ikke minst i fattige land hvor de ikke har annen tilgang til lys.

Lampen lades opp i solen, men det som er mest genialt, er kanskje lampens glade utseende.

Drikk havet

Ånden i datamaskinen

En t-skjorte av surmelk

Israel får mer enn halvparten av vannet sitt ved hjelp av avsalting av sjøvann.

Forvandlingen gjøres ved hjelp av blant annet spesielle membraner uten kjemikalier som skiller vannmolekylene fra saltet.

I en ikke alt for fjern fremtid tror man at fors­kerne kan overfører et menneskes personlighet og bevissthet til en datamaskin.

En form for evig liv som foreløpig har tiltalt IT-millionærer, som har investert.

Forskere arbeider med å bruke surmelk og andre overskuddsprodukter fra næringsmiddelindustrien til å fremstille stoff som for eksempel kan bli til en ny og bære­ kraftig t-skjorte.