Man trEngEr iKKE flytEvEst for 책 rEisE i fantasiEn
En musikkforestilling om Karin Boyes unge 책r og poesi
Har du sett en blomst falle? I 1941 begikk Karin Boye selvmord. Hun var og er en av Sveriges mest elskede poeter, og Boyes død rystet mennesker i hele Skandinavia. Lille Karin Boye er en musikkteaterforestilling bygget over dikt hun skrev i sin barndom og begynnende pubertet. Hun var i alderen 10 til 13 år da diktene i stykket ble til. Allerede her skimtes sporene av det tragiske utfallet flere år senere. Fordi vi vet - får tankestoffet i disse diktene en uhyggelig kraft. Vi sitter og vet at Karin Boye senere tar livet av seg, noe Karin på det tidspunkt ikke vet selv. Det rører dypt. Det er forbløffende hvilket register lille Karin rår over, fra det lekende, gjøglende og rampete til den navnløse, nakne sorg. Det er metaforer og konkrete bilder i teksten med sterk poetisk tyngde. Vi følger henne når hun dikter om sin kjærlighet til morfar, morfar som fastslår at hun kommer til å få Nobelprisen i litteratur når hun blir stor. Vi følger henne i det store ”farvel-diktet” – der hun tar farvel med far, mor, barndom – og legger av gårde med båt på reisen inn i det ukjente. Du trenger ingen flytevest i fantasien: Og det er det som skjer foran øynene våre, hun beveger seg i barnets fantasiverden - uten flytevest. Hun gjøgler som sin mor og sin far - som sin astmatiske bror Ulf, og hun velger å spille en scene fra et av fem selvskrevne teaterstykker. Dette skrev hun etter et besøk på Oscarsteatern i Stockholm. Vi følger henne inn i pubertetens smertefulle og kaotiske forvirring og blir introdusert for hennes første homofile forelskelse. For meg handler denne fortellingen også om enkeltindividets (her: barnets) evne til å undertrykke seg selv for å tilpasse seg samfunnets rammer og normer (her: også familie). Et individ med en rik, tilgjengelig fantasi og bi- eller homofil legning i et samfunn som ikke aksepterer annerledesheten. Et lite barn som overlever ved hjelp av sine egne poetiske bilder og fantasier. Det handler om hvert individs rett til egenart og til å innta og forme sitt eget liv. Det er meningsfylt å få lov til å arbeide med denne tematikken og arbeide med så seriøse kunstnere som Sissel Brean Hovind og Hilde Stensland. Takk til Nordland Teater. Kari Onstad Regissør
Karin Boye Den svenske lyrikeren Karin Boye døde etter å ha tatt en overdose med sovepiller om kvelden 23. april 1941, for så å gå ut svært tynnkledd. Hun ble funnet neste dag. Boye debuterte i 1922 med diktsamlingen Moln. Hun var et samfunnsengasjert menneske, sosialist og åpen homofil i en tid dette var forbudt ved svensk lov. Hennes liv endte på tragisk vis og for tidlig, men stykket rommer både lekenhet, humor og alvor. Av respekt for Karin Boyes diktning har vi valgt å formidle poesien på svensk.
AV:
Agneta Elers Jarleman, Gunnar Edander har satt musikk til stykket KArin BOye:
Hilde Stensland MusiKAlsK leder:
Sissel Brean Hovind/ Johannes Winther Farstad regi:
Kari Onstad
Lille Karin Boye
PrOdusent:
PreMiere 27. MArs 2012,
Wenche Bakken
BlAcK BOx nOrdlAnd teAter
PrOduKsjOnsjef:
lys:
Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger.
Hilde Ira Torvenes/ Johan Haugen
Utdrag fra Karin Boyes Ja visst gör det ont
Per Rasmussen
KOstyMe:
Kari-Britt Nilsen
lyd:
Frode Fridtjofsen reKVisitt:
Hilde Ira Torvenes
Gerd D. Larsen, Isabella Flått, Maiken Johansen AdM.seKretær:
Tove Hovind www.nordlandteater.no
Go id Design • Foto: Bjørn Leirvik
Pr: