Norsk Indian Klubb www.indianklubb.no Norsk Indian Klubb: Grunnlagt: 08 november 2003 Styremedlemmer: Stein Fossheim - formann +47 926 31 942, e-post: sfos@online.no Ola Prestløkken - kasserer +47 934 33 591, e-post: opres@online.no Arne Bjørn Hoel - styremedlem +47 917 83 647, e-post: arn-hoel@online.no Bjørn Lind - styremedlem +47 909 69 941, e-post: blind@online.no Rune Stjernen - styremedlem +47 948 36 278, e-post: rune.stjernen@axellus.no Varamedlemmer: Paal Aasen Kurt Dale Løpskommité: Arne Bjørn Hoel Bjørn A. Hvaleby Syver Gjevre Ronny Hansen Knut Rudihaugen Årlig arrangement: Indian Summer Meet Strandefjorden Fritidssenter, Leira
Formannen har ordet. Så krøp vinteren på oss igjen. Jeg må innrømme jeg hadde et slags håp om en siste tur på veien , med Indianeren, men temperaturen har bare sunket den siste tiden, og forrige dagen la snøen seg i gata hvor vi bor. Game over for i år. Årsmøtet i klubben var en ypperlig anledning til å oppsummere et godt motorsykkel år. Vi konkluderte med at vi hadde fått gjort det meste i år også. Det internasjonale treffet på Baldersnes er én ting, men vi nevner også Indian Summer Meet og Ekebergmarkedet. Dessverre skjer det også mindre hyggelige saker. I november kom den sjokkerende nyheten at Jarl Schrøder var gått bort, kun 75 år gammel. Han hadde vært preget av kreftsykdommen noen år, og vi hadde krysset fingrene for at han skulle komme heldig ut av dette. Det som skjedde var for så vidt brått og uventet. En hjerneblødning satte punktum, etter en båttur en fin høstdag i november. Jan Emil Kristoffersen sa det slik; «En gentlemann har gått bort» og vi kunne ikke vært mer enig. Lars Baardsgaard har laget en nekrolog
Redaktør Contact Points: Stein Fossheim Postadresse: Postboks 12, 1901 Fetsund Web: www.indianklubb.no e-post: postmaster@indianklubb.no Bankkonto: 1140 45 51371 IBAN: NO3711404551371
Foto: Stein Fossheim
i dette nummeret, men jeg har lyst til å knytte noen flere kommentarer til Jarls bortgang. Jeg traff Jarl første gang på Indian Summer Meet på Tretten i 2004. Han hadde med seg en sivilisert Indian 741B som lakk olje som en sil og fusket skrekkelig. Jeg husker ikke om vi helt fikk skikk på den, men vi hadde jo masse ekspertise på plass. Jarl markerte seg snart som en kapasitet i miljøet, med en omfattende erfaring i næringsliv og foreningsdrift. Snart kom han på treff med «den gule», en sivilisert krigs Chief og dette ble hans varemerke. Som klubb trengte vi snart hans bistand i valgkommittéen og denne jobben skjøttet han utmerket. Samtidig kom det bidrag til Contact Points og til Sidevogna fra Jarl og dette tror jeg var noe han syntes var moro; å kunne forfatte artikler på temaer han hadde spesialisert seg på. Etter hvert kom «den grønne» til Hareid, en 37 Chief med Kiwi-
motor, som Jarl hadde moro med å modifisere med elektrisk start. Siste prosjekt var en 741B i militær utførelse, som nærmet seg fullførelse i høst. Jeg hadde gleden av å hjelpe litt med detaljer, siden jeg har en slik modell selv. Jarl hadde vervet som revisor i klubben til det siste. Vi kommer til å savne ham blant oss i miljøet, hans rolige vesen og hans gode kameratskap. Nytt år og nye muligheter. Vinteren er over oss, men snart er det Enköpingmarkedet, og da starter jo sesongen igjen. Vi regner med at det blir bra med nordmenn her i år.
av typer motorsykkelister, som i flesteparten av tilfellene er ganske A4 og lovlydige, kanskje kontorister som en selv. Men omverdenen ser tydeligvis annerledes på dette. Det slår meg at det som framstår i filmer og serier på TV understøtter dette synet. Hvis en krimserie trenger en gjeng med primitive, brutale forbrytere er det nesten uten unntak den lokale MC-gjengen. Her skildres det gjerne et miljø med en leder, skummel og tatovert, med ølmage og en gjeng undersåtter som gjør drittjobbene. Ja, dere har sett det mange ganger.
Terminlisten ble presentert på årsmøtet og vi tror det blir et aktivt år, også i 2018. Skogsløpet skal avholdes i Vestfold, som i fjor og foruten dette arrangementet er det de vanlige punktene på programmet, Ekeberg og Indian Summer Meet. Det sies ofte at man jobber best under press, og noen ganger er det tilfelle. En CP-deadline som kryper innpå litt for fort kan fort bli stressende, men denne gangen var det en real dugnad for å få bladet på plass. Og kreativiteten var det ikke noe å si på. Hva med en oppfriskende runde med «Nytt fra prærien», vår lille sladrespalte fra Indianmiljøet. Eller Bjørns debut som Indianeier, med historikken til en av de mest omflakkende 101 Scouter her i landet?
Siste eksemplet var en norsk tv film «Hevn», som gikk på NRK rett før jul. Filmen var i seg selv spennende og godt laget, men det jeg ble skuffet over var at man nok en gang brukte den lokale MC-klubben som representanter for bøllene og lovbryterene. Og framstillt som en dum og primitiv samling «tapere», med hang til vold og fanteri. Det er jo synd at filmskapere ikke har fantasi nok til å frigjøre seg litt fra disse åpenbare klisjeene. Hva med en MC gjeng som gjorde bra ting i nærmiljøet?
Vi som er glad i å kjøre motorsykkel blir fra tid til annen blir man konfrontert begrepet «Biker» og alle klisjeene rundt dette. Personlig føler jeg meg mer som en kontorist som liker å kjøre motorsykkel, fjernt fra biker-begrepet. På samlingssteder som for eksempel på Tyrigrava utenfor Oslo er det et mangfold
Årsmøtet 2017, 11. november . Årsmøtet i Norsk Indian Klubb ble avholdt 11. november i NVK,s lokaler på Frysja i Oslo. Det er nok riktig å si at oppmøtet ikke var det helt store i år heller, men det ble en svært hyggelig formiddag for alle som dukket opp. Vi velger å tolke det dit hen at alt er på stell, og at vi får den tilliten vi trenger for videre arbeid. Møtet ble innledet av at det ble valgt en møteleder (A.B. Hoel), referent (Rune Stjernen) og to til å signere protokollen (Lars Baardsgaard og Andreas SchytteLarsen). Deretter leste formannen årsberetningen og denne ble godkjent, uten kommentarer. Noen innkomne forslag var det ikke i år og styret hadde heller ikke saker til behandling. Regnskapet ble gjennomgått, punkt for punkt, deretter balansen og budsjettet for 2018 framlagt. På grunn av Jarls dødsfall var ikke regnskapet revidert, men styret jobber med å skaffe ny revisor. Valget av medlemmer i styret og kommiteer ble gjennomført i henhold til valgkommitteens innstilling. Norsk Indian Klubbs styre og funksjoner ble som følger:
På Tyrigrava en onsdagskveld er det en snittalder på 50+, og mye grått hår og dårlige knær. Lite mafiavirksomhet å se. Det ironiske i denne sammenheng er at holdningene i MC miljøet ofte er knyttet opp mot jordnære og samfunnsmessig «positive» ideer. Ha en god start på 2018!
Stein
Formann: Stein Fossheim Kasserer: Ola Prestløkken Styremedlem: Arne Bjørn Hoel Styremedlem: Bjørn Lind Styremedlem: Rune Stjernen Varamedlem: Kurt Dale Varamedlem: Pål Aasen Løpskomitè: Formann: Arne Bjørn Hoel Medlem: Knut Rudihaugen Medlem: Ronny Hansen Medlem: Bjørn Hvaleby Medlem: Syver Gjevre Revisor:
?
Valgkomitè: Halvor Midtvik Ole Martin Mobeck
Min vei fram til den komplette kjøreglede med Indian motorsykkel Bjørn Lind
En tidligere lykkelig eier Hans Bråthen fra Såner i Østfold. Han var visstnok formann i NMK i flere år.
Min mc-karriere begynte i 1970 med anskaffelse av en 1940 mod. Norton 16H. Det måtte bare bli en engelsk sykkel. På den tiden hadde jeg en klar oppfatning av at England var motorsykkelens hjemland og at vertikale ensylindrede endunkere med moderat oljelekkasje og sviktende Lucas elanlegg var det eneste som virkelig gjaldt. Det skulle bli flere etter hvert, både Triumph og BSA i tillegg til min 16H. Til tross for denne litt framtredende anglofile legning var jeg i stand til å lytte til enkelte signaler fra omverdenen. Allerede på slutten av 70-tallet kom “noen” til meg og sa at tiden nå var inne for at jeg skaffet meg en Indian. Jeg bet meg merke i at jeg tok budskapet til meg, var jeg i faresonen og var jeg allerede på dette tidspunktet i ferd med å konvertere? Jeg lot meg tydeligvis påvirke og gikk i 1979 til anskaffelse av min første Indian. Restaureringen ble påbegynt men det var liten progresjon i arbeidet og jeg fortsatte å kjøre mine engelske sykler. Alt var liksom så greit anrettet på disse, all betjening naturlig plassert på de riktige stedene. Gasshåndtaket på høyre side, håndclutch og fotgear nede til høyre, så hvorfor da gå over til sykler der alt var omvendt? Indianeren havnet bakerst i garasjen igjen i mange år inntil “noen” på nytt kom på døren min i 2010 og sa at nå må du enten få indianeren på veien eller selge
den til noen som kan sette den i stand. Saken var klar, Indianeren skulle fram igjen og restaureres ferdig. Jeg er nå godt i gang men var også inneforstått med at min lille Indian Prince ikke ville bli noen “kjøresykkel” som er egnet til å henge med de “store gutta” på tur. Jeg firte da nok en gang på mine anglofile prinsipper og slo til når jeg i 2015 fikk tilbud om å kjøpe en 1931 mod. Indian 101 Scout.
nødvendig å sende ut nabovarsel tro? Kjapp repetisjon av tingenes tilstand og startprosedyre samt planlegging av kjørerute ble gjennomført. Jeg valgte en liten runde i nærområdet på Rykkinn der jeg bor slik at det ble kort vei å trille hjem uansett hvor jeg måtte få stans. Sykkelen startet greit, jeg satte den i gear og slapp clutchen som jeg nå visste at var plassert nede på venstre fotbrett. Jeg siktet
Den ankom min garasje en gang i november etter avsluttet Scouten et sted i Østfold på 40-tallet med registreringsnummer C-15043. kjøresesong og vinteren ble brukt til litt lettere overhalinger samt minne meg selv på regla om gassen i venstre holke, tenning i høyre, gearspak høyre side, fotclutch venstre etc. Plutselig var vi i april 2016 og dagen da jeg skulle ut å kjøre Indian for første gang var kommet. Var det
på den doble smijernsporten som nå var åpnet på vidt gap og lot det stå til og plutselig så var jeg ute på det kommunale veinettet. Jeg fant fort ut at forventet akselerasjon ikke ble oppnådd ved å vri på høyre holka men at gasspådrag nå fant sted på venstre side av styret. Jeg satt meg godt til rette og gearet litt opp og ned, dette gikk jo som en drøm. Jeg kjørte flere runder på “indre bane” på Rykkinn og vinket tilsynelatende uanstrengt til publikum på den lokale fotballbanen ved hver passering. Tiden var nå inne for å teste tredjegearet, jeg ga på gass og ble raskt slynget ut i «ytre bane» som gikk helt til Skui og videre nedover mot Sandvika. Denne ble kjørt flere ganger og jeg begynte etter hvert å finne meg godt tilrette på denne amerikanske sykkelen. Jeg fant fort ut at mengdetrening var viktig og prøvde derfor å kjøre en god del denne sesongen, både i trafikkerte områder og på landeveien. Scouten er veldig god å kjøre, vet ikke om jeg tør si det men jeg sitter faktisk bedre på denne enn på min Triumph. Denne var heller ikke ute av garasjen i 2016, jeg hadde derimot mange fine turer med Scouten der jeg clutchet og giret både opp og ned med den største
Over: Et vakkert par fra Larkollen på 50-tallet, Fritz Sundby med frue. Sykkelen hadde nå fått reg. nr. B-9596 og det sies at han gjorde veiene i Mossedistriktet utrygge på 50-tallet sammen med en kamerat som kjørte Indian Four.
selvfølgelighet. Den har etter hvert blitt en god venn som har gitt meg mange fine opplevelse i form av turer, treff etc. og også gitt meg inspirasjon til å fullføre mitt Indian Prince prosjekt. Jeg synes at Scouten har gitt meg en god start på mitt nye liv som Indian kjører.
Scouten ble førstegangsregistrert i Oslo den 30.05.1931 på reg.nr. A-1717 og har senere blitt omregistrert fire ganger og vært innom 12 eiere. Den har gått de fleste år i Oslo-området og i Østfold og en tidligere eier (Dag Øby, Moss) omregistrerte den i 1989 da den fikk reg. nr. AY-4441 som den fortsatt har i dag.
Stolt Scouteier på Skogsløpet i 2016. Foto: Peter Sederholm
Jarl Helmut Schrøder 1942 - 2017
Vår gode venn Jarl Schrøder døde plutselig 20. oktober av en hjerneblødning. Han ville blitt 75 år 29. oktober. Før Jarl ble pensjonist jobbet han som administrerende direktør på den gang Ørsta Stål. Da han sluttet fikk han i papirene sine at han hadde fri tilgang til mekanisk verksted på fabrikken så lenge han ville holde på med motorsykler! Vi i Norsk Indian Klubb ble kjent med Jarl for ca. 10 år siden, på Internasjonalt Indian Rally i Sverige. Han var en rolig og sindig kar, og gled rett inn i miljøet i klubben. Han fikk fort oppgaver i styret, og de gjorde han med stor profesjonalitet. Han var også med på mange turer både i innland og utland. Alltid fint å ha han med; trivelig, kunnskapsrik og alltid hjelpsom dersom
Lars Baardsgaard
noen hadde problemer med Indianerne. Selv kjørte han med forskjellige sykler. Først med en 741, så med en Chief 1944, som han malte i regnbuens farger (!), og i det siste en Chief 1937 modell. I fjor startet han med å bygge opp en 741 militærmodell som ble nesten ferdig. Det skjer alltid noe med disse gamle syklene våre. Og Jarl ble heller ikke spart. En tur vi hadde til Holland fikk han problemer. Etter å ha spist på ei kneipe litt sør for Nordhorn i Tyskland, skulle vi starte opp for siste etappe mot treffet. Etter noen forsøk på å få starte kom endelig motoren i gang, men med blå røyk som røykla hele gaten! Jarl, rolig som han var, satte seg rolig på Indianeren og kjørte videre. Heldig
vis kom ikke brannbilen, om så var, så hadde vi vel ikke kommet til Holland! På hjemturen satt vi sykkelen på henger, og Jarl på med følgebilen. På vinteren reparerte han sykkelen, og neste sesong var vi på nye turer, og Chiefen var som ny. Jarl ble ikke stresset av sånne problemer. Vi i Norsk Indian Klubb vil savne ham, og vil alltid huske ham. En gentleman har gått bort.
Da er det slutt på kjøresesongen 2017, og tid for å legge planer for 2018. Norsk Indian Klubb har nå 145 medlemmer etter å ha mistet noen medlemmer og etter å ha fått noen nye ansikter.
Pit Stop i Hølen. Munthe Johannesens Chief på historiske veier Foto: Arvid Munthe Johannesen
Ett av de nye ansiktene vi har fått i 2017 er Arvid Munthe Johannesen fra Son. Arvid kjøpte en 1946 Indian Chief fra Villy Dyrskog, og dette er en BRASILIANER. I 1984 ble det importert 4 Indian Chief fra Brasil, og denne Chiefen er en av dem. Den ble i sin tid restaurert av NIKmedlem Ståle Ørmen og videresolgt til Villy. Senhøstes 2016 kjøpte Arvid sykkelen, og han ble straks medlem av Norsk Indian Klubb.
Etter noen vellykkede turer før jul i 2016 var det bare å vente på sesongen 2017. Arvid trodde det skulle bli en knallsesong, men det viste seg å bli en sesong med både feilskjær og problemer. Arvid ble invitert til å stille ut sykkelen sin på Norsk Indian Klubbs stand på Ekebergmarkedet i mai 2017, og han ville mer enn gjerne vise den fram. Hans flotte 1946 Chief Clubman fikk godt selskap av flere Sportsmastere og en Blackhawk, men ved avreise hadde han et uhell som kunne ha fått katastrofale følger. Han mistet kontrollen over clutchen og havnet i en stolpe, - og bak den stolpen sto det en nydelig fullsize åpen Buick. Etter noen mindre justeringer var Arvid klar for International Indian Rally på Baldersnäs. Etter
Nytt fra prærien
Arne Bjørn Hoel
et vellykket vorspiel på Hvaler med nye norske venner og Carina, Juha og Bosse, var Arvid klar med en Rolls Roys. Dette var en 1935 modell Shooting Brake,- det vil si en jaktbil skreddersydd til fasan- og hjortejakt for lorder. På «lasteplanet» var det krakker på her side og plass til utstyr og jaktbytte. Bilen var jo glimrende til å frakte en Indian! Chiefen ble plassert på «lasteplanet», og med en Lillebror campinghenger var Munthe klar for en gedigen debut på International Indian Treff. Turen fra Hvaler til Ed gikk rimelig bra med noen mindre feilnavigeringer og ufrivillige stopp. Den kongelige Roll Roysen var ikke helt i form, men Arvid hadde et kompetent teknisk reisefølge med Rune Stjernen (Chief ),
Arne Bjørn Hoel (Chief ) og Kjell Søreide (Sports Scout). I tillegg kjørte Berit Søreide SERVICETEAM-bilen med NIK’s telt og reklameseil, og på klubbhengeren sto det en Indian PP 1919 og en Indian Motoplane 1933. På grensa til Sverige var det kaffestopp i duskregn, men etter pausen var Rollsen ikke særlig startvillig. Den startet til slutt, men etter den neste pausen på torvet i Ed var det ikke mulig å få start på den kongelige doningen. Mens Kjell og Munthe skrudde med bytte av både coil og spenningsregulator var det kort vei til Systembolaget for oss andre. Etter noen timer med prøving og feiling sto Rolls Roysen fremdeles helt stille, men så kom regnet. Tilfeldigvis kom Kjell Aasen,
Klar for avreise til int. rally Foto: Arvid Munthe Johannesen
Førde forbi og han tok Combicampen på slep på bobilen sin. Så la vi i vei mot Baldersnäs med Indianerne våre så vannet spruta. Det gikk fort med Kjell i spissen. Munthe fikk en kar til å taue RR’en til Baldersnäs så etter hvert sto vi alle utenfor innsjekkingen mens vannet fosset ned. Neste dag kom det gode råd fra Gunnar Ole Vadseth med tips om manglende jording av spenningsregulatoren, og så var både treffet og hjemturen reddet.
På plass i Baldersnes. Foto: Arvid Munthe Johannesen
på Chiefen i høstsola. Livet er herlig enkelte ganger, og Arvid ser nå fram til en sterk Indian sesong i 2018. Kurt Dale, Elnesvågen solgte i fjor vinter en PP 1920 til Kjell Orset på Langhus, og det var derfor naturlig å besøke ham i våres for å se på
Dessverre var Chiefen smittet av oppholdet på RR’en, og på rideout’en på Baldersnäs gikk det dessverre dårligere og dårligere med Chiefen til Munthe. Han måtte returnere til campen på likvogna sammen med en annen nordmann som helst ikke vil ha navnet sitt på trykk. Etter litt depresjon i høst tok Munthe Chiefen sin på henger fra Son (Soon blant venner) til Hvaler der Kjell foretok et forgasserbytte slik at Arvid kunne kjøre smilende hjem
restaurert en FN 1927 er han nå i gang med å restaurere Powerplus’en. Klubben trenger nye ansikter og Kjell Orset er tydeligvis et nytt ansikt som vi vil se mere til i indianerleieren. Men det er liv i de gamle medlemmene våre også, og det skjer heldigvis
1921 Scout på veien igjen. Ronny Hansen fikk ordnet skilter til Indianeren Foto: Ronny Hansen
sykkelen. Sykkelen var meget bra, og Orset hadde ingen betenkeligheter med å bli medlem i Norsk Indian Klubb. Orset er motorsykkelist med en moderne BMW, og etter å ha
Kjell Orseths Indian Powerplus. Prøvemontering av prosjektet Foto: Kjell Orseth
mye positivt blant de gamle guttene også. Kjell Søreide kjøpte en Indian Powerplus i 1980, og han restaurerte den teknisk på 1980-tallet før det ble stopp. Sykkelen har i grunnen
Til venstre: Kjell Orseths Powerplus en gang for lenge siden: Et morsomt bilde av sykkelen i 1955, dengang påmontert sidevogn. Hele familien samlet ved klenodiet.
sykler ble godkjent og muligens er begge syklene nylakkerte og klare på veien ved sesongstart i mai 2018.
vært nesten ferdig i 20 - 25 år, men interessen for å sluttføre arbeidet har vært fraværende. Undertegnede tok derfor et grep etter International Indian Rally, og etter avtale med Kjell fikk vi registrert 1919 modellen i november på Billingstad Trafikkstasjon.
Dagen før hadde medlem Ronny Hansen, Nesodden også vært på samme Trafikkstasjon og registrert sin Indian Scout fra 1921. Daglig kost ert det likevel ikke at det registreres en Indian i Sandvika, men gutta på Trafikkstasjonen er utrolig hyggelige og positive. Begge
NB! Har du en Indian som du ikke har papirer på så bør du snarest ta deg en tur til nærmeste Trafikkstasjon. Uten godkjente papirer er det rimelig risikofylt å bruke penger på restaurering. Ta deg en tur til din lokale Trafikkstasjon jo før jo heller. Sørg for å få tilbake sykkelens første registreringsnummer. Kjell har helt siden 1980 trodd at hans Indian hadde registeringsnummer S-416, - men det nummert var dessverre rappa av ei 60-talls boble. Ikke utsett til i morgen ditt besøk på nærmeste Trafikkstasjon!
Nytt fra prærien Under: En hyggelig formiddag på trafikkstasjonen. Kjell Søreides 1919 PP i kontrollhallen. Godkjent og klar etter tredve års restaurering Foto: AB Hoel.
Indianere på krigsstien - modell 741B
Stein Fossheim
Indianfabrikken i Springfield var tungt involvert i militær motorsykkelproduksjon allerede under første verdenkrig. De endeløse rekkene av Powerplus som strømmet ut av fabrikken i årene 1916 til 1918 hadde stor betydning for den moderne krigføringen. Tropper kunne forflyttes raskt og effektivt og meldinger til fronten ble sikkert levert av ordonanseryttere. Da andre verdenskrig brøt ut i september 1939 var Amerika nøytrale i forhold til krigshandlingene i Europa, men myndighetene hadde i lengre tid sett hva som bygget seg opp på den andre siden av atlanteren. Som en følge av dette ble det gitt en forespørsel til Indian og Harley Davidson om leveranser til det militære. I første rekke ble det etterspurt en solo motorsykkel på 500ccm for å møte de europeiske kravene til denne typen kjøretøy. Harleyfabrikken ønsket ikke å levere en motorsykkel med denne motorstørrelsen, de mente dette ble en for svak motor og tilbød en krigsvariant av sin gjennomprøvde
750ccm sideventilerte modell. Indian valgte å etterkomme kravet til en redusert motorstørrelse og presenterte en nyutviklet modell basert på Sport Scout modellen. Modellnavnet ble 741, modell 7 i 1941, eller Army Scout. Basert på Sport Scoutens ideer, men utviklet helt som en egen modell. Motoren var sideventilert, 500ccm, 42 graders twin. Batteritenning for enkelt vedlikehold. Effekten lå på rundt 15 hk. Webb forgaffel som SS, men den vide forskjermen montert helt oppe, under gaffelen. Modellen hadde en tradisjonell 3 trinns girkasse, med en kraftig utveksling til bakhjulet. Lite fart, men mer kraft. Bakskjermen var også bred og solid
med en bagasjebærer og to stålplater som støtte for sideveskene. Sideveskene var av tykt skinn og festet med en kobling for hurtig av og påmontering. Som tilbehør kunne det monteres geværhylster, slik at våpen alltid var lett tilgjengelig. På undersiden av motoren en stålplate for å beskytte bunnkassa ved kjøring i røft terreng. Som alle andre militære kjøretøy ble det påsatt blackoutlys og et stort luftfilter med oljebad. Det siste var viktig for syklene som skulle til ørkenområdene i Nord Afrika. Modell 741B kom stort sett i to farger; miltitær grønn og khaki-farget for ørkenkrig.
En kasse med krigsmotorsykkel: Slik så det ut når kassen med 741B ankom Europa. Monteringsanvisning fulgte med.
Som tidligere nevnt var USA fra 1939 – desember 1941 i en nøytral posisjon og solgte i prinsippet sitt krigsmatriell ikl. motorsykler til alle nasjoner. Dette kunne også inkludere Tyskland, men det var en klausul i salgskontrakten som sa at kjøperen måtte selv sørge for frakten hjem. På denne tiden favoriserte dette England og de allierte, som hadde kontrollen over Atlanteren. Et tysk frakteskip ville raskt bli torpedert hvis det forsøkte på å komme seg over til Amerika. Som vi alle vet ble nøytraliteten brutt i desember 1941, ved angrepet på Pearl Harbour og fra da ble det innført rasjonering på metall til sivil produksjon. Sivil bil- og motorsykkelproduksjon opphørte i praksis fra 1942. De første sendingene med Indian krigsmodeller gikk over atlanteren, til Frankrike. Army Scoutene ble pakket i store trekasser, delvis montert og sendt
med fraktskip. På den andre siden av havet ble de montert og klargjort for tjeneste. Men den franske krigslykken ble kortvarig og i løpet av en måned hadde tyskerene okkupert hele landet. De allierte styrkene trengte mer matriell og dette ble nå skipet til England. England og det som var det britiske samveldet, Australia, New Zealand ble store mottagere av modell 741. Resultatet kan man se i dag; forekomsten av modellen i disse landene er helt spesiell. I New Zealand finnes det et racingmiljø (!) som er bygget rundt 741B, men dette er selvsagt ikke standard utførelser av armémodellen.
HD boksermodell XA aldri ble satt i vanlig produksjon. Synd, for begge modeller hadde ganske banebrytende og spennende design, inspirert av tyske og italienske motorsykler. Modell 841 hadde en tverrstilt 90 graders v-motor på 750ccm, håndclutch, fotgir og kardangdrift. Ganske lik en italiensk Moto Guzzi, slik vi kjenner den i dag. Harley Davidsons boksertwin XA hadde en motor på 750ccm, faktisk en nøyaktig kopi av en BMW R12. Som på R12 hadde HD XA kardangdrift, men girkassen hadde fire trinn, ikke tre som på R12. Jeepen satte en effektiv stopper for videre utvikling av disse prototypene.
I løpet av andre verdenskrig var det utviklingen av Willys Jeep som, mer eller mindre, eliminerte behovet for motorsykler i krigstjeneste. Dette enkle, firehjulsdrevne kjøretøyet kunne gjøre alt motorsykkelen kunne gjøre og mer til. Resultatet var at Indians modell 841 og
Ved krigens slutt lå det store lagere av Indian 741B, ubrukte og ikke klargjorte på kaiene i Nederland og Belgia. Utstyr som ikke hadde rukket å komme i aktiv bruk. Noe ble videresendt til allierte styrker, men mange ble solgt til motorsykkelforhandlere i England, omlakkert røde og solgt
Artikkelforfatterens Army Scout: Sykkelen har vært i bruk i snart tredve år, etter restaureringen.
Over: Indian 741B i aktiv tjeneste.
Indian 741 på havnen i Casablanca: Nye Army Scouts, klare for ørkenkrig.
på det private markedet. Hvis man leser «The Motorcycle» fra tiden etter krigen, finner man annonser for «Indian Lightweight twin», eller «Surplus 30.50 engines» . Modell 741B var tross alt litt mer eksotisk enn de trauste, engelske BSA, Triumph eller Nortons. Og som brukssykler var de på den engelske landeveien i flere tiår etter krigen. Mange 741B fant veien til Norge som en del av Marshallhjelpen og kom til landet via Storbritannia. Min egen Army Scout kom til Ballangen i Nordland, i 1948, og ble senere benyttet av Forsvaret i Dragonregimentet i Trøndelag, før den havnet i privat eie i Oslo. Deretter en runde til Hønefoss og til en skrotsamler på Hadeland, før jeg fikk kloa i den. Indian modell 741B er, i utgangspunktet, en slapp kriger, men med den riktige tuningen og noen triks kan den bli en morsom motorsykkel. Det første og
enkleste steget tok jeg selv i 2001, da turen til Zeddam i Holland tok knekken på sylinderveggen i den fremre sylinderen. En boring av sylindere virkeliggjorde en gammel drøm om 600ccm. Scoutens sylindre har originalt masse gods å bore på, så det er bare å ta ut til ønsket diameter. Den gang var dette litt nybrottsarbeid, man måtte sjekke ut mål på stempler, pinnehøyde og få ting til å passe. I dag er det flere som deler av sine kunnskaper på temaet. For noen år siden leste jeg en artikkel fra New Zealand med masse tips, men dette var teknikk som gikk langt over hodet på meg. En som har spesialisert seg mye på tuning kits til 741B, er Indian Parts Europe (Moen). Har du planer om å hotte opp Army Scouten anbefaler jeg en kikk på hjemmesidene hans. Og du får alltid
Willys Jeep og Indian 741: Jeepen ble militærmotorsykkelens bane og overtok raskt alle motorsykkelens roller.
gode tips og råd. Siden finner du her: http://www.indianpartseurope.com/. Så, hvordan er det å kjøre en Army Scout? Som sagt er 15 hk ikke mye å skilte med på motorveien, men finn deg
en allminnelig god, svingete rikvei og du kan ha det riktig moro. Har du tatt ut litt gods av sylinderne og brummer rundt på 600ccm, blir du også belønnet
med en fin Scout lyd, en dyp rund klang som bare disse modellene har. Marsfart 80 km/ t, kanskje toppfart 100 – 110? Stabil og fin, lett å kaste rundt svingene. Kjente problemer; en håpløs generatordrift, kjede som aldri lar seg justere riktig, som alltid går tørt og fra tid til annen ryker av. I dag finnes det tekniske løsninger på dette også, remdrift og oppfinnsomme kjedestrammere. Har du en trebørsters dynamo er det veldig vanskelig å finne riktig innstilling for ladingen, Du enten koker batteriet tørt, eller går tom for strøm. Jerry Greer selger dynamoer for Sport Scout/741B med innebygget spenningsregulator.
Eskortetjeneste i Frankrike: Bildet viser to 741 på et eskorteoppdrag. Legg merke til beskyttelsesskjoldet foran bena på førerne.
Som mange andre militære motorsykler har 741 modellen ofte blitt sivilisert, gjerne lakkert rød, påført litt krom og gjennomgått fantasifulle forvandlinger. Min egen er intet unntak. Da den ble pusset opp på begynnelsen
av åttitallet, var det de lekre, røde trettitallerene man ønsket seg, men ikke hadde råd til. Dermed endte jeg opp med en «sivilisert» Army Scout, som gjorde sitt beste med å etterligne
Chief og Sport Scout. I ettertid kan jeg se at dette var litt synd. Det er mye mer gøy å se en 741 i full grønn ynde, med alt utstyr og original utførelse.
Tekniske data – modell 741B: Motor: Boring: Slag: Slagvolum: Sylindere: Sylindertopper: Stempler: Stempelringer:
2 sylindret 42 o v-motor, sideventilert, luftkjølt. 2½” (63,5mm) 3 1/16” (77,7mm) 30,07” «L» -type, støpejern. Aluminium, dype finner. «Trunk» type, Lynite. 3 kompresjonsringer med bredde 1/16”, 1 oljering med bredde 1/8”.
Clutch: Transmisjon: Primærdrift: Sluttdrift: Smøresystem: Elektrisk system: Primærutveksling: Gearutveksling:
Raybesto og stållammeller i oljebad Tre gir 3/8” tre raders drift (fire raders kjede) i oljebad. Kjede 5/8” deling, 3/8” bredde, 94 ledd. Indians patenterte tørrsumpsystem. Oljepumpe med stor kapasitet og smørenipler på chassi. Auto-Lite generator, Auto-Lite fordeler, Indian 6 volt 29 ampéretimer batteri. Motordrev: 24 t, Clutchdrev: 52 t, utveksling: 2,166 til 1. Utgående drev, gearkasse: 14 t, Drev på bakhjul: 36 t 1.gear: 12.80, 2. gear: 7,30, 3. gir: 6,20. Bakhjulet roterer 505 ganger pr. km med et 18 x 3.50 dekk.
Forgasser: Tennplugger:
1” – 3/4” venturi, Linkert M741. Nivå på bensin i flottør: 1/4” fra kanten på flottørhus. Indian «C» tennplugger 14mm.
Indian Summer Meet 2018 09. - 12. august i Valdres
Foto: Stein Fossheim
Indian Summer Meet er Norsk Indian Klubb’s årlige hovedarrangement som i 2018 arrangeres for 8. gang i Valdres. Indian Summer Meet har tidligere vært arrangert i 6 ganger på Tretten i Gudbrandsdalen, men etter suksessen med International Indian Rally i 2010 valgte NIK å flytte arrangementet til Valdres. Sentralt på Leira Camping og Hyttesenter har Norsk Indian Klubb sin egen totempel som er midtpunktet under arrangementet som starter torsdag 9. august. Utstillingen på Valdres Folkemuseum lørdag 11. august er høydepunktet for publikum og media. Denne utstillingen av fargerike amerikanske motorsykler er allerede utpekt av motorpressen til å være en av Norges flotteste samlinger av veteranmotorsykler. Valdres ligger nærmest «midt i Norge», og med bare 18 mil fra Oslo er det kort vei fra både Sverige, Danmark og Europa. I Valdres er det varierte og spennende veier
for mountaintouren vår på fredag, og for hillclimbtouren vår på lørdag. Etter International Indian Rally i 2010 har klubben og Norge fått et internasjonalt rykte om våre flotte grusveier og våre rå hillclimbbakkker! På Leira Camping og Hyttesenter er det ei fantastisk sandstrand, og en stor lekeplass for barn. Her kan man leie små eller store hytter, hytter med eller uten bad, bo i telt, bobil eller campingvogn. Frokost og middag kan kjøpes på Kroa som har alle rettigheter. Arrangementet åpner offisielt fredag kveld, men allerede på torsdag kommer flesteparten av deltakerne. Vi selger klubbeffekter, 50 olje, og bistår gjerne med LMK forsikring. Her er det også muligheter for kjøp og salg av deler og Indian motorsykler. Har du ikke en Indian motorsykkel kan du som medlem delta med en hvilken som helst motorsykkel nyere enn 1954. Har du ingen Indian motorsykkel bør du komme for å få inspirasjon.
Indian Summer Meet 2018 - Program Torsdag 09. august:
20.00
NIK’s styre, løpskomitè og serviceteamet er på plass. Vi fyrer opp grillen kl. 20.00. Ta med egen mat og drikke. De fleste av deltakerne kommer denne kvelden. NB! Vi selger frokostbonger til frokost på Kroa fredag morgen.
Fredag 10. august:
08.00-10.00
Frokost på Kroa.
10.00-20.00
Sekretæriatet er bemannet for påmelding til mountaintour og hillclimbtour. Salg av frokostbonger til lørdag og søndag morgen.
12.00
Start for mountaintour fra Strandefjorden. Lang fellestur med ledsager.
20.00
Offisiell åpning av arrangementet ved totempelen. Grilling av egen mat på felles grill.
08.00-10.00
Frokost på Kroa.
10.30
Frammøte på Skiferplassen i Fagernes sentrum
11.30
Start for hillclimbtouren fra Skiferplassen. Start med ett minutts mellomrom. Løypa er merket.Turen er med valgfri hillclimbkonkurranse.
14.00-16.00
Utstilling på Festplassen på Valdres Folkemuseum og servering av lunsj. Publikum og presse er invitert, og på Festplassen vil en fagjury vurdere syklene.
17.00
Slowrace rundt totempelen etter utslagsmetoden.
20.00-22.00
Felles middag på Kroa med premieutdeling og utlodning av flotte gavepremier.
08.00-10.00
Frokost på Kroa.
10.00-12.00
Utsjekking. Vask av hyttene! Avreise.
Lørdag 11. august:
Søndag 12. august:
Foto: Stein Fossheim
Indian Summer Meet
2018 Informasjon
Mountaintour fredag 10. august kl. 12.00
Påmelding i sekretæriatet fra kl. 10.00. Fyll full tank, og sett på startnummer. Ta med kart og følg med på ledsagerens anvisninger. Samlet avreise fra Strandefjorden.
Hillclimbtour lørdag 11. august kl. 10.30
Fremmøte på Skiferplassen i Fagernes sentrum. Fyll full tank, og sett på startnummer. Det startes med ett minutts mellomrom fra kl. 11.30. Løypa er skiltet. Snittiden og lengden på hillclimbløypa vil bli oppgitt ved start på hillclimbkomkurransen. Løypa er passe bratt, men grusvegene er meget bra.
VALDRES FOLKEMUSEUM Lørdag 11. august kl. 14.00 – 16.00 Innkomsten av hillclimbtouren er på Valdres Folkemuseum, Fagernes fra kl. 14.00. Her møtes alle deltakerne for lunsjservering. En jury vil fram til kl. 16.00 bedømme syklene.
Slowrace rundt totempelen på Strandefjorden kl. 17.00 Slowracekonkurransen skjer ved totempelen. To og to kjører mot hverandre etter utslagsmetoden.
Foto: Stein Fossheim
Indian Summer Meet
2018 Informasjon
Premiering
Det deles ut en premie for «Lengste kjørte distanse på Indian til treffet», og en «Bad Luck»-vandrepremie. En jury bedømmer syklene, og det deles ut premier i 5 klasser, pluss utmerkelsen «Juryens frie valg». Det deles ut premier til de 3 beste rytterne i hillclimbkonkurransen, pluss «Beste rytter/ Roar W. Schjervens vandrepremie». I slowrace-konkurransen kåres en vinner i hver klasse.
Deltakelse
For deltakelse på Indian Summer Meet må man være medlem av NIK eller en LMK tilsluttet klubb. Inviterte gjester (25) med fargerike amerikanske motorsykler deltar på samme vilkår som medlemmene av NIK (hvitt startnummer). Medlemmer av NIK kan delta med andre motorsykler enn Indian som er nyere enn 1954 (sort startnummer).
Deltakeravgift
Deltakeravgiften er kr. 600,-. Barn under 16 år betaler kr. 200,-. Deltakeravgiften dekker deltakelse på mountaintour, hillclimbtour, hillclimb og slowrace, lunsj- og middagsservering pluss premieutdeling.
NB! Innbetaling av påmeldings avgift før 1.juli gir en rabatt på kr. 100,- pr. påmelding.
Hyttebooking
Hytte bør du bestille snaret på booking@indianklubb.no. Betaling for hytte og eventuelt rengjøring betales direkte til Leira Camping og Hyttesenter ved ankomst. Frokostbonger koster kr. 95,- og betales i sekretæriatet. Har du spørsmål om hyttebooking kontakt bookingsjef Knut Rudihaugen på 906 84 419 eller rudihaugenfamily@gmail.com
PÅMELDING OG BETALING
NB! Betaling før 1.juli gir en rabatt på kr. 100,- !)
Påmelding skjer på treff@indianklubb.no, og innbetaling må skje samtidig på konto 1140 45 51371.
Velkommen til Indian Summer Meet 2018! Arne Bjørn Hoel, formann løpskomitè NIK 917 83 647 / arn-hoel@online.no
Norsk Indian Klubb - www.indianklubb.no
Stein Fossheim, formann NIK 926 31 942 / sfos@online.no
Foto: Torkel Kristoffersen