Akuttmagasinet Nummer 1/2022
HJELPER HJERTET
Vi forsker på hvilke medisiner som kan hjelpe hjertet når det må varmes opp. Side 28
KALDE FAKTA
Slik holder du deg trygg på isen. Side 26
EFFEKTIV LUFTAMBULANSE
Hvordan vet vi at legehelikopteret flyr til dem som trenger det mest? Side 16
– Jeg har tenkt mye på om det er greit å utsette seg for fare, sier skikjører Nikolai Schirmer. I høst gikk det galt.
Livsfarlig lek Side 6
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon med rundt 260 000 støttemedlemmer og over 4000 støttebedrifter. Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell. Vi representerer et av Europas største forsknings miljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus. Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter er et operatørselskap som driver lege helikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse Helikopter er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter. Vårt andre datterselskap, Norsk Luftambulanse Teknologi, utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten.
Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.
ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse
DESIGN Spoon as
ISSN 1503-951X
ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius
TRYKK Ålgård Offset
MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00
REDAKTØR Hanna Norberg
OPPLAG 305 000
E-post: post@norskluftambulanse.no
REDAKSJON Erland Kroken
COVERFOTO Krister Kopala
2
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
Bankgiro for gaver
1617 20 74689 Vipps
2113 Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Fra luksus til livsviktig Luksusmedisin! Det var ordet helsedirektør Torbjørn Mork brukte om ideen om en norsk luftambulansetjeneste på 1970-tallet. Han var ikke alene om å være skeptisk.
M
en Drøbak-lege Jens Moe ga seg ikke. Han hadde vært i Sveits og sett at de brukte helikopter til å fly legen ut til pasienter. Da hadde fjellnasjonen midt i Europa allerede hatt legehelikoptre i over 25 år. Fjellnasjonen lengst nord i Europa hadde ingen slik tjeneste. Ved en ulykke i Norge kunne det i verste fall ta flere timer før ambulansen var på plass – og enda flere timer før pasienten var på sykehuset. Mer enn 40 år senere er det bred enighet om at denne «luksusmedisinen» er livsviktig.
Fjord og fjell, vær og vind, få folk og lange avstander – Norge er et logisk luftambulanseland. Å frakte en anestesilege fortest mulig ut til pasienten kan i mange tilfeller bety forskjellen
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
på liv og død, eller forskjellen på et godt eller utfordrende liv. Dersom man overlever akutt sykdom eller skade skal man leve videre med følgene. Nå er legehelikopter en helsetjeneste staten betaler for. Det har de gjort siden 1988. Men det er ikke gratis. Den norske legehelikoptertjenesten koster nærmere en milliard statlige kroner i året. Det er en dyr tjeneste, den kommer r elativt få pasienter til gode, men kan ha avgjørende betydning for de riktige pasientene. Derfor er det uhyre viktig at den brukes riktig.
Hvordan kan vi sikre at legehelikoptrene når dem som trenger det mest? Skal de fly alle pasienter som har litt vondt i brystet? Hva med skigåeren som har brukket beinet på fjellet? Barnet på Lillehammer som har satt noe i halsen? 91-åringen i Finnmark som plutselig snakker usammenhengende og kanskje er i ferd med å få slag? Dette har vår forskergruppe i Trondheim som mål å finne ut av. De har jobbet med dette i mange år, og har nå trappet opp arbeidet sammen med leger og forskere ved St. Olavs hospital og NTNU. Sammen har de utviklet et system som samler inn data om pasienters forløp fra 113-samtalen starter og til behandlingen er ferdig. Dette vil gi unik innsikt i hva slags effekt legehelikoptertjenesten har for den enkelte pasient. Les mer om forskningsprosjektet på side 16. Denne forskningen er bare noe av det vi bruker pengene dine på. Hvert år får stiftelsen en betydelig sum fra våre støttespillere. På side 34 kan du lese om noe av det vi brukte pengene på i 2021. Vi takker ydmykt
for bidraget ditt til medisinsk forskning og teknologisk utvikling av luftambulansen. Det er ikke luksus, men livsviktig
Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
3
Øyeblikket ARENDAL
Med et smell Allerede klokken 21.10 på nyttårsaften lyste denne raketten opp himmelen foran værkameraet vårt i Arendal. Da var noen arendalitter klare for å hilse 2022 velkommen. Kanskje venter de allerede på neste sommer, når den en gang kommer.
4
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Fakta Værkamera Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luft ambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster. En værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Stasjonen tar ett bilde fra hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir ca. 35 000 bilder hver dag. Over 140 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet er tatt i bruk også i Danmark og Sverige.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
5
Ingen å miste
Fjellvenner. Krister Kopala og Nikolai Schirmer besøker bratte fjell hver vinter. Her er det Kopala som leder an, mens Schirmer tar bilde av kompisen i de fine snøforholdene. Foto: Nikolai Schirmer
6
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
SKIGLEDENS BAKSIDE Nikolai Schirmer (30) lever av å kjøre ned ekstremt bratte fjellsider på ski. Hittil har han klart seg uten hjelp i norske fjell, men i høst tok flaksen slutt. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
7
Ingen å miste
S
kikjører Nikolai Schirmer har alltid lurt på to ting: 1) Hvordan føles det å treffe en stein med den delen av hodet som ikke er beskyttet av hjelm? 2) Hva skjer egentlig når ting går galt til fjells, og man må ha hjelp? På sesongens første skidag fikk han svar på begge spørsmål.
PUDDERMETER Kalenderen viste bare 19. oktober. Likevel var det drømmevinter i Lyngsalpenes høyeste fjell, to timers reise fra Tromsø. Isbreer og standhaftige snøfonner gjør området til en helårs skidestinasjon uten heis, og allerede i oktober badet majestetiske tinder i nysnø. Med feller under skiene siktet vennegjengen fra Tromsø mot himmelen. Etter en lang sommer var Nikolai Schirmer glad for endelig å være tilbake på ski. – Dette er alt jeg setter pris på ved skikjøring, sier Schirmer. De stoppet opp for å måle snødybden. Stavens trinse måtte gjennom 95 centimeter myk puddersnø før den traff gammel, hardpakket snø. Schirmer tok sats og hoppet utfor et klippeparti. Han fløy gjennom luften med ski på beina. En hale av pudder hang i luften bak.
8
JURISTEN Nikolai Schirmer er jusstudenten som satset alt på en annerledes skikarriere. Det har ført til et unikt liv som skinomade verden rundt. I første halvdel av 20-årene var franske Chamonix hans hovedbase. Månedsvis er også tilbrakt i Alaska, Patagonia og Canada. Underveis har han slått seg opp som profil på YouTube og Instagram. Lønnen betales av alt fra skimerker til bilprodusenter. I sentrum av virksomheten ligger filming av egen og andres skikjøring. Publikum liker hans tilnærming til storslått natur og adrenalinfylt skikjøring.
VERDIFULL I Lyngen tusler Schirmers turfølge mot fjelltoppene. På andre siden av dalen ser de skikjørere i fri flyt. En av dem ramler. Faller kast i kast ned fjellsiden, men snøen er så myk at det ikke gjør vondt. Latteren runger i fjellheimen. – Jeg har tenkt mye på om det er greit å utsette seg for faren vi gjør i fjellet. Trenger man virkelig dette? Kan aktivitetene våre rettferdiggjøres? Det jeg gjør på ski er jo ren hedonisme, sier Nikolai Schirmer. Til tross for risikoen mener han at det er riktig å dra til fjells for å leke. – Jeg har kommet frem til at skikjøringen
Fakta Nikolai Schirmer (30) • Skikjører fra Tromsø. En av Norges mest profilerte frikjørere på ski. • Utdannet jurist, men lever blant annet av å kjøre ski, filme skikjøring og klippe filmer. • Lager jevnlig filmer som publiseres på YouTube. Har blant annet laget minidokumentar om skikultur. • Ekspert på bratt skikjøring. Har tilbrakt mye tid i utlandet, men de siste to årene har han nesten bare kjørt på ski i Norge. • Kjent for å engasjere seg utover egen skikjøring. Har laget nett-serie om å oppleve bedre skikjøring samtidig som han forbrukte mindre CO2. Har også gjennomført et prosjekt hvor det økonomiske overskuddet gikk til bekjempelse av fattigdom. • Er kjæreste med artisten Sigrid.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
«Kan aktivitetene våre rettferdiggjøres? Det jeg gjør på ski er jo ren hedonisme.» NIKOLAI SCHIRMER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
9
Ingen å miste
kan rettferdiggjøres fordi det har enorm verdi å være til fjells. Det er bra for oss som mennesker å være i fjellet. Men ja, det finnes ikke andre årsaker for å gjøre dette enn at det er kult og morsomt. Samtidig tenker jeg at det ikke finnes andre grunner til å leve enn at det er nettopp kult og moro.
SISTE TUR Schirmer gjør ting i fjellet som de fleste vil kategorisere som ekstreme. Det går fort og det er ofte bratt. Veldig bratt. Snøskredproblematikk er en del av hverdagen. Ofte må marginale vurderinger tas. Da er det lite som skiller suksess fra fiasko. På slutten av oktoberdagen skulle de suse ned en ukomplisert snøflanke, før de dro hjem. En siste hyggelig tur før dagen var omme. – Jeg ante virkelig fred og ingen fare, sier Schirmer om sekundene før han satte utfor. Han smilte til kompisen Krister Kopala, følte enorm glede over endelig å være tilbake i vinterfjellet. Så staket de av gårde. Hentet fart til svingdansen som ventet. Allerede i sving nummer to gikk det galt.
SJOKKGRANAT På overflaten så alt så koselig ut, men under det innbydende snøteppet ventet taggete steiner som jafset tak i skiene. Skiene bråstoppet. Kroppen raste videre. Hodet var det neste som traff bakken. Det føltes som en eksplosjon. – I resten av fallet hadde jeg pipelyder i hodet, som om en sjokkgranat var avfyrt. Kroppen snurret videre i salto-rotasjoner. – Hver gang jeg traff bakken var det noe mer i kroppen som knakk, sier Schirmer. På fjerde rotasjon stoppet ferden. Schirmer ble liggende i snøen. – Jeg kjente at hånda var knekt. Den har
10
Vennehjelp. En skadet Nikolai Schrimer er pakket inn av sine venner mens de venter på legehelikopteret. Foto: Krister Kopala
jeg knekt så mange ganger at jeg vet hvordan det føles. Mer bekymret var jeg for blodet som rant fra øret. Blødde jeg inni hodet?
KULDEFAREN Schirmer ropte etter sin venn. Men Krister Kopala hadde ikke fått med seg kompisens fall. Tross alt opplevde Schirmer at ting hadde gått greit der han lå i den kalde snøen. Først da han reiste seg kjente han at noe var alvorlig galt.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
HELE NORGES NØD-APP
Appen Hjelp 113 sender posisjonen din til nødsentralen. Scann koden med mobilkameraet ditt for å laste den ned.
Profesjonell hjelp. Luftambulansen kom fra Tromsø for å redde Schirmer ned fra fjellet. Foto: Nikolai Schirmer
Lufthjelp. Legehelikopteret flyr Schirmer til operasjon på sykehuset i Tromsø. Foto: Krister Kopala
«Jeg kjente hånda var knekt. Den har jeg knekt så mange ganger at jeg vet hvordan det føles. Mer bekymret var jeg for blodet som rant fra øret. Blødde jeg inni hodet?» NIKOLAI SCHIRMER
– Da jeg tråkket ned med foten var det ikke noe action der. Det var helt dødt. Da skjønte jeg at jeg måtte ha hjelp. En av de største farene ved å slå seg til fjells er hypotermi. Altså faren for å bli for kald mens man venter på hjelp. Schirmer husket et tips fra en podcast: for å bremse nedkjøling er det viktig å ta i bruk vindsekken så fort som mulig. Venner fikk bygget en seng av sekker og liggeunderlag. Flere dunjakker kom i bruk. Slike forebyggende tiltak kan redde liv. – At skadde pasienter blir kalde øker risikoen for økt sykelighet og økt dødelighet. En kald pasient blør for eksempel mer enn en varm pasient. Å bli kald kan være farlig, sier Ane Marthe Helland. Hun er anestesilege ved Bærum sykehus og forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Helland forteller at kroppene våre er bygget for å tåle kulde. Hvis ulykken rammer, prioriterer den blodforsyning til hodet og sentrale organer, mens blodforsyningen til blant annet armer og ben strupes for å minke varmetapet. – Det fiffige er at kroppen kan produsere
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
mye varme ved å skjelve. Slik utligner kroppen varmetapet til omgivelsene. Problemet ved mer alvorlig nedkjøling er at kroppen ikke lenger klarer å kompensere, og da kan systemene svikte, sier Helland. Anestesilegen er glad i friluftsliv til fjells, og er selv del av en forskergruppe hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse som fordyper seg i fjellmedisin. Hypotermi er deres viktigste tema. Målet er å finne ut mer om hvordan pasienter kan få bedre behandling.
HJELPEN KOMMER I Lyngsalpene fant en venninne dekning på et høydedrag. Hun fikk ringt 113 og snart dundret et helikopter over fjellheimen. Luftambulansen fløy Schirmer til sykehus, der det viste seg at han hadde brudd i hånd og kinnbein, samt avrevet akilles. Blødningene fra ørene var heldigvis ikke alvorlig. Nå vet Schirmer hvordan det er å treffe en stein med den delen av hodet som ikke har hjelm. Det er vondt, men går greit hvis du har flaks, holder deg varm og får hjelp tidsnok.
11
Ingen å miste
Reparert. På sykehuset ble det konstatert brudd i kjeve og hånd, i tillegg til en avrevet akilles. Foto: Privat
– Jeg vet ikke hvor mange steiner jeg har truffet på ski, men det er mange. Det har vært stein etter stein etter stein, men har alltid gått bra. Inntil denne dagen, sier Schirmer. Han retter på skinnen han bærer rundt foten når vi møter ham i Oslo noen uker etter ulykken. – Jeg har på en måte ventet på at dette skulle skje, men når det først skjedde var det ikke mens jeg gjorde noe dristig. Det var helt vanlig toppturaktivitet, slik så mange av oss bedriver. Selv opplever Schirmer å ha vært skånet for fjellets farligste hendelser. – Det har vært mange dramatiske situasjoner, men de har alltid endt godt. Et dødt menneske har jeg aldri sett, og jeg har heller ikke mistet noen i min nærmeste sirkel, sier Schirmer. I Chamonix kjenner han skikjørere som har mistet titalls venner i fjellet. – Når ting ender bra, sitter jeg igjen med en tilbakemelding fra fjellet om at jeg kan fortsette å gjøre de farlige tingene jeg gjør, for det går jo bra. Men jeg vet ikke hvor sunt dette er. Jeg har nok bare hatt flaks som har gått klar av de mest alvorlige situasjonene.
12
«Jeg har på en måte ventet på at dette skulle skje, men når det først skjedde var det ikke mens jeg gjorde noe dristig.» NIKOLAI SCHIRMER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Fakta Hypotermi
• Kjernetemperatur under 35°C defineres som hypotermi.
munnen eller i øret er dårlig egnet for å måle graden av hypotermi.
• Kjernetemperatur under 28°C defineres som alvorlig hypotermi.
• Luftambulansetjenesten måler ofte temperaturen hos bevisstløse pasienter ved å legge en tynn probe (rørformet instrument) i spiserøret.
• Temperaturmålinger i armhule, i
Hos våkne pasienter har man ingen veldig nøyaktige målemetoder, men øretemperatur brukes ofte. Rektaltemperatur krever avkledning av allerede nedkjølt pasient og brukes derfor i mindre grad.
Ikke bare et problem til fjells Hypotermi er ikke bare et problem til fjells. Også i urbane strøk er kunnskap om dette aktuelt.
Smiler fortsatt. Etter ulykken har mye av rehabiliteringen skjedd i Oslo. Nå gleder Nikolai Schirmer seg til å stå på ski igjen.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
– Skal et menneske som ligger i ro klare å beholde kroppstemperaturen uten mye klær som isolasjon, må lufttemperaturen være rundt 30°C. Når de fleste av oss har 22°C i hjemmene våre, tar det ikke lang tid før for eksempel eldre pasienter som faller og blir liggende på gulvet, blir farlig kalde, sier Ane Marthe Helland. I det norske klimaet er tematikken ekstra aktuell. – Veldig mange pasienter som skader seg er utsatt for hypotermi. Vi må finne ut hvor forbedringspotensialet i behandlingen ligger, slik at vi kan øke overlevelsen for pasientene, sier Helland. En utfordring for helsevesenet har vært at det er vanskelig å forske på hypotermi. Dette fordi man ikke kan la være å varme opp kalde pasienter, og det er etiske problemstillinger knyttet til å kjøle ned friske forsøkspersoner. Dette er en av tingene Helland ønsker å undersøke i sitt forskningsarbeid for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Håpet er å gi pasientene bedre behandling og større sjanse for overlevelse. På planen står forsøksprosjekter i kulderom hos forskningslaboratoriet SINTEF og ute i naturen. Som fagperson synes hun hypotermi er noe av det mest spennende å jobbe med. – Faglig sett er det et veldig spennende felt. Det inkluderer både prehospital akuttmedisin, feltarbeid, intensivmedisin og fysiologi, sier Helland.
13
Historien om VIRUS
DEN NESTEN USYNLIGE TRUSSELEN Allerede 3700 år før Kristus førte virus til at mennesker ble syke og døde. Men den bitte lille mikroorganismen fikk regjere helt til 1800-tallet før vi begynte å bekjempe den. TEKST INGVILD K. VEDERHUS
14
ILLUSTRASJONER ISTOCK
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
T
enk at bittesmå, nesten usynlige mikroorganismer kan slå ut millioner av mennesker! I tusenvis av år har virus gjort oss syke og ført til døden. Virus lever i alt som lever på jorden; dyr, planter og mennesker, og ikke alle er farlige. Nå finnes det over 3000 kjente virusarter, og nye oppdages hele tiden. Denne vinteren preges av virus som forkjølelse, noro, influensa, RS og korona. Virus spres hvis vi hoster eller nyser når vi er syke, det kan smitte via vann og mat eller via seksuell kontakt og blod. Vi kan også få smitte fra dyr og insekter.
TUSENER AV ÅR MED VIRUS Virus kan forårsake mange sykdommer og tilstander. Fordi virus er så små, hadde vi lite kunnskap om det før på 1800-tallet. Da hadde menneskene vært gjennom flere runder med virusinfeksjoner. Allerede 3700 år før Kristus ble sykdom forårsaket av poliovirus. En mumie av en farao som døde i år 1196 før Kristus hadde synlige arr etter koppeinfeksjon. Noen tusen år senere, rundt 1920, herjet spanskesyken, kalt verdens verste influensaepidemi. I 1976 ble ebola-viruset oppdaget.
Farlig. I tusenvis av år har virus gjort oss syke og ført til døden. Nå finnes det over 3000 kjente virusarter, og nye oppdages hele tiden.
UENIGE OM HVA DET VAR Russeren Dimitri Winogradsky var den første som anerkjente virus som en biologisk enhet. I 1892 publiserte han en avhandling som viste at det fantes noe som var enda mindre enn bakterier, noe veldig lite som fremkalte sykdom. Seks år senere gjorde Martinus Beijerinck fra Nederland samme oppdagelse. Beijerinck kalte enheten virus, latin for slim eller gift, og med det startet den vitenskapelige studien på virus og virusinfeksjoner. Lenge var man uenige om hva dette var – om det var levende eller ikke. I 1931 ble elektronmikroskopet utviklet. Det forstørrer opptil to millioner ganger, slik at forskere kan se et virus.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021
KOPIERER SEG SELV I motsetning til bakterier, som består av en celle som gir den det den trenger for å leve, kan virus bare overleve via andre. Virus trenger seg inn i en celle og lager kopier av seg selv. Det tar litt tid før virusverten blir syk og utvikler symptomer på sykdom. Effekten av et virus varierer ut ifra hva eller hvem det infiserer. Virus har ulik form og størrelse, og deles inn på ulike måter basert på hvordan de ser ut, formerer seg og hvilke sykdommer de forårsaker. Det er vanlig at virus muterer, slik vi nå ser at koronaviruset stadig gjør.
VIRUSVAKSINER
«Effekten av et virus varierer ut ifra hva eller hvem det infiserer.»
På 1900-tallet ble det utviklet viktige vaksiner som kan forebygge virus. Noen virus som er nedkjempet er polio, røde hunder og kusma. Det finnes også medisiner som kan bremse virus i å utvikle seg, som HIV, herpes og Hepatitt B. Bare fremtiden vil vise hva som blir koronavirusets skjebne. KILDER STORE MEDISINSKE LEKSIKON, NORSK HELSEINFORMATIKK, FORSKNING.NO, ILLUSTRERT VITENSKAP, FORSKNINGSRÅDET, UNG FORSKNING OG REDD BARNA
15
Min hjertesak
Hvordan vet vi at legehelikopteret flyr ut til dem som trenger det aller mest? En mer treffsikker luftambulansetjeneste kan både spare det offentlige for penger og gi pasientene bedre hjelp. Andreas Krüger leder teamet som forsker på hva luftambulansen bør brukes til. TEKST INGVILD K. VEDERHUS
FOTO FREDRIK NAUMANN / FELIX FEATURES
Bakgrunn – Det er viktig at luftambulansen hjelper de pasientene som trenger det mest. Jo mer vi lærer om hvert oppdrag, desto oftere kan vi unngå å rykke ut på oppdrag som kunne vært håndtert av andre. Slik blir vi mer tilgjengelige når det virkelig gjelder.
16
Det sier Andreas Krüger. Han er luftambulanselege, førsteamanuensis ved NTNU og fagsjef for utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I tillegg er Krüger leder for stiftelsens forskningsklynge i Trondheim, der han veileder fem stipendiater. Krüger brenner for å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre, og han er særlig opptatt av å finne ut hva som kan gjøre luftambulansen enda mer treffsikker.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
17
Min hjertesak
– Den norske luftambulansetjenesten stikker av med en milliard statlige kroner i året. Det er en vanvittig dyr tjeneste som kommer relativt få pasienter til gode, derfor er det uhyre viktig at den brukes riktig, påpeker Krüger.
For hva skal vi egentlig bruke legehelikoptrene til? Skal de fly alle pasienter som har litt vondt i brystet? Hva med skigåeren som har brukket beinet langt inne på fjellet? Barnet på Lillehammer som har satt noe i halsen? 91-åringen i Finnmark som plutselig snakker usammenhengende og kanskje er i ferd med å få slag – eller kanskje ikke?
Begynnelsen Under arbeidet med doktorgraden kartla Krüger legebemannet utrykning i Skandinavia. Én hendelse satte spor: I Skåne i Sverige avviklet man ordningen med fire legebiler – uten å ha dokumentasjon på hva de faktisk gjorde. – Det glemmer jeg ikke. Av en befolkning på to millioner vet vi at det vil være en viss andel hardt skadde og alvorlig syke pasienter. Jeg husker jeg tenkte at «dette går ikke, her lider pasienter». Sånn kan vi ikke styre faget vårt. Opplevelsen trigget et engasjement i Krüger. Selv har han jobbet på alle nivåer av akuttmedisin. Han startet som redningsmann på Sea King-helikopter, han jobbet i ambulansetjenesten ved siden av legestudiene, og han har jobbet på legevakt. Før han ble luftambulanselege i 2014 jobbet han som anestesilege på sykehus. Den brede erfaringen gir god forståelse i arbeidet med å optimalisere hele akuttkjeden. I 2013 leverte Krüger doktorgraden sin. Der så han på hvordan data for den legebemannede utrykningstjenesten kan bidra til å løfte tjenesten. Funnene fra
18
Må kartlegge bedre. – Sammenlignet med en del andre spesialisthelsetjenester, er kunnskapsgrunnlaget rundt den akuttmedisinske tjenesten utenfor sykehuset svakt. Det er vanskelig å føre tjenesten videre uten dokumentasjon på hva som fungerer. Vi må kartlegge bedre for å vite når luftambulansetjenesten virkelig kan gjøre en forskjell, mener Andreas Krüger, som leder forskningsprosjektet.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
doktorgraden var utgangspunktet for å starte forskningsprosjektet NorAir Capture i 2014, som Krüger nå er leder for. I Trondheim samarbeider leger og forskere fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, St. Olavs hospital og NTNU i flere prosjekter. Sammen har de utviklet et system som gjør det mulig å samle inn data om alle pasienter som ringer til 113-sentralen i Trondheim. Systemet registrerer pasientens forløp fra 113-samtalen starter og nødetatene blir varslet, til pasienten har vært gjennom eventuell behandling, sykehusopphold og rehabilitering. Også pasienter som ikke får hjelp av luftambulansen registreres i systemet. Målet er å finne ut om landets legehelikoptere hjelper de riktige pasientene.
– Vi ser på hvordan vi kan effektivisere og optimalisere informasjonsinnhentingen gjennom hele det akuttmedisinske pasientforløpet, fra noen ringer 113 til pasienten skrives ut av sykehuset. Vi prøver å lage systemer som fanger data automatisk, sånn at det legges inn i systemene våre og presenteres på en god måte.
Drivkraften Forskningen har allerede fått konsekvenser. I 2017 fikk luftambulansebasen i Trondheim nesten 2000 henvendelser. Det gjorde at helikopteret var mye opptatt og man måtte si nei til hvert tiende akuttoppdrag. I stedet for å be staten om å kjøpe et ekstra helikopter, analyserte en gruppe forskere hvilke pasienter luftambulansen rykket til. Kunnskapen bidro til at man klarte å redusere antall oppdrag til 1300 i året. – Det var ikke lenger nødvendig med et nytt helikopter og vi ble mye mer tilgjengelige. Nå treffer vi bedre, fordi vi rykker ut til pasienter som er mer alvorlig syke og skadet. Når luftambulansen samarbeider godt
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
«Nå treffer vi bedre, fordi vi rykker ut til pasienter som er mer alvorlig syke og skadet.» ANDREAS KRÜGER
med ambulansetjeneste, legevakt og akutthjelpere fra brannvesenet, kan mange oppdrag løses uten at legehelikopteret trenger å rykke ut.
Dersom antall utrykninger reduseres, fordi man flyr på de riktige oppdragene, kan offentlige kroner brukes på andre deler av akuttkjeden. – Samarbeidet mellom det offentlige og Stiftelsen Norsk Luftambulanse er viktig. Takket være bidrag fra stiftelsen har vi fått mulighet til å etablere prosjekter som gir økt kunnskap, og innsikten har spart Helse Midt-Norge for mye penger.
Veien videre For å identifisere hvilke oppdrag luftambulansen bør involveres i, har forskerne valgt ut tre viktige parametere: at oppdraget sparer tid for pasienter med kritiske tilstander, at luftambulansen tilbyr behandling andre nødetater ikke kan tilby og at oppdraget skjer et sted det ikke er noe annet alternativ for evakuering, som på fjellet. – Hvis ingen av de tre dimensjonene er oppfylt, mener vi det kanskje ikke var nødvendig å rykke ut. For å sikre kontinuerlig fokus på kvalitet, har forskerteamet i Trondheim laget en app som brukes til å dokumentere oppdragene. Målet er å finne ut av hvordan man kan gjøre mer av det som fungerte godt.
– Drømmen min er at vi skal registrere alle luftambulanseoppdrag i Europa og Australia på samme måte – ikke i samme datasystem, men med samme innhold. Da får vi et godt datagrunnlag, og kan få mer kunnskap om hvordan luftambulansen bør operere og prioritere.
19
Ny teknologi
Jakten på det perfekte søkeapparatet Kan mannskapet i helikopteret finne savnede med et apparat som sporer mobiltelefoner? TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
V
i drømmer om å finne den perfekte dingsen som bare peker rett på den savnede, sier den erfarne fjellredderen Albert Lunde. Han har mer enn 40 års erfaring med å lete etter folk som har gått seg bort i fjellheimen. På en sur høstdag i Lom i Gudbrandsdalen skal han finne ut om det håndholdte peileapparatet Wolfhound-Pro kan brukes fra helikopter. Søkeren oppdager signaler fra mobiltelefoner og viser hvilken retning signalene kommer fra. – Ikke alle har skredsøkerutstyr på seg når uhellet er ute, men de aller fleste har mobiletelefon, sier Lunde, som er prosjektleder for Nasjonalt kompetansesenter for fjellredning i Lom.
«Ikke alle har skredsøkerutstyr på seg når uhellet er ute, men de aller fleste har mobiltelefon.» ALBERT LUNDE
TESTES FRA LUFTA I fjor reddet mobilpeileren trolig et liv da en familiefar ble tatt av ras i de franske alpene. Etter å ha testet både radarreflektorer og skredsøkere, var det til slutt Wolfhound-Pro som lokaliserte mannen, som lå under 2,5 meter med snø.
20
Signaler. Høyt over Lom sitter Albert Lunde med åpen helikopterdør og prøver å peile inn signaler fra mobilene til ungdommene, som har gjemt seg under trær og bak steiner.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
21
Ny teknologi
Ser du personene? I et fjellområde kan mobilsignalene reflekteres frem og tilbake mellom dalsidene og gjøre det vanskelig å finne savnede. Lunde har tidligere prøvd ut søkeapparatet fra bakken med gode resultater. – Å bruke det fra luften kan være enda mer effektivt, fordi man søker i rett luftlinje, uten at for eksempel trær eller fjellknauser kommer i veien, sier han. For å prøve ut søk fra luften, stiller Stiftelsen Norsk Luftambulanse med helikopter og fullt mannskap. I tillegg møter elever fra Nord-Gudbrandsdal videregående for å figurere som savnede i terrenget.
VANSKELIG Å SKILLE SIGNALENE Høyt over Lom sitter Albert Lunde med åpen helikopterdør og prøver å peile inn signaler fra mobilene til ungdommene, som
22
har gjemt seg under trær og bak steiner. Det viser seg raskt at apparatet plukker opp mange forskjellige signaler, og at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. – Radiopeiling er komplisert og krever mye erfaring, konstaterer senioringeniør Mats Møller Bæren i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). – I et fjellområde kan mobilsignalene reflekteres frem og tilbake mellom dalsidene og gjøre peiling vanskelig. I tillegg finnes det mobiltelefoner overalt. Utfordringen er å skille telefonene fra hverandre. Et slikt apparat vil trolig fungere best i områder uten mye mobiltrafikk, sier han.
«På tross av en litt bratt læringskurve, klarte vi stort sett å snevre inn søkeområdet til 200 meter rundt den savnede. Det er ganske bra.» ÅGE KIRKESTUEN, REDNINGSMANN
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Gode råd Slik blir du funnet ved hjelp av mobilen Det er mulig å spore deg ved hjelp av mobilen (dersom du får behov for hjelp). Det er enklest om du selv kan bekrefte posisjonen din ved å bruke Hjelp 113-appen, eller ved å svare på en RescueMe-SMS fra redningstjenesten.
Lokalkjent redningsmann. Åge Kirkestuen fra Lom konstaterer at peileapparatet klarte å snevre inn søkeområdet til 200 meter rundt de savnede. FINNER DE «SAVNEDE» Etter litt prøving og feiling klarer helikoptermannskapet å sirkle inn flere interessante områder. Og snart spretter noen småfrosne elever frem fra lyngen. – På tross av en litt bratt læringskurve, klarte vi stort sett å snevre inn søkeområdet til 200 meter rundt den savnede. Det er ganske bra, konstaterer redningsmann Åge Kirkestuen på Stiftelsen Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter Det er en mulighet for at Wolfhound-Pro skal innføres på de 13 legehelikopter-basene i Norge, noe som må gjøres i samråd med Luftambulansetjenesten HF. – Fordelen er at dette er rimelig og lett tilgjengelig. Men samtidig er apparatet noe vanskelig å bruke, og det vil kreve mye tid til opplæring dersom man skulle innføre det overalt. Kanskje er det bedre å ha et miljø av spesialister som kan tilkalles ved behov, reflekterer Kirkestuen. Konklusjonen etter en dag med testing er at det må videre utprøving til. Og ganske sikkert må mobilpeileren videreutvikles før
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
den kan kalles det perfekte søkeapparatet. – Vi har fått bekreftet at apparatet virker fra helikopteret, men ser at det er vanskelig å bestemme nøyaktig posisjon. Kanskje bør man bruke det i et grovt søk fra oven, og så settes ned på bakken for å ta finsøk, sier Albert Lunde.
Dersom du er bevisstløs eller ikke kan håndtere telefonen din, kan redningstjenesten søke seg fram til rett posisjon ved å spore signalet fra mobiltelefonen din. Husk derfor dette: • Ta alltid med telefon og ekstrabatteri (powerbank) på tur. • Før turen: Sjekk at telefonen er slått på og at den er fulladet. • Legg telefonen et varmt og tørt sted, gjerne i et eget etui eller under klær. • Unngå stille-modus. Mange er blitt funnet fordi søkemannskapene hørte telefonen. • Unngå flymodus. Du er ikke søkbar når telefonen ikke kommuniserer med omverdenen. • Dersom du får behov for hjelp: spar på batterikapasiteten. Be andre om å la være å ringe deg, og følg råd fra redningstjenesten. • Dersom du bruker telefonen aktivt på tur, bør du vurdere å ta med en ekstratelefon (med tvillingabonnement). Denne skal være slått på så lenge turen varer. • For deg som er mye på tur kan en personlig nødpeilesender være en trygg og god løsning.
Litt klokere. Fjellredder Albert Lunde innser at jakten på det perfekte søkeapparatet ikke er over ennå.
KILDE: NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR FJELLREDNING
23
Aktuelt
Dette bidrar du til Det er mye som skal stemme fra telefonen ringer på 113-sentralen og til pasienten er trygt fremme på sykehuset. Som støttemedlem i stiftelsen har du bidratt til å gi dem tryggere transport og raskere behandling. Her kan du se hvordan. TEKST RANDI BUCKLEY
ILLUSTRASJON BJÖRN ÖBERG
Vet hvor du er For å få raskest mulig hjelp, må nødetatene vite hvor du er. Appen Hjelp 113 gir din eksakte posisjon til operatøren. Den fungerer for brann 110, politi 112 og helse 113. Nå kan man også bruke appen til å overføre video fra skadestedet, slik at helsepersonell ved legevakten og 113-sentralen kan vurdere pasienten med egne øyne.
Ekstra øyne Når luftambulansen kalles ut, er været avgjørende for å komme frem. Et avansert værkamerasystem gir piloten informasjonen som trengs for å velge den raskeste og tryggeste ruten helt frem til pasienten.
24
Først fremme Mange av dem som kommer først frem når det står om liv, er kurset gjennom Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Brannvesenet kalles ofte ut på helseoppdrag, og har lært livsviktig førstehjelp gjennom Akutthjelper-programmet. Ambulansepersonell har gjennomført kurs i undersøkelse og behandling. Ved større hendelser må brann, politi og helse jobbe tett sammen. Kurs i samhandling gir dem viktig kompetanse for å gi best mulig hjelp til pasientene.
På vei En iPad erstatter kilo vis med dokumenter som er lovpålagt å ha med i helikopteret. Den logger også all flyvning automatisk, og har kartsystemer og andre viktige verktøy.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020
Fakta Slik jobber vi med utvikling
De som jobber i luftambulansetjenesten vet selv hvor skoen trykker, og mange har ideer til løsninger som kan gagne pasientene.
Tryggere landing En egen app er utviklet for nød etatene. Her er alt de trenger å vite for å gjøre landingen så sikker som mulig.
Ideene settes i system og blir vurdert opp mot gitte kriterier. Det gir grunnlag for å avgjøre om en idé skal videreutvikles til et prosjekt og få støtte til gjennomføring.
Egne produktutviklere jobber med innovasjonsprosjekter, for eksempel om det er mulig å gjøre en CT-skanner om til en mobil enhet som kan brukes i helikopter eller andre steder.
Livsviktig trening Leger, piloter og rednings menn som jobber på lege helikopter og legebiler får unik trening tilpasset deres behov. Realistisk trening i skred, amputasjon, hjerte stans, hjerneslag, luftveis håndtering, drukning og redning i komplisert terreng er eksempler på temaer.
Stabil transport Når en pasient må bæres et stykke fra skadestedet til helikopteret, kan det være smertefullt. Det er viktig å holde kroppen stabil ved brudd og nakkeskader. Det samme gjelder for pasienter i narkose med pusterør. En spesialtilpasset vakuummadrass, som former seg rundt pasienten, er utviklet av to redningsmenn som har fått støtte av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gjennom skyene Været setter en stopper for rundt hvert tiende luftambulanse oppdrag med heIikopter. Med GPS-teknologi kan helikopteret in strumentfly på egen hånd gjennom skyene i tilnærmet null sikt, helt til det henger rett over sykehuset eller en annen forhånds definert destinasjon. Selve landingen må piloten gjøre selv, og krever at han ser bakken fra ned til 60 meters høyde. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har til nå finansiert over 80 innflygingsruter til sykehus og småsamfunn i Norge, og flere kommer.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020
Trygt frem Trallene som møter luftambulansemannskapet når de lander på sykehusene har vært av varierende kvalitet. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært med på å utvikle en tralle som kan heises opp og ned, med plass til livsviktige medisinske apparater. Slik kommer pasienten trygt inn sykehusdøra, og mange rygger spares for belastning.
25
Isvett
HOLD HODET S ISKALDT
Skøyter, isfiske og skitur på isen er magiske naturopplevelser som frister mange. Men isen kan også ta liv. Her er rådene for en trygg tur på frosset vann. TEKST MARIANNE WENNESLAND FOTO HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB
iden 2006 har 469 personer gått gjennom isen i Norge, 61 av dem med døden til følge. Det viser tall fra Norges vassdragsog energidirektorat. Alle som ferdes på isen er ansvarlige for egen sikkerhet, og det er viktig at du er forberedt når du drar ut. Nettsiden varsom.no gir informasjon om isen, men det meldes ikke om sikker/usikker is. Det er fordi alle vann har sterke og svake ispartier gjennom hele sesongen. Derfor må du selv kontrollere tykkelsen underveis på turen.
26
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Dette må du ha med deg • Isstav for å sjekke istykkelsen. • Ispigger rundt halsen. • Kasteline på toppen av eller utenpå sekken. • Vanntett pose med ekstra skift. Fyll den med ullundertøy, ullsokker, lue, votter – og så mye luft som mulig.
På turen
Hvis uhellet er ute
• Vær minst to personer og hold god avstand til hverandre. Da øker sjansen for at kun en av dere går igjennom isen, og at du kan få hjelp av den andre.
• Hvis du går igjennom isen, gjelder det å forholde seg rolig – til tross for sjokket fra det kalde vannet.
• Fest tursekken med stropper mellom beina. Det vil gi deg noe oppdrift hvis du havner i vannet. • Bruk isstaven jevnlig for å kontrollere at isen er minst 10 cm tykk. • Styr unna utsatte områder, dvs. der vannet er i bevegelse – som ved inn- og utløp til bekker og elver, og der hvor det er overvann eller tynnere snødekke.
• Få armene opp av vannet, og forsøk å komme deg tilbake dit du kom fra (hvor isen allerede har båret deg).
Vil du lære mer isvett? Ta «isskolen» på varsom.no. Hold kameraet på mobilen din over denne QR-koden. Da vil du komme rett til nettsiden.
• Det er til stor hjelp dersom turkameraten holder seg på trygg grunn og hiver ut kastelinen, slik at du kan dra deg inn. • Bruk ispiggene du har rundt halsen til å komme deg opp på isen igjen. • Ak deg fremover på magen til du er på trygg grunn. Skift til tørre klær. • Ring 113 om nødvendig.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
27
Forskning
28
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Forskning på kalde hjerter
Adrina Kalasho Kuzmiszyn forsker på hvilke medisiner som kan hjelpe hjertet når kroppen skal varmes opp etter nedkjøling og hjertesvikt. Prosjektet har navnet «PDEinhibitors in treatment of hypothermiainduced cardiac dysfunction – Temperature dependence of pharmacological effects.»
Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Kuzmiszyn er med i forskningsgruppen på laboratoriet for eksperimentell og klinisk farmakologi ved UiT.
Hovedveileder er Erik Sveberg Dietrichs, som er førsteamanuensis og forskningsgruppeleder ved UiT og overlege ved Diakonhjemmet sykehus. Medveileder er Torkjel Tveita, professor i akuttmedisin og anestesi ved UiT og overlege ved operasjons- og intensivklinikken ved UNN.
Varmt hjerte for kalde hjerter Mange personer som blir kraftig nedkjølt overlever ikke oppvarmingen etterpå, fordi hjertet svikter. Adrina Kalasho Kuzmiszyn leter i bittesmå celler etter svar på hvordan vi kan forhindre det. TEKST VIBEKE BUAN
FOTO JON TONNING
V
i må være helt presise. De minste pipettene inneholder 3 mikroliter, altså tre milliondeler av en liter, forklarer Adrina Kalasho Kuzmiszyn, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun står i laboratoriet på Universitetet i Tromsø, et steinkast fra universitetssykehuset, der hun jobber som anestesilege ved operasjons- og intensivklinikken. Kuzmiszyn og kollegene i forskningsgruppen er i gang med nye runder med forsøk. Sammen prøver de å finne svar på det som fortsatt er en medisinsk gåte: Hvilke medisiner kan hjelpe hjertet når kroppen skal varmes opp etter nedkjøling og hjertesvikt?
CELLENE GÅR I DVALE
Hjelpe hjertet: Lege og stipendiat Adrina Kalasho Kuzmiszyn forsker på hvilke medisiner som kan hjelpe hjertet når kroppen skal varmes opp etter nedkjøling og hjertesvikt.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Når kroppen blir for kald oppstår det som på fagspråket kalles hypotermi, eller nedkjøling. En person er hypoterm når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 °C. Kraftig nedkjøling er en velkjent dødsårsak i Norge. Det kan handle om turgåere som er blitt skadet på fjellet om vinteren, fiskere som har falt i havet eller mennesker som er blitt nedkjølt etter en trafikkulykke. Men kraftig nedkjøling av kroppen tar ikke bare liv, det er også med å redde liv.
29
Forskning
Når menneskets kjernetemperatur faller, går kroppens celler inn i en slags dvale. Kalde celler har tregere forbrenning, derfor trenger de mindre tilførsel av oksygen. Når et hjerte slutter å slå, stopper oksygentilførselen til hjernen. Det er alltid kritisk, men hjernen kan reddes av kulden. Det finnes eksempler på hypoterme mennesker som har overlevd opp mot syv timer hjertestans uten å bli hjerneskadet.
HJERTET SVIKTER Vi har altså kunnskap om kuldens livsbevarende funksjon, men det er fortsatt mye vi ikke vet om behandlingen av mennesker som er nedkjølte. Mellom 30 og 40 prosent av personer som har blitt kraftig nedkjølt, overlever ikke oppvarmingen. – Den vanligste årsaken til at de dør, er hjertesvikt: Hjertet får problemer med å pumpe ut nok blod til kroppens organer når kroppen blir varm igjen, forklarer Kuzmiszyn. Derfor prøver hun og kollegene å finne ut om det er spesifikke medisiner – medisiner som allerede brukes på sykehus – som kan hjelpe hjertet med å komme i gang. Og for å finne svar på dette studerer de hvordan medisinene virker på menneskeceller fra blodprøver som blodgivere har gitt til forskning.
TESTER MEDISINER I KULDE – Vi tester seks legemidler, og ser på hvor god effekt de har ved lav temperatur. Vi ser blant annet på om de kommer inn i cellene hvis det er kaldt, og hvordan de fungerer i kulde, sier Kuzmiszyn. På lang sikt er det et poeng å finne ut nøyaktig hvilken temperatur medisinene virker på. Hvis det for eksempel viser seg at en medisin har lavere effekt ved en viss temperatur, kan dosen økes. Det kan ha noe å si også utenfor sykehus: – Ofte er en luftambulanselege den første i helsevesenet som møter en nedkjølt pasient. Hvis legen da vet at en medisin har effekt ved en viss temperatur, kan vi gi medisin allerede i helikopteret, i riktig dose – eller vi kan vente med behandling, hvis det er best.
30
Lagarbeid: Fire av de som er med i forskningsgruppen på laboratoriet: Lege og stipendiat Adrina Kalasho Kuzmiszyn (f.v.), avdelingsingeniør Natalia Smaglyukova, Anders Lund Selli, som er forskerlinjestudent i medisin og Timofey Kondratyev, senioringeniør og lege med doktorgrad.
«Målet er at forskningen vår kan bidra til at vi kan bruke medisinene i pasientbehandling i fremtiden, og at flere kan overleve oppvarming etter kraftig nedkjøling.» ADRINA KALASHO KUZMISZYN.
VIAGRA SOM HJERTEMEDISIN Noen svar har forskningsgruppen funnet allerede. De har studert måten legemiddelet sildenafil – bedre kjent som Viagra – virker på menneskeceller, for å se om det er mulig å gi dette middelet når kroppstemperaturen blir kraftig redusert. Sildenafil ble nemlig opprinnelig utviklet som en hjertemedisin. – Vi fant ut at sildenafil og et medikament som heter vardenafil virker ved temperaturer helt ned til 20 grader. Disse legemidlene utvider blodårene, slik at det blir lettere for hjertet å pumpe. Kanskje kan disse funnene bli viktige for oppvarming av pasienter med alvorlig nedsatt kroppstemperatur, sier Anders Lund Selli. Han er forsker-
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Forsker: Adrina Kalasho Kuzmiszyn og Anders Lund Selli jobber sammen i laboratoriet i Tromsø.
linjestudent i medisin, og jobber tett sammen med Kuzmiszyn i forskningsgruppen.
BIDRA TIL AT FLERE OVERLEVER Men alle som forsker, vet at forskning tar tid. Fra resultater i et laboratorium er det en lang vei å gå før det kan bli aktuelt å gi medikamenter til nedkjølte pasienter. Det må mer forskning til for å finne ut mer om hvilke medisiner som kan brukes, for å fastslå hva som er trygt og hva som virker. – Målet er at forskningen vår kan bidra til at vi kan bruke medisinene i pasientbehandling i fremtiden, og at flere kan overleve oppvarming etter kraftig nedkjøling, sier Adrina Kalasho Kuzmiszyn.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Kalde forhold. Mellom 30-40 prosent av kraftig nedkjølte personer overlever ikke oppvarmingen. Her trener (f.v.) redningsmann Åge Kirkestuen, anestesilege Per Bredmose og pilot Geir Arne Mathiesen på håndtering av pasienter i kalde omgivelser.
31
Forskning
Smertefritt samarbeid. Ambulansetjenesten på Innlandet er en viktig samarbeidspartner for stiftelsen. Her er (f.v.) ambulansearbeider Kjetil Bakken, lærling Ida Samuelsen, avdelingssjef Ingvild Grønnerud, ambulansearbeider Per Arne Rolstad, luftambulanselege og forsker Lars Olav Fjose, ambulansearbeider Dag Rune Sigvaldsen og studieparamedic og stipendiat Randi Simensen.
Mindre vondt uten nålestikk Smertelindring er viktig, også utenfor sykehus. Men det kan være utfordrende å stikke med nål ute i felt. Går det an å lindre pasientens smerter på en annen måte? TEKST VIBEKE BUAN
32
FOTO JON TONNING
I
ambulansetjenesten er det vanlig å behandle sterke smerter ved å gi morfin intravenøst. Det gjør man ved å legge inn en kanyle i blodåren, altså en nål. Dette er en god behandling, men i noen situasjoner kan det være vanskelig å legge inn en kanyle. Noen pasienter er redde for sprøytestikk, kanskje er det mørkt og kaldt på skadestedet, og det kan være teknisk vanskelig. Da kan det ta litt tid før pasienter får god smertelindring. Det finnes andre måter å gi smertelindring på, og vi ønsker å undersøke om disse fungerer like godt som morfin intravenøst, sier Fridtjof Heyerdahl.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Smertelindring i ambulansen
like godt som intravenøs morfin til behandling av akutte smerter hos voksne pasienter i ambulansetjenesten.
I PreMeFen-studien undersøker forskerne om å det å puste inn metoksyfluran eller det å få nesespray med fentanyl fungerer
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus (OUS), Sykehuset Innlandet, Stiftelsen Norsk
Han er seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder for det nye forskningsprosjektet. PreMeFen-studien er navnet på det banebrytende prosjektet. Og forskning er samarbeid: OUS har det overordnede vitenskapelige ansvaret. Pasientene blir rekruttert ved Sykehuset Innlandet. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har tatt initiativet, og bidrar med blant annet kompetanse på statistikk og forskning, i tillegg til å finansiere en betydelig del av studien.
Luftambulanse og Universitetet i Oslo. Studieteamet består av: Fridtjof Heyerdahl (seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, overlege ved Luftambulanseavdelingen ved OUS og leder for PreMeFen-studien), Randi
– TRENGER SAMSPILLET
Simensen (studieparamedic og stipendiat ved Sykehuset Innlandet, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og OUS) og Lars Olav Fjose (forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom PreMeFen-studien, anestesilege ved Sykehuset Gjøvik og ved luftambulansebasen på Dombås).
«Hvis vi finner ut at en eller begge av disse nye metodene er like bra som intravenøs morfin, kan vi gjøre smertebehandlingen i ambulansetjenesten enda bedre.»
NESESPRAY OG PUSTEMEDISIN
Startskuddet for studien gikk i november, og ambulansepersonell ved stasjonene på Gjøvik, Lillehammer og Gran er med. Ambulansetjenesten i Innlandet har i mange år fokusert på nettopp smertelindring. – Forskning er et satsingsområde for oss i prehospitale tjenester. Det er flott at vi er i gang, og at vi er med sammen med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus. Vi trenger samspillet mellom det offentlige og ideelle aktører for å utvikle tjenesten, sier Geir Kristoffersen, divisjonsdirektør for Prehospital tjeneste ved Sykehuset Innlandet.
Blant pasientene som takker ja til å bli med i studien vil den ene gruppen få medisinen metoksyfluran, som pustes inn med en pipe. Selv om denne behandlingen har vært brukt lenge i noen deler av verden er den ganske ny for oss her i Norge. Den andre gruppen får nesespray med medisinen fentanyl. Dette stoffet er i slekt med morfin, og har vært brukt lenge, men å gi det som nesespray er relativt nytt. Den siste pasientgruppen får morfin intravenøst, og dette er en behandling som har vært brukt i flere tiår. Disse pasientene får medisinen via en kanyle i en blodåre. – Hvis vi finner ut at en eller begge av disse nye metodene er like bra som intravenøs morfin, kan vi gjøre smertebehandlingen i ambulansetjenesten enda bedre. Det er til nytte for både pasienter og ambulansearbeidere. Vi håper at studien vil bidra til å bringe avansert smertelindring til de som trenger det, og at medisinene kan bli gitt av ambulansearbeidere, selv om denne typen smertebehandling tidligere har vært forbeholdt spesialister, sier Heyerdahl.
Studieteamet: – Det er et stort engasjement for prosjektet i ambulansetjenesten, og det blir spennende å jobbe sammen med alle involverte framover, sier studieleder Fridtjof Heyerdahl (i midten). Her sammen med de to andre i studieteamet, Lars Olav Fjose og Randi Simensen.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
FRIDTJOF HEYERDAHL
33
Tallenes tale
Året som gikk Hvert år gir over 260 000 støttemedlemmer og 4000 bedrifter et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Uten din støtte hadde ikke vi kunnet forske på medisin og videreutvikle luftambulansetjenesten. Tusen takk for at du er med på å redde liv. Her er noe av det pengene har gått til. TEKST MARIUS SVALENG ANDRESEN
FOTO VIDAR HEITKØTTER
30
stipendiater og 19 forskere jobber for å finne de beste løsningene for framtidens luftambulanse. I tett samarbeid med helseforetak og universiteter over hele landet forsker vi på pasientbehandling, nye prosedyrer, systemer og medikamenter. 2021 var også året for en ny, stor milepæl innen forskningen vår. Det er nå vitenskapelig bevist at slagambulansen i Østfold har spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag: Fire ganger så mange får behandling innen en time. I året som har gått har vi også vært med på å sette i gang to store kliniske studier: Smertebehandling i ambulanse og uventet hjertestans utenfor sykehus.
176
leger, redningsmenn, piloter og frivillige
klatrere trente uforstyrret sammen på Camp Torpomoen på Ål i Hallingdal. Campen gir luftambulansetjenesten mulighet til å øve uavbrutt på kompliserte operasjoner, og er et tillegg til de øvelsene som normalt foregår på basene. Et viktig tema var underhengende operasjoner i vanskelig terreng, og derfor ble også frivillige fra Norske alpine redningsgrupper med på treningen, slik at alle fikk øvd på både samarbeid og standardisering av redningsarbeidet.
50 000 81
gjennomførte videosamtaler har gitt 113- og legevaktsentraler en ny sans å spille på i telefonsamtaler med pasienter. Det betyr at fagpersonell ikke lenger trenger å ta avgjørelser basert kun på hva de hører, men også på hva de ser. Video aktiveres via innringers telefon, og overføres direkte fra mobilkameraet til sentralene. 40 legevakt- og 113-sentraler i Norge bruker nå løsningen.
34
GPS-ruter for å fly i dårlig vær er i bruk. Såkalte PinS-ruter benytter satellittbasert navigasjon, slik at legehelikoptrene kan fly til sykehus og andre landingsplasser ved hjelp av instrumenter. Dermed kommer pasienten trygt fram til sykehuset – også i dårlig vær. Det prisvinnende systemet lar helikoptrene fly lavere. Det reduserer også sjansen for at helikopteret må snu på grunn av uforutsigbare værforhold.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
2 millioner
nedlastinger av appen «Hjelp 113». Vår gratisapp deler din nøyaktige posisjon med nødetatene når du ringer 113, 112, 110 eller legevakten gjennom appen, slik at de kan finne deg raskere når uhellet er ute. Den gir også en oversikt over hjertestartere i nærheten. I tillegg har appen en løsning for at legevakt- og 113-sentralene kan ringe deg via video for å få bedre oversikt over skadeomfanget.
141
aktive værkamerastasjoner, med til sammen 350
1208
kameraer, følger med på været og overvåker værforholdene fra Berlevåg på 71° nord til Kristiansand på 58° i sør. Kameraene sender hver dag omtrent 35 000 bilder fra hele landet til legehelikopterbasene, og er til stor hjelp når mannskapet skal avgjøre om det er trygt å fly og hvilken rute som er best i de gjeldende værforhold. Værstasjonene forbedres kontinuerlig, og rundt 10-15 stasjoner er til enhver tid under arbeid.
kurs. Samtidig har 396 re-treningskurs for 2618 deltakere blitt gjennomført. Majoriteten av kursdeltakerne er brannmenn, som i mindre byer og tettsteder ofte er de som ankommer pasienten aller først. Akutthjelpere skal være et supplement til helsetjenesten, og det er derfor viktig at akutthjelperne har kunnskapen som skal til for å utøve livreddende førstehjelp.
100
500
kurs i undersøkelse av pasienter
har blitt avholdt for leger, sykepleiere, ambulansearbeidere og andre som jobber innen akuttmedisin utenfor sykehus. Deltakerne er ansatte i helseforetak, Forsvaret, akuttmottak og 113-sentraler. Målet er å standardisere pasientundersøkelsen for å sikre gode faglige vurderinger, og finne ut om tilstanden er kritisk eller ikke. Kursene avholdes i tett samarbeid med landets helseforetak.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
nye akutthjelpere har blitt utdannet gjennom 116 grunn-
personer fra politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten har vært på kurs for å jobbe mer effektivt sammen under krevende forhold på skadestedet. Kurset kalles Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS). Totalt har cirka 29 000 ansatte i nødetatene deltatt på kurset siden oppstarten i 1998.
35
Pasientundersøkelse
1
Lik behandling for alle – Det skal ikke være forskjell på om du blir akutt syk i Nord-Norge eller på Østlandet, mener Jonny Moen. Stiftelsen jobber for å gjøre behandlingen utenfor sykehus mest mulig lik for hele landet. TEKST MARTINE LAENG
FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
F
or å sikre lik behandling av akutt syke eller skadde, uansett hvor pasienten befinner seg, er det avgjørende at den første undersøkelsen blir gjennomført på samme måte for alle. Disse prehospitale undersøkelsene utføres av helsepersonell som enten jobber i ambulansetjenesten, i et akuttmottak eller i luftambulansen, og gjennomføres før pasienten kommer til sykehus eller legevakt. For over 20 år siden valgte Stiftelsen Norsk Luftambulanse å adoptere den amerikanske modellen med felles standard og kurskonsept for undersøkelser av pasienter utenfor sykehus. De senere årene har det vært gjennomført rundt 100 slike kurs hvert år. Årlig arrangerer stiftelsen en fagsamling for de som er ansvarlige for gjennomføringen av dette kurset. Målet er å forbedre og standardisere, slik at helsehjelpen er lik uansett hvor i Norge man bor.
TIL DET BESTE FOR PASIENTEN Stiftelsen tilbyr to typer kurs til helsepersonell som jobber innen akuttmedisin og som sørger for medisinsk behandling utenfor sykehus. Leger, sykepleiere,
36
1
På fagsamlingen for fasilitatorer holdt Jens Otto Mæhlen, overlege i luftambulansetjenesten, et innlegg om prehospital oksygenbehandling av pasienter. 2
Her får deltakerne på samlingen se hvordan VR-briller kan brukes i opplæring og trening av helsepersonell. 3
Overlege Mads Sabel snakket om systematisk og strukturert EKGtolkning. 4
Det trenes på hvordan man som fasilitator kan tilrettelegge for et trygt læringsmiljø, og bli god til både å gi og ta imot tilbakemeldinger.
2
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
3
ambulansearbeidere og andre som jobber innen akuttmedisin og prehospitalt arbeid får opplæring i en standardisert og systematisk undersøkelse av pasienten. Målet er å kunne gjøre gode medisinske vurderinger, og gi behandling med stor grad av nøyaktighet. Jonny Moen er i tillegg til sin daglige jobb, prosjektleder og ansvarlig for kurskonseptet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Standardisering skal sikre gode faglige vurderinger, og skal sørge for at det underveis i pasientundersøkelsen ikke tas unødige «snarveier», fordi man der og da tror at det er mest effektivt. Å standardisere pasientundersøkelsen er definitivt til det beste for pasienten, fordi det sikrer at alle får lik og god behandling, sier Jonny Moen. – Et hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt, men måten det utvikler seg på kan være veldig individuelt. Derfor er det viktig med felles metodikk og kunnskap, slik at vi raskere finner ut om tilstanden er kritisk eller ei.
BÅDE TEORETISK OG PRAKTISK
4
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Teoridelen av kurset foregår via nettbasert læring. Innholdet er oversatt fra amerikansk til norsk, og tilpasset norske forhold og prosedyrer. Hvert fjerde år kommer det en ny amerikansk versjon av læreboka, og da må også innholdet i den norske versjonen oppdateres. Det er det en redaksjonsgruppe bestående av fagpersoner fra Sykehuset Innlandet, Stavanger Universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge og Vestre Viken Helseforetak som har ansvaret for. Felles standard og felles fagterminologi, på tvers av profesjon og grunnutdanning, gjør at helsepersonellet som er involvert i pasientundersøkelser utenfor sykehuset snakker det samme stammespråket og dermed kan forstå hverandre godt. Etter at deltakerne har bestått teoridelen, møtes de fysisk til praktisk opplæring og trening. En fasilitator, tidligere kalt instruktør, har ansvar for den praktiske delen av kurset. Fasilitatorene er fagfolk som til daglig jobber innen akuttmedisin, som oftest ved akuttmottaket på et sykehus, i ambulansetjenesten eller som luftambulanselege.
37
Pasientundersøkelse
Kurs i pasientundersøkelse
Ansvarlige. Jonny Moen er prosjektleder og ansvarlig for kurskonseptet, Inger Lundgård er kurskoordinator og ansvarlig for planlegging og tilrettelegging.
Disse har ansvar for den praktiske opplæringen og treningen lokalt. Alle helseforetakene har fått på plass egne fasilitatorer.
KURS SIDEN 2000 Jonny Moen har på vegne av stiftelsen ansvaret for opplæringen og oppfølgingen av alle fasilitatorene. Han ser til at de gjør det de skal, og at de lever opp til føringene og ideologien bak konseptet. Årlig arrangerer stiftelsen en fagsamling for nettopp fasilitatorene. – Vi har hatt slike fagsamlinger helt siden oppstarten, og det første kurset vi arrangerte var våren 2000, sier Inger Lundgård, som er kurskoordinator i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ansvarlig for all planlegging, tilrettelegging og logistikk. I november var i underkant av 130 fasilitatorer fysisk samlet til faglig påfyll, og praktisk trening. – Det er viktig å trene, slik at vi sikrer at undervisningen blir lik over hele landet, sier Jonny Moen. Med innsamlede midler finansierer stiftelsen denne viktige jobben, og ikke minst
38
«Å standardisere pasientundersøkelsen er definitivt til det beste for pasienten, fordi det sikrer at alle får lik og god behandling.» JONNY MOEN
arbeidet med oppdatering og utvikling av det faglige innholdet. Det å få møte hverandre på tvers av helseforetak, utveksle erfaringer og snakke fag sammen settes det stor pris på. Alle helseforetakene i Norge, Forsvaret og stadig flere akuttmottak har valgt å gi sine ansatte som jobber innen akuttmedisin disse kursene. I tillegg har blant annet Universitetet i Stavanger og OsloMet tatt i bruk dette kursopplegget i undervisningen på paramedic-studiet, og Oslo Universitetssykehus er ett av flere helseforetak som gir opplæringen til lærlinger i ambulansefag. I tillegg arrangerer stiftelsen kurs for eksterne frittstående søkere fire ganger i året.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier de norske rettighetene til det amerikanske kurskonseptet for prehospitale undersøkelser (undersøkelser som gjøres før pasienten har ankommet sykehus). Kursene heter Advanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS). Kurskonseptet eies av The National Association of Emergency Medical Technicians (NAEMT), en amerikansk profesjonsforening for fagpersoner som yter akutt eller forebyggende medisinsk behandling av pasienter utenfor sykehus. Med innsamlede midler finansierer Stiftelsen Norsk Luftambulanse selve kurskonseptet, herunder e-læring og opplæringen av fasilitatorene. Helseforetakene stiller med ansatte og gjennomfører opplæringen lokalt.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
MIN DOKTORGRAD
Når eldre blir alvorlig skadet Det er ofte farligere å skade seg som 70-åring enn som 20-åring. Lege og stipendiat Mathias Cuevas-Østrem forsker på behandling av eldre traumepasienter. TEKST VIBEKE BUAN
FOTO JON TONNING
Hva forsker du på? Hvert år blir rundt 8000 personer så hardt skadet at de fraktes til sykehus og tas imot av et traumeteam. Jeg forsker på traumepasientene over 65 år. Eldre pasienter skiller seg fra yngre på flere måter. For eldre er små ulykker en vanlig årsak til alvorlige skader, og kroppens respons på skade er ofte annerledes enn hos unge. Dette gjør det vanskeligere å vurdere hvor skadet eldre traumepasienter er. Samtidig er det denne vurderingen som avgjør for eksempel hvilket sykehus man fraktes til, og om pasienten tas imot av et traumeteam. Fanges eldre traumepasienter opp slik at de får rask og effektiv behandling i og utenfor sykehus? Hvordan skiller de seg fra de yngre, hva slags behandling får de i akuttfasen og hvordan går det med dem? Det er noe av det jeg ser på.
Hvordan skal du finne ut av det? Jeg gjennomfører studier med data fra Nasjonalt traumeregister. Jeg intervjuer også fagpersoner i hele behandlingskjeden.
Hvorfor er dette viktig? De fleste land venter en stor økning i antall eldre innbyggere de neste årene, og med det følger flere som skader seg. Derfor må vi evaluere jobben som gjøres i dag, slik at vi kan finne ut hvordan vi kan forbedre oss i framtiden. Forskningen min vil være med på å beskrive dagens situasjon og avdekke eventuelle forskjeller i behandlingen av eldre og yngre traumepasienter. En 70-åring og en 20-åring har ulike forutsetninger, men det handler både om overlevelse og å sikre best mulig livskvalitet. Da må vi ha kunnskap, bruke den til å finne målrettede tiltak – og få eldre traumepasienter til riktig behandling til rett tid.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2021
39
Slik virker
Lucas – en venn i nøden Den automatiske hjertekompresjonsmaskinen Lucas tar seg av jobben med å holde pasientens hjerte i gang. Det er en god venn å ha når tiden er knapp og arbeidsforholdene utfordrende. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER
FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
N
år hjertet plutselig slutter å slå, kreves det effektive og kontinuerlige brystkompresjoner for å holde oppe blodsirkulasjonen frem til pasientens hjertefunksjon er gjenopprettet. Under transport av pasienten har helsepersonellet mye å henge fingrene i, og det er krevende å foreta hjerte- og lungeredning underveis. Ekstra vanskelig er det i trange omgivelser, som for eksempel i en helikopterkabin. Hjertekompresjonsmaskinen Lucas løser problemet og frigjør et par hender til andre viktige oppgaver.
Først legges en ryggplate under pasienten. Så plasseres den øvre delen av Lucas over brystkassen. Apparatets sugekopp skal treffe rett over enden av brystbenet. Stropper festes og strammes. De holder apparatet på plass mens det utføres kontinuerlige hjertekompresjoner.
Øvelse gjør mester. Mannskapet på Dombås-basen tester ut sin nye Lucas-maskin sammen med lokale ambulansearbeidere. F.v.: Line Hol (ambulanse), redningsmann Nicklas Fastegård, pilot Ole Anders Listad og Tom Espen Wenås (ambulanse).
40
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Historien startet på 90-tallet med en norsk ambulansearbeider og oppfinner, Willy Vistung, som innså problemet med å foreta hjerte- og lungeredning under transport til sykehus. Han fikk utviklet prototypen til Lucas på Lunds universitet i Sverige, derav navnet; «Lund University Cardiopulmonary (Cardiac) Assisted System». Produsenten er Jolife AB i Lund, og Lucas distribueres over hele verden av moderselskapet Stryker Medical.
Lucas har kommet i tre versjoner. Den første var drevet av en oksygenflaske. Lucas 2 er den som brukes i luftambulansetjenesten i dag. Den drives av et batteri som holder i omtrent 45 minutter. Lucas 3 er ganske lik, men har mulighet til å kommunisere via bluetooth/WiFi for dokumentasjon av kompresjonene.
Lucas er et relativt stort og tungt apparat, og er derfor ikke alltid med i alle fartøyer. Vanlig praksis er at den står på en egnet plass, og kan medbringes i helikopter, fly eller legebil etter behov.
I dag er Lucas kun én av flere hjertekompresjonsmaskiner, men på verdensbasis bruker fortsatt 70 prosent Lucas-maskinen. I USA er den helt dominerende.
Lucas ble innført i den norske luftambulansetjenesten i 2012 og finnes på de fleste basene for legehelikopter og ambulansefly. Innkjøp og service utføres av Luftambulansetjenesten HF. Lucas finnes også på ambulansestasjoner rundt om i Norge. KILDE: LUFTAMBULANSETJENESTEN HF OG STRYKER MEDICAL
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
41
Støttespillere
Livsviktig løping Spreke skoleelever ved Byåsen skole «løp inn» hele 154 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse under høstens skolejogg.
E
TEKST ERLAND KROKEN
FOTO BYÅSEN SKOLE
levene ved Byåsen skole i Trondheim ønsket å støtte en ideell organisasjon under fjorårets skolejogg. Det ble et fantastisk resultat: Mer enn 154 000 kroner ble «jogget inn» til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. – Vi er stolte av at elevene våre legger ned så stor innsats i skolejoggen, og nok et år bidrar til at andre skal få det bedre, forteller rektor Marianne Uran Løkken. Byåsen skole er en av de store barneskolene i Trøndelag, med sine vel 600 elever. I et digitalt møte forteller rektoren og to av ildsjellærerne for prosjektet, Pål Brostrøm og Roar Bjørnaas, at dette er et årlig arrangement som engasjerer stort. Men det gjør seg ikke selv! I over ti år har Byåsen skole arrangert skolejoggen, og gjennom det støttet ideelt arbeid. Ofte har det vært til TV-aksjonen og Sykehusklovnene. Her går fysisk aktivitet og hjelp til andre hånd i hånd.
ENGASJERER ALLE – Vi engasjerer foreldrene gjennom FAU, i tillegg er både elevrådet og ansatte sentrale – og selvfølgelig elevene. Arrangementet ligger inne i skolens årshjul og øvrige planer. På selve dagen forsøker vi å lage fest og moro. Som regel har vi musikk, scene og «Bli med»-dansen. Målet er å lage en gøyal happening med mening, sier den blide rektoren. I fjor gikk arrangementet av stabelen 8.
42
Stolt: – Vi er stolte av at elevene våre legger ned så stor innsats i skolejoggen, forteller rektor Marianne Uran Løkken. Her sammen med Frank Nygård, tillitsvalgt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. oktober ved Lianvatnet, som ligger cirka fire kilometer unna skolen. Elevene gikk, jogget eller løp den to kilometer lange runden rundt vannet. På forhånd hadde elevene skaffet seg «sponsorer», som betaler et avtalt beløp per runde.
ELEVENE SKAFFER SPONSORER – Her var det mange «sponsorer» som nok måtte betale inn mer enn de hadde sett for seg, og det tror jeg bare de syntes var stas, sier lærer Roar. Gavebidraget til Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble på over 154 000 kroner. Byåsens elever og ansatte satte stor pris på at resultatet ble så godt. Å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid har vært en hjertesak for blant annet familien til skoleeleven Artur Almås. Han døde i februar i fjor. – En veldig fin måte å minnes ham på, sier rektor Marianne Uran Løkken. Medlem av stiftelsens regionråd Midt, Frank Nygård, er tillitsvalgt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og bruker fritiden på å jobbe for stiftelsens saker. Han fikk æren av å ta imot den flotte gaven etter arrangementet. Han er dypt imponert over de unge: – Det å kombinere fysisk aktivitet og innsats for å støtte ideelle organisasjoner på denne måten er tett på genialt, og ekstra hyggelig at elever og elevrådet valgte nettopp oss. Dette er et gavebidrag som kommer godt med i vårt arbeid. Tusen takk, sier Nygård.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Akuttaksjonen For fjerde år på rad arranger vi Akuttaksjonen. Dette er en årlig aksjon for å minne nordmenn på betydningen av å ringe 113 i akutte tilfeller. Akuttaksjonen arrangeres alltid i uken før påske, noe som betyr at årets aksjon sparkes i gang onsdag 30. mars. Alle støttemedlemmer vil få et eget aksjonsmagasin i postkassen rett før aksjonsstart. Vi håper du kan hjelpe oss med å spre det livsviktige budskapet: Ikke vent og se – ring 113.
Nytt navn!
Akuttmaga sinet
Nummer 1 /2022
HJELPER HJERTET
Vi forsker på hvilke medisiner som kan hjelpe hjert et når det må varm es opp.
Side 28
KALDE FAKTA
Slik holder du trygg på isen. deg
Du la kanskje merke til at forsiden vår ser annerledes ut denne – Jeg har tenkt mye greit å utsette seg på om det er gangen? Stiftelsens for Nikolai Schirmer. I fare, sier skikjører høst gikk det galt. medlemsmagasin, Livsfarlig le k altså det bladet du holder i hånden, har lenge hatt navnet «Magasin». Derfor var det på høy tid å gi det et skikkelig navn. De ansatte i stiftelsen har kommet med mange gode forslag, blant annet «Rotorbladet» og «Luftposten». Vi ønsker imidlertid å gjenspeile vårt formål, som er å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Navnet blir derfor «Akuttmagasinet». Innholdet endrer seg imidlertid ikke. Akuttmagasinet skal fortsatt sendes ut til alle støttemedlemmer og bedrifter, og formidle viktige historier om stiftelsens bidrag til medisinsk forskning og teknologisk utvikling i luftambulansetjenesten. Side 26
EFFEK TIV LUFTAMBULANS E
Hvordan vet vi legehelikoptere at t flyr til dem som trenger det mest? Side 16
Side 6
«Det å kombinere fysisk aktivitet og innsats for å støtte ideelle organisasjoner på denne måten er tett på genialt, og ekstra hyggelig at elever og elevrådet valgte nettopp oss. » FRANK NYGÅRD
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
43
Førstehjelp
LÆR FØRSTEHJELP
Ta Akutt-ABC. Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. Gå til: norskluftambulanse.no/akutt-abc eller scann denne koden med mobilkameraet ditt.
I
2020 mistet 95 personer livet i trafikken. For første gang siden målingene startet var tallet under 100. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble over 1000 personer alvorlig eller meget alvorlig skadet samme år. Hvert eneste år er det altså tusenvis av trafikkulykker.
– FOLK ER FLINKE Dette er noe Mats Callisen (49) er opptatt av. Siden 2016 har han jobbet som fagutvikler i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I sin forrige jobb så sykepleieren, og den gang ambulansearbeideren, med egne øyne hvor viktig det er at folk vet hva de skal gjøre når de kommer først til en trafikkulykke. Det kan redde liv. – Generelt vil jeg si at folk er flinke. De som kommer aller først gjør ofte de viktige grepene: Sikrer skadestedet ved å sette på nødblink på egen bil, tar på seg refleksvest, setter ut varseltrekanten og varsler 113. Callisen har godt over 20 000 ambulanseoppdrag bak seg og vet godt hva som er viktig: Å beholde roen. Skaff deg et overblikk over situasjonen. Er det en liten bulk eller er fronten trykket inn? I trafikkulykker handler det om energi – hvor fort har bilen kjørt? – Sjekk den eller de som er skadd, og sørg for å gi frie luftveier dersom personen er bevisstløs.
Erfaren fagutvikler. Mats Callisen jobber i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og er opptatt av at folk skal være forberedt dersom de kommer først til et skadested.
Først til en trafikkulykke? - Vanlige mennesker kan gjøre en livsviktig innsats. Har du tenkt på hva du skal gjøre hvis du kommer først til en alvorlig trafikkulykke? TEKST ERLAND KROKEN
44
FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
«TRYGG PÅ VEIEN» Det er en svært god idé å ha litt førstehjelpsutstyr i bilen, mener Callisen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nå laget en helt ny førstehjelpspakke til å ha i bilen. Den kalles «Trygg på veien» og inneholder det viktigste du trenger ved en trafikkulykke. Mona Fagerland er assisterende seksjonsleder ved ambulansestasjonen i Sarpsborg, og er helt enig med Mats i at førstehjelpspakken er nyttig å ha i bilen. Også hun mener at folk stort sett er flinke, men har én klar oppfordring: – De første som kommer til en ulykke gjør som oftest de rette tingene, men så kommer tilskuerne i tillegg, og de tar gjerne opp mobilkameraene. Det håper jeg folk kan slutte med.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Først til en trafikkulykke?
• Sikre skadestedet ved å sette på nødblinken på bilen • Sørg for egen sikkerhet. Husk å ta på refleksvest. • Varsle medisinsk nødnummer 113 så raskt som mulig. • Bevisstløse pasienter må ha frie luftveier. • Hindre varmetap og stans ytre blødninger.
Vil du støtte oss og få førstehjelpspakken som takk? Se baksiden av magasinet for mer informasjon.
Refleksvest. Husk på å sørge for egen sikkerhet ved å ta på deg refleksvesten.
Ruteknuser. Et lite tips er å klemme den nederst i hjørnet på bilruta, så knuser du ikke ruta direkte mot skadde i bilen.
Bilbeltekutter. Et enkelt verktøy, men kan være livsviktig.
Frie luftveier. Er personen bevisstløs? Ring 113. Sørg også for frie luftveier og gi nødvendig livreddende førstehjelp.
Redningsfolie. – Dette er et smart produkt, men det er viktig at det brukes riktig. Pakk pasienten godt inn, og legg gjerne tepper eller jakker over i tillegg.
Ny førstehjelpspakke. Stiftelsen Norsk Luftambulanse lanserer en ny førstehjelpspakke til å ha i bilen. Den inneholder det viktigste du trenger hvis du skulle komme først til en trafikkulykke. Se norskluftambulanse.no/ bilpakke
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
45
Støttemedlemmet
RITA MELSOM BJERKE Rita ble støttemedlem allerede i 1981 og bor på Tolvsrød i Tønsberg. Hun er utdannet sykepleier og jobber i dag på en barneskole. Rita bruker fritiden på friluftsliv, ski, padling og familien. Hun er gift og har tre barn.
Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Rita Melsom Bjerke (64) har vært støttemedlem i over 40 år. TEKST ERLAND KROKEN
FOTO PRIVAT
Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?
Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 260 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.
Jeg var veldig aktiv i Røde Kors Hjelpekorps i mange år, og da så jeg hvor viktig luftambulansetjenesten var. Vi er fortsatt fem damer fra hjelpekorps-tiden som møtes jevnlig. Utrolig hyggelig.
Har du selv hatt bruk for luftambulansetjenesten, eller vært den som måtte ringe etter hjelp? Nei, heldigvis ikke luftambulansetjenesten. Men jeg brukte 113-appen deres da mannen min fikk et illebefinnende for noen år siden. Det var veldig betryggende, og ambulansen kom fort. Heldigvis gikk alt bra.
Har du hatt 113-appen på telefonen lenge? Ja, den lastet jeg ned for mange år siden, og har oppfordret alle rundt meg til å gjøre det samme. Den gir stor trygghet.
Leser du magasinet, og følger med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver med? Tønsberg
Ja, det gjør jeg. Jeg blar alltid gjennom magasinet for å se om det er noe interessant. Ellers får jeg nyhetsbrev på e-post, og er innom nettsidene dersom det er noe jeg lurer på.
Hvor er det best å være i vinterferie og påske? På hytta vår på Dagali, uten tvil. Der koser vi oss hele året.
46
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
Takk for din støtte! Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.
TELEFON 64 90 43 00
ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo
Ta gjerne kontakt med oss.
E-POST post@norskluftambulanse.no
norskluftambulanse.no
Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på.
Testamentarisk gave Mange mennesker har et engasjement de ønsker skal leve videre. De finner gjerne glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre. Med en testamentarisk gave bidrar du til at vi redder flere liv i fremtiden enn hva vi kan i dag. norskluftambulanse.no/testament
Gi en gave Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/gave Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)
Bli støttemedlem Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss
En gave til alle anledninger Enten det er en bursdag, en feiring eller en merkedag, er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid. norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave
Støtt som bedrift Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til erland.kroken@norskluftambulanse.no
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2022
47
Gi et bidrag på kroner 625,Da mottar du bilpakken som takk.
Skadeskjema forsikring
«Trygg på veien» Praktisk og nyttig bilpakke. Pakken inneholder det du trenger når uhellet er ute, blant annet en ruteknuser, beltekutter og redningsfolie. På selve pakken står de livsviktige rådene om hva du skal gjøre dersom du er førstemann til en trafikkulykke.
Trekanttørkle Enkeltmannspakke Engangshansker
Foto: Erland Kroken
Redningsfolie
Sterile kompress
Munn-tilmunn maske
Ruteknuser, beltekutter og en liten kniv
Sikre deg bilpakken i dag. Gå inn på: norskluftambulanse.no/bilpakke eller skann koden til venstre.
Plasterpakke
Refleksvest