Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Akuttmagasinet 03 2024

Akuttmagasinet

Nummer 3/2024

Forberedt på det verste

Under Pride-skytingen i 2022 måtte anestesilege Thomas Heyerdahl få oversikt over de mange skadde. Nå ruster han og kollegaene seg for neste katastrofe.

SIDE 16

ANSVARLIG UTGIVER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

ANSVARLIG REDAKTØR

Stephen J.M. Sollid

REDAKTØR

Rolf Magnus W. Sæther

REDAKSJON

Erland Kroken

DESIGN Spoon Agency TRYKK

Ålgård Offset

OPPLAG

305 000

FORSIDE

Foto: Thomas T. Kleiven

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk

Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Norsk Luftambulanse

Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.

Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.

Norsk Luftambulanse

Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser.

Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.

Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.

ISSN

2704-114X

MARKEDSAVDELINGEN

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.

Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

Når katastrofen inntreffer

Sommernatten 25. juni 2022 skulle by på et mareritt for feststemte mennesker som var ute i Oslo sentrum. To mennesker ble drept, og 21 såret da terroristen startet å skyte.

I slike øyeblikk får vi testet om beredskapen i samfunnet vårt fungerer.

De sivile på stedet viste et enormt mot og forhindret en enda større katastrofe.

Denne natten var lege i Luftambulanseavdelingen, Thomas Heyerdahl, på vakt. Som første lege på skadestedet fikk han ansvaret for den medisinske oversikten og håndteringen av pasientene.

I en sånn situasjon er det vanskelig å tenke klart, noe jeg selv har fått kjenne på kroppen som luftambulanselege 22. juli 2011. Man er prisgitt den opplæringen og treningen som ligger i bunn. Og, som Heyerdahl erfarte, er man avhengig av at de andre kollegaene fra nødetatene vet hva de skal gjøre og at de samarbeider godt.

Les om Thomas Heyerdahls opplevelse på side 16.

Du som støttemedlem er allerede med og bidrar til at nødetatene blir stadig bedre rustet den dagen katastrofen skjer.

Takket være støtten din kan Luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus nå holde kurs i rollen som medisinsk leder helse på et skadested. Du har også bidratt til at Stiftelsen Norsk Luftambulanse i over 25 år har kunnet gjennomføre mer enn 1000 kurs i samarbeid mellom politi, brann og helse.

Katastrofer kan ramme på mange forskjellige måter: Ras og flom, en trafikkulykke, eller et helikopterhavari.

På side 34 kan du lese om det omfattende sikkerhetsarbeidet som er gjort etter at et legehelikopter styrtet på Sollihøgda i 2014.

Vi i stiftelsen jobber sammen med de som rykker ut for å finne gode og innovative løsninger som kan bidra til at tjenesten blir tryggere, slik at pasientene får den beste behandlingen utenfor sykehuset.

Sammen gjør vi landet tryggere. Takk for at du bidrar!

Vi ønsker deg og dine en god og trygg sommer!

Stephen J.M. Sollid Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Øyeblikket

HJERKINN

I moskusens rike

De første vårtegnene var synlige da værkameraet vårt tok dette bildet natt til 18. april.

Hjerkinn har Dovrebanens høyestliggende stasjon på 1017 meter over havet.

Har du tenkt deg på moskussafari, kan du starte den her, og samtidig nyte utsikten til Snøhetta.

Og kanskje får du hilse på selveste Dovregubben?

Fakta Værkamera

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 42 000 bilder hver dag.

170 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av AMK- og hovedredningssentralene politiet, Forsvaret, Avinor og Meteorologisk institutt.

Ingen å miste

En brå slutt på vestlandsturen

Svingen med den bratte hellinga kommer brått på. Fothvileren på motorsykkelen skraper mot asfalten. Valon lener seg iherdig motsatt vei for å rette opp, men det går ikke.

«Nå skjer det!» lyder meldingen til kameratene på intercomen. Så slipper bakdekket asfalten. Valon og sykkelen fyker mot autovernet som skiller veien fra den bratte skråninga.

Ingen å miste

Imai 2020 satte 14 motorsyklister fra Oslo-området kursen mot Vestlandet. Kompisgjengen med rutinerte sjåfører hadde funnet hverandre gjennom lidenskapen for motorsykkelkjøring. De møttes jevnlig for dags- og langturer, og kalte seg MC Avengers. Nå var det duket for pinsetur og frihetsfølelse midt i pandemien.

INGEN NYBEGYNNER

Blant dem som gledet seg var Valon Aliji (46), født med skiftenøkkel i hånda og en sunn respekt for hestekrefter. Motorer har han mekket på siden barndommen i Kosovo, og senere for ambulanse, politi og brannvesen i Tyskland. Siden 2004 er det Oslo-politiets

kjøretøy som har hatt ham som mekaniker og verkstedformann. Først i 2011 kjente han seg voksen nok til selv å ha motorsykkel: – Som ung er man glad i å trykke på gassen. Jeg ventet til jeg var blitt pappa til tre og de hadde levd noen år. Da fikk jeg et annet forhold til risiko og sikkerhet, sier han med et smil.

Smilet er på sin plass, for hvis ikke Valon hadde holdt lav fart den dagen, kunne det gått langt verre.

OMVEIEN

Pinseturens nest siste dag gryr i Kristiansund Etter frokost tar MC Avengers fatt på dagens etappe til Grotli. Når Trollstigen er stengt, må

MC-frelst. Valon Aliji ventet til han hadde levd noen år før han endelig skaffet seg motorsykkel. På pinseturen til Vestlandet gikk det skikkelig ille.

FOTO

PRIVAT

«Som ung er man glad i å trykke på gassen. Jeg ventet til jeg var blitt pappa til tre og de hadde levd noen år. Da fikk jeg et annet forhold til risiko og sikkerhet.»

Ingen å miste

«Vi tok en god spisepause, men da vi kjørte videre merket jeg at konsentrasjonen, skuldrene og hendene var slitne.»

de ta veien om Stranda og Stryn. Det betyr fire ekstra timer bak styret.

Da de stopper i Stryn i sekstiden på kvelden, kjenner Valon at de har kjørt for lenge: – Jeg sa at jeg skulle ønske vi var fremme på hotellet. Vi tok en god spisepause, men da vi kjørte videre merket jeg at konsentrasjonen, skuldrene og hendene var slitne, sier han.

I lav fart glir motorsykkelen gjennom den lyse vårkvelden, kun oppstykket av mørke tunneler hvor han følger baklysene til de foran. På vei opp mot Jøl bru kjører to i følget forbi bilen foran. Valon følger etter. Da han svinger inn foran bilen, kommer svingen.

KROPPEN I KLEM

Idet bakdekket glipper, sklir Valon og motorsykkelen mot autovernet, treffer en stolpe og spinner 180 grader. Styret treffer ham i brystkassa. Beina presses mot autovernet og asfalten på hver sin side av sykkelen. Smerten jager til. Det blir vanskelig å puste og å holde seg våken.

Rett bak Valon og personbilen kommer kameraten Roman Kejr (46). Med førstehjelpskurs fra Norsk Folkehjelp, og 10 års erfaring fra bergingstjenesten Viking holder han hodet kaldt:

– Jeg skjønte at det ikke var en høyenergiskade. Hvis han hadde kjørt fort, hadde ikke autovernet stanset ham. Da hadde han føket ned skrenten. Det var likevel viktig for oss å få ham løs, for kroppen hans var i klem og

kunne bli brent mot den varme sykkelen. Først fant jeg den roligste personen på stedet – damen i bilen mellom oss – og ba henne ringe 113. Hun håndterte det veldig bra, sier Roman.

MC-kompisene tar hjelmen av Valon for å sikre frie luftveier. Deretter lirker de det ene beinet løst. Det andre er most mellom sykkelen og bakken, og krever rå muskelkraft å få ut. Beina er for hovne til at de klarer å ta av støvlene, men de får av ham jakka og hanskene.

– 113-sentralen sa at de mistenkte punktert lunge. En kompis satte seg bak Valon for å støtte ham opp; lette pustinga. Han fikk etter hvert vondt i knærne, så jeg tok over, sier Roman.

Etter rundt 25 minutter er nødetatene på plass og tar over. Politiet håndterer trafikken, ambulansetjenesten igangsetter smertelindring og brannvesenet klargjør landingsplass for legehelikopteret. Når det lander, blir en brannjakke bredt over Roman og Valon for å dempe grusspruten.

TAKKNEMLIGHETEN

Gjennom hele ulykken svever Valon inn og ut av våkenhet, men han registrerer så vidt kameratenes hjelp, smertene ved å bli dratt løs og den «magiske» sprøyta fra ambulansetjenesten. Den føles så lindrende at han spør om han ikke bare kan kjøre motorsykkel videre.

Han husker også de hvite fjellene

HELE NORGES NØD-APP

I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

Ingen å miste

«Hvis du er blant de første på stedet ved en ulykke, så fordel oppgaver mellom dere som er der og la én ha kontakten med 113. Og ikke kjør for lenge. Må du ta omveier, så stopp når du er sliten. Stans i tide!»

legehelikopteret suser over på vei til Ålesund sykehus, apparatene som piper, at noen sier at pulsen er lav:

– Jeg var veldig glad for at det ble helikopter fremfor fire timer i ambulanse, og husker fortsatt hvordan ambulansearbeideren og legen snakket beroligende med meg. Pratingen var også for at jeg skulle holde meg våken, noe jeg bare delvis klarte. Alle som tok vare på meg – fra ulykkesstedet til de som sto klare på sykehuset – var fantastiske. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er, sier han.

VEIEN TILBAKE

Valons lunge viser seg å ikke være punktert, men ribbeina er brukket og begge anklene knust. Operasjonene, fysioterapitimene, smertene og de søvnløse nettene har vært mange de siste årene. Han jobber fullt, men tilrettelagt. Løpinga er lagt på hylla og motorsykkelkjøring nedprioritert:

– Lenge var det vanskelig å vippe føttene frem og tilbake, slik man må for å kjøre. De gikk i lås og jeg måtte «knekke» dem løs med hendene mine, som var veldig vondt. Og jeg har ikke kjøpt ny sykkel, sier Valon, og forteller at flere i gjengen solgte sine etter ulykken.

Nå som føttene fungerer, håper Valon å kjøre litt motorsykkel igjen. Basert på egne erfaringer har han og kompisen følgende råd til andre motorsyklister:

– Hvis du er blant de første på stedet ved en ulykke, så fordel oppgaver mellom dere som er der og la én ha kontakten med 113, sier Roman, som får støtte av Valon:

– Og ikke kjør for lenge. Må du ta omveier, så stopp når du er sliten. Stans i tide!

Fakta Motorsykkelulykker i Norge

I snitt blir 144 motorsyklister og mopedister hardt skadet på norske veier hvert år. 18 mister livet. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå) Hver femte trafikkdrepte i Norge er førere av motorsykler eller mopeder, ifølge Statens Vegvesen.

Slik bidrar du som støttemedlem til trygghet på norske veier

I 2023 sto Stiftelsen Norsk Luftambulanse bak over 800 kurs og gjenoppfriskningskurs for helsepersonell, luftambulansemannskap og andre nødetater.

Kurser politi, brann og helse i akuttmedisinsk samarbeid Ved ulykker er nødetatene ett lag sammen mot klokka for pasienten. Siden 1998 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse kurset dem i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid. Det har blitt over 1000 kurs, 36 av dem i året som gikk.

Like gode pasientundersøkelser overalt

I 2023 sto Stiftelsen Norsk Luftambulanse bak 119 kurs i avansert medisinsk livredning og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus. Håndtering av

motorsykkelulykker er en del av sistnevnte. Kursene bidrar til at akutt syke og skadde over hele landet blir undersøkt på den samme, kvalitetssikrede måten. De gir også et felles språk for hele redningskjeden: Fra 113-sentralen til helsepersonellet utenfor og på sykehuset.

Akutthjelpere over hele landet Ved utgangen av 2023 hadde Norge 8200 offentlige akutthjelpere fordelt på 330 brannstasjoner. De får standardisert førstehjelpsopplæring, akuttsekk og hjertestarter av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I 2023 ble det holdt 182 grunnkurs og 453 re-treninger for dem. De rykket ut på 7361 førstehjelpsoppdrag og brukte hjertestarterne sine 473 ganger.

Norsk

På beina igjen. Kameratene Roman Kejr (t.v.) og Valon Aliji har tro på nye motorsykkelturer sammen i fremtiden.

Historien om FAGCAMPEN

Sommercamp. Her øves det på livreddende førstehjelp etter drukning under sommercampen i 2018.

TRENING MED MENING

Erfaringer på tvers av yrkesgruppene. Oppdatert kunnskap om livreddende tiltak. Luftambulansens fagcamp har i 14 år gitt operativt personell realistisk trening i kritiske situasjoner.

TEKST LASSE LØNNEBOTN

Alle kan bli bedre i jobben sin. Og når jobben handler om å redde liv og helse, kan hver lille centimeter av forbedring utgjøre en stor forskjell.

Det var kongstanken da Stiftelsen Norsk Luftambulanse startet den første fagcampen i 2011. I et krevende naturterreng i Ål i Hallingdal, tok luftambulansens leger, piloter og redningsmenn avbrekk fra jobbhverdagen for å drille ferdighetene. Camp Torpomoen var i gang, den første fellessamlingen med piloter, redningsmenn og leger.

Siden har fagcampen blitt arrangert hvert år. Målet er at hver deltaker skal øke kompetansen, men også styrke samarbeidet på tvers av faggruppene, teste ut nytt utstyr og utvikle solide standarder for alle. Og sammen løfte akuttmedisin til nye høyder.

BYGGER TILLIT

På fagcampen legges listen høyt for å lage scenariene så realistiske som mulig. Det er intens jobbing, opp mot 12 timer om dagen, i krevende terreng der deltakerne må finne gode løsninger mens klokken tikker raskt. Det kan være en bygdefest som kommer ut av kontroll og skadde mennesker ligger strødd. Andre ganger en prematur fødsel, søk og redning etter at tandemhoppere har kollidert i et tre, eller barn som må reddes opp av sjøen.

De testes i komplekse redningsoperasjoner som utfordrer både den teoretiske og praktiske forståelsen. Tilbakemeldingene fra deltakerne er at de blir kjent med hverandres styrker og svakheter, og hvilket utstyr hver enhet bruker. Og like viktig: At de bygger tillit til hverandre. Tillit til at de ikke setter hverandre i fare den dagen det virkelig gjelder.

Hvert år deltar opp mot 200 fagpersoner over en femukersperiode. Hver deltaker er med i én uke, uforstyrret av jobbhverdagens utrykningsalarmer og vaktordninger.

HÅPER Å INNFØRE EN STANDARD

I 2024 ble campen inndelt i to samlinger, vinter og sommer. Vintercampen var i

Vintercamp. Ulike årstider byr på ulike utfordringer. Her øves det på alpin ferdsel og redning under årets vintercamp i Tromsø.

Tromsø i februar, og det ble blant annet øvd på å hente ut personer etter snøskred. Det innebar intens og krevende leting og graving, deretter vurdering av den skadde og riktig behandling. Der lege, pilot og redningsmann må gjøre hverandre gode.

Fagcampen er finansiert av stiftelsen, men målet er å gjøre campen til en bindende standard for alt redningspersonell. Da kan staten innføre treningen som et krav til yrkesgruppene.

Uansett er fagcampen kommet for å bli. For å sitere én av instruktørene: «Skal du bli god, må du øve».

KILDE: Kjell Otto Fremstad, seksjonsleder forsknings- og utviklingsdelen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, med ansvar for trening og innovasjon.

Min hjertesak

Oslo bader i regnbuefarger og god stemning.

Det er sommer, Pride og natt til lørdag. Så

smeller det. På masseskytingen i Rosenkrantz' gate må lege Thomas Heyerdahl (45) ta en helt annen rolle enn den luft-

ambulanseleger vanligvis har, en rolle de ikke kurses i. Det vil han gjøre noe med.

TEKST MARIANNE WENNESLAND FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Natt til 25. juni 2022 blir Thomas og legebilmakkeren – en erfaren paramedic – kalt ut fra Ullevål sykehus til masseskytingen. De får vite hvor de skal, at situasjonen er alvorlig og at det er trygt å dra dit, men ellers lite. Når de er fremme i Oslo sentrum, ser de at folk velter ut fra utestedene. Ambulansepersonell er sammen med sivile i gang med å evakuere og samle pasienter.

– Utfordringen var å få oversikten over hvem som var skadet. Vi visste ikke hvor de var eller hvilke tilfeller som var kritiske, og det var mennesker overalt, sier Thomas.

DEN VANSKELIGE OVERSIKTEN

Som første lege på stedet får han rollen som medisinsk leder helse. For å redde liv og helse, må han jobbe annerledes enn han pleier:

– Det enkleste ville vært å begynne å behandle, gjøre noe kjent. Men på en masseskadehendelse som dette, bør medisinsk leder skaffe seg oversikt først, sier han. Ved større hendelser tar første lege på stedet rollen som medisinsk leder helse. Vedkommende har ansvaret for den medisinske oversikten og håndteringen av pasientene på skadestedet.

Min hjertesak

Tilbake på stedet. Natt til 25. juni 2022 måtte Thomas Heyerdahl få oversikt over skadene og den medisinske håndteringen av de mange sårede. To mennesker ble drept i skytingen.

Thomas må zoome ut og få oversikt over pasientene og den medisinske håndteringen som må til. Han jobber tett med innsatsleder helse; ambulansetjenestens representant, i samarbeid med politi og brannvesen. Sammen legger de en plan for hva som må gjøres, og iverksetter den i samarbeid med kollegaene. Thomas kommuniserer med sykehusene om pasientene som skal sendes deres vei:

– Jeg var helt avhengig av kollegaene som jobbet med pasientene; de fra ambulansetjenesten og de som kom til fra legehelikopterbasen. De hadde full kontroll, sier Thomas, som mener at flere gjorde en enda

«Vi som jobber med akuttmedisin utenfor sykehus vil møte på slike hendelser. Om det er neste uke eller om fem år vet vi ikke, men det er et spørsmål om tid.»

viktigere jobb enn ham:

– De sivile på stedet viste et enormt mot. Først nøytraliserte de gjerningsmannen, så evakuerte de venner og ukjente, de bar, støttet og stilte opp for hverandre, og gjorde en enorm innsats!

To mennesker ble drept, og 21 såret under masseskytingen i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022.

FERSK, MEN FORBEREDT

Tross mange års fartstid som anestesilege, føler han seg fersk i gamet der han jobber nå; i Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Et uttrykt ønske. Mange av Heyerdahls kollegaer ønsket klarhet i hvordan rollen medisinsk leder helse burde utføres. Derfor tok Luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus initiativ til et kurs, med støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses givere. Uten dem hadde det ikke blitt noe kurs, ifølge ham.

– Som barn ville jeg bli pilot. Det er bare det at jeg er fargeblind, sier Thomas og ler: – Så da jeg begynte på medisinstudiet, satte jeg meg et mål om å jobbe med akuttmedisin utenfor sykehus. I 2019 startet jeg på legebilen i Oslo og året etter på redningshelikopteret på Rygge i 330-skvadronen. Jeg jobber halvparten av tiden på hver av basene.

Masseskader utgjør få oppdrag i løpet av arbeidslivet til legebil- og luftambulanseleger, ifølge Thomas:

– Det å være medisinsk leder helse er ikke noe vi får mye erfaring med. Derfor er det enda viktigere å trene på det, sier han.

Pride-natta 2022 var ikke leger som jobber med akuttmedisin utenfor sykehus formelt kurset i rollen. Thomas var likevel bedre forberedt enn han kunne vært: Tidligere samme år tok Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus initiativ til å lage et kurs i den. Thomas ble spurt

Norsk Luftambulanse

om å lede satsningen, som fikk økonomisk støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Jeg så på det som en mulighet til å lære. Tidligere hadde jeg fått mange råd fra erfarne kollegaer og tenkt mye på rollen. Jeg var mentalt forberedt på at man har lite oversikt de første minuttene. Det var jeg glad for da jeg plutselig havnet midt oppi det.

RUSTER SEG FOR MASSESKADER Masseskadehendelser kan skje hvor som helst i landet. De kommer i mange former og fasonger: Terroraksjoner, ekstremvær, jordskred og skipshavari er bare noen eksempler. Når de skjer, ønsker Heyerdahl at kollegaene er, og føler seg rustet for å være medisinsk leder helse.

– Vi som jobber med akuttmedisin utenfor sykehus vil møte på slike hendelser. Om det er neste uke eller om fem år vet vi ikke, men det er et spørsmål om tid.

Fakta

Medisinsk leder helse

Ved større hendelser tar første lege på stedet rollen som medisinsk leder helse. Vedkommende har ansvaret for den medisinske oversikten og håndteringen av pasientene på skadestedet. Det innebærer tett samarbeid med de andre medisinske ressursene på stedet og kontakt med sykehusene.

Etter terrorangrepet mot Utøya og Regjeringskvartalet i 2011 laget Helsedirektoratet en nasjonal veileder der rollen som medisinsk leder helse fikk sitt navn og ble tydeligere beskrevet.

Rollen utføres av leger ved eksempelvis legevakt, luftambulanse eller redningshelikopter.

I 2022 lanserte

Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus et kurs i rollen som medisinsk leder helse, med økonomisk støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Fra å være et lokalt tilbud, tilbys kurset nå i hele Helse Sør-Øst. Neste år er planen å lansere kurset nasjonalt.

Sikre, varsle, redde

Først til en trafikkulykke?

1

De første minuttene etter en trafikkulykke er svært viktige. Din innsats på et ulykkessted kan redde liv.

ILLUSTRASJON TILDE HOEL TORKILDSEN

SIKRE

Sikkerhet først

Få oversikt over situasjonen og sikre skadestedet. Bruk refleksvest. Parker om nødvendig midt i veien og sperr trafikken i begge retninger.

Dette må du gjøre:

VARSLE

Ring ��3

Hold kontakten med 113-operatøren, hvis mulig.

Frie luftveier

Løft opp hodet og hold frie luftveier.

Stans ytre blødninger

Legg trykkbandasje eller direkte trykk på store, blødende sår.

Hindre varmetap

Pasienten blir fort kald, også om sommeren. Dekk til etter beste evne Bevisstløse (som ikke er fastklemt i en bil) bør legges i sideleie.

AKUTT-ABC

Lær å redde liv!

Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:

Forskning

113-sentralens nye øyne

Hvordan kan vi sikre at legehelikopteret brukes til pasientene som trenger det mest? Det forsker stipendiat Ole Erik Ulvin på.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Har du smerter i brystet? Stråler det ut i armen? Er det greit om jeg sender deg en SMS med en videolink, slik at jeg kan se deg?

Vi er på AMK, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, på St. Olavs hospital i Trondheim. Eller 113-sentralen,

som mange kjenner den som. Det er hit telefonen kommer hvis innbyggere i søndre del av Trøndelag trenger hjelp og det haster. Operatørene har også ansvar for koordinering av luftambulanse for hele Midt-Norge. I løpet av et døgn kan opptil 740 telefoner gå inn og ut hos 113-operatørene her i

HELE MIDT-NORGE. Fra basen på Rosten i Trondheim har mannskapet på legehelikopteret beredskap for hele MidtNorge. Dermed er det viktig hvilke oppdrag helikopteret prioriteres til.

ØVELSE. Med videoløsningen Hjelp 113 Video kan 113-operatøren på få sekunder se markøren som spiller pasient under dagens øvelse.

Forskning

«Vi ser at det har en stor nytteverdi å bruke

video når vi skal vurdere hvilke oppdrag vi skal bruke luftambulansen på.»

forbindelse med helseoppdrag. Men inne på sentralen er stemningen rolig. Å håndtere kritiske situasjoner er operatørenes hverdag, og de er spesialtrent til å vurdere nødhenvendelser.

På få sekunder får 113-operatøren opp video av innringeren på en av skjermene hun har foran seg.

– Jeg ser at du er sliten i pusten. Snart får du hjelp.

NOEN FÅ MINUTTER

Denne gangen er det bare en øvelse. I virkeligheten er det vanskelig å på noen minutter slå fast hvilken sykdom eller skade pasienten har, og hva slags medisinsk hjelp som er riktig å sende ut. Det kan være behov for legevakt eller bilambulanse. Og de aller sykeste pasientene trenger luftambulanse.

– Samtidig er legehelikopteret en begrenset ressurs, og kan ikke være overalt, alltid. Vi må prøve å sikre at luftambulansen er tilgjengelig til dem som trenger den mest. Det er også regelverk for hviletid for mannskapet som gjør at det er viktig at vi flyr på de riktige oppdragene, sier Ole Erik Ulvin.

I januar 2022 fikk operatørene ved AMK Trondheim et nytt verktøy, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Når de skal ta viktige avgjørelser under nødsamtaler, er det ofte tidspress og mangel på informasjon. Med videokommunikasjon fra innringerens mobiltelefon får 113-operatøren levende bilder fra et skadested eller en syk pasient. – Tidligere er det vist at bruk av video blant annet kan endre hvordan

113-operatøren oppfatter alvorligheten i en nødsituasjon. Men det har vært forsket lite på hvordan bruk av video i AMK påvirker utkallingspresisjonen i luftambulansetjenesten, forklarer Ulvin.

BRUKTE IKKE LENGER TID

Derfor ønsket han å se nærmere på nettopp dette. I ett år, fra 2022 til 2023, undersøkte han virksomhetsdata fra AMK Trondheim og legehelikopteret på Rosten, noen kilometer sør for sykehuset, og sammenlignet disse med data fra før video ble innført. Bidrar bruk av video i nødsamtaler til å gjøre det lettere å identifisere hvilke pasienter helikopteret skal fly ut til?

Nå er resultatene klare:

– Når vi koblet opp video ble det ikke brukt lenger tid fra nødsamtalen kom inn og til helikopteret ble alarmert. Det var veldig lite tekniske problemer knyttet til videooverføring, og dette er en stabil løsning. Det kanskje mest interessante funnet er at andelen såkalt unyttige oppdrag – hvor luftambulanselegen i ettertid vurderte at legehelikopteret hverken bidro med avansert behandling eller betydningsfull tidsgevinst – var lavere etter innføring av video. Det indikerer at vi treffer bedre på oppdragene til pasientene som har mest nytte av luftambulansen, sier Ulvin.

– Målet med studien var å undersøke om bruk av video kan bidra til å få et enda bedre beslutningsgrunnlag når vi skal avgjøre om vi skal rykke ut, og dermed bidra til å gjøre en god tjeneste enda bedre. Og

Fakta

113-sentralene

113-sentralene, på fagspråket akuttmedisinsk kommunikasjonssentral eller AMKsentralen, svarer på det medisinske nødnummeret 113, og gir medisinske råd og veiledning til innringere.

113-sentralene er bemannet av spesialtrent helsepersonell, vanligvis autorisert sykepleier eller ambulansearbeider.

Operatørene ved 113-sentralen har som oppgave å vurdere alvorlighetsgrad og iverksette riktig hjelp til riktig tid ved akutt skade eller sykdom.

Det er 113-sentralen som bestemmer hvilke ressurser som skal sendes til situasjoner og hendelser som meldes inn til sentralen. Det kan være ambulansebil, ambulansebåt eller luftambulanse, i tillegg til politi, brann- og redningsvesen eller lignende. 113-sentralen koordinerer ambulansetransportene, og varsler lokal lege eller legevakt der det er aktuelt.

Kilder: Helsenorge.no, St. Olavs hospital HF, Oslo universitetssykehus HF

Enda bedre. – Jeg håper forskningsarbeidet bidrar til å gi et enda bedre beslutningsgrunnlag når vi skal vurdere hvilke oppdrag helikopteret skal rykke ut på, og dermed gjøre en god tjeneste enda bedre, sier Ole Erik Ulvin.

selv om det er regionale forskjeller tror vi funnene har overføringsverdi til andre AMK-sentraler og luftambulansebaser i Norge, sier Ulvin.

FÅR EN NY SANS

Han får støtte av Christoffer Strøm, som er avdelingssjef ved AMK Trondheim.

– Vi ser at det har en stor nytteverdi å bruke video når vi skal vurdere hvilke oppdrag vi skal bruke luftambulansen på. Operatørene får en ny sans, vi kan se selv, og det er mye vi da slipper å spørre om. Vi kan gi veiledning og se at innringer gjør ting riktig, og vi bruker video mye på barn, sier Strøm.

Norsk Luftambulanse

– Det er enkelt for innringere å koble seg på. Og personvernet er godt ivaretatt. Det er bare operatøren og de som skal vurdere oppdraget som kan se videoen. Det er en direktesending, videoen blir ikke lagret. Nå ser vi på hvordan vi kan utvikle bruk av video videre, forklarer Strøm. For det trengs mer forskning, og Ole Erik Ulvin er allerede i gang med en ny studie, også den hos AMK Trondheim.

– Vi ønsker å undersøke hvordan det å ha en tilstedeværende luftambulanselege på AMK-sentralen påvirker vurderingene rundt hvilke oppdrag luftambulansen skal rykke ut på.

Fakta

Dette er forskningen

Ole Erik Ulvin er luftambulanselege, overlege ved St. Olavs hospital og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han forsker på hvordan vi kan sikre at luftambulansen brukes best mulig, til pasientene som trenger den mest.

I en av studiene i sitt doktorgradsarbeid har han sett på om bruk av video i 113-sentralen bidrar til å gjøre det lettere å identifisere hvilke pasienter legehelikopteret i Trondheim skal rykke ut til. AMK Trondheim tok i bruk video i januar 2022, og Ulvin og medforskerne har sett på effekten av bruk av video det første året etter innføring.

Forskerne mener resultatene viser at video er et trygt og teknisk robust verktøy med lovende potensiale for å øke treffsikkerheten på hvilke oppdrag man skal sende luftambulansen ut på. Resultatene er publisert i tidsskriftet BMJ Open.

Forskningsprosjektet er et samarbeid med St. Olavs hospital HF og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Selve videoløsningen som brukes, Hjelp 113 Video, er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det er Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) som står for driften.

Vært seg selv. – Jeg har nok ikke vært en vanlig, gjennomsnittlig leder. Jeg har vært en hel person, for jeg klarer ikke å spille en rolle. Det tror jeg både har vært en styrke og en utfordring, forteller Hans Morten Lossius.

INN FOR LANDING

Etter ni år ved spakene har han gått av som generalsekretær i stiftelsen. I hele sin karriere har 64-åringen hatt helikopterperspektiv på akutt syke og skadde. Nå skal han lande.

TEKST HANNA NORBERG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

HANS MORTEN LOSSIUS

Det er den første mandagsmorgenen i april og Hans Morten

Lossius skriver en tekstmelding: «God morgen, Stephen! Velkommen som ny generalsekretær. Stor dag �� »

Mottakeren av meldingen er den nye sjefen for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Avsenderen er den avgåtte.

Hans Morten trykker «send» – og så forsvinner børen fra skuldrene.

LØFTER BLIKKET

To uker senere har den avgåtte generalsekretæren tid til å rusle i strandkanten og oppsummere de ni årene som øverste sjef for en av Norges største ideelle organisasjoner.

Omgivelsene helt ytterst på Oslos største halvøy minner litt om hjemtraktene på Idse, den langstrakte øya utenfor Stavanger. Der bor han på en gård med kona Tine, hunden Anthon, hestene, kattene og hønsene.

Fjellene og bølgene er større der. Her ligger Oslofjorden blikkstille. Litt som eks-generalsekretærens innboks og telefon. Det var som å skru av en knapp da han gikk av. Det ble helt stille.

– Det er det store temaet i huet mitt om dagen.

Han er fra Sarpsborg.

– Det var som å gå hjem etter den siste eksamenen. Hvem er jeg nå? De siste 35 årene har jobben og jeg blitt en enhet. Det er ikke så lett å si hva som er forskjellen på hvem jeg er privat og hvem jeg er på jobb.

Lossius ser utover havet, rett på danskebåten.

– Nå forsvinner kanskje den største drivkraften jeg har hatt. Jeg har fortsatt fjellet, gården, padlingen, familien. Men hvem skal jeg være nå?

LØFTER FAGET

På jobb har han vært professoren i prehospital akuttmedisin. Luftambulanselegen. Forkjemperen for medisinfaget. Kanskje mest av alt: En leder som alltid påpeker hva

Fakta

Hans Morten Lossius

Født i Sarpsborg i 1959. Utdannet lege fra Universitetet i Oslo. Spesialist i anestesiologi 1999.

Jobbet som lege på redningshelikopter, legehelikopter og fire sykehus.

Avdelingsoverlege ved akuttmottaket ved Stavanger Universitetssjukehus og AMK-sentralen ved Oslo Universitetssykehus.

Tok doktorgrad ved Universitetet i Oslo med tittelen «Advanced life support by specially trained physicians in emergency medical teams» i 2003.

Ble professor i prehospital akuttmedisin i 2012. Er i dag professor ved Universitetet i Stavanger og Aalborg Universitet i Danmark.

Gjesteprofessor ved Karolinska Institutet 2014-2017.

FoU-sjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fra 2006. Generalsekretær fra 2015.

Fikk forskningsprisen fra Norsk anestesiologisk forening i 2014.

Fikk æresprisen «Honorary Fellow in Immediate Care» fra Royal College of Surgeons of Edinburgh i 2020.

Initiativtaker til en lang rekke internasjonale fagnettverk og konferanser (SHARE, EUPHOREA, EHAC, AirMED World Conference, Oslo HEMS Conference m.m.)

Gikk over i ny jobb som rådgiver i FoU-avdelingen i stiftelsen fra 1. april.

som er stiftelsens formål. Hver gang starter han styremøtene med dette: Stiftelsen skal fremme avansert prehospital akuttmedisin. Sagt på en annen måte: flytte sykehuset ut til pasienten.

– Hvis det er noe jeg kan, så er det formålet vårt. Jeg skjønner hva det betyr, jeg har vært der og tatt på pasientene, jeg kan faget, og jeg ser hvordan de driver med faget i hele verden. Det er ikke på sykehuset folk blir syke, det er alle andre steder. Det var i 2006 at han sa opp jobben som anestesilege og ble sjef for forskningsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Det første jeg tenkte var at vi må begynne å satse ordentlig på forskning. Da hadde jeg tatt doktorgrad selv. Skal du oppnå noe, må du leke med dem som kan, og legge til rette. Det bringer deg fremover.

LØFTER ANDRE

Avtrykket var synlig allerede etter den første stipendiaten: Kjetil Ringdals doktorgrad resulterte i at nærmere 500 sykehus i Europa tok i bruk hans måte å registrere data om hardt skadde pasienter. Standardiseringen satte en ny standard.

– Dette har vært oppskriften min: Håndplukke flinke folk, og så koble dem med mine internasjonale bekjentskaper. Da er dørene åpne. Og så har du det gode omdømmet til Norsk Luftambulanse oppå der igjen. Den kombinasjonen har gitt resultater. I dag, 18 år senere, er FoU-avdelingen hele fundamentet i stiftelsen. Med 30 stipendiater ombord har det blitt et av Europas største forskningsmiljøer for akuttmedisin utenfor sykehus. I 2014 fikk Lossius en høythengende pris for måten han har bygget opp forskningen på:

– Prisen var fra Norsk anestesiologisk forening. Det betyr at det var en anerkjennelse fra fagmiljøet. Det er de som tar på pasienten, og derfor er jeg veldig stolt av den. Dette har betydd noe for sykehusene der ute. St. Olavs, Ullevål, Haukeland, Stavanger. Det er stiftelsen som har utdannet

1 I 2018 besøkte kronprins Haakon stiftelsens fagcamp og ble tatt imot av den kongehusvennlige generalsekretæren.

2 Fersk forskningssjef i stiftelsen i 2007.

3 På besøk hos den sveitsiske luftambulansetjenesten Rega for å utveksle lærdom og erfaringer.

4 Hans Morten på en av de mange konferansene der han har talt akuttpasientens sak.

Helt sjef.

De ansatte kjenner ham som lederen som alltid avsluttet allmøtene med «kom dere ut i naturen, vær fysisk aktive». Som innførte trening i arbeidstiden. Null alkohol på jobbens regning. Og som en som alltid hadde en cowboyregel eller to på lur. En av favorittene er «You cannot go where you want to be by remaining where you are».

«Nå forsvinner kanskje den største drivkraften jeg har hatt. Jeg har fortsatt fjellet, gården, padlingen, familien. Men hvem skal jeg være nå?»

dem og medlemmene som har finansiert dem. Nå er disse professorene drivende krefter på de norske sykehusene. Dette har Norsk Luftambulanse fått til.

LØFTES AV INTERNASJONALE

I 2015 fikk han jobben som generalsekretær. Da hadde han vært FoU-sjef i ni år og professor i tre.

Daværende styreleder bestilte opprydding i organisasjonen. Lossius mente også selv at stiftelsens arbeid sprikte i for mange retninger. Han ville rydde, rendyrke formålet. Og tok fatt på den krevende oppgaven. Kanskje ikke med lyst, men med mot.

Endringen han gjennomførte blir omtalt som den største i stiftelsens historie. Regionavdelinger ble lagt ned. Kursingen av andre nødetater ble lagt helt om. Et 20-talls ansatte måtte gå. Den kostbare ordningen med medlemsfordeler ble avviklet.

– Det var en del avgjørelser som ikke akkurat ga meg nye venner, og det var belastende. Men jeg er innmari stolt av den organisatoriske oppryddingen. Det handler om å bruke de innsamlede midlene på det pasienten trenger mest.

Noe av det aller viktigste for Lossius har vært det internasjonale samarbeidet. I sin tid hentet Jens Moe ideen om en luftambulansetjeneste fra Europa. 45 år senere er inspirasjon fra utlandet fortsatt viktig for stiftelsen::

– Luftambulansemiljøet er ikke større enn at vi er nødt til å dra veksler på hverandre. Samarbeidet med både internasjonale forskere på prehospital akuttmedisin og på fagfolk i luftfarten, er selve bærebjelken i arbeidet vårt.

LUFTIGE LØFTER

Uredd er også et ord som brukes om Lossius. Aller mest kjent er han kanskje for sitt hårete mål: At legehelikoptrene skal ha en CTmaskin om bord, slik at slagpasienter kan diagnostiseres og behandles før de kommer til sykehuset. Prosjektet har ført til mye hodebry for organisasjonen, men også banebrytende forskning og utvikling.

– Det var ingen som trodde på det, og det er fortsatt noen som ikke tror på det. De lo av meg ute i Europa, men nå har de største kritikerne blitt ambassadører for prosjektet.

Hvorfor han er så hektet på det? – Fordi det er selve materialiseringen av formålet vårt. Du tar en sykehusbehandling og flytter den ut, fordi pasienten der ute trenger den. Så enkelt er det.

Det er det tøffeste han har stått i. Hva motstanden gjør med ham? Fint lite, ifølge ham selv:

– Jeg vet jeg har rett! Det bare vet jeg. Ansiktet sprekker opp i et bredt smil.

– Øverst på CV-en min står det at jeg har aller mest kompetanse på å møte meg sjøl i døra. Gå hardt ut og så måtte snu. Det har jeg gjort mange ganger i livet. Det gjør meg ingenting, faktisk har jeg sansen for det.

LØFTER OM LUFTETURER

Nå venter roligere tider for «generalen». Hans Morten skal jobbe som rådgiver i FoU-avdelingen han har bygget opp. Planen er å få mer tid til livet utenom jobben. Hele ansiktet lyser opp når han forteller om teltturene han skal på, sammen med Anthon. Anthon er hunden som kona anskaffet før pandemien, siden Hans Morten var så lite hjemme. Noe selskap måtte hun jo ha hjemme alene på vestlandsøya. Men så kom covid, hun trengtes som intensivsykepleier – og han måtte være hjemme. Siden har det vært dem, Hans Morten og Anthon. Børen på skuldrene er borte. Det er godt å slippe ansvaret, som til tider har tynget ham: Fire datterselskaper, flere hundre ansatte, flere hundre millioner kroner som skal samles inn til et godt formål – og en avtale med staten om å drifte alle de norske basene for legehelikopter. Men mest av alt har det vært glede. Glede og mening: – Jeg har vært ekstremt heldig. Jeg fant en organisasjon som hadde samme mål og samme drivkraft som meg selv. Å få lov til å lede en organisasjon som jeg følte var hånd i hanske med mine egne mål og motiver har vært en drøm.

3 om Hans Morten

UNNI FARESTVEIT

Styreleder i SNLA

– Hans Morten Lossius er en utrettelig forkjemper for å flytte avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten. Under hans ledelse har hele Norsk Luftambulanse utviklet seg i positiv retning på flere områder. Han har bidratt sterkt til at Norge har en unik posisjon med en luftambulansetjeneste andre land ser opp til. Dette er et godt fundament for den videre utviklingen.

WOLFGANG VOELCKEL

Medisinsk direktør ÖAMTC

– Hans Morten er en av de mest inspirerende personene jeg har møtt. Ved å samle folk, legge til rette for vitenskapelige diskusjoner og forfølge ideer, har han hatt en uovertruffen innvirkning på luftambulanseverdenen. Hvis noen skulle spørre meg om hvor navlestrengen til luftambulansen er, ville jeg pekt på Hans Morten. For øvrig fant jeg ham sjelden på kontoret, men heller utendørs. Det virker som om de mest jordnære personene også er de mest kreative og produktive.

STEPHEN J.M. SOLLID Generalsekretær i SNLA

– Jeg har kjent Hans Morten siden jeg var fersk anestesilege i Stavanger for 25 år siden. For meg har han vært det nærmeste man kommer en mentor, en inspirasjon og meningsfelle. Jeg lar meg fortsatt imponere av hans engasjement, stå-på-vilje og evne til å se nye muligheter. Det blir litt mye cowboy-filosofi av og til, men samtidig gjenspeiler det mye av den visdommen Hans Morten innehar. Så tror jeg ingen egentlig forstår hvilken betydning Hans Morten har hatt for utviklingen av avansert prehospital akuttmedisin i Norge og Europa.

og lavt

Årets livredder. Emil Persgård (t.h.) mottok Livredderprisen for sin innsats i å redde faren Jan Tore Persgård da han fikk hjertestans.

Emil (21) fikk Livredderprisen

Da faren brått fikk hjertestans, nølte ikke Emil Persgård med å hjelpe til. Hans snarrådighet og innsats i å berge farens liv er grunnen til at han ble tildelt Livredderprisen.

TEKST MARIUS SVALENG ANDRESEN FOTO PER HÅKON SOLBERG

Jeg vil oppfordre alle til å gjøre noe. Det kan bety forskjellen på liv og død, sier 21-åringen.

Livredderprisen er Stiftelsen Norsk Luftambulanses nye årlige kåring, som skal tildeles en person som på en forbilledlig måte har bidratt til å redde liv.

Far Jan Tore Persgård (58) fikk hjerteog lungeredning i hele 40 minutter før helsepersonell var på stedet. Sønnen

Emil var alene i ti minutter før svoger Bjørn Gunnar Solnes (51) kom til unnsetning.

Det var far Jan Tore som foreslo Emil til prisen.

– Jeg nominerte Emil fordi jeg syns han gjorde en kjempejobb, og hadde det ikke vært for ham så hadde ikke jeg stått her i dag. Innsatsen den dagen er gull verdt, sier han.

Hele den dramatiske historien finner du i Akuttmagasinet nummer 2/2024.

Prisvinner. Mona Guterud mottok prisen på et forskningsseminar, og presenterte slagstudien ParaNASPP for rundt 100 kolleger.

Fikk pris for slagforskning

Stipendiat Mona Guterud forsker på hjerneslag. Nylig mottok hun en pris for «beste nykommer» ved Oslo universitetssykehus.

Hun fikk prisen for artikkelen som hun og medforsker Helge Fagerheim Bugge mfl. fikk publisert i tidsskriftet The Lancet Neurology i 2023. Her presenterte forskerne funnene fra slagstudien ParaNASPP, som er et samarbeid med stiftelsen og Oslo universitetssykehus. De fant blant annet at et opplæringsprogram og

mobilappen eSTROKE, som er utviklet av stiftelsen, gjør det mulig for ambulansepersonell å undersøke slagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker. I studien ble flere pasienter med milde slagsymptomer fanget opp, og det ble spart tid inne på sykehus.

– Det er moro at arbeidet blir lagt merke til, og det ble vektlagt at vi har et forskningsprosjekt som har reell klinisk betydning og som virkelig kommer pasienten til gode, sier Guterud, som har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005.

Hvem fortjener Marit Ribes Minnepris?

Minneprisen deles ut til personer som har utvist særlig stort engasjement og som har gjort en forskjell innen akuttmedisin og flymedisin.

Flysykepleier Marit Ribe omkom i en flystyrt i Troms i 1989. Minnet lever videre gjennom en årlig minnepris som de etterlatte, familien Ribe og Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen deler ut.

Nå kan du nominere din kandidat til denne gjeve prisen. Fristen er 15. august 2024. norskluftambulanse.no/marit-ribes-minnepris/

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Dobbelt

redaktørbytte for Akuttmagasinet

Rolf Magnus W. Sæther overtar stafettpinnen etter Hanna Norberg som redaktør av Akuttmagasinet.

Rolf Magnus har jobbet som kommunikasjonsrådgiver i stiftelsen siden 2019 og kjenner derfor godt til hva som rører seg i luftambulansetjenesten. Han har lang fartstid i mediebransjen, både innen TV, avis og nett, og journalistutdanning fra Volda.

Hanna Norberg fortsetter i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og skal jobbe overordnet med strategisk kommunikasjon. I tillegg til ny redaktør, har Akuttmagasinet også fått ny ansvarlig redaktør. Etter at Hans Morten Lossius takket for seg som generalsekretær, har den nye generalsekretæren Stephen J.M. Sollid overtatt det øverste ansvaret for innholdet i Akuttmagasinet. Hva betyr dette for deg som leser? Forhåpentligvis ingenting. Du vil fortsatt finne gripende historier og massevis av interessant lesestoff i bladet vårt.

Ny redaktør. Rolf Magnus W. Sæther har vært mye ute i felt og kjenner stiftelsens arbeid godt.

Årsaken. Legehelikopteret traff en dårlig merket kraftlinje og falt ned fra ca. 25 meters høyde.

DAGEN SOM ENDRET ALT

Piloten og legen døde, mens redningsmannen ble skadet for livet. Men 10 år etter helikopterstyrten på Sollihøgda er sikkerheten betydelig styrket.

TEKST LASSE LØNNEBOTN FOTO FREDRIK NAUMANN / FELIX FEATURES

Det var 14. januar 2014, en dag som sitter spikret i hukommelsen til Erik Normann. Han var på vei til Oslo Lufthavn da en melding tikket inn på telefonen fra en kollega. Noe hadde skjedd med et legehelikopter på

Sollihøgda, og det eneste han fikk vite var at det var alvorlig. Normann, Norsk Luftambulanses daværende flygesjef, som kjenner pilotene bedre enn de fleste, kjente grøsset på ryggen.

– Jeg fikk vite at det var snakk om et havari og at noen var sendt til syke -

hus, forteller han.

Han avbrøt den planlagte reisen og dro i stedet rett til hovedkontoret i Drøbak, hvor det var satt krisestab. På veien fikk han vite det resten av nasjonen snart skulle få høre: At legehelikopteret hadde flydd inn i høyspentledninger 35 meter over bakken og styrtet. Piloten og legen døde, redningsmannen var alvorlig skadet.

– Piloten var en nær venn, som en bestefarfigur til ungene våre. Legen kjente jeg også godt … Det var et sjokk. Normann tar en pause før han fortsetter.

– Vi jobber tett sammen i vår bransje og blir så nære venner. Samtidig vet vi hele tiden hva jobben innebærer: At oppdragene kan innebære fare.

NY VISJON

Det var ikke den første ulykken med et helikopter og en høyspentledning. I 1991 døde fire personer da et legehelikopter kolliderte med en kraftledning på Koppang. Fem år senere døde fire da et redningshelikopter traff en høyspentledning og styrtet i Førdefjorden. Bare siden 2001 har det vært åtte helikopterulykker med luftspenn i Norge.

– Av fire fatale havarier i luftambulansetjenesten i Norge, er tre kollisjoner med høyspentledninger. Da trenger du ikke å være rakettforsker for å finne ut at det er et område du må se på, sier Normann.

I Norge er det 14 000 høye master og flere tusen kilometer med kraftledninger, ifølge Nasjonalt register over luftfartshindre. Flere av hindrene er ikke registrert – eller registrert på feil sted. Ifølge Leif Olstad, administrerende direktør i Norsk Luftambulanse Helikopter, er visjonen at det skal bli like trygt å fly et legehelikopter som et kommersielt fly.

– Vi må få bedre merking av høyspentledningene. Og de som ikke er merket må meldes inn til Statens

«Ulykken

for 10 år siden er et vondt kapittel i livet mitt, men likevel: Mye av det vi sa at vi ville gjøre for å styrke sikkerheten, er blitt gjort.»

Flysikkerhet

«Av fire fatale havarier i luftambulansetjenesten i Norge, så er tre kollisjoner med høyspentledninger.

Da trenger du ikke å være rakettforsker for å finne ut at det er et område du må se på.»

kartverk eller luftambulansen, så de er mulige å se på kartet når vi flyr. Vi samarbeider med operatører i teknologibedrifter for å finne enda bedre søkeverktøy som kan hjelpe mannskapet, sier Olstad.

Ulykken i 2014 skyldtes blant annet at høyspentledningene var svært vanskelige å se i det mørke vinterlandskapet.

– Ulykken for 10 år siden er et vondt kapittel i livet mitt, men likevel: Mye av det vi sa at vi ville gjøre for å styrke sikkerheten, er blitt gjort, sier Normann.

HØYERE SIKKERHETSNIVÅ

Allerede før 2014 har pilotene tatt i bruk værkameraer og brukt GPS-baserte ruter (PinS-ruter). Etter 2014 har det vært stort fokus på flysikkerhet blant alle instanser som er involvert i luftambulansetjenesten. Med et felles løft har flere sikkerhetsforbedringer kommet på plass. Dette er de viktigste:

› Hinderdatabase og «moving maps»

Bedre registering av luftfartshindre som kan utgjøre en risiko for luftfarten, tilgjengelig i et kart for pilotene.

Særlig viktig når det flys i mørket eller dårlig vær.

› Forbedrede prosedyrer for visuell navigasjon (VFR) og faregjenkjennelse

En veileder utarbeidet av Luftfartstilsynet gir anbefalte framgangsmåter for hvordan et helikopter kan lande der det ikke er kontroll- eller informasjonstjenester.

› Simulator

Luftambulansen har etablert en egen simulator som er spesialtilpasset tjenestens helikoptre. Her brukes også en omfattende terrengmodell av Norge som er levert av Statens kartverk.

– Det har vært ekstremt nyttig. Her kan vi trene på krevende og virkelighetsnære situasjoner, forteller Normann.

› Nytt nødnett

Felles nødnett brukes nå av alle nødetater og gjør at helikoptrene kan kommunisere bedre med de på bakken – og øke sikkerheten ved landing.

› Luftambulansekoordinatorer i AMK-sentralene

På AMK-sentralene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er det utplassert egne luftambulansekoordinatorer som holder oversikten over hvilke andre helikoptre, fly eller droner som truer flysikkerheten.

– De er en uvurderlig støtte for crewet i helikopteret, og av stor betydning for sikkerheten, sier Normann.

› Bedre prosedyrer under landing på ukjent sted

Det er utviklet en interaktiv opplæringsapp der ambulansepersonell og andre kan trene på å forberede mottak av helikopteret. Luftambulansen har også utviklet et treningsprogram der crewet bruker alle hjelpemidlene for å bedre sikkerheten ved landing.

– Den norske luftambulansetjenesten holder et høyt sikkerhetsnivå – og utviklingen vil fortsette. Om 20 år er sikkert kvaliteten enda høyere, sier Normann, og fortsetter:

– Men vi kan aldri eliminere all fare 100 prosent. Jobben i luftambulansen handler i stor grad om risikostyring. Sånn vil det alltid være.

Virkelighetsnær trening. Simulatortrening gir crewet mulighet til å øve på uventede situasjoner.

Trygt gjennom skyene. Bedre kart og hinderdatabaser sikrer fremkommeligheten i mørke og dårlig vær.

Passer på. Luftambulansekoordinatoren overvåker annen lufttrafikk som kan true sikkerheten.

Skal oppdage droner i lufta

En kollisjon mellom drone og helikopter kan være katastrofalt. Nå tester Norsk Luftambulanse om dronedetektorer kan gjøre luftrommet tryggere.

TEKST : ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Idag er det omtrent en halv million droner i Norge. Ingen vet nøyaktig hvor de flyr.

Samtidig opererer helikoptre fra politiet, Forsvaret og Luftambulansetjenesten i omtrent samme høyde som dronene. Dette luftrommet kontrolleres ikke av noe flyplasstårn.

– Dersom en drone kolliderer med et helikopter, kan konsekvensen i verste fall bli et havari over tettbygd strøk. Derfor må bemannet og ubemannet lufttrafikk gjøres synlig for hverandre, slik at de kan operere side ved side, sier flyoperativ inspektør Hans Edvard Sunde i Luftfartstilsynet.

I luftambulansetjenesten kjenner man til flere episoder der droner har dukket opp overraskende for piloter på oppdrag.

For å kunne oppdage slike flyvende trusler, har Norsk Luftambulanse montert luftroms-overvåkningsutstyr på fem steder i Oslo-området. Alle nyere droner sender nemlig ut signaler som gjør dem elektronisk synlige. Detektorene av merket Avionix kan se disse signalene på opptil flere kilometers

avstand, avhengig av hvilken type drone det er snakk om.

– Dette gir oss et komplett bilde av lufttrafikken over Oslo. Både fly, helikoptre, droner og hangglidere vil synes på kartene i realtid. Det vil gjøre luftrommet tryggere for alle som flyr både helikopter og drone, sier Jørgen Hauge Skogmo i Norsk Luftambulanse Teknologi.

Dataene fra detektorene er tilgjengelige for både piloter og droneoperatører.

NYTTIG VED STORE ULYKKER

De fleste seriøse aktører melder inn planlagte droneoperasjoner i apper som Ninox Drone og HemsWX, og reserverer dermed et relativt stort område til seg selv. Det foregår også mye «usynlig» aktivitet, for eksempel blant turister og hobbyfotografer.

– Luftromsovervåkning vil være spesielt nyttig ved store ulykkeshendelser, naturkatastrofer og leteaksjoner, der droner og helikoptre må kunne operere side ved side, sier Skogmo.

Norsk Luftambulanse har satt opp nærmere 200

Hans Edvard Sunde, Luftfartstilsynet.

Jørgen Hauge Skogmo, Norsk Luftambulanse.

ser farer i luftrommet, og kan bidra til å avverge ulykker.

værkamerastasjoner over hele landet. Alle har tilgang på strøm og nett. Nå starter j obben med å montere dronedetektorer på flere av disse.

– Det Norsk Luftambulanse gjør er helt unikt og veldig spennende. Jeg kjenner ikke til at noe tilsvarende er prøvd andre steder i verden, sier Sunde i Luftfartstilsynet.

KAN BLI LANDSDEKKENDE Luftromsovervåkningen i Oslo-området er foreløpig på utprøvingsstadiet.

– Vi ønsker å gjøre Oslo til et testområde, der all lufttrafikk overvåkes og dataene blir tilgjengelige for alle som trenger dem. Fungerer dette i Oslo, vil det bli aktuelt å innføre det på landsbasis, sier Hans Edvard Sunde. Luftfartstilsynet ønsker å utrede et pålegg om å gjøre droner elektronisk synlig. Dette vil da gjelde droner over en viss vektklasse, samt paraglidere og hangglidere.

Fakta

Slik flyr du drone lovlig og trygt

• Registrer deg og ta eksamen på flydrone.no.

• Sørg for gyldig ansvarsforsikring.

• Gjør deg kjent med forbudssoner og registrer flyvningen din i en godkjent app.

• Hold dronen innenfor synsrekkevidde.

• Hold minst 5 km avstand til lufthavner, og fly aldri i nærheten av ulykkessteder.

• Fly alltid under 120 meter fra bakken og overhold gjeldende sikkerhetsavstander.

• Ta hensyn til andres privatliv og følg reglene for bruk av foto og video av andre personer.

(Kilde: Avinor/Luftfartstilsynet)

Bedre flysikkerhet. Dronedetektorer

Medlemsmøter

Stort engasjement

Visste du at det hvert år velges opptil 30 frivillige som representerer støttemedlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

TEKST MARIUS DALE ROMSLO

Dette er personer fra hele landet med et stort engasjement for organisasjonen, ivrige etter å bidra til stiftelsens arbeid. Denne ressurssterke gjengen utgjør frivilligheten gjennom deltakelse i ett av fem regionråd. De fleste velges inn for to år av gangen.

I mars avholdt hvert regionråd sitt årlige regionrådsmøte, hvor nye frivillige ble valgt. Disse møtene er åpne for alle støttemedlemmer og legger grunnlaget for demokratiet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

I tillegg til å gjennomføre valg, fikk møtedeltakerne presentert noen utvalgte høydepunkter fra organisasjonens arbeid i året som har gått. Dyktige fagfolk presenterte hjerneslag-appen eSTROKE, og fortalte om hvordan det jobbes prehospitalt ved mistanke om hjerneslag.

I tillegg til å være regionale ambassadører, er regionrådene rådgivere i saker som er av stor betydning for organisasjonen.

– Regionrådene sørger for at stiftelsen er en åpen organisasjon, både overfor egne støttespillere og offentlige samarbeidspartnere. Jeg er glad for at regionrådene også bruker muligheten til å spille inn både faglige og organisatoriske saker. Det gjør oss bedre, sier Gunn Lyngvær, direktør for samfunnskontakt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse takker alle dere som bidrar med et stort frivillig engasjement gjennom våre regionråd.

Midt. Røyrvik i Trøndelag var møtested for regionrådet i Midt-Norge.

Øst. Prosjektleder Anita Solberg (t.v.), regionrådsleder Reidun Øvre Øygard og ambulansearbeider Hege Nordmoen på regionrådsmøte på Tynset.

Fakta Regionråd

Regionrådene består av frivillige valgte representanter for støttemedlemmene. Disse er organisert i fem regionråd:

• Nord: Nordland, Troms, Finnmark

• Midt: Trøndelag, Møre og Romsdal

• Vest: Vestland, Rogaland

• Sør: Agder, Buskerud, Vestfold, Telemark

• Øst: Østfold, Akershus, Oslo, Innlandet

Regionrådsmøtene gjennomføres i hver region hver vår. På møtene velges regionrådene, samt delegater til det nasjonale rådsmøtet, hvor blant annet styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse velges.

Lurer du på om det å engasjere seg i regionrådsarbeidet kan være noe for deg? Ta kontakt med marius.romslo @norskluftambulanse.no

Sør. Upåklagelig stemning på regionrådsmøte på Kongsberg.

MIN DOKTORGRAD

Hjelp til førstehjelperne

Hva slags behov har førstehjelpere for oppfølging i ettertid, og hvilken effekt har det å få et slikt tilbud? Det skal stipendiat Anna Moe Øvstebø undersøke.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO FRIDA RIPLAND MOBERG, HELSE STAVANGER

Hva forsker du på?

Jeg forsker på oppfølging av personer som har gitt førstehjelp eller vært til stede ved en alvorlig hendelse, som hjertestans. Det kan være pårørende eller bekjente av den de prøvde å hjelpe, eller en som kommer først til en trafikkulykke. I dag er det lite forskning på førstehjelpere. De få studiene som er gjort indikerer at det å være i en førstehjelpssituasjon kan være en tøff opplevelse, og at noen i ettertid sliter med plager som søvnvansker, grubling og redusert arbeidskapasitet. På bakgrunn av dette opprettet Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest i 2020 et nasjonalt oppfølgingstilbud til førstehjelpere, det første i verden i regi av et offentlig helsevesen. Her får førstehjelpere snakke med helsepersonell for å bearbeide hendelsen.

Hvordan skal du finne ut av det?

Først vil jeg bruke spørreskjema for å samle inn data om etterreaksjoner hos førstehjelpere. Hvilke plager har de, og påvirker det evnen til å fungere i hverdagen? I den andre studien vil jeg se hvordan plager endrer seg, og hvorfor, ved å gjøre intervjuer og samle inn svar på spørreskjema fra studie 1 etter seks måneder. Har oppfølgingstilbudet positiv effekt? Sist vil jeg ved hjelp av spørreskjema og intervjuer undersøke førstehjelpernes opplevelse av oppfølgingstilbudet.

Hvorfor er dette viktig?

Ved alvorlige hendelser trenger vi at noen ringer 113 og starter førstehjelp. Da er det viktig at alle som havner i en førstehjelpssituasjon får tilbud om oppfølging. Min forskning vil bidra til at oppfølgingstilbudet til førstehjelpere kan videreutvikles basert på brukererfaringer, og møter behovene førstehjelpere har. Arbeidet kan også bidra til at tilbudet blir en permanent del av helsevesenet.

Støttespillere

CT i helikopter. I verkstedet i Lommedalen står en modell av den nye CT-maskinen inne i en fullskalamodell av et Airbus H145-helikopter. Prosjektet med å få CT inn i et helikopter er svært ressurskrevende både økonomisk og utviklingsmessig . Med støtte fra Odd Fellow har stiftelsen fått drahjelp inn til dette arbeidet.

Odd Fellow Ordenen skal støtte arbeidet med CT i helikopter

Geir Småvik (63) leder en organisasjon med rundt 19 000 medlemmer. Nå skal Odd Fellow Ordenen støtte et av Stiftelsen Norsk Luftambulanses store prosjekter: Etablere CT i helikopter.

TEKST ERLAND KROKEN

Odd Fellow Ordenen har utspring fra England på 1600tallet, og er en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger i sitt medlemskap. Ordenens ord fra starten er fortsatt rammen for virksomheten: «Besøke de syke, hjelpe

Norsk Luftambulanse

de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse». Organisasjonen er en verdibærende, åpen organisasjon, hvor alle kan bli medlemmer.

SAMLES OM LANDSSAK

Landssaken er en formålssak som hele ordenen samler seg om og gir støtte til. De har tidligere blant annet bidratt til to SOS-barnebyer, tre redningsskøyter og medisinske fond. Et stort samfunnsbidrag fra frivillige og engasjerte mennesker.

Nå skal ordenen bidra til stiftelsens mål om å få en CT inn i et helikopter. Et potensielt livsviktig løft for hjerneslagrammede.

– Dette er noe jeg brenner for og er stolt over at våre medlemmer valgte, sier Småvik. I Odd Fellow-sammenheng bærer han tittelen Stor Sire.

– Verdiordene våre – medmenneskelighet, gjensidig respekt, toleranse og fellesskap – er like sentrale i dag som for mange år siden. Nå skal vi bidra til å spare liv og helse for fremtidens hjerneslagpasienter, sier han.

EN EKSTRA MOTOR

Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen J.M. Sollid, er svært ydmyk og glad for at stiftelsen ble valgt til landssak for Odd Fellow Ordenen.

– Prosjektet med å få CT inn i et helikopter er svært ressurskrevende både økonomisk og utviklingsmessig. Dette er virkelig banebrytende helseutvikling som kan bety svært mye for pasientene. Med støtte fra Odd Fellow har vi rett og slett fått ekstra krefter inn, sier generalsekretæren.

Hjerneslag er blant de mest alvorlige sykdommene som rammer befolkningen. Årlig får cirka 12 000 mennesker hjerneslag, vel 40 hver eneste dag. Konsekvensene for den enkelte kan være tapt liv eller helse. Kostnadene for samfunnet er milliarder av kroner hvert år.

– Et hjerneslag forårsakes av enten blodpropp eller en blødning. Behandlingen av disse skiller seg vesentlig, og det er avgjørende at man kan ta bilder av hjernen. Da må man ha en CT-maskin. I dag finnes

Bli støttebedrift Ønsker firmaet ditt å støtte en ideell organisasjon? Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. norskluftambulanse.no/bedrift

Travel leder. Geir Småvik er Stor Sire i Odd Fellow Ordenen. Han er valgt leder, og er stadig på reise for å besøke loger over hele landet.

disse kun på sykehus og enkelte helsesentre. Det er fantastisk at Odd Fellow Ordenen støtter oss i dette arbeidet. Tusen takk, sier Stephen J.M. Sollid.

Les mer om landssaken her: norskluftambulanse.no/odd-fellow-ordenen

Fakta

Odd Fellow Ordenen

• Organisert i over 280 loger over hele landet.

• Nesten 20 000 kvinner og menn er medlemmer.

• Religiøst uavhengig organisasjon.

• Alle kan bli medlemmer.

• I årene 2024 til 2026 skal ordenen samle støtte til prosjektet om å få CT i et helikopter.

• Informasjon: oddfellow.no

Støttespillere

Luftambulansestrøm:

Ettøringene ble til 423 000 kroner

i

støtte fra Polar Kraft

Det første hele året med Luftambulansestrøm fra Polar Kraft ble en stor suksess. Over 1000 privatpersoner og bedrifter har hittil valgt å kjøpe produktet Luftambulansestrøm via selskapet. Kundene gir automatisk 1 øre per brukte kilowatttime til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid.

Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen J.M. Sollid, er en ydmyk og glad mottager av støtten:

– Tusen takk til alle Polar Kraft-kunder som har valgt å støtte oss på denne måten. Dette gir mer kraft til livreddende arbeid, sier han.

Luftambulansestrøm ble lansert rett før årsskiftet 2023, og konseptet er enkelt. Polar Kraft tilbyr konkurransedyktige priser til sine kunder. De som velger Luft-

ambulansestrøm legger på 1 øre per kilowatt-time. Pengene går til stiftelsens arbeid.

Polar Kraft AS er en betydelig aktør i salg av strøm, og er Nord-Norges nest største leverandør med vel 90 000 kunder. Selskapet har tatt et tydelig samfunnsansvar gjennom flere konsepter, og Luftambulansestrøm får stadig flere kunder. Administrerende direktør i selskapet, Herold Myrland, er stolt av kundene sine. – Vi må ha Norges rauseste kunder. Tusen takk til dere alle. Når man har valgt Luftambulansestrøm har man tatt et verdivalg, fordi man sikrer automatisk støtte til viktige formål. Vi er svært stolte over at dette første året ga et så flott resultat. Og det hyggelige er at stadig flere velger Luftambulansestrøm, avslutter toppsjefen.

Herold Myrland Administrerende direktør i Polar Kraft AS

Hva er din viktigste oppgave som toppsjef i Polar Kraft? Å bidra til at våre ansatte har det bra på jobb, og at de har alt de behøver for å skape en best mulig kundeopplevelse. Jeg er veldig opptatt av å ha god innsikt i alt vi jobber med, for å kunne ta gode beslutninger.

Hvorfor er Luftambulansestrøm blitt en suksess? Det er fordi du nå kan kjøpe og bruke strøm med hjertet. Det er enkelt, og det er et verdivalg. Folk vil gjerne bidra til mer kraft til livreddende arbeid.

Sommerferien står for døren, har dere noen planer? I fjor var vi utenlands. I år skal vi være hjemme. Fiske, fjellturer og snekring. Og så er jeg hobbymusiker. Vi har noen festivaler i kalenderen. God sommer til alle!

KORT SAGT

Mer kraft. Erland Kroken (til v.) i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Roger Schultz i Polar Kraft er glade for det fantastiske resultatet.

Jubileumssamarbeid:

10 år med Baneservice AS

Landets ledende jernbaneentreprenør, Baneservice AS, har vært samarbeidspartner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse i hele 10 år. Selskapet inviterte tidligere i år sine ansatte til de tradisjonelle Baneservicedagene.

De vel 600 ansatte deles på to samlinger over to dager. Denne gangen på et hotell ved Kløfta. Arrangementet er svært populært og en fin anledning til å treffe kollegaer. Kjersti Kanne er administrerende direktør i selskapet.

– Virksomheten vår er svært spredt, og det er mange som ikke ser hverandre gjennom året. Derfor er det ekstra hyggelig å kunne invitere til en slik samling. Vi er veldig glade for å ha med Stiftelsen Norsk Luftambulanse på laget, siden dette er også en fin anledning til også å kunne øve på

livsviktig førstehjelp. Vi driver med store, tunge maskiner, ofte langt fra folk. Det er viktig at de vet hva de skal gjøre om uhellet eller ulykken er ute. Men vi er også opptatt av å støtte viktige formålsprosjekter, spesielt værkameraene, som tar bilder for luftambulansen. Vi liker spesielt det på Hjerkinn, for der kan vi se togskinnene, smiler toppsjefen.

Gjennom noen formiddagstimer øvde de ansatte på hjerte- og lungeredning, elektrisk støt, fallulykker med brudd og hjerneslag. En av instruktørene, doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Henriette Jæger, fortalte de ansatte om hva som skjer ved et hjerneslag, og hva de selv kan gjøre.

– Det var veldig hyggelig å få lov å snakke om dette. Jeg håper de lærte noe, smiler forskeren.

KORT SAGT

Kjersti Kanne

Administrerende direktør i Baneservice AS

Hva er din viktigste oppgave som administrerende direktør i Baneservice AS?

En viktig og sentral del av jobben min er å lede selskapet mot visjonen og de strategiske målene vi har satt, for å skape verdier for både kunde, eier og de ansatte. I det handler det mye om å lede og kommunisere med organisasjonen og alle de flinke folkene våre.

Hvorfor har Baneservice valgt å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

Vi er i en risikoutsatt bransje og ofte på avsidesliggende områder. Det er viktig for oss at alle får best mulig førstehjelp og rask transport til sykehus dersom uhell skulle skje.

Det er snart sommerferie. Hva er planene?

Vi skal til Portugal på forsommeren. Ellers er det lite som slår norsk sommer. Vi gleder oss til dager på hytta i Gudbrandsdalen, og langs kysten i Sør-Norge med familie og venner. Ønsker alle en riktig trygg og god sommer.

Viktig kunnskap. Doktorgradsstipendiat Henriette Solberg Jæger innledet førstehjelpsøvelsene med et innlegg om hjerneslag.

Støttespilleren

RIKKE ANTONSEN

Rikke er fra Nøtterøy utenfor Tønsberg. Hun og samboeren bor på Rodeløkka i Oslo. Rikke har jobbet åtte år hos Thon Hotels og er i dag salgssjef. Støttemedlem i stiftelsen ble hun på nyåret i år.

Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Rikke Antonsen (31) er en av dem. Hun er opptatt av at alle som ferdes ute i naturen skal få rask og riktig medisinsk hjelp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Hvorfor valgte du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

– Organisasjonen gjør en livsviktig forskjell for folk som ferdes ute i vår flotte natur, og for folk som blir syke og skadet utenfor sykehus og akuttmottak. Da haster det med rask og riktig medisinsk hjelp. Det er virkelig noe jeg vil støtte.

Har du appen Hjelp 113 på telefonen din?

– Ja, den har jeg. Men jeg må innrømme at det ikke er så lenge siden jeg lastet den ned.

Har du opplevd å være først til en syk eller skadet?

– Nei, heldigvis ikke. Jeg har fått førstehjelpskurs via jobben, så jeg føler at jeg kan bidra hvis det skulle skje. Det aller viktigste er jo at man gjør noe.

Følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med?

– Ja, jeg gjør det. Leser Akuttmagasinet og sjekker nettsidene innimellom.

Sommerferien står for døren. Har du noen planer?

– Det blir mye jobb i sommer. Tour de France, Norway Cup, Arctic Race of Norway og Eurogym i Bodø. Mye sport og idrett på meg! Ellers skal vi, som vanlig, en tur til Kristiansand og Dyreparken. Jeg tror jeg har vært der hver eneste sommer i 30 år nå.

Oslo

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

Støtt oss

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

Giengave tillivsviktig forskning

Din gave bidrar til å redde liv

Bursdag, jubileum, jul, morsdag eller farsdag? Gi en gave med mening. Kjøp en symbolsk gave eller en anledningsgave til deg selv eller en du er glad i. Se norskluftambulanse.no eller skann QR-koden

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689

Vipps: 2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet.

SMS:

Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)

Minnegave

En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.

Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.

Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.

Snakk med Erland om bedriftsstøtte

Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/ bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no

Arv som lever videre

Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.

Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver, sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.

Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.

Kontakt oss for å få brosjyren tilsendt eller for gratis rådgivning fra vår advokat: Telefon: 64 90 43 00

E-post: testament@ norskluftambulanse.no

Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament

Returadresse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

En trygg bamsehånd å holde i.

Gi et bidrag i dag og få pilotbamsen Luffe som takk.

Hver eneste dag rammes noen av akutt sykdom eller skade. Flere av dem er barn, og det skjer sjelden i nærheten av et sykehus. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for at alle som rammes, store eller små, skal få best mulig medisinsk hjelp der de er. Vi har ingen tid å miste. Gi din støtte i dag, og vi vil sende deg pilotbamsen Luffe som takk.

Bamsen kan bestilles her: norskluftambulanse.no/pilotluffe