Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Akuttmagasinet 05 2023

Page 1

Akuttmagasinet Nummer 5/2023

«Du blir jo livredd når de nærmeste rundt deg må ha hjelp for å overleve.» Hilde Wara (43) er ny sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Den første uken i ny jobb reddet luftambulansen livet til en av hennes nærmeste. SIDE 18


ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 2704-114X

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

REDAKTØR Hanna Norberg

OPPLAG 305 000

MARKEDS- OG KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

REDAKSJON Erland Kroken

FORSIDE Foto: Thomas T. Kleiven

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Kontonummer for støtte

1617 20 74689 Vipps

2113

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse

Norsk Luftambulanse Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser

2

med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten. Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark. Norsk Luftambulanse Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser. Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre

Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt. Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover. Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.

Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023 2022

FOTO MARIANNE WENNESLAND

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter. Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell. Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.


LEDER

Mer enn en hånd å holde i

Å

ret var 1988. Jeg var nyutdannet lege, akkurat ferdig med turnustjenesten og hadde flyttet til Lakselv, der jeg hadde fått jobb som kommunelege. Nytt av året var at kommunelegene også måtte ha vakt på 330-skvadronens Sea King-helikoptre, og jeg var naturligvis intet unntak.

En dag fikk en fisker en tung lem i hodet. Han var om bord i en tråler, langt til havs. Mannen hadde store hodeskader og redningshelikopteret i Banak ble tilkalt. Det var over to timers flytid ut til den alvorlig skadde mannen. Om bord i helikopteret var to piloter, en redningsmann, en navigatør, en maskinist – og jeg, kommunelegen. Da vi endelig kom frem til tråleren, fikk vi heist pasienten opp i helikopteret og umiddelbart begynt på tilbaketuren mot nærmeste sykehus. Det lå i Tromsø, nesten tre timers flytid unna. I helikopteret var det jeg som hadde det medisinske ansvaret for pasienten. Når man har en så alvorlig hodeskade, må luftveiene sikres så tidlig som mulig. Det betyr at pasienten må intuberes, slik at hjernen får nok oksygen. Men det er ikke en kompetanse en kommunelege har, det må man være anestesilege for å gjøre. Flyturen tilbake til Tromsø ble

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

lang. Det eneste jeg kunne gjøre var å sitte der og holde ham i hånden. I døra på sykehuset sto den legen som kunne hjelpe ham, men da var det jo for sent. Denne opplevelsen ga meg et slags kall. Ikke av det religiøse slaget, men av det medisinske: Den avanserte akuttmedisinen må ut til pasienten. Hvorfor luftambulansetjenesten er så effektiv når det virkelig haster, kan du lese mer om på side 24. I dag må legene i både Forsvarets 330skvadron og i luftambulansetjenesten være anestesileger. Dette har Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobbet for i mange år. I 2021 fikk også Kirkenes luftambulansebase. Der jobber vår nye sjeflege, Hilde Wara, som anestesilege. Tilfeldighetene ville ha det til at legehelikopteret ved nettopp denne basen også reddet en av hennes nærmeste. Det kan du lese mer om på side 18. Tusen takk for at du støtter vårt arbeid. Det gjør at vi kan gjøre mer enn å holde pasienten i hånden. Mye mer.

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3


Øyeblikket HOVDEN Nordlys i sør Natt til 13. september i år fanget værkameraet vårt ved Hovden dette fargespillet på nattehimmelen. Ifølge nordlysvarselet var den såkalte KP-indeksen, som sier hvor kraftig nordlysaktiviteten er, på 6 denne natten. Det betyr at nordlyset kan være synlig helt ned til Danmark. Bildet viser Hartevatnet ved Hovden i Setesdal i Agder fylke.

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Fakta Værkamera

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speil­­reflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 40 000 bilder hver dag.

Over 150 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt.

5


Ingen å miste

Supersøstrene. Noen ganger må lillesøster passe på storesøster. Thea Skaanes Thomassen (32) foran og Elise Skaanes Thomassen (27) bak.

6


«Jeg tenker på ulykken hver eneste dag»

Thea Skaanes Thomassen dro ut på en løpetur hun hadde vært på titalls ganger før. Minutter senere ble hun funnet alvorlig skadet i veikanten av lillesøsteren Elise. TEKST LASSE LØNNEBOTN FOTO THOMAS T. KLEIVEN

7


Ingen å miste

Tilbakeblikk. Det kunne gått helt galt, men i dag er Thea (t.h.) tilbake i full funksjon – nesten. Her med Elise hjemme på kjøkkenet på Torshov i Oslo.

T

hea Skaanes Thomassen (32) sitter hjemme i leiligheten i Oslo ved siden av sin søster, Elise (27). Det er 2,5 år siden hun opplevde traumet som har festet seg i både kroppen og sjelen. – Jeg tenker på ulykken hver eneste dag. Jeg kunne dødd den dagen. Eller fått en hjerneskade, blitt lam og måttet leve et begrenset liv. Det var små marginer. Jeg hadde englevakt. Det blir stille et øyeblikk. Så sier søsteren: – I noen sekunder trodde jeg at du var død. Det var en grusom følelse. Jeg blir fremdeles skjelven i stemmen når jeg forteller om det.

8

IDYLLISK SOMMERDAG Det begynte som en perfekt sommerdag. Solen skinte, luften var dirrende varm og Thea og Elise var på besøk hos sin far på Ringsaker. De hadde startet dagen med et friskt bad fra brygga nedenfor huset, og planen var å grille og kose seg. Det var lørdag 29. mai 2021. I 17.30-tiden bestemte Thea og Elise seg for å ta en løpetur, og som alltid ville de løpe hver for seg, i hvert sitt tempo. Lenge kunne Elise se Thea et stykke foran seg på stien langs hovedveien, men etter omtrent 20 minutter tok traseen en krapp sving til høyre, mot en barneskole og videre opp en bratt bakke. Dermed mistet hun

«I noen sekunder trodde jeg at du var død. Det var en grusom følelse. Jeg blir fremdeles skjelven i stemmen når jeg forteller om det.» ELISE SKAANES THOMASSEN, LILLESØSTER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


FOTO PRIVAT

storesøsteren av syne. Hun tenkte ikke noe over det, de kjente ruten godt etter å ha løpt den titalls ganger før. Da hun kom på toppen av bakken, så hun to biler som sto stille på samme siden av veien. Foran bilene sto to menn og pratet. «Typisk bondelandet å stå og henge over bilen», tenkte hun. Så løp hun videre, over et gangfelt – fikk igjen øye på søsteren sin. Men da løp hun ikke. Da lå hun på bakken. Bevisstløs og urørlig. Blodig og forslått.

«JEG PASSER PÅ DEG» – Det gikk noen sekunder før jeg skjønte at det var Thea. Da jeg så at det var henne, urørlig og med øynene lukket, tenkte jeg: «Nå er hun død», sier Elise. Hun samlet seg raskt og stupte ned på bakken. Prøvde å få kontakt, så etter tegn til liv. – Jeg kjente at hun pustet. Så åpnet hun øynene, men snakket usammenhengende og grøtete. Jeg så at det rant blod fra bakhodet, og helt plutselig reagerte hun med et enormt skrik. Da måtte jeg bare holde rundt kroppen og være der for henne. Hun fant fram sykepleieren i seg, forteller hun. Både Elise og Thea jobber som sykepleiere på Rikshospitalet. – Jeg gikk raskt inn i handlingsrollen. Jeg holdt trykk på såret i bakhodet, og støttet nakken og ryggen med tanke på mulige brudd. Hele tiden sa jeg til Thea at «jeg passer på deg, du er ikke alene». Fremdeles visste ikke Elise hva som hadde skjedd. Flere ganger ropte hun over til andre siden av veien, spurte om noen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

hadde ringt ambulanse. Den ene mannen svarte «ja», og deretter sa han, igjen og igjen: «Jeg så henne ikke … Jeg så henne ikke». Rundt ti minutter etter, i det som for Elise føltes som en evighet, kom den første ambulansen. Snart kom enda en ambulanse og en politibil. Personellet konstaterte «påkjørsel med hodetraume», og fraktet Thea raskt til Hamar sykehus. Elise ble med i den andre ambulansen, og underveis ringte hun til faren og moren.

Fint driv. Løping og styrketrening har alltid vært viktig for Thea. – Jeg hadde en sterk kropp som gjorde at jeg tålte ulykken bedre.

SMÅ HJERNEBLØDNINGER På sykehuset måtte de vente i rundt en time før legen informerte om Theas tilstand. Det

9


Ingen å miste

FOTO PRIVAT

«Noe av det verste var å våkne opp og ikke vite hva som hadde skjedd. Å ikke vite hvor skadet jeg var eller om jeg ville få tilbake det livet jeg elsket.»

var en lang liste med skader, som begynte med «brudd i kragebein, skulder ut av ledd, brukne bein, brudd i ryggen, kraniebrudd …». – Til slutt kom hun med det mest alvorlige, at Thea hadde flere små hjerneblødninger, forteller Elise. Hjerneblødningene gjorde at legen var redd for hjerneskader, og derfor måtte Thea raskt videre til Oslo. Hun ble hentet av luftambulansens legehelikopter og fraktet til nevrologisk avdeling på Ullevål sykehus samme kveld. Det var siste stopp for Thea den dagen. Men ikke siste stopp i rehabiliteringen. Den pågår fremdeles, 2,5 år etter.

HUSKER INGENTING For Thea er hendelsen et svart lerret. Hun husker at hun satt på trappen og knyttet skolissene før løpeturen, det neste hun husker er at hun våknet opp på Ullevål sykehus med moren sittende ved siden av sengen. – Noe av det verste var å våkne opp og ikke vite hva som hadde skjedd. Å ikke vite hvor skadet jeg var eller om jeg ville få tilbake det livet jeg elsket, sier hun. Hun fikk vite at hun hadde blitt påkjørt i fotgjengerfeltet av en mannlig bilfører i 50-årene. Ifølge rettssaken, som fulgte ett år etter, hadde hun blitt kastet ti meter gjennom luften og landet hardt og brutalt på asfalten. – De første syv dagene var et

10

smertehelvete. Jeg lå bare i sengen og kastet opp, var helt pinneved. Bare det å puste gjorde vondt. De ga meg mye smertestillende, men det likte jeg egentlig ikke. Jeg har aldri pleid å ta Paracet engang, så jeg ba dem om å trappe ned på medisinen ganske fort. Nå sitter hun sammen med Elise rundt et kjøkkenbord, og snart skal begge på kveldsvakt på Rikshospitalet. Thea er tilbake i arbeid, men er fortsatt 20 prosent sykmeldt. Hun har fremdeles smerter i låret og skulderen, blir fort sliten og har konsentrasjonsvansker. Men treningen, som alltid har vært viktig for henne, er hun i gang med. Hovedsakelig trener hun crossfit, ofte sammen

I sykesengen. – Jeg smiler selv om jeg ligger med hjerneblødning og flere brudd i kroppen. Jeg har alltid hatt et lystig syn på livet, sier Thea.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


«I dag føler jeg meg utrolig sterk, nesten så jeg sier til universet: "Bare prøv deg. Gi meg mer motstand, jeg klarer det". Jeg føler meg nesten uovervinnelig. » Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

11


Ingen å miste

«Vi målte og skrittet opp etter hvordan vi tror alt skjedde. Det var en fin måte å bearbeide det på. »

med Elise. – En stor grunn til at jeg er såpass frisk i dag, er alle timene jeg har brukt på trening. Jeg hadde en sterk kropp som gjorde at jeg tålte ulykken bedre. Derfor sier jeg til meg selv: «Jeg skal tilbake på trening». Ikke bare fordi det er gøy, men fordi det er en investering.

urettferdig at dette skjedde med meg. Men den som bærer på sinne og nag blir fort gammel, så jeg la de tankene raskt unna. I dag føler jeg meg utrolig sterk, nesten så jeg sier til universet: «Bare prøv deg. Gi meg mer motstand, jeg klarer det». Jeg føler meg nesten uovervinnelig.

– ENDA MER GLAD I LIVET

Oktober 2021: Thea er tilbake på jobb for første gang siden ulykken. Hun skifter til sykepleieruniformen og går bortover korridoren på avdelingen. Der ser hun kollegene stå på rekke og rad med norske flagg i hendene. De smiler og klapper, noen har bakt kake. – Det ble en dag med mye grining, sier Thea og ler. – På et sykehus kan du fort føle deg som bare en i rekken, men da følte jeg meg enormt verdsatt. Kollegene mine er utrolig viktig for meg. Alle sa at jeg var umistelig, det gjorde sterkt inntrykk. Hun sier at hun setter mer pris på alt nå: – I dag kan jeg si til sjefen min: «Jeg er glad i deg. Dette er et skikkelig bra sted å være». Jeg er så takknemlig for alt jeg har i livet mitt.

Det første skrittet i rehabiliteringen var å klare å sitte på sengekanten uten å besvime. Deretter å bøye armen. På Ullevål sykehus lånte hun en rullator og øvde på å gå, små steg med to pleiere ved siden av seg. Time etter time, dag etter dag. Senere fulgte seks ukers opptrening på Sunnaas sykehus. Like ille var likevel ensomheten. – Jeg hadde et stort behov for å ha de nærmeste hos meg, men det var midt i koronatiden og man kunne bare være på besøk en halvtime per dag. Jeg lå mest i sengen og tenkte over min egen dødelighet. – Har ulykken forandret deg som person? – Jeg har alltid vært en sprudlende solstråle, det har vi i blodet i vår familie. Men nå er jeg blitt enda mer glad i livet. – Ingen bitterhet eller sinne? – De første ukene tenkte jeg at det var

12

Ulykkesstedet. Thea løp over gangfeltet, ble truffet av bilen og kastet ti meter gjennom luften. Like etter fant Elise henne i grøftekanten.

FØRSTE ARBEIDSDAG

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


HELE NORGES NØD-APP

I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

SKÅLER FOR LIVET Høsten 2021, et drøyt halvår etter ulykken, er hun tilbake der det skjedde. Plasteret måtte rives av, fort og brutalt. Først kjører hun og faren til ulykkesstedet, der de går gjennom hendelsesforløpet: Der kom hun løpende, der traff bilen, der landet hun på asfalten. – Vi målte og skrittet opp etter hvordan vi tror alt skjedde. Det var en fin måte å bearbeide det på. Siden har hun igjen løpt den samme ruten fra farens hus på Ringsaker, mot skolen, opp bakken og over gangfeltet der livet snudde. – Første gangen stoppet jeg opp, så meg til høyre og venstre sikkert ti ganger, før jeg gikk rolig over veien. Så kikket jeg ned i

grøften der jeg landet etter påkjørselen, så etter øreproppene mine, og fortsatte videre. – Det var som terapi for deg? – Ja, jeg skjønte at jeg måtte gjennomføre løypa igjen. Siden har jeg løpt den flere ganger. Bilisten ble dømt til 18 dagers ubetinget fengsel. I tillegg måtte han betale Thea 130 000 kroner i erstatning. – Nå tenker jeg at jeg var veldig heldig. Jeg er blir helt tullete av små ting i hverdagen. «Herregud, jeg kan løfte kaffekoppen», kan jeg si til meg selv. På høyre håndledd har hun en tatovering med symboler for «tro, håp og kjærlighet». – De gangene vi samles hos pappa nå, gjør vi alltid noe spesielt ut av det. Vi skåler for livet og helsa. Det er blitt vår greie.

Søskenkjærlighet. De kranglet mye som små, men som voksne har Thea (t.v.) og Elise vært et nært søskenpar som både jobber og trener sammen.

«De gangene vi samles hos pappa nå, gjør vi alltid noe spesielt ut av det. Vi skåler for livet og helsa. Det er blitt vår greie. »

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

13


Aktuelt

Ideelt samarbeid. I Hurdalsplattformen står det at man skal utrede muligheten for et samarbeid med ideelle organisasjoner om luftambulansetjenesten.

Uviss fremtid for luftambulansen Blir det slutt på konkurranseutsetting av den norske luftambulansetjenesten? Neste år skal regjeringen legge frem et forslag om tjenestens fremtid. TEKST HANNA NORBERG FOTO GÁBOR MAGYARI

14

L

uftambulansetjenesten står ved et veiskille. Skal tjenesten fortsette med kommersielle anbudskonkurranser, skal staten drifte fly og helikopter, eller skal det bygges videre på dagens tjeneste og samarbeidet med Norsk Luftambulanse? Sistnevnte vil innebære at staten fortsatt har sørge-for-ansvaret for tjenesten, men at en ideell aktør er operatør, i tillegg til å bidra til stadig utvikling av tjenesten – slik Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan gjøre med støtten fra over 300 000 nordmenn og bedrifter i ryggen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


«Vi er enig med regjeringen i at kommersielle anbud ikke er det beste for luftambulansetjenesten.» GUNN LYNGVÆR

– ANBUD IKKE DET BESTE Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at den skal forberede statlig overtakelse av luftambulansen og utrede modeller for samarbeid med ideelle, og dermed fjerne en anbudsordning i luftambulansetjenesten som er drevet av privat profitt. Det er et initiativ Norsk Luftambulanse ønsker velkommen. – Vi er enig med regjeringen i at kommersielle anbud ikke er det beste for luftambulansetjenesten, sier Gunn Lyngvær, som er leder for samfunnskontakt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

VIKTIGST Å SKAPE RO Husker du «luftambulansekrisen» i 2019? Det var uroen rundt operatørbyttet i ambulanseflytjenesten i 2018 som utløste behovet for å se på hvordan luftambulansen skal organiseres i framtiden. Tjenesten består av både fly og helikoptre. I dag er det selskapet Avincis AS (tidl. Babcock) som opererer de ni ambulanseflyene, mens det er stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse Helikopter, som opererer de 14 legehelikoptrene. «Luftambulansekrisen» oppsto ved operatørbyttet i flytjenesten. Dette påvirket beredskapssituasjonen for ambulanseflyene både i 2018 og 2019, særlig i Nord-Norge. Stortinget ba derfor regjeringen utrede ulike former for organisering av luftambulansetjenesten, og Helse- og omsorgsdepartementet etablerte deretter en ekspertgruppe som skulle utrede modeller for mulig drift. I 2021 leverte utvalget en rapport der de skisserte tre mulige hovedmodeller for organisering: videreføre dagens modell med kommersielle anbud (med justeringer), la det offentlige drifte, eller la ideelle aktører drifte. I løpet av våren 2023 har byrået Oslo Economics utredet de økonomiske og administrative konsekvensene av disse modellene.

SAMARBEID MED IDEELLE

der staten samarbeider med en ideell aktør er det beste for både de ansatte og pasientene. Da vil staten fortsatt ha kontroll over tjenesten, samtidig som de ivaretar den gode tjenesten. Det kan skje gjennom en direktetildeling av kontrakten. Gunn Lyngvær understreker at Norsk Luftambulanse er enig med de ansatte i at kommersielle anbud ikke egner seg i luftambulansetjenesten: – Vår erfaring er at den kommersielle anbudsordningen setter en samfunnskritisk tjeneste i spill, både i selve anbudsprosessen, ved overgangen til ny operatør og i oppstartsfasen. Vi opplever også at det medfører langvarig uro blant de ansatte, noe som igjen kan føre til økt risiko for beredskapen i luftambulansetjenesten.

NÅ DET GJELDER Nå er det opp til politikerne å bestemme hvilken modell luftambulansen skal ha i fremtiden. Lyngvær er opptatt av at det blir ro i tjenesten: – Vi står nå ved et veiskille. I dag har luftambulansetjenesten stor tillit i befolkningen. Staten har nå mulighet til å etablere en langvarig, kostnadseffektiv og formalisert modell basert på det samarbeidet vi har bygd opp gjennom flere tiår. De har mulighet til å styrke samarbeidet med ideelle aktører, skape ro i en samfunnskritisk tjeneste og unngå unødvendig bruk av ressurser i et allerede hardt presset helsevesen. Luftambulansetjenesten egner seg ikke for politisk dragkamp, understreker Lyngvær: – I 2016 vant Norsk Luftambulanse konkurransen om å drifte alle norske baser for legehelikoptre, men en ny anbudsrunde kommer raskt. Dersom Stortinget skal vedta en modell som går bort fra kommersielle anbud, må det lages en modell som sikrer et politisk kompromiss. Tjenesten har ikke tid til en eventuell omkamp. Vi håper regjeringen legger fram et forslag for Stortinget som alle kan slutte seg til.

FAKTA Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten har siden 1988 vært organisert og finansiert av staten gjennom selskapet Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste HF, som eies av de fire regionale helseforetakene. Selv om tjenesten er betalt av staten, er det likevel slik at det i hvert eneste luftambulanseoppdrag brukes en rekke løsninger som er utviklet, finansiert og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Helseforetakene har det medisinske ansvaret, og stiller med leger og sykepleiere. Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Luftambulansetjenesten HF har per i dag kontrakt med to operatører: Norsk Luftambulanse er operatør for legehelikopter (13 baser). Avincis AS (tidl. Babcock) er operatør på ambulansefly (lokalisert syv steder).

Norsk Luftambulanse mener at en modell

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

15


Historien om AKUTTMOTTAKET FOTO ROLF CHR. ULRICHSEN / AFTENPOSTEN / NTB

AKUTT BEHOV Verdens første akuttmottak ble åpnet i Kentucky i USA i 1911. I Norge ble det først innført på 1970-tallet. TEKST LASSE LØNNEBOTN

16

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


FOTO FFREDRIK NAUMANN / FELIX FEATURES

I

januar 1911 måtte Louisville City Hospital i den amerikanske delstaten Kentucky utvide sykehuskapasiteten for å kunne ta imot flere pasienter. Bygningene fra 1817 var nedslitt, og mens utbyggingen pågikk ble pasientene flyttet over i midlertidige brakker. Da oppsto samtidig ideen om et mottakssenter for akuttskader, og i løpet av 1911 åpnet sykehuset det som ble verdens første akuttmottak. Her kunne mennesker med akutte, fysiske skader henvende seg direkte og få rask hjelp.

EGET MOTTAK Men det var først utover på 1930-tallet at akuttmottaket fikk en mer systematisk drift. Den amerikanske kirurgen Arnold Griswold hadde i årene i forveien trent opp brann- og politibetjenter til å gi førstehjelp, og utstyrt dem med medisinsk førstehjelpsutstyr. Fram mot 1940 etablerte han et «traumesenter» på sykehuset som var bemannet 24 timer i døgnet, der pasientene hadde et eget sted å komme med akutte skader. Legene på traumesenteret måtte være forberedt på å utføre livreddende hjelp og hasteoperasjoner. Griswolds organisering av traumesenteret ble forløperen til organiseringen av dagens akuttmottak.

ULLEVÅL FØRST UT I Norge var det først på begynnelsen av 1970-tallet at egne akuttmottak ble etablert, og trolig var Ullevål sykehus og Rikshospitalet først ut. Da var en av hovedfunksjonene til akuttmottakene å være et sorteringssted og et administrativt kontaktpunkt for pasienter som ankom sykehuset. De ble ofte kalt «mottakelsen», der sykepleiere hadde som oppgave å registrere og vaske pasienten, og noen ganger klippe håret for å fjerne mark eller lus. Egne bademestere hadde som oppgave å rengjøre pasientene før de ble sendt videre til en lege. Den første tiden var det mest russkader, og det var ikke uvanlig at helsepersonellet måtte pumpe pasientene. De pasientene

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

I dag tar akuttmottaket på Ullevål sykehus årlig imot cirka 30 000 pasienter, hvorav 9 av 10 legges inn.

som var livstruende eller sterkt skadet ble henvist til en kirurgisk enhet som var en del av sykehusets hoveddel.

30 000 PASIENTER På Ullevål sykehus var det først i 1995 at «mottakelsen» ble slått sammen med kirurgisk og det ble etablert et akuttmottak slik vi kjenner det i dag. Etter inspirasjon fra «emergency rooms» i USA, ble driften profesjonalisert med leger, sykepleiere og hjelpepleiere som jobbet turnus på et døgnoperativt akuttmottak. Behandlingen og systematiseringen av pasientforløpene har siden ført til betydelig bedre pasientsikkerhet, ifølge en masteroppgave ved Universitetet i Oslo. I dag tar akuttmottaket på Ullevål sykehus årlig imot cirka 30 000 pasienter, hvorav 9 av 10 legges inn. Ahus er Norges største akuttmottak med cirka 46 000 pasienter i året, eller cirka 125 pasienter i døgnet. KILDER: Toril Sollie Bjerkelund, sykepleier akuttmottaket Oslo Universitetssykehus Linda Vinje, seksjonsleder akuttmottaket Oslo Universitetssykehus «En tryggere vei inn i sykehuset? Helsepersonells opplevelse av pasientsikkerhet i et akuttmottak», masteroppgave av Jens Christian Holmberg

17


M

ØT

VÅ R

NYE SJEF

LE

GE

LAG

SPILLEREN For få år siden fantes ikke legehelikopter i Finnmark. I høst var stiftelsens nye sjeflege, Hilde Wara, avhengig av Kirkenes-helikopteret for å holde liv i sin svigerfar. I den nye jobben vil hun satse enda mer på lagbygging. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

18

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


«Du blir jo livredd når de nærmeste rundt deg må ha hjelp for å overleve.» Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

19


Finnmarking. Hilde Wara er rastløs av natur, men har slått rot i hjemfylket Finnmark. Hun fortsetter i jobben på legehelikopteret og på sykehuset i Kirkenes, selv om hun nå også er sjeflege i stiftelsen.

D

et har vært en tøff natt for Hilde Wara (43). Klokken 04 ringte telefonen første gang. Det var fra 113-sentralen, akuttmedisinsk nødtelefon. De hadde fått en nødoppringning fra hennes svigerfar, som nå var i livsfare. Men dekningen var så dårlig at de ikke klarte å spore opp hvor han befant seg. Visste kanskje hun hvor han var?

– LIVREDD Nå sitter Hilde Wara på en kafé i Kirkenes sentrum. Den ligger mellom skipsverftet Kimek og de gamle kontorene til Sydvaranger gruver, som drev byen fremover gjennom hele 1900-tallet. Åtte timer er gått siden telefonen fra 113-sentralen vekket henne midt på natta. Da hadde svigerfaren kjempet seg ut av senga i hytta på Kobbholmen, like ved russergrensa. Deretter krabbet han oppover lyngen for å finne te-

20

«Jeg tror ikke han hadde overlevd uten hjelpen han fikk. Legehelikopteret ga den beste hjelpen han kunne få.»

lefondekning. For familien Wara er området ensbetydende med fiske, fjellturer og lek på alt som kan flyte på vann. Men i natt så alt annerledes ut. – Du blir jo livredd når de nærmeste rundt deg må ha hjelp for å overleve, sier Wara. Jobben hennes er å være anestesilege både på legehelikopteret ved luftambulansebasen og på sykehuset i Kirkenes, så hun er vant til dramatiske netter. Men denne gangen var det personlig.

IKKE «SJEFETE» Hilde Wara har alltid vært utålmodig. Noe må skje. Å slappe av i tradisjonell forstand har aldri falt henne naturlig. Som ungdom likte hun kunst og design, og var alltid på jakt etter lekne opplevelser. Gjerne med triksing i lufta. – Jeg har alltid brukt mye tid på lek,

også som voksen. Jeg tror jeg fortsatt trives bedre blant barn enn voksne. Nå skal hun forholde seg til nye voksne. Som ny sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal hun sørge for at stiftelsens arbeid bærer et høyt medisinsk nivå, i tillegg til å sikre et godt samarbeid med det offentlige. At hun skulle ende opp her, som sjef for så mange flinke folk, hadde hun aldri trodd. – Jeg hører til på gulvet og i kampen for idealene. De klassiske autoritetsfigurene og hvordan de forvalter makten sin har jeg ofte hatt problemer med sier Wara. Derfor ga hun sitt tydelige «nei» da hun først ble spurt om hun var interessert i jobben. Mens samtalen pågikk lurte hun på om det var skjult kamera. Ville noen narre henne? Hun hadde jo ikke søkt på en slik jobb.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Hjemmebane. I huset utenfor sentrum av Kirkenes bor Wara med mann, sønn, datter og to katter.

– Å være sjef er ikke i min ambisjonsrekke. Jeg er følsom og litt dramatisk anlagt, og ikke akkurat supertålmodig.

ELSKER FINNMARK Wara vokste opp på andre siden av Varangerfjorden, i Vadsø. Moren beskrives som ledestjernen – og som verdens mest tolerante og omsorgsfulle person. Faren en streng og fargerik mann – på godt og vondt. På mobilen viser Wara frem portretter av faren, som hun malte tidlig i livet. – Begge foreldrene mine har vært veldig viktige for hvem jeg er og hvordan jeg lever og prioriterer, sier hun. Hjemmefra fikk Wara innprentet verdien av å stå opp for de som behøver det mest. Etter eget utsagt kunne hun like gjerne vasket gulvene på sykehuset som å stå ved operasjonsbordet, men når hun først har medisinutdannelsen, og en selverklært evne til å spille andre gode, så er det som

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

pasientundersøkelser. Du må også være klar for å endre systemer. – Vi burde alle være mindre redde for å lage støy. Hvis du har brukt store deler av livet på å lære deg noe, og du har meninger om hvordan ting kan bli bedre, betyr det selvfølgelig noe hva TØR Å SI IFRA du mener. Mange kjenner henne som en tydelig Nå er Wara dypt bekymret for det motstemme når helsebudsjettene i hun kaller en altomgripende tillitskridistriktene skjæres ned. Wara beskrise i helsevesenet. ver en kraft inni seg, og at den må – Ansatte føler seg tatt for gitt. ut gjennom ytringer. Fra senFøler at de ikke betyr noe, sier tralt hold har hun fått kriWara og forteller om artikk for å spre unødig beidsplasser hvor hun «Jeg elsker utrygghet i befolkningen. opplever lav tillit til ledelFinnmark og Wara ser annerledes sen. skal bo her til på det: Selv tror hun mye – Jeg kan ta hensyn, handler om enkel psykojeg dør.» og noen ganger må jeg det, logi: Om å bli sett og anermen jeg kan ikke ha en rolle kjent. hvor jeg ikke får ytre meg der– Nye direktører formidler som folks trygghet står på spill. ofte først og fremst et fokus på egen Wara mener legejobben handler gjennomføringsevne og økonomisk om mye mer enn bærekraft. Vi savner at de formidler

lege i Finnmark hun har følt seg mest nyttig. – Jeg elsker Finnmark og skal bo her til jeg dør. Slik sett er jeg den ultimate ansatte. Jeg har ekstremt mye å tape på at ting ikke går riktig vei.

21


omsorg og tillit til sine ansatte, at de bryr seg om hvordan vi har det, sier Wara. Hun tror andre verktøy må brukes for å skape sunne budsjetter. På sikt vil det lønne seg å investere i ansattes trivsel og trygghet. – Det virker som om mange har glemt at det er de ansatte som er organisasjonen. Jeg tror en organisasjon som jobber for – og sammen med – sine ansatte, vil ha økonomisk bærekraft som bieffekt.

NOK ER NOK

«Å ha et helikopter betyr ingenting om de ansatte ikke har det bra og resten av kjeden ikke fungerer. »

3-crewkonseptet krever forståelse for hverandres oppgaver. Arbeidsfordelingen er klar, men alle har et ansvar for å forstå de andres oppgaver. Legen må kunne bidra i redningsarbeidet, piloten må kunne livreddende førstehjelp og redningsmannen kan styre helikopteret om nødvendig. – Hele modellen skaper forståelse. Den tiltrekker seg bra folk og gjør at man tar ansvar. Slik skapes tillit, sier Wara og poengterer hvor viktig ærlighet er for at konseptet skal fungere. Når ting ikke går som planlagt skal crewet snakke om hendelsene, istedenfor å feie dem under teppet. Modellen bygger på full åpenhet og lav terskel for å ta opp feil. – For å bygge gode lag må vi være trygge på oss selv og dem rundt oss. Det gjelder både i helikopteret, ved operasjonsbordet og innen ledelse, sier Wara. Spesielt i et operasjonsrom ser Wara viktigheten av trygghet. Der trengs ikke enere, men gode lagspillere. – Å ha et helikopter betyr ingenting om de ansatte ikke har det bra og resten av kjeden ikke fungerer.

I sitt nærområde ser hun store utfordringer. Ikke bare for byen Kirkenes, som opplevde nedgangstider allerede før den store bjørnen i øst valgte å gå til krig mot Ukraina. Men også for sykehuset og pasientene. – Noen ganger føles det som om vi ikke gjør annet enn å kjempe mot nedskjæringer, sier Wara. Til tross for at Stortinget ønsker likeverdige helsetjenester uansett hvor i landet folk bor, forteller Wara om mange sykehusansatte som opplever yrkeslivet som en evig kamp om ressurser. Akkurat nå er Kirkenes’ status som akuttsykehus atter oppe til diskusjon. Det kan ende med at gravide må fly 800 kilometer for å få et keisersnitt. «Jeg hører – På et tidspunkt må til på gulvet og vi si at vi har kuttet nok. Vi tåler ikke flere kamper i kampen for for et minste minimum.

MÅL OM Å MOTIVERE

Hilde brukte god tid på å tenke før hun bestemte idealene.» seg for å si ja til jobben LAGET FORAN ENERE som sjeflege i stiftelsen. Skal ressursnød og tillitskrise Hennes hjertesak er trygghet løses innad i helsevesenet, tror hos ansatte. At de skal føle seg Wara både ledere og ansatte må føle sett. seg tryggere. Hun peker på luftambu– Min påvirkningskraft vil alltid lansens legehelikoptre for å beskrive brukes til fordel for de ansatte. Jeg vil en modell hun tror på. I helikopteret jobbe for å gi faget enda større plass og jobber tre personer sammen: en lege, bidra til at vi er en organisasjon som en redningsmann og en pilot. Dette responderer på folkene som jobber

22

her, sier Wara. Hennes første mål er å motivere og fange opp de ansattes behov. Samtidig skal hun representere dem oppover og utover. Hun sammenligner jobbforholdet med et kjæresteforhold. – Du vil jo bare at den andre parten skal høre på deg, respondere og kanskje justere kursen litt.

– HADDE KANSKJE DØDD Da legehelikopteret ankom Kobbholmen natten i forveien, fant de en svært syk mann. Med knær, armer og albuer hadde Hildes svigerfar karret seg opp til en topp der det så vidt var telefondekning. Etter samtalen med Hilde Wara forsto 113-sentralen hvor pasienten befant seg, og kort tid etter var legehelikopteret i lufta. På bakken fant helikoptercrewet en mann med kritisk lavt blodtrykk, som ble fløyet til Kirkenes sykehus og fikk behandling. – Jeg tror ikke han hadde overlevd uten hjelpen han fikk. Legehelikopteret ga den beste hjelpen han kunne få, sier Wara. Nå ønsker hun å se tankegangen fra legehelikoptrene utøvd på organisasjonsnivå. På samme måte som legen reagerer lynkjapt når piloten trenger navigasjonshjelp, ønsker Wara at lederne skal reagere når de ansatte sier ifra. – Jeg ønsker meg et 3-crewkonsept som fungerer helt til topps. Slik bygger vi en kultur som skaper tillit og tar vare på flokken, sier Wara. For henne er det ikke alltid medisiner og utstyr som er mest avgjørende for pasienten, men at laget rundt pasienten snakker godt sammen. – Jeg tror vi hjelper pasienten aller mest gjennom å bygge trygge, dedikerte og fungerende lag.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


3-delt. – Trygge mennesker bidrar til at andre blir trygge. Derfor er det så viktig å jobbe med tiltak som gjør folk tryggere i posisjonen sin, sier Hilde Wara. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

23


Akuttmedisin

Sykehuset ut til pasienten Hvorfor er luftambulansetjenesten viktig? TEKST HANNA NORBERG ILLUSTRASJON TILDE TORKILDSEN

V

i har ikke tid til å dra ut til disse pasientene og så kjøre dem til sykehuset. Vi må fly sykehuset ut til denne gjengen her. Ordene tilhører Jens Moe, grunnleggeren av Norsk Luftambulanse. Han var ikke i tvil: Sykehuset må ut til pasienten. 45 år senere kunne ikke generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, vært mer enig. Han bruker ofte grafen til høyre for å illustrere hvor effektiv luftambulansen er: – Kurven viser sammenhengen mellom tiden som går og effekten av behandlingen. Effektkurven starter høyt og går veldig raskt nedover. De sykeste pasientene må derfor ha behandling umiddelbart. Det er derfor den avanserte akuttmedisinske behandlingen må flys ut til pasienten, mener Lossius, som også er professor i akuttmedisin: – Etter litt tid er virkningen av behandlingen nesten null. Da kan skaden være uopprettelig. Disse

24

pasientene blir gjerne liggende lenge på intensiven, for man holder jo liv i dem, men det er ekstremt dyrt og de får et dårlig liv – dersom de overlever. Hvis man klarer å flytte behandlingen lenger til venstre på grafen, innenfor den første timen, så er situasjonen en helt annen. Det gjelder mange andre akuttsituasjoner også, mener Lossius. Dersom du tar bort et fremmedlegeme i luftveiene med en gang, trenger du kanskje ikke ta med pasienten til sykehuset engang. Tar du det bort etter flere timer, så ligger pasienten kanskje i respirator resten av livet, med store hjerneskader. – Det luftambulansen gjør er å fly ut til disse pasientene og behandle dem innen kort tid. Vi løser problemet. For generalsekretæren har dette vært en kjepphest i mange år: – Luftambulansen er genial. Den flyr ut, diagnostiserer og begynner behandlingen mens pasienten transporteres direkte til riktig sykehus. Det er her gevinsten i fremtidens medisin ligger.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


«Etter litt tid er virkningen av behandlingen nesten null. Da kan skaden være uopprettelig.» HANS MORTEN LOSSIUS, GENERALSEKRETÆR I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

25


Innovasjon

Tester video i ambulanser Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjort det mulig for ambulansearbeidere å snakke med en lege via video. Målet er å gi raskere og riktigere hjelp utenfor sykehus. TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

A

larmen har gått og ambulansen i Trondheim rykker ut på et nytt oppdrag. Nå er det viktig å danne seg et så godt bilde av situasjonen som mulig – så tidlig som mulig. For å få hjelp til å vurdere pasienten velger ambulansepersonellet å bruke nødnettet til å konferere med en lege. Sistnevnte befinner seg inne på akuttmottaket på sykehuset. Hittil har legene vært prisgitt ambulansepersonellets beskrivelse for å bedømme

26

Filmer pasienten. Ambulansearbeidere på oppdrag kan bruke mobilvideo for å konferere med for eksempel en akuttlege, luftambulanselege eller spesialist. (Bildet er arrangert.)

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

27


Innovasjon

«Det er noe annet å se personen selv, i forhold til bare å få ramset opp vitalparametere som blodtrykk og puls muntlig over telefon.» TORKILD SKAAR, SEKSJONSOVERLEGE ST. OLAVS HOSPITAL

pasientens tilstand. Men heretter kan de bruke en ekstra sans, nemlig synet. – Dette er et kjempefremskritt. Video gir et nytt innblikk i den kliniske tilstanden til pasienten. Det er noe annet å se personen selv, i forhold til bare å få ramset opp vitalparametere som blodtrykk og puls muntlig over telefon. Det sier seksjonsoverlege på Akutten ved St. Olavs hospital, Torkild Skaar.

TILLEGG TIL NØDNETTET I høst har alle ambulanser i Trøndelag og Møre og Romsdal fått installert appen «SNLA Video» på vakttelefonen. Videostrømmingen gjør at ambulansearbeiderne som er ute på oppdrag, kan bruke video for å konferere med for eksempel en akuttlege, luftambulanselege eller spesialist. – Vi ønsker å teste om video-overføring er et nyttig og godt supplement til nødnettet i kommunikasjonen mellom ambulansepersonell og lege. Gir det raskere og riktigere hjelp til pasienter utenfor sykehus? Vi håper det blir et godt beslutningsstøtteverktøy til ambulanse, luftambulanse og andre aktører i helsevesenet, sier prosjektleder Stine Ness i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Pilotprosjektet er et samarbeid mellom Prehospitale Fellestjenester i Helse Midt-Norge og Stiftelsen Norsk

28

Luftambulanse. Det er Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) som står for driften av videoløsningen.

Kobles på. Seksjonsoverlege på Akutten ved St. Olavs hospital, Torkild Skaar, kan følge med på pasienten via video.

MER EFFEKTIV RESSURSBRUK Ambulansene får stadig flere oppdrag, samtidig som legevakter og sykehus sentraliseres. Kan videostrømming føre til en raskere og mer presis pasientvurdering? – Muligheten for videostrømming kan føre til at vi får mer korrekt destinasjon på pasienten, slik at man blir kjørt direkte til riktig hjelp. Det kan være med på å frigjøre ressurser, siden legen kan gi mer presis beslutningsstøtte på hvor pasienten skal, sier ambulansearbeider og prosjektleder Ken Pettersen i Helse Midt-Norge. Også seksjonsoverlegen tror løsningen vil gi en unik gevinst, ikke bare for pasienten, men også for logistikken gjennom hele linja: – Det blir lettere å avgjøre hvilke pasienter som har behov for akuttvurdering

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Har tro på video. Ken Pettersen i Helse Midt-Norge og Stine Ness i Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder prosjektet med videostrømming i ambulanse.

samme dag og hvem som heller kan omdirigeres til et annet tidspunkt hvor det er mindre travelt i akuttmottakene, sier seksjonsoverlege Torkild Skaar.

VIDEO MYE BRUKT Bruk av video i akutte situasjoner er ikke helt nytt. AMK- og legevaktsentraler over hele Norge har allerede mulighet til å motta video fra innringerens mobiltelefon. Løsningen ble utviklet i 2019 av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, finansiert av 300 000 private givere og 4000 bedrifter. I dag brukes video i nødsamtaler i stor skala, og bidrar til at sentralene lettere kan få et riktigere bilde av hva som har skjedd – og dermed vurdere hvilken ressurs som

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

skal sendes ut til pasienten. Videostrømming fra ambulanse er en videreutvikling av den eksisterende løsningen. – Pilotprosjektet vil pågå frem til man har samlet nok data til å gjøre en evaluering. Uansett er jeg ganske sikker på at video er kommet for å bli som et fast verktøy for beslutningsstøtte i ambulansetjenesten, sier Ken Pettersen i Helse Midt-Norge. Appen overfører pasientdata på en trygg måte og videoen blir ikke lagret i ettertid. – Ambulansepersonellet vil alltid spørre om samtykke før de begynner å filme med mobiltelefonen, så ingen trenger å frykte at de blir filmet uten at de vet om det, sier Stine Ness i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

«Dette er et kjempefremskritt.» TORKILD SKAAR, SEKSJONSOVERLEGE ST. OLAVS HOSPITAL

29


Forskning

SPILLER EN STOR ROLLE Studentene som brukte et mobilspill trente ti ganger mer på å oppdage hjerneslag enn de som øvde på den tradisjonelle måten, viser en ny studie. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

E

n eldre kvinne lyser opp fra mobilskjermen. Hun heter Roberta, sitter på en stol og svarer på spørsmål: – Hvor gammel er du? Hvilken måned er vi i nå? Roberta snakker litt utydelig, men vet svarene. Hun må bare tenke seg litt om. – Kan du lukke øynene? Kan du holde venstre arm ut i luften?

sykehus. Og det er viktig – for når et hjerneslag rammer, teller hvert minutt. Mobilspillet er ett av prosjektene i stiftelsens «hjerneprogram», en rekke forskningsprosjekter om og for hjernen. Programmets overordnede mål er å forbedre den prehospitale behandlingen av sykdommer i hjernen. Med andre ord: Flytte sykehuset nærmere pasienten.

HJERNEFORSKNING

TA RIKTIGE BESLUTNINGER

Roberta finnes ikke i virkeligheten. Hun er en skapt figur og en del av et mobilspill som er laget for å trene helsepersonell i håndtering av hjerneslag. Spillet heter GameStroke, og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I spillet kan man øve på avanserte ferdigheter knyttet til vurdering av hjerneslag. I en reell situasjon er dette med på å avgjøre hvor raskt en pasient fraktes til

Årlig er det rundt 12 000 nordmenn som får hjerneslag. Paramedisin-student Vetle Langen er en av dem som vil komme tett på når sykdommen rammer, dersom han begynner å jobbe i ambulansetjenesten. Da må han holde hodet kaldt, og ta riktige beslutninger. – Hjerneslag er veldig interessant, men vi kan for lite om det prehospitalt, mener Langen.

30

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Digital forskning. Gjennom et mobilspill har doktorgradsstipendiat Astrid Karina Harring og paramedisin-student Vetle Langen bidratt til å heve kompetansen om hjerneslag i norsk helsevesen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

31


Forskning

FAKTA GameStroke Et digitalt spill utviklet av teknologiavdelingen hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Fysiske tester. Vetle Langen viser en av testene som rutinemessig gjennomføres når helsepersonell mistenker hjerneslag hos en pasient. For å undersøke om GameStroke bidrar til mer øving, har stiftelsen og OsloMet gjennomført en studie der 50 paramedisin-studenter er med. I en periode på to måneder fikk halvparten tilgang til GameStroke. Den andre halvdelen øvde gjennom tradisjonelle scenarioer – ved at medstudenter spilte rollen som pasient. Begge gruppene visste at de på slutten av perioden ville bli testet i metodikken. De valgte selv hvor mye eller lite de ville øve.

LETTERE Å HUSKE Vetle Langen kom i gruppa som fikk tilgang til GameStroke. Underveis merket han hvor lett det var å dra frem telefonen og «ta noen runder». – Å spille faller oss naturlig. Vi er den generasjonen, sier Langen. I spillet møter han Roberta. Noen ganger har hun hjerneslag. Andre ganger ikke. Som spiller skal han undersøke henne og avgjøre hva pasienten trenger. Spilleren stiller spørsmål og Roberta svarer. Han undersøker, og hun agerer.

32

– Spesielt det å måle poengsummen min opp mot foregående runder var spennende, og motiverte til mer spilling. Jeg likte å få umiddelbar respons, sier Langen. I spillet brukes elementer fra tradisjonelle dataspill for å motivere spilleren til å prøve igjen. Spillutvikler Fredrik Kaupang, som tidligere har laget blant annet dataspillet Galaxy Invaders, har bevisst lagt inn belønningsmekanismer som poeng og oppgraderinger. – Det var så enkelt å øve. Hadde jeg noen minutter på toget, kunne jeg spille. Langen tror hyppige repetisjoner er nyttig: – Da jeg senere kom ut i ambulansen ble det lettere å huske gangen i undersøkelsen.

TRENTE MYE MER I den andre gruppen trente altså studentene på tradisjonelt vis, ved å møtes fysisk for å spille scenarioer der en student spilte pasient. Nå har doktorgradsstipendiat Astrid Karina Valås Harring ved OsloMet gått gjennom tallene for å se på forskjellen mellom gruppene. – Grunnmuren må bygges gjennom

Spillutvikler Fredrik Kaupang, som har erfaring med utvikling av andre dataspill, har designet GameStroke. Astrid Karina Harring fra OsloMet og Maren Ranhoff Hov fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse har bidratt med kompetanse på henholdsvis e-helse og nevrologi. I spillet møter spilleren «Roberta». Hun er laget etter 3D-scanning av en ekte person. Også det medisinske utstyret som sees i appen er 3D-scannet. I spillet får spilleren poeng ut fra hvor godt det presteres. 70 prosent av poengsummen baseres på riktig svar og 30 prosent på tidsbruk. Velkjente elementer fra dataspillutvikling brukes for å motivere spilleren til å øve mer. En ny artikkel om hvordan GameStroke brukes, viser at spillet fører til mye mer øving på undersøkelse av hjerneslagpasienter enn hvis man bruker tradisjonelle simuleringsscenarioer. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Advances in Simulation.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Avatar. I spillet møter du pasienten Roberta. Hun er skapt av datautviklere, men basert på ekte mennesker – for å gjøre opplevelsen så realistisk som mulig.

«Man får trent mye mer når man bruker en digital versjon.» ASTRID KARINA HARRING

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

33


Forskning

Flere kanaler. Seniorforsker Maren Ranhoff Hov (i midten) ser på dataspilling som en viktig del av et helhetlig studieopplegg. lesing og forelesninger, men i innlæringen av prosedyrer viser gaming seg å fungere som hjelpemiddel, sier Harring. Konklusjonen i hennes studie er at studentene som spilte GameStroke trente mye mer enn de som øvde ved hjelp av tradisjonell læring. I snitt gjennomførte GameStroke-gruppen nesten ti ganger så mange pasientsimuleringer. De som spilte gjennomførte 333 digitale pasientsimuleringer. Den andre gruppen endte på 36 simuleringer. Gamerne brukte 16 timer på å øve – mot 2,5 time i den andre gruppen. – Man får trent mye mer når man bruker en digital versjon. Ser du noe 15 ganger istedenfor 3 ganger sitter det bedre, sier Harring.

DIGITAL FREMTID Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved

34

Oslo universitetssykehus, og har vært med på å utvikle GameStroke. Hun tror digitale hjelpemidler vil spille en stor rolle i fremtidens kunnskapsdeling. Men hun understreker at dataspilling i seg selv ikke er nok for å bli kompetent i faget. – Du blir ikke en god paramedisiner av dataspill alene. Men når det gjelder å lære seg gjenkjenning av slagsymptomer, så er det et spørsmål om repetisjoner. GameStroke kan aldri erstatte pasientkontakten, men spillet kan forberede deg på å håndtere en klinisk situasjon, sier Ranhoff Hov. Når hun besøker nevrologer verden rundt opplever hun stor interesse for det som nå skapes i Norge. – Spillet er overførbart, og andre land kan erstatte talen og teksten med sitt språk. Når spillet først er laget, er det enkelt å dele.

«GameStroke kan aldri erstatte pasientkontakten, men spillet kan forberede deg på å håndtere en klinisk situasjon.» MAREN RANHOFF HOV

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Ledelse

Generalsekretæren går av I løpet av 2024 går generalsekretær Hans Morten Lossius over i ny stilling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST MARTINE LAENG FOTO JON TONNING

H

ans Morten Lossius fyller 65 år neste år, og ønsker å trappe noe ned de siste årene i arbeidslivet. Han går derfor av som generalsekretær i stiftelsen i løpet av neste år. Lossius fortsetter imidlertid i 50 prosent stilling som rådgiver i forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU), der han skal jobbe med stiftelsens internasjonale nettverk og fagfellevurderinger.

– UTROLIG MENINGSFYLT Hans Morten Lossius har vært generalsekretær siden 2015. I perioden 2006 til 2015 var han ansvarlig for oppbyggingen av Stiftelsen Norsk Luftambulanses forsknings- og utviklingsarbeid. Stillingsendringen neste år skjer på hans eget initiativ. – Norsk Luftambulanse har gjennomgått en spennende utvikling med til dels store endringer de siste 10 til 20 årene. Det har vært utrolig inspirerende og meningsfylt å få være med

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

på dette i en organisasjon fylt av kompetente, engasjerte og handlekraftige kollegaer. Men etter mange år med et høyt tempo og mye reising, ønsker jeg å kunne vie noe mer tid til familie og fritid. Tiden er derfor inne for å slippe til nye krefter, sier Lossius, som understreker at 2024 blir et viktig år for organisasjonen: – Jeg skal gjøre mitt beste som generalsekretær for stiftelsen helt til en ny er på plass. Når en framtidig organisering av luftambulansetjenesten i Norge er besluttet av Stortinget, vil vår organisasjon stå foran mange store og viktige prosesser, sier han.

– GJENNOMFØRT VIKTIGE ENDRINGER Å rekruttere ny generalsekretær er en prosess som erfaringsvis tar tid, og derfor ble stillingen lyst ut allerede tidligere i høst. Styreleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Unni Farestveit, roser den avgående generalsekretæren:

«Etter mange år med et høyt tempo og mye reising, ønsker jeg å kunne vie noe mer tid til familie og fritid. Tiden er derfor inne for å slippe til nye krefter.» – Hans Morten Lossius er en utrettelig forkjemper for å flytte avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten. Under hans ledelse har hele Norsk Luftambulanse utviklet seg i positiv retning på flere områder. Han har bidratt sterkt til at Norge har en unik posisjon med en luftambulansetjeneste andre land ser opp til. Han har gjennomført mange store og viktige endringer internt i organisasjonen. Dette er et godt fundament for den videre utviklingen. Vi er glade for at han blir med videre, og vi skal bruke tiden godt for å finne en som kan ta over stafettpinnen som generalsekretær.

35


Slik virker

FOTO MARIANNE WENNESLAND

Hold hodet varmt Et nyutviklet hodeplagg skal gi varme til pasienter på vei til sykehuset. Ideen kom fra en redningsmann i Norsk Luftambulanse. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Nedkjøling er farlig. For hardt skadde eller akutt syke pasienter, kan det være livstruende. Da Einar Fossli startet som redningsmann i luftambulansetjenesten, stusset han over at det var lite fokus på å varme hodet og nakken til pasientene. – Fra min tidligere jobb som anestesisykepleier på sykehus, visste jeg at det å påføre varme i nakkeregionen ofte hadde en positiv effekt på pasientene. Derfor fikk jeg ideen om å utvikle en slags lue som enkelt kunne settes på nedkjølte pasienter, sier Fossli i Norsk Luftambulanse Helikopter. Bruk av hypotermihetten, sammen med andre kjente varmetiltak, vil trolig ha god effekt for mange pasienter. – Den største gevinsten er at du kan starte med aktiv varming før pasienten er sikret på båren, for eksempel idet de blir funnet ute på vinterfjellet. Vi som jobber prehospitalt har et stort ansvar for å forsøke å levere pasientene på sykehuset med normal kroppstemperatur. For å kunne oppnå dette, er det vesentlig å starte tidlig med aktiv oppvarming på

36

Varmende innovasjon. Hypotermihetten ble vist frem på en konferanse i høst.

«Fra min tidligere jobb som anestesisykepleier på sykehus, visste jeg at det å påføre varme i nakkeregionen ofte hadde en positiv effekt på pasientene.» EINAR FOSSLI

sentrale områder på kroppen, som for eksempel nakke og hals, forteller Fossli. Redningsmannen innså at han ikke ville klare å utvikle og markedsføre en hette med varmeelementer alene. Derfor søkte han, og fikk drahjelp fra SmartLab, Stiftelsen Norsk Luftambulanses «inngangsport» for å fange opp, teste ut og utvikle nye ideer fra mannskapene. Etter mye tid brukt på testing av ulike løsninger sammen med firmaet

Malsen Medical AS, ble det signert en avtale med selskapet Minitech på Hamar, som ville fortsette utviklingen og produsere hypotermihodeplagget i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Dette er et stort prosjekt for et forholdsvis lite firma som oss. Vi blir inspirert av at dette kan bli et viktig produkt for pasientene, og vi tror potensialet er stort også internasjonalt, sier daglig leder Kjetil Aasbakken i Minitech AS, et elektronikk- og utviklingsfirma med tolv ansatte på Ridabu utenfor Hamar. De potensielle brukerne av produktet er mange: ambulanse, luftambulanse, brannvesen, politi, forsvar og frivillige redningsgrupper. Kort sagt, alle som håndterer pasienter utenfor sykehus. Nå gjenstår bare en endelig godkjennelse som medisinsk utstyr før produktet HAT (Hypothermia Active Treatment) kan tas i bruk i Europa.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


SLIK FUNGERER HYPOTERMIHETTEN

Hodeplagget er en kombinasjon av et aktivt og passivt varmeprodukt.

Hetten passer de fleste voksne pasienter, og kan kombineres med hørselsvern og hjelm.

Det har vært et mål at det skal være mulig å ta på hetten og starte oppvarming i løpet av 30 sekunder, uten å måtte flytte på pasienten.

Ytterdelen er av termoplastisk polyurethane (TPU), som er vind- og vanntett og lett kan vaskes og gjenbrukes.

Innerdelen er av merinoull, som holder godt på eksisterende varme. Den må byttes ut mellom hver bruk.

Når oppvarmingen har nådd omtrent 40 grader, stabiliseres temperaturen. Det oppladbare batteriet varer mellom 2 og 4,5 timer, avhengig av temperaturforholdene. Det er mulig å ha med ekstra batteri.

Et varmeelement for halsog nakkeregionen kneppes inn på baksiden av ytterdelen. Det drives av en batteriog styringsmodul som er montert på utsiden av hetten.

Produktet veier 310 gram med batteri, og kan lett pakkes sammen og fraktes i utstyrsvesken.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

Utvikling og produksjon er finansiert av Minitech, Innovasjon Norge og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Malsen Medical AS har vært sentrale i jobben med å sikre at produktet lages og testes etter den gjeldende europeiske medisinske standarden.

37

ILLUSTRASJON: MINITECH AS


TAS 25 år

Feiret med et smell Nødetatene samlet seg for å markere 25 års samarbeid. TEKST OG FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

S

tiftelsen Norsk Luftambulanse har avholdt kurs nærmere 1000 ganger for politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten siden oppstarten i 1998. I oktober ble 25-årsjubileet markert i Hønefoss. Prosjektet kalles TAS og står for Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid. Feiringen startet bokstavelig talt med et brak idet en bil ble sluppet rett ned i asfalten fra nærmere 30 meters høyde. Dette demonstrerte konsekvensene av en bilulykke i 80 km/t. Så snart støvet hadde lagt seg, demonstrerte nødetatene hvordan de sømløst jobber for å redde ut en person fra et bilvrak; kutting, skjæring og bæring er blant det som skal til for å få den skadde til sykehus.

– RYGGRADEN I SAMFUNNET Stiftelsen Norsk Luftambulanses røde utviklingshelikopter var også til stede, og skapte bølger da en pasient ble loset trygt i havn i Movald-elva. Og det er nettopp pasientene som er de største vinnerne når TAS-kurs arrangeres, ifølge statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Hans-Petter Aasen (Sp): – Samarbeidet mellom nødetatene er ryggraden i samfunnets sikkerhet og beredskap. De bidrar til å redde liv og redusere lidelse. Det sikrer at vi kan

38

Actionfylt feiring. Arrangementet ble avholdt for publikum i Hønefoss i oktober. Her slippes en bil rett ned i asfalten fra 30 meters høyde. Det demonstrerte konsekvensene av en bilulykke i 80 km/t. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


«I 25 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanses givere finansiert dette tiltaket for å spare tid, liv og helse ved ulykker.» KNUT STYRKSON

FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Jubileumsøvelse. Med TAS-kurs lærer nødetatene samhandling på tvers av sektorene. Dette sparer livsviktig tid, og kommer pasienten til gode. Stiftelsen Norsk Luftambulanse står bak disse kursene. håndtere alt fra naturkatastrofer til alvorlige ulykker og kriminelle hendelser med en koordinert, samordnet tilnærming. SPARER LIV OG HELSE Ansvarlig for TAS-kursene i stiftelsen er fagutvikler Knut Styrkson. Han

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

forteller at TAS-kursene har til hensikt å danne «et felles språk» for nødetatene. Dette sikrer raskere respons, bedre ressursutnyttelse og høyere omsorgsstandard for pasientene. I 25 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanses givere finansiert dette tiltaket for å spare tid, liv og helse ved ulykker.

– I løpet av disse 25 årene har stiftelsen bidratt til å definere hva samfunnsansvar betyr. Det er en påminnelse om at ideelle mål kan nås gjennom målrettet innsats og samarbeid, sier Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet.

39


FOTO LIV ANETTE LUANE, DET KONGELIGE HOFF

Personvern

Vi behandler alle opplysninger om våre støttemedlemmer og givere strengt konfidensielt.

Audiens. F.v. Generalsekretær Hans Morten Lossius, Mia Elise Nilsen, Karianne Larsen og Kronprins Haakon.

Kongelig visitt Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon er høy beskytter for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I september var tre ansatte i stiftelsen på audiens på Slottet. Generalsekretær Hans Morten Lossius, forsker Karianne Larsen og feltververkoordinator Mia Elise Nilsen fortalte ivrig om stiftelsens brede arbeid – fra innsamlingen av midlene til forskningen det resulterer i. Larsen er sentral i arbeidet med å forbedre diagnostikken og behandlingen av hjerneslag utenfor sykehus, noe Kronprinsen var særlig interessert i å høre om.

Thomas Horgen er ny leder i NARG

40

FOTO GEIR ARNE MATHIESEN

Luftambulansetjenesten samarbeider med flere frivillige organisasjoner om krevende redningsoperasjoner, og en av dem er Norske Alpine Redningsgrupper (NARG). I høst ble det kjent at lederen av NARG, Bengt Flygel Nilsfors, gir seg etter 21 år. Nilsfors er fra Tromsø og jobber til daglig i Helse Nord. NARG består av over 230 frivillige klatrere, som er fordelt på 10 lokale grupper. Disse fungerer som en tilleggsressurs til den statlige redningstjenesten. Gruppen bistår politiet og Hovedredningssentralene under redningsaksjoner i bratte fjell, på bre og andre områder som krever spesielt utstyr og kompetanse. Gruppen trener regelmessig med både luftambulansetjenesten og Forsvarets 330-skvadron. Ny leder i NARG er Thomas Horgen.

Dette gjelder blant annet informasjon om navn, adresse, telefonnummer, fødselsnummer og bidrag som er gitt til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Opplysningene brukes kun til å oppfylle avtaler med deg som støttemedlem og giver, til å oppfylle organisasjonens rettslige forpliktelser i henhold til skattelov og regnskapslov, og til å fremme vår berettigede interesse i å drive informasjon og innsamling av midler for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Behandlingen skjer i henhold til GDPR-lovverket: Personvernforordningens artikkel 6, punkt 1b og 1f. Vår personvernerklæring kan du lese her: norskluftambulanse.no/ personvernerklaering/

Samarbeider: Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen (f.v.), tidligere NARG-leder Bengt Flygel Nilsfors, ny NARG-leder Thomas Horgen, nestleder i NARG gjennom 26 år Odd Staurset og Kjetil Hagen i Hovedredningssentralen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


MIN DOKTORGRAD

Forsker på farlig kulde Hvordan kan vi best ta hånd om syke og skadde pasienter i kalde omgivelser? Det er noe av det Ane Marthe Helland skal se på i sitt doktorgradsarbeid. TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING

Hva forsker du på? Jeg forsker på hvordan vi skal håndtere nedkjølte, kalde pasienter utenfor sykehus. På fagspråket kalles dette hypotermi. Temaet er veldig aktuelt i Norge, med klimaet og geografien vi har. Det kan gjelde turgåere som blir skadet på fjellet, fiskere som faller i havet eller mennesker i trafikkulykker.

Hvordan skal du finne ut av dette? Vi vil utvikle en metode som kan brukes til å kjøle ned friske frivillige. I studien sammenligner vi personer som får en behandling med personer som ikke får en behandling. Hypotermi er et vanskelig felt å forske på, da man av etiske grunner ikke har kunnet gjennomføre studier på pasienter, fordi vi vet at det ville vært skadelig for den gruppen som ikke blir behandlet for sin hypotermi. Vi har gjort en systematisk kartlegging av forskningslitteraturen som foreligger, og har brukt resultatene til å utvikle en nedkjølingsprotokoll, som enkelt forklart er en plan for hvordan vi skal gjennomføre prosjektet. Metoden vil bli testet i et kuldekammer med nøye overvåking av deltagerne, for å forsikre oss om at den er trygg før vi tar den i bruk ute i felt, for eksempel på fjellet. Det vi skal gjøre er å kontrollert kjøle ned friske frivillige til en mild hypotermi.

Hvorfor er dette viktig? En skadet pasient som også blir kald har høyere risiko for død enn en skadet pasient med normal kroppstemperatur. Som et ledd i arbeidet for at flere nedkjølte pasienter skal overleve, trenger vi å kartlegge nedkjølingsprosessen og studere hvordan vi best kan varme dem opp igjen. Vi håper at funnene vil bidra til enda bedre håndtering av syke og skadde pasienter i kalde omgivelser i fremtiden.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

41


Veldedighet

FOTO HANNA EVENSEN

Ideelt strømforbruk. Elise Bratteng Rønning og Marius Evensen foran Utskarpen Gård, hvor de driver «Til Elise fra Marius».

«Luftambulansestrøm» slår an Ett år etter lanseringen har over 1000 privatpersoner og bedrifter valgt å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse når de bruker strøm. TEKST ERLAND KROKEN

42

S

trømavtalen fra Polar Kraft er blitt en suksess. Over 1000 kunder gir nå ett øre for hver brukte kWh med strøm til stiftelsens livreddende arbeid. «Luftambulansestrøm»-kunde nummer 1000 ble en restaurant: Brasserie 8622 i Mo i Rana. Restauranten åpnet dørene i september i år. I nyoppussede lokaler i

sentrum av Mo i Rana serveres en meny som er inspirert av det franske kjøkkenet. Her brukes lokale råvarer i en restaurant som oser av nordnorsk kultur. Daglig leder Elise Bratteng Rønning eier stedet sammen med Marius Martinsen og Skagstindgruppen. – Oppstarten har vært veldig spennende, og det har vært fantastisk gøy å bygge et team med flinke folk i bransjen. Vi er opptatt av å bidra til et

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


FOTO ERLAND KROKEN

for å ringe 113 for medisinsk hjelp. Vi har jo mange gjester gjennom året. Men vi vet hva vi skal gjøre om noe skjer. Da varsler vi raskt.

MER KRAFT

Kraftig respons. Administrerende direktør i Polar Kraft, Herold Myrland, er svært glad for responsen på «Luftambulansestrøm».

enda sterkere fagmiljø i restaurantbransjen i Nord-Norge, forteller Elise. Hun innrømmer at det har vært utfordrende å få flinke folk til å etablere seg i nord. – Vi har rekruttert både lokalt og eksternt, og til og med internasjonalt. Vi har fått en fin miks.

IDEELL STRØM Elise og Marius er et aktivt par. De står også bak restauranten «Til Elise fra Marius», som ligger på Helgelandskysten. Ved Utskarpen Gård, vel fire mil fra Mo i Rana, etablerte paret i 2015 en restaurant og et overnattingssted som har fått mye oppmerksomhet. I høst ble de nominert til «Årets kjøkken» på matprisen.no. Elise er daglig leder begge steder, og er glad for at restaurantdriften også kan bidra til en ideell organisasjon: – Det er virkelig supert at vi kan støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom å bruke strøm. Det er jo bare en 1-øring per kilowatt-time, smiler hun. En annen ting er hun også veldig glad for: – Heldigvis har vi ikke hatt behov

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

Det tok altså mindre enn ett år å få 1000 kunder til å bruke «Luftambulansestrøm». Det er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, svært glad for: – Vi er utrolig stolte over at det er så mange strømkunder som ønsker å støtte det viktige arbeidet vårt. Dette gir mer kraft til livreddende arbeid, sier han. Administrerende direktør i Polar Kraft, Herold Myrland, er også svært fornøyd med den gode responsen: – Vi tilbyr konkurransedyktig pris på strømavtalen, og når så mange ønsker å legge på 1 øre per kWh for å støtte, synes jeg vi har fantastiske kunder. Takk til dere alle!

Slik velger du «Luftambulansestrøm» Ta kontakt med Polar Kraft på tlf. 987 02006 eller e-post: kunde@polarkraft.no Fortell at du er interessert i å vite mer om «Luftambulansestrøm».

«God jul» er ingen selvfølge Ønsker du å støtte årets juleaksjon?

Vipps til 2113 eller norskluftambulanse.no/gave

Populær kalender Nytt år betyr ny kalender. I slutten av oktober gikk stiftelsens 2024-kalender til trykk. Mange tusen personer og bedrifter har allerede valgt å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse med et ekstra beløp, og vil dermed motta kalenderen i posten i i løpet av de neste ukene. Sammen med kalenderen får du også to elastiske refleksbånd. Du kan fortsatt gi et bidrag og få den tilsendt: norskluftambulanse.no/kalender

Du finner mer info under «Våre strømavtaler» på polarkraft.no Sjekk gjerne mot strømprisen du har i dag. Polar Kraft leverer strøm til kunder over hele landet. Ved å velge «Luftambulansestrøm» gir du 1 øre av hver kWh du bruker til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Godkjent kalender. Roy Jamessen hos Merkur Trykk sjekker at alt er i orden.

43


Veldedighet

Mye asfalt. Vestlandsbedriften Asfalt & Maskin AS har opp gjennom årene lagt mer enn 1,4 millioner kvadratmeter med asfalt.

– En julegave i min fars ånd Asfaltentreprenøren har i alle år hatt et bevisst forhold til å bidra til samfunnet. Nå gir de årets julegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST ERLAND KROKEN FOTO PRIVAT

44

V

i har gitt et beløp som julegave til ideelle organisasjoner i mange år, og synes det har vært et viktig tiltak. I år bestemte vi oss for å støtte det ideelle arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forteller Stian Garnes. Han er daglig leder i Asfalt & Maskin AS, et firma som ligger ved Garnes utenfor Bergen. 30-åringen overtok ledelsen av

«Min far var veldig opptatt av å bidra til lokalsamfunnet og å gjøre ting bedriften syntes var viktig.»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Gi en julegave fra bedriften

«Ønsker bedriften din å gi en julegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Benytt kontonummer 1617 20 74689. Lurer du på noe? Ring 64 90 43 00.

Gave fra Klaveness Stiftelsen

Julegave til ideelt formål. Daglig leder i Asfalt & Maskin, Stian Garnes, er glad for å kunne gi årets julegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

selskapet etter faren, som startet Asfalt & Maskin i 1991 sammen med to kamerater. Faren døde dessverre etter et sykeleie i 2021. – Min far var veldig opptatt av å bidra til lokalsamfunnet og å gjøre ting bedriften syntes var viktig, som for eksempel det å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse i år. Dette er en julegave helt i min fars ånd, sier Stian.

OFTE LANGT UNNA HJELP Asfalt & Maskin AS er et av Vestlandets fremste asfalt- og betongrekkverksfirmaer. De har oppdrag for både kommuner, privatpersoner og entreprenører. Hovedoppgavene er asfaltering, bygging av betongrekkverk og legging av kantstein. Firmaet har 15 ansatte. – Vi er veldig opptatt av å ha et godt arbeidsmiljø. Mange av de ansatte har vært i selskapet lenge. Flere av dem er jegere og friluftsmennesker. Til daglig håndterer de

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

store og tunge maskiner, forteller Garnes. Bedriften har derfor strenge sikkerhetsrutiner: – Vi fokuserer alltid på helse, miljø og sikkerhet. Der treffer vi også godt på årets julegave. Ofte er vi langt unna både folk og steder. Sykdom og skade skjer jo sjelden rett utenfor sykehuset, sier Stian, og fortsetter: – Vi ønsker at alle skal være trygt hjemme til jul, og har fulgt med på flere av prosjektene Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med. Arbeidet med bedre behandling av for eksempel hjerneslag utenfor sykehus, er noe vi liker godt. Det å kunne stille riktig diagnose der pasientene befinner seg, er utrolig viktig. Selv er han akkurat blitt pappa, og har pusset opp barndomshjemmet i fritiden. Familien gleder seg til julehøytiden, som skal feires i nyoppusset hjem med de nærmeste. – Jeg benytter anledningen til å ønske alle en riktig god og trygg jul.

Stiftelsen Norsk Luftambulanses innovasjonsprosjekt om å teste og utvikle tåkelys ved landingsplattformer vekker stor oppmerksomhet. Klaveness Stiftelsen har valgt å støtte dette prosjektet med et betydelig beløp. Målet med prosjektet er å kunne hjelpe enda flere pasienter, også når det er dårlig sikt. For vanlig flytrafikk er regulariteten omtrent 100 prosent. De flyr nesten alltid, uansett vær. For luftambulansen er dette annerledes. Rundt 1 av 10 oppdrag må avbrytes på grunn av været. Det vil si at noen pasienter ikke får rask nok hjelp. Dette er årsaken til at det nå testes og utvikles tåkelys ved luftambulansebasen i Lørenskog. Generalsekretær Hans Morten Lossius synes det er raust av Klaveness Stiftelsen å bidra til dette arbeidet: – Dette er et betydelig bidrag til vårt arbeid for enda bedre pasientbehandling. Tusen takk! Her kan du lese mer om prosjektet: norskluftambulanse.no/nyheter/ gront-lys-for-takelys/

45


Støttespilleren

TORUN BJØRGO

Torun er fra Lier utenfor Drammen. De siste årene har hun bodd i Trondheim, hvor hun studerer psykologi på femte året. Støttemedlem har hun vært siden 2014. Det er det en helt spesiell grunn til.

Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Torun Bjørgo (29) er en av dem. Som 16-åring overlevde hun en langvarig hjertestans. – Luftambulansen reddet livet mitt. TEKST ERLAND KROKEN FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

– Det er min hjertesak, rett og slett. Jeg lever i dag fordi jeg fikk rask og riktig hjelp av luftambulansetjenesten. Også er det litt slik at i min familie har vi alltid støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Har du appen Hjelp 113 på telefonen din? – Ja, den har jeg hatt lenge. Den har jeg på forsiden. Det er viktig at den synes.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Har du opplevd å være førstemann til en syk eller skadet? Trondheim

– Jeg var på en fest for en del år siden, og der var det en som fikk et illebefinnende. Det var alvorlig. Han sluttet å puste. Vi fikk varslet 113 raskt, og hjelpen kom fort. Heldigvis gikk alt bra.

Følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med? – Jeg leser så mye pensum at det blir lite lesing på fritiden. Men jeg følger jo med, og ser både poster i sosiale medier og blar i Akuttmagasinet. Lier

Hva er planene for julehøytiden? – Jeg gleder meg veldig til å reise hjem til familien i Lier. Vi pleier å ta det veldig rolig i jula, og det ser jeg frem til. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle sammen en riktig fin jul. Les Toruns dramatiske historie i vårt magasin nr. 4 i 2020: norskluftambulanse.no/magasin

46

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023


Takk for din støtte!

Ta gjerne kontakt med oss:

Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

TELEFON 64 90 43 00

ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo

E-POST post@norskluftambulanse.no

norskluftambulanse.no

FOTO KYLE MEYR

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på: Gaver som gir håp

Minnegave

Bli støttemedlem

Vil din bedrift støtte oss?

Kjøp en gave til deg selv eller en du er glad i. Du velger hvilket prosjekt du ønsker å støtte, skriver inn en personlig hilsen – og så vil du få tilsendt et gavebevis som du enkelt kan gi videre. Mottakeren kan glede seg over et bidrag til en stadig mer treffsikker, innovativ og tryggere luftambulanse!

Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell. En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen.

Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet.

Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

En gave fra deg bidrar til å redde liv. Ingen gave er vel større enn det!

Gi en minnegave som bidrar til å redde liv enten via nettbank til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps 2113.

Ved bruk av nettbank og Vipps må minnegaven merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.

norskluftambulanse.no/stott-oss

Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til: erland.kroken@norskluftambulanse.no

norskluftambulanse.no/ gaver-som-redder-liv/

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 5 | 2023

47


Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Gi ekstra støtte til jul og få en gave! Behold gaven selv eller gi den til noen du kjenner.

Kr

625,-

Bilpakken «Trygg på veien» Praktisk trygghetspakke til å ha i bilen. Inneholder livsviktig utstyr for store og små uhell.

Kr

325,-

Kalender 2024 Veggkalender i A3-format (utbrettet). Store ruter med plass til å notere. Flotte bilder.

Kr

595,-

Varmeteppe med redningsfolie Hvis ulykken er ute, er det viktig å gi pasienten varme. Pakket i pose med påtrykte nødnumre og råd om hva du skal gjøre ved en trafikkulykke. Praktisk å ha i bilen.

SLIK BESTILLER DU:

Skann denne QR-koden med mobilkameraet ditt, eller gå inn på norskluftambulanse.no/gi-en-gave-fa-en-gave Produktene sendes kostnadsfritt i posten og pakkes fortløpende. Dersom vi har betalingen fra deg innen mandag 11. desember rekker vi å sende pakken før jul.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.