Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Akuttmagasinet 02 2024

Kontonummer for støtte

ANSVARLIG UTGIVER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

ANSVARLIG REDAKTØR

Hans Morten Lossius

REDAKTØR

Hanna Norberg

REDAKSJON

Erland Kroken

DESIGN

Spoon Agency

TRYKK

Ålgård Offset

OPPLAG

305 000

FORSIDE

Illustrasjon: Tilde Hoel Torkildsen

ISSN

1503-951X

MARKEDSAVDELINGEN

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Norsk Luftambulanse

Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser

med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.

Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.

Norsk Luftambulanse

Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser.

Norsk Luftambulanse

Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre

1617 20 74689

Vipps 2113

Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.

Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.

Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.

Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

Ikke vent og se

Det er mye du kan gjøre før du må ringe 113.

Vi er ofte i stand til mer enn vi tror. Helt frem til en oktoberdag i fjor visste ikke sønnen og svogeren til Jan Tore (58) at de var i stand til å utføre hjerteog lungeredning i hele 40 minutter.

Frem til en julidag i 2020 visste ikke Einar at han var i stand til å holde hodet kaldt da han var på jobb i ambulansen og gjenopplivet sin egen far.

Men det var de, alle tre. Det kan du lese mer om på side 6 og 16.

Ingen vet hvordan man reagerer når ulykken er ute, før den er det. Men jeg håper disse to historiene gir deg lyst til å bli best mulig rustet. Rustet til å utføre grunnleggende, livreddende førstehjelp når noe akutt skjer. Til å varsle 113 når det haster.

Ofte er det de nærmeste som er nærmest når noe skjer. En liten innsats i dag kan gi en stor premie senere. I dette magasinet finner du mange tips og råd til hva du bør gjøre når ulykken er ute.

Husk at det viktigste du kan gjøre, er å varsle i tide. Mange nøler dessverre med å ringe nødetatene. Dette er årsaken til at vi årlig arrangerer

Akuttaksjonen. Budskapet er enkelt: Ikke vent og se, ring 113.

Dette er en spesiell utgave av Akuttmagasinet. Ikke bare er det en temautgave i forbindelse med den årlige Akuttaksjonen, men det er også min siste som ansvarlig redaktør. 1. april er min tid som generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse over.

Da jeg tok over som øverste leder i stiftelsen for ni år siden, hadde jeg en anelse om hva denne organisasjonen var i stand til. Men det viste seg at det var mer enn jeg forventet. Mye mer.

I dag har vi blant annet 44 ansatte som forsker på fremtidens medisinske behandling utenfor sykehus og et omfattende akuttmedisinsk samarbeid med de statlige helseforetakene. Vi gjennomfører utdanning av akutthjelpere og trening av operativt personell innen både luftambulanse, ambulanse, politi og brann. I tillegg har vi et datterselskap som er operatør på alle landets legehelikopterbaser – og et annet datterselskap som utvikler samfunnskritisk teknologi for akuttmedisinsk beredskap, som appen Hjelp 113.

I tillegg har vi fått enda flere som deg på laget, støttemedlemmene som gjør det hele mulig. Tusen takk for at du gjør oss i stand til å redde enda flere liv.

Og tusen takk for meg, det har vært en ære.

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

AKUTTAKSJONEN

13 . – 23. m ars2024

Akuttaksjonen

Arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse fra 13. til 23. mars.

Aksjonen handler om å få flere til å varsle nødetatene i tide – og informere om når du skal ringe 113.

Aksjonen er et bidrag til den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv», som er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og en rekke organisasjoner.

Les mer om aksjonen på norskluftambulanse.no/akuttaksjonen

Slik kan du bidra til å redde liv

Last ned appen Hjelp 113 Da er du klar til å varsle når ulykken rammer deg eller en av dine nærmeste.

Er du trygg i en nødsituasjon?

Ta vårt nettkurs i livreddende førstehjelp. Det er gratis og kan gjennomføres når det passer deg. Se norskluftambulanse.no/akutt-abc

Ansvar for en hjertestarter?

Sørg for at den er registrert på nettsiden 113.no.

Følg oss på sosiale medier

Følg Stiftelsen Norsk Luftambulanse på Facebook og Instagram. Lik og del, slik at budskapet når ut til flest mulig. Det kan redde liv.

Lag din egen nødplakat På norskluftambulanse.no/ nodplakat kan du lage din egen nødplakat. Den gir deg oversikt over alle nødnumrene, koordinatene der du er og hvilke symptomer du alltid skal ta på alvor. Den er gratis og kan henges opp hjemme, på hytta, jobb og andre steder du oppholder deg.

Ingen å miste

Et hjerte som stoppet for tidlig.

En familie som ga hjerteog lungeredning i 40 minutter. En videosamtale med 113-sentralen.

Et helsevesen som kom med hjertestarter.

Dette er historien om da Jan Tore Persgård (58) overlevde hjertestans.

Takk for livet. Jan Tore Persgård vil for alltid være takknemlig for at sønnen Emil (t.h.) og svogeren Bjørn Gunnar (t.v.) reddet livet hans.

Ingen å miste

Det siste Jan Tore husker er at han parkerte bilen utenfor redskapsboden til svogeren. Han husker ikke at han og sønnen byttet til vinterdekk på bilen. Han husker ikke at han plutselig følte seg svimmel og ville sette seg ned, men falt om på betonggulvet.

Alt som skjedde resten av denne oktoberdagen 2023 har han ikke noe minne om, men dramaet som utspilte seg var avgjørende for hans videre skjebne.

De neste 33 minuttene lå han på det kjølige gulvet, mens sønnen Emil (21) og svogeren Bjørn Gunnar Solnes (51) byttet på å utføre hjertekompresjoner. Emil hadde ringt 113, og fått en SMS om å koble til mobilkameraet, slik at operatøren kunne få se video av pasienten. Da var det ingen tvil: Livreddende innsats måtte igangsettes.

RIBBEINA KNAKK

Jan Tore hadde fått hjertestans. Fargen i fjeset skiftet fra grønt til blått, hvitt og rødt. Han hadde svak åndedrett i det ene øyeblikket og voldsomme gurglelyder i det neste. Underveis sa 113-operatøren at de måtte ta en kort pause så hun kunne vurdere tilstanden, men da Emil og Bjørn Gunnar så at fjeset ble blekere, fortsatte de med kompresjonene.

De byttet på, og den som ikke utførte kompresjoner holdt Jan Tores hode. Bjørn Gunnar komprimerte stående med én hånd, fordi knærne hans ikke tålte det harde gul-

Fakta

Luftambulansetjenesten

Den norske luftambulansetjenesten er finansiert av staten gjennom selskapet Luftambulansetjenesten HF, som eies av de fire regionale helseforetakene.

Helseforetakene har det medisinske ansvaret og stiller med leger og sykepleiere.

Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Staten har per i dag kontrakt med to operatører:

Fra juni 2018 har Norsk Luftambulanse Helikopter driftet alle landets 13 baser med legehelikoptre. Selskapet eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Fra juli 2019 har Avincis AS (tidligere Babcock Scandinavian Air Ambulance AS) driftet alle landets ambulansefly.

vet. Emil satt ved siden av og brukte begge sine sterke håndballarmer mot farens bryst. Midt i et rot av oljekanner, bildekk og verktøy, trykte de så hardt at ribbeina knakk.

De ble slitne, spurte 113-operatøren igjen og igjen om når ambulansen kom. Marthe, Jan Tores kone, kom etter omtrent 20 minutter og hjalp til, men hun slet med å trykke hardt nok. Dermed måtte Emil og Bjørn Gunnar fortsette kompresjonene, selv om de var utslitt.

20 minutter ble til 25 og 30. Sekunder føltes som minutter, minutter som timer.

Var innsatsen nytteløs?

Var Jan Tore allerede død?

– GANSKE UNIKT

Tre måneder senere: En blanding av alvor og munterhet preger de fire personene som er samlet på luftambulansens base i Trondheim. Foran legehelikopteret, i rød luftambulansedress, står anestesilege Steinar Einvik, og i en hestesko rundt ham står Jan Tore, Bjørn Gunnar og Emil. Pasient, sønn og svoger.

Lege Einvik var del av luftambulansens team som kom til Steinkjer den oktoberdagen. Da takket han Emil og Bjørn Gunnar for «heroisk innsats» før de tok Jan Tore med seg til St. Olavs hospital i Trondheim.

– Innsatsen deres viser at hjertekompresjoner virker – også når det går lang tid. Det gjør at du får sirkulert blodet i kroppen, sier Einvik, som synes at tilfellet er så faglig

Tilbake. Anestesilege Steinar Einvik (i rødt) viser Jan Tore Persgård (foran t.h.), sønnen Emil (foran t.v.) og svogeren Bjørn Gunnar Solnes (bak) rundt på luftambulansens base i Trondheim, tre måneder etter de dramatiske dagene i redskapsbua i Steinkjer.

«Der lå du». Einvik peker og forteller om transporten og behandlingen av Jan Tore da han ble fraktet til St. Olavs hospital i Trondheim, en oktoberdag i 2023.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Ingen å miste

«Innsatsen deres viser at hjertekompresjoner virker – også når det går lang tid.»

STEINAR EINVIK , ANESTESILEGE

spesielt at han skriver en egen rapport om hendelsen.

Da Einvik og legehelikopteret – i tillegg til to ambulansebiler – ankom etter 33 minutter, så de at Jan Tore beveget hodet og at han pustet noe selv. I tillegg merket de at hjerterytmen hans ikke var helt flat. Den hadde en svak, men merkbar flimring.

– Det betyr at hjertekompresjonene ga nok oksygen til hjertemusklene. Da er det håp. Det var fantastisk å se, sier Einvik.

SJELDENT TILFELLE

Da ambulansepersonalet overtok for sønnen og svogeren, ga de Jan Tore et støt med hjertestarteren. Så enda et og enda et. Emil, Bjørn Gunnar og Marthe sto skrekkslagne og så på. Var det likevel for sent?

På det fjerde forsøket fikk de hjertet i gang.

– At man holder på så lenge før den profesjonelle helsehjelpen kommer, og at det likevel går bra … Det har jeg ikke vært borti før. Og jeg har jobbet for luftambulansen siden 2008, sier Einvik.

– Hva ville vært et vanlig utfall av dette?

– Det er døden, det. Hvis man ikke gjør noe, kan det ved normal kroppstemperatur

utvikle seg skader på hjernen etter 4-5 minutter. Derfor haster det å begynne med hjertekompresjoner.

Han ser mot Jan Tore.

– Emil og Bjørn Gunnar reddet livet ditt. I tillegg var bruken av video fra 113-sentralen avgjørende, fordi det gjorde at dere fikk god veiledning.

– UTROLIG TAKKNEMLIG

Hvordan reagerer du i krise? Får du panikk – eller klarer du å holde hodet kaldt? For Emil, som spiller håndball for 1.divisjonsklubben Charlottenlund, var idrettserfaringen viktig:

– Fra idretten har jeg lært å gå inn i sonen og bare gjøre jobben. Jeg måtte beholde roen og ikke tenke, forteller Emil.

Først senere samme kveld kom reaksjonen. Han var skjelven i kroppen og oppdaget dype gnagsår i håndflatene. Bjørn Gunnar roser ham for innsatsen:

– Emil tok ledelsen og viste enorm styrke. Han snakket hele tiden og sa: «Det går bra, pappa, ambulansen kommer snart». Det var imponerende.

– Var det til god hjelp for dere at 113-

Hjerte, smerte. Sønnen Emil og svogeren Bjørn Gunnar gjorde hjerte- og lungeredning så kraftfullt at Jan Tores ribbein brakk. Men det lever han fint med: – Jeg er utrolig takknemlig og imponert over innsatsen deres.

Ta et gratis nettkurs i livreddende tiltak: norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt.

Hjemmebane. Fra håndballen er Emil vant med å «være i sonen» og bare utføre jobben: – Det hjalp den dagen pappa fikk hjertestans. Jeg måtte beholde roen og ikke tenke, sier han. Her er de i hallen til laget hans, Charlottenlund.

sentralen kunne se alt på video?

– Ja, for da operatøren så ansiktet til pappa, sa hun med en gang: «Sett i gang med hjerte- og lungeredning». I tillegg fikk vi instruksjoner hele tiden. Det opplevde vi som trygt, forteller Emil.

Jan Tore har lyttet intenst til samtalen. Nå har han behov for å si noe:

– Det er spesielt å høre om seg selv på denne måten. Jeg er utrolig takknemlig og imponert over den innsatsen dere gjorde.

TOK BARTEN

Da legehelikopteret tok med seg Jan Tore til sykehuset den oktoberdagen, sto Emil og Bjørn Gunnar igjen i redskapsboden sammen med Marthe. Stillheten senket seg mellom dem.

– Da var jeg usikker på om han ville overleve, sier Emil.

På St. Olavs hospital ble Jan Tore lagt i respirator. Snart ble fem tette blodårer til hjertet åpnet opp og en hjertestarter satt inn.

Da familien kom til sykehuset dagen etter, var de spent på hva som møtte dem. Var han seg selv? Det første de la merke til, var at barten han har hatt siden han var 16 år, var fjernet.

– Så våknet han, og etter en liten stund merket han at barten var borte, forteller Bjørn Gunnar.

Han smiler mot Emil og Jan Tore.

– Så sa han: «Har de tatt barten? Jeg skal saksøke sykehuset!». Da skjønte vi at han var seg selv igjen.

«Jeg var usikker på om han ville overleve.»

EMIL PERSGÅRD

Ingen å miste

Nødvideo. Slik fungerer det når innringer til 113-sentralen blir koblet opp til video, som i dette eksempelet med Jan Tore – som du har lest historien om på de forrige sidene.

–

Et svært godt verktøy

Jan Tore og familien er glad for at stiftelsen har gjort det mulig for 113-sentralene å bruke video i nødsamtaler. Løsningen har trolig reddet liv.

Første gang den ble tatt i bruk var i juni 2020. I starten ble den oftest brukt til å se på småskader, som utslett hos barn og enkle kutt, men siden har det å bruke video i nødsamtaler blitt stadig mer nyttig for operatørene på 113-sentralene. – Det gjør det enklere for operatørene å veilede personene på skadeskadet. Som for eksempel hvordan man kan sikre frie luftveier hos en skadet person, og hvordan man skal plassere hendene på brystet for å utføre hjertekompresjoner, sier Torill Sæternes,

«Videoløsningen gjør at vi får bedre oversikt og dermed kan gi bedre veiledning i livskritiske situasjoner.»

TORILL SÆTERNES, SEKSJONSLEDER HOS AMK NORD-TRØNDELAG

seksjonsleder hos AMK Nord-Trøndelag.

AMK står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral og er det samme som 113sentralen.

– I hvilke andre skadesituasjoner er bruk av video nyttig?

– Vi har brukt video i situasjoner der det er melding om ulike skader som er vanskelige å beskrive. Da kan vi ved hjelp av video få sett omfanget av skadene bedre.

Før 2020 var det bare mulig å få hjelp fra 113-sentralen over telefon. Nå kan en innringer få tilsendt en SMS med en lenke, som gir operatøren live video av skadestedet.

– Da må innringer trykke på lenken og sette på høyttaler, så kan 113-operatøren styre kameraet på telefonen og gi kyndig hjelp. Det er et svært godt verktøy som gir oss øyne – ikke bare ører, sier Sæternes.

Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har utviklet videoløsningen, og det er støttemedlemmenes bidrag som har gjort dette mulig.

– Det siste året ser vi en svært gledelig økning i antall oppkoblinger, som kan tyde på at operatørene har omfavnet løsningen på en måte som gir direkte fordeler for pasienten og situasjonene de håndterer.

– Kan man konkludere med at videoløsningen bidrar til å redde flere liv?

– Dette er det ikke forsket mye på, men ut ifra vår erfaring: Ja. Den redder liv. Videoløsningen gjør at vi får bedre oversikt og dermed kan gi bedre veiledning i livskritiske situasjoner.

FAKTA

Nødetatenes nye øyne

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet startet Stiftelsen Norsk Luftambulanse utvikling og uttesting av videosamtaler ved et utvalg 113- og legevaktsentraler i Norge i 2020.

Løsningen gir operatører ved legevakt og 113-sentraler mulighet til å motta video direkte fra mobilkameraet til innringeren.

Video hjelper operatørene på 113-sentralene og legevaktsentralene til å vurdere skaden/ sykdommen til pasienten.

Ved en ulykke kan det hjelpe dem å vurdere situasjonen på skadestedet, i tillegg til å gjøre det enklere å veilede innringeren i hvordan hen kan hjelpe til før nødetatene kommer frem.

Løsningen ble overdratt til det offentlige høsten 2021. Stiftelsen videreutvikler den kontinuerlig, noe som er mulig på grunn av bidrag fra støttemedlemmene.

I dag bruker de fleste 113- og legevaktsentraler i Norge video i nødsamtaler.

I snitt gjennomføres 2000 videosamtaler per uke med stiftelsens videoløsning.

Hjelp 113 Video fungerer slik: Innringer blir bedt om å samtykke til at sentralen kan kontrollere videokameraet på mobilen. 113-operatøren kan deretter se hva som skjer (gjennom innringerens mobilkamera).

Det er også mulig å koble til fagpersoner via medtitt. De vil da motta en SMS med lenke til videoen, og kan se den samme videoen som operatøren. Dette betyr at operatøren kan koble opp en lege på legevaktsentralen, luftambulanselege eller andre for beslutningsstøtte.

Når skal du ringe 113?

Når skal du ringe fastlegen?

Hvis du er syk, men kan vente noen timer eller dager.

Når skal du ringe legevakt?

Hvis du er så syk eller skadet at du ikke kan vente på time hos fastlegen din. Ring legevakt 116117. Det er gratis å ringe.

Tilstander der det kan være fornuftig å ta kontakt med legevakten:

Høy feber – særlig hos barn

Moderate pustevansker

Når skal du ringe 113?

Når det er akutt og det står om liv.

Ved disse tilfellene skal du ALLTID ringe 113:

Bevisstløshet

Sterke brystsmerter

Akutt sykdom eller alvorlig forverring

Slapt/medtatt barn eller voksen

Alvorlig psykisk sykdom

Mistanke om komplikasjoner i svangerskap

Kuttskader som må sys Mistanke om brudd

Store pustevansker

Plutselig problem med å prate, smile eller løfte

Alvorlig skade, store blødninger eller voldsomme akutte smerter

Varslevettreglene

VARSLEVETTREGLENE

Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare?

1 Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare

� RING 113.

- RING 113

2 Tenk på din egen og andres sikkerhet.

2 Last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113

3 Bli værende hos den syke eller skadde når du ringer 113, og helt til hjelpen kommer.

3 Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs

4 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig.

4 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm

5 Tenk på din egen og andres sikkerhet

Vær forberedt på at noe kan skje:

6 Bli værende hos den syke eller skadede når du ringer 113, og helt til hjelpen kommer

5 Last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113.

7 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig

6 Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs.

7 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm.

Akutthjelpere

Livredderfamilien

Kone, svigerdatter, nevø, barnebarn, sønn og svigerdatters mor. Alle spilte en viktig rolle da Peder (81) overlevde hjertestans.

Det er yr i lufta denne julidagen.

Peder Vaag (81) og kona Guri har pakket bobilen og er klare til å reise nordover dagen etter.

Peder skal bare rydde litt i hagen først.

Flere av naboene til Peder og Guri er familiemedlemmer. Sønnen deres Einar og svigerdatter Else Alette bor rett ved siden av – med sine tre barn. Foreldrene til Else Alette bor også rett ved, samt nevøen Henning Torset.

Denne julidagen i 2020 skal det redde Peder.

PLUTSELIG STILLE

Svigerdatteren til Peder, Else Alette Vaag, er hjemme denne dagen. Hun vet at Peder holder på med saging ute i hagen. Hun kan høre duringen på lang avstand, men plutselig blir det stille. Minuttene går, og sagen startes ikke opp igjen. Hun titter ut for å se etter Peder, vil bare sjekke at alt er bra. – Alt jeg så var støvlene hans som stakk

opp fra hekken, forteller hun.

Else Alette løper ut mens hun roper til datteren Elise at hun må ringe 113. Når hun kommer bort til Peder forsøker hun å få kontakt med ham, uten hell. Moren til Else Alette, Turid Bull Fremstad, kommer også løpende for å hjelpe. Hun er tidligere ambulansearbeider, og sammen starter de to med hjerte- og lungeredning.

Brått står akutthjelperen Henning Torset ved siden av dem. Henning er nevøen til Peder og bor også i området.

– Vi ville egentlig ikke la ham slippe til, sier Else Alette og smiler.

– Vi var så godt i gang! Men det er ganske tungt å gjøre kompresjoner, derfor tok Henning over. Og han holdt på helt til ambulansen kom, forteller Turid.

– Ja, det var tungt, og det føles nok ofte som om man holder på lenger enn det som faktisk er tilfelle, legger Else Alette til.

OFTE FØRST UTE

Ved Aure brannstasjon er det tolv personer

God ryggdekning. Det er takket være familien at Peder Vaag er i live i dag: Nevø og akutthjelper Henning Torset (f.v.), svigerdatter Else Alette Vaag, sønn og paramedic Einar Vaag, Peder, kona Guri Vaag og svigerdatters mor Turid Bull Fremstad.

Akutthjelpere

Takknemlige. Da Peders hjerte stoppet, fungerte redningskjeden i helsevesenet helt perfekt. Det er (f.v.) Turid, Henning og Einar skjønt enige om.

«Jeg fokuserte ikke på at det sannsynligvis var noen jeg kjente. Målet var å komme meg dit raskt, få et overblikk over situasjonen og gjøre hjerteog lungeredning.»

HENNING TORSET, NEVØ OG AKUTTHJELPER

som er akutthjelpere. Alle er deltidsansatte og har andre jobber til daglig. Akutthjelpere får opplæring og trening innen grunnleggende, livreddende førstehjelp. De får også oppfriskningskurs hvert år. De som får denne opplæringen jobber som oftest i det kommunale brannvesenet, og de er et viktig supplement til ambulanse og luftambulanse, siden de ofte er først på et skadested.

Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har utviklet og drifter akutthjelperkurset. Det betyr at kurset eksisterer i dag takket være stiftelsens støttemedlemmer og givere.

«NÅ KOMMER PAPPA!»

Henning var hjemme da 113-sentralen varslet ham og de andre akutthjelperne ved Aure

brannstasjon på nødradioen. Han så adressen og kom seg raskt til nabohuset.

– Jeg fokuserte ikke på at det sannsynligvis var noen jeg kjente. Målet var å komme meg dit raskt, få et overblikk over situasjonen og gjøre hjerte- og lungeredning, sier han. Men Henning er ikke det eneste familiemedlemmet som blir kalt ut av 113-sentralen for å bistå Peder denne sommerdagen. Mens de andre er opptatt med hjerte- og lungeredning, snakker Elise – som altså er barnebarnet til Peder – med 113-sentralen på telefon. Plutselig roper hun: «Nå kommer ambulansen, nå kommer pappa!».

«HJEMME HOS MEG SELV»

Sønnen til Peder, Einar Vaag, er paramedic

«Dette systemet må bare skrytes av! Her ute hvor vi bor, og på andre liknende småsteder, er akutthjelpere en svært viktig ressurs.»

EINAR VAAG, SØNN OG PARAMEDIC

og kjører ambulanse i Aure. Han får inn en nødmelding om at det er en hjertestans i Brekkvegen 81.

– Det første som slår meg er at det er hjemme hos meg selv. Jeg visste jo ikke hvem det gjaldt selvfølgelig, men jeg var absolutt bekymret, forteller han.

Når Einar og kollegaene kommer frem, holder Henning fortsatt på med hjerte- og lungeredning. Einar finner frem hjertestarteren og er den som gir farens hjerte et støt. Det gir ingen effekt.

Men etter støt nummer to, starter hjertet å slå igjen. På sidelinjen står mamma og kone Guri og ser på.

«Dette her går bra, mamma», sier Einar.

Like etter hører de lyden av rotorbladene til et helikopter. Henning har allerede gått nedenfor huset for å sikre en tryggest mulig landing for luftambulansen.

Legehelikopteret hadde vært på vei til et annet oppdrag da det ble omprioritert og sendt til Brekkvegen 81 i stedet.

– Luftambulansen tok meg med til St. Olavs hospital, der jeg var gjennom en hjerteoperasjon. Senere satte de inn en hjertestarter, forteller Peder.

Han har fått gjenfortalt hele hendelsen, da han verken husker noe fra selve hendelsen eller de påfølgende dagene.

LAGINNSATS

Når familien nå er samlet en ruskete vinterdag og snakker om det som skjedde for snart fire år siden, er de særlig opptatt av hvor flaks det var at noen oppdaget Peder så raskt. Sen behandling er ofte årsaken til at det ikke går bra i slike situasjoner.

– Det var den perfekte kjeden som redder liv. Det ble varslet tidlig, hjerte- og lungeredning ble startet raskt, bruken av hjertestarter fungerte og luftambulansen kom. Det viser at det fungerer, påpeker Einar.

Han fremhever også stiftelsens innsats med å sørge for at det er akutthjelpere over hele landet.

– Dette systemet må bare skrytes av! Her ute hvor vi bor, og på andre liknende småsteder, er akutthjelpere en svært viktig ressurs.

Alle ser bort på Peder. Han og kona har vært støttemedlemmer i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i snart 30 år, og synes det er ekstra godt å støtte stiftelsens arbeid etter denne hendelsen.

Peder vet at han er heldig som hadde familien sin så nær da hjertet hans stoppet. De er alle enige om at han har ni liv, for dette er ikke første gangen han har måttet ha hjelp. Turid smiler og slår fast:

– Det var ikke din tur denne gangen heller, Peder.

Akutthjelpere: Helsevesenets forlengede arm

Akutthjelpere er kommunale brannvesen som kan kalles ut for å være hos pasienter frem til ambulanse eller lege er på plass.

De er et supplement til den eksisterende akuttberedskapen i kommunen, ikke en erstatning.

Alle akutthjelpere får opplæring i å håndtere det de kan møte hos pasientene. Fokuset ligger på tiltak som frie luftveier, stans av blødninger, forebygging av nedkjøling, bruk av hjertestarter, samt hjerte- og lungeredning med god kvalitet.

I snitt er akutthjelperne hos pasienten 16 minutter før helsepersonell ankommer.

Ordningen består av et kurs ved oppstart, og oppfriskningskurs én gang i året.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært med på å etablere nettverket av akutthjelpere.

Arbeidet med å kurse kommunale brannvesen er et bidrag til Helsedirektoratets dugnad «Sammen redder vi liv».

Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomfører, finansierer og utvider stadig ordningen. Prosjektet er i sin helhet finansiert av penger fra støttemedlemmer og andre givere.

Nå omfatter ordningen over 8200 akutthjelpere over hele landet. Hele 330 brannstasjoner har akutthjelpere.

113-tips til barn

Når barn må varsle

Noen ganger må barn ringe 113. Her er overlege Ingrid Nissens tips for å forberede barnet på en nødsituasjon.

TEKST LASSE LØNNEBOTN ILLUSTRASJON TILDE HOEL TORKILDSEN

Det kan skje plutselig. En besteforelder får hjertestans. En i familien har en kronisk sykdom og får et anfall. En person faller om på bussholdeplassen og et barn er eneste vitne. Hvordan skal barnet opptre i en nødsituasjon? – Hvis en person faller om og barnet er nærmeste og eneste vitne, må barnet først riste i personen og se om det kan oppnås kontakt. Hvis det ikke er reaksjon, finn fram telefonen, sett den på høyttaler og kontakt 113. Da vil nødsentralen fortelle hva barnet skal gjøre, forteller Ingrid Nissen. Hun er overlege ved St. Olavs hospital

og har holdt familiekurs om hvordan barn kan opptre i akutte situasjoner.

– Det kan også være en fordel at foreldre og barn laster ned Hjelp 113-appen på barnets telefon, og at en voksen forklarer nøye i hvilke situasjoner appen skal brukes. Skulle det oppstå en akuttsituasjon, kan det være lettere å ringe med 113-appen, mener Nissen.

DE VET HVOR DU ER

Fordelene med 113-appen er at den har samlet alle nødnumrene og andre viktige numre på ett sted, slik at man i stressede situasjoner lett kan finne frem til korrekt nummer. I tillegg har appen en oversikt over nærmeste hjertestarter, noe som kan være nyttig for litt eldre barn.

Når det gjelder å vite hvor du ringer fra og dermed hvilken adresse hjelpen skal sendes til, benyttes i dag et system som heter AML (Advanced Mobile Location). Dette er i bruk på så å si alle mobiltelefoner i Norge, uavhengig om man ringer fra appen eller ikke.

Fordelen med Hjelp 113-appen kan være at om posisjonen av en eller annen grunn ikke sendes inn, så har man muligheten til å lese denne opp fra appen.

«Barn i skolealder kan hjelpe til selv om de er små – og det kan også oppleves meningsfullt for dem. Gi gjerne barnet konkrete oppgaver, som å åpne døren, møte ambulansepersonellet og vise vei i huset. »

INGRID NISSEN, OVERLEGE VED ST. OLAVS HOSPITAL

GI KONKRETE OPPGAVER

Overlege Nissen mener det er svært viktig å forberede barna på hva de kan gjøre i en nødsituasjon.

– Noen barn har søsken med alvorlig epilepsi eller andre kroniske sykdommer, eller kanskje syke foreldre. Da er det viktig å forberede barnet på hva som kan skje i en akuttsituasjon. Gi gjerne barnet konkrete oppgaver, som å åpne døren, møte ambulansepersonellet og vise vei i huset.

Hvis barnet er informert og forberedt på en akuttsituasjon, er risikoen mindre for at barnet blir skremt, mener Nissen.

– Barn i skolealder kan hjelpe til selv om de er små – og det kan også oppleves meningsfullt for dem. De barna som har syke familiemedlemmer, er ofte opplært i at noe kan skje. Og hvis barnet gis konkrete oppgaver, tas man litt bort fra akuttsituasjonen.

113-sentralen

På Ullevål sykehus finnes et rom som har hørt mye. Hit ringer folk i nød, når det virkelig haster. Dette er det første spørsmålet de får når de ringer 113: Hvor er du?

Anette (43) er en av sykepleierne som tar imot samtaler her. Hun jobber som medisinsk operatør på Norges største 113-sentral. Hit dirigeres samtaler fra et område der 1,7 millioner mennesker bor.

SPØRSMÅLENE SOM STILLES

Foran seg har Anette fire skjermer. Tross kunnskapen skjermene gir, henter hun sin viktigste informasjon fra innringerne. For å skaffe seg et bilde av hva som skjer i andre enden, bruker hun «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp». Det er et verktøy som skal

Forstår tvilen. Tanja Hande leder Norges største 113-sentral. Hun forstår at det ikke alltid er lett å vite når det er riktig å ringe 113, men er tydelig på at alle som tror liv og helse står i fare, skal ringe nødnummeret.

sikre at operatørene gir riktig respons på meldingene som kommer inn til 113-sentralen.

«Er pasienten våken?»

Spørsmålet stilles tidlig i prosessen. En bevistløs pasient kan ha hjertestans. Da må det ageres med en eneste gang.

«Puster pasienten?»

Hvis oksygen ikke lenger sirkulerer i kroppen, må tiltak igangsettes snarest.

«Hvordan ser huden ut?»

Kroppens ytre kan si noe om dens indre, og dersom den medisinske operatøren er usikker spør hun om samtykke til å starte en videosamtale. Da sendes video direkte fra innringerens mobilkamera til hennes dataskjerm. Slik samler de medisinske operatørene mer informasjon, som avgjør veien videre.

DEN RØDE KNAPPEN

Øverst på Anettes midtre skjerm lyser en rød knapp. Dersom pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, trykker hun på denne. Da ser koordinatorene, som jobber direkte med ambulansene, umiddelbart at det er behov for å sende hjelp. Hvis luftambulanse er nødvendig, jobber egne koordinatorer med dette.

Inne på sentralen ringer telefonen jevnt og trutt. En mann har slått hodet hardt mot isen, en dame har besvimt og ligger på et kjøkkengulv, en ung kvinne har våknet opp uten syn. Hver dag mottar sentralen mer enn 1000 samtaler. Årlig ringer en halv million mennesker hit.

Operatørenes oppgave er å vurdere situasjonene og deretter iverksette riktig hjelp

Skjermtid. Fra sine skrivebord ser medisinske operatører som Anette en mengde opplysninger på skjermene. Den viktigste informasjonen kommer likevel fra innringerne.

til riktig tid. For mannen som har slått hodet i isen går det fort: Fire minutter og 49 sekunder etter samtalen startet, er ambulansen på plass.

FØDSEL PÅ TELEFON

Et annet sted i Oslo-området stopper et hjerte. Før hjelpen rekker frem, veiledes innringeren i hjerte- og lungeredning. Et annet sted må en mann med historikk for å samle på kniver tvangsinnlegges. Og like etter sklir snø fra et hustak. Innringeren roper «snøskred», mens pasienten hyler i bakgrunnen.

– Vi jobber med livets inngang og utgang, sier Benjamin, som er utdannet paramedisiner og har jobbet som medisinsk operatør i 4,5 år.

113-sentralen

Via telefon har han vært med på det meste: Begynnelse og slutt. Liv og død. Han har vært med på å ta imot nyfødte barn – uten å være fysisk til stede.

– Å høre et spedbarns første skrik gjennom telefonen er spesielt.

SPILLE ANDRE GODE

Når et menneske faller om på gata, venter en helt annen type oppgave. I løpet av sekunder må de medisinske operatørene vinne innringerens tillit og få dem til å reagere raskt og riktig.

– Det er interessante psykologiske aspekter i dette. En del av jobben er å få innringeren til å fungere best mulig i en stresset situasjon, sier Benjamin.

– Folk kan bli sinte eller irriterte. De kan

skjelle oss ut fordi de er så stresset. Da er det viktig å spille på lag, og sørge for at det jeg sier bygger opp relasjonen vår.

Via telefonen kan han veilede innringeren til nærmeste hjertestarter, og så forklare hvordan apparatet fungerer. Sekunder senere får det syke hjertet et støt som kan vekke pasienten til live. I beste fall reiser pasienten seg opp. Hvis utfallet er dårlig, venter en annen oppgave.

– Mye handler om å gjøre det beste ut av en dårlig situasjon. Å hjelpe folk til å se at de har gjort så godt de kan, inntil det ikke lenger var mulig å gjøre noe.

113-sentralen ønsker ikke at etternavnene til deres medisinske operatører brukes i denne artikkelen.

«Å høre et spedbarns første skrik gjennom telefonen er spesielt.»

BENJAMIN, OPERATØR 113-SENTRALEN

Variert jobb. Som medisinsk operatør må Benjamin fylle mange roller – avhengig av hvilken situasjon innringeren er i.

Dette skjer når du ringer 113

� Samtalene besvares av en medisinsk operatør, som er utdannet sykepleier, paramedisiner eller ambulansearbeider med særskilt opplæring hos 113-sentralen (også kalt AMK – Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral).

Får du ikke svar, må du fortsette å ringe (ikke legg på!). Du vil få svar så snart operatørene er ledige. Dette gjelder også hos legevakten.

2 «Hvor befinner du deg?» er et av de første spørsmålene du får. Spørsmålet stilles til tross for at operatøren trolig allerede vet telefonens GPS-posisjon.

Når posisjonen er bekreftet, spør operatøren hva som har skjedd og om pasienten er våken. Videre stilles ulike spørsmål for å kartlegge situasjonen. Operatøren spør alltid om det viktigste først.

3 Videosamtale

Hvis innringer har smarttelefon kan operatøren invitere til en videosamtale, slik at 113-sentralen får video overført fra innringerens telefon.

4 Ressurskoordinator

Samtidig jobber egne ressurskoordinatorer med å styre ambulanser og andre operative enheter. Koordinatorene fordeler ressursene ut fra hvor de trengs mest. Hvis flere pasienter trenger samme type ressurs, må koordinatorene prioritere.

5 Koordinerer luftambulansen

En egen koordinator jobber med utkalling av luftambulanse, og bistår pilotene underveis på sine oppdrag.

6 Til slutt

Når riktig tiltak er igangsatt og nødvendig veiledning gitt, avsluttes samtalen. Innringer får beskjed om å ringe tilbake dersom situasjonen forverrer seg. Ved kritiske situasjoner – f.eks. hvis pasienten ikke puster –fortsetter samtalen til lege- eller ambulansepersonell har nådd frem til pasienten.

Ring riktig!

Cirka fem prosent av de som ringer 113 prøver egentlig å ringe politiet (112) eller brannvesenet (110). I slike tilfeller bes innringeren som oftest om å legge på og ringe riktig nummer. Dette for å sikre at riktig GPS-posisjon følger samtalen. Hvis operatøren viderekobler samtalen, følger ikke GPS-posisjonen med videre i systemet.

Det er ikke alltid like lett å vite når du skal ringe 113, men dersom du tror det er akutt – og liv og helse står i fare – skal du ringe 113. Operatøren vil gi deg råd og veiledning, slik at du kan hjelpe den som er syk eller skadd inntil helsehjelp er fremme.

Trenger du å snakke med helsepersonell i en situasjon som ikke er akutt, skal du ringe fastlegekontoret ditt eller legevakten på telefon 116117.

Hjelp 113-appen:

Dette er nytt

Visste du at du kan kontakte

Veitrafikksentralen, Giftinformasjonen, Psykisk Helsevern og flere andre via Hjelp 113-appen?

TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Siden lanseringen i 2010 har appen Hjelp 113 blitt oppdatert flere ganger.

I starten kunne du ringe det nasjonale nødnummeret 113 fra appen, men snart kom også numrene til brann (110) og politi (112) med.

De tre nødnumrene er selvsagt de aller viktigste, men for en stund siden dukket det opp en knapp som heter «Viktige nummer» oppe til venstre på skjermen. Når du trykker på denne knappen, får du mulighet til å kontakte andre viktige instanser. Det kan være nyttig i situasjoner som ikke er akutte. – Vi ser at det er nyttig for folk å ha viktige

numre samlet på ett sted. Dermed slipper man å bruke unødig tid på å søke seg frem til riktig telefonnummer, særlig i en stresset situasjon. Det sparer tid og gir innringer en trygghet, sier prosjektleder Stine Ness i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

FINN NÆRMESTE HJERTESTARTER

På kartet i appen kan du også se oversikt over alle hjertestartere som er registrert i Hjertestarterregisteret. Det kan være avgjørende i en akutt situasjon. Du finner også et kart over hjertestartere på nettsiden 113.no. Vet du om en hjertestarter som ikke vises på kartet? Se hvordan du registrerer den på 113.no/hjertestarterregisteret/

HVOR ER LEGEVAKTEN?

Om ikke lenge kommer det også en ny funksjon i Hjelp 113-appen. Snart kan du se posisjonen til alle legevaktene i Norge, med åpningstider. Dette vil du kunne se på det samme kartet som har oversikt over hjertestartere. Dette gjør stiftelsen i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Nyttige numre. Når du trykker på «Viktige nummer» i 113-appen kommer denne oversikten opp.

LAST NED HELE NORGES NØD-APP

Vær klar til å varsle når uhellet er ute. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

Dette finner du nå i Hjelp 113-appen:

Legevakt

116 117

Du bør ringe nærmeste legevakt dersom det ikke er akutt, men likevel så kritisk at du ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden.

Er det akutt og står om liv, skal du ikke nøle med å ringe 113.

Mental Helse Hjelpetelefonen 116123

Trenger du noen å snakke med, og å få råd og veiledning i en vanskelig tid?

Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym, og de har taushetsplikt.

På nettsidene til Rådet for psykisk helse finnes oversikt over flere steder du kan henvende deg: psykiskhelse.no/

Politiet 02800

Dersom det ikke er en nødsituasjon, men du likevel ønsker å kontakte politiet, kan du ringe sentralbordet på 02800. Politiets telefon er bemannet hele døgnet.

Giftinformasjonen 22 59 13 00

Dersom du tror du har fått i deg – eller på annen måte vært i kontakt med – noe som er giftig, kan Giftinformasjonen gi gode råd om behandling og videre oppfølging. Dersom du mistenker at du har alvorlige symptomer, bør du heller ringe 113.

Veitrafikksentralen

175

Veitrafikksentralen tar imot tips om trafikkfarlige situasjoner, for eksempel gjenstander i veien, oversvømmelse, bilstans eller skade på vei og skilt. Alvorlige hendelser og viltpåkjørsler må meldes til politiet.

Oppfølging av førstehjelpere

02415

Har du deltatt i livreddende førstehjelp og trenger noen å snakke med? Da kan du få oppfølging av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS). De gjennomgår hendelsen sammen med deg og kan svare på spørsmål. Tilbudet er gratis, og de har taushetsplikt.

Hjelp 113-appen vet hvor du er

Når man ringer nødnummeret fra appen, vil posisjonen din automatisk sendes til 113-sentralens kartsystemer (dersom du har godtatt innsending av posisjon fra ditt telefonnummer). Posisjonen sendes flere ganger, slik at nøyaktigheten blir så god som mulig.

Dersom du ikke ringer fra Hjelp 113-appen, vil 113-sentralen vanligvis likevel motta posisjonen din fra mobilen (via AML, Advanced Mobile Location).

Med Hjelp 113-appen kan du enkelt se hvor på kartet du befinner deg. Øverst på skjermen kan du se koordinatene for din posisjon. Dersom posisjonen ikke kommer frem til 113-sentralen, kan du lese opp koordinatene for dem.

Det kan være lurt å åpne Hjelp 113-appen og bli kjent med de ulike funksjonene, samt hvor de nærmeste hjertestarterne befinner seg. Da er du forberedt når noe skjer.

Redd for at liv eller helse er i fare? Ikke vent og se, ring 113.

Nødanrop

Ikke nøl. – Det er bedre å ringe 113 én gang for mye enn én gang for lite, sier Hilde Wara, som er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Usikker på når du skal ringe 113?

Mange kvier seg for å ringe 113. Her får du vite når du ikke må vente og se.

TEKST

Mange er usikre på når det er riktig å ta i bruk nødnummeret. Stiftelsen Norsk Luftambulanses nye sjeflege, Hilde Wara, gir deg råd om når du skal ringe medisinsk nødtelefon. – Dersom du opplever at det er akutt fare for liv og helse, så skal du ringe 113, sier Hilde Wara.

«Er du i tvil bør du heller ringe 113, og dermed overlate vurderingen av hastegraden til fagpersoner. »

Hun nevner følgende eksempler på når du bør ringe 113: dersom du eller andre opplever akutte pustevansker, brystsmerter eller bortfall av følelse eller motorikk i ansikt og kropp. Også når du har en infeksjon og samtidig alvorlig redusert allmenntilstand, er 113 riktig nummer å ringe. Store blødninger og bevisstløshet er også eksempler på tilfeller der nødsentralen skal kontaktes.

MINUTTER TELLER

Hilde Wara er anestesilege både ved luftambulansebasen og på sykehuset i Kirkenes, i tillegg til å være stiftelsens nye sjeflege. Hun vet derfor godt at minutter kan skille liv og død.

Å skulle ringe 113 kan virke skummelt for mange, men Wara kan berolige med at nødsentralen er bemannet av svært kompetente fagpersoner som er trent til å vurdere, prioritere og veilede.

– Operatørene på 113-sentralen vil stille deg spørsmål som gir grunnlag for å beslutte om det skal sendes en ambulanse til stedet der du befinner deg, eller gi deg råd og veiledning for veien videre, forteller hun.

FAGPERSONER VIL REDDE LIV

Dersom du derimot skulle ha plager eller sykdom som ikke krever øyeblikkelig hjelp, men som oppleves for alvorlig til å vente på at fastlegekontoret åpner, så kan du ringe til legevakten (tlf 116 117).

– Men er du i tvil så bør du heller ringe 113, og dermed overlate vurderingen av hastegraden til fagpersoner. Det er bedre å ringe nødtelefonen én gang for mye enn én gang for lite, sier Wara.

Hun legger til at alle som jobber i de akutte tjenestene motiveres av muligheten til å gjøre en forskjell og å hjelpe pasienter:

– Det er vondt å tenke på at vi kan miste muligheten til å redde et menneske fordi hen ikke våget å ringe.

Derfor anbefaler Hilde Wara: Ikke vent og se, ring 113!

KAROLINE LERVIK SANDVOLD FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Støtt oss

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

Giengave tillivsviktig forskning

Din gave bidrar til å redde liv

Bursdag, jubileum, jul, morsdag eller farsdag? Gi en gave med mening. Kjøp en symbolsk gave eller en anledningsgave til deg selv eller en du er glad i. Se norskluftambulanse.no eller skann QR-koden

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689

Vipps:

2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet.

SMS:

Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)

Minnegave

En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen.

Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.

Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.

Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.

Snakk med Erland om bedriftsstøtte

Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/ bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no

Arv som lever videre

Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre. Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver, sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.

Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.

Kontakt oss for å få brosjyren tilsendt eller for gratis rådgivning fra vår advokat:

Telefon: 64 90 43 00

E-post: testament@ norskluftambulanse.no

Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament

Returadresse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Kr 460,-

En trygg bamsehånd å holde i.

Gi et bidrag i dag og få pilotbamsen Luffe som takk

Hver eneste dag rammes noen av akutt sykdom eller skade. Flere av dem er barn, og det skjer sjelden i nærheten av et sykehus. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for at alle som rammes, store eller små, skal få best mulig medisinsk hjelp der de er. Vi har ingen tid å miste. Gi din støtte i dag, og vi vil sende deg pilotbamsen Luffe som takk.

Bamsen kan bestilles her: norskluftambulanse.no/pilotluffe Bamsen kommer til vårt lager i mai, og sendes da umiddelbart i posten.