Nummer 1/2025
Da Stein falt om på skitur nektet kompisgjengen å la ham dø.
Etter 40 minutter med gjenopplivning begynte hjertet å slå igjen.
SIDE 6
ANSVARLIG UTGIVER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
ANSVARLIG REDAKTØR
Stephen J.M. Sollid
REDAKTØR
Rolf Magnus W. Sæther
REDAKSJON
Erland Kroken
DESIGN Spoon Agency TRYKK
Ålgård Offset
OPPLAG
295 000
FORSIDE
Foto: Thomas T. Kleiven
Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter.
Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.
Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.
Norsk Luftambulanse
Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser
med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.
Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.
Norsk Luftambulanse
Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser.
Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre
ISSN
2704-114X
MARKEDSAVDELINGEN
Telefon: 64 90 43 00
E-post: post@norskluftambulanse.no
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.
Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.
Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.
Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.
Vår forskning og utvikling redder liv.
Vårt mål er å jobbe for at avansert akuttmedisin utenfor sykehuset er tilgjengelig for alle i Norge. Det gjør vi blant annet gjennom samarbeidet med helseforetakene om drift av legehelikoptertjenesten i Norge. Hver dag leverer Norsk Luftambulanse Helikopter livsviktig beredskap på landets 13 helikopterbaser, fra Kirkenes i nord til Arendal i sør. Våre piloter og redningsmenn, og leger fra helseforetakene utfyller og støtter hverandre i en kompleks operasjon.
Du er med på å sikre at kompetansen til dette mannskapet er på topp.
I høst har jeg sammen med daglig leder i NLA Helikopter, Leif Olstad, startet en besøksrunde på alle legehelikopterbasene. Målet er å møte crewet på vakt, få et innblikk i hverdagen på basen, hva som engasjerer de som jobber i tjenesten og få innspill på hva de mener vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan bidra med for å gjøre tjenesten enda bedre.
Etter å ha besøkt syv baser, har jeg fått verdifull innsikt i dagliglivet og hva som engasjerer de som jobber i tjenesten. Det har vært en hyggelig reise, med gode samtaler og stor takhøyde. Jeg har selv vært luftambulanselege i 16 år, i Stavanger og på Ål og Lørenskog.
Jeg vet litt om baselivet, profesjonaliteten og samholdet på vakt. Men arbeidsmiljø, kompetanse og engasjement er ferskvare.
Innblikket har vært inspirerende fordi jeg opplever at vårt bidrag i luftambulansetjenesten verdsettes høyt, og motiverende fordi det fortsatt er utfordringer og muligheter som skal møtes og gripes.
Kompetansen og engasjementet blant de som jobber i luftambulansetjenesten er gullet i vårt arbeid for en tryggere og bedre tjeneste. Gjennom din støtte kan vi i stiftelsen bidra til at det faglige engasjementet blant mannskapet på basene får utvikle seg til ny forskning, ny utvikling, innovasjon og kompetansebygging.
Jeg ser frem til et spennende og fremgangsrikt 2025, hvor vi skal jobbe sammen for å bringe luftambulansetjenesten til nye høyder.
Vil du være med på innsiden av en legehelikopterbase? Bla til side 26, der vi besøker Førde.
Stephen J.M. Sollid Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Når tåka ligger tjukk nede i Oslo-gryta kan det være klarvær på Tryvannshøgda som ligger mer enn 500 meter over havet.
Den nye værkamerastasjonen gir et fantastisk utsyn over store deler av Østlandet, og forteller pilotene om det er flyvær inn til byen.
Oslo er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Oslo hadde 717 710 innbyggere per 1. januar 2024.
Omkring to tredeler av arealet utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen.
Fakta Værkamera
Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.
En værkamerastasjon har tre digitalkameraer, sensorer for temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 42 000 bilder hver dag.
175 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av AMK- og hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret og Meteorologisk institutt.
Da Stein falt om på skitur nektet kompisgjengen å la ham dø.
Etter 40 minutter med gjenopplivning begynte hjertet å slå igjen.
TEKST MARIANNE WENNESLAND. FOTO THOMAS T. KLEIVEN.
Heldigvis skjedde det ikke dagen før; alene på skitur med hundene. At Stein Gunnes’ (63) hjerte stanset den dagen med den kompisgjengen, er han evig takknemlig for.
27. januar 2024 gjør tusenvis av deltakere seg klare for det italienske turskirennet Marcialonga, og fem spreke menn i tidlig sekstiårene spenner på seg skiene. De befinner seg riktignok på Kjelsås i Oslo, og skal ta fatt på sin årlige lokalvariant «Markalonga»: Nordmarka skal krysses på langs, og målet er Trehørningen, hvor en av dem har hytte.
Den ferske førtidspensjonisten Stein Gunnes og Finn Søhol, Philip Namork, Carl Brynjulfsen og Alexander Lange kjenner hverandre godt. Kompisgjengen har holdt sammen siden 80-tallet, og vennskapet holdes varmt med kanopadling, skiturer og det månedlige treffet på The Dubliner. Denne morgenen er lufta kald og klar, felleskiene preppet og stemningen på topp. Utenpå skiklærne tres grønne Markalongavester med startnummer. Carl har fått laget dem for moro skyld, for det er ikke en konkurranse. De skal kose seg på tur. Etter noen få kilometer går tre av dem feil i et kryss. De havner nede ved Maridalsvannet, og må begi seg oppover igjen. Da
Gutta på tur. «Det er deilig å få på skiene igjen, det må jeg virkelig si! Særlig med denne gjengen» sier Stein Gunnes (nummer to fra venstre) første gang han glir avgårde etter hjertestansen.
«De
andre påpekte at det er Sjelden jeg må stoppe fordi jeg er sliten. Selv tenkte jeg ikke så mye over det. Jeg merker jo at jeg er blitt eldre. »
må Stein – som betegnes som den sprekeste i gjengen – ta flere pauser.
– De andre påpekte at det er sjelden jeg må stoppe fordi jeg er sliten. Selv tenkte jeg ikke så mye over det. Jeg merker jo at jeg er blitt eldre. Dessuten hadde jeg nylig kommet hjem fra en forsinket bryllupsreise i Tanzania. Både kona og jeg hadde vært litt ugne, etter det, og skrev det på kontoen for malariamedisinene.
Etter 14 kilometer stopper gjengen for en matbit ved Finntjern. Da sier Stein at han er veldig sliten. Rastepausen er det siste han husker før han våkner på sykehuset fem dager senere.
DEN SISTE KNEIKA
Men turen fortsetter. I bakkene opp mot Holmetjern roper plutselig Carl høyt. Stein ligger på bakken i skisporet. De andre spurter til.
– Å få sekk, ski og staver av en helt slapp kropp er ikke lett, men vi fikk ham over i stabilt sideleie. Da vi verken fikk kontakt eller fant noen puls på hals eller håndledd, gikk vi rett på «hvem gjør hva», sier Philip.
Sammen med Carl og Alexander går han i gang med hjerte- og lungeredning (HLR), mens Finn kontakter 113-sentralen.
– Jeg kom heldigvis gjennom, selv om vi nettopp hadde manglet dekning. Operatøren visste ikke posisjonen vår, så en av de andre måtte finne kartkoordinatene, sier Finn.
– Hun spurte om fargen på Steins lepper
Lykkelig uvitende og kompetente. Morgenen 27. Januar 2024 var kompisgjengen klare for å krysse Nordmarka på langs. De visste ingenting om at Steins hjerte skulle stanse i løpet av turen, men kunne heldigvis hjerte-og lungeredning.
og hud. Et par ganger virket det som vi fikk liv i ham, for det kom lyder, men hun ba oss fortsette.
Hjertekompresjoner er tungt. At Thomas Holmesland kommer forbi i løypa og sier han også kan det der, er velkomment: Det er godt å være flere om det. Den klartenkte gjengen legger folie under kompisen for å hindre nedkjøling. De er fokuserte og holder motet oppe.
– Ingen spurte om han kom til å klare seg, ikke da. I stedet ble det litt heiing og humor à la «kom igjen, Stein – badstua er varm på hytta!», forteller Finn.
Norsk Luftambulanse
Etter 20 minutter hører de legehelikopteret. Det kjenner posisjonen deres, men å lokalisere dem i skogen fra lufta er ikke lett. Finn tipser 113-sentralen om ei myr 300 meter unna.
– Da vi landet, sa piloten at grunnen ikke var stabil nok. Legehelikopteret kunne ikke bli stående, så redningsmannen og jeg hoppet av med utstyret, forteller luftambulanselege Eric Qvigstad.
Fremme i skiløypa roser de mennene som holder Stein i live, og lar dem fortsette mens de kobler på monitor og hjertestarter.
– Hvis en pasient ligger i 20 minutter uten at noen gjør noe, skal det mye til for at vi kan bidra. Da er pasienten død. Steins hjerte hadde fremdeles elektriske impulser som gjorde det mulig å få det i gang igjen, sier Qvigstad.
Etter rundt 40 minutter med HLR, medisiner, oksygen og to sjokk fra hjertestarteren, begynner Steins hjerte endelig å slå selv.
Til himmels. Først når Stein og legehelikoptermannskapet plukkes opp av redningshelikopteret og flys mot Ullevål, rekker kameratene å tenke tanken: Hva om Stein ikke klarer seg?
At Røde Kors har kommet til med snøscooter, er avgjørende for å få ham opp på myra, hvor et redningshelikopter fra 330 skvadronen venter. Det svever over tretoppene mens de heiser opp Stein og kollegaene fra luftambulansen.
– Samarbeid er avgjørende i redningskjeden, men vi er avhengig av at noen starter hjerte- og lungeredning før vi kommer. Det er de som er der når det skjer som legger grunnlaget for at vi har noe å bidra med. Gjengen rundt Stein sto på og ga seg ikke, og det har jeg lyst til å løfte frem, sier Qvigstad, og legger til:
– Denne hendelsen er et lærebokeksempel på hvor viktig det er med en god og effektiv luftambulansetjeneste, der alle samarbeider.
HJERTET OG SKILUA
Det skal ta fem dager før Stein våkner på Ullevål. Etter fire uker på sykehuset gjennomgår han en hjerteoperasjon: Tre av årene som forsyner det med blod var tette og er erstattet. Likevel har han ingen døde områder i hjertet, og hjernen er intakt. Etter en uke på intensivavdelingen blir Stein flyttet. Selv mener han det var fordi de ikke kunne ha noen der som var oppe og
Samarbeid er avgjørende i redningskjeden, men vi er avhengig av at noen starter hjerteog lungeredning før vi kommer.
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.
gikk. For det gjorde ham, tilkoplet så mange slanger at kona kalte han et vandrende atomkraftverk. På sengeposten kan kameratene komme på besøk.
Det var først da helikopteret dro at de stilte seg de vonde spørsmålene: Hva om Stein ikke klarte seg? Og hvem ville de få tilbake hvis han overlevde?
– Det var en sterk opplevelse, og i dagene etter ulykken tenkte jeg på ham hver dag, kanskje hver time. Selv om han var medtatt på sykehuset, var det godt å se at han var seg selv. Og så fikk han skilua si tilbake, sier Finn.
TAKKNEMLIGHETEN
Etter syv uker på sykehus, begynner Stein veien tilbake til normalen. I begynnelsen går pulsen i taket av noen få trappetrinn, men han trener seg opp igjen. I mai padler han seks kilometer, og nå er han så frisk at hjertestansen synes uvirkelig.
– Jeg pleier å si at det var helt fint å være død, men jeg er jo veldig glad i livet. Jeg er ydmyk og takknemlig for alle som har hjulpet meg, sier Stein, og begynner å ramse opp luftambulansen, redningshelikopteret, Røde Kors og alle på Ullevål: – Uten kameratene mine og Thomas hadde jeg nok sittet og dingla på en sky og tittet ned på dere.
Hvis hjertet hadde stoppet for godt den dagen i skisporet, er det mye Stein hadde gått glipp av inkludert barnebarnet som ble født i november.
– Nå som jeg har fått byttet ut årene som var tette, skal jeg leve i 30 år til – minst! Jeg skal bruke resten av livet på å være en god venn, ektemann, far og bestefar – og på å studere biologi!
LÆRDOMMEN
Selv om det går bra med Stein, har hendelsen satt sine spor i vennekretsen. Flere av hans nærmeste har bedt om en grundig hjertesjekk, og enkelte oppdaget delvis tette årer.
Kompisene er også blitt misjonærer for Hjelp 113-appen. De ber stadig andre om å
laste den ned, inkludert på Philips 60årsdag i sommer:
– Da fortalte jeg litt om Stein og ba alle laste ned appen før vi fortsatte, forteller Philip, som også understreker viktigheten av at flere har trent på hjerte- og lungeredning.
– Det viktigste er at du gjør noe, og ikke gir opp. Da vil pasienten dø. Med en god rytme kan du holde på i lang tid.
Finn har i etterkant vært tilbake på kurs for å sjekke om de gjorde alt riktig, og kunne ikke vært mer enig:
– Det hadde vært grusomt å ikke kunne det når en du er glad i faller om. HLR-kurs burde vært obligatorisk.
Hvert år får 3000 personer i Norge uventet hjertestans utenfor sykehus. At de som er i nærheten starter med hjerte-/ lungeredning er avgjørende: For hvert minutt som går uten, reduseres overlevelsessjansen med 10 prosent.
Kun 10-15 prosent av gjenopplivningsforsøkene lykkes. Det kan virke lite, men for dem det gjelder er det forskjellen mellom liv og død.
Langt fra steindød. I dag er Stein så frisk at hjertestansen synes uvirkelig. Han er evig takknemlig for kameratene og norsk helsevesen: – I tillegg var jeg så heldig å være sprek i utgangspunktet, samt ha en fantastisk kone som stolte på legene, fysioterapeutene og meg, sier han.
Fra primitive inngrep uten bedøvelse til avanserte akuttoperasjoner. Fortellingen om kirurgi går flere århundrer tilbake – med en norsk lege sentral i utviklingen.
TEKST: LASSE LØNNEBOTN
Kirurgi på 1500-tallet. En tysk kirurg opererer en pasient med skadet fot. På den tiden brukte man urtesalver for å skåne pasienten.
Operative inngrep i kroppen for å behandle sykdom og akutte tilstander: Slik kjenner vi kirurgi i moderne tid. Kirurgi kan fjerne kreftsvulster, åpne tette hjerteklaffer og redde pasientens liv ved alvorlige skader, med hjelp av moderne utstyr og gode bedøvelsesmetoder.
Visste du at verdens første hjerteoperasjon ble utført i Norge? Mer om dette snart, først litt om kirurgiens opprinnelse.
«SIKKERT, RASKT OG SMERTEFRITT»
Hadde du vært pasient for 250 år siden, ville det å gjennomgå en operasjon ikke bare vært smertefullt – det ville vært livsfarlig. Fødende kvinner risikerte at infiserte instrumenter og uhygieniske forhold ga dem barselfeber. Skadde soldater kunne få lemmer amputert uten bedøvelse. Og går vi enda lenger tilbake, kunne omreisende kvakksalvere borre hull i skallen for å fjerne «steiner» fra pasientens hode, det man i dag tror var epilepsi.
Hippokrates, «legekunstens far» fra det gamle Hellas, forteller i sine tekster at kirurgen var mest en akuttmedisiner, en slags legevaktlege for øyeblikkelig hjelp. Sår, svulster og brudd ble behandlet med silketråd eller tarmstrenger for å redusere blødninger. Mantraet var sikkert, raskt og smertefritt, selv om det neppe var hverken sikkert eller smertefritt.
I renessansetiden (1500-1600-tallet) begynte man å bli mer kritisk til antikkens autoriteter, og den franske renessansekirurgen Ambroise Paré spilte en viktig rolle. Han skrev flere bøker som utviklet kirurgifaget og benyttet urtesalver for å skåne pasientene. Men da kong Henrik 2. ble alvorlig skadet, fikk ikke Paré tillatelse til å utføre et kirurgisk – og muligens livreddende – inngrep. Kort tid etter døde kongen av skadene.
NYE OPPDAGELSER
Da Ludvig 14. gjennomgikk en vellykket operasjon i endetarmen, fikk kirurgifaget høyere status. Et kongelig akademi for kirurger ble opprettet i Paris i 1731, som åpnet for nye type inngrep som før var utenkelige.
Hippokrates «legekunstens far» fra det gamle Hellas
Ambroise Paré fransk renessansekirurg skrev flere bøker som utviklet kirurgifaget
Axel Hermansen Cappelen Utførte verdens første registrerte hjerteoperasjon på Rikshospitalet i Kristiania 4. september 1895.
Utover på 1800-tallet gikk kirurgien inn i en ny tid: Narkosen, særlig lystgass, gjorde sitt inntog og gjorde inngrepene mindre smertefulle. I tillegg innså legene viktigheten av god hygiene. Noe så enkelt som god håndvask kunne bety forskjell på liv eller død, selv om det først ble latterliggjort i ledende medisinske kretser.
Likevel tok det tid før legestanden forsto betydningen av å redusere infeksjoner i forbindelse med kirurgi. Snart ble gummihansker innført som nødvendig del av operasjonsutstyret, og det ble utviklet mer funksjonelle instrumenter, som skalpellen, som gjorde kirurgi enklere og mer spesialisert. Mot år 1900 kunne man begynne med operasjoner som før ikke var mulige, som thoraxkirurgi – operative inngrep i hjertet, lungene og de store karene.
Og her kommer vi til Norges rolle: Verdens første registrerte hjerteoperasjon ble nemlig gjennomført på Rikshospitalet i Kristiania 4. september 1895, av reservelegen Axel Hermansen Cappelen. Han åpnet opp brystkassen på en pasient som var knivstukket i hjertet, stanset blødningen, sydde og lukket igjen brystkassen.
Fram mot 1950-tallet ble det gjort store medisinske fremskritt på dette feltet, som gjorde at kirurgene kunne utføre flere hjerteoperasjoner – ofte på grunn av skader på hjertets klaffer. I dag kan hjertekirurgi hjelpe svært mange pasienter med invalidiserende eller dødelige hjertesykdommer.
Noe har skjedd med kirurgen også. Det ansvaret som før lå på kirurgen selv, er nå overtatt av elektronikken – som gjør at man i mange tilfeller kan forenkle inngrepet med kikkhullskirurgi via små hull i huden.
KILDER:
Store Norske Leksikon: Kirurgiens historie
Nasjonalbiblioteket: Hjertemedisinens historie
Podkast: «Kirurgiens historie: Fra skalleboring til hjertetransplantasjon», av og med Henning Mortensen, Jørgen Lie og Hans Wilhelm RossvollHontvedt.
«Folk som har det godt, gjør det godt.»
, som nylig
TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN
Kaja Flatøy (46) er akuttsykepleier på St. Olavs hospital i Trondheim. Der tar hun imot pasienter og 113-samtaler. I tillegg har hun ansvar for sykehusets hjerteog lungeredning-opplæring, og hun er del av Norwegian Emergency Medical Team, som rykker ut til kriser over hele kloden. De siste årene har hun jobbet med meslinger på Samoa, covid i Bergamo, brann i Morialeiren og jordskjelv i Haiti. Når god helsehjelp skal ytes, i slike kriser eller i den daglige norske helsetjenesten, ser hun en faktor
som er viktigere enn alle andre. Nemlig arbeidsglede.
– Mennesker som har det godt, de gjør godt, sier Flatøy.
Viktigheten av arbeidsglede ble tydelig for henne i løpet av en vanlig kveld i akuttmottaket. Venterommet var fullt, lista over ting som skulle gjøres føltes uendelig lang, og kollegaene løp skoene av seg. Da Flatøy kom på jobb, sa blikkene deres: BRA
du kom nå, her er vi nær ved å briste.
– Da skjønte jeg at jeg ikke ville rekke å spise eller gå på do den kvelden, og jeg visste at jeg kom til å gråte når jeg kom hjem. Umiddelbart tenkte jeg: Hvem sin skyld er dette? Min leder? Sykehusdirektøren? Helseministeren?
Allerede før arbeidsdagen startet, følte hun seg utslitt og nedlesset i destruktive tanker.
– Jeg hadde ennå ikke sett en pasient, eller lagt en venflon, så det måtte være noe annet enn arbeidsoppgavene som slet meg ut.
Hun ble nysgjerrig på dette og begynte å utforske hvordan hennes mentale inngang påvirket situasjonen.
–I stedet for å tenke på alle som satt på venterommet, bestemte jeg meg for å være fullt og helt til stede hos hver enkelt pasient.
«I stedet for å tenke på alle som satt på venterommet, bestemte jeg meg for å være fullt og helt til stede hos hver enkelt pasient.»
– Når jeg ikke lenger fylte hodet med det jeg ikke fikk til, eller det jeg ikke rakk å gjøre, ble det lettere for meg å prioritere.
Slik øvde hun seg på å bruke energien på det hun kunne gjøre noe med. For første gang på lenge gikk hun hjem fra arbeid med en følelse av å ha gjort en god og viktig jobb.
– Det ble en aha-opplevelse i hvordan forholde seg til egne tanker, og hvordan kommunisere med andre.
Effekten merket hun raskt. Pasienter og kollegaer nøt godt av at hun trivdes på jobb. Derfor har hun de siste årene brukt mye tid på å utforske arbeidsgledens betydning.
– Det handler ikke bare om å være glad når du er på jobb, men om å føle seg meningsfull og i stadig utvikling.
– Hva er de enkleste grepene for å øke arbeidsgleden?
– Å være bevisst egne tanker og forstå hvor stor innvirkning hver og en av oss har på egen og andres arbeidsglede. Det handler om psykologisk trygghet.
– Psykologisk trygghet?
– Ja, opplevelsen av at det er trygt å ytre seg, stille spørsmål og gjøre feil, uten frykt for represalier. At alle tør å si det de tenker.
– Hvordan får en arbeidsplass dette til?
– Det koker ned til kommunikasjon. Å snakke med hverandre på en måte hvor alle prøver å se hverandres perspektiv. I stedet for å sitte på hver sin tue og tviholde på sitt standpunkt, må vi lytte til andre og evne å stå i det ukjente. Hvis alle er sikre på hva de mener, og bare fronter sitt syn, er kommunikasjonen dårlig. Er begge parter nysgjerrige på å forstå hverandre, skapes god kommunikasjon, sier Flatøy.
Når de øver teamarbeid og kommunikasjon på sykehuset er målet at alle tør ytre sine spørsmål og synspunkter.
– Bare da får vi et helhetlig bilde av situasjonen, og kan ta den beste beslutningen, sier Flatøy.
Hun påpeker at det å bli sliten ikke er helsepersonellets feil. Dette er et felles ansvar hvor ledelsen må gjøre
På jobb. Norsk Sykepleierforbund kåret Kaja Flatøy til Årets akuttsykepleier 2024, for å ha gjort en ekstraordinær innsats for faget, kollegaer og pasienter rundt i hele verden.
aktive prioriteringer, som forhindrer at helsearbeiderne må presse seg for langt.
– Men vi må si ifra på riktig måte, slik at våre grunnleggende behov blir dekket og vi får muligheten til å utføre vår jobb forsvarlig.
Nå skriver hun bok om arbeidsglede, og holder hyppige foredrag om temaet. Nylig ble hun også kåret
Norsk Luftambulanse
«Hvis helsepersonell ikke
opplever arbeidsglede får det store konsekvenser.
Vi jobber jo med liv og død.
til årets akuttsykepleier i 2024. Rundt om i verden har hun sett konsekvensene av å ikke ha et fungerende velferdssamfunn.
– Jeg tror helsevesenet er en grunnpilar i vårt samfunn. Skal vi beholde det slik må de ansatte ha det godt, sier Flatøy.
Ved å ytre seg blir fagfolkene som jobber på gulvet med i diskusjonen. Slik bestemmes helsevesenets retning i felleskap.
– Hvis helsepersonell ikke opplever arbeidsglede får det store konsekvenser. Vi jobber jo med liv og død. Med folks skjebner og livets mest dramatiske hendelser. Da skylder vi både pasienter og hverandre å ha det godt når vi løser oppgavene.
Vi fikk til mye i 2024 – og det hadde ikke vært mulig uten din støtte. Her er noe av det pengene har gått til.
I 2024 har utviklingshelikopteret blitt brukt til å finne ut om nye tilkomstmetoder kan gjøre luftambulansetjenesten enda bedre og sikrere, nå som stadig flere ferdes – og trenger hjelp – i fjell og ulendt terreng.
Det er gjennomført fem studieuker på Bjorli og i Romsdalen, der man sammenlignet heis på helikopteret med underhengende metode. Det ble fløyet 62 i treningsoppdrag, som ble utført to ganger med to ulike metoder. I etterkant er det laget en rapport som nå blir presentert for fagmiljøer og beslutningstakere.
I tillegg er to doktorgradsstipendiater i gang med å forske på bruk av heis, basert på dataene som ble samlet på Bjorli.
Et nyutviklet hodeplagg skal gi varme til pasienter på vei til sykehuset.
– Vi har et stort ansvar for å forsøke å levere pasientene på sykehuset med normal kroppstemperatur. Da er det vesentlig å starte tidlig med aktiv oppvarming på sentrale områder på kroppen, forteller redningsmann Einar Fossli, som først kom
med ideen om å lage en hypotermihette.
Utvikling og produksjon er finansiert av Minitech, Innovasjon Norge og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
De potensielle brukerne av produktet er alle som håndterer pasienter utenfor sykehus.
Nå gjenstår bare en endelig godkjennelse som medisinsk utstyr før HAT (Hypothermia Active Treatment) kan tas i bruk i Europa.
Nå er 175 værkamerastasjoner med til sammen 452 kameraer plassert rundt omkring i vårt langstrakte land.
Værdataene viser om det er trygt å fly helikopter, hvilken rute de bør velge, og hva de kan vente seg av vær på strekningen de skal fly.
I 2024 ble seks nye værkamerastasjoner ble satt opp i Norge. De mest spektakulære var Geiranger (rett før et lokalt bryllup), Joppelen i Kåfjord og på Tryvann. Den siste la beslag på ukevis med forberedelser og krevde stor installeringsjobb i en mast høyt over Oslo.
Hele 12 værkameraer i og rundt Oslo bidrar til at vi kan stille like gode værprognoser for landingsplassen på Ullevål sykehus som for en flyplass. Dette banebrytende samarbeidet med Meteorologisk institutt ble realisert i 2024.
I 2024 ble det laget 5 nye instrumentflygingsruter som lar legehelikoptrene «fly i blinde» inn til sykehus, baser og lokalsamfunn – selv når det er dårlig sikt, tåke og lavt skydekke.
Skien, Haugesund og Tønsberg sykehus fikk nye oppgraderte ruter. I tillegg er det designet to prosedyrer til det nye Stavanger universitetssjukehus. Disse blir satt i drift våren 2025, i god tid før åpning i november.
Totalt har Stiftelsen Norsk Luftambulanse designet godt over 100 instrumentflygingsruter.
I 2024 fløy for første gang et redningshelikopter fra Luftforsvaret en av instrumentrutene våre. Stiftelsen vil i årene fremover dele satellittbaserte innflygingsruter med Luftforsvarets redningshelikoptertjeneste og Politiets helikoptertjeneste.
For å kunne vurdere hvor alvorlig en skade eller sykdom er, kan legevakt- og 113sentraler bruke video i samtale med innringeren.
Det gir operatøren et klarere bilde av situasjonen, og kan bidra til at noen slipper å dra til legevakten – mens andre kanskje må skynde seg litt mer enn de trodde.
Hjelp 113 Video brukes nå av hele 89 legevaktsentraler og elleve 113-sentraler. I 2024 ble 157 830 samtaler gjennomført med videoløsningen.
Løsningen er utviklet av stiftelsen i samarbeid med Helsedirektoratet og Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO). Den er finansiert av innsamlede midler fra våre støttemedlemmer, og kan brukes kostnadsfritt av helsevesenet.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjort det mulig for ambulansearbeidere å konferere med en lege via video. Målet er å gi raskere og riktigere hjelp utenfor sykehus.
Løsningen er i første omgang installert i ambulanser i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Ambulansene i regionen kan strømme video inn til 113-sentralene og de definerte legevaktsentralene. Operatørene på sentralene kan deretter koble inn aktuelle leger og spesialister inn i samme videostrøm.
Hvordan kan vi sikre at legehelikopteret brukes til pasientene som trenger det mest? Det forsker stipendiat Ole Erik Ulvin på. I en av studiene har han sett på om bruk av video i 113-sentralen bidrar til å gjøre det lettere å avgjøre hvilke oppdrag luftambulansen skal varsles på.
Forskningen indikerer at video bidrar til at man treffer bedre på oppdragene til de pasientene som har mest nytte av luftambulansen.
Prosjektet er et samarbeid med St. Olavs hospital HF og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I august åpnet Norsk Luftambulanses nye trenings- og utviklingssenter på Haug i Ås. Her får stiftelsen nå 2200 kvadratmeter boltreplass, som skal bidra til å heve kompetansen i det akuttmedisinske miljøet i hele Norge.
Et viktig bruksområde for senteret blir trening for instruktører innen politi, ambulanse, brannvesen og luftambulanse.
Arbeidet med montering av
værkamerastasjoner og utviklingsarbeid rettet mot å få CT inn i helikopter vil foregå her.
I stiftelsen har vi til enhver tid mellom 25 og 30 stipendiater som forsker på akuttmedisin utenfor sykehus, i tett samarbeid med helseforetak og universiteter. Aldri før har så mange disputert som i fjor, nemlig sju stykker.
Mathias Cuevas-Østrem har sett på hvordan eldre traumepasienter i Norge behandles og følges opp. Helge Eiding har forsket på intensivtransporter. Henriette Solberg Jæger har undersøkt om biomarkører i blodet kan avsløre om et hjerneslag er forårsaket av en blodpropp eller en blødning. Mona Guteruds doktorgradsavhandling viste at felles verktøy og felles språk bidrar til at ambulansepersonell oppdager flere små hjerneslag.
Sole Lindvåg Lie har forsket på hvordan blodtap påvirker kroppen. Åke Erling Andresen har sett på luftveishåndtering utført av ulike aktører. Kristen Rasmussen forsvarte sin doktorgradsavhandling om pasientsikkerhet i luftambulansetjenesten.
Rekordmange disputaser betyr også at rekordmange nye stipendiater har tatt fatt på forskningsprosjekter. I 2024 har sju nye stipendiater startet opp i stiftelsen.
Kan vi trene opp anestesileger til å gjøre ultralyd av hjernens blodårer prehospitalt – både på bakken og i lufta? Det vil forskere se på.
I studien i utviklingshelikopteret høsten 2024 testet legene et håndholdt og trådløst ultralydapparat.
Det er noe helt annet å ta ultralydbilder av hjernen i lufta, med vibrasjoner og støy.
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom stiftelsen og Oslo universitetssykehus.
Ved mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. eSTROKE bygger på forskningen i ParaNASPP-studien, der ambulansepersonell i Oslo brukte et e-læringsprogram og en app utviklet av stiftelsen og gjorde samme undersøkelse som slaglegene på sykehuset. Studien viste at felles verktøy og språk bidrar til at ambulansepersonell oppdager flere små hjerneslag.
I 2022 tok Nordlandssykehuset som første helseforetak i bruk eSTROKE. Så fulgte Sykehuset Østfold og Vestre Viken,
og i nord skal Helgelandssykehuset, Finnmarkssykehuset og Universitetssykehuset i Nord-Norge i gang. Sykehuset Innlandet startet i fjor, og i 2025 står flere helseforetak for tur.
I 2024 ble 50 kurs avholdt hver måned for å lære opp og retrene akutthjelpere.
Siden 2009 har vi trent opp 8900 konstabler fordelt på over 350 kommunale brannvesen i livreddende førstehjelp.
De kalles ut til sykdommer og ulykker når 113-sentralen ser at de kan komme med hjelpen tidligere, og med sin geografiske spredning er de et uvurderlig supplement til den profesjonelle helsetjenesten.
Hvert år arrangerer vi en treningssamling hvor vi tar ut helikoptermannskapene slik at de kan trene sammen for å bli bedre. I år avholdt, vi to samlinger – en i Tromsø og en i Bergen – hvor totalt 135 deltakere
trente på alt fra snøskred, vanskelig tilkomst til pasient, flysikkerhet og redningsteknikk.
Ulendt på Innlandet samlet 216 deltakere fra 44 ulike tjenester og etater, 10 samarbeidspartnere og medarrangører og 21 utstillere på samlingens konferansedag.
Målet med samlingen Ulendt er å øke kompetansen og styrke samhandlingen for redningstjenesten i Innlandet, hvor de blir utfordret på en rekke virkelighetsnære scenarioer. Uka ble rundet av med en storøvelse i å håndtere brann på en turisthytte uten bilvei.
I 2024 ble det gjennomført 58 AMLS-kurs og 66 PHTLS-kurs. Dette er kurs for helsepersonell som jobber utenfor sykehus, der de lærer en standardiserte og systematiske måte å undersøke og behandle akutt syke eller skadde pasienter på.
Over 1700 deltagere var med på kursene i 2024.
Værkameraer høyt over Oslo skal sikre at helikoptrene får levert pasienter til sykehusene i hovedstaden.
TEKST OG DRONEFOTO
ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Høyt oppe i Telenors 209,5 meter høye mast på Tryvannshøgda har teknikere fra Norsk Luftambulanse Teknologi montert to store grå fotobokser. Værkamerastasjonen med seks kameraer gir 360 graders utsyn til luftrommet
over Norges hovedstad, og forteller pilotene hvor det er forsvarlig å fly. – Av og til ligger tåka tjukt nede i Oslo-gryta og gjør det umulig å lande helikopteret på Ullevål sykehus. Samtidig kan det hende at sola skinner på Tryvannshøgda, og gjør det mulig å lande der for å overlevere pasienten til en ambulanse. Værkameraet gir svar på hvor det er mulig å lande, sier basesjefsflyger på Lørenskog, Bent Næss i Norsk Luftambulanse Helikopter.
ET BEDRE HELSETILBUD
De 175 værkamerastasjonene i Norge
er folkefinansiert gjennom stiftelsens private givere og støttebedrifter. Både politiet og Forsvaret henter viktig informasjon fra værkamerasystemet.
– Mange helikopteroppdrag blir avvist på grunn av for dårlig vær. Vi har plassert ut kameraer som viser været på strategiske steder fra nord til sør i landet. Det gjør at mannskapene lettere kan planlegge om de kan komme ut til pasienten med helikopter, eller om de bør lande et sted nærmere pasienten, for å kunne gi hjelp raskere, sier Hege Bommen, fagsjef for beredskapsløsninger i Norsk Luftambulanse Teknologi.
Felles verktøy og felles språk bidrar til at ambulansepersonell oppdager flere små hjerneslag, viser Mona Guteruds avhandling.
TEKST OG FOTO : VIBEKE BUAN
6. november disputerte hun ved Universitetet i Oslo.
Symptomene på hjerneslag kan være vage, og det kan være utfordrende å skille slag fra andre tilstander, sier Guterud.
Standardundersøkelsen i ambulansen i dag er FAST-undersøkelsen (fjes, arm, språk og tale).
– Denne undersøkelsen fanger imidlertid kun opp de klassiske slagsymptomene som finnes hos bare tre av fire pasienter. Det kan føre til forsinket behandling for slagpasienter som har andre symptomer, sier Guterud.
Hun har vært stipendiat på forskningsprosjektet ParaNASPP, som var et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo
universitetssykehus. I prosjektet tok ambulansepersonell i Oslo i bruk eSTROKE, som er et e-læringsprogram og en app utviklet av stiftelsen. Med appen kunne ambulansepersonell gjøre samme undersøkelse som slaglegene på sykehuset, den som kalles NIHSS. De testet da langt flere symptomer i ambulansen enn det som gjøres med FAST. Og med appen har ambulansepersonellet sendt NIHSS-scoren og symptombeskrivelse til slaglegens vakttelefon. Resultatene fra studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Neurology.
– Blant de viktigste funnene er at flere pasienter med små hjerneslag og ikke-klassiske symptomer fanges opp. Med NIHSS som felles verktøy kan ambulansepersonellet gjenkjenne flere slag allerede i ambulansen, og kommunisere med slaglegen med et felles språk. Dermed kan flere pasienter raskere få riktig behandling, sier Guterud, som har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005.
Åke Erling Andresen har forsket på metoder for akutt luftveishåndtering i kjeden som redder liv. 13. desember disputerte han for doktorgraden. I hovedstudien ble 502 akutthjelpere fra 35 brannstasjoner trent til å bruke et hjelpemiddel ambulansepersonell bruker for å sikre luftveiene hos pasienter med hjertestans utenfor sykehus: en tube som legges i munn og svelg og genererer luft ned i lungene. Metoden erstatter munn-til-munn.
– Akutthjelpere oppnådde fri ventilasjon hos 20 av 23 inkluderte pasienter. Det var ingen komplikasjoner. Det er samme resultat som ambulansepersonell, sier Andresen.
Mange hardt skadde pasienter mister blod, noe som kan føre til svikt i vitale organer.
Sole Lindvåg Lie har forsket på hvordan blodtap påvirker kroppen. 21. november disputerte han for doktorgraden.
Forskerne simulerte blodtapet til hardt skadde pasienter ved å trekke blod ned i beina på friske frivillige forsøkspersoner med vakuum. Dette etterlikner et reelt blodtap.
– Blodstrømmen til hjernen falt i takt med lavere blodstrøm ut av hjertet. I motsetning til det man har trodd lenge, at det kun er blodtrykket som er viktig, tyder det på at også blodstrømmen ut av hjertet påvirker blodstrømmen til hjernen. Siden dette ikke måles rutinemessig, peker det på et behov for nye målemetoder og oppdatert kunnskap, sier Lie.
Visste du at symptomer på hjerteinfarkt kan være svært ulike hos kvinner og menn? Denne kunnskapen kan redde liv.
TEKST MARTHE BERG TVETENE
FOTO RUNE MILLERJORD
Vi har sett det på film – kvinner og menn som tar seg til brystet og stønner i smerte. Som må støtte seg inntil noe, eller som plutselig faller om.
Hvert 40. minutt er det noen i Norge som får hjerteinfarkt, ifølge det nasjonale hjerteinfarktregistreret.
Mange forbinder hjerteinfarkt med kraftige brystsmerter som stråler ut i armen, men hos særlig kvinner kan symptomene ofte være mer diffuse og derfor vanskeligere å gjenkjenne.
Jostein Rødseth Brede, lege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forteller at økt bevissthet rundt kjønnsspesifikke forskjeller på symptomer kan redde liv.
– Det mest typiske tegnet på hjerteinfarkt hos menn er kraftige, knivstikklignende smerter midt i brystkassa, som stråler ut i armen. Mange knytter neven, tar seg til brystet og får ikke puste ordentlig. Kvinner kan få akkurat samme smerter, men de kan også få mer atypiske symptomer.
Disse er enklere å overse, eller å tolke som noe annet. Hos en del kvinner kan hjerteinfarkt
presentere seg med mer uspesifikke symptomer som:
• Smerter i nakke og kjeve
• Smerter øverst i magen og ut mot ryggen
• Kvalme og svimmelhet
• Plutselig utmattelse og tretthet
Fordi disse symptomene også kan være tegn på mange andre sykdommer og tilstander, kan de oftere bli oversett.
– Det er lett å tenke at det «bare er» et magesår, at du har spist noe dårlig mat, sovet dårlig, er bekymret for barnebarna eller at det kommer av stress, mens du egentlig har et lite hjerteinfarkt, sier Brede.
Han har en klar oppfordring til alle som opplever slike symptomer eller smerter:
– Ta kontakt med lege, legevakt eller ambulanse. Opplever du disse symptomene, er det noe som er galt. Det er legens oppgave å finne ut av om det er relatert til hjertet, det er ikke opp til folk å diagnostisere seg selv.
Brede forklarer at mens menn ofte beskriver hjerteinfarkt som å få en kniv eller en klo i brystet, opplever mange kvinner heller et trykk eller et press i brystkassa.
– Det er viktig å presisere at det er store individuelle forskjeller, og at både kvinner og menn kan oppleve disse atypiske symptomene, men at de forekommer oftere hos kvinner. På samme måte opplever også mange kvinner de klassiske symptomene på hjerteinfarkt, sier Brede.
«Det er lett å tenke at det «bare er» et magesår, at du har spist noe dårlig mat, sovet dårlig, er bekymret for barnebarna eller at det kommer av stress, mens du egentlig har et lite hjerteinfarkt.»
Vil ha økt bevissthet rundt symptomer. Jostein Rødseth Brede er lege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Smerter i brystet er det vanligste symptomet på hjerteinfarkt. Mange opplever også å bli kortpustet eller få tung pust, og at huden blir blek, kald og klam. Det er også normalt at smertene fra brystet stråler ut i armen ved et hjerteinfarkt, forteller lege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Jostein Brede. Selv om mange kvinner opplever disse symptomene, er det også vanlig at de opplever mer diffuse tegn, som er enklere å overse, som noen av disse:
Brystsmerter og ubehag
Plutselig tretthet og utmattelse
Kaldsvette/blek, kald og klam hud
Smerter i nakke, kjeve og arm
Tung pust eller pustevansker
Smerter øverst i mage og rygg
Svimmelhet og kvalme
Press i brystet
Mange mener at Førde har landets flotteste luftambulansebase. Men vær og topografi byr på utfordringer for dem som jobber der.
Redningsmann Anders Kroken svever ned mellom tretoppene. En frivillig markør skal løftes av fjellhyllen, hengende under luftambulansens gule Airbus H135 helikopter.
– Vi har ikke så mange søk- og redningsoppdrag. Likevel er det viktig å trene på underhengende operasjoner som denne for å holde ferdighetene ved lag til det virkelig gjelder, sier redningsmann Kroken.
Fra basen i vestlandsbyen flyr de stort sett den samme type oppdrag som luftambulansen ellers i Norge: pasienter med hjerteproblemer eller hjerneslag.
Plutselig kimer alarmen på sambandsradioen, og treningsoppdraget må avbrytes. Inne i fjordene har en person fått smerter i brystet.
Opprettet i 1992, ble permanent i 1994. Nytt basebygg ved Førde sentralsjukehus åpnet i 2014.
Norsk Luftambulanse har vært operatør siden 2002.
Helikopter: 1 Airbus H135
Antall oppdrag per år: Ca 700 Flyr pasienter til: Førde sentralsjukehus og en del til Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Pasienter som trenger hjerteoperasjon, nevrokirurgi eller har store traumer må til Bergen.
– Det slår sjelden feil. Svært ofte når vi er på et treningsoppdrag blir vi kalt ut på et reelt oppdrag, sier Kroken mens han setter markøren trygt ned på et jorde i dalbunnen. I tankene er han allerede over på neste oppdrag.
FURET, VÆRBITT
Førdebasen dekker et stort og variert område fra isbreene i Jotunheimen til de ytterste øyene i havgapet. Når tåka kommer snikende eller sørvesten kaster vindkuler inn fjordene, kreves det presisjon for å kunne manøvrere et helikopter, og vurderingsevne til å si stopp når det for farlig å fly.
– Det er lange fjorder og plutselige værskifter. Kraftig østavind kan skape kraftig turbulens, og det må vi ta hensyn til i rutevalgene. I tillegg flyr vi forbi mange skumle
Det er lange fjorder og plutselige værskifter. Kraftig østavind kan skape kraftig turbulens, og det må vi ta hensyn til i rutevalgene. I tillegg flyr vi forbi mange skumle fjordspenn.
fjordspenn. Med erfaring og gode verktøy klarer vi å løse oppdragene på trygge måter. Når sikten er dårlig har vi stor nytte av instrumentflygingsrutene som er utarbeidet av stiftelsen, sier flyger Kjell Ove Frøyset.
Men denne dagen er værgudene i perlehumør, og serverer minusgrader og små glimt av blå himmel.
Helikopteret settes presist ned på helipaden rett ved Førde sentralsjukehus. Portører fra sykehuset triller pasienten inn til akuttmottaket hvor medisinsk personell står klar til å ta imot pasienten.
Oppdraget er fullført for helikoptermannskapet. Men de får ikke hvile.
Hos AMK i Bergen har luftambulansekoordinatoren fått melding om en person med mulig forgiftning. Snart forsvinner den summende maskinen inn bak tretoppene.
BRANNFOLKA KOMMER FØRST
I fjordlandskapet langs kysten kan det være langt til nærmeste sykehus. Å nå frem med medisinsk hjelp krever godt samarbeid mellom ulike nødetater, og ofte bruk av flere transportmidler.
– I dag tidlig skjedde en fallulykke ute på en øy. Lokalt brannvesen var først på stedet, før ambulansepersonell ankom med båt. Sammen fraktet de pasienten med bil ned til kaia, der pasienten ble hentet av oss i helikopter, sier luftambulanselege Ingrid Nordahl.
– Oppdragene her på kysten innebærer mye kompleksitet og logistikk. Det krever godt samarbeid. Jeg syns det er spennende å jobbe sånn, fortsetter hun.
Ved ulykker eller hendelser i hjemmene opplever de gang på gang at lokale
I OPS-rommet. Kjell Ove Frøyset og Anders Kroken sjekker været og planlegger flyruten. Værkamerasystem og instrumentflygingsruter finansieres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Over skyene. I dag er værgudene i perlehumør, og serverer minusgrader og små glimt av blå himmel.
Trygt framme. Basen ligger rett ved Førde sentralsjukehus. Pasienten trilles rett inn på akuttmottaket, hvor medisinsk personell står klar.
Norsk Luftambulanse
«I luftambulansen får man se mye brutalt, ofte på terskelen mellom liv og død. Etter hvert oppdrag snakker vi sammen om hva vi gjorde bra, og hva kunne vi ha gjort bedre.»
brannfolk er først på stedet. De har ofte startet med førstehjelp før luftambulansen kommer. I tillegg bidrar de med bærehjelp og annen logistikk.
– Jeg ser at noen tar til orde for å bygge ned brannberedskapen ute i distriktene og heller operere ut fra større enheter. Da glemmer man at lokale brannfolk er en viktig del av totalberedskapen og i mange tilfeller første ressurs på stedet, sier flyger Kjell Ove Frøyset.
På oppdrag fra Helsedirektoratet får brannvesen over hele landet opplæring i førstehjelp gjennom akutthjelperordningen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
MELLOM LIV OG DØD
Igjen kommer legehelikopteret inn for landing på basen. Enda en pasient har fått
Debrief. Mellom oppdragene diskuteres hva som var bra, og hva som kunne vært gjort bedre. Fra venstre: flyger Kjell Ove Frøyset, basesjef Endre Johnsen og lege Ingrid Nordahl.
hjelp. Nå er det tid for debrief. – I luftambulansen får man se mye brutalt, ofte på terskelen mellom liv og død. Etter hvert oppdrag snakker vi sammen om hva vi gjorde bra, og hva kunne vi ha gjort bedre, sier Nordahl.
– Å få være med og gjøre en innsats for pasienten er egentlig en fin ting. Å være revisor i et byggefirma hadde vært vesentlig tyngre, mener nå jeg. Vi føler oss godt rustet. Men så må vi kunne omstille oss fort, for i neste øyeblikk kan vi få et nytt oppdrag. Slik er jobben vår, sier Anders Kroken. Piloter og redningsmenn er på vakt sju dager i strekk, mens luftambulanselegen jobber tre til fire dager. Denne uken består crewet av lokale helter. Pilot Kjell Ove Frøyset driver gårdsbruk i Utvik, redningsmann Anders Kroken er opprinnelig fra Selje og
«Det har blitt den perfekte basen, der alle rommene er bygget med tanke på rekkefølgen i oppdraget. Samtidig føles det som et hjem for oss. Vi bor her en tredel av livet.»
Den norske luftambulansetjenesten er finansiert av staten gjennom Luftambulansetjenesten HF, som eies av de fire regionale helseforetakene.
Helseforetakene har det medisinske ansvaret, og stiller med leger og sykepleiere.
Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud.
Staten har kontrakt med to operatører:
har byttet base hit fra det hektiske livet i Bergen. Anestesilege Ingrid Nordahl bor i Førde, og veksler mellom å jobbe klinisk på sykehuset og å være på legehelikopteret.
– Jeg er veldig begeistret for naturen vi har her. Dersom man er glad i å være ute, glad i fjord og fjell, så er det virkelig prikken over i-en å være her, sier Nordahl.
DEN PERFEKTE BASEN
Den nye luftambulansebasen i Førde åpnet i 2014. Daværende basesjef Kjell Naustdal var drivkraften for å få på plass det som kanskje er det fineste basebygget i landet. Etter hans død i 2018 er det hengt opp en minneplakett i gangen, et minne om en ildsjel som har satt spor.
– Det har blitt den perfekte basen, der alle rommene er bygget med tanke på rekkefølgen i oppdraget. Vi slipper å springe opp
og ned trapper – det flyter sømløst. Samtidig føles det som et hjem for oss. Vi bor her en tredel av livet, sier en fornøyd Anders Kroken.
Crewet lever sammen som en liten familie. Her er det treningsrom, eget kontor og mulighet til å trekke seg tilbake når man ønsker det. Middagen er dagens sosiale høydepunkt. De bytter på å lage mat.
– Vi har tidsbryter på alle kjøkkenmaskinene, i tilfelle vi får et utkall under matlagingen. Man vet aldri om man rekker å spise ferdig, sier dagens kokk, Ingrid Nordahl.
Denne ettermiddagen får mannskapet sitte i fred og spise, og etterpå kan de lene seg tilbake i hver sin godstol med utsikt til snøkledde tinder. Etter tre fullførte oppdrag, er det lov å ta seg en strekk.
– Jeg har jobbet mange steder, men dette er den beste, sier Anders Kroken.
Norsk Luftambulanse Helikopter drifter alle landets 13 baser med ambulansehelikoptre. Selskapet eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Avincis AS drifter alle landets 7 baser for ambulansefly.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre gjennom innovasjon, forskning og utdanning.
Kvinner kan ha andre hjerneslagsymptomer enn menn. Derfor skal Vilde Teigene Måløy forske på kjønnsforskjeller – både hvilke symptomer menn og kvinner med mistenkt hjerneslag har, og hvordan pasientene blir håndtert.
TEKST VIBEKE BUAN
FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Det beste med denne jobben er når man kan være med og gjøre en forskjell for pasientene, sier Vilde Teigene Måløy.
Hun står ute ved akuttmottaket på Oslo universitetssykehus Ullevål, og er godt kjent i rommene innenfor glassdørene. Det er hit de akutt syke slagpasientene først kommer for undersøkelser og behandling. Som lege i vaktturnus i seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling er Måløy med på å ta imot pasienter i akuttmottaket, og senere når legene jobber med slagutredning og går visitt hos pasienter som blir innlagt. Hun følger også opp pasienter på slagpoliklinikken, for å høre hvordan det har gått med dem etter at de ble skrevet ut av sykehuset.
Nå er det imidlertid lenge mellom vaktene: De neste årene skal legen være forsker på heltid, som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Legefrakk er byttet ut med statistikk, dataprogrammer og forskningslitteratur.
Årlig blir rundt 12 000 personer rammet av hjerneslag i Norge.
Når et hjerneslag rammer, teller hvert minutt og det haster å få riktig diagnose og riktig behandling.
Hjerneslag er enten forårsaket av blodpropp eller blødning. De to typene krever forskjellig behandling. Derfor må CT-bilder av hjernen tas raskest mulig. Først da ser man hvilken type slag pasienten har.
Omtrent 9 av 10 slag skyldes blodpropp. Behandlingen av denne typen slag må starte senest 4,5 timer etter første symptom.
Symptomer på hjerneslag inntreffer ofte plutselig og uventet.
Vanlige symptomer er nedsatt kraft i den ene halvdelen av kroppen (for eksempel i en arm eller et bein), talevansker eller ansiktsskjevhet. Andre symptomer kan være nummenhet, synsforstyrrelser, nedsatt balanse/koordinasjon og en eksplosjonsaktig hodepine.
Ved mistanke om hjerneslag: Ring 113 umiddelbart.
Kilder: Norsk hjerneslagregister, Helsenorge.no, LHL, Helsedirektoratet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Forsker på hjerneslag. – Vi vil undersøke om det er kjønnsforskjeller for slagpasienter i Norge, og i forskningsprosjektet ser vi på en gruppe pasienter i Oslo hvor det var mistanke om hjerneslag, sier lege og stipendiat Vilde Teigene Måløy.
«Vi vil undersøke om det er kjønnsforskjeller for slagpasienter i Norge, og i prosjektet ser vi på en gruppe pasienter i Oslo hvor det var mistanke om hjerneslag.»
Først litt om bakteppet for doktorgradsarbeidet:
Å få rask og riktig diagnose og behandling er avgjørende når noen får hjerneslag. Noen nyere studier i andre land har vist at kvinner, særlig de som er under 70 år, kan ha andre symptomer enn de klassiske med vansker med å prate, smile eller løfte armene. Det beskrives at kvinner i større grad kan oppleve symptomer som generell sykdomsfølelse, angst, kvalme, hodepine og påvirket bevissthet. Og manglende kunnskap om dette kan føre til forsinket behandling.
Derfor er Vilde Teigene Måløy og medforskere nå i gang med et nytt forskningsprosjekt.
Jobber som lege.
Vilde Teigene Måløy tar fortsatt noen vakter på Nevrologisk avdeling innimellom arbeidet med doktorgraden. Her sammen med hovedveileder Else Charlotte Sandset, som er overlege og leder ved Seksjon for hjerneslag og generell nevrologi.
– Vi vil undersøke om det er kjønnsforskjeller for slagpasienter i Norge, og i prosjektet ser vi på en gruppe pasienter i Oslo hvor det var mistanke om hjerneslag. Jeg vil se på hele forløpet, fra pasientene fikk symptomer til de var i ambulansen og inne i akuttmottaket, og undersøke om det er forskjeller mellom kvinner og menn - både hvilke symptomer de har og hvordan de blir behandlet. Målet er å beskrive den prehospitale behandlingskjeden for pasienter med akutt hjerneslag, identifisere mulige kjønnsforskjeller og bruke denne kunnskapen til å bidra til enda bedre håndtering av slagpasienter, både utenfor sykehus og i akuttfasen inne på sykehuset, sier Måløy.
I dette arbeidet vil forskerne blant annet
På kontoret. De neste årene skal stipendiat Vilde Teigene Måløy være forsker på heltid. Legefrakk er byttet ut med statistikk, dataprogrammer og forskningslitteratur.
se på pasientenes møte med 113-sentralen og lydlogger fra AMK. De vil også bruke data fra slagstudien ParaNASPP til å undersøke mulige kjønnsforskjeller ved ambulansepersonellets håndtering av pasienter. Til slutt vil forskerne intervjue ambulansearbeidere og slagleger for å kartlegge hvilke faktorer som påvirker dem når de skal ta hånd om kvinner som kan ha hjerneslag.
INTERNASJONALT SAMARBEID
Interessen for nevrologi og hjerneslag ble vekket allerede da Måløy hadde turnus som nyutdannet lege i Danmark og jobbet klinisk med slagpasienter. Nå er hun det som kalles LIS-lege, som i Måløys tilfelle betyr at hun er i gang med å bli spesialist i nevrologi.
I forskningsprogrammet hun er en del av samarbeider norske forskere med slagforskere internasjonalt om nettopp å se på symptomer og forskjeller mellom kvinner og menn.
– Det har vært mer fokus på kvinnehelse generelt de siste årene. Men når det gjelder
«Jeg vil se på hele forløpet, fra pasientene fikk symptomer til de var i ambulansen og inne i akuttmottaket, og undersøke om det er forskjeller mellom kvinner og menn.»
Stipendiat Vilde Teigene Måløy tar sin doktorgrad på studien The FeMale Norwegian Acute Stroke Prehospital Project (FeMaleNASPP).
slagforskning, så har vi historisk sett ikke forsket på kjønn, fordi man har tenkt at biologien er lik for kvinner og menn. Men det er velkjent at for eksempel kvinner som rammes av hjerteinfarkt kan oppleve andre symptomer enn menn. Vi bør også se på hjerneslag med tanke på kjønnsforskjeller, sier Måløy.
TRENGS MER FORSKNING
– Vi ønsker å gi best mulig slagbehandling til alle. Derfor trengs det mer forskning. Med bedre kliniske verktøy og økt kunnskap kan vi fange opp flere hjerneslag, og oppdage dem tidligere. Det er også et viktig poeng å luke ut pasientene som ikke har slag, så man ikke forsinker behandling av andre akuttmedisinske tilstander. Vi må være mest mulig treffsikre, og da starter det med å fange opp slagpasientene utenfor sykehuset, slik at de får rask og riktig hjelp i tide, sier Måløy. – Så er det viktig å poengtere at det at man har hodepine eller endret bevissthet betyr selvsagt ikke alltid at personen er rammet av hjerneslag, og vi vil ikke gjøre befolkningen engstelige. Men håpet er at vi i fremtiden kan tenke på slag når kvinner presenterer disse andre symptomene. Og ved tegn til helt akutte endringer skal varsellampene ringe.
Hun forsker på hjerneslag og kjønnsforskjeller – både hvilke symptomer menn og kvinner med mistenkt hjerneslag har, og hvordan pasientene blir håndtert.
FeMaleNASPP er et av prosjektene i Hjerneprogrammet, der Oslo universitetssykehus (OUS) og Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) forsker på hjerneslag og andre akutte hjernesykdommer.
FeMaleNASPP er et samarbeid mellom SNLA, OUS og Universitetet i Oslo.
Hovedveileder på forskningsprosjektet er Else Charlotte Sandset, overlege og seksjonsleder ved Seksjon for hjerneslag og generell nevrologi, Nevrologisk avdeling, OUS. Biveiledere er Maren Ranhoff Hov, overlege og seniorforsker i SNLA og ved OUS og førsteamanuensis ved OsloMet, og Silke Walter, professor ved Universität des Saarlandes, avdeling for nevrologi.
For tidlig fødte babyer, voldsofre og hjertestanspasienter var temaer da tre av verdens ledende legehelikoptertjenester møttes i Hallingdal.
TEKST OG FOTO: MARIANNE WENNESLAND
Hva har London, Wales og Norge til felles?
Jo, de huser tre av verdens ledende legehelikoptertjenester.
I fjor høst samlet Stiftelsen Norsk Luftambulanse representanter fra alle tre i Hallingdal. Målet var å spille hverandre enda bedre.
UTFORDRINGER OG BALLONGER
Legehelikopterverdenen er liten, ifølge Marius Rehn, luftambulanselege og seniorforsker i Norsk Luftambulanse og professor ved Universitetet i Oslo. Internasjonalt samarbeid er derfor viktig for å unngå å kaste bort tid og ressurser på veien mot ett felles mål: Å hjelpe akuttpasienter, som befinner
Stiftelsen Norsk Luftambulanse samarbeider tett med relevante aktører – også i andre land.
Samarbeidet med internasjonale legehelikopteroperatører, helsetjenester og industripartnere er med på å styrke vår forskning, innovasjon og kompetanseheving.
Formålet med dette er det samme som alltid: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
seg utenfor sykehus, på best mulig måte.
– Vi har ikke luksusen av en steril operasjonsstue: Vi jobber på noens baderomsgulv, utendørs, bak i en ambulanse eller i et helikopter. Noe av utstyret vårt er laget for bruk inne på sykehus, forteller Rehn, som har erfaring fra legehelikoptertjenesten i London og Norge.
På den internasjonale samlingen delte fjorten luftambulanseleger, redningsmenn og annet akuttmedisinsk personell sine erfaringer og sin ekspertise.
Rehn ledet workshopen om medisinsk hjertestans og treningen på å sette inn en ørliten ballong i hovedpulsåra. Den konsentrerer blodtilførselen til hjertet og hjernen for å øke pasientens sjanser ved gjenopplivning. I London brukes den samme ballongmetoden til å stanse alvorlige blødninger.
VOLD OG ANNET BLODIG ALVOR
Knivstikking og andre gjennomborende traumer utgjør 30 til 35 prosent av oppdragene Londons luftambulanse rykker ut på. Mannskapene er derfor eksperter på pasienter som står i fare for å blø ut. Dr. Tom Hurst, medisinsk direktør og luftambulanselege, har 16 års erfaring med å behandle dem:
– I de alvorligste tilfellene har hjertet stanset. Da trenger pasienten et kirurgisk inngrep hvor vi åpner opp brystkassa for å adressere skadene. På andre enden av skalaen har vi pasienter som kun trenger smertelindring og oksygen mens vi frakter dem til sykehus, forteller han.
– Mellom disse ytterkantene, har vi pasienter med alvorlige blødninger. De prøver vi å stabilisere med blodoverføring og andre intervensjoner. Det er denne pasientgruppen vi har fokus på i treningen vår her.
KOMPLISERTE FØDSLER UTENFOR SYKEHUS
I områder med spredt befolkning kan kompliserte og premature fødsler skje langt fra nærmeste sykehus. I de senere år har legehelikoptrene i Wales rykket ut til et økende antall kompliserte fødsler, og satte dette på
I hangaren: Marius Rehn, Tom Hurst, Laura Owen og de andre deltakerne på samlingen ble invitert på omvisning Ål-basen av legehelikoptermannskapet som var på vakt.
Øvelse gjør mester: Laura Owen, luftambulanselege i Wales, øver på å tre en liten ballong gjennom blodårene og frem til riktig plass i hovedpulsåra, hvor den blir blåst opp. I bakgrunnen: Steffan Simpson, Tom Hurst og Marius Rehn.
dagsordenen på samlingen: – Det er flere grunner til økningen; blant annet sykehussentralisering og det at flere kvinner er gravide ved en høyere alder enn tidligere mulig. Det virker som våre kollegaer andre steder møter de samme omstendighetene, sier Laura Owen, luftambulanselege ved Wales’ Emergency Medical Retrieval and Transfer Service.
Hun understreker at lokale jordmødre og ambulansepersonell gjør en strålende jobb med fødsler utenfor sykehus. Det luftambulansemannskapet bidrar med, er noe av den ekstra kompetansen kompliserte fødsler ville fått om de skjedde på sykehuset: – Når du drar ut på slike jobber, vet du at
du har to pasienter; mor og barn. Hvis det er tvillinger, har du plutselig tre. Dette er noe vi har erfaring med, og vi har basert treningen på samlingen på det, sier Owen. Hun er takknemlig for å tilbringe tid sammen med internasjonale kollegaer som ikke bare deler hennes jobb, men også den samme entusiasmen og drivkraften for forbedring.
– På jobb i eget helsevesen blir du fra tid til annen fortalt at enkelte ting ikke lar seg gjøre. Når du møter kollegaer fra andre luftambulansetjenester som gjør nettopp den tingen, forstår du at det er mulig også for oss, avslutter Owen.
Fødsel utenfor sykehus: Cosmo Scurr, luftambulanselege i London, tar vare på en av de premature tvillingene i det walisiske treningsscenarioet. (I bakgrunnen: Ann-Elin Tomlinson, Kirsti Strømmen Holm and Paal Lindenskov.)
Været er viktig for luftambulansen. Kristoffer Kvist forsker for at vi skal få enda bedre varsling av isingsforhold for helikopter.
TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING
Hva forsker du på?
Jeg forsker på hvordan vi kan lage enda bedre varsling av isingsforhold for helikopter. Ising kan oppstå når legehelikopteret flyr gjennom skyer hvor temperaturen er under frysepunktet. Hvis det er vanndråper i skyer som er under frysepunktet, kan dråpene fryse når de får kontakt med helikopteret, og det kan bli dannet is som i verste fall kan gjøre det umuli å fly. Derfor er det det svært strenge krav for å få lov til å fly hvis det er risiko for is.
Hvordan skal du finne ut av det?
Sammen med værvarslingsmeteorologer og forskere jobber jeg med å undersøke hvor godt modellene for værvarsling vi har i dag klarer å forutse isingsforhold i lufta. Vi samler inn data – observasjoner av temperatur og vannmengde i skyer – i minusgrader, med helikopter som har avisingsutstyr og et som ikke har det. Så sammenligner vi dataene vi får inn med matematiske beregninger fra værvarslingsmodellene, og ser hvor godt de stemmer overens – om de faktiske forholdene vi registrerer i lufta med helikopteret er de samme som datamaskinenes modeller for værvarsling har beregnet. På bakgrunn av dette skal vi forsøke å forbedre systemene for varsling av isingsforhold i lufta, slik at de kan bli enda mer nøyaktige og enda mer tilpasset pilotens behov.
Prosjektet er et samarbeid med stiftelsen, Meteorologisk institutt og UiT Norges arktiske universitet.
Hvorfor er dette viktig?
Om vinteren fører værforhold til at ett av fem oppdrag med legehelikopter ikke kan gjennomføres. Arbeidet vårt vil forhåpentligvis gi pilotene et enda bedre grunnlag for å vurdere værforholdene når de skal ut og fly. Det vil bidra til sikrere flyvninger og færre kanselleringer, til beste for pasienten.
Har du lyst til å bli bedre kjent med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, arbeidet vårt og folka som er engasjert i din region?
Imars og april gjennomfører våre fem regionråd hvert sitt rådsmøte. Som støttemedlem er du invitert til møtet i din region. Der kan du høre om arbeidet som er gjort i organisasjonen det siste året og få mer informasjon om noen aktuelle utvalgte temaer
På møtet har du mulighet til å bli bedre
kjent med regionrådet i din region. Regionrådene består av frivillige representanter som er valgt av og blant støttemedlemmene våre. Dette er en fantastisk gjeng frivillige med et stort engasjement for organisasjonen vår.
I møtet velges også hvem som skal sitte i regionrådet det neste året. Det er ikke mulig å komme med benkeforslag, så alle som skal velges er forespurt av valgkomiteen i forkant. Om du er nysgjerrig på hva det vil si å engasjere seg som frivillig i Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan du lese mer om det på norskluftambulanse.no/region
Se tid og sted for møtet i din region på neste side.
Engasjerte frivillige. God stemning på regionrådsmøte 2024 i region sør. Fra venstre: Veronica Halhjem, Melinda Kvinlaug, Johan Christian Haugan, Petter Rukke, Odd Halvard Seterdal, Trond Fekjær, Grete Kristiansen Frågodt, Jan Harald Kjærre, Steinar Aardalen Frydenlund, Dalmar Shirwac.
Region Midt
For deg som bor i Møre og Romsdal eller Trøndelag
Sted: Ålesund
Tid: Torsdag 27. mars kl. 18-20
Påmelding senest 17. mars: norskluftambulanse.no/region
Region Nord
For deg som bor i Finnmark, Nordland eller Troms
Sted: Narvik
Tid: Torsdag 3. april kl. 18-20
Påmelding senest 24. mars: norskluftambulanse.no/region
Region Vest
For deg som bor i Rogaland eller Vestland
Sted: Balestrand
Tid: Torsdag 20. mars kl. 18-20
Region Øst
For deg som bor i Akershus, Innlandet, Oslo eller Østfold
Sted: Gjøvik
Tid: Torsdag 13. mars kl. 18-20
Påmelding senest 3. mars: norskluftambulanse.no/region
Region Sør
For deg som bor i Agder, Buskerud, Telemark eller Vestfold
Sted: Ål
Tid: Mandag 31. mars kl. 18-20
Påmelding senest 21. mars: norskluftambulanse.no/region
Påmelding senest 10. mars: norskluftambulanse.no/region
TEKST ERLAND KROKEN
Med et hjemmelaget helikopter på stands og arrangementer, er ildsjeler i Odd Fellow i gang med å samle inn penger til landssaken.
– Vi skjønte at det ville være vanskelig å få besøk av et ordentlig legehelikopter på en stand eller et arrangement. De er jo ute og redder liv og helse hele tiden. Ideen var krystallklar: La oss bygge vårt eget helikopter, ler ildsjel og helikopterbygger Torstein Krogstad. Han er medlem i loge 108 Steinvikholm i Stjørdal, og har vært medlem i Odd Fellow Ordenen siden 2009.
Landssaken har engasjert kreative loger over hele landet i arbeidet for å støtte fremtidens hjerneslagpasienter. Hver uke arrangeres det stands, loddsalg, og salg av pins og bamser. Viktige inntekter kommer inn til en livsviktig sak.
Landssaken
Hvert år får cirka 12 000 mennesker i Norge hjerneslag. Det haster med å stille riktig diagnose. Å få en CT inn i et helikopter for raskere diagnostikk, er
noe ingen i verden har gjort til nå. Her støtter Odd Fellow Ordenen en «månelanding» i helseutvikling, som kan få stor betydning for fremtidens hjerneslagpasienter.
Tenkte større
– Aller først tenkte vi å bygge en bordmodell, men så tenkte vi oss om litt mer, forteller Torstein Krogstad. Trønderen har i alle år jobbet med biler og er vant til å skru og mekke. Sammen med logebrødrene Hans Foros og Jan Kåre Kristoffersen ble de enige om noe større. Med kontakter hos byggevare, malerfirma, logoselskap og eget pågangsmot satte de i gang.
I oktober var «legehelikopteret» klart. Maskinen er vel to meter lang, cirka 1,70 høy og veier 70-80 kilo. Hjulene på landingsskinnene gjør slik at den enkelt kan trilles rundt. Inne i cockpiten er det instrumentpanel og styrepinne. Nå håper de at dette skal være et gøyalt trekkplaster i landssakarbeidet.
– Nå skal vi se om vi kan få inn en CT i maskinen også. En modell altså, smiler han.
I forbindelse med landssaken 2024-2026, hvor Odd Fellow samler inn penger til Stiftelsen Norsk Luftambulanses mål om få en CT inn i et helikopter, har ordenen laget en egen pins. Kan den være Norges mest solgte siden OL på Lillehammer i 1994? Før jul var den solgt i hele 36 000 stykker. Dette gir store og viktige inntekter til formålet.
Pins-en er å få tak via logene til Odd Fellow rundt i landet. Sjekk: oddfellow.no
Siden 90-tallet har Senjalaget vært en møteplass for senjaværinger i Oslo. Tidene endrer seg, og behovet for møteplasser er mindre. Derfor er laget nå lagt ned, men de resterende 100 000 kronene er donert til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid.
Fra venstre Odd Fredrik Fredriksen, Jan Ivar Fredriksen og Asbjørn Fredriksen. Anneline Botnen (i midten) mottok gaven med stor takknemlighet på vegne av stiftelsen.
Siden 2014 har landets ledende jernbaneentreprenør, Baneservice AS, støttet arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Det er direktøren for kvalitet og HMS, Svein Ola Lunde, ekstra glad for.
TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN
Han vet hva lange avstander kan bety for liv og helse. – Jeg er født og oppvokst i Vik i Sogn. Det er et lite tettsted langs Sognefjorden. Her er det flott og vill natur, og mange ferdes ute. Jeg vet hvor viktig det er å ha en god luftambulansetjeneste. Ofte kan det haste. Dette er et samarbeid jeg er stolt av, smiler 37åringen, som nå er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet for over 600 ansatte.
TUNGE MASKINER
Baneservice leverer maskin- og entreprenørtjenester til banerelaterte virksomheter. Blant annet reparerer de skinneganger, skifter spor og sporvekslere. De ansatte jobber med store, tunge maskiner, ofte langt unna folk og bebyggelse.
Selv har Lunde bred erfaring fra utdannelse og arbeidsliv, blant annet offshorebransjen. Men han begynte med fagbrev som tømrer, noe som vekket interessen for helse, miljø og sikkerhet. Da han var knapt 20 år, falt han ned fra andre etasje i et bygg.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Heldigvis gikk det bra, med blått øye som det mest synlige.
– Jeg har en enkel tilnærming til HMS. Det skal være trygt og sikkert å gå på jobb, og alle skal hjem, sier han engasjert. HMS er egentlig ikke så vanskelig, men det må få fokus i organisasjonen. Det får det i stort monn i Baneservice, forteller han.
– Vi har en systematisk tilnærming til HMS i organisasjonen. Det er viktig å bruke de verktøyene og ressursene vi har, for eksempel digitale kanaler. I prosjektene våre gjennomfører vi alltid risikovurderinger, og de ansatte vet at de har medvirkningsplikt.
Derfor samler vi alle hvert år til Baneservicedagene, hvor Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomfører livsviktige førstehjelpsøvelser for alle ansatte. Det er også god HMS, at de ansatte kan bidra når ulykke eller sykdom plutselig rammer, avslutter Svein Ola.
har støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 2014.
Baneservice AS er Norges ledende jernbaneentreprenør.
Har over 600 ansatte
Informasjon: baneservice.no
Lurer du på hva et testament bør inneholde, når det bør skrives og hvordan du bør gå frem? Advokat Ingrid Høyte har mange års erfaring med temaet, og svarer på de vanligste spørsmålene rundt testament og fremtidsfullmakt.
TEKST OG FOTO KAROLINE LERVIK SANDVOLD
Testament
– Hvorfor bør man sette opp et testament?
– Om du ønsker å tilgodese noen som ikke er arving etter arveloven, må du sette opp et testament. Du må også sette opp et testament om du vil tilgodese noen med mer enn det som er arvelovens hovedregel.
– Når bør man skrive et testament?
– Om du ønsker å gjøre endring fra lovens system. Husk at testament kan endres og tilbakekalles. Jeg har mange klienter som har sagt: «Dette har vi tenkt på i mange år, og vi burde ha gjort dette for lenge siden».
– Hva er viktig å få med i et testament?
– Det aller viktigste å sørge for i et testament er at formkravene er oppfylt; skriftlighet, signatur og to vitnepåtegninger. Utover formkravene er det viktig at testamentet gjenspeiler testators ønsker og mål med testamentet. Ønsker du for eksempel at ditt frivillige engasjement skal føres videre, kan du i et testament gi bort en testamentarisk gave til en valgfri organisasjon.
Hun anbefaler også alle å deponere testamentet sitt i nærmeste tingrett, og skrive i testamentet at man har
gjort dette. Da vil testamentet bli fremlagt kort tid etter dødsfallet.
– Er det tidkrevende og mye arbeid å sette opp et testament?
– I et normalt tilfelle, hvor ønskene er gjennomtenkt og innenfor hva som kan reguleres i testament, kan du regne med 2-3 timers arbeid.
Fremtidsfullmakt
– Hvorfor er fremtidsfullmakt viktig?
– Fremtidsfullmakt er viktig for å kunne selv utpeke hvem som skal kunne ta avgjørelser på dine vegne. Det kan også eventuelt legge føringer for hvordan avgjørelser skal tas, etter det tidspunktet at du selv ikke lenger er i stand til det.
Om du ikke velger en fremtidsfullmektig på egen hånd, vil Statsforvalterens vergemålsavdeling
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
oppnevne en for deg. Vedkommende er underlagt omfattende regnskapsog rapporteringsplikt, og vil måtte søke Statsforvalteren i større avgjørelser som f.eks. salg av eiendom, gaver utover det vanlige og arveforskudd.
– Hvordan anbefaler du at man setter opp en fremtidsfullmakt, og hvem kan være fullmektig?
– Jeg anbefaler å utpeke den som kjenner fullmaktsgiver best, typisk ektefelle eller samboer. Det er også mest praktisk i forhold til fakturaer per post. Anbefaler også å ha en reserve, for det tilfellet at vedkommende du har utpekt ikke kan ivareta oppgavene.
Det er også mulig å sette opp flere personer til å være fullmektig. Men da bør man skrive at disse kan fordele oppgavene mellom seg etter nærmere avtale.
Bistand til å sette opp et testament
Stiftelsen Norsk Luftambulanse får jevnlig henvendelser fra personer som ønsker å gi en andel av arven sin til vårt arbeid, og vi tilbyr derfor råd og hjelp til opprettelse av testament. Skulle du ønske å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse med en testamentarisk gave, kan vi tilby kostnadsfri advokatbistand fra Ingrid Høyte.
Du kan laste ned gratis mal for fremtidsfullmakt og testament på vår nettside: norskluftambulanse.no/ testament
Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter rundt om i vårt langstrakte land. Her møter du en av dem.
Navn: Egil Skalle (65)
Bor: Ål
Familie: Gift og tre voksne barn
Yrke: HMS-leder i Baneservice AS
TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN
«Vi i Hallingdal er opptatt av luftambulansetjenesten av helt naturlige årsaker. Det er langt til hjelp.»
Det går et jernbanespor med helse, miljø og sikkerhet gjennom livet til Egil Skalle.
I 1981 ble han ansatt i NSB som lærling og ble banemontør. Siden 1993 har han jobbet i Baneservice AS, hvor HMS har vært hovedoppgavene. Hjemme på Ål bor han på en gammel nedlagt gård som har tilhørt familien i lang tid. Han gruer seg ikke til å bli pensjonist etter 2025. Det er mer enn nok å gjøre. Som mange hallinger har han støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i mange år.
Hvorfor valgte du i sin tid å støtte stiftelsen?
Vi i Hallingdal er opptatt av luftambulansetjenesten av helt naturlige årsaker. Det er langt til hjelp. I 2024 var Ål-basen 30 år. Det er mange som har fått livsviktig hjelp på disse årene. Vi støtter også Røde Kors. Jeg ser helikopteret stadig fra verandaen min hjemme.
Når du ikke jobber, hva liker du å drive med?
Jeg verken fisker eller jakter. Siden jeg bare er hjemme i helgene og bor på en gammel gård, er det nok å holde på med. Gården overtok vi etter min far, så det blir mye
praktisk arbeid. Ellers er det selvfølgelig familie og barnebarn.
Du har vært lenge i Baneservice AS, hva er det beste med bedriften?
Godt arbeidsmiljø og mange forskjellige arbeidsoppgaver. Selskapet har en målsetning om at ingen skal skade seg på jobb, og i det arbeidet har vi støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i mange år. De bidrar også med øvelser under de årlige Baneservicedagene.
Har du opplevd å være førstemann til en alvorlig syk person eller ulykke?
Nei, heldigvis ikke. Vi øver og trener på dette årlig i Baneservice. Vi er en høyrisikobransje, og det er viktig å være godt forberedt om ulykken skulle inntreffe.
Hva er det beste med vinteren? Snøen, Jeg liker å være ute. Alle årstider har sin sjarm.
Følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med?
Ja, det gjør jeg. Det at organisasjonen forsker og driver utvikling er flott. Spesielt synes jeg arbeidet rundt hjerneslag er spennende.
Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.
Bursdag, jubileum, bryllup eller morsdag? Gi en gave, og støtt viktig arbeid for å redde liv. Du kan også sikre deg produkter i vår nye nettbutikk.
Gå til norskluftambulanse.no/nettbutikk/ eller skann QR-koden.
Kontonummer for gaver: 1617 20 74689
Vipps: 2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet.
SMS:
Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)
En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.
Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.
Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.
Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.
Se norskluftambulanse.no/ bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no
Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.
Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.
Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål: Telefon: 64 90 43 00
E-post: testament@ norskluftambulanse.no
Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament
NYHET! kr 445,-
Returadresse
Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Å kunne gi trøst er viktig. Derfor bor Luffe på alle landets baser. Han er en skikkelig kosebamse og maskot. Nå har vi laget boka om Luffe.
Boka er rikt illustrert og har 40 sider. Formatet er 25x20 cm.
Historien er skrevet av Hanna Norberg. Illustrasjoner og tegninger er laget av Tilde Torkildsen.
Boka og plasterpakken kan bestilles her: Skann QR-koden med mobilkameraet ditt eller besøk norskluftambulanse.no/luffeilufta
Gi et bidrag i dag og få barneboka «Luffe i lufta» og en fyldig pakke med helikopterplaster som takk.