Akuttmagasinet Nummer 2/2022
2022
FOTO: RUNE MILLERJORD
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon med rundt 260 000 støttemedlemmer og over 4000 støttebedrifter. Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell. Vi representerer et av Europas største forsknings miljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus. Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter er et operatørselskap som driver lege helikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse Helikopter er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter. Vårt andre datterselskap, Norsk Luftambulanse Teknologi, utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten.
Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.
ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse
DESIGN Spoon as
ISSN 1503-951X
ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius
TRYKK Ålgård Offset
MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00
REDAKTØR Hanna Norberg
OPPLAG 305 000
E-post: post@norskluftambulanse.no
REDAKSJON Erland Kroken
FORSIDE Björn Öberg
2
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
Bankgiro for gaver
1617 20 74689 Vipps
2113 Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Hvem redder liv alene?
I
kke vi. Noen ganger er det faktisk sekunder som avgjør om en pasient i legehelikopteret overlever eller ei. Det skjedde med 17 år gamle Emilie. En vinterkveld i fjor var hun ute med vennene sine. De grillet, koste seg, gledet seg til russetiden. Da de skulle hjem, bestemte de seg for å ake ned slalåmbakken. Tre av jentene kom helskinnet ned. Emilie gjorde det ikke. Ingen redder liv alene, pleier vi å si. For Emilie var det avgjørende at legehelikopteret kom og hentet henne. Men hva var minst like avgjørende? At vennene
hennes ringte 113.
Da Emilie ikke kom ned slalåmbakken, begynte vennene straks å lete. Da de fant henne, utenfor løypa og under et tre, nølte de ikke: 1-1-3.
Du kan lese hele historien om Emilie på side 6.
De som rykker ut til akutt syke pasienter, enten det er i legehelikopter, legebil eller ambulanse, kalles gjerne både «helter» og «engler». Det er velfortjent, men det er plass til flere helter i en historie. Du er en av dem.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Vi kan ikke redde liv alene. Vi er helt avhengig av at befolkningen ikke nøler med å ringe 113 i akutte situasjoner. De ti siste dagene før påske arrangerer vi Akuttaksjonen. Undersøkelser har vist at 1 av 3 ringer 113 for sent. Det ønsker vi å gjøre noe med. Å ringe 113 er ikke det samme som å bestille en ambulanse eller et legehelikopter. Det er opp til helsepersonellet på 113-sentralen å vurdere hvor alvorlig situasjonen er, og hvilke ressurser som skal sendes ut. Du ringer, de avgjør. Derfor sier vi:
Ikke vent og se – ring 113.
Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
PS. Har du appen vår, «Hjelp 113»? Her er nødnumrene samlet. Kartet i appen viser hvor nærmeste hjertestarter er.
3
DETTE ER AKUTTAKSJONEN Arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse fra 30. mars til 10. april. Aksjonen handler om å få flere til å varsle nødetatene i tide. Aksjonen er et bidrag til den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv», som er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og en rekke organisasjoner. Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare? Ikke vent og se – ring 113. Les mer om aksjonen på norskluftambulanse.no/akuttaksjonen
113
Slik kan du bidra Last ned appen Hjelp 113 Da er du klar til å varsle når ulykken rammer deg eller en av dine nærmeste.
VET DU NÅR DU SKAL RINGE 113? Ved disse tilfellene skal du ALLTID ringe 113: 1 Bevisstløshet 2 Sterke brystsmerter 3 Store pustevansker 4 Plutselig problem med å prate, smile eller løfte 5 Alvorlig skade, store blødninger eller voldsomme akutte smerter
Har du ansvar for en hjertestarter? Sørg for at den er registrert på nettsiden 113.no.
Lag din egen nødplakat på norskluftambulanse.no/ nodplakat. Den gir deg oversikt over alle nødnumrene, koordinatene der du er og en oversikt over hvilke symptomer du alltid skal ta på alvor. Den er gratis og kan henges opp hjemme, på hytta, jobb og andre steder du oppholder deg.
Føler du deg trygg på hva du skal gjøre i en nødsituasjon? Ta gjerne vårt nettkurs i livreddende førstehjelp. Det er gratis og kan gjennomføres når det passer deg. Du finner det på norskluftambulanse.no/akutt-abc
Følg oss i Stiftelsen Norsk Luftambulanse på Facebook og Instagram. Lik og del, slik at budskapet vårt når ut til flest mulig. Det kan redde liv.
Ingen å miste
NØDROPET 17 år gammel lå Emilie livløs i en kald og mørk skog. At venninnene ringte 113 umiddelbart reddet livet hennes. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN
6
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
D
e ringte heldigvis veldig fort, sier Emilie Mjøen Eilertsen. Den nå 18 år gamle jenta sitter i stua hjemme på Vik, like ved Hønefoss. Utenfor vinduet smelter snøen, og nede på Tyrifjorden svinner isen. – Tiden etter ulykken har gått fort, men samtidig har jeg mistet så mye.
DRAMATISK VINTERKVELD
Ulykkesstedet. Her startet ferden som snudde livet hennes på hodet. Ett år senere er Emilie Mjøen Eilertsen tilbake på åstedet.
Ulykken skjedde for ett år siden. Fire klassevenninner gledet seg til å være russ. Kristin, Aurora, Tiril og Emilie var godt i gang med planleggingen, selv om det var over et år til russetiden skulle starte. Sammen med 20 andre jenter håpet de å gjøre «Rokokko» til tidenes russebuss, men først skulle de ake og grille med resten av russegjengen.
7
Ingen å miste
Mamma Tove Eilertsen (56) advarte om kalde temperaturer før datteren skulle møte sine venninner. Med svart vinterbukse, ullsokker, blå dunjakke og Marius-genser i rødt, hvitt og blått gikk Emilie ut døren. Senere på kvelden, da Emilie skulle ligge livløs ved en trestamme, sank gradestokken til minus 16.
SISTE TUR På toppen av Ringkollen var titalls ungdommer samlet i det populære turområdet. Jentene akte, stekte pølser, pratet og drakk litt alkohol i en liten akebakke nær toppen av slalåmbakken. Etter et par timers moro var det bare fire venninner igjen. Klokken 21 sendte Emilie SMS til mamma hvor hun skrev at det var kaldt, og at hun gledet seg til en varm dusj. Da jentene skulle dra husket de at noen rundt bålet hadde snakket om å ake ned den store slalåmbakken på andre siden av knausen. – De fleste andre hadde akt ned der, så da bestemte vi oss for å gjøre det samme. Det hørtes jo gøy ut, sier Kristin Kittelsbye Søyland (18). De fire jentene stilte seg på toppen av den bratte bakken med hvert sitt akebrett. Emilie hadde funnet seg et rødt og rundt med to håndtak. Rumpe og bein fikk så vidt plass. Så satte de utfor. Farten ble formidabel og latteren runget gjennom den sorte vinternatta, men da de kom ned var ikke Emilie å se noe sted. De tre venninnene kjente et søkk i magen. Hvor var Emilie? Hun burde vært like bak dem, men nå var hun borte. – Vi tenkte med en gang at nå har det gått galt, sier Aurora Klette Nilsen (18).
8
Hun begynte å rope. – EMILIE!!!!! Intet svar.
ULYDER I dag husker ikke Emilie noe fra ulykken, men alt tyder på at hun traff et tre med voldsom kraft. – Mye av det som skjedde er det nok like greit at jeg ikke husker, sier Emilie når vi møter henne hjemme på Vik. – Nå skjønner jeg at man ikke har mye styring på et sånt akebrett. Du blir jo bare slengt rundt, og ser ikke hvor du kjører. Venninnene hennes husker imidlertid kvelden altfor godt. Febrilsk løp Aurora og Tiril opp slalåmbakken, mens Kristin prøvde å finne en lommelykt. Aurora hikstet etter pusten og brukte mobiltelefonens spede lys til å lete i skogholtet. Og der, i øvre tredel av bakken, fant hun sin venninne. Emilie lå under et tre, omtrent to meter fra den preparerte løypa. Rumpa lente mot stammen og venstre arm lå i en merkelig stilling. – Først ble jeg bare glad for å finne henne, sier Aurora. Men fra Emilies hals kom tunge gurglelyder. Disse ulydene har vært med Aurora siden ulykkeskvelden. – For meg var lyden det verste. Selv om hun så helt normal ut, var det tydelig at noe var alvorlig galt. Jeg var selvfølgelig redd for at hun skulle dø, sier Aurora – som sammen med venninnene ringte 113 umiddelbart.
«Selv om hun så helt normal ut, var det tydelig at noe var alvorlig galt. Jeg var selvfølgelig redd for at hun skulle dø.» AURORA KLETTE NILSEN
BLODMANGEL Ambulanse og brannvesen kom først frem. Deretter senket et legehelikopter seg over den mørklagte slalåmbakken. Med
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
ALLE FOTO DENNE SIDEN: PRIVAT
Hardt skadet. Etter ulykken ble Emilie liggende på Ullevål sykehus i syv uker. Deretter ventet tre måneders rehabilitering på Sunnaas sykehus. Omtrent et halvt år etter ulykken kunne hun flytte hjem. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
9
Ingen å miste
brannvesenets spesiallagde terrengbil ble Emile evakuert ned til bunnen av bakken. – Da oppdaget vi alt som var galt, sier Erik Sæter (44). Overlegen ved Prehospital klinikk på Oslo universitetssykehus var på jobb for Norsk Luftambulanse da ulykken skjedde. Sammen med pilot, redningsmann og resten av nødetatene jobbet han på spreng for å redde Emilies liv. Med kniv ble både Marius-genseren og brystkassen rutinemessig åpnet opp. Dette gjøres for å få ut blod eller luft, som kan hindre en skadet lunge i å utvide seg. Men hos Emilie var venstre lunge så skadet at den likevel ikke lot seg utvide. Store deler av ribbeinkassen var knust med beinsplinter skarpe som kniver. Alt tydet på at hun blødde fra indre organer. I en slik situasjon er en av helsepersonellets viktigste oppgaver å skille mellom hva som kan gjøres på skadestedet, og hva som krever kirurgi på et sykehus. Luftambulansepersonellet var meget bekymret for at hun ikke lot seg redde. – Hun holdt på å blø i hjel. At hun trengte alt vi hadde av ekstra blod, var åpenbart, sier Sæter. Da nytt blod ble sprøytet inn, tok det bare kort tid før blodsituasjonen hennes på ny ble kritisk. Å fylle på med enda mer blod hjalp ikke stort når blodet rant ut et annet sted i kroppen. Etter stabiliserende tiltak og infusjon av blodprodukter og medisiner som skal stoppe blødningene, var tilstanden vedvarende kritisk. Det var åpenbare tegn på at Emilie sto i fare for å blø seg tom. Emilies sjanse for å overleve bestod i rask forflytning til operasjonssal og kirurgisk behandling, men ville hun overleve de 14 minuttene det tok å fly til Ullevål sykehus?
I GREVENS TID Høyt over Oslos skoger ble det tomt for blodprodukter å gi til Emilie. Det siste luftambulanselege Erik Sæter sprøytet inn var klare væsker. Det ville ikke hjelpe kroppens forsøk på å frakte oksygen rundt i kroppen, men det kunne bidra til å holde liv i
10
Gjensyn. På ulykkesdagen var det pilot Geir Arne Mathiesen som klargjorde blodproduktene før de ble sprøytet inn i Emilies kropp. Her møtes de igjen for å snakke om det som skjedde.
«De reddet venninna si ved å ringe fort, og ved å si de riktige tingene. I tillegg har gode operatører hos AMK trykket på den store, røde knappen. Ære være dem for det.»
blodtrykket. De siste minuttene før landing så helsepersonellet en ung kropp som kjempet med alt den hadde. På Ullevål sykehus stod personalet klare med nytt blod. Allerede oppe på helikopterplattformen, før rotorene stilnet, ble to blodposer sprøytet inn i Emilies årer. – Vennene til Emilie ringte 113 i grevens tid, konstaterer lege Erik Sæter i dag. – De reddet venninna si ved å ringe fort, og ved å si de riktige tingene. I tillegg har gode operatører hos AMK trykket på den store, røde knappen. Ære være dem for det.
ERIK SÆTER
«FIKK EN RØD LØPER» På operasjonsbordet ble Emilies buk åpnet. Der fant legene en sprukket milt, noe som forklarte det enorme blodtapet. Nå ventet en serie av operasjoner. Sent på natta fikk foreldrene besøke datteren. Da var Emilie tilkoblet en rekke maskiner, men så likevel fredfull ut der hun lå. Ansiktet var uskadet, foruten et lite avtrykk etter Marius-genseren på haken. – Vi visste ikke hva som ventet oss, men fra det sekundet ulykken skjedde har
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
HELE NORGES NØD-APP
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumre samlet på ett sted. Den viser også hvor du befinner deg og hvor nærmeste hjertestarter er.
«Mange ting er annerledes nå og jeg er satt tilbake i livet, men det skal gå bra. Det vil bare ta litt mer tid.» EMILIE MJØEN EILERTSEN
helsevesenet kastet en rød løper foran oss. Vi var i de aller beste hender, sier mamma Tove Eilertsen.
NYTT LIV Emilie lå fire uker i koma. Da hun våknet, kunne hun verken snakke eller gå. Den lille kommunikasjonen hun fikk til foregikk med høyre hånd. All ansiktsmimikk var forsvunnet, og familien trodde de hadde mistet sin sprudlende jente. Først syv uker etter ulykken, da Emilie startet rehabilitering på Sunnaas sykehus, begynte kropp og hjerne å normalisere seg. De neste tre månedene gikk hun fra å være hardt skadet, til å bli tilnærmet frisk. Nå går hun andre klasse på videregående om igjen, men skal være russ
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
med Rokokko-jentene til våren. Det gleder hun seg til, selv om hennes sosiale liv er snudd på hodet. – Å være på et annet punkt i livet enn jeg helst skulle vært er kjipt, men det er ikke noe å gjøre med det. Slik er det bare, sier Emilie. Emilie setter seg i bilen og kjører opp til Ringkollen med familien. I toppen av slalåmbakken tripper hun over nysnøen og kikker bort på de hvitkledde trærne. Selv om det var her hennes ungdomstid ble så brått endret, vekker stedet få følelser. Hele hendelsen er visket fra minnet. – Mange ting er annerledes nå og jeg er satt tilbake i livet, men det skal gå bra. Det vil bare ta litt mer tid.
Familietid. Storesøster Martine og mamma Tove er blant dem som har spilt en viktig rolle for Emilie i tiden etter ulykken.
11
Historien om 113 FOTO: ROALD ATLE FURRE
Før: Landets første AMK-sentral ble satt i drift 10. mai 1984 ved Haukeland universitetssjukehus. Denne sentralen ble modell for mange andre sentraler over hele landet i årene som kom.
FRA 000 TIL 113
«I gamle dager» ringte man en betjent telefonsentral og ble deretter koblet videre til riktig nødetat. I dag kan 113-sentralen bruke video fra mobilen din for å få oversikt over hendelsen og pasienten. Men veien dit har vært lang. TEKST INGVILD K. VEDERHUS
12
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
FOTO: FREDRIK NAUMANN / FELIX FEATURES
S
OMEONE CALL 911!
Takket være en kultur der amerikanske filmer dominerer, blir de fleste av oss kjent med uttrykket «someone call 911» allerede som barn. Men nødnummeret 911 gjelder i USA. I EU og flere land i Europa har 112 vært felles nødnummer siden 1991. Det brukes for å varsle alle nødetatene. I Norge bruker vi 110, 112 og 113 for å varsle brann, politi og ambulanse, og de tre etatene samarbeider tett. Det finnes 16 AMK-sentraler i landet, i tillegg til Longyearbyen sykehus på Svalbard. Disse driftes av de regionale helseforetakene.
TREG UTVIKLING Frem til 1980-tallet hadde vi betjente telefonsentraler i Norge. Man ringte fra fasttelefonen og spurte om å få snakke med lege, brannvesen eller politi. I 1970 anbefalte et nasjonalt nødhjelpsutvalg at det skulle opprettes 52 mottak for varsling av brannvesen, politi og ambulanse, og at 000 skulle være felles nødnummer. Men utviklingen gikk tregt. Bergen ble en foregangsby og det første stedet i landet som tok i bruk kortnumrene 001, 002 og 003 for å varsle brann, politi og helse. Det var i 1971. To år senere, i 1973, ble forløperen til landets første AMK-sentral opprettet på Haukeland sykehus. Dette inspirerte, og på begynnelsen av 80-tallet ble den såkalte Hordalandsmodellen etablert, utviklet av overlege Paul F. Forstrøen. Bergen AMK ble startet opp i 1984, deretter gikk det slag i slag. Hordalandsmodellen ble lagt til grunn i kommuner og fylkeskommuner, og i 1987 innførte også resten av landet de tre nødnumrene 001, 002 og 003. Disse ble så endret til 110, 112 og 113 i 1994. Siden da har man jobbet for å finne ut hvordan nødetatene kan bli best mulig, og etter nærpolitireformen i 2015 begynte man å diskutere hvordan de tre nødetatene kan samlokaliseres. På samme tid ble nødnettet tatt i bruk. Det er et felles digitalt radiosystem som gjør at etatene kan kommunisere og samarbeide enda bedre.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Ny 113-teknologi. I dag kan stadig flere 113-sentraler og legevakter bruke video i samtaler med pasientene. GRATIS NØD-APP
Det er 113-sentralen som er ansvarlig for å koordinere nødhjelpen med politi og brannvesen, hvis det er behov.
Ny teknologi gir stadig nye muligheter. Med appen Hjelp 113 kan du ringe alle nødnumrene, og den oppgir automatisk hvor du befinner deg. I tillegg har nå 113-sentralen mulighet til å bruke video, slik at operatøren kan se pasienten og gjøre mer presise vurderinger. Videofunksjonen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med 113-sentralene og Helsedirektoratet. Maks ti sekunder skal det ta, fra du ringer 113 til du får svar fra spesialtrent helsepersonell på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, AMK. Døgnet rundt sitter de klare til å veilede deg som er i en akutt situasjon. Operatørene er ofte utdannet sykepleier eller ambulansepersonell. Det er viktig at de raskt forstår situasjonen og pasientens behov, fordi det er de som avgjør hva slags hjelp som skal sendes ut. Det er 113-sentralen som er ansvarlig for å koordinere nødhjelpen med politi og brannvesen, hvis det er behov. KILDER: HELSEDIREKTORATET, REGJERINGEN.NO, STORE MEDISINSKE LEKSIKON, WIKIPEDIA, POLITIFORUM OG VG.
13
Videosamtaler
JØRGEN (2) FIKK FEBERKRAMPER OG SLET MED PUSTEN:
– Utrolig betryggende at 113-sentralen kunne se ham med egne øyne En morgen i oktober fikk lille Jørgen plutselig høy feber. Det utviklet seg raskt til feberkramper, samtidig som han startet å puste unormalt. Da ringte foreldrene til 113. TEKST KAROLINE LERVIK SANDVOLD FOTO JON TONNING
14
D
et startet som en vanlig fredagsmorgen. Herman Frogner Holm (36) og sønnen Jørgen (2) spiste frokost sammen før de kjørte til barnehagen. Herman hadde så vidt kommet seg hjem igjen og satt på kaffen før barnehagen ringte. Jørgen hadde nesten besvimt mens de satt og spiste, og han hadde høy feber. Det var ikke lenge siden familien Frogner Holm hadde fått et nytt familiemedlem, Filip, så moren til Herman var på besøk for hjelpe til. De dro sammen for å hente Jørgen i barnehagen. Toåringen lå og sov da de kom frem, og han var varm. Veldig varm. – Moren min bar ham inn i huset, og hun kjente at kroppen hans ristet litt, forteller Herman.
SLET MED PUSTEN Moren til Jørgen, Marthe (30), begynte å ta av sønnen klærne for å kjøle ham ned. Samtidig bestemte familien seg for å ringe legevakten. Mens de ventet på svar, begynte Jørgen å få feberkramper. Det begynte plutselig å rykke kraftig i armene og beina hans. – Det så utrolig voldsomt ut, sier Marthe.
Kort tid senere begynte Jørgen i tillegg å slite med pusten. Da ble foreldrene enda reddere, og de bestemte seg for å ringe 113 i stedet. – Vi har høy terskel for å ringe 113, men i denne situasjonen visste vi at det var det riktige å gjøre, forteller Herman. Marthe legger til at de skjønte at det var feberkramper og visste at det var mest sannsynlig ufarlig. – Jeg ble likevel redd da han startet å slite med pusten, og tenkte at det var best å ringe etter hjelp.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
15
Videosamtaler
Glade for video. Da Jørgen (2) fikk feberkramper var Marthe og Herman Frogner Holm utrolige glade for at de kunne ta i bruk videoløsningen. – ENKEL Å BRUKE Etter å ha snakket med 113-sentralen i et par minutter, sendte operatøren en SMS til foreldrene, slik at de kunne godkjenne at sentralen styrte kameraet på telefonen deres. På den måten kunne 113-operatøren se video av Jørgen. – Det var veldig enkelt å gå over til å ha en videosamtale, forteller Herman. 113-operatøren ønsket å se på magen til Jørgen, for å se hvordan han pustet. I tillegg fikk Herman og Marthe noen råd om hva de burde se etter hos sønnen. – Det var utrolig betryggende at de kunne se på Jørgen, og gi råd ut ifra hva de selv så. Det gjorde at vi slapp å tenke så mye på om
16
vi beskrev de riktige og viktige tingene, sier Marthe. 113-sentralen valgte å sende en ambulanse hjem til familien. Da ambulansen kom, ble de enig med legen om at de skulle ta med Jørgen til sykehuset for å ta noen prøver og planlegge oppfølgingen.
FIKK FEBERKRAMPER IGJEN Tankene om hva som kunne ha skjedd med sønnen, og ikke minst hva som kan skje i fremtiden, kom først i etterkant. – Spørsmål som «hva skal vi se etter?» og «hva skal vi gjøre om noe verre skjer en annen gang?» er selvfølgelig noe vi har tenkt mye på senere. Dette var en traumatisk
«Det var utrolig betryggende at de kunne se på Jørgen, og gi råd ut ifra hva de selv så. Det gjorde at vi slapp å tenke så mye på om vi beskrev de riktige og viktige tingene.» MARTHE FROGNER HOLM
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
LÆR FØRSTEHJELP
Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende tiltak.
norskluftambulanse.no/akutt-abc
«Jørgen har det veldig bra, og er like glad som alltid. Han har snakket mye om at han fikk kjøre ambulanse, som han syntes var veldig gøy.» HERMAN FROGNER HOLM
opplevelse. Det er vondt som foreldre å se barnet sitt slik, og man vil gjøre alt for å unngå at det skal skje igjen, sier Marthe. Bekymringen skulle vise seg å ikke være grunnløs. En natt i november, kun en måned senere, fikk Jørgen igjen feberkramper. Herman og Marthe ga ham febernedsettende medisin, men da det viste seg å ikke hjelpe bestemte de seg for å dra til legevakten. På vei inn til legen startet krampene. Også nå begynte Jørgen å slite med pusten. – Siden dette var andre gang i løpet av kort tid han fikk feberkramper, bestemte legen at vi burde dra til sykehuset. De så på det som kompliserte feberkramper, forteller Marthe.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
I dag viser toåringen ingen tegn til at han husker noe fra de to hendelsene, og han har ikke hatt feberkramper siden. – Jørgen har det veldig bra, og er like glad som alltid. Han har snakket mye om at han fikk kjøre ambulanse, som han syntes var veldig gøy. Jeg tror det er Marthe og jeg som har mest traumer fra hva som skjedde, ler Herman. Etter å ha vært gjennom dette to ganger, føler de seg mer forberedt dersom noe liknende skulle skje igjen. – Vi bekymrer oss litt mindre nå som vi vet hva vi skal gjøre og hva vi skal se etter. Og på grunn av den gode opplevelsen er det ikke like skummelt å ringe 113, sier Marthe.
Gøy med ambulanse. Jørgen viser ingen tegn til at han husker noe fra episodene med feberkrampene. Han har derimot snakket mye om at han fikk sitte på i ambulansen, som han synes var veldig gøy.
17
Videosamtaler
FOTO: ROLF MAGNUS SÆTHER
FAKTA Legevakt og 113-sentraler «har fått øyne» • Operatørene ved legevakter og 113-sentraler over hele Norge kan nå vurdere skade og sykdom via kameraet på telefonen din. • Videofunksjonen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og brukes i dag av hele 70 legevaktog 113-sentraler over hele Norge. Utrolig nyttig: – Videofunksjonen er utrolig nyttig for å veilede foreldre frem til ambulansen kommer frem, sier prosjektleder i Norsk Luftambulanse, Jørgen Hauge Skogmo.
DYREBARE MINUTTER SPARES I dag bruker hele 70 legevakt- og 113-sentraler den samme videofunksjonen som familien Frogner Holm fikk god hjelp av. Det betyr at 4,5 millioner nordmenn har tilgang på denne nye helsetjenesten, som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Når 113-operatørene kan se pasientene, kan dyrebare minutter spares. Det sier Jørgen Hauge Skogmo. Han er prosjektleder for videofunksjonen i Norsk Luftambulanse og har selv mange års erfaring som operatør ved 113-sentralen. – Når de ser pasienten via video, får operatørene en bedre forståelse av situasjonen, og kan dermed tilkalle de riktige ressursene og gi bedre veiledning. Slik sparer man verdifull tid i alle ledd. Ved å bruke videofunksjonen i en situasjon som familien Frogner Holm opplevde,
18
« Når 113-operatørene kan se pasientene, kan dyrebare minutter spares.» JØRGEN HAUGE SKOGMO
vil operatøren også kunne veilede bedre og se at hjelpen gjøres riktig. – Feberkramper ser veldig ille ut. Barnet kan kaste fra seg med armer og bein, og du skal spesielt passe på at barnet ikke slår hodet. Gjennom 20 år i ambulansetjenesten har jeg imidlertid bare rukket frem til to tilfeller med feberkramper. Videofunksjonen er derfor nyttig for å veilede, overvåke situasjonen og bidra til å berolige foreldrene mens det pågår og frem til ambulansen kommer, sier Skogmo.
• Innringer blir bedt om å samtykke til at operatøren kan kontrollere videokameraet ditt på mobilen. Deretter får du en SMS som du godkjenner. Operatøren og/eller legen kan da se alt som foregår. • Prosjektet «Videooverføring til AMKog legevaktsentraler» skjer i tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv».
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
113-VARSLING
Vet du når du skal ringe 113? Mange synes det er vanskelig å vite når de skal ringe 113. Lege Stephen Sollid har noen gode råd. TEKST KAROLINE LERVIK SANDVOLD FOTO THOMAS T. KLEIVEN
F
or å starte enkelt: Dersom du tror eller vet at noen har en livstruende sykdom eller skade, så skal du ringe 113 med en gang, sier Stephen Sollid. Han er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har 16 års erfaring som luftambulanselege. Sollid forteller at det også er noen andre situasjoner der man alltid skal ringe til 113: Dersom en person er bevisstløs eller livløs, om man får plutselig akutte smerter eller pusteproblemer. Opplever du lammelser eller problemer med å snakke skal du også ringe 113 så raskt som mulig. – Deretter kommer gråsonene. Som for eksempel i situasjoner hvor det ikke er åpenbart livstruende, men hvor det likevel kan være alvorlig sykdom eller en alvorlig skade som må gjøres noe med for å unngå varige mén eller permanent skade. Når det gjelder barn skal man uansett ha lavere terskel for å ringe 113: – Er du bekymret eller usikker på om det er noe alvorlig med barnet ditt, så anbefaler jeg å ringe nødsentralen, sier han. – Når skal man ikke ringe 113?
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
«Det er viktig at folk ikke kvier seg for å ringe 113. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.» STEPHEN SOLLID
– Dersom du får småskader som du kan fikse selv, forkjølelse eller andre mindre ting som verken er dramatiske eller som plutselig dukker opp, er det ikke nødvendig å ringe 113, sier Sollid. Om du likevel ønsker å rådføre deg med noen, kan du ringe 116117. Da vil du komme i kontakt med legevaktsentralen i ditt område. De kan avgjøre om 113 skal involveres, om du skal dra til legevakten eller om det er noe du kan fikse selv. Stephen Sollid har et godt råd til de som nøler med å ringe nødnummeret: – Det er viktig at folk ikke kvier seg for å ringe 113. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.
19
Digitale øyne
Videosamtaler redder liv Nå kan legevakter og 113-sentraler over hele landet starte videosamtale med de som ringer nødnummeret. – Et svært nyttig verktøy som bidrar til å redde liv, sier brukerne. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER
S
tore deler av legevakt- og 113-sentralene over hele landet har tatt i bruk video i nødsamtaler. For å starte en video-overføring sender operatøren en lenke til innringeren, som deretter bekrefter den. Videofunksjonen benytter innringers mobilkamera og gir den medisinske operatøren mulighet til å se pasienten eller skadestedet. Videofunksjonen er utviklet av Norsk Luftambulanse og ble overdratt til det offentlige høsten 2021. Ved årsskiftet var det gjennomført over 50 000 videosamtaler. Hva synes nødsentralene om den nye muligheten? Her er noen erfaringer.
Livsviktig teknologi. Operatørene på 113- og legevaktsentralene kan få overblikk over situasjonen gjennom kameraet på telefonen når du ringer. Funksjonen har allerede bidratt til å redde liv.
PIONÉRENE I BERGEN 113-sentralen i Bergen var sammen med AMK Oslo den første som tok i bruk video i nødsamtaler i mai 2020. Video i nødsamtaler har vist seg å bidra til bedre medisinske råd
20
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
FOTO: MARIE VON KROGH
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
21
Digitale øyne
FOTO: KIM SØDERSTRØM, AMK BERGEN
Gir råd. Video har vist seg å bidra til bedre medisinsk veiledning fra 113-operatøren før ambulansen kommer til stedet.
og veiledning før ambulansen kommer til stedet. – Flere ganger har vi gitt livreddende hjelp takket være tilleggsvisdom fra video til nødsentralen. For eksempel da en pasient hadde en ufri luftvei. Det hørtes ut som snorkende pustelyder i nødsamtalen. Men 113-operatøren klarte ikke å få innringeren til å forstå hvordan pasienten skulle legges i en posisjon som ga frie luftveier. Ved å starte videooverføring fikk vi gitt potensielt livreddende råd, slik at pasienten kunne puste fritt til ambulansen kom frem, sier Øyvind Østerås, som frem til årsskiftet var avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Der barn er involvert kan man gi bedre
22
«Av og til er skaden større enn det man oppfatter på telefon. Det typiske er mannfolk på bygda som bagatelliserer en skade.» ØYVIND ØSTERÅS
råd til foreldre, fordi man ser hvordan barnet reagerer. Andre ganger kan man gi raskere respons basert på det man ser. – Av og til er skaden større enn det man oppfatter på telefon. Det typiske er mannfolk på bygda som bagatelliserer en skade. De sier at det er ikke så farlig, men så ser man på video at blødningen er mye større enn man fikk inntrykk av, sier Østerås. Videofunksjonen er blitt uunnværlig i byen mellom de syv fjell. Og i helseforetaket forventer man at den blir enda viktigere i fremtiden. – Nå gjenstår det å se om løsningen kan være til hjelp også etter at ambulansen er på stedet. Medtitt betyr at man kan knytte på en tredjeperson som kan gi spesifikke råd til
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
FOTO: PRIVAT
Livreddende hjelp: – Flere ganger har vi gitt livreddende hjelp, takket være tilleggsvisdom fra video til nødsentralen. Det sier Øyvind Østerås, som frem til årsskiftet var avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. ambulanse, og kan dermed bruke den et sted den trengs enda mer, sier sykepleier Daniel Haugland, som er operatør både på legevakten og 113-sentralen. Brukerne på Helgeland har stort utbytte av video som et verktøy for å få oversikt over et skadested og til å stille mer presise diagnoser. For eksempel ved brannskader har video vist seg nyttig for å vurdere alvorlighetsgraden. – Men det tar tid å venne seg til å bruke noe nytt. Vi mennesker er vanedyr og liker å gjøre ting slik vi alltid har gjort dem. Vi kan bli flinkere til å bruke video enda oftere, for dette er et kjempeløft, sier Haugland.
KOMMET FOR Å BLI I OSLO ambulansepersonellet. I fremtiden kan de kanskje ha på videobriller som streamer situasjonen rett inn til en spesiallege på sykehuset. Dette jobbes det med allerede, sier Østerås.
HELGELAND SPARER RESSURSER På Helgeland tok legevaktene og 113sentralen i bruk video i nødsamtaler i mai 2021. Store avstander og ruskete værforhold gjør verktøyet ekstra nyttig. – Mange av øyene på Helgeland har ikke lege og det tar kanskje over en time å komme fram med båt eller bil. Dersom været er dårlig, er det kanskje ikke mulig å komme frem i det hele tatt. Videoverktøyet blir da en erstatning for legebesøk, fordi vi kan se og veilede på avstand. Kanskje ser vi at skaden ikke er så alvorlig at vi trenger å sende
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
«Vi mennesker er vanedyr og liker å gjøre ting slik vi alltid har gjort dem. Vi kan bli flinkere til å bruke video enda oftere, for dette er et kjempeløft.» DANIEL HAUGLAND
Oslo er den kommunen som gjennomfører flest video-overføringer til legevakt, og bruken øker etter hvert som flere blir kjent med verktøyet. Legevakten tok i bruk video i mars 2021. – Vi har hatt veldig gode erfaringer. Det gir oss bedre vurderingsgrunnlag i tilfeller hvor vi er usikre. Det bringer oss nærmere pasienten og gir økt forståelse av situasjonen. Pasientene føler seg også godt ivaretatt ved at vi kan se det de beskriver, sier seksjonsoverlege Ida Natås på Legevaktsentralen i Oslo. Også i hovedstaden ser de at video er spesielt nyttig i vurdering av syke barn. Det er blant annet lettere å vurdere allmenntilstand, pust, utslett og mindre skader. Det er også nyttig med video når hjemmesykepleien ringer om pasienter med funksjonssvikt av ulike slag.
23
Digitale øyne
FOTO: IDA NATÅS
Enkelt å bruke. Her utprøves videofunksjonen på Legevaktsentralen i Oslo.
– Jeg tror bruken av video kommer til å øke. Det har i noen tilfeller hjulpet oss å fange opp akutt og kritisk sykdom raskere. Og det har bidratt til at noen flere pasienter kan få råd over telefon og slippe oppmøte, sier Natås.
TRYGGERE I TRONDHEIM Trondheim legevakt startet med videooverføring i juni 2021. De ser at det gir bedre trygghet både for pasient og operatør. – Operatøren trenger ikke å spørre så mye i og med at vi «ser svaret selv». Vi opplever at innringer får en økt trygghet i at vi kan bekrefte at vi ser det de deler, og vi kan kanskje gi bedre råd og veiledning knyttet til situasjonen. Ved behov kan vi også dele videoen med en kollega, slik at vi sammen kan ta en beslutning, sier avdelingsleder Anette Asklund ved Trondheim legevakt. Trønderne bruker video på en rekke for-
24
skjellige tilstander der de trenger å se pasienten. De velger bort video dersom det er pasienter som åpenbart må komme til legevakten. Bruk av video skal ikke forsinke pasientens videre kontakt med helsevesenet. De opplever sjelden tekniske problemer med videofunksjonen. – Selve videoløsningen er veldig enkel i bruk og lett å koble opp. Stort sett har vi god kvalitet på videoen og klarer å danne oss et godt bilde av det vi ser. Legevakten i Trondheim har ennå ikke offentliggjort at de har tatt i bruk video, men jungeltelegrafen har gått, forteller Asklund: – Nå opplever vi til og med at innringer spør «kan du ikke ta det på video, da?», og det sier jo litt om hvor godt det er mottatt også av publikum. Det er et flott verktøy, som absolutt har kommet for å bli.
«Vi ser at det bringer oss nærmere pasienten og gir økt forståelse av situasjonen. Pasientene føler seg også godt ivaretatt ved at vi kan se det de beskriver.» IDA NATÅS
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Mange vil ha bilpakken «Trygg på veien»
Stiftelsen Norsk Luftambulanse lanserte i starten av februar en egen bilpakke. Denne er fylt med nyttige produkter når uhellet er ute. For eksempel ruteknuser, beltekutter, redningsfolie og plaster. Bare i løpet av en måned har over
10 000 personer gitt et beløp til stiftelsen, og disse mottar dermed denne bilpakken som takk. Dette har gitt livsviktige inntekter til vårt arbeid. Du kan fortsatt bidra og få pakken tilsendt. Gå inn på norskluftambulanse. no eller bruk vedlagte giro.
«Det fine med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, siden folk støtter vårt arbeid, er at vi tør satse på gode, høytflyvende idéer som potensielt kan redde liv.» ERLAND KROKEN
Ny rekord for appen Hjelp 113:
Lastet ned to millioner ganger Det begynte som en omstridt idé i 2008. Siden har «hele Norges nød-app» blitt lastet ned over to millioner ganger. Ideen til appen begynte å ta form allerede i 2008. Iphone var bare ett år gammel og ordet app var bare en rar bokstavkombinasjon for alle andre enn de åtte prosentene med smarttelefon. Men for den over middels idérike Erland Kroken, som har vært ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 1999, var de små grå allerede i full sving. Telefoner
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Idérik: Erland Kroken fikk ideen til appen «Hjelp 113» allerede i 2008.
koblet til nettet? Her lå det muligheter for en bransje der det å komme frem i tide betyr alt. Sommeren 2009 lente Erland seg over gjerdet i kolonihagen og stilte et spørsmål til naboen, som var en av pionérene i utvikling av dataprogrammer for smarttelefoner: – Går det an å få kartreferanser på de telefonene? spurte Erland. Naboen tenkte seg om, så sa han: Det burde være mulig å hente GPS-data fra satellitter og basestasjoner. Men selv i en innovasjonshungrig organisasjon som Stiftelsen Norsk Luftambulanse, måtte Erland rette ut rynker i flere panner før han fikk ja. – Men det fine med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, siden folk støtter vårt arbeid, er at vi tør satse på gode, høytflyvende idéer som potensielt kan redde liv, sier Erland. Høsten 2009 var den første app-versjonen klar. Siden den gang har altså appen blitt lastet ned over to millioner ganger av det norske folk. Appen har stadig blitt utviklet og blir det fortsatt, til det beste for pasienten. I dag sender den ikke bare posisjonen din rett til nødetatene, men har også oversikt over alle telefonnumrene til nødetatene og til nærmeste legevakt. Den viser også hvor nærmeste hjertestarter befinner seg til enhver tid. – Om jeg er stolt? Jo, litt stolt må man få være, smiler Erland.
25
Livsviktig varsling
«Jeg hadde så store mengder flaks. At det skjedde akkurat der det skjedde og at jeg fikk så god hjelp raskt. Alle gjorde det de skulle og alt klaffet.» I fjor vinter fikk Lars Christian Tvedt hjertestans i skiløypa. 44-åringen var bevisstløs i et kvarter. Han kan takke handlekraftige kompiser og førstehjelpskyndige forbipasserende for at han overlevde. TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
26
Var døden nær. Det var en helt vanlig hjemmekontordag. Lars Christian Tvedt og kameratene skulle bare ta en skitur i lunsjen. Men turen ble langt mer dramatisk enn noen hadde kunnet forestille seg.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
27
Livsviktig varsling
FOTO: PRIVAT
H
an mister farge. Ikke gi dere! Blås! Den rolige stemmen til operatøren på 113-sentralen er tydelig og bestemt. Petter Jørgensen gjør innblåsinger på den livløse kameraten sin. Hjertekompresjonene blir gjort av ei dame som kom rett bak dem i skiløypa. – Ro dere ned litt, ikke så fort, forklarer operatøren på nødsentralen. Kompisen Mats Strand Ødven holder telefonen. Han har aktivert den nye videofunksjonen til 113-sentralen, slik at operatøren på nødsentralen kan se både Lars Christian og hjelperne hans, og dermed veilede dem i hjerte- og lungeredning: – Legg ham over på siden, i stabilt sideleie. Innimellom hører de lyder og gisp fra Lars Christian. Så blir han borte igjen. Det gjentar seg. De fortsetter innblåsinger og kompresjoner. Tiden går.
«HAN VAR DØD» – Jeg tenkte på Gøril, kona hans, og de tre barna. Jeg tenkte: «Er det jeg som må ringe familien og si at dette ikke går bra?» Petter Jørgensen forteller med lav stemme. Han blir blank i øynene og kaster et blikk ut over Oslofjorden. Ved siden av ham sitter kompisen Lars Christian Tvedt. Det har gått litt over ett år siden skituren som holdt på å bli hans siste. – Jeg hadde så store mengder flaks. At det skjedde akkurat der det skjedde og at jeg fikk så god hjelp så raskt. Alle gjorde det de skulle og alt klaffet, sier Lars Christian. Det var vinter i pandemiens andre år, og de tre kompisene Petter, Mats og Lars Christian hadde tatt pause fra hjemme-
28
Frisk pappa. Lars Christian Tvedt på skitur med barna. Den fatale skituren i fjor vinter endte heldigvis godt.
«Er det jeg som må ringe familien og si at dette ikke går bra?» PETTER JØRGENSEN
kontoret. De hadde gått noen kilometer på ski i Lillomarka nord i Oslo. Lars Christian var først i løypa. Han husker hvordan beina plutselig føltes så tunge. At bakken føltes veldig bratt. Og at alt ble helt svart. Mats og Petter så at Lars Christian stupte fremover og landet med ansiktet ned i snøen. De forsto alvoret med en gang, mistenkte hjertestans. Mats ringte nødnummeret 113 og Petter snudde Lars Christian over på ryggen. – Det var så mye blod. Han pustet ikke og vi fant ingen puls. Øynene hans rullet bakover i hodet. Det var ikke noe tegn til liv. Petter blir stille. Ser på kompisen, som sitter på en benk og drikker te i sola. – Det er sterkt å tenke på. For han var jo død.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
VET DU HVOR DIN NÆRMESTE HJERTESTARTER ER? Appen «Hjelp 113» har et kart som viser alle registrerte hjertestartere. Der kan du se hvor din nærmeste hjertestarter befinner seg. Slik sparer du livsviktige sekunder når ulykken er ute.
Livsviktig vennskap. – Det var ikke noe tegn til liv, forteller Petter Jørgensen om da kompis Lars Christian Tvedt fikk hjertestans på skituren i fjor vinter. Ett år etter sitter minnene fortsatt godt i. VÅKNER TIL Ute i marka kommer fire lærere raskt til. Deretter kommer en sykepleier, så en lege. De er mange som bidrar med å redde Lars Christian denne vinterdagen. De samarbeider godt, og får god støtte fra operatøren på 113-sentralen. Etter at Mats ringte nødnummeret, sendte de ham en SMS med en lenke. Ved å trykke på denne ga han 113-operatøren mulighet til å se hva som skjedde på skadestedet via kameraet på mobilen. Videofunksjonen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og brukes i dag av hele 70 legevakt- og 113-sentraler over hele Norge. – Det var betryggende at han kunne se oss. Vi fikk tilbakemelding om at vi gjorde
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
«Jeg er ikke noen ekspert, men jeg vet jo at alt er bedre enn ingenting. Derfor begynte jeg umiddelbart med førstehjelp.» PETTER JØRGENSEN
hjerte- og lungeredningen riktig, sier Petter. Luftambulanse blir tilkalt, men det er ingen landingsmuligheter i nærheten. En legebil med firehjulstrekk kjører inn i skiløypa, der hjerte- og lungeredningen allerede har pågått i et kvarter. Legen har med hjertestarter og overtar behandlingen. Petter reiser seg. Han kjenner plutselig at han fryser. Han har bare på seg en tynn genser, resten av klærne har han pakket rundt Lars Christian. Iskald går han hvileløst frem og tilbake. – Det var først da jeg ikke kunne gjøre mer, at jeg innså dramatikken. Jeg var så konsentrert om oppgaven; høre på stemmen fra 113-operatøren og gjøre innblåsingene riktig.
29
Livsviktig varsling
FOTO: PRIVAT
FAKTA «HJELP 113» • I appen kan du ringe alle nødsentralene (110, 112 eller 113) eller nærmeste legevakt.
I sporet igjen. Etter hjertestansen har Lars Christian Tvedt levd nesten som før. Her er han på sin første ordentlige skitur etter ulykken med svoger Jens Haugland (t.h.).
Etter et par-tre støt med hjertestarter, våkner Lars Christian. Han ser på legen, vil prate, fortelle om sin opplevelse. – Det var helt surrealistisk. Han bare kviknet til og så på meg. Han takket oss til og med, sier Petter og smiler. Lars Christian ramser også opp nummeret til kona, sånn at Petter får gitt beskjed. 44-åringen er bevisst idet han kjøres bort i legebilen.
LIVREDDENDE VIDEOFUNKSJON Ved en hjertestans teller hvert sekund. Når hjertet ikke fungerer, får ikke hjernen og kroppens organer nok oksygen, derfor er det helt avgjørende å starte hjerte- og lungeredning med en gang. – Jeg er ikke noen ekspert, men jeg vet jo at alt er bedre enn ingenting. Derfor begynte jeg umiddelbart med førstehjelp, sier Petter. Han er ikke i tvil om at videofunksjonen bidro til at utfallet av hjertestansen ble så vellykket. Det bekreftet også 113-operatøren
30
da Lars Christian snakket med ham i etterkant. – Han sa at videofunksjonen var av veldig stor betydning. Det var utvilsomt til stor hjelp at han så fargen i ansiktet mitt og at jeg ikke pustet. Han kunne også se med egne øyne at de fortsatte gjenopplivingen.
SVÆRT TAKKNEMLIG Undersøkelser på sykehuset viste at Lars Christian har arrdannelse på hjertet, mest sannsynlig på grunn av en hjertemuskelbetennelse. Han fikk derfor operert inn en hjertestarter. – Det var en stor lettelse at det var en så tydelig årsak til hjertestansen, sier Lars Christian. Nå, ett år etter, lever familiefaren fortsatt et aktivt liv. Han løper og er en ivrig skigåer. Det er 44-åringen takknemlig for. – Det er helt utrolig at det gikk så bra. At jeg var borte i 15 minutter og sitter her nå med et hode som fungerer som det skal. Det er mange å takke.
• Appen sender automatisk melding om hvor du er. Med GPS-koordinatene får luftambulansen og andre nødetater nøyaktig posisjon. • I samtalen med 113-sentralen kan mobilkameraet ditt aktiveres. Operatøren på nødsentralen kan dermed se skadestedet med egne øyne, og gi bedre veiledning til den som utfører førstehjelp. • Appen gir også oversikt over registrerte hjertestartere i nærheten av deg. • Hjelp 113 er lastet ned 2 millioner ganger. Den er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og er gratis å laste ned. Du finner den i App Store og Google Play.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Takk for din støtte! Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.
TELEFON 64 90 43 00
ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo
Ta gjerne kontakt med oss.
E-POST post@norskluftambulanse.no
norskluftambulanse.no
Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på. Gi en gave Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/gave Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)
Bli støttemedlem Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss
Testamentarisk gave:
En gave til alle anledninger
Din arv kan redde liv Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre. Vi er svært takknemlige for alle som opplever vårt arbeid så meningsfullt at de vil gi sin støtte. Små og større testamenteringer er viktige bidrag for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Dersom du ønsker mer informasjon om testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre. norskluftambulan
Her kan du lese
se.no/testament
mer om hvordan du oppretter et testament. Her finner du også annen nyttig info.
Kontakt oss for å få brosjyren tilsendt eller for å få bistand med testament: • Telefon: 64 90 43 00 • E-post: post@norskluftambulanse.no. • På nett: Du kan også gå inn på vår nettside for mer info og bestilling: norskluftambulanse.no/testament
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2022
Enten det er en bursdag, en feiring eller en merkedag, er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid. norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave
EN GAVE FOR FREMT IDEN
TESTAM ENT ARI SK
GAVE En arv som redder
liv, en arv som
setter spor.
Støtt som bedrift Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse. no/bedrifter eller send mail til erland.kroken@ norskluftambulanse.no
31
Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Gi et bidrag på kroner 625,Da mottar du bilpakken som takk.
Skadeskjema forsikring
«Trygg på veien» Praktisk og nyttig bilpakke. Pakken inneholder det du trenger når uhellet er ute, blant annet en ruteknuser, beltekutter og redningsfolie. På selve pakken står de livsviktige rådene om hva du skal gjøre dersom du er førstemann til en trafikkulykke.
Trekanttørkle Enkeltmannspakke Engangshansker
Foto: Erland Kroken
Redningsfolie
Sterile kompress
Munn-tilmunn maske
Ruteknuser, beltekutter og en liten kniv
Sikre deg bilpakken i dag. Gå inn på: norskluftambulanse.no/bilpakke eller skann koden til venstre.
Plasterpakke
Refleksvest