Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Akuttmagasinet 02 2023

Akuttmagasinet

Nummer 2/2023

Ikke vent og se, ring 113

Hvert sekund teller når liv står på spill.

ANSVARLIG

ISSN

MARKEDS-

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Kontonummer for støtte 1617 20 74689

Vipps 2113

Stiftelsen Norsk

Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Norsk Luftambulanse Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr

legehelikoptrene på oppdrag fra staten.

Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.

Norsk Luftambulanse Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser.

Norsk Luftambulanse

Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for

ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.

Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.

Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.

Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt.

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

Er du forberedt?

Vi har tenkt på å kjøpe hjertestarter i mange år. Men du vet hvordan det er, det blir ofte glemt.

Kjenner du deg igjen? Ordene fra gårdbruker

Johnny Foss er treffende. Det er mye man tenker man skulle gjort. Malt stua, fikset trappa, vasket bilen. Kjøpt en hjertestarter.

Det siste er det kanskje ikke så mange som tenker på, men det gjorde ekteparet Foss i Trøndelag. Og en dag kjøpte de den. Det kan du lese mer om på side 24.

Johnny og kona Vigdis kjøpte ikke bare hjertestarteren, men de gjorde noe som er minst like viktig: De ga beskjed til bygda om hvor den er. Nå kan alle i nærområdet finne ut at akkurat der, i deres fjøs, som er åpent døgnet rundt, ligger en av nøklene til å redde liv.

Det finnes mange sånne små nødnøkler.

Alle skal ikke ha en hjertestarter hjemme, men det er mange ting man kan gjøre for å være forberedt når ulykken er ute. Har du lært barn og barnebarn hvordan de ringer 113? Kan ektefellen din hjerte- og lungeredning? Kan du?

Og vet du egentlig i hvilke tilfeller du skal ringe 113?

Det kan du lære mer om på side 22.

De ti siste dagene før påske arrangerer vi Akuttaksjonen. Da sier vi: Ikke vent og se, ring 113.

Vi i nødetatene kan ikke redde liv alene. Vi er helt avhengig av at ingen nøler med å ringe 113 i akutte situasjoner, slik at den riktige hjelpen kommer frem så raskt som mulig.

Det handler om å redde dem vi er mest glad i. Det handler om at det antakelig er du som er den første til å oppdage at dine nærmeste trenger hjelp.

Hvis du bruker noen minutter i dag på å forberede deg, kan det utgjøre forskjellen på liv eller død for deg og dine.

Kanskje vil slike små tiltak en dag redde liv, kanskje ikke. Men er det verdt å ta sjansen? Det er lett å la det bli med tanken.

Vi ønsker deg en trygg og god påske.

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

PS. Bruk gjerne appen vår til å ringe 113. Den heter «Hjelp 113». Der er alle nødnumrene samlet, også til legevakten. I appen finner du også din nærmeste hjertestarter.

DETTE ER AKUTTAKSJONEN

Arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse fra 22. mars til 2. april.

Aksjonen handler om å få flere til å varsle nødetatene i tide – og informere om når det er riktig å ringe 113.

Aksjonen er et bidrag til den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv», som er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og en rekke organisasjoner.

Les mer om aksjonen på norskluftambulanse.no/ akuttaksjonen

Husk at ingen redder liv alene. Av og til må du ta det første steget.

Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare?

Ikke vent og se – ring 113.

SLIK KAN DU BIDRA

Last ned appen

Hjelp 113

Da er du klar til å varsle når ulykken rammer deg eller en av dine nærmeste.

Har du ansvar for en hjertestarter?

Sørg for at den er registrert på nettsiden 113.no.

Lag din egen nødplakat på norskluftambulanse.no/ nodplakat. Den gir deg oversikt over alle nødnumrene, koordinatene der du er og en oversikt over hvilke symptomer du alltid skal ta på alvor. Den er gratis og kan henges opp hjemme, på hytta, jobb og andre steder du oppholder deg.

Føler du deg trygg på hva du skal gjøre i en nødsituasjon?

Ta gjerne vårt nettkurs i livreddende førstehjelp. Det er gratis og kan gjennomføres når det passer deg. Du finner det på norskluftambulanse.no/akutt-abc

Følg oss i Stiftelsen

Norsk Luftambulanse på Facebook og Instagram. Lik og del, slik at budskapet vårt når ut til flest mulig. Det kan redde liv.

VET DU NÅR DU SKAL RINGE 113?

SIDE 22

LIVREDDER LAURITZEN

Nære venner har falt om med hjertestans. Selv er han operert for hjerteproblemer. – Ikke nøl med å reagere hvis en person får hjertestans, da kan du utgjøre forskjellen på liv og død, sier Dag Otto Lauritzen (66).

Ingen å miste

På det verste fikk han tre elektrosjokk i uken. Hjerteproblemene han hadde kjent første gang som toppsyklist, 36 år gammel, hadde ikke gitt seg. De kom når han sto brått opp om morgenen, drakk kaldt vann etter en treningsøkt eller pushet kroppen på trening. Han kjente det i brystet under deltakelsen i «Skal vi danse» i 2007 og «Mesternes mester» i 2009.

– Til slutt hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte operere hjertet, sier Dag Otto Lauritzen.

Han rynker pannen.

– Utenom min kone fortalte jeg ingen om hjerteproblemene. Det var dumt. Nå vet jeg at det beste er å informere de rundt deg, da er de mer forberedt hvis noe skulle skje.

I dag har han hjertestarter i bilen dersom han må hjelpe andre. Og oppfrisker jevnlig sine ferdigheter i hjerte- og lungeredning (HLR).

– Hvis du mistenker at en person er i ferd med å få hjertestans, ikke nøl, sier han bestemt.

– Ring 113 med en gang og begynn med hjertekompresjoner. På telefonen vil du bli forklart hva du skal gjøre. Den innsatsen du gjør de første sekundene, kan bety forskjellen på liv eller død.

«DU KAN IKKE GJØRE NOE FEIL»

Den tidligere toppsyklisten, fallskjermjegeren, politimannen og eiendomsmegleren er i Oslo for å spille inn episoder til TV

2-programmet «Huskestue». Dagen før var han i Bergen med foredraget «Ingenting er umulig», dagen etter skal han til Florø, og derfra videre til Nord-Norge. 66-åringen holder et høyt tempo.

Hjerteproblemene plager ham ikke lenger, men han går på blodfortynnende medisiner og har ikke den samme kapasiteten som i glansdagene. Ikke at han klager, han lever et godt liv. Et ubekymret liv. Men han er blitt mer oppmerksom på de harde fakta: At 150 000 nordmenn sliter med hjerteflimmer, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen, og at åtte mennesker hver dag faller om med hjertetans i Norge. I gjennomsnitt overlever bare én.

– Ring heller en gang for mye til 113 enn ikke i det hele tatt. Det er bedre med 100 falske alarmer enn ikke å ringe når det faktisk er alvorlig, sier han.

Han snakker med sedvanlig Dag Ottoengasjement.

– Også er det viktig å lære seg hjerte- og lungeredning. Sørg for frie luftveier, pump hardt med strake hender 30 ganger og gi pust to ganger. Ikke få panikk. Du kan ikke gjøre noe feil. Det eneste som er feil, er ikke å gjøre noe.

«Obersten» påpeker også at man ikke må være redd for å ta hardt i:

– Når du gir hjertekompresjoner kan det føles uggent å bruke mye kraft, men viktigheten av det kan ikke underkommuniseres. Det er bedre å knekke et ribbein enn at hjertet stanser.

min kone fortalte jeg ingen om hjerteproblemene. Det var dumt. Nå vet jeg at det beste er å informere de rundt deg, da er de mer forberedt hvis noe skulle skje.»

«Utenom

GJØR NOE!

Han vet hvor fort noe kan skje. To nære venner fikk livet reddet takket være snarrådig innsats av hjelpere. Én var ordfører og sto på talerstolen da hjertet plutselig klappet sammen. En politiker i salen startet hjertekompresjoner, noen ringte 113, og snart var luftambulansen på plass. I dag har han pacemaker og lever et normalt liv.

Den andre vennen var på jobb i butikken og falt i koma da hovedpulsåren sprakk. Hans far var til stede, la ham i stabilt

Mye action. Dag Otto Lauritzen har levd et innholdsrikt liv. Som 66-åring er han opptatt av å gjøre noen tiltak for at livet skal bli så langt som mulig.

Ingen å miste

sideleie og stanset en forbipasserende bil. I den satt en sykepleier, som startet livreddende førstehjelp og kontaktet 113. Da luftambulansen dukket opp, fryktet de fleste at han ville dø, men mannen ble reddet.

– Vennene mine ble reddet fordi noen reagerte raskt. De første sekundene og minuttene er helt avgjørende.

– Hva sier du til venner i dag som klager over smerter i brystet eller problemer med hjertet?

– Jeg sier: «Gå til lege. Ta prøver. Gjør noe med det. I dag». En god venn er lege, og ifølge ham er det risikabelt å gå lenge med hjerteflimmer. Det kan føre til både hjerneslag og andre alvorlige skader.

Selv har han fått nye rutiner. Han går jevnlig til helsesjekk en gang i året. Da sykler han helt til han får makspuls, for å se hva hjertet tåler. Og han øver jevnlig på hjerte- og lungeredning, blant annet med deltakerne i «Kompani Lauritzen» –TV2-programmet han leder sammen med Kristian Ødegaard.

– Noen er redde for å gjøre feil, mens andre ikke tør å gjøre hjertekompresjonene hardt nok. Det viser at hjerte- og lungeredning ikke kan repeteres ofte nok. Når åtte personer får hjertestans hver dag og bare én overlever, kunne vi antagelig ha reddet flere.

VÆR MED PÅ Å REDDE LIV

En hjertestarter kan gjøre redningsoppgaven enklere, forteller Dag Otto. Han oppfordrer alle til å laste ned gratis-appen «Hjelp 113». Den har et kart som til enhver tid viser hvor nærmeste hjertestarter er. Det

«Lytt til kroppen. Får du ubehag når du går opp trappen eller merker at en enkel aktivitet plutselig er mye tyngre, oppsøk lege og få sjekket hjertet. Du kan tro at du bare er i dårlig form, mens det egentlig er hjerteproblemer.»

samme har nettsiden 113.no. Det kan være lurt å merke seg hvor det finnes hjertestartere i nærheten av der du pleier å oppholde deg, for eksempel hjemme, på jobben, hytta eller butikken – eller der du pleier å være på tur. Hvis en person faller om på fjellstua der du sitter og en ambulanse er langt unna, kan hjertestarteren være avgjørende for utfallet.

– Jeg har hørt om en lege som holdt på i 1,5 time med hjertekompresjoner – det er blytungt. Er man flere, gjelder det å bytte på å utføre hjertekompresjonene. Søk også opp hvor nærmeste hjertestarter er, ofte er det en like i nærheten, forteller Dag Otto.

– Hvilke faresignaler bør man selv være oppmerksom på?

– Lytt til kroppen. Får du ubehag når du går opp trappen eller merker at en enkel aktivitet plutselig er mye tyngre, oppsøk lege og få sjekket hjertet. Du kan tro at du bare er i dårlig form, mens det egentlig er hjerteproblemer.

De bløte sørlandskonsonantene lander som fjær på bordet.

– Et annet tips: Meld deg på hjerte- og lungeredningskurs. Lån en dukke der du kan øve på hjertekompresjoner. Du skal femseks centimeter ned i brystet med strake armer. Du kan ikke presse for hardt. Det eneste du kan gjøre, er å redde liv.

– «Ingenting er umulig», som du lærer bort på foredragene dine?

– Nettopp. Det er en utfordring som ikke krever for mye, men der belønningen kan være stor. Du vet aldri når et hjerte kan stoppe. Og du vet aldri om det er ditt.

Og du vet aldri om det er ditt.»

«Du vet aldri når et hjerte kan stoppe.

Dette er nytt i Hjelp 113-appen

Visste du at du kan kontakte

Giftinformasjonen, Psykisk

Helsevern, Veitrafikksentralen og flere andre via Hjelp 113-appen?

Siden lanseringen i 2010 har appen Hjelp 113 blitt oppdatert flere ganger. I starten kunne du ringe det nasjonale nødnummeret 113 fra appen,

men snart kom også numrene til brann (110) og politi (112) med. De tre nødnumrene er selvsagt de aller viktigste, men i det siste har det dukket opp en knapp som heter «Viktige nummer» oppe til venstre på skjermen. Når du trykker på denne knappen, får du mulighet til å kontakte andre viktige instanser. Det kan være nyttig i situasjoner som ikke er akutte. – Vi ser at det er nyttig for folk å ha viktige numre samlet på ett sted. Dermed slipper man å bruke unødig tid på å søke seg frem til riktig telefonnummer, særlig i en stresset situasjon. Det sparer tid og gir innringer en trygghet, sier prosjektleder Stine Ness i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

«Vi ser at det er nyttig for folk å ha viktige numre samlet på ett sted. Dermed slipper man å bruke unødig tid på å søke seg frem til riktig telefonnummer.»

HELE NORGES NØD-APP

I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

Andre viktige numre i

Hjelp 113-appen:

Legevakt 116117

Du bør ringe nærmeste legevakt dersom problemet ikke er tidskritisk, men likevel så kritisk at du ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden. Er det akutt og står om liv, skal du ikke nøle med å ringe 113.

Politiet 02800

Dersom det ikke er en nødsituasjon, men du likevel ønsker å kontakte politiet, kan du ringe sentralbordet på 02800. Politiets telefon er bemannet hele døgnet.

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Dersom du tror du har fått i deg, eller på annen måte vært i kontakt med noe som er giftig, kan Giftinformasjonen gi gode råd om behandling og videre oppfølging. Dersom du mistenker at du har alvorlige symptomer, bør du heller ringe 113.

Mental Helse Hjelpetelefonen

116123

Trenger du noen å snakke med, og å få råd og veiledning i en vanskelig tid? Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym, og de har taushetsplikt.

På nettsidene til Rådet for psykisk helse finnes oversikt

over flere steder du kan henvende deg: psykiskhelse.no/trenger-duhjelp/hjelpetelefoner-og-nettsteder/

Veitrafikksentralen 175

Veitrafikksentralen tar imot tips om trafikkfarlige situasjoner, for eksempel gjenstander i veien, oversvømmelse, bilstans eller skade på vei og skilt. Alvorlige hendelser og viltpåkjørsler må meldes til politiet.

Oppfølging av førstehjelpere 02415

Har du deltatt i livreddende førstehjelp og trenger noen å snakke med? Da kan du få oppfølging av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS). De gjennomgår hendelsen sammen med deg og kan svare på spørsmål. Tilbudet er gratis, og de har taushetsplikt.

113-sentralen vet hvor du er

Da Hjelp 113-appen først kom, var den et banebrytende og effektivt hjelpemiddel for å vite hvor du var. Den viste din posisjon, slik at du enkelt kunne oppgi denne til nødsentralen. Etter hvert ble appen utviklet til å automatisk sende kartkoordinatene hvis du ringte fra den, slik at nødetatene enkelt kunne finne frem til deg.

AML (Advanced Mobile Location) er et nytt hjelpemiddel for

nødsentralene for å lokalisere den som ringer. De fleste moderne mobiltelefoner har AML-funksjonalitet, og du trenger ikke gjøre noe annet enn å ringe nødnummeret på vanlig måte.

Det betyr at sentralene i de fleste tilfeller automatisk kan lokalisere en innringer uten at man behøver å ringe fra Hjelp 113-appen.

Med Hjelp 113-appen kan du enkelt se hvor i kartet du befinner deg, og se kartkoordinatene øverst på skjermen. Du kan ta skjermbilde eller lese opp koordinatene dersom du ringer noen.

Du kan selvsagt fortsatt ringe nødnummeret 113 fra appen og være trygg på at nødetatene finner frem til deg.

Finn nærmeste hjertestarter

På kartet i appen kan du også se oversikt over alle hjertestartere som er registrert i Hjertestarteregisteret. Det kan være avgjørende i en akutt situasjon. Du finner også et kart over hjertestartere på nettsiden 113.no.

Vet du om en hjertestarter som ikke vises på kartet? Se hvordan du registrerer den på 113.no/hjertestarterregisteret/

HUSK Hvis det står om liv eller helse, ring 113!

BLÅSER LIV I HÅPET

I Norge ble vi tidlig opptatt av systematisk opplæring i hjerte- og lungeredning, og helt sentral ble Anne – den verdenskjente førstehjelpsdukken. Den skal til og med ha inspirert Michael Jackson.

Sykdom og tragiske ulykker har alltid vært en del av hverdagslivet. Vi har forsøkt mange metoder for å kopiere kroppens pusteteknikker. En av dem har vært å blåse luft inn i den livløses munn, enten ved hjelp av egen munn eller med et redskap, som for eksempel en blåsebelg. Man prøvde også å skape en form for åndedrett ved å legge den livløse på magen over en tønne, slik at brystkassen fikk et trykk når tønnen rullet frem og tilbake. Den livløse kunne også bli lagt over hesteryggen for å skape en form for kompresjon når hesten beveget seg.

HOLGER NIELSENS METODE

Det gikk mange hundre år før vi mennesker hadde god kunnskap om hjerte- og lungeredning (HLR). Utover 1700- og 1800-tallet er det beskrevet mange metoder. Nederlandske Abraham Calcoen fikk publisert den første artikkelen om gjenoppliving i 1766. Året etter ble The Amsterdam rescue society etablert. Det er det første kjente selskapet som ville spre kunnskap om gjenoppliving.

30 år senere argumenterte John Daniel Herholdt og Carl Gottlob Rafn for at det var smart av samfunnet å drive gjenoppliving. De beskrev 30 steg; ulike teknikker som kombinerte blant annet varmt bad, isbad, strømstøt og innblåsinger. I 1871 var John Howard den første som beskrev brystkompresjoner for å få vann ut av lungene.

Mest kjent for oss er kanskje metoden utviklet av danske Holger Nielsen i 1932. Ifølge den skulle den livløse bli lagt på magen med hodet oppå hendene. Hjelperen skjøv skulderbladene ned i gulvet, før armene ble løftet opp over hodet og trukket litt bakover, slik at brystkassen ble utvidet og luft strømmet ned i lungene.

ANNIE, ARE YOU OK?

Gjennombruddet for HLR skjedde på 1950-tallet. Da jobbet den østerrikske anestesioverlegen Peter Safar i USA og forsket på munn-til-munn-metoden. Det var han som forsto at den mest ideelle hjerte- og

Verdensrekord. I mai 2008 satte Norsk Luftambulanse Guinness-rekord med opplæring i hjerte- og lungeredning for 3692 personer samtidig.

lungeredningen var munn-til-munn i kombinasjon med brystkompresjoner. Dette ble vitenskapelig demonstrert i 1957, og anbefalt av American Medical Association i 1958.

Samme år var overlege Bjørn Lind på en kongress der Safar holdt en demonstrasjon. Lind tok metoden med hjem til Rogaland og ble sentral i å utvikle HLR videre. Lind ønsket å få laget en øvingsdukke i full størrelse og gikk til dukkemaker Åsmund S. Lærdal. Sammen utviklet de Anne, som ble ferdig i 1960. Lind tok med Anne ut i verden og mange millioner skal ha fått opplæring med dukken, kjent som Rescue-Anne. En av dem var Michael Jackson, som ifølge NRK skal ha blitt inspirert til å stille det kjente spørsmålet i sangen «Smooth Criminal»: Annie, are you ok?

I Norge har det helt siden 1939 blitt satset på systematisk opplæring, slik at vanlige folk kan gjøre HLR. Først lærte vi Holger Nielsens metode, og siden 1960 har vi lært munn-til-munn og hjertekompresjoner. Dagens retningslinjer er fra 2016. Det viktigste du gjør hvis du finner en livløs person, er å ringe 113. Da får du god veiledning i å gjøre 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger. Målet med HLR er at hjertet og hjernen skal få nok luft frem til hjertestarter eller profesjonell hjelp kommer.

Holger Nielsens metode. På starten av 1930-tallet ble denne HLR-metoden utviklet.

KILDER: STORE MEDISINSKE LEKSIKON, «HLR GJENNOM HISTORIEN» AV JOHAN HERLITZ OG ANDREAS CLAESSON FOR SVENSKA RÅDET FÖR HJÄRT–LUNGRÄDDNING, TIDSSKRIFT FOR NORSK ANESTESIOLOGISK FORENING, KLIKK.NO OG NRK.

FOTO NORSK LUFTAMBULANSE

FOTO

NASJONALBIBLIOTEKETS BILDESAMLING

Januarkvelden

er kald og bekmørk. Snøen laver ned.

Ved siden av veien står en tom

trailer parkert. Men alle bilene kjører bare forbi. De vet ikke at sjåfør Janne-Helen Bråthen kjemper for livet.

Lastebilsjåfør Janne-Helen Bråthen skal frakte 50 tonn diesel fra Ålesund til Kristiansund. Føret er sleipt og glatt, så hun kjører forsiktig. Etter hvert legger hun merke til en bil som nesten «ligger» på hengerfestet hennes, og snart er det en rekke biler bak traileren. Janne-Helen svinger inn på en veilomme, slik at de kan kjøre forbi. Men plutselig står bilen bare og spinner. Under snøen er det bare is.

HUKER TAK I FINGEREN HENNES

Heldigvis er hjelpen nær. Lastebilen har en

egen strømaskin som kan brukes i nettopp slike tilfeller.

– Jeg har stått fast før, og jeg har alltid klart å komme meg ut av det, så jeg tenkte at dette kom til å gå bra, forteller Janne-Helen når Akuttmagasinet møter henne hjemme i Kristiansund nesten ett år etter ulykken.

Hun starter strømaskinen fra førerhuset i traileren, men oppdager raskt at det ikke kommer noe sand. Janne-Helen går ut av bilen og sparker lett i beholderen for å se om noe sitter fast. Da raser det sand ned i den venstre beholderen. Men beholderen på høyre side gir verken fra seg sand eller lyd.

Dramatisk. Det som begynte som en helt vanlig arbeidsdag for Janne-Helen Bråthen endte med en kamp for å overleve.

Akutthjelpere

EN KAMP FOR LIVET

«Hva i alle dager er det som skjer nå?». Hun sier det høyt, men det er ingen andre der. Janne-Helen prøver å trekke hånden til seg, men det hjelper ingenting. Hånden hennes sitter helt fast.

– Plutselig dro maskinen hånden min enda lenger inn, og da tenkte jeg bare «NEI, NEI, NEI!».

Hun skjønner at det må være knivbladet i strømaskinen som har huket tak i en av fingrene hennes.

– Da begynte jeg å rope på hjelp. Jeg ropte og skrek så høyt jeg bare kunne. «Hjelp meg! Jeg sitter fast. Jeg tror jeg dør!»

I samme øyeblikk som maskinen tar et nytt grep, faller den ene telefon-øreproppen hennes ut av øret. Det var Janne-Helens eneste måte å kommunisere med noen på, for mobilen ligger igjen i lastebilen.

«JEG SKAL OVERLEVE»

Nå ligger Janne-Helen på bakken, med hånden i maskinen, alene i bekmørket. Hun holder desperat igjen, for når som helst kan maskinen dra hånden hennes lenger inn. Plutselig kjenner hun at tommelen hennes kappes av – og så ser hun den falle under traileren.

– Knivbladene stoppet opp før den nådde håndleddet mitt. Jeg tenkte at dersom den når pulsåren, så er jeg ferdig. Derfor hadde jeg bare ett fokus, og det var å holde igjen hånden så godt jeg kunne. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle komme fra dette i live.

Jeg bøyde meg ned for å kjenne etter om det var kommet noe sand på bakken, men kunne konstatere at det ikke var tilfellet. Derfor bestemte jeg meg for å gi det et nytt forsøk og se om jeg fikk kommet meg av gårde likevel, forteller hun.

Hun sitter på huk og skal til å reise seg når hun kjenner at noe huker tak i fingeren hennes. Det er ikke vondt – ikke ennå – men hånden hennes fortsetter å trekkes inn i strømaskinen.

«RING ALLE!»

Etter hvert kommer Janne-Helen på at hun kan forsøke å ringe fra smartklokken hun har på seg. Hun prøver å ringe 113, men klokken har for lite batteri. Da ser hun at øreproppen hun mistet ikke ligger altfor langt unna. Hun klarer å vri seg rundt og få tak i den.

Jeg fikk ringt opp den jeg sist hadde en samtale med, som heldigvis var mannen min, Bjørn-Erik. Jeg ropte til ham: «Du må

«Plutselig dro maskinen hånden min enda lenger inn, og da tenkte jeg bare NEI, NEI, NEI!».

Redningsmannen. Hunden til Janne-Helen, Leif Otto, er alltid med på jobb. Han satt i lastebilhytta med kjøre-selen på da ulykken skjedde. Det var mannen Bjørn-Erik hun til slutt fikk kontakt med og som var førstemann til ulykkesstedet.

ringe ambulansen, ring brannvesenet, ring alle med en gang!».

Janne-Helen har endelig fått varslet, men begynner nå å bli nedkjølt. Hun har kun arbeidsbukse, genser, fleecejakke og tresko på seg. Nok til å holde varmen inne i bilen, men ikke til å være ute en kveld i januar. Hun ligger alene i mørket i omtrent en time før noen kommer. Den første på stedet er mannen hennes.

– Jeg følte en så enorm lettelse da jeg så ham. Jeg ropte: «Du må skru av maskinen!».

Bjørn-Erik løper bort til lastebilen og får skrudd av bryteren. Like etter kommer brannvesenet.

AKUTTHJELPER PÅ STEDET

Uttrykningsleder og akutthjelper, Lars Olav Høgset, er en av de første på skadestedet. Han var kun ti minutter unna, på Batnfjordsøra brannstasjon, da alarmen gikk.

Å få løs hånden til Janne-Helen er ikke helt enkelt.

– En av brannkonstablene la seg under lastebilen med et brekkjern for å se om han kunne få hjulet i maskinen til å reversere, men det fungerte ikke. Til slutt brukte vi et hydraulisk frigjøringsverktøy til å klippe i kassen med sand, forteller Høgset.

Da ser de at også pekefingeren hennes er blitt kuttet av, men senen henger igjen. Den har viklet seg rundt maskinene flere ganger.

– Jeg husker ikke så mye etter det, men smerten var grusom. Det var en fra brannvesenet som satt ved siden av meg for å berolige meg. Jeg fikk tepper rundt meg, og de satt opp et forheng, slik at jeg ikke trengte å se hva som skjedde, forteller Janne-Helen.

FLYDD TIL RIKSHOSPITALET

Denne gangen var det akutthjelpere som kom først til stedet for å hjelpe JanneHelen. Dette er brannmannskap og frivillige som er kurset i å utføre akutt nødhjelp, som tiltak for frie luftveier, stans av blødninger, forebygging av nedkjøling, bruk av hjertestarter, samt hjerte- og lungeredning.

Akutthjelperne i brannvesenet ender med å klippe av senen som er viklet inn i

HVOR ER NÆRMESTE AKUTTHJELPER?

Vet du om det er akutthjelpere der du bor? Skann QR-koden med mobilkameraet ditt, så ser du hvor vi har akutthjelpere i Norge.

maskinen. Janne-Helen har allerede mistet en del blod, så de ønsker ikke å vente til ambulansen kommer. Når de har fått henne løs fra maskinen er ambulansen også på plass, og kjører henne til sykehuset i Molde.

Deretter blir Janne-Helen hentet av luftambulansen og flydd videre til Rikshospitalet i Oslo. Der står et team klare til å ta henne med inn i operasjonssalen.

Jeg er blitt operert til sammen fem ganger nå, og skal tilbake igjen snart. Jeg skal få en protese, slik at jeg får fingre igjen. Det gleder jeg meg veldig til, sier hun. Hun legger til at hun vil rette en stor takk til de som bidro i redningsarbeidet. – Jeg er så uendelig takknemlig for de menneskene som var på jobb den kvelden og som hjalp meg. Det er takket være dem at er jeg i live i dag.

VIL

TILBAKE I JOBB

I etterkant startet Janne-Helen å gå til psykolog for å få traumebehandling. Der har hun fått noen verktøy som hun bruker i hverdagen når det blir tungt og vanskelig. – Jeg vil si at jeg er positiv av natur, og jeg har fortsatt et håp om å komme tilbake i jobb. Jeg har ikke klart det ennå, men jeg har begynt å kjøre bil igjen, så det er en start.

6200 akutthjelpere i Norge

I snitt er lokale akutthjelpere hos pasienten 16 minutter før helsepersonell ankommer. De skal være et supplement til helsetjenesten, og de bidrar hver dag til å redde liv.

Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som står for kursingen av akutthjelpere. Ordningen startet i 2010, og i dag finnes det rundt 6200 akutthjelpere rundt om i Norge.

Uttrykningsleder og akutthjelper ved Batnfjordsøra brannstasjon, Lars Olav Høgset, var en av de første på stedet for å hjelpe Janne-Helen. Kun to måneder før ulykken var han på kurs for akutthjelpere:

– Akutthjelperkurset er utrolig viktig for oss. Det er veldig verdifullt å kunne gå gjennom akutt nødhjelp regelmessig, fordi det er ferskvare.

«Jeg vil si at jeg er positiv av natur, og jeg har fortsatt et håp om å komme tilbake i jobb. Jeg har ikke klart det ennå, men jeg har begynt å kjøre bil igjen, så det er en start.»

Når skal du ringe 113?

En telefon til 113 kan bety forskjellen på liv og død. Men mange er i tvil om når de skal ringe nødnummeret.

Det er viktig å ringe 113 når det står om liv og helse. Det vil si når noen har en sykdom eller skade som truer livet, eller man har en sykdom eller skade som påvirker livet så mye at det er farlig. Det forteller Stephen Sollid. Han har jobbet som luftambulanselege og vet godt når liv og helse er i fare. Nå er han leder for prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus. Som klinikkleder er et av ansvarsområdene hans 113-sentralen i Oslo. Sollid forklarer derfor gjerne når man bør ringe 113 – og når det holder å ringe legen.

Når 113? Klinikkleder Stephen Sollid gir klare råd om når man skal ringe nødnummeret – og når man skal ringe legevakten.

– Man skal for eksempel ringe 113 når man har veldig kraftige smerter i bryster. Det kan være et hjerteinfarkt – og det er farlig. Man skal også ringe 113 når man har vært utsatt for en ulykke som har gitt en stor blødning eller kraftige smerter. Kanskje ligger du i terrenget med et stort beinbrudd. Da trenger man hjelp, og da skal man ringe 113.

«MAN KAN BLI USIKKER»

Stephen Sollid forteller at 113-sentralen i Oslo opplever stor pågang av folk som ringer – og at noen av samtalene skulle gått til et helt annet nummer:

– Det hender at vi får noen unødvendige telefoner, men det er også forståelig. I noen tilfeller kan det være vanskelig å vite hva som egentlig skjer. Hvis man for eksempel ser en person som ligger på bakken og er bevisstløs, så kan man fort bli usikker. Da er det bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Klinikkleder Sollid presiserer at de ønsker at folk skal ringe legevakten dersom det ikke står om liv og helse. I Norge har vi et felles legevaktnummer for hele landet: 116117. Da kommer man alltid i kontakt med sin lokale legevakt. De kan gi råd og hjelp, og vil vurdere hvilken hjelp som er nødvendig.

NOEN KVIER SEG

For noen kan det å ringe 113 virke skummelt. Andre kan kvie seg for å hjelpe en som trenger det. Men på 113-sentralene jobber det profesjonelle helsearbeidere. Som oftest er de sykepleiere, og de er på jobb for å hjelpe deg:

– Dette er helsepersonell som har lang erfaring med pasienter. De vet hva som er farlig og ikke farlig, sier Sollid.

For å ta en riktig avgjørelse på hvilken hjelp som trengs, bruker 113-operatørene verktøyet «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp». Dette skal sikre riktig respons på meldingen som blir ringt inn.

FÅR IKKE KJEFT

Som innringer er det viktig å prøve å forklare hva som har skjedd. Det er ikke alltid så enkelt, derfor kan 113-operatørene nå starte en videosamtale med innringeren, slik at de selv kan se hva som er galt. Klinikkleder Stephen Sollid påpeker at de ansatte er drillet i å vurdere akutte situasjoner, slik at de kan sende ut riktig hjelp:

– Man får ikke kjeft dersom man ringer 113 og det ikke er så akutt som man trodde. Man blir kanskje bare sendt videre til noen andre som kan hjelpe.

Stephen Sollid er likevel tydelig på at man ikke skal være redd for å ringe 113. Er man i tvil, så er man i tvil:

– Dersom man er i tvil om det står om liv og helse, så er det greit å ringe 113. Vi skal tillate at vi får noen telefoner for mye.

På neste side kan du lese mer om når du skal ringe 113.

Fakta Hva spør 113sentralen om?

Når du ringer 113, vil personellet stille deg noen spørsmål for å kunne forstå situasjonen best mulig. Dette er de vanligste spørsmålene du vil få:

• Hvor befinner du deg?

• Hva har skjedd/hva er galt?

• Er personen våken?

• Puster personen normalt?

• Hvordan er huden og leppene?

• Er det synlige skader på pasienten?

Husk at disse spørsmålene ikke forsinker hjelpen. Ambulansen og andre nødetater blir varslet samtidig som operatøren snakker med deg. 113-operatøren leder deg gjennom disse enkle undersøkelsene, og de kan forklare deg hva som bør gjøres frem til hjelpen kommer.

KILDE: 113.NO

Redder ikke liv alene

Er du redd for at liv eller helse er i fare? I en slik situasjon kan ditt bidrag bety forskjellen mellom liv og død. En annen måte å bidra på, er å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Med deg på laget skal vi sammen jobbe for at flere liv kan reddes. Bli støttemedlem i dag – fordi ingen redder liv alene. norskluftambulanse.no/stott-oss/

Gi en gave som redder liv

Nå kan du gi bort en livsviktig gave som støtter vårt viktige arbeid. Velg selv hva du ønsker å støtte og gi en meningsfull gave til en du er glad i. norskluftambulanse.no/gaversom-redder-liv

Støtt som bedrift

Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse.no/ bedrifter eller send mail til erland. kroken@norskluftambulanse.no

NÅR SKAL DU RINGE 113?

Når skal du ringe fastlegen?

Hvis du er syk, men kan vente noen timer eller dager.

Når skal du ringe legevakt?

Hvis du er så syk eller skadet at du ikke kan vente på time hos fastlegen din.

Ring legevakt 116117. Det er gratis å ringe.

Eksempler på tilstander der det kan være fornuftig å ta kontakt med legevakten:

Høy feber – særlig hos barn

Moderate pustevansker

Akutt sykdom eller alvorlig forverring

Slapt/medtatt barn eller voksen

Alvorlig psykisk sykdom

Mistanke om komplikasjoner i svangerskap

Kuttskader som må sys

Mistanke om brudd

Når skal du ringe 113?

Når det er akutt og det står om liv.

Ved disse tilfellene skal du ALLTID ringe 113:

Bevisstløshet

Sterke brystsmerter

Store pustevansker

Plutselig problem med å prate, smile eller løfte

Alvorlig skade, store blødninger eller voldsomme akutte smerter

VARSLEVETTREGLENE

1 Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare

- RING 113

2 Last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113

3 Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs

4 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm

5 Tenk på din egen og andres sikkerhet

6 Bli værende hos den syke eller skadede når du ringer 113, og helt til hjelpen kommer

7 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig

Livsviktig førstehjelp

Med hjertestarter på rette staden

Etter å ha gått på førstehjelpskurs gjorde gårdbruker

Johnny Foss det han hadde tenkt på lenge: Han kjøpte hjertestarter. Og så la han ut melding i bygdas Facebook-gruppe.

Vi har fra i dag en hjertestarter hengende rett innenfor døra i fjøsgangen. Døra er alltid åpen, så ved behov er det bare å hente den. Vennlig hilsen

Vigdis og Johnny.

Det var meldingen som ble lagt ut i en lokal Facebook-gruppe for Stadsbygda i Trøndelag i november. Den inneholdt også adressen til Foss gård, der ekteparet Vigdis

Schei Foss (54) og Johnny Foss (55) bor – og mobilnummeret til begge.

Stadsbygda ligger på sørspissen av

Fosenhalvøya i Trøndelag. Her er det rundt 1800 innbyggere. Og midt i bygda, en kilometer fra skolen, samfunnshuset og idrettshallen, ligger Foss gård. I fjøset er det 60 melkekyr og til sammen 100 kviger og kalver – og nå også en hjertestarter.

Vi har tenkt på å kjøpe hjertestarter i mange år. Men du vet hvordan det er, det blir ofte glemt. I høst gikk jeg på et førstehjelpskurs, på grunn av brøytejobben jeg har i tillegg til gårdsdrifta. Der ble vi også kurset i hjerte- og lungeredning og bruk av hjertestarter, forteller Johnny.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO LARS FOSS

Livsviktig førstehjelp

– Jeg snakket med kona da jeg kom hjem: Hadde det ikke vært lurt å ha en hjertestarter, både for oss selv og de rundt oss?

JAKTEN PÅ HJERTESTARTERE

I skrivende stund er det registrert 10 270 aktive hjertestartere i Norge i det offentlige hjertestarterregisteret på 113.no. I løpet av to år håper man at tallet er doblet, og på sikt er målet at registeret skal inneholde mellom 25 000 og 30 000 hjertestartere. Det høres mye ut, men ifølge det offentlige hjertestarterregisteret 113.no er det kanskje syv ganger så mange solgte hjertestartere rundt om i landet.

Vi må få flere hjertestartere med i

registeret, slik de som skal hjelpe kan finne hjertestarterne når det haster som mest, sier Siw Lilly Osmundsen.

Hun er leder for det offentlige hjertestarterregisteret, og jobber som seniorrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. Osmundsen er overbevist om at vi kan redde flere liv ved å gjøre flere hjertestartere tilgjengelige – og tørre å bruke dem.

– Er du ansvarlig for en hjertestarter?

Registrer den på 113.no. Det tar bare noen minutter, så kan hjertestarteren hjelpe flere i ditt nærområde hvis noen får hjertestans, sier registerlederen.

Noen minutter. – Er du ansvarlig for en hjertestarter?

Registrer den på 113.no. Det tar bare noen minutter, så kan hjertestarteren hjelpe flere i ditt nærområde hvis noen får hjertestans, sier registerleder Siw Lilly Osmundsen.

Førstehjelpskurs. – Jeg trodde det var vanskelig å bruke hjertestarter, men på kurs så jeg hvor enkelt det er, sier Johnny Foss. Både han og kona Vigdis Schei Foss har gått på førstehjelpskurs.

FINN DIN NÆRMESTE

HJERTESTARTER

Appen «Hjelp 113» har et kart som viser alle registrerte hjertestartere. Der kan du se hvor din nærmeste hjertestarter befinner seg. Slik sparer du livsviktige sekunder når ulykken er ute.

Hun understreker samtidig:

– En hjertestarter redder ikke liv alene. Man må gi hjerte- og lungeredning i tillegg. Så vi oppfordrer også folk til å gå på kurs og lære seg HLR. Også er det viktig å ringe 113 med en gang hvis noen får hjertestans. Da er du ikke alene. 113-operatøren forteller deg hva du skal gjøre og er med deg på telefon helt til hjelpen kommer.

ET GRØNT HJERTE I

APPEN

Vigdis Schei Foss og Johnny Foss har begge Hjelp 113-appen på mobilen. Appen har et kart over hjertestartere som er oppført i det offentlige hjertestarterregisteret, slik at du kan finne hjertestartere i nærheten av deg.

Nå har de to også gått inn på 113.no og registrert sin egen hjertestarter. Dersom du klikker deg inn på appen, ser du nå et grønt hjertesymbol midt på Stadsbygda. Det er hjertestarteren i fjøset på Foss.

– Vi tenkte det var lurt å henge opp hjertestarteren i fjøsgangen. Døra er alltid åpen, og hjertestarteren er dermed tilgjengelig for alle, sier ekteparet.

Begge fremhever hvor viktig det er å gå på førstehjelpskurs. Vigdis er veterinær i Indre Fosen, og har vært badevakt i svømmehallen, så hun har flere kurs bak seg.

– Hvis du har trent på det, er det lettere å gi HLR hvis man kommer ut for en situasjon hvor det er nødvendig, sier Vigdis.

– DET ER ENKELT

Å bruke hjertestarter er definert som førstehjelp, og krever ikke sertifisering. Det er anbefalt at alle har opplæring i bruk av hjertestarter og HLR. Norsk Resucitasjonsråd anbefaler opplæring minst hvert andre år for å opprettholde gode ferdigheter.

Jeg trodde det var vanskelig å bruke hjertestarter, men på kurs så jeg hvor enkelt det er. Det er bare å trykke på

på-knappen, så forteller hjertestarteren deg på norsk hva du skal gjøre. Den kontrollerer om støt er anbefalt, man får beskjed om når man skal gi støt og når man skal stoppe, og når man skal gi kompresjoner igjen. Tegninger på padsene viser hvor de skal settes på, sier Johnny.

– Det er stor dugnadsånd på bygda, og vi er vant til å ta vare på hverandre. Målet er at folk skal hente hjertestarteren og tørre å bruke den hvis det er behov. Men vi håper jo at det ikke blir bruk for den.

Fakta Hjertestans

I 2021 var det 3723 personer i Norge som ble forsøkt gjenopplivet utenfor sykehus. De fikk hjerte- og lungeredning av tilstedeværende, førstehjelpere eller ambulansepersonell.

Totalt overlevde 432 personer plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus.

Rundt 2 av 3 tilfeller av plutselig, uventet hjertestans skjer i hjemmet.

Alle kan få hjertestans, men det rammer oftere menn og eldre over 65 år.

Ved hjertestans slutter hjertet å pumpe blod rundt i kroppen, og hjernen får ikke blod. Da vil man raskt miste bevisstheten og slutte å puste, eller puste unormalt. Det er helt avgjørende å få rask hjelp.

Ved slike symptomer må du ringe 113 umiddelbart, fortelle hvor pasienten er og starte brystkompresjoner fram til ambulansen kommer.

KILDER: NORSK HJERTESTANSREGISTER, HELSENORGE.NO OG STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Grønt hjerte. Vigdis Schei Foss og Johnny Foss har gått inn på 113.no og registrert sin hjertestarter. I Hjelp 113-appen ser du nå et grønt hjertesymbol omtrent midt på Stadsbygda.

Dajegringte

Å ringe 113 er ikke hverdagskost for de fleste. Tre personer forteller om hvordan de opplevde å ringe nødnummeret.

FAKTA

Bor Jessheim

Yrke Sivilforsvarsadjutant i seksjon «operasjon øving», Oslo og Akershus.

Historien Einar er på skogtur alene. Han sklir på en mosebelagt stubbe og knekker foten.

Knekker foten på skogstur

Han bruker fridagen til noe han liker godt: Å gå tur i marka. Denne vårdagen i 2020 velger han et område i Østmarka i Oslo som han ikke har gått i tidligere. Fuktig mose ligger som et tynt teppe over fjellknauser og stier. Plutselig skjer det. Han sklir på en mosebelagt stubbe. Einar hører et «knekk» idet han faller, omtrent som en tørr kvist som brekker. Han blir liggende alene i lyngen – med brukket fot. Heldigvis er telefonen i lommen. Han ringer selv 113.

Hvordan var det å ringe 113?

– Det fungerte veldig bra. Jeg brukte appen Hjelp 113. Det var litt dårlig dekning med en gang, men så fikk jeg kontakt. Jeg jobber til daglig med opplæring i GPS og kart, og hadde med meg min egen GPS. Dermed hadde jeg koordinatene. Praktisk dersom appen ikke skulle funke. Men det gjorde den.

Hva spurte de om?

– De spurte hva som hadde skjedd, og hvordan jeg hadde det. Operatøren forklarte

raskt at de var i gang med å sende ut hjelpemannskapene. Et brannmanns-vaktlag fra Kastellet brannstasjon og ambulanse var på vei. Jeg klarte å få lagt den skadde foten litt høyere, og tok på meg litt ekstra klær. Etter en stund hørte jeg stemmer, og da ropte jeg tilbake. Hjelpen var kommet! Seks brannmenn bar meg noen hundre meter gjennom krattskogen til en ATV og videre transport. Det ble et sykehusopphold og noen uker i gips.

Hvordan vil du beskrive opplevelsen i ettertid?

– Gjennom min forrige jobb, og også nå i Sivilforsvaret, har jeg ringt 113 mange ganger. Denne gangen var det meg selv det gjaldt. Jeg følte meg veldig tatt på alvor. Jeg har bare gode erfaringer med å ringe 113. De er så proffe og flinke.

Navn Einar Bolstad

Alder 47

«Jeg har bare gode erfaringer med å ringe 113. De er så proffe og flinke.»

Alder 23

Bor Nord-Odal

Yrke Skøyteløper. Olympisk mester i lagtempo i 2021. Er nå i gang med å starte opp et sagbruk.

Historien Skøytelandslaget er på treningsleir og skal på rolig sykkeltur. Sverre Lunde Pedersen ser ikke et hull i asfalten, stuper over styret og styrter i steinura langs veikanten.

Landslagskompis faller stygt på sykkeltur

13. mai 2021 er skøytelandslaget på treningsleir på Sørlandet. Dagens økt er en rolig tur på 18 mil. I en fart på 50 km/t i en lang nedoverbakke ser ikke Sverre Lunde Pedersen hullet i asfalten. Han treffer hullet med sykkelhjulet, stuper over styret og styrter i stein-ura langs veikanten. Der blir han liggende, hardt skadd. Hallgeir Engebråten er den som ringer 113. Heldigvis går det bra med Sverre. Ni måneder etter ulykken blir han olympisk mester i lagtempo sammen med nettopp Hallgeir Engebråten og Peder Kongshaug.

Hvordan var det å ringe 113?

– Jeg forsto med en gang at dette var en alvorlig ulykke, så jeg tok opp telefonen og trykket på appen Hjelp 113. Jeg fikk svar etter kanskje fem sekunder. Jeg sa navnet mitt og forklarte kort hva som hadde skjedd. Operatøren bekreftet at han kunne se hvor vi var, og at ambulanse og luftambulanse var på vei.

Hva spurte de om?

– De ba oss undersøke Sverre. 113-operatøren spurte om jeg kunne se om han hadde synlige skader, og ba oss om å dekke ham til med pledd og lignende, slik at han ikke frøs. Operatøren var også opptatt av at vi måtte overvåke Sverre og ta vare på ham til hjelpen kom frem.

Hvordan vil du beskrive opplevelsen i ettertid?

– Ulykken preget oss alle. Heldigvis gikk det bra. Det er første gang jeg har ringt 113. Faren min er ambulansearbeider og jobber med dette hver eneste dag. Plutselig sto jeg midt oppi det selv. Jeg er veldig fornøyd med kontakten med 113-sentralen. Det gjorde også inntrykk at de ringte opp i etterkant og spurte om alt var bra. Jeg har et mantra etter dette: Ikke vent og se – ring 113.

Navn Hallgeir Engebråten

«Det gjorde også inntrykk at de ringte opp i etterkant og spurte om alt var bra. Jeg har et mantra etter dette: Ikke vent og se –ring 113. »

Alder 45

Bor Fauske

Yrke Bedriftsrådgiver i Polar Kraft

Historien På fjelltur i Svolvær er en venninne uheldig og tråkker feil. Hun raser utfor en fjellskråning, faller 30-40 meter og blir liggende livløs i steinura.

Ser venninne falle 40 meter ned fjellskråning

Torsdag 28.juli 2022 er vennegjengen på fem på fottur i Kongstinden ved Svolvær. Fjelltoppene er populære turområder. Utsikten er vakker. Venninne Linda Rindahl (50) er uheldig, tråkker feil og raser utfor en fjellskråning. Hun faller 30-40 meter og blir liggende livløs i steinura. Hilde er den som ringer 113. Heldigvis overlevde Linda den dramatiske ulykken.

Hvordan var det å ringe 113?

– Jeg ringte på ren impuls. Operatøren på 113-sentralen svarte etter få sekunder, og skjønte med en gang at dette var alvorlig. Jeg husker jeg prøvde å forklare så tydelig som mulig hva som hadde skjedd, men jeg følte at stemmen min var veldig stakkato, oppjagd som jeg var. Operatøren bekreftet raskt at de visste hvor vi var, og at de var i full gang med å kontakte nødvendige medisinske ressurser.

Hva spurte de om?

– De ba meg fortelle hva som hadde skjedd.

Operatøren spurte om vi kunne se Linda langt der nede, og om vi kunne se om hun rørte på seg. De ba meg holde linjen hele tiden.

Fikk dere beskjed om hvilke ressurser som var på vei?

– Ja, de forklarte at både legehelikopteret og redningshelikopteret var på vei, og at de var i kontakt med nærmeste sykehus.

Hvordan vil du beskrive opplevelsen i ettertid?

– Selve hendelsen var veldig dramatisk. Heldigvis har det gått bra med Linda. Kontakten med 113 opplevde jeg som veldig proff. De var kjappe og håndterte dette godt. Jeg følte meg rett og slett i trygge hender.

«Kontakten med 113 opplevde jeg som veldig proff. De var kjappe og håndterte dette godt. Jeg følte meg rett og slett i trygge hender.»

Navn Hilde Dypaune

Returadresse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Hvis ulykken er ute, eller noen blir syke, er det viktig å gi pasienten varme.

Gi et bidrag og få vårt nye

varmepledd med redningsfolie

Pleddet og redningsfolien er pakket i en praktisk pose. Her finner du også nødnumrene og gode råd om hva man skal gjøre som førstemann til en trafikkulykke.

• Størrelse: 90 x 140 cm.

• Praktisk å ha i bilen, på hytta og hjemme.

Gi ditt bidrag på: norskluftambulanse.no/gi-en-gave-fa-en-gave/ eller skann denne QR-koden med mobilkameraet ditt.

Også fint å ha når barna sovner.

Kr 595,-