De kommer ofte først frem til pasienten. Nå får Norge enda flere akutthjelpere.
SIDE 32
Mange infarkt vises ikke på hjerteprøver i ambulansen. Ny forskning viser nye mu ligheter for tidlig diagnose. SIDE 26
Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privat personer og 4000 bedrifter.
Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.
Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.
Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse Helikopter er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.
Vårt andre datterselskap, Norsk Luftambulanse Teknologi, utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten.
Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.
Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.
Vår forskning og utvikling redder liv.
Det hjelper ikke å ha verdens beste spesialister på sykehuset, så lenge det ikke er der pasienten blir syk.
Har du tenkt på hvor langt unna sykehuset du befinner deg til daglig? Kanskje bor du i en by og har profesjonell hjelp bare få minutter unna. Eller kanskje bor du mer landlig – og timevis unna nær meste intensivavdeling. Hva med når du er på hyttetur, familiebesøk eller høstferie?
Akuttmedisin er en stor sekk med mye for skjellig innhold. Det sier seg selv at det ikke haster like mye når du har brukket anke len på fjellet som når du ikke får puste, men begge deler er akuttmedisin. Begge deler er 113. De minst syke pasientene tar ambulansetjenesten seg av. For noen pasi enter haster det litt mer, og det kreves litt mer kunnskap. Disse håndteres av legevakt, og her må jeg si at vi har et fantastisk bra system i Norge, det beste i Skandinavia.
Men for noen få pasienter er det snakk om minutter før det er for sent. Her sa Jens Moe, grunnleg geren av luftambulansen: «Vi har ikke tid til å dra ut til disse pasientene, og så kjøre dem til sykehuset. Vi må fly sykehuset ut til denne gjengen her.»
Hvorfor kan ikke «denne gjengen»
vente til de er på sykehuset? Det opplagte svaret er selvsagt at liv kan gå tapt, men det handler også om hvor stor skade pasienten får. Her spiller tiden en kritisk rolle. Hvis det går flere timer før disse pasientene får behandling, blir effekten av helsehjelpen nesten null. Skaden blir uopprettelig.
Det handler også om penger. Jeg hører fort satt argumentet om at vi i luftambulansen driver med luksusmedisin, som er akkurat det samme argumentet som ble brukt da stiftelsen ble etablert for 44 år siden. Man ser at luftambulansen redder mange liv for di vi drar ut til pasienten. Så er det noen som spør: «Til hvilket liv redder vi disse pa sientene?». Til fullverdige liv, er mitt svar. Dersom behandlingen kommer for sent, er kanskje ikke det livet så fullverdig.
Det er derfor luftambulansen er genial. Den flyr ut, diagnostiserer og begynner behandlingen mens pasienten transporteres direkte til riktig sykehus. Vi må bruke denne mulig heten. Det er her gevinsten i fremtidens me disin ligger.
Og det er denne hjelpen vi i stiftelsen jobber med å stadig forbedre og utvikle. Med ditt bi drag kan vi fortsette denne jobben. Med støt te fra det norske folk har vi blant annet for sket på om det er mulig å diagnostisere både hjerteinfarkt og hjerneslag utenfor sykehus. Det kan du lese mer om på side 20 og 26. Målet er å få denne diagnostiseringen opp i luften. Jo mer og bedre «intensivavdeling» vi kan fly ut til pasienten, desto flere liv kan vi redde.
Tusen takk for din livsviktige støtte.
Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.
En værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Stasjonen tar et bilde med hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 35 000 bilder hver dag.
Over 140 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt.
Jeg er evig takknemlig for det norske helsevesenet.
Det sier skøytehelten når vi treffer ham hjemme på Sandsli utenfor Bergen. På gulvet leker toåringen Svein med mamma Ingunn. Dagens første treningsøkt, ni mil på sykkel, er unnagjort. Det er 13 måneder siden alt holdt på å gå galt for Sverre Lunde Pedersen.
Det er en ydmyk skøyteløper som forteller om ulykkesdagen i mai 2021. Om hjelpen han fikk av ambulanse, luftambulanse og Ullevål sykehus. Og om betydningen av å ha appen Hjelp 113 på mobiltelefonen.
Nå gleder han seg til å være ambassadør for Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Det jeg har opplevd har gjort at jeg øn sker å fremme arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Som toppidrettsutøver føler jeg rett og slett at jeg har et ansvar.
Ni måneder etter ulykken ble han olym pisk mester. Veien dit startet med en pappa som var profesjonell skøyteløper.
Sverre Lunde Pedersen er født og oppvokst på Os, vel 20 kilometer unna Bergen sentrum. Sammen med storebror Eirik var veien kort til skøytebanen. Pappa Jarle hadde deltatt i OL i Lake Placid i 1980, der han fikk en 6. plass på 500 meter. Fra Sverre var tolv år knuste han aldersrekord etter aldersrekord. Siden 2011 har han vært fulltids toppidrettsutøver. Det innebærer over 200 reisedøgn i året, cirka 25 treningstimer i uka og årlig 800-1000 mil på sykkelen.
Innimellom treningen har han fått tid til å stifte familie. I 2019 giftet han seg med kjæ resten Ingunn, og året etter ble de foreldre til lille Svein.
Takknemlige. Den alvorlige ulykken har satt en støkk i familien, men kona Ingunn og sønnen Svein er mest av alt glade for at Sverre er frisk igjen.
– Vi er flinke til å prioritere, og finner lom mer til å være sammen, sier Ingunn.
Men i mai i fjor fikk hun en telefon hun aldri vil glemme.
«OVERLEVER
Sørlandet har lenge hatt et godt skøytemiljø. Arendal har kunstisbane og stor aktivitet. Ild sjel Jon Skarli er primus motor for den årlige sykkelsamlingen i mai, hvor landslagsutøver ne også inviteres.
– Dette er en av sommerens høydepunk ter. Det er latter, smil og lenge til neste kon kurranse på isen, forteller Sverre.
13. mai 2021 er det overskyet og tørre og fine veier i området rundt Dølemo. Løypa kjenner de godt. Det er lite trafikk og et
• En av verdens beste skøyteløpere.
• Bor i Bergen med kona Ingunn og sønnen Svein.
• Tok OL-gull i lagtempo i 2018 og 2022.
• Ble verdensmester på 5000 meter i 2019, og tok bronse i OL på samme distanse i 2018.
• Er sønnen til tidligere landslagsskøyteløper Jarle Pedersen.
• Er nylig blitt ambassadør for Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
vakkert område. Dagens plan er en sykkeltur på 18 mil. Gruppen er på nesten 20 syklister. Samlingen er godt organisert og sikkerheten er i høysetet. Det er alltid med følgebiler både foran og bak syklistene.
I den kuperte løypa ligger rytterne ved siden av hverandre, to og to. De sykler i tur tempo, koser seg. Etter noen mil kommer de til en lang nedoverbakke. De blir enige om å vente på toppen, slik at de sykler i samlet flokk nedover. Sverre legger seg bakerst, sammen med lagkamerat Hallgeir Engebrå ten. Feltet stuper nedover og får raskt høy fart uten å tråkke på. Så skjer det.
Sverre ser ikke hullet i asfalten. I en fart på 50 km/t treffer det tynne forhjulet asfalthullet med et smell. Han mister grepet i styret og stuper over sykkelen, og treffer de skarpe stei nene i grøften.
Jon Skarli sitter i bilen rett bak dem, og ser skrekkslagen hva som skjer:
– Det første jeg legger merke til, er at det spruter sykkeldeler utover. Og så ser jeg en kropp som dundrer inn i steinene. «Dette overlever han ikke», tenkte jeg.
RINGER VIA HJELP 113
Lagkamerat Engebråten hogger så kraftig i bremsene at bakhjulet hans går i stykker.
«Dette er en av sommerens høydepunkter. Det er latter, smil og lenge til neste konkurranse på isen.»
SVERRE LUNDE PEDERSENSykkeltrening. Skøyteløpere har i alle år brukt sykling som en viktig del av treningen. Her står flere av utøverne klare for den skjebnesvangre treningsøkten. Dramatisk. Lagkameratene reagerte raskt og varslet nødetatene via appen Hjelp 113 da ulykken skjedde. Redningsmannskapene kom raskt, og Sverre Lunde Pedersen ble tatt med i legehelikopteret.
• Lagkameratene til Sverre Lun de Pedersen utførte helt korrekt førstehjelp på ulykkesstedet. De varslet 113 raskt, pakket ham inn i pledd og overvåket ham til ambu lanse
• Lær deg livsviktig førstehjelp gjennom vårt gratis digitale nett kurs Akutt-ABC.
• Du finner det på norskluftam bulanse.no/akutt-abc eller ved å bruke mobilkameraet til å skanne denne QR-koden:
kaster seg av sykkelen og løper bort til Sverre. Han ser at han puster, men at han er hardt skadet. Engebråten tar opp telefonen og rin ger 113 via appen til Stiftelsen Norsk Luftam bulanse, Hjelp 113.
– Jeg ante virkelig ikke hvor vi var, så jeg var sjeleglad for at operatøren på 113 kunne se vår nøyaktige posisjon, forteller Engebråten. Ambulanse og luftambulanse ble kjapt sendt til ulykkesstedet.
Jon Skarli har stoppet bilen, løpt ut og fått varslet resten av feltet om ulykken. Han fin ner Sverre blødende i steinrøysa. Det siver blod fra munnen hans, ansiktet er kritthvitt, men han er ved bevissthet.
Norsk Luftambulanse
Landslagskompis Allan Dahl-Johansson er også tett på. Han ringer Sverres kone, Ingunn, som er hjemme i Bergen med lille Svein. Hun hører at Allan er stresset, og skjønner fort at det har skjedd noe alvorlig. Usikkerheten om tilstanden til Sverre gjør Ingunn fortvilet.
På ulykkesstedet utfører syklistene første hjelp mens de venter på at den profesjonelle hjelpen skal komme frem. Sverre sliter med å puste. Den ene lungen er punktert. Forsiktig pakker de ham inn i tepper og jakker, og over våker pusten til ambulansen kommer. Det fel les fortvilte tårer.
JON SKARLI«Det første jeg legger merke til, er at det spruter sykkeldeler utover. Og så ser jeg ser en kropp som dundrer inn i steinene.»FOTO KRISTIAN VÅRVIK
Ambulansepersonellet ankommer, og snart også legehelikopteret. Sverre blir tatt med i luftambulansen, og det blir bestemt at han skal flys til Ullevål sykehus i Oslo. Legene har oppdaget en blødning i leveren.
På vei til Oslo får Sverre tilførsel av blod. På Ullevål står akutt-teamet klart. Skadene blir avdekket, og han må gjennom flere ope rasjoner.
Det er ni måneder til sesongens store mål OL i Kina, men Sverre Lunde Pedersen har en annen kamp foran seg: Å bli frisk. Det er man ge skader som må leges: To brudd i venstre hånd, et brudd i høyre underarm, skade på leveren, skiveutglidning i nakken, brudd i kinnbenet, skade på nyre, punktert lunge og stygt skrubbsår på høyre lår.
NI MÅNEDER TIL OL Sakte, men sikkert, kommer han seg. I juni starter den forsiktige opptreningen: Stå på en fot, balansere, gå forsiktig på tredemøllen. Han må gå med nakkekrage i seks uker. I august tas de første rolige skøyteskjærene i Vikingskipet på Hamar. I månedsskiftet oktober-november tar han sjansen på å stille på startstreken på en 3000 meter. Det går svært bra. Målet om OL-deltagelse er plutselig realistisk igjen.
Tilbake på glattisen. I Vikingskipet på Hamar legger Lunde Pedersen nok en treningsøkt bak seg, her sammen med Ragne Wiklund og Kristian Ulekleiv.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Det er ni måneder til sesongens store mål OL i Kina, men Sverre Lunde Pedersen har en annen kamp foran seg: Å bli frisk.FOTO PRIVAT FOTO KAROLINE LERVIK SANDVOLD
Men han ligger langt etter de andre trenings messig. Milevis. Senere på høsten forstår Sverre at det kan være mulig å kvalifisere seg til OL. Han må gå et kvalifiseringsløp mot lag kamerat Hallgeir Engebråten om Norges ene plass på 5000 meter. Den vinner Engebråten‚ som senere tar bronse på distansen i OL, til Sverres store glede.
Men Sverre blir tatt ut på Norges lagtempolag, som skal forsvare OL-gullet fra 2018. Drømmen om å stille til start i OL bare ni måneder etter den alvorlige ulykken blir en realitet. Sammen med Hallgeir Engebråten og Peder Kongshaug går han inn til olympisk gull i finalen mot Russland. Sverre Lunde
Pedersen blir norgeshistoriens første skøyte løper som vinner to OL-gull i lagtempo. Hjemme på Sandsli utenfor Bergen går atter familie- og toppidrettslivet sin travle gang. Kona Ingunn er lettet over at det gikk bra med Sverre, og selv er han takknemlig for all den gode hjelpen han fikk etter ulykken: – Det jeg har opplevd har gjort noe med meg. Jeg har sett hvor godt helsevesen og hvor dyktige nødetater vi har i dette landet. Nå vil jeg bruke min posisjon til å hjelpe Stif telsen Norsk Luftambulanses arbeid frem over. Det er en livsviktig oppgave.
«Det jeg har opplevd har gjort at jeg ønsker å fremme arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Som toppidrettsutøver føler jeg rett og slett at jeg har et ansvar.»
SVERRE LUNDE PEDERSEN
Stiftelsen Norsk Luftambulanse viste muskler da det internasjonale luftambulansemiljøet møttes i sommer. Målet var å tiltrekke seg samarbeidspartnere som løfter videreutviklingen av tjenesten i Norge.
Islutten av juni samlet konferansen AirMed World Congress over 500 luftam bulanseleger, redningsmenn, piloter, eksperter, administratorer og industri partnere fra hele verden. Under slag ordet «Forenet i kvalitetsbehandling i luf ta» kastet de seg over felles utfordringer og muligheter:
Luftambulanse er et lite fagfelt, og in ternasjonalt samarbeid er viktig for å få til den beste utviklingen hjemme i Norge. Å dele erfaringer, få ideer til utvikling, sikre samarbeid om trening og datagrunnlag for forskningen vår – alt dette påvirker hva vi kan få til for norske pasienter, sier Hans Morten Lossius, generalsekretær i Stiftel sen Norsk Luftambulanse.
Under konferansen i Salzburg ble
• AirMed 2022 samlet over 500 luftambulanseleger, redningsmenn, piloter, eksperter, administratorer og industripartnere fra hele verden til erfaringsutveksling og samarbeid.
• Konferansen arrangeres hvert tredje år og eies av den europeiske legehelikopter- og luftambulansekomiteen EHAC.
• Årets konferanse gikk av stabelen i Salzburg 28.-30. juni under slagordet «United in Quality Care by Air», med østerrikske ÖAMTC som vertskap. Stiftelsen Norsk Luftambulanse var ansvarlig for det faglige programmet.
Utviklingshelikopteret vist frem for første gang internasjonalt. På konferansen ble også flere av stiftelsens prosjekter løftet frem, både gjennom foredrag, workshops, samtaler og på en messestand. Målet med å vise seg frem internasjonalt er å få verdiful le innspill og sikre avgjørende samarbeid: Hvem de viktigste samarbeidspartner ne setter av tid til i hverdagen, avhenger av hvem de respekterer. Derfor må vi vise hvem vi er, hva vi jobber med og kvaliteten vi leverer. Det gir resultater: Vi har mange gode samarbeid, og på AirMed knyttet vi flere kontakter som vi trenger i videreutvik lingen av luftambulansetjenesten i Norge, sier Lossius.
Et konkret eksempel er samtalene med den europeiske flyprodusenten Airbus. Stiftel sen Norsk Luftambulanse og Airbus samar beider allerede om utviklingen av fremti dens legehelikopter. På årets AirMed knyt tet organisasjonen nye kontakter med dem som kan gjøre en forskjell: Airbus H-135 er en helikoptertype som finnes på flere norske baser, og som vi har fått tilbakemeldinger om at har noen utfor dringer når det gjelder kapasitet og rekke vidde. Da vi fikk snakket med Airbus’ sjef for 135-helikoptrene og gitt ham innsikt i dette, sa han på stående fot at her er det ting de kan gjøre. Nå vil han komme på besøk til Norge for å se hvordan
«Hvem de viktigste samarbeidspartnerne setter av tid til i hverdagen, avhenger av hvem de respekterer. Derfor må vi vise hvem vi er, hva vi jobber med og kva liteten vi leverer. Det gir resultater.»HANS MORTEN LOSSIUS
helikoptertypen kan tilpasses den norske luftambulansens behov, forteller Hans Mor ten Lossius.
Blant de mange viktige kontaktene som ble knyttet på AirMed, var også samarbeidet med australske MicroX. Selskapet utvikler en ny og mye lettere CT-skanner, som etter planen skal lanseres innen utgangen av 2024. Det er uvurderlig for stiftelsens sats
ning på å få CT inn i luftambulansetjenesten, til fordel for blant annet hjerne slagpasienter: Målet vårt er å spare liv og helse. Med få moderasjoner kan denne CT-skanneren være egnet for legehelikoptertjenesten. Det styrker ikke bare troverdigheten til prosjek tet vi jobber med, men også troen på at CT i helikopter er mulig å realisere i nær frem tid, sier prosjektleder Morten Evensmo, som vil samarbeide tett med MicroX i arbei det videre.
Australske MicroX utvikler en ny type CT-skanner, Stiftelsen Norsk Luftambulanse ser på muligheten for å ha CT-skanner i legehelikoptrene og tyske Airbus produserer legehelikoptrene som kan romme det hele. Denne trioen hadde med andre ord mye å snakke om: Stefan Bestle i Airbus (f.v.), Anthony Skeats i MicroX og Even Wøllo i Norsk Luftambulanse.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
INNSPILL:
Vi er alltid på jakt
hvor
kan forbedre tjenesten til det beste for både
med luftambulansekollegaer og industripartnere fra andre land ga oss nyttige innspill på utviklingsprosjektene vi jobber med. Det faglige programmet ga også innsikt i ny kunnskap og metodikk. Alt dette tar vi med oss hjem for å jobbe videre med, sier redningsmann og prosjektleder Åge Vegard Kirkestuen (t.v.) i Norsk Luftambulanse. Her i dialog med leverandøren av det østerrikske værkamerasystemet.
og mannskap.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
«Å dele erfaringer, få ideer til utvikling, sikre samarbeid om trening og datagrunnlag for forskningen vår – alt dette påvirker hva vi kan få til for pasienter i Norge.»
HANS MORTEN LOSSIUSI DIALOG MED PRESIDENTEN: Kjetil Indrevik, direktør i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, fikk en konstruktiv prat med Petra Van Saaze, presidenten for den europeiske legehelikopterog luftambulansekomiteen EHAC. Van Saaze besøkte stiftelsens stand sammen med Peter Abt fra Sveits.
Anestesilegen har en svært viktig rolle hvis du blir akutt syk eller skadet. Det var først i 1933 at anestesi ble en avansert spesialisering, men i dag er alle legene i luftambulansen anestesileger.
Skal du opereres eller gjennom en smertefull undersøkelse, er det alltid en anestesilege til ste de. Anestesilegen har ansvaret for å gi bedøvelse, lindre smer ter eller legge deg i narkose. Ved hjelp av stadig mer avansert utstyr og ny teknologi blir du overvåket før, under og etter opera sjonen. Anestesileger jobber også med in tensivbehandling og behandler kritisk syke og skadde personer. For å bli anestesilege kreves det spesialutdanning, som gjennom føres etter fullført legeutdanning.
Allerede i steinalderen døyvet man smerter ved hjelp av opioider, alkohol og lystgass. Et ter hvert som operasjonene ble mer avanser te, trengte man noe som lindret mer, som ikke ga farlige bivirkninger eller i verste fall endte med døden.
I 1846 brukte tannlege William Morton eter som bedøvende middel, og året etter ble eternarkose utført i Norge. Det ble gjennom ført ved å dryppe eter i en maske over ansik tet. Først på 1900-tallet begynte man å bruke intravenøse bedøvelsesmidler. Det ga mulig heten til å gjennomføre større operasjoner. I 1933 ble anestesiologi etablert som selvsten dig fagfelt.
Svenske Torsten Gordh fikk opplæring i anestesi i USA og ble i 1936 Nordens første anestesilege. Gordh jobbet på sykehuset Ka rolinska i Stockholm. Den første norske anestesilegen var Otto Mollestad, som be gynte som anestesilege ved Rikshospitalet i 1946. Sammen med Ivar Lund tok Mollestad i 1949 initiativ til å stifte Norsk anestesilege forening. Rundt 1950 var det ikke flere enn cirka ti anestesileger i Norge. I dag er det anestesileger på alle sykehus som utfører ki rurgi.
I 1978 åpnet den første luftambulansebasen på Lørenskog. Da base nummer to ble
Fritidssyssel. I starten jobbet anestesileger som Olav Eielsen i luftambulansen på fritiden.
etablert i Stavanger i 1981, hadde grunn legger Jens Moe fått med seg anestesilege Olav Eielsen. Eielsen jobbet som anestesile ge på Rikshospitalet og hadde meldt seg fri villig som luftambulanselege to år tidligere. De første årene tok anestesilegene vakter på luftambulansen på fritiden. I dag er alle leger i luftambulansetjenesten anestesileger. Mange jobber både på sykehuset og i luftam bulansetjenesten. Luftambulanselegene kan utføre gjenoppliving og lindre smerter, bedø ve og legge pasienten i narkose under kre vende og ustabile forhold. I 2011 kom en vei leder fra staten som beskriver hva slags kom petanse en luftambulanselege må ha. Det spesifiseres at luftambulanselegen må ha spesialisering i anestesi.
Anestesilegen har ansvaret for å gi bedøvelse, lindre smerter eller legge deg i narkose.
Karianne Larsen startet lege karrieren på nevrologisk avde ling på Østfold sykehus. Hun var innom psykiatri og indre medisin før hun spesialiserte seg som nev rolog på Ahus, fast bestemt på å jobbe med hjerneslag.
Hjerneslag er en vanlig sykdom, og de fleste kjenner noen som er rammet av det. Inkludert meg selv. Man skjønner raskt hvor mye det har å si å komme tidlig til
behandling og hvor lite man kan gjøre når tiden har rent ut. Da får man ikke gitt akutt behandling.
Selv hadde Larsen to bestefedre som ble rammet av slag. En av dem hadde kontaktet helsevesenet med pågående symptomer, men fikk beskjed om at det ikke var noe man kunne gjøre.
– På 90-tallet hadde man ikke etablert akuttbehandling av hjerneslag. Det har skjedd veldig mye de siste 30 årene. Men det er fortsatt en stor jobb å øke bevissthe ten om hjerneslagsymptomer i befolknin gen og at dette er en tidskritisk sykdom.
«Det er fortsatt en stor jobb å øke bevisstheten om hjerneslagsymptomer i befolkningen .»KARIANNE LARSEN
For å gi riktig behandling må man finne ut om det er hjerne blødning eller hjerneinfarkt, også kalt blodpropp. De to type ne krever nemlig ulik behandling. Ni av ti hjerneslag skyldes blodpropp, og den blod fortynnende akuttbehandlingen må gis innen fire og en halv time fra symptomene startet.
Også for blødningspasienter er det tids kritisk. Behandling bør startes så raskt som mulig, og helst innen de første timene etter at symptomene startet.
Diagnosen stilles ved at det gjøres en klinisk undersøkelse og at det tas et CT-bilde for å se om det er blodpropp eller hjerneblødning. Slagambulansen som kjørte i Østfold fra 2014 var utstyrt med CT-skanner, akuttmedisinsk utstyr og blodanalysemaskin, og ble beman net med to ambulansearbeidere og en anes tesilege. Larsen har hatt ansvar for å lære opp teamene i nevrologisk undersøkelse og akutt håndtering av hjerneslagpasienter.
Jeg er skikkelig imponert over hvor gode de har blitt på nevrologiske undersøkelser og på å utføre avansert slagdiagnostikk og be handling. Dedikasjonen, engasjementet og kunnskapen til de som har arbeidet med slagambulansen har vært helt avgjørende for stu dien.
Larsens drivkraft er muligheten til å gi tidlig behandling som gir så god effekt at al vorlig syke pasienter kan gå ut av sykehuset og komme tilbake i jobb kort tid etterpå.
Det er veldig givende arbeid; når alt fungerer, behandlingen blir gitt i tide og det går bra med en pasient. Det gir en veldig spesiell følelse, jeg får helt gåsehud og blir rørt av det.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har finansiert og lagt til rette for Larsens forskning.
– Den støtten har vært helt avgjørende, for dette er pionerarbeid. Det er jo en type forskning man raskt vil se resultater av, fordi det har en direkte effekt man helt håndfast kan slå fast. Det kan være kort vei til at det får betydning for pasientene.
Nå håper Larsen at slagambulanser kan til passes og implementeres i det norske helse systemet.
– Jeg håper at resultatene fra forskningen kan være med på å påvirke og forbedre frem tidig behandling av slag. Det er også mye vi ønsker å forske videre på innen diagnostikk og behandling av hjerneslag utenfor sykehus. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber også med nyskapende teknologi, som på sikt kan gjøre det mulig å bruke systemene i legeheli kopteret.
KARIANNE LARSEN«Dedikasjonen, engasjementet og kunnskapen til de som har arbeidet med slagambulan sen har vært helt avgjørende for studien.»Vil flytte behandlingen ut. Siden 2017 har Karianne Larsen forsket på om man kan starte behandlingen av pasienter med hjerneslag utenfor sykehus.
Hvert år får 12 000 nord menn hjerneslag. Da er tiden livsviktig; hvert mi nutt dør nesten to millio ner hjerneceller. Det haster å få stilt diagnose slik at riktig behandling kan startes.
Den første timen etter at sympto mene starter, kalles «den gylne timen». Da har behandlingen best effekt. Men i dag kommer bare under halvparten av pasientene i tide til å få akutt
blodfortynnende behandling på syke hus, og svært få får denne behandlin gen i den gylne timen.
Nevrolog og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Karianne Lar sen, har siden 2017 forsket på om man kan starte behandlingen av hjerneslag pasienter tidligere ved hjelp av en sla gambulanse – og om det er trygt.
Pasienter i slagambulansen får blodfortynnende behandling cirka 20 minutter tidligere enn ved vanlig am bulansetransport og sykehusbehand ling. I tillegg ser vi at opptil 13 ganger så mange pasienter blir behandlet
innenfor den første timen. Vi ser ikke flere komplikasjoner. Det vil si at det er like trygt å gjøre slagbehandlingen utenfor sykehus som det er å gjøre den på sykehus.
Larsens avhandling viser også at slagambulansen bidrar til at flere pasi enter blir behandlet innenfor tidsvin duet på fire og en halv time.
Den raskeste blodfortynnende behandlingen ble gitt 39 minutter etter at symptomene startet. Med pågående behandling ble pasienten kjørt rett til regionsykehus for å fiske ut blodprop pen i hjernen. Det sparer mye tid.
Når legehelikopteret er ute på oppdrag, lander det nesten alltid et sted det ikke har landet før.
Det er alltid besetningen i luftambulansen som har ansvaret for endelig valg av landingsplass, men personell fra ambulanse, brannvesen og politi kan være viktige hjelpere for dem som er i lufta. De kan blant annet gi informasjon om værforhold, hindringer i lufta og topografi.
Også pårørende kan være til stor hjelp for å sikre en trygg helikopterlanding. Det viktigste er å holde god avstand og holde seg i ro når helikopteret kommer.
Nødetatene som kommuniserer med be setningen i helikopteret, kan ha nytte av føl gende informasjon:
• Finnes det en egnet landingsplass i nærheten av deg?
• Hvilke hindre finnes i lufta, som for eksempel strømledninger, master og flaggstenger?
• Kan noe på bakken lett blåse bort? For eksempel trampoline, bålpanne, søppeldunk, parasoll og andre løse gjenstander.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet en app som lærer nødetatene hvordan de kan hjelpe legehelikopteret til å lande tryggest mulig. I appen lærer de hvordan de kan forberede landingsplassen, hva som bidrar til en trygg landing og hvilke potensielle farer de bør gi beskjed om.
Rask diagnose og behandling er viktig hvis du får hjerteinfarkt, men mange av infarktene vises ikke på hjerteprøver. Med blodprøver og ultralyd ble flertallet av de disse infarktene oppdaget allerede i ambulansen.
TEKST VIBEKE BUAN FOTO THOMAS T. KLEIVENDet er konklusjonen i en studie som er publisert i Emergency Medicine Journal. Lars Ja cobsen, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og luftambulanselege ved Sørlandet sykehus, har forsket på infarktambulansen, som var sta sjonert i Kristiansand. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom stiftelsen og Sørlan det sykehus.
Hvert år får 11 000 nordmenn hjerteinfarkt, ifølge Norsk hjerteinfarktregister. Infarkt er en vanlig dødsårsak i Norge, og mange som overlever får redusert funksjonsevne. Der for er tidlig diagnose og riktig behandling avgjørende. Når et infarkt rammer, må de tette blodårene åpnes så raskt som mulig for å hindre varig skade på hjertet. De alvor ligste tilfellene bør behandles innen to ti mer.
Om infarktet oppdages og behandles tidlig nok kan hjertet bli nesten like bra som før. Og motsatt; hvis pasienten kommer sent til behandling kan hjertet få uopprette lig skade, sier Jacobsen.
LARS JACOBSEN«Om infarktet oppdages og behandles tidlig nok kan hjertet bli nesten like bra som før. Og motsatt; hvis pasienten kommer sent til behandling kan hjertet få uopprettelig skade.»
Studien ferdig. Infarktambulansen rullet på veiene på Sørlandet fra november 2017 til januar 2020, som et forskningsprosjekt. Nå er resultater fra studien publisert.
Hjerteinfarkt deles inn i to typer, avhengig av om de vises på hjerteprøven EKG. For å finne infarktene som ikke vises på EKG – infarktene som på fagspråket kalles NSTEMI – er det nødvendig med ultralyd, blodprøver eller røntgen. Vanligvis har ambulanser kun med seg EKG.
Rundt 7 av 10 infarkt er NSTEMI. Og det er disse forskerne har hatt som mål å se om de kunne finne i infarktambulansen.
Disse pasientene må få rask undersø kelse og behandling på et sykehus som har PCI, altså utblokking av tette blodårer i hjer tet. Pasienter med brystsmerter som ikke slår ut på EKG, blir ofte sendt til nærmeste sykehus. De risikerer å vente flere timer på å få infarktdiagnosen, før de blir sendt vide re til et sykehus som har PCI-senter. Da går viktig tid tapt, sier Jacobsen.
PCI utføres ved universitetssykehusene, Nordlandssykehuset og Sørlandet sykehus Arendal.
Infarktambulansen rullet på veiene på Sør landet fra november 2017 til januar 2020. Seks ambulansearbeidere ble trent til forskningsprosjektet. De har tatt blodprøver for å måle nivået av proteinet troponin, som frigjøres fra et skadet hjerte og som dermed kan avdekke infarkt. De har også tatt ultra lydbilder som umiddelbart var tilgjengelig for hjertelegene på sykehuset for tolkning.
Til sammen 253 pasienter ble inkludert i studien. Alle hadde brystsmerter og trengte hjelp av ambulanse. Nå er resultatene klare:
Hos de fleste pasientene med bryst smerter var det både mulig for ambulanse personell å måle troponin og å få tolkbare ultralydbilder av hjertet. Basert på undersø kelsene var det mulig å identifisere flertallet av pasientene med NSTEMI-infarkt i ambu lansen, slik at de kunne legges inn direkte ved sykehuset i Arendal, som har PCI, for utredning og behandling, sier Jacobsen.
I studien fant Lars Jacobsen og medforsker ne at man kunne avdekke rundt 80 prosent av NSTEMI-infarktene før de kom til sykehuset.
Hjerteinfarktet oppstår når deler av hjertemuskelen ikke får tilført blod over tid, og forårsakes av en blodpropp i et av hjertets blodårer.
Brystsmerter er det vanligste symptomet på hjerteinfarkt. Andre symptomer kan være tung pust, kvalme og oppkast, svimmelhet og kaldsvette, i tillegg til blek, kald og klam hud.
Tilstanden er alvorlig, og det er viktig å komme raskt til sykehus. For at behandlingen skal være effektiv bør den gis så raskt som mulig etter at symptomene har startet. Jo raskere behandlingen gis, desto mindre potensiell skade får hjertet.
PCI (perkutan koronar intervensjon) omtales ofte som utblokking, altså å åpne opp trange blodårer i hjertet. Rask PCI gis som behandling ved akutt hjerteinfarkt.
KILDER: NORSK HJERTEINFARKTREGISTER, FHI, HELSENORGE.NO, STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE
Vi mener studien støtter opp om at ambulansetjenesten i større grad bør tilby måling av troponin. Det er særlig nyttig hvis nærsykehuset ikke har PCI-senter.
For hjertelegene på sykehuset ga ultralyd bildene fra ambulansearbeiderne verdifull informasjon.
Vi flyttet diagnostikken ut i ambulan sen. For pasientene er det viktigste at vi klar te å stille diagnose mye tidligere, som gjorde at de fikk riktig behandling raskere. Ved in farkt er minuttene viktige, sier Jarle Jortveit. Han er overlege og forsker ved Sørlandet sykehus, og medforfatter på studien.
Et annet funn overrasket stipendiat Lars Jacobsen:
At vi med god nøyaktighet klarte å ute lukke infarkt. Blant de 50 som hadde vondt i brystet, hvor alle prøver var negative og vurderingen var at pasienten ikke trengte innleggelse, var det ingen som hadde in farkt. Vanligvis hadde de nok blitt innlagt for sikkerhets skyld. Hvis vi kan bruke res surser best mulig og unngå noen unødven dige innleggelser, er det bra.
Diagnose i ambulansen. I studien av infarktambulansen fant Lars Jacobsen og medforskerne ut at man kunne avdekke rundt 80 prosent av NSTEMI-infarktene uten å reise til sykehuset.
Infarktambulansen rullet på veiene på Sørlandet fra november 2017 til januar 2020. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sørlandet sykehus.
Lars Jacobsen og medforskerne har sett på om ambulansepersonell ved hjelp av ultralyd og blodprøver, i tillegg til EKG, kan finne NSTEMI-infarkt og stille riktig diagnose allerede i ambulansen, slik at pasientene kan sendes raskest mulig til sykehus som har PCIbehandling.
Noen av hovedfunnene
Fra ambulansearbeideren kom inn døren hos pasienten til troponinprøvesvaret var klart, tok det i snitt 21 minutter.
Ultralydbildene ble tatt på båren i ambulansen, og var i snitt klare på elleve minutter. Tolkningen var gjort på fire minutter.
Hos 2 av 3 pasienter med hjerteinfarkt var det ingen tegn til infarkt på standardprøven EKG. Troponin-testen slo ut hos 59 prosent, mens ultralydbilder viste tegn til hjerteinfarkt hos 64 prosent.
Takket være ultralyd og troponinprøver fra ambulansearbeiderne satte kardiologene på sykehuset riktig NSTEMI-diagnose hos 82 prosent av pasientene.
Det er ingen nyhet at nordmenn er glade i friluftsliv. De fleste går på egne turer i skog og mark, men det finnes også et rikt utvalg av organisasjoner og firmaer som tilbyr organiserte turer og kurs i friluftsliv. Disse er gjerne ledet av en dyktig veileder, men har du tenkt på om veilederen har kunnskapen som skal til for å gi livreddende førstehjelp dersom ulykken er ute?
Det har Magnus Wethal. Han jobber til daglig som redningsmann i Norsk Luftambulanse, og i 2020 fikk han en idé.
– Jeg fikk ideen etter at en god venn av meg ble alvorlig skadet på klatretur, forteller Magnus.
– Heldigvis overlevde han, men det ble veldig tydelig at man er helt avhengig av førstehjelpskompetansen til dem man er på tur med. Hittil har det ikke eksistert en nasjonal og standardisert førstehjelpsutdanning rettet mot utøvere og veiledere i friluftsliv i Norge. Derfor bestemte jeg meg for å sette i gang med å lage det.
I 2021 ble det etablert en fagkomité bestående av redningsmenn,
anestesileger, ambulansearbeidere og en lektor fra høgskolesektoren for å videreutvikle utdanningen. Arbeidet ble fullført samme år, og en nasjonal standard ble innført. Det er den frivillige organisasjonen Norsk Fjellsportforum som drifter utdanningen.
I juni 2022 gikk det første kurset av
Også i år var Stiftelsen Norsk Luftambulanse til stede på Arendalsuka. Arrangementet er ment å være en demokra tisk møteplass, og hvert år fyller 1000 arrangementer og 200 stands Arendal sentrum fem dager i august. Det var re gionråd sør som sto i spissen for stiftelsens tilstedeværelse
på arrangementet. Med en stor og synlig stand på Tor vet i Arendal fikk de frivillige snakket med mange forbipas serende om stiftelsens arbeid for å utvikle luftambulansetje nesten. Regionrådene i vest og øst bidro også med frivillige representanter til standen i Arendal.
stabelen ved Sognsvann i Oslo. Den Norske Turistforening og Norges Idrettshøgskole var arrangører. Det vil bli arrangert flere instruktørkurs fremover. Kursene tilbys til både utøvere og veiledere i friluftsliv, og består av et 16 timers grunnkurs og et 6 timers dagskurs.
Les mer på: fjellsportforum.no
26. september begynner vår årlige høstkampan je. Temaet for årets kampanje er hvordan du kan gjøre turer på fjellet, i skogen og på sjøen enda tryggere. To millioner nordmenn har allerede lastet ned vår gratis nød-app, Hjelp 113. Der er alle nødnumrene samlet på ett sted – og kartet viser hvor nær meste hjertestarter er. Men det betyr at over tre millioner fortsatt ikke har lastet ned den ekstra tryggheten til sin mobiltelefon. Kjenner du noen? Tips dem gjerne om 113-appen. Følg også gjerne med på våre Face book-sider i kampanjeda gene. Der får du mange tips til hvordan din høst kan bli enda tryggere.
Luftambulansebasen på Ål skal rehabiliteres. Ba sen er derfor midlertidig flyttet til Torpomoen, som ligger noen få kilo meter nordøst for Ål. Den midlertidige basen ble tatt i bruk 9. august i år. Ål-basen eies av Vestre Viken helsefore tak og er planlagt ferdig rehabilitert i løpet av 2023. Bruken av midler tidig base påvirker ikke beredskapen til luftam bulansen.
Når ambulansen ikke rekker frem, sendes en helt spesiell gruppe frivillige ut for å hjelpe. Akutthjelperne er den profesjonelle helsetjenestens forlengede arm. Nå forsterkes ordningen i Finnmark.
av Gjesværs 80 inn byggere har samlet seg i bygdas gamle samfunnshus. Fis kere, brannmenn, lærere, pensjonister og hjemmevæ rende har møtt opp for å lære hvordan liv kan reddes.
– Kunnskap er makt. Om jeg skal hjelpe noen i nød må jeg vite hva jeg skal gjøre, sier fiskeren Marion Berg Vian (28).
Gjesværs stolthet. Tolv av bygdas innbyggere er klare for Akutthjelper-kurs. Ytterst til høyre står instruktør Bjørn Bjerkan. Han håper nettverket av slike bygdehjelpere skal vokse ytterligere.
Når den profesjonelle helsetje nesten ikke rekker frem, er hun blant dem som ønsker å bidra. Nå er hun på kurs for å bli akutthjelper, og blir snart én av 6000 nordmenn som kan bli til kalt når det er behov for akutt nød hjelp i lokalsamfunnet.
I vårt langstrakte land kan det ta lang tid før de profesjonelle nødetate ne kommer frem. Siden 2010 har der for Stiftelsen Norsk Luftambulanse kurset flere tusen nordmenn i akutt
førstehjelp. Når lokale akutthjelpere blir kalt ut, kommer de som oftest først frem til pasienten. Oppgaven de res er å hjelpe frem til den profesjonel le hjelpen kommer.
Samfunnshuset i Gjesvær ligger tett på Nordkapp-platået. Her ute, ytterst på Magerøya, er både naturen, veiene og helsetjenesten villere enn i urbane strøk.
– Dette er en avsidesliggende og værhard plass som er vanskelig å kom me til, sier Alexander Eliassen (46).
Som konstituert brannsjef i Nord kapp kommune har han et ambivalent forhold til den svingete veien mellom Honningsvåg og Gjesvær. Når ulykke ne rammer ytterst mot fuglefjellene må nødetatene komme seg raskest mulig over fjellet.
– Harde fakta er at Gjesvær ikke har sin egen helsetjeneste. Selv om vi
peiser på fra Honningsvåg bruker vi en halvtime på å rekke frem.
Når uvær fra Barentshavet slår inn, må veien stenges. Da er helikopter fra Tromsø eller Banak eneste mulighet når hjelpen skal frem.
– For pasienten er det ofte de første 1020 minuttene som teller. Derfor er det så avgjørende å komme raskt i gang med livreddende innsats, sier Eliassen.
I 12 år har akutthjelpere vært en orga nisert gruppering. Regelmessig bidrar nettverket i kritiske helsesituasjoner. Ordføreren i Lebesby (Ap), lenger øst i Finnmark, mener ordningen er uvur derlig:
– I vår kommune, med så store av stander, har vi stort behov for folk med kompetanse. Det handler om tryggheten til de som bor i distriktet – langt unna førstehjelpen, sier Sigurd Kvammen Rafaelsen (36).
I Lebesby brukes akutthjelperne flere ganger årlig. I tynt befolkede om råder er de en viktig støtte til nødetater over hele landet.
Det var i 2010 at Stiftelsen Norsk Luftambulanse lanserte prosjektet «Mens vi venter på ambulansen». Akutthjelperne er en videreføring av dette. For å styrke dette nettverket yt terligere øker Stiftelsen Norsk Luftam bulanse nå innsatsen knyttet til opp læring av akutthjelpere. I hovedsak er det lokale brannmenn som blir
utdannet til akutthjelpere. Her i Finn mark – med sine avsidesliggende øyer og bygder – kurses imidlertid ikke bare brannmenn, men også interes serte frivillige som vil gjøre en innsats i sitt lokalsamfunn.
Instruktør i stiftelsen, Bjørn Bjer kan (69), har tatt turen til Gjesværs samfunnshus:
– Jeg er helt overbevist om at akutt hjelperne er med på å berge liv. De er
«Jeg er helt overbevist om at akutthjelperne er med på å berge liv. De er AMKs forlengede arm.»
BJØRN BJERKANLivsviktig læring. På samfunnshuset i Gjesvær forteller Bjørn Bjerkan ivrig om frie luftveier og annen livreddende kunnskap.
Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livred dende tiltak: norskluftambulanse.no/akutt-abc
AMKs forlengede arm, sier Bjerkan, som har 30 års erfaring fra luftambu lansetjenesten. Opp av sekken drar han en liten puls måler.
– En sånn har dere aldri hatt i Gjesvær før!
Når den lille dingsen settes på fin geren til pasienten, begynner den straks å måle både puls og oksygenni vå. Duppeditten er en av mange vikti ge redskaper i førstehjelpsekken alle akutthjelpere utstyres med. Med et slikt apparat er det enkelt å måle om pasienten trenger kunstig tilføring av oksygen.
I salen sitter fiskeren Marion Berg Vian. Hun er blant gjesværingene som ønsker å bli akutthjelper.
– Jeg er her både for min egen del og for samfunnets del. Dersom det oppstår en situasjon, har jeg ikke lyst til å være hjelpeløs. Da har jeg lyst til å bidra. Både for meg selv, de rundt meg og på vegne av plassen jeg kommer fra, sier Vian.
I dag ligger hennes fiskebåt Rambo fortøyd på havet. Vian har satt av hele dagen til å lære mer om hva hun kan gjøre når behovet for hjelp blir akutt.
Tidligere har hun selv opplevd å se søskenbarnet på ni år falle om. Hun husker med gru ventetiden før de pro fesjonelle hjelperne kom. Og hun hus ker hvor viktig det var at noen gjorde noe før ambulansen rakk frem.
– Om ingen hadde gjort noe ville hun ikke blitt reddet. Ulykker kan jo skje hvor som helst: Ute på havet, i ko lonne på fjellet eller på kafeen. Om det skjer der jeg er, vil jeg så gjerne gjøre noe.
I samfunnshuset lager instruktør Bjer kan et scenario om en fiktiv «Fru Pe dersen» som har falt om på gulvet i eget hjem. Smertene slår i brystet hen nes, men storm og stengte veier hin drer ambulanse og helikoptre i å nå frem. Da sender Akuttmedisinsk kom munikasjonssentral (AMK) ut en mel ding til Gjesværs akutthjelpere: Kan dere stille?
Minutter senere stormer en grup pe med gule vester inn «Fru Peder sens» dør.
– Vi er akutthjelpere og har kom met for å hjelpe frem til ambulansen kommer, sier Marion Berg Vian, som har påtatt seg lederrollen i gruppen.
De finner frem oksygen, hjertestar ter og viktig førstehjelpsutstyr. Så føl ges et trinnvis opplegg med kontroll spørsmål. Pust og luftveier sjekkes. Bevissthet overvåkes. Det punktvise sjekksystemet gir nødetatene mulig het for å starte hjelpen før de selv er til stede. AMK er hele tiden med på pro sessen via telefon.
Nærmere midnatt pakkes kursmateri alet sammen. Samfunnshuset tømmes for folk.
– Nå er dere akutthjelpere, sier in struktør Bjerkan.
Ved neste nødsituasjon i Gjesvær er det ikke nødvendigvis førstehjelpen de får mest bruk for. Like viktig kan det være å skape trygghet gjennom å vise forståelse.
– Når dere kommer inn døra skal dere trøste og vise omsorg. Dere skal være høflige og si: «Vi er hos deg til hjelpen kommer». De ordene er som morfin for en redd pasient.
Brannvesen eller frivillige personer som kan kalles ut for å være hos pasienter frem til ambulanse eller lege er på plass.
Et supplement til den eksisterende akuttberedskapen i kommunen, ikke en erstatning.
Alle akutthjelpere får opplæring i å håndtere det de kan møte hos pasientene. Fokuset ligger på tiltak som frie luftveier, stans av blødninger, forebygging av nedkjøling, bruk av hjertestarter, samt hjerte- og lungeredning med god kvalitet.
I snitt er akutthjelperne hos pasienten 16 minutter før helsepersonell ankommer.
Ordningen består av et kurs ved oppstart, med nettkurs på Akuttportalen.no og en praktisk dag på 8 timer. Man får også en sekk med alt man trenger til akutt nødhjelp, hjertestarter og vest merket «Akutthjelper». Deretter får man kursing én gang i året.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært med på å etablere nettverket av akutthjelpere. Arbeidet med å utdanne kommunale brannvesen er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennom den offentlige dugnaden «Sammen redder vi liv».
Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomfører, finansierer og utvider stadig ordningen. Prosjektet er i sin helhet finansiert av penger fra støttemedlemmer og andre givere.
Nå omfatter ordningen over 6000 akutthjelpere over hele landet. Hele 330 brannstasjoner har akutthjelpere.
I Finnmark er akutthjelperordningen etablert på 15 ulike steder.
Nå kan de fleste 113- og legevaktsentraler i Norge bruke video i nødsamtaler.
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHERI2020 ønsket Stiftelsen Norsk Luftambu lanse å gjøre det mulig å bruke video i nødsamtaler.
Tanken var at video ville hjelpe ope ratørene på nødsentralene til å vurdere skaden/sykdommen til pasienten som ringer til dem. Ved en ulykke kunne det hjelpe dem med å vurdere situasjonen på skadestedet, i tillegg til å gjøre det enklere å veilede før nø detatene kommer frem.
Prosjektet har blitt svært godt mottatt. Etter en periode med utvikling og uttesting av videosamtaler ved et utvalg 113- og lege vaktsentraler i Norge sommeren 2020, ble løsningen overdratt til det offentlige høsten 2021.
Nå har så godt som alle 113- og legevakt sentraler i Norge tatt i bruk video i nødsam taler. I starten av august var det gjennomført totalt over 50 000 videosamtaler nasjonalt.
Prosjektet «Videooverføring til AMK- og legevaktsentraler» skjer i tett samarbeid mel lom Helsedirektoratet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom den nasjonale før stehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv».
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.
Sykdom eller skade har oppstått, og du ringer nødnummeret 113 eller legevakten.
Du får en SMS som du må godkjenne. Operatøren kan nå se alt som foregår og veksle mellom front- og bak-kamera, samtidig som hen prater med deg.
Videostrømmen kan også kobles videre til ambulanse eller legehelikopter. Personellet kan i tillegg være interessert i å se på vær- og landingsforhold gjennom mobilkameraet.
Dersom operatøren ønsker å starte video-overføring, blir du bedt om å samtykke til at sentralen kan kontrollere videokameraet på mobilen din.
Ved behov kan en spesialistlege kobles på for å vurdere symptomene.
Videoen slettes umiddelbart etter samtalen og kan ikke ses av utenforstående.
Norsk Luftambulanse og Avinor samarbeider om et nytt dronevarslingssystem som gir helikopterpiloter varsel dersom de flyr i nærheten av droner.
TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHEROmtrent 500 000 nordmenn eier en drone. En kollisjon mellom helikopter og drone kan være svært alvorlig. – Vi som flyr legehelikop ter er bekymret over et økende antall droner i luften. Vi flyr ofte utenfor kontrollert luftrom og i lav høyde, og kan ikke vite sikkert om det er droner der. Ved ulykker og red ningsoppdrag dukker det ofte opp droner i nærheten av der vi lander, forteller assis terende flygesjef Endre Onstad i Norsk Luftambulanse Helikopter.
Til nå har det manglet et sanntidssystem som varsler helikoptrene om hvor dronene flyr til enhver tid. 113-sentralene har mottatt dronevarsler på e-post og telefon, men har hatt problemer med å håndtere den stadig økende mengden. Derfor har Avinor Flysik ring og Stiftelsen Norsk Luftambulanse nå gått sammen om å opprette et nytt varslings system, beregnet på bemannet luftfart og spesielt politi-, rednings- og legehelikopter.
DIREKTE KONTAKT MELLOM DRONE OG HELIKOPTERI varslingssystemet kan droneflygere regis trere droneflygningen rett på nettsiden eller i mobil-appen. Da vil alle brukere av systemet umiddelbart få et varsel.
– Varslene kommer gjennom Norsk Luftambulanses værkamerasystem HemsWX, og så godt som alle helikopteroperatører og fly klubber i Norge bruker allerede systemet, forklarer Onstad.
HemsWX gir pilotene sanntidsinfor masjon om vær, topografi og luftfarts hindringer, og nå også droneaktivitet. For droneflygere som ønsker det, kan kontak tinformasjonen deres vises for mannska pene. Da kan mannskapet kontakte flyge ren direkte dersom de flyr inn i samme luftrom.
– Vi kan varsle dronepiloten om at vi kommer. Kanskje har vi behov for å lande i området, og da kan vi be om at dronen set tes på bakken først, sier Endre Onstad.
«Vi som flyr legehelikopter er bekymret over et økende antall droner i luften.
Vi flyr ofte utenfor kontrollert luftrom og i lav høyde, og kan ikke vite sik kert om det er droner der.»
ENDRE ONSTADpen Ninox Drone. Systemet blir nå tilrette lagt slik at innmeldte droneflygninger i Ninox også gir dronevarsler i HemsWX.
– Avinor er en aktiv deltaker i dronebransjen og luftfarten. Samarbeidet med Norsk Luftam bulanse vil øke sikkerheten i luftrommet for den bemannede luftfarten, sier konserndirektør for Avinor Flysikring, Jan Gunnar Pedersen.
Dronevarslingen ble satt i drift 1. juni i år og er nå til utprøving blant utvalgte brukere. Dronevarslene er også tilgjengelig for 113-sentralenes luftambulansekoordinato rer, Hovedredningssentralen, helikopterba sene og andre brukere av systemet.
Politiet bruker stadig oftere droner, og vil i løpet av året ha utdannet over 100 dronepilo ter fordelt på alle landets 12 politidistrikter.
– Vi har ofte dårlig tid og må fly utenfor synsrekkevidde. Da er det uhyre viktig raskt å kunne varsle bemannet luftfart om at vi er der. Men hittil har det manglet et godt sys tem, sier Jørgen Lunde Ronge, operativ le der for Politiets dronetjeneste.
vil bli sikrere og mer effektive, tror Jørgen Lunde Ronge i Politiets dronetjeneste.
JØRGEN LUNDE RONGEPolitiet er en av flere testbrukere av det nye varslingssystemet.
– Selv om vi ikke har brukt verktøyet så lenge, ser vi at det gjør våre operasjoner sik rere og mer effektive. Før måtte vi ringe rundt for å varsle om at vi skulle fly, nå kan vi gjøre det samme med tre klikk på et kart, sier han.
På sikt vil det trolig komme felles inter nasjonale systemer for dronevarsling. Men det hadde ikke Norsk Luftambulanse sam vittighet til å vente på.
Flygesjef i Norsk Luftambulanse, Lars Erik Bragstad, er også positiv til nybrottsar beidet:
– Dette er første steg på veien for å vise bemannet luftfart hvor ubemannet luftfart befinner seg. Dette vil redusere risikoen for mannskap og pasienter når vi er ute og flyr.
Dronepilotene kan registrere planlagt aktivitet i appen Ninox Drone eller HemsWX.
Varslene når fram til helikoptrene gjennom HemsWX, Norsk Luftambulanses værkamerasystem.
Systemet benyttes i dag av bemannet luftfart i Norge som beslutningsstøtte under planlegging og gjennomføring av helikopteroppdrag.
Drift og utvikling av systemet finansieres av Stiftelsen Norsk Luftambulanses støttemedlemmer og støttebedrifter.
«Før måtte vi ringe rundt for å varsle om at vi skulle fly, nå kan vi gjøre det samme med tre klikk på et kart.»Politiet positive. Politiets droneoperasjoner FOTO HEIKO JUNGE/NTB
Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne på sykehuset, men kan være vanskelig å gi ute i felt. Kan det gjøres på andre måter? Det vil stipendiat Randi Simensen undersøke.
Hva forsker du på? Jeg forsker på smertestillende behandling av voksne utenfor sykehus. Jeg ønsker å se om pasienter får god smertelindring av to medikamenter som kan gis uten sprøyter.
I ambulansetjenesten er det vanlig å behandle sterke smerter ved å legge en kanyle i blodåren og gi morfin intravenøst. Dette er god behandling, men i noen situasjoner kan det være vanskelig.
Noen er redde for sprøytestikk, kanskje er det mørkt og kaldt på skadestedet, og det kan være teknisk vanskelig. Da kan det ta litt tid før pasienter får god smertelindring. Vi vil undersøke om andre måter å gi smertelindring på er like bra som å gi morfin intravenøst.
Hvordan skal du finne ut av dette? Blant pasientene som takker ja til å bli med i studien får den ene gruppen Methoxyfluran, en medisin som pustes inn med en pipe. Denne behandlin gen har vært brukt lenge i noen deler av verden, men er ganske ny i Norge. Den andre gruppen får den smertestillende medisinen Fentanyl som ne sespray. Dette stoffet er i slekt med morfin, og har vært brukt lenge. Men å gi det som nesespray er ganske nytt. Den siste gruppen får morfin intravenøst, og denne behandlingen har vært brukt i flere tiår. Vi samarbeider med Syke huset Innlandet og Oslo universitetssykehus, og 300 pasienter fra Innlandet skal være med i studien.
Hvorfor er dette viktig? Hvis vi finner ut at en eller begge av de nye metodene er like bra som intrave nøs morfin, kan vi bedre smertebehandlingen i ambulansetjenesten. Det vil være til nytte for både pasienter og ambulansearbeidere. Studien kan gi svar som hele ambulanse-Norge kan trekke erfaringer fra.
For tredje år på rad var Stiftelsen Norsk Luftambulanse på plass med medisinsk beredskap under sykkelrittet Arctic Race.
TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHERMed legebil og to ambulanser bemannet med lokalt ambu lansepersonell bidro Stiftel sen Norsk Luftambulanse med medisinsk beredskap under sykkelrittet Arctic Race of Norway i august. Utviklingshelikopteret var også på plass, og publikum fikk lov til å hilse på mannskapet og titte på helikopteret.
Årets ritt gikk fra Mo i Rana, og var inn om både Mosjøen, Brønnøysund, Namsos og Levanger før det hele ble avgjort i Trond heim sentrum. Da hadde de 19 lagene syklet 680 km hver.
Møtte publikum.
Representanter for Stiftelsen
Norsk Luftambulanse: Bak f.v.: Bjørgun Haugland, Erland Kroken, Ida Lise Salberg, Kjell Kristian Johansen, Bodil M. Holm og Sten Magne Berglund.
Arctic Race er en folkefest. Det er viktig at arrangementet er så trygt som mulig for syklistene, ansatte, frivillige og publikum.
Vi har sagt ja til å bidra for at hjelpen skal være på plass umiddelbart hvis noen skader seg eller blir syke under rittet, uten at dette belaster den normale akuttbered skapen som det offentlige helsevesenet tilbyr, sier generalsekretær Hans Morten Lossius.
Dette var tredje gang Stiftelsen Norsk Luftambulanse var medisinsk partner for Arctic Race.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Auksjon ga viktige inntekter til medisinstudentenes humanitæraksjon.
TEKST ERLAND KROKENMedisinstudenter er ikke bare opptatt av studier og fore lesninger. De kommende legene ønsker også å bidra til en bedre verden. Siden 1991 har studentene samlet inn over 24 mil lioner kroner til globale helseutfordringer. Pengene er samlet inn gjennom Medisin studentenes Humanitæraksjon (MedHum), som er et prosjekt i regi av Norsk Medisin studentforening.
Tidligere i år inngikk Stiftelsen Norsk Luftambulanse og MedHum et samarbeid. Stiftelsen stilte opp med en premie som MedHum auksjonerte bort: Deltagelse un der verdens største luftambulansekonferan se, AirMed.
– Vi er veldig fornøyde med resultatet av denne auksjonen. Den skapte gode inntekter til vårt arbeid, forteller Hanna Kosberg Bredin.
Hun er selv medisinstudent, men også økonomiansvarlig for MedHum. Sammen med et sentralstyre og lokallag gjennomfø res stadig nye aksjoner og innsamlinger.
Det var studenten Vilde Fosso Smievoll (27) fra Bergen som vant premien. I slutten av juni reiste hun samme med delegasjonen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse til Air med-konferansen i Salzburg i Østerrike. Det ble noen lærerike og nyttige dager: – Det var utrolig spennende og hyggelig. Spesielt synes jeg det var interessant å se hvordan ny teknologi brukes stadig mer i akuttmedisin, forteller medisinstudent Smievoll, som har jobbet i ambulansetje nesten i sommer.
Er målet ditt å bli luftambulanselege?
– Jeg tenker på akuttmedisin som en retning. Det var veldig lærerikt å få være med på AirMed. Vi får se. Nå konsentrerer jeg meg om å gjøre ferdig studiene først!
Strikkepakker skal bidra til å redde liv. 10 prosent av salget går til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN
Det er firmaet Garnius som har designet en helt unik strikke pakke til prosjektet; en genser som har fått navnet Ask. Møn steret på genseren er laget med utgangspunkt i de populære islendergen serne. Tett på nordisk kultur og tradisjon, men også inspirert av kontrastene som i yin og yang.
– Dette er andre året vi har prosjektet RettStrikk. I fjor gikk støtten til Røde Kors. I år har vi valgt Stiftelsen Norsk Luftambu lanse, og vi har nå laget et helt nytt strikke mønster, forteller Sigrun Gilje Hindal, som har designet Ask-genseren.
Garnius er opptatt av å bidra til landsdek kende organisasjoner som gjør en verdifull innsats for samfunnet. Frem til mai neste år går derfor 10 prosent av salget av Ask-strik kepakker til Stiftelsen Norsk Luftambulan ses ideelle arbeid.
Ideen til RettStrikk-prosjektet var det designsjefen selv som hadde. Og navnet ga seg selv:
– I strikkeverdenen heter det å strikke rette og vrange masker. Samtidig spiller navnet på å gjøre noe som er rett, sier Gilje Hindal.
Garnius ble startet i Haugesund i 2016 med tre ansatte. Seks år senere har selskapet nærmere 100 ansatte, og omsetter i dag garn og strikkepakker fra nettbutikken for over 200 millioner kroner i året. Til enhver tid har Garnius omtrent to millioner garnnøster på det store lageret ved hovedkontoret. Nå er garn til strikkepakken Ask også på plass: – Navnet på pakken er ikke tilfeldig. Ask og Embla var ifølge norrøn mytologi de før ste menneskene på jorda, og vi tenkte også på det engelske «ask». Det peker blant an net på betydningen av å ha lav terskel når det gjelder å ringe 113.
Haugesund-bedriften er ikke bare opptatt av å selge til hele landet, men også av å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Derfor har de inngått et samarbeid med byens fotball stolthet, eliteserielaget FK Haugesund. I fjor spilte klubben en utvalgt eliteseriekamp i en spesialdesignet fotballtrøye. Det skal FK Haugesund også gjøre i år. Søndag 23. okto ber skal laget møte Lillestrøm på Hauge sund stadion i fotballtrøyer i Ask-designet. – Nå gleder vi oss veldig til å ta imot publikum denne søndagen. Vi håper på høye publikumstall.
Sigrun Gilje Hindal håper også at mange ønsker å strikke Ask-genseren – og dermed støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Generalsekretær i stiftelsen, Hans Morten Lossius, synes det er raust av Garnius og FK Haugesund å gjøre denne innsatsen, og at det er et godt eksempel på samarbeid mellom næringslivet, idretten og en ideell organisasjon: – Tusen takk for støtten!
Garnius har designet ullgenseren Ask.
10 prosent av salget går til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Ask-genseren kan strikkes i flere ulike farger. Vanskelighetsgraden er 3 (av 5).
Skann QR-koden med mobilkameraet ditt for å bestille strikkepakken:
Terje og kona ble støttemedlemmer i november 1989. Til daglig er Terje eier av Speed Motorcenter i Sandefjord. I tillegg er han styreleder i Norsk MC-Forhandlerforening.
Terje Bredal (65) har vært støttemedlem i snart 33 år.
TEKST ERLAND KROKEN FOTO PRIVAT
Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.
Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?
Jeg har alltid vært opptatt av sikkerhet, og det var grunnen til at vi valgte å bli støttemedlemmer i sin tid. Jeg grøsser når jeg ser noen kjører motorsykkel i bare T-skjorte og kortbuk ser. Det å ha en stadig bedre luftambulanse er noe vi virkelig støtter – og så er jeg en stor fan av appen Hjelp 113.
Har du selv hatt bruk for luftambulansetjenesten, eller vært den som måtte ringe etter hjelp?
I mai 2016 fikk jeg hjelp av både 113 i Norge og svensk luft ambulanse. Jeg kjørte motorsykkel langs en øde vei mellom Årjäng og Karlstad i Sverige. Plutselig løp et dyr rett foran meg, og jeg måtte gjøre en kraftig unnamanøver. Jeg krasjet i grøfta med et brak. Passe fortumlet fikk jeg varslet 113 via appen Hjelp 113. De hjalp meg med å kontakte svensk ambu lanse. Etter noen minutter kom hjelpen, blant annet et heli kopter. Noe jeg er veldig glad for i dag. Jeg var ved bevisst het, men var hardt skadd. Jeg er evig takknemlig for den hjelpen jeg fikk.
Leser du Akuttmagasinet og følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver med? Akuttmagasinet leser jeg fra perm til perm når magasinet kommer. Mens nettsidene er jeg innom en sjelden gang.
Har du noen planer for ferie eller fridager i høst? Vi har hytte ved Haglebu, som vi bruker innimellom slagene. Men aller best fyller jeg batteriene når jeg får kjørt en tur med motorsykkelen. Norge er et fantastisk land å kjøre i.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.Sandefjord
Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset. Ta gjerne kontakt med oss.
TELEFON 64 90 43 00
E-POST
post@norskluftambulanse.no
ADRESSE
Storgata 33A, 0184 Oslo
norskluftambulanse.no
Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet.
norskluftambulanse.no/gave
Kontonummer for gaver: 1617 20 74689
Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)
Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss
Enten det er en bursdag, en feiring eller en merkedag, er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid.
norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave
Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til erland.kroken@norskluftambulanse.no
Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Støtt vårt arbeid!
Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk. Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid. Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter.
Gi et bidrag i dag!
Viktig hjerte-lunge redningsplakat Sammen med kalenderen ligger en plakat som viser hjerte-lungeredning. Heng den opp der dine nærmeste ferdes. Str.: 60x21 cm.
I utbrettet format er kalenderen A3 i størrelse.
Gi et bidrag i dag! norskluftambulanse.no/kalender eller skann QR-koden