Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Akuttmagasinet 04 2023

Akuttmagasinet SATSER HØYT

Når hjernen blir syk, teller hvert minutt. Derfor jobber vi for å flytte diagnose og behandling ut til pasienten.

ANSVARLIG UTGIVER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius REDAKTØR Hanna Norberg REDAKSJON

Erland Kroken

DESIGN Spoon Agency

Ålgård Offset OPPLAG 290 000

FORSIDE

Foto: Fredrik Naumann

Om Stiftelsen

Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Norsk Luftambulanse

Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets

13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.

Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.

Norsk Luftambulanse Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser.

Norsk Luftambulanse Fly

ISSN 2704-114X

MARKEDS- OG

KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Kontonummer for støtte 1617 20 74689

Vipps 2113

er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.

Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.

Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål:

Å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

FOTO ANTHONY PECCHI

Slaget om hjernen

Det begynte som en helt vanlig dag for 51 år gamle Esten. Han sto opp, skulle på jobb. Og så skjedde det uvanlige: Han fikk hjerneslag.

Sånn er det nesten alltid. De helt uvanlige dagene starter helt vanlig. Man står opp, spiser frokost, drar på jobb. Og så, en eller annen gang i løpet av dagen, skjer det: Hjerneslaget rammer.

Hvert år får omtrent 12 000 nordmenn hjerneslag.

Det kan komme snikende, eller det kan komme brått. Man kan ha fått noen tegn i forkant, eller det kan komme som lyn fra klar himmel.

Felles for oss alle er at det haster.

Hjerneslag bør behandles så fort som mulig etter at symptomene oppstår. På den måten får slaget minst skade. Den gylne regelen er at behandlingen bør gis innen fire og en halv time.

De 270 minuttene går fort.

I dag blir under halvparten av hjerneslagpasientene innlagt på sykehus innen fire timer fra symptomene oppsto.

Det ønsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse å gjøre noe med.

Siden 2011 har vi derfor satset stort på hjerneforskning. Det har blitt til noe vi kaller

«Hjerneprogrammet», som du kan lese mer om på side 14.

Programmet omfatter en rekke forskningsprosjekter om hvordan vi kan oppdage, diagnostisere og behandle hjerneslag tidligere.

Når en person får hjerneslag, er det helt avgjørende å finne ut hva slags slag pasienten har. Blødning og propp behandles på diametralt forskjellige måter – og feil type behandling kan være dødelig.

Hvilken type slag man har kan kun avgjøres ved å ta CT-bilder av hjernen.

Derfor jobber stiftelsen for å gjøre CT-skannerne så små og lette som mulig, slik at de kan installeres i legehelikoptrene og flys ut til pasientene.

Dermed kan diagnostiseringen og behandlingen startes der pasienten befinner seg. Det kan være der du bor, på hytta, på fjellturen, eller ved jobben.

Vi har kommet langt i dette arbeidet, men det er fortsatt noe som gjenstår. Vi håper på store gjennombrudd i løpet av de neste årene.

Med din støtte skal vi få det til.

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

PS. Historien om Estens hjerneslag kan du lese på side 6.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr.

Øyeblikket

STAVANGER

Vestlandskveld

I juni 1981 ble Norsk Luftambulanses andre base åpnet, og valget falt på Stavanger. Da var det tre år siden Lørenskog fikk landets første, og nå var det Vestlandets tur. Motstanden mot en ny luftambulansebase var sterk fra sentralt hold, men lokalt var den ønsket. Basen i Stavanger startet som et ettårig prøveprosjekt. Fra 1988 ble den statlig finansiert. I fjor hadde basen 747 oppdrag.

Bildet viser den østlige utsikten fra stiftelsens værkamera på Ullandhaug, sentralt i Stavanger.

Fakta Værkamera

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 40 000 bilder hver dag.

Over 150 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt.

Ingen å miste

«Det har skjedd noe oppe i hodet mitt»

Noen ganger er 20 minutter avgjørende for liv eller død. Det vet Tynset-mannen Esten Vingelen (51) alt om.

Ingen å miste

Esten Vingelen står opp klokken 06.00, slipper valpen ut døren og bøyer seg ned for å binde den fast. Solen skinner, himmelen er blå og en mild bris ligger over de grønnkledde åsene. Det er torsdag 5. mai 2022 og snart venter jobben på Maxbo i Tynset sentrum.

Så kjenner han det. Først en svimmelhet, deretter et voldsomt trykk i hodet og en stigende kvalme. Han setter seg ned. Kaster opp. Det føles som om kroppen mister all kraft. Han klarer så vidt å rope på kona Else Marit. Hun finner ham liggende på trappen.

«Det har skjedd noe oppe i hodet mitt»,

sier Esten. Talen er grøtete og han sliter med å holde øynene åpne. Han klarer ikke å tenke, rekker ikke å bli redd. Han hører så vidt at kona ringer 113, og syv minutter etter er ambulansen på plass. Helsepersonellet konstaterer at Vingelen har fått hjerneslag og kjører ham til Tynset sykehus.

BLODPROPP I HJERNEN

13 måneder senere sitter Esten ved stuebordet med kona ved sin side. På veggene er bryllupsbildet fra juni 1995 og konfirmasjonsbildene av de tre barna. Utenfor vinduet rager fjellet Tron over et sommerkledd Tynset. Med en kaffekopp i hånden forteller Esten om dagen da livet endret seg på et

Slag-stedet. På denne trappa, i eget hjem, falt Esten Vingelen om med hjerneslag.

blunk. Før den dagen levde han et aktivt liv, men nå – over ett år senere – er han ikke den samme som før. Han blir fort sliten, har vansker med å konsentrere seg og er fremdeles delvis sykmeldt.

– Jeg har skader som ikke synes så godt, men likevel føler jeg meg heldig, sier han.

Han vet nemlig at det kunne gått mye verre. På Tynset sykehus så legene en blodpropp i hjernen. Han fikk raskt blodfortynnende medisiner og ble lagt til observasjon, og i journalen ble det skrevet at han var «våken og klar». Den største faren virket å være over. Men så:

– Plutselig var det som om høyresiden av kroppen visnet. Jeg klarte ikke å løfte

høyrearmen eller høyrebeinet, og jeg fikk problemer med å prate, forteller Esten.

MINUTTENE SOM TELLER

Tilstanden forverret seg raskt, og for å fjerne proppen visste legene at han måtte til St. Olavs hospital i Trondheim – 17 mil unna. Å kjøre dit i ambulanse tar i beste fall 1,5 time, og ved hjerneslag kan hvert minutt være avgjørende. Luftambulansen ble derfor tilkalt, og snart kom legehelikopteret fra Dombås. – Da jeg ble løftet inn i helikopteret, merket jeg at kroppen var rar. Jeg fikk de verste bildene i hodet: Ville jeg havne i rullestol? Bli mentalt handikappet? Da ville jeg nesten heller dø, sier Esten.

«Jeg fikk de verste bildene i hodet:

Ville jeg havne i rullestol? Bli mentalt handikappet?

Da ville jeg nesten heller dø.»

ESTEN VINGELEN

Sammen. Esten og kona Else Marit hadde svært dårlig tid da slaget rammet. – Min historie viser hvor viktig det er med god beredskap i distriktene, sier Esten.

Ingen å miste

Når timene teller

Så fort gikk det da Esten fikk hjerneslag en helt vanlig torsdag morgen:

TARAN MØRCH BAKKEN, LUFTAMBULANSELEGE

Flyværet var perfekt, klart vær og medvind. I helikopteret ble han tatt hånd om av lege Taran Mørch Bakken.

– Det var en tidskritisk hendelse og pasienten måtte raskt til Trondheim for behandling, sier Bakken på telefon.

Hun fikk inntrykk av at Esten var en sprek mann til vanlig.

– Det er ikke alltid det står om liv eller død, men om å redde funksjon og livskvalitet. Esten hadde forhåpentlig mange gode år igjen av livet.

Under transporten fulgte legen nøye med på puls og blodtrykk. I 11-tiden landet helikopteret på St. Olavs og Esten ble sendt rett til operasjonssalen.

– Tiden som ble spart ved å bruke legehelikopteret var sannsynligvis avgjørende for utfallet. Hadde det gått lenger tid, ville funksjonstapet vært større, forteller Bakken.

«KUNNE DØDD»

På St. Olavs gikk alt fort. Legene gjorde seg klare til inngrep, mens Esten forberedte seg på sin måte:

– «Her må jeg bidra til at kroppen får det bra», tenkte jeg på vei inn på operasjonssalen. Jeg fokuserte på å være rolig og puste normalt, selv om jeg følte meg veldig dårlig, sier han.

Ikke lenge etter var blodproppen på hele 3,5 centimeter fjernet. Bare kort tid etter

KL. 06:15 Estens kone ringer 113.

KL. 07:59 Diagnose satt og behandling gis.

KL. 06:22

Ambulansen er på plass hjemme hos Esten.

07-TIDEN

Esten er fremme på Tynset sykehus.

KL. 10:23

Helikopteret letter fra Tynset sykehus.

09-TIDEN Forverring av tilstanden.

KL. 09:45

Legehelikopteret tilkalles.

KL. 11:05

Luftambulansen overleverer Esten til legene på St. Olavs hospital.

KL. 11:30

Ferdig operert. Esten føler at «kroppen våkner til liv igjen».

Totalt tok det altså omtrent 5 ½ time fra symptomene oppsto til Esten var ferdig operert.

«Det var en tidskritisk hendelse og pasienten måtte raskt til Trondheim for behandling. Tiden som ble spart ved å bruke legehelikopteret var sannsynligvis avgjørende for utfallet. »

merket Esten endringene. Det var som om kroppen våknet til liv, fingrene beveget på seg og han kunne røre føttene. Kunne han likevel fortsette det aktive livet med fiske, jakt og turer i skog og mark? Snart kom operasjonslegen inn og sa ordene han aldri vil glemme: «Dette er en solskinnshistorie».

LETTELSEN VAR STOR

– Hvis jeg hadde kommet til Trondheim 20 minutter senere, kunne alt blitt annerledes. Jeg kunne dødd eller blitt lam. Derfor er jeg enormt takknemlig for hjelpen jeg fikk, forteller Esten.

I sykesengen tok han opp telefonen. 17 mil lenger sør hadde kona samlet familien, med de tre barna, samt Estens mor og bror. Hun hadde nettopp ringt St. Olavs uten å få

nøyaktig informasjon om mannens tilstand, men så duret telefonen. På skjermen sto det «Esten».

– Jeg husker ikke eksakt hva han sa, for han snakket litt utydelig. Jeg var mest sjokkert over at han ringte selv. Det er den beste telefonen jeg noen gang har fått, sier Else Marit og ser på ektemannen.

Esten stirrer ut i luften.

– Min historie viser hvor viktig det er med god beredskap i distriktene. Jeg hadde ikke vært i live i dag hvis vi ikke hadde Tynset sykehus og luftambulansen.

RØRENDE GJENSYN

Tynset sykehus, en sommerdag i 2023: Intensivsykepleier Mari Viken (33) går mot Esten med åpne armer. De klemmer og

Kunne han likevel fortsette det aktive livet med fiske, jakt og turer i skog og mark?

Et hundeliv. Den firbeinte har en helt spesiell plass i Estens liv – både før og etter hjerneslaget.

Ingen å miste

smiler, begge er rørt over å se hverandre igjen.

– Godt å se at du er den samme, sier hun.

– Det kan jeg takke deg og legene for. Du var så rolig og trygg, sier Esten.

Da han kom med ambulansen den maidagen, var hun på jobb som intensivsykepleier. Hun kjente Esten igjen, for begge er medlemmer i det lokale skytterlaget og bor i samme nabolag.

– Symptomene hans var ikke sterke til å begynne med, og han var våken og bevisst. Men så endret alt seg – og da gikk det fort, forteller Viken.

Legehelikopteret landet ved sykehuset kort tid senere. Viken fulgte Esten og kona ut i heisen og ned til landingsplassen. Før helikopterdørene ble lukket, hørte hun kona si: «Nå må du kjempe!».

Så steg helikopteret til værs, mens vinden fra rotorbladene slo mot dem.

– Da jeg dro fra jobb den dagen, kom det noen tårer. Jeg var bekymret for deg, sier Mari Viken, og ser mot Esten.

Fem dager etter sendte hun ham en SMS – og fikk raskt svar: «Tusen takk for at du passa så godt på meg torsdag morgen, Mari».

LIVETS NAPP

Det er mai 2023. Båten holder god fart over dønningene, vinden blåser i håret og sjøluften er frisk. Esten er sammen med kameratgjengen utenfor Frøya på

Trøndelagskysten. Snart senkes farten og alle finner fram fiskeutstyret. Etter en stund får Esten en kraftig bøy på stangen, og han trekker og drar av all kraft. Opp i båten lemper han en fisk som fyller hele båten på tvers, en lange på 32 kilo og 1,72 meter. Kameratene jubler og tar bilder, det er ren eufori ute på havet.

– Det føltes som en stor seier, sier Esten og smiler bredt.

– Det var en perfekt måte å feire livet på.

Englevakt Da

hjem fra sykehuset sendte han takkemelding til intensivsykepleier Mari Viken, som hadde hjulpet ham på sykehuset.

«Symptomene hans var ikke sterke til å begynne med, og han var våken og bevisst. Men så endret alt seg – og da gikk det fort.»

MARI VIKEN, INTENSIVSYKEPLEIER

Esten kom

Fakta Luftambulansetjenesten

Den norske luftambulansetjenesten er finansiert av staten gjennom selskapet Luftambulansetjenesten HF, som eies av de fire regionale helseforetakene.

Helseforetakene har det medisinske ansvaret og stiller med leger og sykepleiere.

Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Staten har per i dag kontrakt med to operatører:

Fra juni 2018 har Norsk Luftambulanse Helikopter driftet alle landets 13 baser med legehelikoptre. Selskapet eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Fra juli 2019 har Avincis AS (tidligere Babcock Scandinavian Air Ambulance AS) driftet alle landets ambulansefly.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre gjennom innovasjon, forskning og utdanning.

Hjerneslag haster!

På neste side kan du lese om stiftelsens livsviktige satsing på hjerneforskning.

Lokal hjelp. En takknemlig Esten besøker sykepleier Mari Viken på Tynset sykehus, for å takke for hjelpen.

Satser på hjernen

Hvorfor haster det så veldig når hjernen blir syk? Her kan du lese om hvorfor – og hvordan

Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker å forbedre behandlingen av hjerneslag.

Årlig blir omtrent 12 000 personer rammet av hjerneslag i Norge. Det tilsvarer over 30 nye tilfeller hver eneste dag.

Når et hjerneslag rammer, teller hvert minutt. Ved et hjerneslag dør opptil to millioner hjerneceller i minuttet. Derfor haster det å få riktig diagnose og rett behandling.

Hjerneslag er enten forårsaket av blodpropp eller blødning. De to typene krever vidt forskjellig behandling.

Derfor må det tas CT-bilder av hjernen raskest mulig. Først da ser man hvilken type slag pasienten har.

Frem til nå har man måttet vente til man er på sykehus med å få diagnostisert og behandlet hjerneslag.

Siden 2011 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobbet for å flytte diagnostikk og behandling av hjerneslag ut til der pasienten er.

Vår hjerneforskning

Forskningen er en del av Hjerneprogrammet, som er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus, OsloMet og Universitetet i Oslo.

Vi jobber sammen om forskning på hele hjernen – og på hele redningskjedens møte med akutt hjernesykdom: Fra 113-sentralen, til ambulansen, luftambulansen og akuttmottaket på

Et sentralt prosjekt er å spesialbygge en CT-skanner som kan plasseres i legehelikopteret. Dette har aldri vært gjort tidligere. Stiftelsen samarbeider med et australsk fagmiljø om å få til dette. Slik kan hele den norske befolkningen få det samme behandlingstilbudet, uavhengig av hvor langt unna sykehuset de bor.

Stiftelsens forskere har allerede lyktes i å plassere en CT-skanner i en ambulanse.

Slagambulansen rullet på veiene i Østfold i flere år, og viste at diagnostikk og behandling av hjerneslag utenfor sykehus sparer tid for pasientene.

Stiftelsen har også prosjekter som handler om å utvikle nye metoder for å stille diagnose og gi behandling allerede i ambulansen. Dette kan du lese mer om på side 26.

Hjerneprogrammet ledes av seniorforsker Maren Ranhoff Hov, i samarbeid med seniorforskerne Karianne Larsen og Else Charlotte Sandset. I tillegg er fire stipendiater med. Forskerne samarbeider også med fagmiljøer internasjonalt. Stiftelsens forskning er muliggjort av støtten fra medlemmer og givere.

Omtrent 9 av 10 slag skyldes blodpropp. Behandlingen av denne typen slag må starte senest 4,5 time etter første symptom.

Hjerneprogrammet

Hva kan du gjøre?

Vanlige symptomer på hjerneslag er nedsatt kraft i den ene halvdelen av kroppen (f. eks. i en arm eller et bein), talevansker eller ansiktsskjevhet.

Andre symptomer kan være nummenhet, synsforstyrrelser, nedsatt balanse/koordinasjon og en eksplosjonsaktig hodepine.

En enkel test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

Prate: Prøv å si en enkel sammenhengende setning.

Smile: Prøv å smile, le eller vise tennene.

Løfte: Prøv å løfte begge armene.

Er en eller flere av disse handlingene vanskelig å utføre, kan det være tegn på hjerneslag.

Ved mistanke om hjerneslag: ring 113 umiddelbart. Hvert minutt teller!

Hjerneslagsjekken:

KILDER: NORSK HJERNESLAGREGISTER, STATENS HELSETILSYN, HELSENORGE.NO, LHL, HELSEDIREKTORATET OG STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Kvinner og hjerneslag

De ukjente symptomene

Det er en stor utfordring for helsevesenet, sier Maren Ranhoff Hov, lege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo Universitetssykehus (OUS).

Hun har forsket på prehospital hjerneslagdiagnostikk, og mener at det haster å bygge opp bedre hjerneslagkompetanse i helsevesenet. Ikke bare kan kvinner få andre typer symptomer, men forskning har vist at helsepersonell ikke alltid gjenkjenner disse symptomene som tegn på hjerneslag.

– Helsepersonell kjenner godt til symptomene som syv av ti personer får, men er ikke like oppmerksomme på disse andre symptomene – som ofte rammer yngre kvinner. Pasienter og pårørende må kunne forvente at helsepersonell kan mer om akutt hjernesykdom enn resten av befolkningen, sier Hov.

ANDRE SYMPTOMER

Hjernen er kontrollorganet til hele kroppen og styrer mange komplekse funksjoner, og derfor er det ikke uvanlig at noen får andre symptomer enn de klassiske, forteller seniorforskeren:

– Disse symptomene kan være synsforstyrrelser, koordinasjonsproblemer

og vanskeligheter med finmotorikken. Noen kan oppleve svimmelhet eller balanseproblemer. Andre kan bli sløve og søvnige, og i verste fall miste bevisstheten. Og i noen tilfeller kan den emosjonelle styringen forsvinne, og da kan personen bli forvirret og oppføre seg unormalt.

Hun presiserer:

– At man blir svimmel eller søvnig betyr selvsagt ikke alltid at personen er rammet av hjerneslag, men ved tegn til helt akutte forandringer skal varsellampene ringe.

NYTT FORSKNINGSPROSJEKT

Hvorfor kvinner rammes oftere av uvanlige symptomer, er uklart, forteller Else Charlotte Sandset, seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og overlege ved nevrologisk avdeling på OUS.

– Historisk sett har vi ikke forsket på kjønn, fordi man har tenkt at biologien er lik for kvinner og menn.

Noe vet vi: I Australia fulgte forskere 200 000 pasienter som hadde blitt skrevet ut etter hjerneslag. Da viste det seg at kvinner under 70 år ofte fikk en annen diagnose enn hjerneslag i ambulansen på vei til sykehuset – selv om det senere viste seg at de hadde slag.

Høyst sannsynlig har mange kvinner fått diagnoser som angst eller migrene, når de egentlig hadde hjerneslag. Det tyder på at kvinner i mange tilfeller ikke har fått riktig akuttbehandling, sier Sandset.

Nå er Sandset, Hov og flere kolleger i gang med et nytt forskningsprosjekt om kvinner og hjerneslag. Målet er å oppdage flere hjerneslag, og oppdage dem fortere.

Tre av ti hjerneslagrammede får ikke de klassiske symptomene. Det gjelder som oftest unge kvinner.

TEKST LASSE

Forsker på kvinneslag. Høyst sannsynlig har mange kvinner fått diagnoser som angst eller migrene, når de egentlig hadde hjerneslag, sier Else Charlotte Sandset (t.v.) og Maren Ranhoff Hov.

AVDEKKER

DET INDRE LIV

Det er en lyd du ikke kan høre, som gir et bilde som kan redde liv.

Siden 1980-tallet har ultralyd hatt en sentral plass i medisinsk diagnostikk.

Kanskje kan vi takke flaggermusen og en italiensk naturviter for et av legevitenskapens viktigste verktøy.

I 1793 ville Lazzaro Spallanzani oppklare mysteriet: Hvordan klarer flaggermus å finne fram i stummende mørke? Selv da han satte bind foran øynene på flaggermusene, fløy de like presist og klarte å fange insekter. Men da han derimot tettet igjen hørselen, ble flaggermusene hjelpeløse. Hva skyldtes det?

Først 150 år senere ble Spallanzanis gåte løst av den amerikanske fysikeren Donald R. Griffin. Med hjelp av et apparat som kan registrere lyder med en høyere frekvens enn mennesket kan oppfatte, oppdaget han at flaggermus sender ut høyfrekvente lyder (ultralyd) når de flyr. Denne lyden gjør at de kan manøvrere i mørket og finne mat.

MER ENN BABY

Den samme høyfrekvenslyden ble siden brukt som ekkolodd på militære skip for å lokalisere ubåter og måle dybden i vannet. Senere begynte man også å bruke radiobølger for å registrere aktivitet i luftrommet. På 1960-tallet kom legevitenskapen på banen og innså nytten av ultralyd for å undersøke kroppens organer, og fra rundt 1980 har metoden vært helt essensiell i medisinsk diagnostikk.

Mange forbinder ultralyd med undersøkelse av fosteret i den gravides mage, men ultralyd brukes også for å se hvordan hjertet, leveren, lungene, milten, nyrene og livmoren fungerer. Særlig i akuttmedisinen er ultralyd blitt et svært viktig verktøy. Hvert år rammes 3000 mennesker i Norge av plutselig hjertestans, og da er ultralyd et livsviktig redskap for å identifisere årsaken til hjertestansen og finne rett behandling. Er det blod i hjerteposen? Trekker hjertet seg sammen?

Ultralyd brukes også for å lokalisere blodårer og vite hvor man skal legge inn kanyler, og for å se om det er blødninger i buken eller i brysthulen.

ULTRALYD I HELIKOPTERET

På sykehusene utføres ultralydundersøkelsene ved hjelp av store datamaskiner og skjermer med utmerket bildekvalitet. Men når luftambulansen rykker ut, har legen med seg et lite, håndholdt ultralydapparat på størrelse med en stor mobiltelefon. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har stått bak forskningen som har bidratt til å spare pasienter for smerte og risiko. De siste ti årene har de bærbare ultralydapparatene blitt svært presise, og de er nå i daglig bruk i legehelikopteret. Det gjør at legene kan gjøre mer presise vurderinger av pasientens tilstand – som å bekrefte eller avkrefte et medisinsk problem, og gi livsviktig veiledning om hva som er riktig behandling videre.

KILDER: FRIDTJOF HEYERDAHL – SENIORFORSKER I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE OG LEDER VED FORSKNINGSKLYNGEN VED BASEN PÅ LØRENSKOG, STORE NORSKE LEKSIKON

Flaggermusforsker. Lazzaro Spallanzani ville finne ut hvordan flaggermus finner frem i mørket. Svaret var høyfrekvente lyder.

Liten og nyttig. Håndholdte ultralydapparater er i daglig bruk i legehelikoptrene.

FOTO FFREDRIK NAUMANN / FELIX FEATURES

FOTO WIKIPEDIA

Da østlendingen Britt Larsen Mehmi ble fortalt at Øst-Finnmark har for dårlig vær til å fly legehelikopter, godtok hun

Begynnelsen

En fredagskveld i april 2018 skulle Britt bare lese lokalavisa før sengetid. Da så hun en overskrift som skulle stjele nattesøvnen: «7 av 9 ambulansefly står på bakken». Årsaken var bemanningskrise i forbindelse med operatørbyttet i ambulanseflytjenesten.

– Vadsø har en befolking på 5500 personer som bor langt fra sykehus. Dersom noen får et større hjerteinfarkt, må de til Universitetssykehuset i Tromsø for å få behandling. Det tar over ti timer med bil, og man må via

Finland. Eneste alternativ er luftambulanse, sier Britt Larsen Mehmi (44).

Tiden var kommet for å heve stemmen. Hun skrev en tordnende kronikk og krevde løsninger, slik at befolkningen på Varangerhalvøya skulle føle seg trygge igjen.

– Etter luftambulansekrisen har jeg aldri vært i tvil om hva som er min hjertesak, nemlig akuttberedskapen i nord, og spesielt i Øst-Finnmark, slår hun fast.

Innlegget fikk stor oppmerksomhet, og snart ble hun hentet inn i styret i Finnmark legeforening.

det. Så ble hun kommuneoverlege i Vadsø.

TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

«Etter luftambulansekrisen har jeg aldri vært i tvil om hva som er min hjertesak, nemlig akuttberedskapen i nord, og spesielt i Øst-Finnmark.»

BRITT LARSEN MEHMI, KOMMUNEOVERLEGE

Min hjertesak

Bakgrunn

Vestfoldingen kom først til Vadsø som turnuslege i 2005. Da hadde hun aldri vært i Finnmark før.

– Jeg tenkte: Hvor er helikopteret? Hjemme i Sandefjord var jeg vant til stadig å høre summing ovenfra. Da ble jeg fortalt at det ikke går an å fly helikopter i Øst-Finnmark, fordi det er så dårlig vær, og det godtok jeg, sukker hun.

Etter noen år med sykehusjobb på Østlandet, vendte Britt tilbake til Vadsø. Der hadde hun nemlig truffet mannen i sitt liv. Siden 2010 har hun vært fastboende fastlege og kommuneoverlege i Vadsø.

På tross av familielykke bød arbeidsdagen på utfordringer. På Norges østlige utpost fikk de sjelden besøk av anestesilege. De lokale legene måtte regne med å løse akuttmedisinske utfordringer selv.

– Jeg kunne stå i flere timer med pasienter med pustevansker eller dårlig blodsirkulasjon, i påvente av et forsinket ambulansefly. Ofte måtte vi fungere som akuttlege og følge pasienten helt frem til sykehuset med fly eller bil.

– Etter hvert som jeg dro rundt og møtte kolleger fra andre steder i landet, gikk det opp for meg at dette bare skjer her hos oss.

Det kan lønne seg å heve stemmen. Etter at Britt og flere andre hadde slått alarm under luftambulansekrisen, serverte helseministeren en gladnyhet til befolkningen i Finnmark: Kirkenes skulle få legehelikopter, først et helikopter fra Forsvaret, deretter en permanent base operert av Norsk Luftambulanse.

Det viste seg at helikoptre fint kan fly i nordnorske værforhold, dersom det ikke er mye tåke eller

isingsforhold. Fra Kirkenes tar det tolv minutter over fjorden før de lander på gresset rett utenfor legevakta.

I tillegg til å gi ekstra trygghet for befolkningen, mener Mehmi at legehelikopterbasen inspirerer og bidrar til å heve kompetansen på akuttmedisin i det medisinske miljøet i Øst-Finnmark.

Drivkraften

Under pandemien skulle Britt avlastes i to måneder. Legekontoret i Vadsø er som et lite sykehus, med akuttrom, sykestue, avansert legevakt og et sammensveiset miljø av dyktige leger og sykepleiere som er vant til å takle det meste. Men nå skulle Britt slippe å ta legevakter og heller konsentrere seg om å ivareta smittevernet i kommunen. Det gikk ikke så bra.

Jeg sluttet å fungere da jeg ikke fikk drive med legevaktsarbeid. Jeg trivdes ikke. Jeg er tydeligvis avhengig av å drive med akuttmedisin. Det endte med at en annen måtte ta over smit-

tevernet når jeg hadde legevakt.

Avhengigheten har nok spredt seg blant leger og sykepleiere på legekontoret i Vadsø. For det er aldri noe problem å fylle vaktplanen.

– I Vadsø skjer det mye. Vi jobber med alt som kan ramme et menneske fra fødsel til død. Fordi det er så langt til sykehus, må de fleste innom oss først. Vi bruker mye tid på trening internt og sammen med andre nødetater. Det gjør at alle føler seg inkludert og trygge – også i akutt-settingen, og de synes det er spennende å være på jobb.

Veien videre

Selv om Helse Nord dekker 45 prosent av Norges landareal (inkludert Svalbard), bor bare 9 prosent av befolkningen her. Kostnadene for beredskap er høyere per pasient i nord enn i sør. Helseministeren har varslet kutt og omstilling i helsevesenet i tiden fremover.

Det store helsepolitiske

Lokalt akuttmottak. Legevaktsykepleier Anne Marie Jakobsen og Britt Larsen Mehmi forbereder akuttrommet på legekontoret i Vadsø.

spørsmålet er: Skal det bo folk i Finnmark? I så fall må vi ha en viss mengde beredskap. Menneskene må føle seg trygge nok til å ville bo her, ellers blir det ikke noen igjen. Fraflytting er således den største trusselen mot akuttberedskapen i nord.

Men familien Mehmi har ikke tenkt å trekke sørover med det første.

Det er utrolig vakkert her, både sommer og vinter. Jeg kan jo si det, for jeg er ikke herfra. Folk tror det er svart hele dagen i mørketiden, men det stemmer ikke. Det er et magisk blått lys, og folk tenner lys i alle vinduer. Jeg kommer ikke til å dra.

Øvelse skaper samhold. Samtrening med ambulanse og andre nødetater gjøres regelmessig i Vadsø. Fra venstre: Milena Johansen, Christer Jakola, Margrethe Skjengen, Britt Larsen Mehmi og Aurora Grubstad.

«Det store helsepolitiske spørsmålet er: Skal det bo folk i Finnmark? I så fall må vi ha en viss mengde beredskap.»

Selvgående værkameraer

Nå kan værkameraene settes opp på steder hvor det før var umulig, takket være solcelle- og batteriteknologi. Dermed øker sjansen for at legehelikoptrene kan rykke ut enda oftere.

For å gi pilotene bedre grunnlag for å avgjøre hvor det er forsvarlig å fly, har Norsk Luftambulanse siden 2013 plassert værkameraer på strategiske steder rundt om i hele landet. Stasjonene gir basene viktig værinformasjon som benyttes på alle oppdrag.

– Værkameraene gjør oss tryggere på at vi har valgt riktig rute, samtidig som flysikkerheten er høyere. Jeg vet av erfaring at vi mange ganger har kommet raskere frem til pasienten takket være systemet, sier pilot Jens Fjelnset i Norsk Luftambulanse Helikopter. Hvor værkamerastasjonene skal

plasseres, avgjøres etter grundige vurderinger av behovene som meldes inn fra pilotene. På de fleste stedene kan det leies plass på en husvegg, et tak eller en mast, med tilgang på strøm.

– På noen av de stedene vi ønsker værbilder og -data fra, mangler det infrastruktur. Disse har vi så langt måttet vente med, sier systemsjef Bjørn Fossen i Norsk Luftambulanse Teknologi.

SOLHUNGRIGE KAMERAER

Det siste året har Norsk Luftambulanses teknikere testet ut komponenter og bygget en selvgående stasjon, som i

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO PETTER SELLEVOLD

prinsippet kan plasseres hvor som helst.

Basert på andres og egne erfaringer har vi nå satt sammen en komplett værkamerastasjon, montert på egen mast og med egen strømforsyning fra solceller og batterier, sier Fossen. Den nye stasjonen ble i sommer montert på Treungen i Telemark. Der har det lenge vært behov for et kamera som er plassert slik at det overvåker skydekket både innover i dalførene og oppover innsjøen Nisser. Men hittil har det ikke vært mulig å plassere boksen der man ønsket.

– Setter vi kameraet for høyt, står det kanskje innhyllet i skyer som vi kunne ha flydd under. Står det for lavt, får vi ikke nok utsyn til å se om det er mulig å fly. Med den nye teknologien kan vi plassere stasjonen nøyaktig der vi ønsker, uten å trenge annen infrastruktur, sier Jens Fjelnset.

I 2013 fremmet den erfarne luftambulansepiloten ideen om å plassere ut værkameraer på steder der luftambulansen flyr ofte. Nå er Fjelnset f lyoperativ fagansvarlig for værkamerasystemet HemsWX.

I dag er det omtrent 160 aktive stasjoner i Norge, og planen er å sette ut 40 til. Systemet er blitt et uunnværlig beslutningsverktøy for

FAKTA

Værkamerastasjoner

En avansert fotoboks med to eller tre digitale kameraer.

Tar bilder av været hvert kvarter. Gir svært gode bilder, spesielt om natten.

Værdataene sendes via mobilnett til alle luftambulansebasene i landet.

Bildene kan også sees på nettbrett/smarttelefon i tjenesten HemsWX.

Sensorer gir også informasjon om temperatur, skyhøyde og lufttrykk.

160 slike værkamerastasjoner er allerede utplassert.

Data fra stasjonene brukes både av luftambulansetjenesten, Politiet, 330-skvadronen, Kystvakten, privatflyklubber og Meteorologisk institutt.

Værkamerasystemet ble belønnet med Luftfartstilsynets sikkerhetspris for 2019.

Prosjektet er hovedsakelig finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

luftambulansetjenesten. Dette finansieres av Stiftelsen Norsk Luftambulanses støttespillere.

VINTEREN KAN BLI TØFF

Solcelledrevne værkamerastasjoner er foreløpig på utprøvingsstadiet. Men

Stiftelsen lager podkast

Som et av Europas største forskningsmiljøer innenfor prehospital akuttmedisin er det naturlig for Stiftelsen Norsk Luftambulanse å dele informasjon med fagmiljøene. Når akutt skade og sykdom oppstår, er det avgjørende at pasienten får rask

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

og riktig hjelp. Men vi redder ikke liv med et helikopter alene. Det er viktig at hele den profesjonelle redningskjeden er best mulig.

Derfor har stiftelsen nå lansert en fagpodkast:

Akuttjournalen. I denne podkasten snakker fagfolk til

snart vet vi om stasjonen på Treungen overlever vinteren.

– For å minimere strømforbruket, måtte vi droppe oppvarming. Det blir spennende å se om stasjonen får isproblemer. Og så får vi se om vi klarer oss med strøm på batteriene gjennom mørketiden. Solceller trenger sol, sier Bjørn Fossen.

Hvis batteriene går tomme for strøm er det mulig å lade dem opp ved hjelp av et aggregat. Dette må i så fall fraktes med beltekjøretøy på vinterstid.

Det er ikke meningen at alle værkamerastasjoner skal være selvdrevne. Men Treungen-kameraet blir malen for fremtidige kameraer på steder uten infrastruktur. På noen steder kan det være mer økonomisk å sette opp en egen installasjon, fremfor å leie plass på mobilmastene til de store teleoperatørene. De tar seg ofte godt betalt, selv til samfunnsnyttige formål.

Det er også kostnadsbesparende at Norsk Luftambulanse har egne teknikere som utvikler, monterer og reparerer værkamerastasjonene.

– Vi har en fantastisk gjeng som jobber med værkamerastasjonene. De står på til alle døgnets timer, kjører landet rundt og følger driften av systemet med falkeblikk, sier Bjørn Fossen.

fagfolk med ett felles mål: Sammen skal vi bli enda bedre, og redde enda flere liv.

Podkasten kan lyttes til i Spotify, Google og Apple. Les mer på norskluftambulanse.no/akuttjournalen

«Jeg vet av erfaring at vi mange ganger har kommet raskere frem til pasienten takket være værkameraene.»

JENS FJELNSET, PILOT

SLAGKRAFTIG APP

Stiftelsens nye hjerneslag-app flytter sykehuset enda nærmere pasienten.

Vi berger flere enn før, sier Silje Strøm. Ambulansearbeideren på Ørnes i Nordland snakker om en helt spesiell pasientgruppe. De har usynlige skader, spesielle symptomer, høy dødelighet – og veldig dårlig tid. De har hjerneslag.

– For de fleste sykdommer kan vi bremse prosessene med medisiner, men dersom du har hjerneslag må du til sykehus så fort som mulig. Hjernecellene dør dersom proppen ikke åpnes.

FOR SEN BEHANDLING

Et hjerneslag oppstår når blodårer i hjernen sprekker (blødning) eller blir tette (propp). Dette ødelegger blodstrømmen og fører til alvorlige skader på hjernen. For hvert minutt som går, dør opptil to millioner hjerneceller per minutt.

Likevel kommer tusenvis av hjerneslagpasienter for sent til sykehus hvert år. Årsaken er ofte at slaget ikke blir oppdaget i tide. Man skjønner rett og slett ikke at det er snakk om et hjerneslag.

Dette ønsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse å gjøre noe med. Etter flere års forskning iverksettes derfor et nytt system som skal bidra til at flere pasienter får hjelp i tide. Systemet bygger på en helt ny app, som årlig kan hjelpe tusenvis av nordmenn.

Ambulansearbeiderne på Ørnes i Nordland var blant de første til å ta i bruk den nye app-teknologien. Appen heter eSTROKE og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Den mest positive effekten er at vi fanger opp flere pasienter med mulig hjerneslag. Vi hjelper flere som kan ha et godt liv etter slaget, sier ambulansearbeider Siv-Kristin Bjørnvik.

I praksis fungerer appen som et visuelt hjelpemiddel og rapporteringsverktøy.

Hjelpemiddel. Ved hjelp av illustrasjoner og strukturerte spørsmål gjør eSTROKE-appen det lettere å gjennomføre en avansert hjerneslag-undersøkelse.

TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

«For de fleste sykdommer kan vi bremse prosessene med medisiner, men dersom du har hjerneslag må du til sykehus så fort som mulig.»

SILJE STRØM , AMBULANSEARBEIDER

FANGER OPP FLERE SLAG

E-tjenesten. Ambulansearbeiderne på Ørnes bruker eSTROKE-appen ved mistenkt hjerneslag. Wenche Winje (f.v), Michelle Skjellstad Engen, Silje Strøm og Siv-Kristin Bjørnvik føler at de har fått et nytt våpen i lomma.

Forskning

« Som mennesker må vi innse at vi har relativt liten hjernekapasitet. Men jo mer vi standardiserer det vi gjør, desto mer kapasitet frigjøres til å ta valg som er til pasientens beste.»

Bredt spekter. eSTROKE-prosjektet inkluderer mange, blant andre anestesilegene Stig Arild Stenersen og Trond Elden (grønne klær) fra 330-skvadronen. Fra Nordlandssykehuset i Bodø er blant annet Maja Helén Olavsen (rosa skjorte), Ida Bakke og John Helge Flage involvert.

STIG ARILD STENERSEN, ANESTESILEGE 330-SKVADRONEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

HJERNESLAG HASTER!

Last ned Hjelp 113-appen i dag, så er du klar til å varsle hvis du eller andre blir rammet av slag.

Teknologien og tilhørende opplæring gir ambulansearbeiderne mulighet for å gjennomføre en mer avansert undersøkelse allerede før pasienten ankommer sykehus. På den måten kan helsetjenesten på et tidlig tidspunkt avgjøre hva pasienten trenger.

Før hendte det at vi satt med en uggen følelse etter å ha levert pasienter til legevakten. Vi lurte på om pasienten egentlig hadde fått hjelpen den trengte, eller om det var noe mer der, sier Silje Strøm.

Etter innføringen av eSTROKE tar ambulansearbeiderne på Ørnes oftere valget om å kjøre pasienten rett til sykehus, heller enn til den lokale legevakten. På den måten spares verdifull tid.

Inne på sykehuset kan hjerneslagbehandlingen se ut som magi. Som en tryllestav kan blodproppløsende medisin åpne opp et blodkar, og dermed gi førlighet og språk tilbake til pasienten. Slik spares liv – og livskvalitet økes.

TOTALTIDEN SOM TELLER

På sykehuset i Bodø, 120 kilometer nord for Ørnes, er de godt kjent med utfordringene knyttet til diagnostisering av hjerneslag. Lenge så de at færre enn halvparten av slagpasientene ankom sykehus innen fire timer etter symptomene startet. For mange pasienter er det for sent. Visse behandlingsformer må gjennomføres senest fire timer etter at symptomene oppsto.

Inne på sykehuset gjorde vi mye for å spare to-tre minutter, men for pasienten er det den totale tiden som betyr noe. Derfor var det så interessant å se hva vi kan gjøre med tiden det tar før pasienten kom til sykehus, sier Ida Bakke.

Hun er spesialist i nevrologi, rådgiver

ved Nordlandssykehuset i Bodø og med i gruppen som jobber med eSTROKE. Tilbakemeldingene er at eSTROKE utgjør en forskjell og gir mer systematisk håndtering av pasienten før han eller hun ankommer sykehuset. Nå jobber nevrologene på sykehuset i større grad sammen med ambulansearbeiderne. Det fører til raskere og mer helhetlig behandling.

– Tidligere satt vi i andre enden av telefonen, inne på sykehuset, og ønsket mye mer informasjon. Nå kjenner vi pasienten godt allerede før den kommer inn dørene på sykehuset, sier Maja Helén Olavsen. Hun er lege i spesialisering i nevrologi, og en av vaktlegene som møter pasienten først inne på sykehuset.

– VINNER TID

Også legene på redningshelikopteret hos 330skvadronen i Bodø er involvert i prosjektet.

– eSTROKE øker kompetansen nær pasienten, sier Stig Arild Stenersen.

Sammen med kollega Trond Elden sitter han et steinkast fra rullebanen på Bodø Lufthavn. I hangaren står redningshelikopteret SAR Queen. Anestesilegene understreker betydningen av at alle ledd i kjeden nå kommuniserer bedre sammen:

– Vi vinner tid i alle ledd, og kan gjøre gunstigere valg for pasientene allerede før de er inne på sykehuset.

At eSTROKE er del av en standardisering som alle følger, mener Stenersen har uvurderlig verdi:

Som mennesker må vi innse at vi har relativt liten hjernekapasitet. Men jo mer vi standardiserer det vi gjør, desto mer kapasitet frigjøres til å ta valg som er til pasientens beste. Med et fast innarbeidet

Forskning

til nærmeste sykehus. Da blir det ekstra viktig å minimere tidsbruken i kritiske situasjoner for Michelle Skjellstad Engen og Siv-Kristin Bjørnvik.

arbeidsmønster gir vi oss selv muligheten til å avvike fra mønsteret når situasjonen krever det, uten å miste fokus på pasienten.

Kollega Elden følger opp:

– Med denne systematikken forvalter vi pasientens tid på en bedre måte. Høyere faglig kvalitet gir pasienten bedre og riktigere behandling.

– SNAKKER SAMME SPRÅK

På Ørnes øker pulsen hos ambulansepersonellet når de får utkalling til pasienter med symptomer som kan være hjerneslag. Da vet de at det haster.

Det nye systemet gir oss en følelse av at pasientene får hjelpen de skal ha, sier Siv-Kristin Bjørnvik.

Økt kompetanse har også senket terskelen for å ta kontakt med sykehuset når de er i tvil eller trenger hjelp.

– Nevrologene virker ikke lenger så skumle. Nå snakker vi samme språk og forstår situasjonen likere, sier Bjørnevik, og går inn i garasjen. Her står bilene klare for å frakte pasienter til sykehus så fort det lar seg gjøre.

– Det føles som om vi har fått et nytt våpen i lomma, sier Silje Strøm om eSTROKE-appen.

– Et våpen som gjør oss bedre rustet i møte med hjerneskader.

Du kan lese mer om eSTROKE-prosjektet på side 40.

Fakta Hjerneslagappen eSTROKE

Offentlig-ideelt samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Prehospital klinikk og Nevrologisk avdeling ved Nordlandssykehuset Bodø.

Appen eSTROKE fungerer som hjelpemiddel når avanserte hjerneslag-undersøkelser gjøres utenfor sykehus. Metoden bygger på NIHSS-undersøkelsene, som tidligere bare ble gjennomført inne på sykehus.

Målet er å oppdage flere hjerneslag tidligere. Dette kan redde både liv og livskvalitet for mange pasienter.

Ambulansestasjonene i Salten og ved Nordlandssykehuset tok i bruk eSTROKE-appen høsten 2022. I mai 2023 fulgte Lofoten og Vesterålen etter. Siden har flere kommet til, deriblant 330-skvadronen i Bodø.

Målet er å lage et landsomfattende system som bidrar til at alle involverte parter snakker samme språk og jobber bedre sammen, til det beste for pasienten.

Ved Nordlandssykehuset er eSTROKE gjennomført som et forbedringsprosjekt med implementering i hele ambulansetjenesten. Nå er bruk av appen innført ved alle de 20 ambulansestasjonene i Salten, Lofoten og Vesterålen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

|

Skjærgårdsambulansen. Fra Ørnes i Meløy kommune er det 120 kilometer

Krampeforskning

Krampeanfall kan skade hjernen, og rask behandling er derfor avgjørende. Ingrid Hustad skal forske på hvordan kramper behandles utenfor sykehus.

Hva forsker du på?

Årsaken til at folk får kramper er mange, men pasienter med epilepsi har økt risiko. Krampene kan gå over av seg selv, men hos noen vedvarer de. Ved slike anfall kan hjernen skades, og det er viktig med rask behandling.

Jeg skal se på hvordan pasienter med pågående kramper håndteres i ambulansetjenesten. Det finnes ingen entydige nasjonale retningslinjer for behandling av disse pasientene utenfor sykehus, og vi vet i dag lite om hvordan de håndteres. Ambulansepersonell møter ofte krampepasienter først, og har medisiner som kan stanse anfallet.

Hvordan skal du finne ut av det?

Jeg skal kartlegge hvordan pasienter som legges inn på sykehus med kramper, eller mistanke om kramper, er behandlet i ambulanse og akuttmottak. Videre skal vi gjennomgå prosedyrer fra alle ambulansedistrikter i Norge. Vi skal sammenligne prosedyrene med internasjonale retningslinjer og forskningslitteratur på hvordan kramper skal håndteres utenfor sykehus. Deretter vil vi komme med en anbefaling om hvordan en nasjonal prosedyre bør være.

Til slutt skal vi utvikle en e-lærebok for ambulansepersonell om hvordan man håndterer pasienter med kramper, og en mobil-app som ambulansearbeidere kan bruke for veiledning og hjelp.

Målet er at dette skal bidra til et kompetanseløft, at ambulansen kan sende data fra appen rett til sykehuset, og at ambulansen på sikt kan kommunisere med sykehuslegen via appen når de behandler krampepasienter.

Hvorfor er dette viktig?

Det er viktig å utnytte ressursene i helsetjenesten best mulig, og sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og best mulig presisjon i pasientundersøkelser.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Slik finner helikopteret frem til pasienten

Når noen ringer nødnummeret 113, blir posisjonen til innringeren automatisk sendt fra mobiltelefon til nødsentralen. Men hvordan kommer den frem til de som skal finne pasienten?

Frem til 2020 måtte 113sentralen sende koordinatene på tekstmelding over helseradioen til redningsmannen i legehelikopteret, som deretter måtte taste dem inn manuelt på helikopterets GPS.

– Redningsmannen kunne komme til å skrive feil koordinater, og man risikerte da å fly feil vei i starten av oppdraget. I tillegg stjal tastingen tid og oppmerksomhet fra redningsmannen, som skal hjelpe piloten med å holde utkikk under avgang, sier pilot og kartsjef Lukas Olsen i Norsk Luftambulanse Helikopter.

Olsen ønsket å få dette til å gå automatisk. Han startet å jobbe med systemene, godt hjulpet av Norsk Luftambulanses teknikere. Etter fire år med prøving og feiling, lyktes de endelig med å skape en løsning som sender posisjonen automatisk til helikopterets navigasjonssystem. Systemet kalles «Dispatch», som betyr utsendelse.

Løsningen ble første gang brukt på et oppdrag i januar 2020.

Fakta Nødmeldesentralene

113-sentralen (AMK) er en nødmeldesentral som svarer på det medisinske nødnummeret 113, gir råd og rettledning til innringere og koordinerer ambulansetransporter.

Luftambulansekoordinatorene (AMK-LA) er de regionale sentralene for utkalling og styring av helikoptrene.

Det er 4 slike sentraler i Norge, som er fysisk samlokalisert med 113-sentralene. De ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

I løpet av et år blir det generert nesten 20 000 oppdrag fra disse fire sentralene.

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER

En datapakke med pasientens posisjon og annen informasjon om oppdraget sendes fra luftambulansekoordinator hos 113-sentralen til helikopteret og luftambulansebasene. Dette skjer via Stiftelsen Norsk Luftambulanses værkamerasystem. Dermed vet mannskapet umiddelbart hvor de skal fly.

Utkallingen går trådløst over telenettet (trenger ikke 4G- eller 5Gdekning) til en mottaker i helikopteret. Dataene er kodet, slik at ingen koordinater eller pasientinfo kan komme på avveie.

Daglig sendes det ut cirka 50 utkallinger gjennom systemet til mannskapene som er på vakt. Løsningen videreutvikles og driftes av innsamlede midler til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Siden 2020 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i tett samarbeid med 113-sentralene, videreutviklet systemet. I dag inneholder en utkalling en mer detaljert beskrivelse av oppdraget, mulighet til å følge helikopterets bevegelser i realtid og en chat mellom 113-sentralene.

Nå er systemet blitt en naturlig del av operasjonen og brukes på alle oppdrag. – Det ville ha blitt ramaskrik dersom man tok det vekk nå, sier pilot Lukas Olsen.

Operativ trening

Bratt læring

I Lier har en fallskjermhopper krasjet i fjellveggen. I Randselva holder flere på å stryke med. I Oslofjorden er noen savnet. Heldigvis for de fiktive pasientene – og de ekte som kommer etter – er legehelikoptermannskap fra hele Norge samlet for å trene på å redde dem.

Fra Kirkenes i nord til Arendal i sør finnes det 13 legehelikopterbaser med leger, piloter og redningsmenn. De rykker ut hvis du og jeg blir så skadet eller syke at sykehuset må komme dit vi er. De er dyktige – og de trener jevnlig for å bli enda bedre, hvert mannskap på sin base. Men når de er på vakt må treningen avbrytes hver gang alarmen går. Pasienter må få hjelp.

Derfor sørger stiftelsen for at mannskapet får legge bort callingen i noen dager, sånn at de får trene «i fred». Hvert år inviteres derfor mannskapet til en treningssamling.

Det manglet ikke på verken høyde eller dybde under årets camp. I Lier måtte mannskapet komme seg opp til fallskjermdukken som dinglet i fjellveggen. I Randselva ved Hønefoss måtte de samarbeide i de strie strykene. Og dukkene som var savnet i Oslofjorden måtte hentes opp og «gjenopplives».

Velkommen til årets HEMS Camp!

Fakta Årlig treningssamling

HEMS Camp, tidligere Camp Torpomoen, er Stiftelsen Norsk Luftambulanses årlige treningssamling for mannskapet på legehelikopteret.

HEMS står for Helicopter emergency medical service.

Treningen mannskapet får på campen kommer i tillegg til den jevnlige treningen mannskapet gjennomfører på vakt. Denne treningen er finansiert av staten.

Årets camp fant sted på Østlandet og ble arrangert over flere uker på våren og sensommeren. Akuttmedisin utenfor sykehus, flysikkerhet og redningsteknikk sto på programmet.

Samlingen er mulig å få til fordi så mange enkeltpersoner og bedrifter gir penger til stiftelsens arbeid med å ta luftambulansetjenesten til nye høyder.

TEKST OG FOTO MARIANNE WENNESLAND

Tester løsninger. – Ute hos pasienten kan vi ikke prøve ulike tilnærminger til situasjonen. Da må vi løse oppdraget raskt og trygt. Men her på campen tester vi ulike løsninger. Det blir til en erfaringsbank som vi henter fra når det gjelder, sier redningsmann Øivind Kleppe.

Lærer av hverandre. – Nå er vi mange redningsmenn og piloter samlet på samme sted. Det er noe vi ikke opplever når vi er på vakt. Her har vi muligheten til å utveksle erfaringer og lære av hverandre, sier redningsmann Eirik Iversen, som i år har vært med på å legge opp den redningstekniske treningen.

Tøffe tak. – I dag trener vi på elveredning, og det innebærer både svømming, kasteline og selve redningen. Dette er ikke oppdrag vi får veldig ofte, så da må vi trene, sier Christen Tellefsen, instruktør og redningsmann ved Dombåsbasen. På bildet kjemper redningsmann Hendrik Bollingmo seg gjennom vannmassene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Høyere nivå. Redningsmann Kjetil Leknes har ansvaret for den redningstekniske treningen på årets camp og mener samlingen er svært viktig:

– Mye av det vi trener på her, er det samme som vi trener på når vi er på vakt, men kvaliteten her er høyere og vi går mer i dybden. På 12 av 13 baser er det én pilot, én redningsmann og én lege på vakt. Da er hver og en ekspert og vi har ingen å diskutere med innen eget fagfelt. Å møtes på tvers er derfor helt essensielt.

På bildet trener Anders Kroken og Marie Voreland på et vertikalt oppdrag.

Nyttig tautrening.

– Nå er vi ute med masse tau og personer som oppholder seg i bratt terreng. Det er vanskelig

å få til slik trening på vakt, for da kan alarmen gå når som helst. Disse ferdighetene får vi bruk for når det er vanskelig å komme frem til pasienten, enten det er ute i terrenget eller i en silo på en gård. Det vi lærer og jobber med i dag er overførbart til flere typer oppdrag, sier Anders Dahle, pilot i Stavanger.

– Vi jobber for lokal trygghet

Kjell Otto Fremstad er prosjektleder for HEMS Camp og sjef for utdanning i stiftelsen. Vanligvis deltar også luftambulanseleger på samlingen, men i år har han valgt å samle de 65 pilotene og 65 redningsmennene: – Personene i de to rollene har ansvaret for legehelikopteroppdraget frem til pasienten, så det er noen ting de må trene mer på enn legene. Men legene skal med igjen i fortsettelsen, og vårt mål er å få med enda flere enn tidligere, forteller Fremstad. Derfor har han brukt mye tid på møter med de norske helseforetakene, hvor legene er ansatt. Sammen har de sett på hvordan HEMS Camp bør legges opp videre, slik at enda flere luftambulanseleger kan delta i fortsettelsen.

– Å samle kompetansen og spille hverandre gode – på tvers av baser, yrkesgrupper og instanser – handler om å bygge trygghet. Enten mannskapet er på vakt på sin faste base, eller stepper inn på en vakt og jobber med kollegaer de ikke kjenner godt, så skal det være like god kvalitet på arbeidet. Fra Finnmark til Agder skal pasienten bli møtt på samme måte. Det gir lokal trygghet. Og det er det vi

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

jobber for.

Medisin for piloter. På samlingen får også pilotene medisinsk trening. På et oppdrag er det ofte bare de tre i helikopteret som er hos pasienten; legen, redningsmannen og piloten. Da er det viktig at alle kan bidra. Her trener pilot Anders Nordgaard Dahle på livreddende førstehjelp, mens stiftelsens Anita Solberg følger med.

Slagambulansen sparer viktig tid

Kan vi starte behandlingen av hjerneslagpasienter tidligere ved hjelp av en slagambulanse?

Det har Karianne Larsen, nevrolog og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forsket på. I juni avla hun doktorgraden ved Universitetet i Oslo. Den spesialbygde ambulansen var utstyrt med CT-maskin og ble bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege.

Den rullet på veiene i Østfold fra 2014, som et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold.

CT I AMBULANSEN

Forskningen viser at slagambulanse er et trygt tilbud, at slagambulanser sparer viktig tid for pasienter med hjerneslag og at flere får akuttbehandling. Bruk av slagambulanse viste seg også å være potensielt kostnadseffektivt i tettbefolkede områder der man kan nå ut til mange pasienter.

– Pasienter i slagambulansen får blodfortynnende behandling cirka 20 minutter tidligere enn ved vanlig ambulansetransport og sykehusbehandling. I tillegg ser vi at opptil 13 ganger så mange pasienter blir behandlet innenfor den første timen. Vi ser ikke flere komplikasjoner. Det vil si at det er like trygt å gjøre slagbehandlingen utenfor sykehus som det er å gjøre den på sykehus, sier Larsen.

Hennes doktorgradsavhandling viser også at slagambulansen bidrar til at flere pasienter blir behandlet innenfor tidsvinduet på 4,5 timer.

SAMME SOM PÅ SYKEHUS

I tillegg undersøkte forskerne om ambulansepersonell kan trenes opp til å gjøre den samme akuttundersøkelsen av hjerneslagpasienter som sykehusleger bruker. Resultatene viste at ambulansearbeiderne utførte en rask og presis undersøkelse.

Ved å trene ambulansearbeidere i samme akuttundersøkelse av hjerneslagpasienter som gjøres på sykehus, kan vi få en bedret pasientundersøkelse i ambulansen og et «felles språk» som bedrer kommunikasjonen i behandlingskjeden, sier Larsen.

Stipendiat i slag. Karianne Larsen disputerte i juni 2023.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO MARIANNE WENNESLAND

«Doktorgradsavhandlingen til Karianne Larsen viser at slagambulansen bidrar til at flere pasienter blir behandlet innenfor tidsvinduet på 4,5 timer.»

Gjennomslag for slagforskning

En ny hjerneslagstudie er nå publisert i et av verdens viktigste medisinske fagtidsskrifter.

Studien viser at en ny metode fanger opp flere slagpasienter.

Et opplæringsprogram og en mobil-app gjør det mulig for ambulansepersonell å undersøke slagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker. Dermed blir flere pasienter med milde symptomer fanget opp, og det blir spart tid inne på sykehus.

Det er de viktigste funnene i hjerneslagstudien som nå er publisert i tidsskriftet The Lancet Neurology. Dette er et prestisjefylt og verdensledende medisinsk fagtidsskrift.

HVERT MINUTT TELLER

Hvert år rammes 12 000 nordmenn av hjerneslag. Når noen får hjerneslag er to

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Forskerteamet: Teamet bak hjerneslagstudien består av Else Charlotte Sandset (f.v.), Helge F. Bugge, Mona Guterud og Maren R. Hov.

ting avgjørende for at pasienten skal overleve, og få tilbake livet slik det var før slaget:

Slaget må oppdages så tidlig som mulig og pasienten må få behandling så raskt som mulig. Hvis blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en blødning eller blodpropp, dør opptil to millioner hjerneceller hvert minutt. Hvor raskt du kommer til sykehus betyr mye for hvordan livet blir etterpå.

– Symptomene ved hjerneslag kan være diffuse, og mange slagpasienter fanges ikke opp. Verdifull tid går tapt, og flere som burde blitt lagt inn på sykehus og behandlet blir ikke det, sier Maren Ranhoff Hov og Else Charlotte Sandset. De er leger og seniorforskere ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og har ledet studien.

RAPPORT TIL SLAGLEGEN

Ved mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først.

– I studien lærte vi opp 267 personer i ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus. Etter opplæring har de brukt appen eSTROKE, som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Med appen gjør de samme undersøkelse som slaglegene inne på sykehuset, på fagspråket kalt NIHSS. De har da testet langt flere symptomer enn det som gjøres i FAST-undersøkelsen (fjes, arm, språk, tale), som er standardundersøkelsen i ambulansetjenesten i Norge i dag, sier ambulansearbeider Mona Guterud og lege

Helge Fagerheim Bugge.

De er stipendiater i Stiftelsen Norsk

FAKTA Hjerneslagstudien

Studien har fått navnet ParaNASPP. Det står for Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project.

Et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) og Oslo universitetssykehus (OUS).

Den største prehospitale studien som er gjennomført i Norge, og en av de største slagstudiene.

I forskningsprosjektet har ambulansepersonell i Oslo tatt i bruk eSTROKE, som inkluderer digital undervisning, simuleringstrening og en app som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet. Målet er å se om man kan oppdage hjerneslag hos flere pasienter enn før.

I prosjektet får ambulansearbeidere mulighet til å bruke en undersøkelsesmetode som på fagspråket kalles NIHSS, som tidligere har vært forbeholdt slaglegene på sykehusene.

Studien ble gjennomført som en randomisert-kontrollert studie, og er den første i sitt slag i Norge. 801 pasienter ble inkludert i studien. 354 av disse fikk standardundersøkelse, som er FAST-undersøkelsen (fjes, arm, språk, tale), mens 447 ble undersøkt med eSTROKE-modellen, med NIHSS. Datainnsamling ble gjort fra juni 2019 til juli 2021.

Luftambulanse, og er førsteforfattere på forskningsartikkelen som nå er publisert i Lancet.

En tallscore fra NIHSS-slagskalaen og en symptombeskrivelse sendes fra appen til slaglegens vakttelefon. Slik blir eSTROKE et verktøy som gir en standardisert undersøkelse og en rapport som både de i ambulansen og de som tar imot pasienten på sykehuset har tilgang til umiddelbart, forklarer prosjektleder Maren Ranhoff Hov.

Målet er at ambulansepersonellet vil kunne gjenkjenne slagsymptomer og alvorlighetsgrad, og kommunisere med slaglegen «på samme språk», slik at pasientene kan kjøres til riktig sykehus for behandling.

ALLEREDE I BRUK

– Det viktigste funnet i studien var at vi identifiserte flere hjerneslagpasienter med milde symptomer, altså små slag. Disse pasientene ble tatt med til slagvurdering på sykehuset. I tillegg sparer vi verdifull tid inne på sykehuset, sier Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge.

Nå skal eSTROKE-metoden innføres i helsetjenesten. I 2022 og 2023 har flere helseforetak tatt i bruk eSTROKE, og flere står for tur.

– Prosjektet er et godt eksempel på offentlig-ideelt samarbeid. Og vi har fått henvendelser fra mulige internasjonale samarbeidspartnere, sier Maren Ranhoff Hov.

Du kan lese mer om eSTROKE-prosjektet på side 26.

«Prosjektet er et godt eksempel på offentligideelt samarbeid. Og vi har fått henvendelser fra mulige internasjonale samarbeidspartnere.»

MAREN RANHOFF HOV, SENIORFORSKER I STIFTELSEN

Arctic Race

Søskentreff i sykkelritt

Under årets utgave av verdens nordligste sykkelritt satt storesøster i legebilen og lillebror på sykkelsetet.

rets utgave av verdens nordligste proffritt på sykkel, Arctic Race of Norway, gikk av stabelen i Finnmark i perioden 17.- 20. august i år.

Med på rittet var søskenparet June og Ådne Holter, men de hadde vidt forskjellige roller: June som lege og Ådne som syklist.

June Holter (32) er lege og doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og syntes det var i overkant spennende å sitte i legebilen rett bak sykkelrytterne. Særlig da lillebror Ådne (23) var en av dem som suste nedover en bakke i en mørk tunnel i 100 km/t.

Heldigvis skjedde ingen uhell inne i tunnelen. Men dersom uhellet hadde vært ute, hadde i alle fall hjelpen vært nær. Rett bak syklistene fulgte bilen der storesøster og rittlege June satt. Hun var med i den medisinske

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

Lege og syklist. Søskenparet June og Ådne Holter deltok begge i årets Arctic Race of Norway, men på hver sin måte. Her etter målgang på Nordkapp-platået. Hunden Bark var med som heiagjeng.

beredskapen under årets Arctic Race of Norway.

Det var utrolig spennende å være så tett på rytterne. Familien vår har vært rundt i Europa og sett Ådne sykle, men jeg har aldri vært så tett på før, forteller June.

TOPP MEDISINSK BEREDSKAP

Stiftelsen Norsk Luftambulanse var også i år medisinsk partner til det som er blitt et proffritt som vekker stor internasjonal oppmerksomhet. Millioner av mennesker over hele verden får med seg de fantastiske tv-bildene fra Nord-Norge.

Også i år stilte stiftelsen med en anestesibemannet legebil og to ambulanser. På grunn av dette bidraget belaster ikke arrangementet den normale akuttberedskapen i området. I tillegg befinner en rittlege seg i en egen bil rett bak syklistene. Den medisinske beredskapen er med andre ord på topp.

VIKTIG FORSKNING

Under rittet fikk June Holter virkelig føle utfordringene profesjonelle syklister kan komme ut for. Stor fart,

tøffe bakker og svinger, regn og kaldt vær. Det er mye som kan skje.

I sykkelfeltet satt Ådne i sin gule og røde drakt. Han sykler for det norske profflaget Uno-X . Laget stilte for første gang til start i årets Tour de France – et sykkelritt Ådne har mål om få være med på en gang.

Storesøster June, som var ferdig utdannet lege i 2019, er doktorgradsstipendiat og en av Stiftelsen Norsk Luftambulanses 25 forskere. Hun forteller at det var veldig hyggelig å være med i den medisinske beredskapen – og at hun også fikk hilst på broren sin underveis i rittet:

– På en av etappene var det en litt roligere strekning for rytterne. Plutselig banket Ådne på sidevinduet på bilen og hilste, smiler June.

Til daglig forsker hun på om geografi er en risikofaktor for skader og død blant norske barn. Eller sagt på en annen måte: Er barnelivet farligere på bygda enn i byen? 32-åringen forteller at det er et spennende tema å fordype seg i.

STAS MED STORESØSTER

Vi treffer lillebror og proffsyklist

Stiftelsen styrket akuttberedskapen

For fjerde år på rad var Stiftelsen Norsk Luftambulanse på plass med medisinsk beredskap under proffrittet på sykkel, Arctic Race of Norway, som gikk av stabelen 17.- 20. august i år.

Årets ritt startet i Kautokeino og var innom Alta, Hammerfest, Havøysund – og etter fire etapper var det målgang på Nordkapp-platået.

Generalsekretær i Stiftelsen Norsk

Luftambulanse, Hans Morten Lossius, forteller om hvorfor det er naturlig for stiftelsen å bidra under sykkelrittet: – Vi har sagt ja til å bidra for at hjelpen skal være på plass umiddelbart dersom noen rammes av en ulykke eller skade under rittet, og for at dette ikke skal belaste den normale akuttberedskapen som det offentlige helsevesenet tilbyr.

Ådne på telefon dagen etter at han kom hjem fra rittet. Formen er fin etter fire tøffe rittdager. Han syntes det var stas å ha storesøster i nærheten under Arctic Race of Norway:

– Det var en tøff konkurranse, men utrolig hyggelig å ha June der, forteller Uno-X-rytteren.

23-åringen har syklet aktivt på landevei siden han var 13 år. Før det drev han med terrengsykling. I 2022 signerte han proffkontrakt med det norske laget. Kontrakten varer frem til 2025. Med over 150 reisedøgn blir det lite tid til å være hjemme på Lillehammer med samboeren.

Et slikt sykkelritt som Arctic Race of Norway er et stort arrangement. Og en ting har den unge sykkelrytteren fått sett på nært hold:

– Det er flott å se at den medisinske beredskapen er så godt ivaretatt under et slikt ritt, og at Stiftelsen Norsk Luftambulanse er med og bidrar. Også var det en stor bonus at June var med, avslutter Ådne.

PS: Syv dager etter målgang på Nordkapp-platået i Arctic Race vant Ådne Holter eliteklassen i Birkebeinerrittet.

«Det er flott å se at den medisinske beredskapen er så godt ivaretatt under et slikt ritt, og at Stiftelsen Norsk Luftambulanse er med og bidrar.»

ÅDNE HOLTER, PROFFSYKLIST

Milliongave fra helsebedrift

mennyttig formål hvis selskapet blir løst opp». Dermed måtte styret og ansatte bli enige om hvem som skulle motta pengene som var igjen etter overdragelsen. Et såkalt likvidasjonsutbytte.

Resultatet er en stor gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Beløpet blir sannsynligvis over 2,1 millioner kroner.

– Vi drøftet denne saken inngående. Det dreier seg om mye penger. Skulle vi bidra til flere eller velge én organisasjon? Vi ønsket å gi til noe som var tett på vår virksomhet, noe vi kunne relatere oss til. Da Stiftelsen Norsk Luftambulanse kom som forslag, var beslutningen enkel. Det var tommel opp fra alle, forteller avdelingsleder i Hallingdal, Håvard Gjeldokk.

FORNØYD MED NYE EIERE

Raus bedrift. Håvard Gjeldokk er glad for å representere en bedrift som gir en så stor gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

FAKTA

• Hallingdal og Valdres Bedriftshelsetjeneste SA ble i 2022 overdratt til Medco din HMS AS.

• Et såkalt likvidasjonsutbytte skal gis til Stiftelsen Norsk Luftambulanse og forventes å bli på over 2,1 millioner kroner.

Han er svært fornøyd med de nye eierne, Medco. Selskapet er et av landets største innen bedriftshelsetjeneste og HMS (helse miljø sikkerhet). Alle tidligere ansatte jobber nå i det nye selskapet. I de lyse og trivelige lokalene på Torpomoen ved Ål er det skiftet ut logoer og brevark. Ellers er lite endret.

– Vi skal fortsatt levere kvalitet i alt vi gjør, og er veldig glade for at kundene våre blir med videre. HMS og bedriftshelsetjeneste er blitt hovedpulsåren i arbeidslivet. Vi driver med noe viktig, og derfor er vi svært glade for at dette store bidraget går til Stiftelsen Norsk Luftambulanses livsviktige arbeid, avslutter han.

I2022 ble Hallingdal og Valdres

Bedriftshelsetjeneste overdratt til et større konsern.

Firmaet var et samvirke og selskapets vedtekter var derfor avgjørende ved sammenslåingen. Der sto det blant annet at «egenkapitalen skal gå til et all-

• Mer informasjon om Medco din HMS finner du her: medco-dinhms.no/

Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, er svært glad for det sjenerøse bidraget:

– Det er jo helt fantastisk at de velger å gi dette bidraget til vår virksomhet. Tusen takk, dette gjør at vi kan satse ytterligere på våre forsknings- og utviklingsprosjekter for luftambulansen.

En sammenslåing av to bedrifter førte til en gedigen gave til stiftelsen.

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

Stadig mer støtte fra tekstiler

og i Stavanger.

I2015 startet Fileks AS med innsamling av tekstiler, tøy og sko. Siden den gang har vestlandsbedriften økt omsetningen, og dermed også støtten til to ideelle organisasjoner: Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Barnekreftforeningen.

De hvite innsamlingsboksene er blitt et vanlig syn på Vest- og Sørlandet, fra Kristiansund i nord til Kristiansand i sør. Hittil er over 600 bokser utplassert. Fileks har avdelinger på Stranda, Bergen

– Vi jobber hele tiden med å sette ut innsamlingsbokser der folk er. Det er viktig for oss at det skal være enkelt å levere tøy til gjenbruk, og vi får stadig tilbakemelding på at folk velger de hvite konteinerne for å støtte nettopp disse to organisasjonene, sier daglig leder og gründer Plamen Petkov.

Den samfunnsmessige utfordringen er at vi som forbrukere hvert år kaster cirka 8 kilo tekstiler, klær og sko rett i søpla. Mesteparten av dette kunne vært brukt om igjen, eller brukt til å lage nye

produkter. Frem til juli i år ble det derfor gjennomført et nasjonalt prøveprosjekt i seks deler av landet. Målet er å finne den beste løsningen på hvordan vi skal få tekstilene vekk fra restavfallet. Dette prøveprosjektet er Fileks AS med på, sammen med andre leverandører.

Dette er vi stolt over å få være med på. Akkurat som at vi er stolte bidragsytere til Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Barnekreftforeningen, avslutter Petkov.

Fileks har også lansert sin egen nettbutikk med pent brukte klær.

Godt samarbeid. Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Fileks AS har vært partnere siden 2016. Her er stiftelsens Erland Kroken (t.v.) på besøk hos Plamen Petkov og ansatte i Fileks.

TEKST ERLAND KROKEN

Støttespilleren

Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Henning Iversen (56) bidrar både som privatperson og via bedriften sin.

HENNING IVERSEN

Henning og kona bor på Vesterøy utenfor Fredrikstad. Han driver logistikkfirmaet Direct House Fredrikstad, som blant annet jobber med å pakke Akuttmagasinet.

Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

– Det er et helt bevisst valg. Organisasjonen gjør en fantastisk jobb for å kunne redde liv utenfor sykehus. Det å kunne nå frem overalt med best mulig medisinsk hjelp er rett og slett livsviktig.

Har du appen Hjelp 113 på telefonen din?

– Den har vi hatt siden den ble lansert i 2010. Alle i familien og arbeidskollegaer har selvfølgelig appen. Vi er flinke til å be andre om at de må ha den også. Dette er jo den viktigste appen på telefonen.

Har du opplevd å være førstemann til en syk eller skadet?

– Nei, heldigvis ikke. Men det er viktig å være forberedt. På jobben har vi investert i hjertestarter og har jevnlige hjerte- og lungeredningskurs.

Følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med?

– Jeg leser Akuttmagasinet hver gang det kommer ut. Følger ellers godt med på arbeidet som gjøres av stiftelsen.

Noen planer for høsten?

– Vi håper å få til en fjelltur med familien. Hytta på Gaustablikk bruker vi ofte. Ellers liker vi å gå tur ved sjøen med hundene. De trenger daglig mosjon, og det gjør vi også.

TEKST ERLAND KROKEN FOTO PRIVAT

Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter. Vesterøy

Takk for din støtte!

Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

Ta gjerne kontakt med oss:

TELEFON

64 90 43 00

E-POST post@norskluftambulanse.no

ADRESSE

Storgata 33A, 0184 Oslo

norskluftambulanse.no

Testamentarisk gave Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.

Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver, sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.

Kontakt oss for å få brosjyren tilsendt eller for å få bistand med testament:

• Telefon: 64 90 43 00

• E-post: testament@ norskluftambulanse.no.

• Nett: norskluftambulanse.no/ testament

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på:

Bli støttemedlem

Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss

Gi en gave

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

norskluftambulanse.no/gave

Kontonummer for gaver:

1617 20 74689

Vipps: 2113

SMS: 2113 (200 kr)

Gaver som gir håp

Kjøp en gave til deg selv eller en du er glad i. Du velger hvilket prosjekt du ønsker å støtte, skriver inn en personlig hilsen – og så vil du få tilsendt et gavebevis som du enkelt kan gi videre. Mottakeren kan glede seg over et bidrag til en stadig mer treffsikker, innovativ og tryggere luftambulanse!

norskluftambulanse.no/gaversom-redder-liv/

En gave fra deg bidrar til å redde liv. Ingen gave er vel større enn det!

Vil din bedrift støtte oss?

Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til: erland.kroken@norskluftambulanse.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Nr. 4 | 2023

Returadresse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

STØTT VÅRT ARBEID

Støtt vårt arbeid!

Gi et bidrag og få neste års kalender

Gi et bidrag og få neste års kalender!

Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk. livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid. Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter.

Gi et bidrag i dag!

Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk. Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid.

Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter.

Gi et bidrag i dag!

Viktig hjerte-lunge redningsplakat

Sammen med kalenderen ligger en plakat som viser hjerte-lungeredning. Heng den opp der dine nærmeste ferdes. Str.: 60x21 cm.

Sammen med kalenderen får du:

To elastiske refleksbånd med borrelås.

Det er livsviktig å være synlig i mørket. Kr 325,-

I utbrettet format er kalenderen A3 i størrelse.

Gi et bidrag i dag!

norskluftambulanse.no/kalender eller skann QR-koden