Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Akuttmagasinet 05 2022

Akuttmagasinet

Nummer 5/2022

Aldri inn for landing

I fjor ga det norske folk 290 millioner kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Les om noen av prosjektene pengene brukes til.

ANSVARLIG UTGIVER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

ANSVARLIG REDAKTØR

Hans Morten Lossius

REDAKTØR

Hanna Norberg

REDAKSJON

Erland Kroken

DESIGN Spoon Agency

TRYKK

Ålgård Offset OPPLAG 305 000

COVERFOTO

Rolf Magnus W. Sæther

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forsknings miljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse Helikopter er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

Vårt andre datterselskap, Norsk Luftambulanse Teknologi, utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten.

Vårt oppdrag

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

ISSN 1503-951X

MARKEDS- OG

KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Sammen om de minste

Når vi samarbeider om forskning kan vi gå den ekstra milen for de ekstra sårbare pasientene.

Som oftest frakter legehelikop trene voksne mennesker med en alvorlig sykdom eller skade. Men noen ganger er passasjerene våre minste og aller mest sårbare: De for tidlig fødte babyene.

Svært premature barn blir ofte transportert til et sykehus som har kompetansen til å behandle dem. Denne transporten skjer enten med intensivambulanse, ambulanse fly eller legehelikopter.

Disse barna kan veie ned mot 500 gram, og de er ekstremt følsomme for støy, i tillegg til bevegelser og lys. Det er åpenbart at helikop ter ikke er det beste stedet for dem å være.

Derfor er det så viktig å finne ut hvordan vi kan gjøre transporten mest mulig skån som for våre aller minste. I samarbeid med Oslo Universitetssykehus har nå Stiftelsen Norsk Luftambulanse startet opp forskning på dette. Da ser vi blant annet på belastningen denne transporten er for barna og hvilke konsekvenser dette kan gi. Dette kan du lese mer om på side 20.

Dette er bare ett eksempel på de mange samarbeidsprosjektene stiftelsen har med helseforetak og universiteter over hele landet. Hvert år tilfører vi disse fagmiljøene et tre sifret antall millioner. Dette kan vi gjøre fordi du støtter oss.

Prosjektene er ønsket av det offentlige. Vi i stiftelsen har midler, prosjektkompetanse og et eget forsknings- og utviklingshelikopter. Dermed gjør vi det mulig for det offentlige å bli med på gjennomføringen av slike pro sjekter. Resultatet blir forhåpentligvis bedre behandling av pasientene – også de aller minste.

Men fremtiden vår er usikker. Regjeringen ser nå på hvordan luftambulansetjenesten skal organiseres. Et ekspertutvalg har anbefalt å videreføre ordningen som er i dag, altså at driften blir satt ut på anbud, og at operatørene – blant annet Norsk Luftambulanse – skal fortsette å konkurrere om å få fly luftambulanse.

Vi ønsker ikke å fortsette med anbudsord ningen. Vi ønsker heller en langsiktig avtale mellom staten og oss om den operative luftambulansetjenesten. Med på lasset får de en ideell organisasjon som årlig samler inn mel lom 250 og 300 millioner kroner til utvikling og forskning av luftambulansen.

I 40 år har vi bidratt til å forbedre luftambu lansen. Vi håper regjeringen ser verdien av dette arbeidet, og ønsker å inngå en avtale med Stiftelsen Norsk Luftambulanse om driften av luftambulanse. Da vil vi samtidig få en viktig styrking av det samarbeidet vi allerede har med sykehus, universiteter, høgskoler, Forsvaret, Avinor og nærmere 180 norske kommuner. Det vil være verdifullt for oss alle, fra premature til pensjonister.

Vi ønsker deg en trygg og fredelig førjulstid.

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Øyeblikket VARANGERBOTN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Fakta Værkamera

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Stasjonen tar et bilde med hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 35 000 bilder hver dag.

Over 150 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt.

En helt vanlig kveld

For noen er det hverdagslig, for andre er det et sjeldent fenomen. Men felles for oss nordmenn er at vi lar oss fascinere av nordlyset. Det er ikke så rart, bare se på dette fargespillet værkameraet vårt fanget opp i 22-tiden en oktoberkveld i år.

Bildet er fra Varangerbotn, som er et tettsted innerst i Varangerfjorden i Nesseby kommune i Troms og Finnmark fylke.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Ingen å miste

Ingen andre orker å dra til fjells denne sure fredagen i mars 2019. Bare i én hytte er det lys. Mens vindkast og sluddbyger hamrer mot hytteveggen, finner Geir Solemdal roen til å jobbe med barnebokprosjektet sitt. Hunden Xita varmer seg foran peisen.

Å være bedriftsleder krever mye. Likevel føler 61-åringen seg i fin form. Han brygger bare på en liten forkjølelse. Ingen kan ane hva som snart skal skje.

I 23-tida krever hunden sin vanlige luftetur. Geir slenger på seg allværsjakka og tar fatt på den to kilometer lange runden i det folketomme hyttefeltet på Oppdal.

Halvveis merker han at noe er galt.

– Det føltes som å puste i vakuum. Jeg klarte ikke å trekke inn luft, forteller han.

Han kaster opp to ganger. Den tredje gangen går han i bakken. Bevisstheten svinner. Og mobiltelefonen har han lagt igjen på hytta.

LIVREDDERNE

Hjemme i Molde sitter kona Beathe og gjør seg klar til å legge seg. Hun gleder seg til å dra opp på fjellet og møte Geir neste dag.

De er et aktivt par. Sammen driver de logistikkselskapet Moldegaard og forhand lerselskapet Oil 24. De er også forfattere av barnebokserien Axelstories, om dumperen Axel og vennene hans i Gruveby.

Forrige uke var Beathe med på et første hjelpskurs på jobben. Der ble alle oppfordret til å laste ned Hjelp 113-appen. Lite ante hun om at det bare skulle gå noen dager før hun fikk bruk for den.

vekket meg, sånn at jeg fikk krabbet de 200 meterne tilbake til hytta der mobiltelefonen lå. Jeg klarte så vidt å trykke på knappen for å ringe siste nummer,

GEIR SOLEMDAL

«Hunden

som heldigvis var Beathe sitt.»

Fakta Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt oppstår når deler av hjertemuskelen ikke får tilført blod over tid, og forårsakes av blodpropp i et av hjertets blodårer.

Brystsmerter er det vanligste symptomet på hjerteinfarkt. Andre symptomer kan være tung pust, kvalme og oppkast, svimmelhet og kaldsvette, i tillegg til blek, kald og klam hud.

Tilstanden er alvorlig, og det er viktig å komme raskt til sykehus. For at behandlingen skal være effektiv, bør den gis så raskt som mulig etter at symptomene har startet. Jo raskere behandlingen gis, desto mindre skade får antakelig hjertet.

PCI (perkutan koronar intervensjon) omtales ofte som utblokking, altså å åpne opp trange blodårer i hjertet. Rask PCI gis som behandling ved akutt hjerteinfarkt.

KILDER: NORSK HJERTEINFARKTREGISTER, FHI, HELSENORGE.NO OG STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

En ringelyd avbryter kveldsroen. Hun er overrasket over at det er Geir.

– Han pleier ikke å ringe, men sende melding. Jeg skjønte umiddelbart at noe var galt, sier Beathe.

Etter at Geir hadde segnet om på bakken under lufteturen med hunden, hadde en våt snute dultet borti ham. Xita skulle bli den første som bidro til å redde livet hans denne kvelden.

– Hunden vekket meg, sånn at jeg fikk krabbet de 200 meterne tilbake til hytta der mobiltelefonen lå. Jeg klarte så vidt å trykke på knappen for å ringe siste nummer, som heldigvis var Beathe sitt, sier han.

«Hjelp! Dårlig! Hytta!» er det siste Geirs stemme klarer å levere den kvelden.

Beathe ber ham legge på med en gang, før hun åpner Hjelp 113-appen og får varslet nød sentralen. Deretter kaster hun seg i bilen.

HELIKOPTERET MÅ SNU

Nå ligger Geir bevisstløs på hyttegulvet med Xita som eneste vitne. Ambulansepersonellet kommer, og får glimtvis kontakt med ham. Geir merker ikke at dyktige hender jobber intenst for å stabilisere tilstanden hans etter et massivt hjerteinfarkt.

Det gule legehelikopteret kommer og henter ham. Det tar med pasienten på en humpete tur nordover mot St. Olavs hospital i Trondheim. Underveis blir vinden og sluddbygene mer intense. Flyr de lenger nå, kan den våte snøen lime seg til rotorbladene og sette dem alle i fare. Det eneste forsvarlige er å snu.

Fra bilen på vei mot Oppdal ser Beathe legehelikopteret vende tilbake og lande på en grusplass ved E6. Fortvilet innser hun at det må være Geir. Men bilambulansen står klar for å ta over, og dermed får Beathe være sammen med Geir på vei til sykehuset.

To livreddere. – Uten disse to damene hadde jeg ikke vært her i dag, sier Geir om kona Beathe og hunden Xita.

Ingen å miste

BEATHE SOLEMDAL

Tre og en halv time etter at Beathe ringte 113, fjerner kirurgene proppen som har stoppet blodtilførselen til Geirs hjerte.

DØR FORAN ØYNENE HENNES

Allerede etter fem dager sendes Geir hjem til Molde, på tross av at smertene fremdeles er sterke. Beathes protester blir ikke hørt. (Se sykehusets forklaring på neste side.)

Ett døgn senere sitter ekteparet i sofaen og venter på TV 2-nyhetene. Plutselig slutter hjertet til Geir å slå. Han trekker pusten hardt inn noen ganger. Så blir det helt stille.

– Jeg døde foran øynene på Beathe, for å si det brutalt. Men allerede før jeg hadde trukket mitt siste pust, hadde hun åpnet Hjelp 113-appen og trykket på knappen.

Beathe setter AMK-sentralen på høyttaler. De forteller henne hvordan hun skal gjøre hjertekompresjoner på mannen sin.

– I slike situasjoner får man fort panikk og glemmer alt hva man har lært. Men appen ga meg trygghet, og AMK-sentralen snakket rolig og tydelig til meg. De talte

sammen med meg, så jeg skulle holde rytmen mens jeg komprimerte, forteller hun.

Beathe holder på i 7-8 minutter før ambulansen kommer. Heldigvis bor de ikke langt unna sykehuset i Molde. Ambulanse personellet har med hjertestarter. De kobler den på Geir, men ingenting skjer.

– Jeg skjønte at nå står det og bikker. Dette kan gå begge veier. Da hadde det gått 20 minutter siden hjertestansen, sier Beathe.

Hjertestarteren gir den livløse kroppen et nytt elektrisk sjokk. Nå registrerer de en svak puls. Geir blir sendt til St. Olavs hospi tal i samme legehelikopter som sist. Han opereres straks, av samme kirurgteam som sist.

Men det skal gå lang tid før Geir våkner.

FRYKTER HJERNESKADE

På sykehuset i Trondheim ligger Geir på respirator. Siden hjernen var uten oksygen så lenge under hjertestansen, har han også fått hjerneslag. Geirs sønn og Beathe bytter på å være hos ham. Legene frykter en

Døden nær. Etter hjerteinfarktet fikk Geir både hjertestans og hjerneslag. Til slutt kunne han likevel gi tommel opp fra sykesenga.

«I slike situasjoner får man fort panikk og glemmer alt hva man har lært. Men appen ga meg trygghet, og AMK-sentralen snakket rolig og tydelig til meg. »

alvorlig hjerneskade og kan ikke love at han noen gang vil bli seg selv igjen.

– De sa til meg at når han våkner, er det jeg som må avgjøre om det er mannen min eller en fremmed som ligger i sengen. Det var ganske heftig å få høre, sier Beathe.

De første seks dagene er det ingen bedring i tilstanden.

Da får Beathe en idé. Hva om hun spiller Geirs favorittartist Helene Fischer

for ham? Hun finner favorittsangen, og legger telefonen inntil øret hans. Ingen vet med sikkerhet hva som deretter skjer. Er det tilfeldig? Eller er det noe som klikker på plass i Geirs hjerne?

Til de fineste vokalene fra Helene Fischer dreier han hodet mot Beathe og drar på et smil. Det er den første bevegelsen på seks dager.

HJELP 113 Hele Norges nød-app

Akutte situasjoner er ofte uoversiktlige. Mange blir stresset og glemmer hvilket nummer man skal ringe. Derfor har Stiftelsen Norsk Luftambulanse laget nødappen Hjelp 113.

Den samler alle nødnumrene på ett sted. Den vet også nøyaktig hvor du er og viser deg koordinatene for stedet du befinner deg på.

Appen viser også hvor nærmeste registrerte hjertestarter befinner seg til enhver tid.

Appen skal hjelpe deg med å varsle raskt og til riktig nødetat når noe skjer. Det kan spare livsviktig tid.

Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

Positiv. Geir har vært gjennom en lang periode med rehabilitering, men er optimistisk: – Jeg har hatt usannsynlig flaks.

Ingen å miste

Tid for bok. Det var en stor skuffelse å måtte slutte i jobben, men det har gitt Geir mer tid til skriving av barnebøkene om dumperen Axel og vennene hans.

Beathe roper til pleierne på hjerteintensiven: «Geir er her!»

Men først på dag 13 klarer legene å vekke ham. Først kjenner han ikke igjen Beathe. «Det er kona di», sier legen. Da smiler Geir fornøyd.

«Dette går bra, du får tilbake din Geir», sier legen til Beathe.

ET FANTASTISK HELSEVESEN

Tre år etter at Geir nesten døde, sitter han sammen med Beathe og Xita og beundrer utsikten over Romsdalsfjorden fra deres nye leilighet.

Han har fått pacemaker, er blitt fulgt nøye opp av kommunens rehabiliteringsteam, og han har hatt et rehabiliteringsopphold på Røros. Der ble det avdekket enda mer hjertetrøbbel, noe som gjorde at han måtte tilbake

til St. Olavs for en tredje operasjon. En tredjedel av hjertet hans er defekt, og pulsen er lav – selv ved trening og turer. Men det er hjerneslaget som merkes best i hverdagen.

– Korttidshukommelsen er dårlig, og hjernen går treigere enn før. Jeg kan også slite med språket og det å finne ord. Jeg blir også fortere sliten, forteller Geir.

For ham var det et stort nederlag da han innså at han ikke kunne fortsette i jobben som daglig leder for Moldegaard, med 43 ansatte. Nå har Beathe tatt over styringen.

– Det positive er at vi har mer tid til hverandre enn før. Nå spiser vi middag sammen og prater hver dag. Geir har fått mer tid til å jobbe med Axelstories. Når slike

BEATHE SOLEMDAL

«Det positive er at vi har mer tid til hverandre enn før. Nå spiser vi middag sammen og prater hver dag. Geir har fått mer tid til å jobbe med Axel stories.»

ting skjer, er det viktig å kunne omstille seg og se positivt på livet, sier Beathe.

Geir skriver en liste med alle som hadde en avgjørende rolle for å redde livet hans: Hjelp 113-appen, operatørene på AMKsentralen, de ansatte i ambulansetjenesten og på akuttmottaket, mannskapet på lege helikopteret fra Dombås, kirurgene og legene på St. Olavs hospital.

Men øverst på lista står hun som sitter ved siden av ham.

– Beathe skal ha den største æren. Hun reddet livet mitt to ganger, minst. Ja, og så må vi ikke glemme Xita som vekket meg med snuten sin da jeg falt om.

Uten disse to damene hadde jeg ikke vært her i dag, smiler Geir og legger armen rundt dem begge.

– Men, hvis et eneste ledd i denne kjeden hadde sviktet, ville jeg ikke ha kommet til bake til livet. Jeg har hatt usannsynlig flaks og vært omgitt av fantastiske fagfolk.

Livsviktig liste. Geir har skrevet en liste med alle som spilte en avgjørende rolle for at han overlevde. Der er store deler av helsevesenet, men øverst på lista er kona Beathe.

«Stor forståelse»

Rune Wiseth, sjef ved klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs hospital svarer følgende til ekteparet Solemdals undring over at Geir ble sendt hjem fra sykehuset:

– Vi har stor forståelse for at pasient og pårørende stiller en del spørsmål etter en så alvorlig hendelse. Vanlig liggetid ved hjerte infarkt er 3-5 dager, av og til lengre. Dette avhenger av størrelsen på hjerteinfarktet, og en rekke andre forhold. Mange pasienter blir over ført til sitt lokalsykehus etter 1-2 døgn, mens andre blir ved St. Olavs hospital til de reiser hjem. Faren for hjertestans etter utskrivelse er svært liten, men det kan skje for eksempel om det oppstår et nytt hjertein farkt. Utover det ønsker vi ikke å gå nærmere inn i denne konkrete saken.

DET VAR VG SOM FØRST OMTALTE HISTORIEN OM GEIR OG BEATHE.

Nye tider. En tredjedel av Geirs hjerte er defekt og han blir mer sliten enn før, men han går fortsatt turer med hunden.

Historien om HJERNEN

Godt beskyttet innenfor hjerneskallen, innpakket i flere lag hjernehinner, ligger hjernen. Hjernen veier i gjennomsnitt 1,4 kilo og består av omtrent 100 milliarder nerveceller, som gjør at vi kan tenke, føle og gjøre. Hjernen er forbundet med kroppen gjennom sentralnervesystemet og nerver som går ut fra både hjernen og ryggmargen, bundet sammen av hjerne stammen. I hjernen finner du alle tanker, handlinger, følelser, erfaringer og minner et menneske har.

BORRET I HODESKALLEN

Kunnskapen om sentralnervesystemet var lenge ukjent. Men første gang en hjerneska de ble nedtegnet på papir skjedde allerede 3000 år f.Kr. I tusenvis av år drev man med trepanering, en teknikk der man skjærer eller borrer i hodeskallen – uten å skade hjernen. I Sveits er det utstilt en hodeskalle med en åpning laget med flintstein. Den er fra år 3500 f.Kr. Trepanering skal ha vært behandling for hodepine, hjerneskade og psykiske lidelser.

Rundt 400-tallet f.Kr. var antikkens filosofer opptatt av forbindelsen mellom hjernen og sjelen. Men de skjønte ikke sammenhengen. På slutten av 100-tallet e.Kr. forsto den romerske legen Galenos at ryggmargen var en del av nervesystemet, men han blandet nerver med sener.

Mye av den grunnleggende kunnskapen vi har i dag, ble forsket frem på 1800-tallet. Den første nordmannen som jobbet med hjerneforskning, var anatomiprofessor Gustav Adolf Guldberg. Han studerte hvalens sentralnervesystem. Litt senere var Jan Birger Jansen og Alf Brodal sentrale i å bygge et norsk hjerneforskningsmiljø. I 1939 ble et laboratorium for nevroanatomisk forskning opprettet ved Universitetet i Oslo. Dette ble internasjonalt kjent som Oslo-skolen for nevroanatomi. Fra dette miljøet kommer May-Britt og Edvard Moser, som i 2005

Pris. I 2014 fikk forskerne May-Britt og Edvard Moser Nobelprisen for sin forskning på hjernen.

Brutalt. Trepanering var en behandlingsmetode der man borret i kraniet.

oppdaget nye celler i hjernen. Sammen med britiske John O’Keefe fikk de Nobelprisen i medisin i 2014.

KAMPEN MOT HJERNESLAG

Takket være teknologisk utvikling har vi mange metoder for å undersøke om hjernen fungerer som den skal. Vi kan blant annet gjøre EEG, CT og MR-undersøkelser. Dersom du blir syk eller skadet i hjernen, kan det ende fatalt. Hvert år får 12 000 nordmenn hjerneslag. I ti prosent av tilfellene skyldes det at en blodåre sprekker. Oftest skyldes det hjerneinfarkt – at en blodåre tilstoppes av en blodpropp. Ved hjerneslag er det viktig å få behandling svært raskt. Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer og legger til rette for mye forskning på behandling av hjerneslag før man rekker frem til sykehuset.

KILDER: STORE MEDISINSKE LEKSIKON, FORSKNING.NO, NORSK HELSEINFORMATIKK, TIDSSKRIFTET.NO OG WIKIPEDIA.

FOTO GEIR MOGEN, NTNU

FOTO ISTOCK

Treningssamling

Treningssamling

Målet med samlingen Ulendt er å øke kompetansen og styrke samhandlingen for redningstjenesten i Innlandet. Samlingen ble arrangert i og rundt Lom i slutten av september i år.

Initiativtaker Åge Kirkestuen er selv lomvær. Til daglig jobber han som redningsmann i Norsk Luftambulanse.

– Jeg fikk ideen på Ekstremsportveko på Voss, og tenkte at et slikt arrangement burde vi hatt for redningstjenesten også. Vi trenger å trene oftere sammen på tvers av nødetatene og sammen med de frivillige, forteller Kirkestuen.

På programmet sto mange utfordringer for deltakerne. Søk og redning i jordskred, elveredning, voldsrisikovurdering og kon flikthåndtering i prehospitale oppdrag, landbruksulykker, søk med drone og red ning i krevende terreng var blant postene på programmet.

Ulendt er et samarbeid mellom hoved arrangør Stiftelsen Norsk Luftambulanse og en rekke aktører som er involvert i red ningstjenesten i Innlandet. Sykehuset Inn landet, Innlandet politidistrikt, Innlandet Droneberedskap, Nasjonalt Senter for Fjell redning, Røde Kors og lokalt brannvesen var blant etatene og organisasjonene som var involvert i gjennomføringen.

– For å kunne håndtere store ulykker og redningsaksjoner er det viktig at alle ressurser som er involvert, samarbeider på best mulig måte. Derfor ønsker vi å legge til rette for at alle redningsressursene i Innlandet skal få trene sammen, sier Kjell Otto Fremstad, seksjonsleder for utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Rundt 200 deltakere, instruktører, vei ledere, utstillere og frivillige besøkte sam lingen i løpet av uka.

– Responsen har bare vært positiv. Det er gledelig at så mange fra de frivillige orga nisasjonene bruker fritiden sin og stiller opp. Jeg håper dette også fremover blir en møteplass der man kan bli kjent og utveksle erfaringer, sier Kirkestuen.

1

Samtrening. Innsatspersonell trener på samarbeid med helikoptermannskap.

2

Lærer klatreteknikk. Tilkomst og redning i krevende lende. 3

Elveredning. Øvelse på sikkerhet ved ferdsel langs vassdrag. 4

Urban søk og redning. Her frigjøres en pasient fra en sammenrast bygning. 5

Landbruksulykke. Pasient gjøres klar for helikoptertransport. 6

Initiativtaker. Redningsmann Åge Kirkestuen er opprinnelig fra Lom.

Min hjertesak

Noen ganger er det de helt nyfødte babyene som trenger

legehelikopter.

Ofte er de alvorlig syke. Noen veier ikke mer enn 500

gram. Marit Bekkevold

forsker på hvordan helikopterturen kan bli best mulig for de bitte små pasientene.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Bakgrunn

Jeg husker jo de aller dårligste ungene. De husker jeg, hvert eneste barn. Man blir veldig skjerpet på slike oppdrag. Det blir aldri rutine.

Hun vet hva hun snakker om, Marit Bekkevold. Den erfarne anestesi- og luftambulanselegen har vært ansvarlig for hundrevis av syke pasienter, mange av dem bitte små og veldig sårbare.

Det å transportere og behandle syke nyfødte og for tidlig fødte er noen av de mest utfordrende oppdragene vi har i luf

tambulansen. Det er et kjempestort ansvar, og det kjenner man jo på. Siden 2019 har Bekkevold jobbet 50 prosent som luftambulanselege ved Løren skogbasen og 50 prosent som doktorgrads stipendiat, finansiert og tilrettelagt av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Jeg skal beskrive dagens praksis, hvordan transporter har foregått de siste 20 år og hvordan det påvirker barna. Målet er å finne ut hvordan transporten kan bli best mulig.

Transport av de minste barna skjer med lege helikopter eller ambulansefly. En intensiv-

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

«Det å transportere og behandle syke nyfødte og for tidlig fødte er noen av de mest utfordrende oppdragene vi har i luftambulansen. Det er et kjempestort ansvar, og det kjenner man jo på.»

Min hjertesak

ambulanse kan brukes hvis det ikke er flyvær. Ofte skal barna flyttes fra en nyfødtintensivavdeling på et mindre sykehus til et universitetssykehus med spesialister, og noen ganger tilbake igjen.

– Det er viktig for meg at det er god kvali tet på transporten og at vi klarer å opprett holde den avanserte intensivbehandlingen de har fått på avdelingen, eller hjelpe dem med å starte nødvendig behandling.

Begynnelsen

Bekkevold studerte medisin i Bergen og jobbet samtidig som vikar i ambulansetjenesten. Etter turnus fikk hun jobb på

anestesiavdelingen på Haukeland universi tetssykehus og tok utdannelse på barneklinikken ved siden av.

– Jeg var ganske mye på nyfødt-intensivavdelingen og syntes det var kjempespen nende. Jeg har alltid likt å jobbe med barn, og det å jobbe med de minste og sykeste var utfordrende, men også lærerikt.

Bekkevold var ansvarlig for å undervise i gjenoppliving av nyfødte og hadde blant annet ansvar for prosedyrer rundt nyfødt transporter. Da hun var ferdig spesialist i anestesi, fikk hun jobb som luftambulanse lege i Bergen.

– Det var et mål og en drøm som gikk i oppfyllelse.

I 2018 gikk turen til legehelikopterbasen på Lørenskog utenfor Oslo. Den dekker et

De minste pasientene. Marit Bekkevold er luftambulanselege på legehelikopterbasen på Lørenskog, men hun er også ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som forsker på nyfødttransporter. Jostein Hagemo er hennes hovedveileder. «Babyen» i kuvøsen er en dukke som brukes i forskningen.

«De er ikke helt modne for livet utenfor livmoren og tåler mindre før de blir dårlige. Det livet er så skjørt.»

MARIT BEKKEVOLD

FOTO THOMAS T. KLEIVEN

stort og tett befolket område, som betyr flere av alle typer oppdrag, inkludert nyfødttransporter og syke barn.

– Det å håndtere disse situasjonene, stadig lære nye ting og utvikle seg, er noe av det jeg liker aller best. Det er en veldig givende jobb, og man ser virkelig nytten av det man gjør.

Drivkraften

De minste pasientene Marit og kollegene håndterer, er nyfødte eller for tidlig fødte. De kan veie så lite som 500 gram. Mange ligger i kuvøse og trenger hjelp til å puste eller holde varmen. Ofte er de alvorlig syke, de kan ha medfødt hjertefeil eller andre mis dannelser som gjør at de trenger behand ling eller spesiell oppfølging.

– Mange skulle egentlig ligget i mors mage enda noen uker og måneder. De er ikke helt modne for livet utenfor livmoren og tåler mindre før de blir dårlige. Det livet er så skjørt.

Mye av intensivbehandlingen er den samme som for større barn og voksne, men fordi pasientene er så små, blir alt mer ut fordrende.

– Det er små marginer. Det verste som kan skje er hvis barnet har et pusterør i halsen som hopper ut, eller hvis medisiner ikke går i blodårene som de skal. Det er ganske lite som skal til før noe faller ut eller løsner.

Bekkevold er opptatt av å ha et nært samarbeid innad i luftambulanseteamet og med de som jobber på sykehuset.

– Det er oppdrag hvor jeg tenker at det gjorde en forskjell at vi kom. Det å kunne levere barnet, forhåpentligvis enda litt bedre enn da vi hentet det, synes jeg er veldig faglig tilfredsstillende. Det gir en mestringsfølelse.

Veien videre

Bekkevold er halvveis i forsknin gen, som er en del av et større prosjekt i samarbeid med Oslo universitetssykehus og Universi tetet i Oslo. Hun jobber også med en gruppe eksperter for å definere felles parametere for registrering av nyfødttransporter, slik at man kan lage et godt fundament for videre forskning. Stipendiat og overlege Tone Solvik-Olsen undersøker hvordan de minste pasientene opplever stress under transporter.

– Ut ifra det vi finner, kan vi vite mer om hva som har betydning for barna. Kanskje kan vi finne viktige faktorer, kanskje finner vi ut at det er tryggest å gjøre det sånn vi gjør det i dag. Det vet vi jo ikke sikkert.

Bekkevold er spesielt glad for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse legger til rette for og finansierer forskningsprosjektet:

– Den støtten er ekstremt viktig. Det er veldig betryggende å ha en stabil finansiering gjennom hele prosjektet. Det gir en ro. I til legg har stiftelsen veldig mange ressurser man kan dra nytte av, det er en kjempefordel.

MARIT BEKKEVOLD

– En kjempefordel. Marit er svært takknemlig for at stiftelsens støttemedlemmer er med på å gi henne mulighet til å forske på nyfødte.

«Det verste som kan skje er hvis barnet har et puste rør i halsen som hopper ut, eller hvis medisiner ikke går i blodåre ne som de skal.»

Høyt og lavt

En godværsdag

Det er staten som betaler for den norske luftambulansetjenesten, men Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber blant annet for at legehelikoptrene skal kunne fly trygt ut på oppdrag – også i dårlig flyvær. Men noen ganger er ikke været en utfor dring. Som her, en vakker høst dag i Heidal i Sel kommune, da området mellom Jotunheimen og Rondane badet i sol. Luftambulansetjenesten landet trygt på tunet på denne gården, som ligger i en sidedal til Gud brandsdalen. Det endte med tre dager på sykehus for Helge Svensen – som har sendt inn bildet, er støttemedlem i stiftelsen og svært takknemlig for god hjelp fra det norske helsevesenet.

Årets juleaksjon: Vi jobber for at hjertet skal slå

15. november gikk startskuddet for vår juleaksjon. Under aksjonen kommer du til å lese og høre mye om hjertet. Hver dag er det åtte personer i Norge som behandles for hjertestans. Bare én overlever.

Derfor forsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse og samarbeidspartnere på hjertestans. Kan vi finne en tilleggsbehandling til den behandlingen hjertestanspasi enter får utenfor sykehus i dag?

Årlig er det 11 000 nordmenn som behandles for hjerteinfarkt. Det er en

vanlig dødsårsak i Norge, og mange som overlever får redusert funksjons evne.

Stiftelsen forsker også på hjerteinfarkt og om man kan stille riktig diagnose allerede i ambulan sen, slik at pasienter kan sendes rett til riktig syke hus og få rask behandling. Akutt førstehjelp før nøde tatene ankommer er også et viktig satsingsområde for Stiftelsen Norsk Luftambu lanse. Siden 2010 er flere tusen nordmenn kurset i livreddende førstehjelp. Når lokale akutthjelpere blir kalt ut, kommer de som oftest først fram til

pasienten. Oppgaven deres er å hjelpe frem til den profesjonelle hjelpen kommer.

Du kan også lære deg livsviktig førstehjelp – gå inn på nettsidene våre og ta Akutt-ABC, vårt gratis nettkurs. Her kan du blant annet lære om hvor dan du gjør hjerte- og lungeredning.

Vet du forresten hvor nærmeste hjertestarter er? I Hjelp 113-appen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan du enkelt finne en oversikt over hjertestartere i nærheten av deg.

Følg også gjerne med på vår Facebookside i kampanjedagene.

FOTO BÅRD VIKANES

Se været der du bor

Nå kan du se bilder fra værkameraene både i Yrappen og på yr.no.

TEKST MARIUS SVALENG ANDRESEN

Vi elsker å snakke om været, og nå er det mulig for alle å se bilder fra værkameraene våre.

Bildene finnes både i Yr-appen og på nettsidene til Yr. Dette skjer etter mange års kontakt mellom Norsk Luftambulanse og Meteorologisk institutt om bilder og værdata.

– Folk i Norge er opptatt av været. Når vi helt uten ekstra kostnader kan la folk få tilgang til deler av den enorme strømmen av bilder vi produserer, synes jeg dette er en flott gest til de som

støtter oss, sier Bjørn Fossen, system sjef i Norsk Luftambulanse Teknologi.

Anette Wilberg, teamleder for Yr i NRK, forteller at de har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra brukere som setter pris på bildene:

– Bilder av været bidrar til å visuali sere de faktiske forholdene på en måte som utfyller tabeller og grafer veldig godt, sier hun.

Fra før har aktører som Politiet, Forsvarets 330-skvadron, Kystvakten, Hovedredningssentralen, NVE skred varsling, privatflyklubber og Meteoro logisk institutt tilgang til data fra vær kamerastasjonene via systemet HemsWX, som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Gi en julegave som redder liv

Blir det tøfler og slips under juletreet i år også?

Mange av oss har det vi trenger. Kanskje kjenner du noen som blir glad for en julegave som redder liv?

Nå har Stiftelsen Norsk Luftambulanse lansert muligheten for å kjøpe gaver som støtter vårt viktige arbeid. Det er dermed mulig å gi bort en livsviktig julegave med mening.

Gavene vil for eksempel bidra til å støtte stiftelsens forskning på behandling av hjertestans utenfor sykehus. Den kan også være med og finansiere arbeidet med innovasjon og teknologisk utvikling i luftambu lansetjenesten, for eksempel pro sjekter som gjør at legehelikoptrene trygt kan dra ut på oppdrag i det som tidligere har vært umulig flyvær. En tredje mulighet er å støtte forskningen på helikoptertransport av nyfødte babyer.

Slik fungerer det: Gå inn på vår nettside: norskluftambulanse.no/ gaver-som-redder-liv

Her kan du velge hvilket prosjekt som er viktig for deg og hvilket beløp du ønsker å gi bort i gave. Du kan også velge å legge til en personlig hilsen til mottakeren. Deretter får du et gavebevis på e-post eller i posten. Dette kan for eksempel gis bort til bursdag eller jul. Mottakeren kan glede seg over et bidrag til en stadig mer treffsikker, innovativ og tryggere luftambulanse.

Se på været. 25. oktober kunne man klikke seg inn på værkameraet og se at det var klarvær i Tromsø.

Førstehjelperne

Først i verden til å følge opp førstehjelpere

Vanlige folk blir lært opp til å gjøre førstehjelp, men hittil har ikke førstehjelpere fått hjelp til å fordøye det dramatiske de har opplevd. Nå er et nytt tilbud på plass. Silje Pileberg kunne ønske tilbudet fantes da hun reddet en livløs mann for seks år siden.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO MARIE VON KROGH

Jeg ville ikke vite hvordan det gikk med ham, for jeg var så redd for å få vite at han var død. Jeg var redd for at jeg ville skylde på meg selv hvis han døde.

Silje Pileberg (43) var på joggetur i Øst marka i Oslo med en venninne da de plutse lig oppdaget en mann. Han lå livløs på bakken. Huden var blå, og øynene store og stirrende.

Det var som om han var et helt annet sted. Han så skummel ut. Det kjentes som om blodet forsvant fra kroppen min, det var så ekstremt.

De to venninnene gjorde som åtte av ti av oss ville gjort i samme situasjon: De startet hjerte- og lungeredning. Det kan gi tre ganger så stor sjanse for å overleve hjertestans.

Hvert år blir mange nordmenn vitne til alvorlig sykdom eller ulykker, og plutselig er det du eller jeg som får ansvaret for et menneske som svever mellom liv og død. Siden 1960 har vi i Norge hatt fokus på opp læring av førstehjelp, og spesielt hjerte- og lungeredning. Vi har en kultur som legger opp til at vi skal hjelpe, noe som gjør at vi skiller oss ut internasjonalt. I enkelte land gjør bare 20-30 prosent hjerte- og lungered ning når de blir vitner til en alvorlig situasjon.

ALENE MED OPPLEVELSEN

I Østmarka gjorde Silje og venninnen det de skulle:

Det føltes som om jeg ikke tenkte klart, fordi jeg var så stresset. Men det hjalp at jeg hadde gjort det før. Kunnskapen satt i kroppen, sier Silje, som tidligere har vært med i Røde Kors hjelpekorps.

Verken hun eller venninnen hadde med seg telefon, men to andre turgåere løp til et hus i nærheten for å ringe 113. Imens fortsatte venninnene med hjerte- og lungeredning. Etter et par runder med brystkompresjoner, trakk mannen pusten. Ambulansen kom og kjørte mannen til sykehus. Men de fire turgåerne sto igjen, alene i skogen. Den neste uken hadde Silje en sterk uro i seg og grublet mye.

– Det var en blanding av lettelse, frykt og selvbebreidelse. Jeg hadde jo ikke svarene på hva som hadde skjedd. Og jeg syntes ikke at jeg hadde fått til innblåsingene ordentlig. Hvordan gikk det egentlig med ham?

Uten å vite det erfarte Silje det samme som mange livreddere: Faglært helseperso nell får vanligvis debrief etter opplevelser, men som menigmann har du stått igjen alene. På grunn av taushetsplikt får du ikke vite noe om utfallet av hendelsen, og

SILJE PILEBERG

«Det var en blanding av lettelse, frykt og selvbebreidelse.

Jeg syntes ikke at jeg hadde fått til innblåsingene ordentlig. Hvordan gikk det egentlig med ham?»

Opprivende opplevelse. Silje Pileberg og en venninne sto uvitende igjen etter å ha gitt en ukjent mann livreddende førstehjelp i skogen. Sykehuset kunne ikke fortelle hvordan det hadde gått med ham.

Førstehjelperne

frem til 2020 fantes det ikke noe system for å få hjelp til å bearbeide slike alvorlige opplevelser.

NORGES ENESTE OFFENTLIGE TILBUD

Det er ofte en pårørende, nær venn eller familie som gir førstehjelp. De har stått i sitt livs mest kritiske øyeblikk, og så er det ingen som bryr seg. Ingen som sier at du har gjort en god innsats. Det er klart du blir preget av det, sier overlege i anestesi ved Stavanger universitetssykehus, forsker og tidligere luftambulanselege, Conrad Bjørshol.

Sammen med prosjektleder Anna Moe Øvstebø driver han et nytt tilbud til alle som har utført eller vært vitne til livreddende førstehjelp. Prosjektet «Oppfølging av førstehjelpere» springer ut fra en doktoravhand ling av Wenche Torunn Mathiesen, som i sin tid var tilknyttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse og forsket på nettopp oppføl ging av førstehjelpere (les mer om dette på side 31).

Nå er tilbudet det eneste i Norge av sitt slag, og det første i verden i regi av et offentlig helsevesen. Det ble initiert og startet opp av Bjørshol for to år siden, som en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».

Siden da har det vært en jevn strøm av folk i alle aldre og sjikt. De er sterkt påvirket, og forteller om dramatiske opplevelser som er vanskelig å få ut av hodet i etterkant. De har det tøft og sliter med å fungere normalt, forteller Anna Moe Øvstebø.

– TØFT Å SE PÅ AT NOEN DØR

På et enkelt kontor i Stavanger møter Conrad og Anna de førstehjelperne som ønsker det. I løpet av 90 minutter går de gjennom hen delsen, og forklarer generelle medisinske og tekniske fakta.

En person spurte: «Har jeg lov til å være fornøyd med innsatsen min når naboen min nå er død»? Du har lov til å være fornøyd med den innsatsen du gjorde, den skal du ikke blande med tristheten over at han er død. For det er ikke en direkte sammenheng, sier Conrad.

– Selv om en person har overlevd, er det

«Det er ofte en på rørende, nær venn eller familie som gir førstehjelp. De har stått i sitt livs mest kritiske øye blikk, og så er det ingen som bryr seg.»

CONRAD BJØRSHOL

tøft å se noen holde på å dø. Det er tøft å være vitne til livredning. Mange klandrer seg selv for egen innsats og tenker at det var deres jobb å redde den personen, at det er de som feiler hvis personen ikke overlever. Men det er jo enormt mye som påvirker om man overlever eller ikke. Det er noe av det vi kan fortelle dem, forteller Anna. Conrad forteller at noen førstehjelpere har tenkt på opplevelsen sin i flere tiår: En mann kom hit flere tiår etter en hendelse. Når du kommer så lenge etter, så har det gjort inntrykk. En annen sa at det var den verste dagen i hans liv. Hvis du har den verste dagen i livet ditt, skulle det bare mangle at du får litt hjelp til å komme deg over det, sier Conrad.

DOKTORGRAD VISTE BEHOV

Det var i 2018 at intensivsykepleier Wenche Torunn Mathiesen leverte avhandlingen om førstehjelpere. Bjørshol var veileder for Wenche, og var med på intervjuene til avhandlingen.

Vi som fagpersoner ble nesten for skrekket over de sterke opplevelsene folk har hatt. Det var ganske brutalt, det var for ferdelige opplevelser og dramatiske historier i ulike innpakninger. Det er jo naturlig at

Ønsket oppfølging Silje Pileberg kunne ønske oppfølgingstilbudet fantes da hun trengte det for seks år siden.

LÆR FØRSTEHJELP!

folk føler sånn, men ingen hadde beskrevet det før, sier Conrad.

For første gang ble det vitenskapelig bevist at førstehjelpere opplever livredning som en stor påkjenning som preger dem i lang tid etterpå. Studien dokumenterte at førstehjelpere føler seg alene etter hendel sene, og at de er preget av sterke sanseinn trykk. Mange skammer seg og sliter med tanker, flashbacks, mareritt og konsentra sjonsvansker. Avhandlingen konkluderte med at førstehjelpere trenger oppfølging.

Én førstehjelper sa til oss: «Jeg drepte en mann for 15 år siden». Han hadde forsøkt å gjenopplive en livløs mann han fant på et veldig øde sted. Wenche og jeg bare så på hverandre. Han hadde opplevd å være en morder i 15 år fordi mannen ikke overlevde.

Da sa vi at «dette må vi gjøre noe med», for han hadde jo ingen skyld i dødsfallet. Tvert imot hadde han gitt noen en sjanse til å overleve.

I løpet av intervjuene innså Bjørshol og Mathiesen at førstehjelperne sitter på historier som ikke er fortalt før.

Man leser bare om solskinnshistoriene, altså de som hjelper personer til å overleve. Men ikke om dem som gjør førstehjelp i de tilfellene som ender med død. Utfallet betyr ikke at innsatsen er dårlig. Det påpekte også Wenche i sin forskning, forteller Conrad.

SILJE REDDET LIV

Selv om hjerte- og lungeredning bidrar til at vi redder veldig mange, dør likevel 5 av 6 personer som får hjertestans utenfor

CONRAD BJØRSHOL

«Vi som fagpersoner ble nesten forskrekket over de sterke opplevelse ne folk har hatt. Det var forferdelige opplevelser og dramatiske histo rier i ulike innpakninger. »

Ta Akutt ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende tiltak. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:

Først ute. Anna Moe Øvstebø og Conrad Bjørshol har startet opp Norges første oppfølgingstilbud for førstehjelpere.

Førstehjelperne

sykehus. For førstehjelper Silje Pileberg gnagde tankene. Etter en uke med grubling, ringte hun Ullevål sykehus. Men de har taushetsplikt og kunne ikke si noe.

Jeg ble blankt avvist. Jeg spurte om jeg kunne legge igjen nummeret mitt, slik at mannen kunne kontakte meg hvis han ønsket. Men det gikk ikke.

Tilfeldigvis oppdaget Silje et innlegg i en Østmarka-gruppe på Facebook. En venn av mannen prøvde å finne de som hadde reddet livet hans i skogen. Silje og venninnen fikk møte mannen og hans kone på sykehuset.

Det var en enorm lettelse, selvfølgelig. Jeg var veldig glad for at de skrev den Face book-posten.

ØNSKER MER FORSKNING

Silje er journalist og skrev en reportasje om sin egen erfaring som førstehjelper. Researcharbeidet førte henne til Wenche og Conrad, og de møttes for en prat. Selv skulle hun ønske oppfølgingstilbudet fantes da hun trengte det for seks år siden.

Jeg hadde definitivt benyttet meg av det.

Fakta Oppfølging av førstehjelpere

Gratis, nasjonalt tilbud til personer som har vært vitne til eller gitt førstehjelp.

Tilbyr en samtale med erfarent helsepersonell med taushetsplikt, enten fysisk eller digitalt.

Prosjektet driftes av RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest) og er et delprosjekt i den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».

Samarbeider med Helsedirektoratet og Sykehuset Innlandet (som tilbyr lokal oppfølging på Gjøvik).

Til sammen har cirka 200 personer fått oppfølging hittil.

Telefonnummeret til tjenesten er 02415. Les mer på 113.no.

Du finner også telefonnummeret i Hjelp 113-appen under «Viktige nummer».

Det er kjempebra at det finnes nå, for dette er mulig å få til uten at det trenger å koste all verden. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at det lønner seg. Det kan ikke være sånn at folk som prøver å hjelpe noen, selv skal få store problemer etterpå og ikke få hjelp, sier Silje.

Foreløpig er prosjektet midlertidig finansiert ved hjelp av støtte fra RAKOS, Helse Vest og Lærdalsfondet. Stillingen til Conrad Bjørshol er finansiert av Helsedirektoratet. Målet er å få et permanent, systematisk oppfølgingstilbud i det offentlige helsevesenet i hele landet.

Det å følge opp førstehjelpere er et ansvar helsevesenet bør ta på seg, og det bør være gratis, mener Bjørshol.

Prosjektleder Anna Moe Øvstebø forteller at de har planene klare:

Nå ønsker vi å forske på dette for å kartlegge hvor stort behov det er for tilbudet og hvilken effekt det har.

«Det er tøft å være vitne til livredning. Mange klandrer seg selv for egen innsats og tenker at det var deres jobb å redde den personen.»

Intensivsykepleieren som ville mer

Wenche Torunn Mathiesen gjorde seg bemerket alle rede da hun begynte i jobben som sykepleier ved Stavanger Universi tetssykehus i 1987. I 1999 begynte hun på intensivavdelingen, og fra 2006 jobbet hun også som registrar i det Nasjonale hjertestansregisteret for Helse Stavanger. Mathiesen hadde ansvar for den delen av registeret som gjaldt gjenoppliving utenfor sykehus, og utviklet et stort engasjement for hjertestans i samfunnet.

I 2012 tok hun en mastergrad i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Hun så på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at folk velger eller ikke velger å gjøre hjerte- og lungeredning. Doktorgraden begynte hun på i januar 2013, og leverte den i juni 2018.

Doktorgraden ble funnet verdig til dis putas, men på grunn av alvorlig kreftsyk dom fikk Mathiesen aldri disputert. Hun døde i mai 2019.

Tidligere seksjonsoverlege på inten sivavdelingen ved Stavanger Universitetssy kehus, og nå dekan ved Helsevitenskapelig fakultet ved Universitetet i Stavanger, Eldar Søreide, var biveileder for Wenche.

– Det hun gjorde var nærmest et para digmeskifte. Hun satte søkelys på første hjelperne, som vi i helsevesenet bare hadde sett på som passive mottakere av informa sjon om at du måtte lære deg hjerte- og lungeredning. I mange år var mantraet at dersom vi lærte opp mange nok i livredning, så var jobben gjort. Ingen tenkte på at du må foku sere på hvordan de hadde det etterpå, sier Søreide.

I juni 2022, etter utsettelser på grunn av pandemien, ble Wenches doktorgrad mar

kert med et symposium der familie, kolleger og venner var til stede. Der var også Johan Herlitz, professor i prehospital akutt medisin og en nestor når det kommer til hjerte- og lungeredning. Han er imponert over Wenche Torunn Mathiesen: – Forskningen til Wenche var utrolig viktig. Hun gikk ett skritt lenger, for det har ikke tidligere vært snakk om at vi må satse på å følge opp livreddere. Wenche dro kon sekvensene av dette på en måte som ingen har gjort før, og det synes jeg er fantastisk.

«Forskningen til Wenche var utrolig viktig. Hun gikk ett skritt lenger, for det har ikke tidligere vært snakk om at vi må satse på å følge opp livreddere. »

Førstehjelpsforsker. Wenche Torunn Mathiesen forsket på hvorfor noen velger å gjøre hjerte- og lungeredning, mens andre lar være. Mathiesen døde før hun rakk å disputere.

Tryggere luftambulanse

Søvnig prosjekt

Alle vet hvordan det er å være trøtt: Prestasjonsevnen går ned – og man merker det ikke alltid selv. Nå har mannskapet i legehelikopteret fått et nytt verktøy for å sjekke hvor trøtte de er.

TEKST OG FOTO MARIANNE WENNESLAND

Når mannskapet i et legeheli kopter er på vakt i en uke, vet de ikke når på døgnet eller hvor hyppig oppdragene tikker inn. Ei heller hvor lenge de får sove om natten. Og selv om reglene for arbeids- og hviletid er strenge, kan man likevel bli søvnig og utslitt innenfor disse: De sier nemlig ikke noe om når, hvor mye eller hvor lenge av gangen man bør sove for å være uthvilt.

For at alle oppdrag skal kunne gjennom føres trygt, er det viktig å holde øye med søvnen til de som jobber i luftambulansen. Det ville helikopterpilot Hans Ivar Kubberød gjøre enklere.

FÅR SØVNRÅD

Kubberød har ledet utviklingen av et sys tem som måler søvn og som hjelper mann skapet til å vurdere hvor trøtte de er. Ett av elementene er å føre søvnlogg: – Systemet må være enkelt, for vi har

Både søvnmatter og pulsklokker var aktuelle verktøy for å registrere mannskapets søvn. Det avgjørende ble hva som var enklest for mannskapene på vakt, i tillegg til personvern. Hans Ivar Kubberød er fornøyd med resultatet.

Matta slo klokka:

JØRGEN RØRAAS

nok av annet å loggføre i jobben. Derfor har vi tatt i bruk en sovematte under madrassen. Den registrerer søvn fra ti minutter etter at du legger deg og frem til du står opp. I en app på telefonen kan du følge med på egen søvnstatus og korrigere søvnloggen ved be hov, for eksempel om du har lest på senga før du sovner, forteller Kubberød.

Basert på søvnstatus gir appen mann skapet råd om hva de må gjøre for å unngå å bli for trøtte:

– Det er alt fra inntak av koffein og unngå at praten stilner på lengre helikopterturer, til å prioritere søvn etter endt oppdrag. Målet er å ikke havne på rødt trøtthetsnivå. Da bør du ikke fly.

AKSEPT FOR DAGSOVING

På Dombås, hvor pilot Jørgen Røraas vanligvis er stasjonert, er det kun ett legehelikopter. Hvis mannskapet er pålagt hviletid – eller er for trøtte – går oppdraget til nærmeste base: – Jeg opplever at det er stor takhøyde for å si ifra hvis man er trøttere enn hva som er trygt, men jeg tror det blir enda lettere å ta denne avgjørelsen nå. Heldigvis er det sjel dent vi havner i den situasjonen, sier Røraas.

Selv om han ifølge appen er litt på minussiden etter kun fem timer på øyet denne natten, er han positiv til det nye systemet:

– For meg setter det fokus på når jeg må komme meg i seng, og hvor mye nytte en liten lur kan ha. Det har alltid vært aksept i tjenesten for å sove på dagtid, men nå har vi større fokus på det. Jeg synes systemet er et nyttig tillegg til hviletidsbestemmelsene, og jeg håper at det også kan være med på å be lyse eventuelle utfordringer med måten vi jobber på.

Fakta Søvn i luftambulansetjenesten

Legehelikoptermannskap er pålagt strenge regler for arbeids- og hviletid på vakt, men det finnes ikke regler for hvor lenge av gangen eller når på døgnet de må sove.

I likhet med under bilkjøring, utgjør søvnighet på legehelikopter- eller legebiloppdrag en risiko for pasientens og mannskapets sikkerhet. Derfor har Stiftelsen Norsk Luftambulanse både forsknings- og utviklingsprosjekter om søvn og trøtthet.

Siden 2019 har våre givere vært med på å finansiere utviklingen av et nytt system som måler og risikostyrer søvn for legehelikoptermannskap på vakt.

Systemet gir de ansatte oversikt over egen søvn. Sovematter som registrerer søvn ble testet ved fire baser i 2021, og innført på alle norske og danske baser vinteren 2022.

Full oversikt: Ved hjelp av sovematta og appen får pilot Jørgen Røraas oversikt over hvor mye han har sovet: – Nei, jeg blir ikke stresset hvis jeg ser at jeg har sovet lite. Jeg har hatt pulsklokke som registrerer søvn i et par år, og synes det er spennende å følge med.

Forebyggende. Jeg tror systemet gjør det lettere å vurdere hvor trøtt man er og dermed ta grep i så god tid som mulig, sier redningsmann Helge Rønning.

«

For meg setter det fokus på når jeg må komme meg i seng, og hvor mye nytte en liten lur kan ha.»

Kaster tau for å nå fram til pasienten

Med en ekstra line kan redningsmannen nå fram til pasienter som ligger vanskelig til.

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO HÅVARD MATTINGSDAL

Ny metode

Av og til blir legehelikopteret bedt om å hjelpe pasienter som ligger vanskelig til, for eksempel i en bratt fjell vegg. Redningsmannen kan henge i et tau under helikopteret, men siden helikopteret ikke kan fly helt inntil fjellveggen kan det være vanskelig å nå frem til den forulykkede.

Amerikanere er kjent for å kaste lasso, og det var kanskje derfor de var tidlig ute med en enkel og lur løsning: Redningsmannen kaster en line inn til en klatrer som befinner seg i fjellsiden. Klatreren drar redningsmannen inn, samti dig som helikopteret senker flyhøyden. Etter på slippes redningsmannen forsiktig ut igjen sammen med pasienten som ligger på båre.

TESTES UT I NORGE

I Yosemite Search and Rescue (YOSAR) i California har de brukt en slik teknikk siden 1980-tallet. Inspirert av amerikanerne, foreslo redningsmann Håvard Mattingsdal å teste ut en slik metode i legehelikoptertjenesten her hjemme.

Stavanger: Håvard Mattingsdal jobber som ledende redningsmann ved legehelikopter-basen i Stavanger.

«Vi testet linen i den loddrette fjell veggen på Kjerag, der det innimellom skjer ulykker med basehoppere og klatrere. »

HÅVARD MATTINGSDAL

FOTO FREDRIK NAUMANN

Ny metode

Yosemite nasjonalpark ligner på norsk fjellandskap, med bratte fjellsider og mye klatring og turisme. Derfor er det naturlig å lære av de som driver redning der, sier Mattingsdal, som til daglig er ledende red ningsmann ved legehelikopterbasen i Stavanger.

SmartLab er Stiftelsen Norsk Luftambu lanses «inngangsport» for å fange opp, teste ut og utvikle nye ideer fra ansatte. En søk nad dit var det som skulle til for å få tid og midler til å jobbe med prosjektet. Den statli ge luftambulansetjenesten likte også ideen, og stilte derfor ressurser til rådighet.

Vi testet linen i den loddrette fjellveggen på Kjerag, der det innimellom skjer ulykker med basehoppere og klatrere. Vi så at denne metoden i enkelte tilfeller kan halvere tiden det tar å få evakuert pasienten, sier Mattingsdal.

TRYGGERE FOR ALLE

For sikkerhets skyld har linen en brytetråd i enden, så man kan frigjøre seg selv og heli kopteret dersom linen setter seg fast.

Metoden er også nyttig dersom pasienter ligger i juv eller i skogen.

Styrelinen gjør operasjonen tryggere for pasienten også. På veg ut kan vi unngå å komme borti greiner eller andre objekter som kan skade eller være smertefullt for pasienten, sier han.

TESTES UT PÅ TO BASER

Det kreves et kort kurs for å lære å bruke den nye linen. Derfor har det blitt laget nettbasert læring og instruksjonsvideo for mannskapene.

I 2021 ble metoden tatt i bruk ved Stavanger-basen. Nå testes den også ut på basene i Ål og Dombås, og målet er å under søke nytteverdien før det eventuelt innføres på alle de 13 legehelikopterbasene. Håvard Mattingsdal er optimist:

Det er en enkel metode som er tilpas set vårt system. Den gir bedre sikkerhet og økt tilgang på pasientgrupper som er tidkre vende å få evakuert.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Kasteline. Klatreren drar redningsmannen inn, samtidig som helikopteret senker flyhøyden.

Studietur. På besøk hos Yosemite Search and Rescue i California.

Hvordan måle kvalitet?

Hvordan kan vi måle om pasienter får riktig behandling før de kommer til sykehus? Det skal stipendiat Linn Therese Hagen se på.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING

Hva forsker du på? Jeg skal forske på det som på fagspråket kalles kvalitetsindikatorer for prehospital pasientsikkerhet. I dag har vi mange standarder for å måle kvaliteten på behandlingen som gis inne på sykehuset. Men det er få som måler kvaliteten på behandlingen som gis av ambulansetjenesten før pasienter kommer til sykehus.

Pasientsikkerhet handler om hvor gode vi er til å gi pasientene riktig behandling, til riktig tid og på riktig måte. Det er sannsynligvis andre forhold som påvirker pasientsikkerheten i ambulansetjenesten enn på et sykehus. Det vil jeg se på.

Hvordan skal du finne ut av dette? Jeg ønsker blant annet å gå gjennom rapporter og uønskede hendelser i den prehospitale tjenesten, og gjøre en studie der jeg intervjuer helseper sonell som arbeider prehospitalt. Kartleggingen vil danne grunnlaget for en tredje studie, der en gruppe eksperter inviteres til å jobbe sammen og bli enige om standarder som har betydning for kvalitet i behandlingen. Målet er å samle kunnskap om hvilke utfordringer som påvirker pasient sikkerheten utenfor sykehus.

Hvorfor er dette viktig? Helsetjenestene i Norge er blant de beste i verden. Likevel kan det skje feil. Det kan også være mangler eller uønsket variasjon, som betyr at helsehjelpen ikke følger anbefalte standarder. Da må vi først vite hva som er standardene vi ønsker å ha, og definere hva kvalitet er. Forskningen er nyttig fordi vi i fremtiden vil vite mer om kvaliteten på behandlingen som gis til pasienter før de kommer til sykehus, og hvordan vi kan gjøre det enda bedre enn i dag.

Slik virker

Hvordan holder nødsentralene styr på hvor ambulansene og legehelikoptrene egentlig er? Svaret er «Locus».

TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

1

Enheten heter LocusMobile og ser ut som et litt barskere nettbrett. I helikopteret henger den bak i kabinen hos luftambulanselegen.

2

På skjermen får legen servert informasjon om oppdraget og pasienten. Det får de fra 113-sentralen. På kartet ser man hvor ambulanser og utrykningsenheter befinner seg, og hvor alle nasjonale landingsplasser for helikopter er. Basert på dette kan helikopter-crewet for eksempel avtale møtepunkt med ambulanser på bakken. Kartet brukes også av luftambulanselegen for å se etter luftfartshindre før landing.

For nødsentralene er «locusen» et viktig verktøy for å holde oversikt over hvor alle tilgjengelige helseressurser er, og som beslutningsstøtte for å kunne sende riktig ressurs på riktig oppdrag. For eksempel ser 113-sentralenes luftambulansekoordinatorer alltid posisjonen til legehelikoptrene. De ser også tidspunktene for når de rykker ut, når de er fremme ved hendelsen og når de er ferdig med oppdraget.

4

«Locusen» er egentlig en Panasonic Toughbook, konstruert for å tåle vibrasjoner, støt og vann. Den kjører Microsoft Windows og kommuniserer via mobilnettet. For å sikre personvernet brukes et eget VPN-nettverk, i tillegg til at all kommunikasjon krypteres.

5

De første LocusMobile-enhetene ble rullet ut i legehelikoptrene i 2007. Disse er fortsatt i bruk, men er blitt jevnlig vedlikeholdt og oppgradert. For eksempel er gamle harddisker byttet ut med moderne SSD-disker. Selskapet Locus ble dannet i 1991 av gründere i Vestfold, og eies nå av kanadiske Enghouse.

6

I dag er mer enn 2000

LocusMobile-enheter i bruk i nødmeldetjenesten i Norge. De fordeler seg på omtrent 800 ambulanser og 1200 brannbiler. Alle legehelikoptre og alle nye SAR Queenredningshelikoptre har LocusMobile fastmontert. Politiet bruker en enklere sporingsenhet uten skjerm. Det jobbes med å samkjøre de ulike systemene til helse og brann, slik at man sikrer enda bedre samhandling mellom nødetatene.

Ett skritt nærmere et svar

Hva er det som skjer når immunforsvaret overreagerer etter alvorlige skader? Det har Ingrid Nygren Rognes forsket på – og nå har hun tatt doktorgrad.

Immunforsvaret vårt består av mange typer celler og utallige molekyler. Sammen bidrar de til å reparere skader og begrense sykdom. Men noen ganger jobber systemet så hardt at det kommer ut av kontroll – for eksempel etter store ska der fra en fallulykke eller en trafikkulykke.

– Alvorlige skader er en av de viktigste årsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. Noen av de hardest skadde pasientene kan i timene og dagene etterpå få livstruende svikt i organer som ikke ble skadet, forklarer Rognes.

– Slik organsvikt utvikles fordi immun forsvaret og kroppens mekanismer for å stanse blødninger, som vanligvis beskytter oss, overreagerer som følge av skadene og blødningene pasienten har pådratt seg, sier Rognes.

Hun er lege i spesialisering i anestesiologi ved Akershus universitetssykehus og har vært stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I oktober forsvarte hun sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.

LETT I BLODET ETTER SVAR

Rognes og medforskerne har studert hvordan viktige molekyler i blodet opptrer i timene og dagene etter en alvorlig skade. Forskerne vet at flere molekyler som trigger immun forsvaret når svært høye og unormale verdier

Fakta Forskning på

immunforsvaret

Ingrid Nygren Rognes disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Oslo 12. oktober 2022 med avhandlingen «Inflammation and coagulation in human trauma – A prospective observational study with repeated measures design».

Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Rognes har forsket på hvordan kroppens immunforsvar reagerer etter alvorlige skader. Målet har vært å kartlegge hva som skjer med sentrale molekyler i immunforsvaret etter slike skader.

Rognes og medarbeidernes artikler har vært publisert i blant annet tidsskriftene Molecular Medicine, The Journal of Trauma and Acute Care Surgery og Critical Care Medicine.

Prosjektgruppen som Rognes er tilknyttet er ledet av Torsten Eken, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Avdeling for anestesi og intensivmedisin ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

i blodet de første minuttene og timene etter en skade. Men de har ikke visst eksakt når de øker eller når de når normale verdier igjen. Ved å kartlegge dette kunne de kanskje finne et tidsvindu der man potensielt kan hindre kroppens overreaksjon.

I tre år har forskerteamet samlet blod prøver fra traumepasienter i akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Prøvene har blitt tatt på over 1100 ulike tids punkter, annenhver time fra pasientene har kommet inn til behandling. Med så tette og tidlige målinger har forskerne fått et godt bilde av hvordan molekylene opptrer hos hver pasient.

– Vi fant ut at de fleste molekylene har høy konsentrasjon og aktivitet i blodet alle rede når pasientene kommer inn på syke huset, og at både konsentrasjonen og aktivi teten fortsetter å være høy i dagene etterpå mens pasientene ligger på intensivavde lingen, sier Rognes.

HASTER VELDIG

Ved å sammenligne resultatene fra de 145 pasientene i studien har forskerne – i tillegg til å kartlegge det typiske tidsforløpet for hvert molekyl – koblet prøveresultatene sammen med klinisk informasjon.

– Vi fant ut at det går dårligere med de som har veldig høy molekylaktivitet og molekylkonsentrasjon i perioden tre til seks timer etter at de ble skadet.

– Hvorfor er dette viktig å vite?

– Vi tror at dersom man skal behandle pasientene med målrettede medisiner må det skje allerede før denne tidsperioden, og kanskje allerede før pasientene kommer til sykehus – i ambulansen eller i helikopteret. Kanskje er vi nå ett skritt nærmere å forstå hva som skjer med immunforsvaret etter alvorlige skader, og hvordan vi kan bidra til at flere hardt skadde pasienter overlever og får minst mulig plager etter skaden.

TEKST

Støttespiller

Skoleoppgave. Dina Amanda (13) ble smittet av mammas engasjement for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Her med jubileumsboken «Reddet».

Mammas engasjement ble til særoppgave

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

Ifjor høst engasjerte Veronica Søilen Halhjem seg i Stiftelsen Norsk Luftambulanses frivillige arbeid som regionrådsmedlem. Det fikk familiære følger. Mammas engasjement smittet nemlig over på datteren, Dina Amanda (13). Hun skrev særoppgave om stiftelsen.

Fakta

• Veronica Søilen Halhjem (50).

• Frivillig tillitsvalgt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, region vest.

• Bor i Os, utenfor Bergen.

• Jobber som avdelingsleder. Er gift og har tre barn.

Engasjert. Veronica Halhjem er frivillig regionrådsmedlem i Stiftelsen Norsk Luftmbulanse.

– Hun hadde flere ideer til særoppgaven, og en av dem var å skrive om edderkopper, ler mamma Veronica.

Hun forteller at datteren «heldigvis» valgte å skrive om noe annet.

– Stiftelsen Norsk Luftambulanse har en helt spesiell historie, og ikke minst er det spennende å vite mer om hva denne organi sasjonen jobber med i dag. Dina lærte utrolig mye, smiler mamma Veronica, som også forteller at datteren fikk gode tilbakemeldinger fra læreren sin.

Til daglig leder Veronica Halhjem markeds- og kommunikasjonsavdelingen ved Oseana kunst- og kultursenter i Os utenfor Bergen. Hun har travle dager med arrangementer, utstillinger og samarbeid med frivillige. Å engasjere seg i formålet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse synes hun har vært utrolig spennende og lærerikt:

– Det har vært veldig gøy å møte så mange dedikerte personer som brenner for dette formålet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

FOTO PRIVAT

10 000 kroner til sin hjertesak

TEKST ERLAND KROKEN

Kirsti Faksvåg (59) fra Sunndalsøra lever med en svært alvorlig blodsykdom. Hun har et nært forhold til luftambulansetjenesten, fordi hun har blitt hentet med legehelikop teret hele fire ganger. Nå har hun gitt 10 000 kroner til sin hjertesak, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Den alvorlige diagnosen fikk hun i 2015, etter flere år med utredninger. Blodsykdommen påvirker hele kroppen og fører blant annet til tidvis store pustevansker.

Til tross for den alvorlige sykdommen, er det en humørfylt og aktiv 59-åring som forteller på telefon:

– Vi er heldige som bor i et land hvor alle får hjelp av luftambulansetjenesten, og at vi har en organisasjon som jobber med å utvikle den videre. Dette er virkelig min hjertesak, sier Kirsti.

Tidligere i år bestemte hun seg derfor for å gi en raus gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Luftambulansetjenesten gir meg en voldsom trygghet, og arbeidet til stiftelsen med blant annet å kunne fly i dårlig sikt, er jeg veldig opptatt av. Her på Sunndalsøra er det jo ofte tåke, forteller hun.

Kirsti ønsker ikke at sykdommen skal dominere livet hennes. Derfor er hun ofte ute i naturen, driver med leirdueskyting og går også på rypejakt.

Generalsekretær Hans Morten Lossius blir svært ydmyk når han får høre Kirstis historie:

– Tusen takk, Kirsti. Dette er en utrolig raus gave. Den kommer veldig godt med i vårt arbeid.

KIRSTI

«Vi er heldige som bor i et land hvor alle får hjelp av luftambulansetjenesten, og at vi har en organisasjon som jobber med å utvikle den videre. Dette er virkelig min hjertesak.»

FAKSVÅG

Støttespiller

Ny samarbeidspartner: Polar Kraft AS

Mer kraft til livreddende arbeid

Nå kan du støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse mens du bruker strøm.

TEKST ERLAND KROKEN

Polar Kraft AS skal bidra til det livsviktige arbeidet.

– Dette er en partner vi gleder oss veldig til å jobbe med, sier markeds- og kommu nikasjonsdirektør i stiftelsen, Tove Nordberg.

– Strøm er noe som opptar mange om dagen, og det er viktig med god kompetan se og service. Polar Kraft har i flere år tatt et tydelig samfunnsansvar gjennom å støtte idrettslag og lokale kulturaktiviteter over hele Norge. Dette har vært viktig for oss når vi nå inngår et samarbeid, sier Nordberg.

«LUFTAMBULANSESTRØM»

Administrerende direktør i Polar Kraft AS, Herold Myrland, er svært glad for å kunne bidra til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gjennom ordningen «Idrettsstrøm» har selskapet årlig overført 3-4 millioner kroner til idrettslag over hele landet. Nå håper han at mange velger «Luftambulanse strøm».

– Vi ønsker å være noe mer enn en strømleverandør. Vi tilbyr svært konkur ransedyktige priser på strøm, men er også opptatt av samfunnsengasjement, og det får vi stadig gode tilbakemeldinger på fra våre kunder, både private og bedrifter. Vi har hjerte for fremtiden, idretten, lokal samfunnet – og nå også Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sier Myrland.

Selskapet deler også ut støtte via Polar Kraft-fondet.

Best på kundeservice. I mai i år ble kundeservice hos Polar Kraft kåret til bransjens beste. Selskapet har seks lokalkontorer og er klare til å ta imot nye kunder.

BESTE KUNDESERVICE

I dag kan det være vanskelig å følge med på alt rundt strøm. Det kan du få god hjelp til av Polar Kraft. I mai i år ble kundeservicen deres kåret til bransjens beste.

– Dette er vi utrolig stolte over. Vi jobber hardt hver eneste dag for at våre kunder skal være fornøyde, smiler Myrland.

Nå håper Tove Nordberg i Stiftelsen Norsk Luftambulanse at mange velger Polar Kraft og «Luftambulansestrøm»:

– Det er veldig enkelt. Ta kontakt med Polar Kraft. Si at du velger «Luftambulanse strøm». Da går 1 øre av hver kilowatt-time til stiftelsens arbeid. Det vil si at dersom du bruker 10 000 kWh, støtter du stiftelsen med 100 kroner. Jeg kan love deg at dette bidraget kommer godt med til alle våre livs viktige prosjekter, avslutter Nordberg.

TOVE NORDBERG

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

«Polar Kraft har i flere år tatt et tyde lig samfunnsan svar, gjennom å støtte idrettslag, og lokale kulturak tiviteter over hele Norge. Dette har vært viktig for oss når vi nå inngår samarbeid.»

FOTO POLAR KRAFT

Fakta Støtt med «luftambulansestrøm»

Polar Kraft AS leverer strøm til kunder over hele landet og er den nest største strømleverandøren i Nord-Norge. Hovedkontor i Narvik.

I august 2021 slo Polar Kraft seg sammen med strømselskapet Kraftriket. Sammen er de blitt et av landets største strømselskaper – med nærmere 200 000 kunder.

Ved å velge «Luftambulansestrøm» gir du 1 øre av hver eneste brukte kWh til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid.

I Norge har vi fem prisområder på strøm. «Luftambulansestrøm» vil derfor ha en pris for hvert område. Sjekk gjerne mot strømprisen du har i dag.

Støttespilleren

SVEIN TOLLEFSEN

Svein og kona ble støttemedlemmer i juni i 1991.

Svein er pensjonist etter 45 år i vann og avløpsetaten i Oslo kommune. Han er en av dem som kjenner hovedstadens kloakk tunneler aller best. Svein er aktiv i løypelaget for skiløypene der de har hytte, pensjonistforeningen og Akerselven båtforening.

Svein Tollefsen (78) har vært støttemedlem i 31 år.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Oslo

Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

Faren min ble hentet av legehelikopteret etter et hjerteinfarkt på Nesodden i 1991. Etter det husker jeg at vi sa at dette må vi melde oss inn i og støtte. Nesodden er jo ikke så langt unna Oslo, men det er langt å kjøre med bil.

Har du selv hatt bruk for luftambulansetjenesten eller vært den som måtte ringe etter hjelp?

Det eneste var denne gangen med faren min i 1991. Etter det, heldigvis ikke. Vi ble vitne til en svært alvorlig trafikkulykke i Nittedal for mange år siden, men det var før luftambulansen hadde startet opp. Her var hjelpen allerede på plass da vi kom.

Har du Hjelp 113-appen på telefonen?

Den har jeg hatt i flere år. Den viktigste appen å ha, anbefaler alle å laste den ned. Jeg er mye ute på tur, både på beina og med ski, og sykler overalt. Appen gir trygghet. Pass på at du har nok batteri og at ikke telefonen blir for kald.

Leser du Akuttmagasinet og følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver med?

Akuttmagasinet leser vi begge to fra perm til perm når magasinet kommer. Vi følger også litt med på sosiale medier. Ellers støtter vi litt ekstra og har gjerne både kalender og førstehjelpspakker i huset.

Har dere noen planer for høytiden som nærmer seg?

Vi gleder oss til jul. Det blir feiring med nærmeste familie, og så reiser vi på hytta i Tisleidalen i Valdres i romjula. Benytter anledningen til å ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Takk for din støtte!

Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset. Ta gjerne kontakt med oss.

TELEFON 64 90 43 00

E-POST

post@norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på.

Gi en minnegave

ADRESSE

Storgata 33A, 0184 Oslo

norskluftambulanse.no

Støtt oss

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

norskluftambulanse.no/gave

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689

Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)

Bli støttemedlem

Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss

En gave til alle anledninger

Enten det er en bursdag, en feiring eller en merkedag, er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid.

norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave

Vil din bedrift støtte oss?

Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til erland.kroken@norskluftambulanse.no

Støtt oss – og få en gave i posten

Ønsker du å gi et ekstra gavebidrag nå før jul? Eller kanskje du vet om noen som ønsker seg et modellhelikopter under juletreet? Her er tre muligheter for å støtte oss:

Kalender 2023

Veggkalender i A3format (utbrettet). Store ruter med plass til å notere. Flotte bilder.

Kr 325,-

Gi ditt bidrag på: https://norskluftambulanse.no/gi-en-gave-fa-en-gave/ eller skann denne QR-koden med mobilkameraet ditt.

Returadresse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Kr 595,-

Modell av vårt utviklingshelikopter Modellen er ca. 25 cm lang og en tro kopi av det ekte helikopteret.

PS: Begrenset antall.

Kr 625,-

Bilpakken «Trygg på veien» Praktisk trygghetspakke å ha i bilen. På selve pakken er det livsviktige råd om hva du skal gjøre dersom du er førstemann til en trafikkulykke.

Produktene sendes kostnadsfritt i posten og pakkes fortløpende.

Dersom vi har vi betalingen fra deg innen mandag 5. desember rekker vi å sende pakken før jul.

Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!