OPP FRA DYPET
Mot alle odds overlevde Caroline (24) 55 minutter åtte meter under vann. SIKKERHET I LUFTA
Forskere vil finne ut om flygere og redningsmenn er trøtte på jobb.
Dramatisk sommeridyll Ulykker ved sjøen gjør sommeren travel på basen i Arendal. Følg redningsmannens råd for en trygg og god sommer.
HJELP TIL KALDE HJERTER
Med riktig medisin kan flere overleve hjertestans som skyldes kulde.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 3 2014
1
Norsk Luftambulanse over grensene
I
Hans Morten Lossius konstituert generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse
NGEN TING ER SOM DEN NORSKE SOMMEREN. Fisketurer og fjellvandring, kanskje en svømmetur i sjøen, hvis du er heldig med været. Heldigvis er dette hyggelige opplevelser for de fleste, men all aktiviteten utendørs gjør disse månedene til den travleste sesongen for luftambulansetjenesten. Er du blant dem som drar til Danmark i sommer, skal du vite at det er Norsk Luftambulanse som står for beredskapen også der. Da danskene nylig etablerte en nasjonal luftambulansetjeneste, var det Norsk Luftambulanse AS som ble valgt til å drive helikopterbasene, det i konkurranse med store internasjonale selskaper. Dette er vi utrolig stolte av, og du kan lese om våre baser i Danmark på side 20. Men hva har Norsk Luftambulanse i utlandet å gjøre? En større helikopterflåte og flere kompetente medarbeidere som deler kunnskap på tvers av landegrensene gjør Norsk Luftambulanse enda bedre. Det er fullt og helt den danske stat, og ikke våre medlemmer, som finansierer tjenesten i Danmark, men vi er helt sikre på at basene i Danmark også kommer norske pasienter til gode.
PÅ MANGE OMRÅDER MÅ Norsk Luftambulanse arbeide over landegrensene og forholde oss til det som skjer ellers i Europa. Luftfarten reguleres internasjonalt, og EUs regler gjelder også oss. Akkurat nå er EUs flysikkerhetsorgan i ferd med å lage et nytt regelverk om arbeids- og hviletider. Vi vet at nok søvn og hvile er viktig for sikkerheten, men vi tror ikke ensartede regler som gjelder fra Hammerfest til Sicilia nødvendigvis passer for vår tjeneste. Vi frykter reglene kan gjøre luftambulansetjenesten her hjemme både dårligere og dyrere, og derfor gå utover pasientene. Som en ideell pådriverorganisasjon med over 700 000 medlemmer i ryggen, kan vi ikke sitte med hendene i fanget og vente på EU-regler vi tror vil sette norsk luftambulansetjeneste tilbake. Sammen med Universitetet i Bergen og den europeiske interesseorganisasjonen for luftambulanse jobber vi på en faglig og vitenskapelig måte for å gjøre tjenesten sikrere og rimeligere, til beste for pasientene. Hvordan kan du lese om på side 12 i denne utgaven av magasinet. VÅR INNSATS FOR Å SKAFFE KUNNSKAP om søvn og sikkerhet vekker interesse og respekt i Europa. EUs flysikkerhetsorganisasjon har satt arbeidet med regelverket på vent, delvis i påvente av resultatene fra forskningsarbeidet som drives i Norge. De vet at Norsk Luftambulanse skiller seg ut som en annerledes operatør i europeisk sammenheng, hvor luftambulanse til dels er drevet av rent kommersielle interesser. Det finnes store, internasjonale selskaper som også ser på Norge som et «attraktivt marked». Stiftelsen Norsk Luftambulanse og vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS er ikke kommersielle, men driver på ideelt grunnlag, og vi bruker mye energi på å utvikle tjenesten til pasientens beste.
Ansvarlig utgiver STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Ansvarlig redaktør HANS MORTEN LOSSIUS
2
Redaktør ELINE DALLAND eline.dalland@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær ERLAND KROKEN erland.kroken@norskluftambulanse.no
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
Design/produksjon Teft Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Fredrik Naumann/Felix Features
Medlemsservice Telefon: 090 44 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99
I møte med utenlandske fagmiljøer nyter vi stor respekt for dette arbeidet. På grunn av våre mange forsknings- og utviklingsprosjekter, er det også vi som setter standarden som utenlandske selskaper måler seg mot.
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse
STØTTEN FRA MEDLEMMENE har blant annet gjort det mulig for Norsk Luftambulanse å utvikle innflygningsruter til sykehusene, slik at flygerne kan manøvrere trygt i dårlig sikt. Værkameraene våre, som fotograferer været om natten og gjør flyturen tryggere for pasient og mannskap, har også vakt stor oppmerksomhet i andre land. Men oppgavene i Norsk Luftambulanse er mangfoldige, og når vi søker over landegrensene etter ekspertise, er det også for å lære. Som medlem i Norsk Luftambulanse skal du aldri være i tvil. Vi jobber over landegrensene med ett formål: Å gjøre luftambulansetjenesten i Norge enda bedre. Men det er selvsagt en viktig bonus at dette arbeidet også bidrar til at folk i andre land får en bedre luftambulansetjeneste der de bor.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med over 700 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde pasienter.
VI ER PÅ VAKT FOR DEG I SOMMER, men håper du slipper å ringe 113. På side 26 kan du lese redningsmann Stig sine råd for hvordan du kan ferdes tryggere på sjøen. Følg dem og bruk redningsvest! Vi i Norsk Luftambulanse ønsker deg en god og trygg sommer.
Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin.
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på 9 av Norges 12 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.
www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no
M
Ø M E R KE T ILJ
Bankgiro for gaver 1
24
1617 20 74689
8 Trykksak 6
4
Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45
Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner
Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
3
STERKT ØYEBLIKK FOR RUSSEN. Ida Sandven omkom i en trafikkulykke i februar i 2014. I år skulle hun vært russ. Russejentene på bussen hun skulle vært med i, stilte opp på scenen sammen med foreldrene Tone og Trond. Foto: Helge Skodvin
Trafikksikkerhet for russen i Bergen Budskapet var krystallklart da Norsk Luftambulanse inviterte Bergens-russen til trafikksikkerhetsdag i Grieghallen. I løpet av aprildagen fikk vel 2000 russ høre og se hvor viktig det er å kjøre forsiktig. Tone og Trond Sandvens historie om tapet av datteren Ida, gjorde sterkt inntrykk på forsamlingen. Ida omkom i en trafikkulykke i fjor. Hun skulle vært russ i år.
Budskapet fra de andre foredragsholderne, blant annet politiet, var entydig: Kjør forsiktig, ta vare på hverandre, vis omtanke. Regionssjef i region vest i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Steinar Sellevold, er en stolt og ydmyk arrangør. – Årets arrangement var det 27. i rekken, og viser at det er dessverre like aktuelt ennå, sier han.
54 901
Regionssjef i vest, Steinar Sellevold fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse fortalte en reell historie fra luftambulansebasen i Bergen.
nødplakater er lastet ned per 20. april fra norskluftambulanse.no. Plakaten gir deg kartposisjonene til for eksempel hytta eller sommerstedet. Steder som ofte ikke har veiadresser.
YOUTUBE-KANAL
Egen kanal på YouTube Norsk Luftambulanse lager stadig nye filmer. På vår YouTube-kanal kan du blant annet se hvordan livet er på våre luftambulansebaser, hvordan det er å sitte inne i et helikopter når de operative trener, og ikke minst få enkle førstehjelpstips. Denne kanalen kan du også abonnere på. Da får du informasjon hver gang en ny film legges inn. Søk opp Norsk Luftambulanses kanal: youtube.com/norskluftambulanse. Snurr film!
Faksimile: YouTube
4
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
KJENDISMEDLEM
HOVDEN
Mannskapet fikk travle dager på påskebasen på Hovden i Setesdal tidligere i år. I løpet av påsken ble helikoptret kalt ut 21 ganger. Luftambulansebasen på Hovden var finansiert av medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som en ekstra beredskap i tillegg til de faste basene. Crewet på Hovden hentet pasienter fra Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hordaland og leverte til sykehus langs hele kysten, fra Haugesund til Oslo. Åtte av oppdragene gjaldt skader, inkludert skiskader, mens 11 var av medisinsk art.
Foto: Kagge Forlag
Travel påskebase
MEDLEM SIDEN 1.1.1993
HANNE KRISTIN ROHDE (53) Hun har jobbet 25 år i politiet som politiadvokat, politiinspektør og leder av Seksjon for volds -og seksualforbrytelser i Oslo Politidistrikt og er i dag forfatter og foredragsholder. Hun har skrevet en barnebok og to krimbøker. Den siste boka, «Bare et barn» kom ut i år. I 22 år har Hanne Kristin Rohde vært medlem i Norsk Luftambulanse. Hvorfor meldte du deg inn i Norsk Luftambulanse? Det var et lett valg. Vi har aldri noen garanti for at vi forblir friske, og med ferieturer med fem små gutter i sin tid, var min mann og jeg enige om at vi ønsket å melde oss inn i Norsk Luftambulanse.
Foto: Eline Dalland
Har du lært førstehjelp? Ja, i forbindelse med at jeg tok sertifikat som nittenåring.
MEDLEMSTALL
Byer med mange medlemmer Hele landet er representert i medlemsmassen. I flere av landets byer er det mange medlemmer.
Har du ikke meldt deg inn enda, kan du ringe medlemsservice på 09044.
Her er ti byer med andel av medlemskap i prosent. Per 23.mars i 2015.
40,0%
20,0%
Du har mange år som profilert toppleder i politiet bak deg, og opplevd mye. Har du noen gang selv kommet først til en skadet person eller en som er blitt plutselig syk? Nei, det har jeg faktisk ikke. I politiet er det andre profesjoner enn den jeg representerte som er tettere på. Beskriv dine viktigste minutter? Utvilsomt da jeg ble mor.
0,0% 5,7% Tromsø
8,4% Alta
10,3% Oslo
10,4% Haugesund
11,3% Skien
15,6% Trondheim
15,9% Bergen
16,9% Hamar
20,7% Stavanger
29,3% Røros
TEKST ERLAND KROKEN
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
5
DE VIKTIGE MINUTTENE
Opp fra dypet I 55 minutter lå Caroline (24) åtte meter under vann, inne i en bil. Ingen våget å tro at hun ville overleve. Alle tok feil. TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN
Steinkjer
OPPDRAGET 8. desember 2013 OPPDRAG
Nedkjøling ved drukningsulykke Den som skulle berges: Caroline Husvik Lysberg (24)
UTSTYR Hjertestarter Brystkompresjonsmaskin
MANNSKAP Lege: Eivinn Årdal Skjærseth Redningsmann: Vegard Landsem Flyger: Terje Korsvold
Eivinn Årdal Skjærseth og Vegard Landsem ser på den unge jenta med det gode smilet. Hun som sitter ved bordet sammen med dem og drikker kaffe i ettermiddagssola. Legen og redningsmannen husker godt sist de møttes. Det var på bryggekanten ved kornsiloene i Steinkjer, klokka 14:56 søndag 8. desember 2013. Da var Caroline Husvik Lysberg klinisk død. Nedkjølt og druknet etter 55 minutter under vann. Ingen hjerteslag. Ingen pust. Store pupiller. Eivinn husker det iskalde vannet som veltet opp av halsen hennes da han la inn plastrøret som skulle få oksygen til lungene. Nå sitter hun foran dem. Lys levende og blid. – Hva liker du best å gjøre nå om dagen? spør Eivinn over kaffekoppen. Caroline kikker tilbake fra rullestolen. Tenker seg om et par sekunder. – Shopping er jo fortsatt gøy. God mat, og brettspill! Favorittene nå er Norge Rundt og Geni. FORBLØFFENDE REHABILITERING Hun forteller om treningsopplegget som skal lære henne å gå igjen. Hun følger Northug-metoden, sier hun selv: Trener, spiser og sover. Hun plusser på med fysioterapeut, logoped og jernvilje. Er omgitt av leger og pleiere som støtter henne og familien. Hun har måttet lære alt på nytt. Eivinn lener seg tilbake i stolen og rister forbløffet på hodet. Ser på Caroline, så på mamma Tone, pappa Jan Ove og lillesøster Silje som har kommet på besøk til luftambulansebasen på Rosten i Trondheim. Både han og redningsmannen Vegard smiler bredt. De har vært med på mye. Men dette har de aldri sett maken til.
8
27 90 FLYTID
DISTANSE
minutter
kilometer
St. Olavs hospital
De visste at Caroline ble vekket fra kunstig koma etter tre uker. Blind, delvis lam, ute av stand til å kontrollere armene, uten noe minne om ulykken. Ingen turte å si om hun ville kunne snakke igjen. Nå korrigerer hun pappa Jan Ove, som nettopp sa feil dato på dagen da hun så Rosenborg mot Strømsgodset i fjor høst. ULYKKEN Caroline husker fortsatt ikke noe fra ulykken. Men hun vet at denne historien begynner med en scene som fra en skrekkfilm. Se for deg lerretet i kinomørket. Du ser en bil skrense på vinterføret, før den vipper utfor bryggekanten og forsvinner i det mørke, iskalde vannet. Det er sju minusgrader i lufta. Januarsola skinner fra blå himmel over Steinkjerelva. Boblene stiger opp til overflaten, bilen fortsetter sin ferd nedover. Sjåføren kommer seg ut og svømmer til land. Caroline blir med til bunns. Hun får løsnet sikkerhetsbeltet, hun kommer seg til baksetet. Men hun kommer seg ikke ut. Tenk deg at du ser denne filmen, og at du starter stoppeklokka nå. Du ser bilen legge seg på taket i mudderet. Den synker nedi så bare litt av sidevinduene synes. Der inne mister en ung jente bevisstheten. Så blir alt stille. Det er mørkt. Det er kaldt. Klokka tikker langsomt. REDNINGSMANNEN Ti minutter. Tjue. Tretti. Ingen bevegelse. Førti. Femti minutter. Du vet ingen ting om hva som skjer på overflaten. Her nede er det fortsatt stille. Helt til en lysstråle sveiper forbi, og en skikkelse kommer svømmende ut av mørket. Han kikker inn gjennom vinduene på den ene siden, stikker armen inn det åpne sidevinduet foran, kjenner på døra som er
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
umulig å åpne, før han tar tak i understellet og drar seg lynkjapt over til den andre siden. Der er åpningen enda mindre. Han er raskt tilbake på den andre siden og lener seg helt ned. Nå oppdager han noe der inne. Han ser en hånd i baksetet. Skikkelsen er Jan-Eirik Selbo (31), redningsdykker ved Trøndelag Brann- og redningstjeneste. Han har fløyet med Eivinn og Vegard i legehelikoptret fra Trondheim. Nå setter han knærne mot bilsiden der nede i dypet for å få spenntak. Mudderet virvles opp, han ser ingen ting. Han drar i hånda, kjenner en skulder og et hode, og trekker den unge kroppen til seg. Men nå sitter hun bom fast. Han rykker til, gang på gang. Han kjemper mot klokka, han lirker og vrir på den livløse jenta. Hun må ut og opp. Nå! Da han endelig stiger mot overflaten med Caroline i armene, er pressluftapparatet på ryggen hans over på reservetanken. Det har gått seks minutter og tjue sekunder siden Jan-Eirik hoppet i vannet og startet søket alene nede i det grumsete vannet. I normale arbeidsdykk varer samme mengde luft i tretti minutter. – UTENFOR VÅR KONTROLL Når er det verdt å kjempe videre for et liv? Når er det realistisk å forvente overlevelse? Den druknede kroppen til Caroline heises opp på bryggekanten, der Eivinn og Vegard venter sammen med de lokale nødetatene. Alle vet hvor lenge hun har ligget nede i dypet. Hun er blå i huden, pupillene er store. Ingen av dem har vært borti at noen har overlevd noe slikt. – Det er utenfor vår kontroll hvor bra eller dårlig slike tilfeller kan gå til slutt. Vår eneste oppgave der og da var å få surstoff til hjernen din og få deg raskest mulig til sykehus.
1
1. Jan-Eirik Selbo er redningsdykkeren som fant Caroline i bilen på bunnen, godt hjulpet av kollega Tomas Pettersen, som var redningsleder på land. 2. Redningsmann Vegard Landsem (t.v.) og lege Eivinn Årdal Skjærseth hadde aldri trodd at Caroline skulle komme på besøk halvannet år etterpå, med et stort smil. 2
«Vi kjempet mot tida og oksygenmangelen som ødelegger hjerneceller.» EIVINN ÅRDAL SKJÆRSETH
Vi kjempet mot tida og oksygenmangelen som ødelegger hjerneceller. Det som skjer når kroppen kjøles raskt ned, er at kroppen går i en slags dvaletilstand, alle prosesser går mye saktere. Inkludert de prosessene som skader hjernen når den mangler oksygen. Og det var ikke snakk om å gi deg opp, forteller Eivinn til Caroline og familien. Nå forteller han om hva de gjør der oppe på brygga denne søndagen. Hun pakkes i bobleplast og tepper. De legger en slange ned i luftrøret. Rundt overkroppen plasserer de en maskin som pumper rytmisk ned mot brystkassen, den utfører hjertekompresjoner hele veien til sykehuset. Eivinn borer et lite hull i leggen, der han legger væsketilførsel rett inn i kroppens mest effektive transportsystem – beinmargen. Etter tre minutter begynner hjertesignalene, men det er ikke krefter nok til noe hjerteslag. Så løfter helikopteret seg med kurs mot St. Olavs hospital i Trondheim. HJERTET SLO IGJEN – Hjertet ditt sendte signaler, men ble bare liggende og dirre hele veien, forteller Eivinn, mens familien lytter oppmerksomt. Selv var de hjemme i Namsos, sju mil unna, da redningsaksjonen foregikk. Telefonen ringte, men de hørte den ikke – Tone og Jan Ove var ute og gikk i blesten. Da de endelig fikk beskjed og kastet seg i bilen, ringte en lege fra sykehuset etter en halvtime. Jan Ove satt i førersetet da han fikk beskjed om at eldstedatteren sannsynligvis ikke ville våkne igjen.
10
Der satt de tre i bilen på Sjøåsen og kjente at håpet sank i dypet, det også. Men livet var sterkere enn døden denne gangen. Det som ingen hadde trodd skulle skje, det skjedde. Hjertet begynte å slå. Caroline begynte å kjempe. Vegg i vegg på akutten på St. Olavs lå mamma og pappa, mens de ventet på beskjed. Etter seks dager fikk de vite at sentralhjernen var intakt. Først etter ti dager var legene trygge: Caroline overlever. Men ingen visste hvilket liv hun ville komme tilbake til. TRE UKER I KOMA Tre uker etter ulykken er Caroline overført til sykehuset hjemme i Namsos, da en sykepleier ringer Tone på formiddagen. Hun må komme med én gang. Datteren hennes har våknet etter tre uker i kunstig koma. Tone skynder seg ned. Sykepleieren gråter da hun forteller at Caroline har spurt etter mamma. Tone gråter med henne. Gledestårene triller ved sykesenga, der mamma spør eldstejenta si: «Hører du hvem dette er, Caro?». – Da rørte hun litt på leppene. Jeg så at hun kjente meg igjen – selv om hun ikke kunne se, forteller Tone. – For oss handlet alt bare om å få Caroline med oss hjem i live. Det var det aller største som kunne skje oss. All annen framgang var en ren bonus. UBESKRIVELIG STØTTE Etter ulykken i desember 2013 kan moren telle på én hånd de dagene hvor hun ikke har vært hos Caroline. Både hun og Jan
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
NÅR NEDKJØLING HJELPER Svært få overlever 55 minutter under vann. Etter 10 minutter uten oksygen er sjansene små. Men hvis kroppen kjøles så raskt ned at cellene nærmest går i dvale før surstoffinnholdet i blodet blir kritisk lavt, vil kroppen i en slik dvaletilstand bruke langt mindre oksygen. Dette vil også gjøre at de sårbare hjernecellene klarer seg lengre før skadeomfanget blir kritisk, forteller luftambulanselege Eivinn Årdal Skjærseth. Se også artikkelen på side 30 om nedkjøling og hjertefunksjon.
Ove ble sykmeldt for å følge opp datteren. Sammen har familien gjort alt som står i deres makt for å hjelpe henne tilbake. Historien om rehabiliteringen er den lange, tøffe historien, som vil fortsette i lang tid. – Men den største jobben er det Caroline som gjør, hver dag, sier Tone med ettertrykk. Familien er fylt av takknemlighet. De har ikke ord for å beskrive støtten de har fått, fra redningsmannskapene, til leger og sykepleiere og terapeuter som har hjulpet dem på sykehuset, på St. Olavs hospitals klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering på Lian, og hjemme i Namsos – der hun har egen avlastningsbolig på Lonet. Der spiller de gjerne Geni på kveldene, både for å ha det gøy og for å trene hjernen. – Vi har sikkert kjøpt 30 brettspill det siste året, forteller pappa Jan Ove, med et varmt blikk på Caroline. – Og nå har hun forlengst begynt å slå oss ned i støvlene!
Caroline er håndballjenta som alltid har hatt en kvikk replikk på lur. Nå kjemper hun seg langsomt tilbake på beina: For noen uker siden greide hun for første gang å gå rundt helsehuset i Namsos, ved hjelp av en såkalt prekestol. – Hun er utålmodig, og trener knallhardt hver dag, sier pappa Jan Ove. Her demonstrerer Vegard Landsem brystkompresjonsmaskinen, mens Eivinn Årdal Skjærseth forteller familien om redningsoperasjonen.
REDNINGSMANN: Arne Sveinhaug med våkent blikk.
AKTUELT
Helt opplagt? Full konsentrasjon kreves av alle i cockpit under flyging. Nå studerer forskere søvnvanene til flygere så vel som redningsmenn. TEKST ELINE DALLAND FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
«Vi tror reglene vil virke mot sin hensikt og er redd for at regelverket vil svekke sikker heten i luftambulansetjenesten i Norge.» ANDREAS HJERT, FLYGER
M
an må være opplagt for å håndtere alle situasjoner som kan dukke opp. Hvis jeg er trøtt, får jeg dårligere dømmekraft, blir mindre selvkritisk og presisjonen minsker. Det kan gå ut over sikkerheten og det kan gå ut over pasientene, forklarer Andreas Hjert. Selv etter en hel ukes vakt på luftambulansebasen virker flygeren uthvilt og opplagt. Han har sovet natten gjennom. Men natten før var travel. Da kom oppdragene så tett at crewet utpå morgenkvisten måtte gå av beredskap i åtte timer, slik rutinene tilsier. For selv om mannskapet i Norsk Luftambulanse er på vakt 24 timer i døgnet, sju dager i uka, følger de strenge regler for hvor mange timer de kan jobbe i løpet av et døgn. – Da sovnet jeg fort, og sov helt til jeg våknet av meg selv klokken 12, forklarer flygeren. Slike personlige opplysninger har han og kollegene i Norsk Luftambulanse nå utlevert i detalj til forskere fra Universitetet i Bergen. Forskerne vil undersøke om flygerne og redningsmennene er trøtte på jobben, om de sliter med det som på flyspråket kalles «fatigue». – Jeg måler trøtthet, søvnighet og våkenhet, forklarer forsker Siri Waage, som er forsker ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. NY KUNNSKAP MED SMARTE ARMBÅND I vinter har forskeren utstyrt redningsmenn og flygere på alle basene til Norsk Luftambulanse med såkalte aktigrafer, armbånd som registrerer bevegelse døgnet rundt. Disse har mannskapet båret på armen tre uker i strekk, gjennom en vaktuke og friukene før og etter vakt. – Aktigrafer gir et objektivt mål på søvn. Enkelt forklart regnes lite bevegelse som søvn og mye bevegelse regnes som våkenhet, forklarer Siri Waage. Flygerne og redningsmennene har ført detaljerte søvn- og våkendagbøker i samme periode. De har også besvart spørreskjema om søvnighet og sikkerhet og tatt praktiske tester for reaksjonstid. Forskerne har dessuten brukt data fra luftambulansebasene om vær og vind, antall alarmer og utrykninger. De ansatte er testet også i friukene, slik at forskerne kan sammenligne søvnighet på jobb og i fritiden.
14
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
SIKKERHET ER FØRSTEPRIORITET – Først og fremst handler dette om sikkerhet. Vi vet at fatigue er en stor medvirkende faktor når mennesker gjør feil. Vi ønsker å få mer kunnskap om dette, sier flygesjef Erik Normann i Norsk Luftambulanse. Han forklarer at forskningsprosjektet er en del av den store innsatsen Norsk Luftambulanse gjør for å holde høy sikkerhet i tjenesten. – Vi tror at måten vi organiserer arbeidstiden vår i dag er bra, men vi ønsker å få et vitenskapelig blikk på dette fra utsiden, sier Normann. Sikkerhet er en rød tråd i måten arbeidet på basene organiseres på, forklarer flygesjefen. I europeisk sammenheng er det spesielt for Norge at mannskap med flyger, redningsmann og lege lever sammen opp til en uke i strekk på basen, før de har fri de to neste ukene. På vakt lager mannskapet måltider sammen, slapper av, trener og jobber. Livet på basen er skjermet for forpliktelser andre arbeidstakere må følge opp med venner og familie etter arbeidstid. Her er det jobben som gjelder. BEKYMRET OVER EU-REGLEMENTET – Det at crewene lever sammen og bor sammen over tid fører til at vi får sterke, trygge crew som fungerer godt sammen. Det bidrar til sikkerheten, forklarer Erik Normann. Derfor er han og kollega Andreas Hjert bekymret over nye regler for arbeidstid som nå er foreslått i EU. Ingen vakt skal vare lenger enn 14 timer, mener EUs flysikkerhetsmyndighet, EASA. Reglene er ment å hindre at flygerne og redningsmennene blir for trøtte på jobb og skal gjelde for alle luftambulanseoperatører i Europa. – Vi tror at reglene vil virke mot sin hensikt hvis de blir vedtatt. Vi er redd for at regelverket vil svekke sikkerheten i luftambulansetjenesten i Norge, sier Andreas Hjert. Fordi flygeren selv er med i EASAs arbeidsgruppe, har han med uro fulgt arbeidet med reglene fra innsiden. Han forklarer at EU-krav om kortere vakter kan tvinge luftambulansetjenesten her i landet til å øke bemanningen med over 44 prosent, med flere flygere og redningsmenn, og det for å fly på omtrent like mange pasientoppdrag som i dag. Korte vakter og flere ansatte betyr mindre flytid på hver, noe som ikke er heldig i en tjeneste hvor rutine og mange flytimer regnes som et pluss for sikkerheten, i følge Hjert.
BEKYMRET: Flygesjef Erik Normann er ikke begeistret over de nye reglene om arbeidstid som er foreslått av EUs flysikkerhetmyndighet. Ingen vakter skal vare lenger enn 14 timer, lyder forslaget. Foto: Terje Heiestad
FLYGER: Andreas Hjert er med i EASAs arbeidsgruppe og følger arbeidet fra innsiden.
PÅ VAKT: Basene til Norsk Luftambulanse er godt tilrettelagt for lange vakter. Her kan mannskapet slappe av, trene og hente seg inn. Flyger Jan Nielsen på basen i Ringsted tar seg en strekk på sofaen mellom oppdragene.
– For å kompensere for mindre flytid, må de øve mer. Men det er reelle oppdrag som gir mest erfaring. Dette kan ikke erstattes med trening. Det kan føre til at man blir mindre operative. Man kan velge å ikke ta oppdrag man ellers skulle tatt, eller løse dem på en mindre effektiv måte, noe som kan gå ut over pasientene, sier Hjert. 70 PROSENT DYRERE MED NYE REGLER Statens Luftambulansetjeneste har beregnet at de nye reglene vil øke prisen for luftambulansetjenesten i Norge med hele 70 prosent, eller 221 millioner kroner årlig. Hjert synes det er en drøy pris å betale for en ordning han ikke tror vil bedre sikkerheten eller komme pasientene til gode. Han tror korte vakter med daglige reiser til og fra jobb, slik EASA foreslår, ikke vil lette presset på de ansatte, men tvert i mot være en ekstra belastning.
FRYKTER LAVERE KRAV I TJENESTEN Avstandene er store i Norge og mange flygere og redningsmenn bor langt fra basene. Hjert frykter at flere som pendler, kan bli nødt til å si opp jobben på grunn av reisetiden. – Vi har veldig høye krav på våre flygere og redningsmenn. Vi ligger langt over hva som kreves av myndighetene, forklarer han. – Hvis vi må erstatte mannskapet vårt eller ansette mange nye, kan det føre til at vi må bemanne med folk som vi i dag ikke regner som dyktige nok til å fly for luftambulansetjenesten, sier han. UENIGE OM INSTRUMENTBASERT FLYGING Overfor EASA har flygeren argumentert sterkt mot reglene fordi han mener de ikke tar hensyn til at luftambulansetjenesten og sikkerhetsarbeidet er ulikt organisert i forskjellige land.
«Det at crewene lever sammen og bor sammen over tid fører til at vi får sterke, trygge crew som fungerer godt sammen. Det bidrar til sikkerheten.» ERIK NORMANN, FLYGESJEF I NORSK LUFTAMBULANSE
– Det finnes nok land hvor disse reglene vil bedre sikkerheten. La oss si at du jobber i et legehelikopter uten air-condition i et varmt land. Du har ingen mulighet til å hvile eller lage mat mens du er på jobb. Du flyr helikopter uten autopilot, har dårlige klær eller dårlige hjelmer. Da blir man sliten. Men det er helt annerledes når vi har gode baser, godt utstyr, muligheter til å lage mat, trene og sove, slik vi har i Norsk Luftambulanse, sier Andreas Hjert. – Når jeg snakker med europeiske kolleger om hvordan vi har det på basene her, blir de misunnelige. Men det er slik vi har lagt det opp for å kunne ha vakt 24 timer i døgnet, forklarer flygeren. Han ble overrasket da EASA opprinnelig også ønsket å begrense løsninger Norsk Luftambulanse regner som sikkerhetstiltak. Bruk av nattbriller i mørket og instrumentbasert flyging ble omtalt som ekstra belastninger og ikke som verdifulle sikkerhetsløsninger slik norske flygere oppfatter det som.
«Vi kan ikke gå for den turnusen vi har i dag, hvis det ikke er trygt.» PER AUDUN STARHEIM, FLYGER
1
– Heldigvis fikk vi strøket dette fra forslaget, sier Hjert, som synes EASAs forslag er litt tilfeldig utformet og mangler faglig grunnlag. Det finnes i dag ingen relevant forskning om hvordan vaktene påvirker søvnmønsteret for ansatte i luftambulansetjensten. PROSJEKTLEDER: – ROM FOR FORBEDRINGER – Skal man ta hensyn til all risiko som finnes fra Hammerfest til Malta, så er det mange ulike former. Derfor blir regelverket veldig snevert og det blir for konservativt i forhold til hvordan vi opererer i Skandinavia, sier flygeren. Han er glad for at argumentene fra Norge nå blir lyttet til i Europa. Nå har EASA satt regelverket på vent, blant annet i påvente av resultatene fra forskningsprosjektet om fatigue, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Flyger Per Audun Starheim, en av prosjektlederne for fatigue-prosjektet, er spent på resultatene. – Vi kan ikke bare gå for den turnusen vi har i dag, hvis det viser seg at det ikke er trygt. Etter å ha operert
18
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
med denne turnusen i mange tiår, har vi tro på at det er trygt, men det er helt sikkert rom for forbedringer, sier Starheim. FELLES REGELVERK ER VANSKELIG I sommer skal flygerne og redningsmennene gjennomgå en ny tre-ukersperiode med søvnregistrering, aktigrafer og spørreskjemaer. Forsker Siri Waage vil finne ut hvordan vaktordningene faktisk påvirker søvnmønsteret til mannskapet. – Dette er en spennende gruppe som har et stort ansvar for seg selv og pasientene. Jeg skjønner at det er vanskelig å bestemme at et felles regelverk skal passe for hele Europa, når disse tjenestene er så ulikt organisert, både kulturelt og geografisk, sier forskeren. Resultatene av fatigue-studien har hun foreløpig ingen formening om, de er ikke klare før om noen måneder. – For noen, men slett ikke alle, er skiftarbeid belastende, spesielt om det inkluderer nattarbeid og rotasjoner der man må endre døgnrytmen. Det kan føre til
FORSKER: Siri Waage jobber ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og har forsket på fatigue blant flygere og redningsmenn i Norsk Luftambulanse.
2
søvnproblemer og andre kroppslige problemer. Men det er ikke slik at en felles skiftordning vil passe for alle, sier forskeren og forklarer at det har betydning hvordan skiftene er organisert. – I vaktuka bor luftambulansemannskapet hjemmefra og er fri fra alle pliktene det medfører. Ikke skal de hente barn i barnehage og skole og ikke følge opp andre sosiale forpliktelser. Er de på jobb, så er de bare på jobb. Når de ikke er på utrykning har de gode muligheter for restitusjon og hvile, utdyper hun. LITE KUNNSKAP OM VAKTORDNINGER Waage understreker at det ikke finnes klare grenseverdier for hva som er greit å ha av trøtthet eller reaksjonstid og hvordan det direkte påvirker sikkerheten. – Men vi kan gi en oversikt over hvordan bildet er, og gi en sammenligning med andre yrkesgrupper. Så må luftambulansetjenesten selv vurdere om det er grunn til å endre rutiner, forklarer hun. – Fatigue er helt klart en vesentlig sikkerhetsfaktor
og det er viktig at vi forholder oss til de faktaene som dukker opp, uansett hva som kommer fram i studien. Det finnes mye bra kunnskap og forskning om dette feltet, men veldig lite om vaktordninger som ligner på våre, sier Anders Kroken, redningsmann i Norsk Luftambulanse og medansvarlig for fatigueprosjektet. – VIKTIG FOR ALLE LAND Den europeiske interesseorganisasjonen for luftambulanse, EHAC, har nå oppfordret sine medlemmer til å se på mulighetene for å levere data til forskningsprosjektet om fatigue. Presidenten i EHAC, Pavel Müller, tror resultatene vil være nyttig i arbeidet med å lage regler for arbeidstiden i luftambulansetjenesten i Europa. – Dette forskningsprosjektet er viktig for alle land og alle luftambulanseoperatører. Hvis vi skal gjøre effektive tiltak for å redusere risikoen som fatigue medfører, trenger vi å identifisere og måle risikofaktorene, sier Müller.
1. ENGASJERTE: God sikkerhet er viktig for mannskapet i luftambulansen. Her diskuterer flyger Morten Jystad og anestesilege Liv Berit Stenseth arbeidstidsordningene på basen på Lørenskog. 2. VÅKEN: – Vi har tro på dagens vaktordninger. Men vi forholder oss til fakta, uansett hvilke som dukker opp, sier medansvarlig i Fatigue-prosjektet, Anders Kroken (t.h.), her i en pause sammen med flyger Viggo Iversen (t.v.) og anestesilege Jon Kenneth Heltne på basen i Bergen.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
19
N
NÅ ER DET DEJLIGERE OG TRYGGERE Å VÆRE I DANMARK:
Da våre danske venner innførte landsdekkende luftambulansetjeneste i fjor høst, fikk Norsk Luftambulanse AS kontrakten på de tre basene. En avtale som er med på å gjøre luftambulansetjenesten i Norge enda bedre. Vi har besøkt basen i Ringsted utenfor København. TEKST ERLAND KROKEN
FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
Skive
Billund Ringsted
NORSK LUFTAMBULANSE AS I DANMARK Norsk Luftambulanse AS vant anbudet om å drive Danmarks tre luftambulansebaser etter å ha vært en del av prøveordningen fra Karup i tre år. Basene ligger på Ringsted, Skive og Billund. Tre helikoptre av typen Airbus EC 135 p2 betjener basene. Teknisk vedlikehold foregår på Gardermoen i Norge. Hver maskin betjenes av HEMS crew member, anestesilege og flyger. Tjenesten er statlig finansiert via de fem danske helseregionene.
NORSK LUFTAMBULANSE AS I NORGE Etablert i 1978 under ledelse av lege Jens Moe. Eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som er en ideell medlemsorganisasjon. Konstituert generalsekretær er Hans Morten Lossius. Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar med ca. 250 millioner kroner i utvikling av luftambulansetjenesten. Bidragene er rettet mot prosjekter og formål som ikke dekkes av staten. Norsk Luftambulanse AS driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag av Helseforetakene på 9 av 12 luftambulansebaser. Legehelikoptrene bemannes med flyger og redningsmann som er ansatt i Norsk Luftambulanse AS, og anestesilege som er ansatt ved sykehus via helseforetaket.
SE VIDEO FRA DANMARK Skann koden og se vår film fra Danmark-besøket. Filmen kan også sees ved å gå inn på youtube. com/norskluftambulanse.
22
1
. oktober i 2014 åpnet de tre basene i Ringsted, Skive og Billund. – Mange tenker nok at det må være enklere å fly legehelikopter i Danmark med sitt typiske flate landskap. Det er det ikke. Vi har blant annet mer enn 5000 vindmøller som stikker høyt til værs, mange av dem hele 90 meter. Vi har også store områder hvor det hekker mye fugl, og så blåser det ganske mye her, smiler flyger Jan Nielsen. Etter 30 år som helikopterflyger i forsvaret takket han i fjor ja til jobben som flyger i Norsk Luftambulanse AS i Danmark. Han er i dag en av 26 ansatte i Danmark. – Da jeg fikk vite at det var Norsk Luftambulanse AS som fikk kontrakten på tjenesten, var det lett å si ja. I alle år har pasienten stått i sentrum hos dette selskapet, det visste jeg, og det liker jeg. Selskapet har også satset tungt på kompetanse og utvikling. Jeg har aldri angret, sier den danske 48-åringen, som bor i Vejle. Vi er på den nye, flotte basen i Ringsted, rett utenfor sentrum. En av de tre luftambulansebasene i Danmark som Norsk Luftambulanse AS har fått i oppdrag å drifte av de danske helsemyndighetene. Tre baser i lille Danmark. Danske helsemyndigheter gjorde en grundig vurdering av hvordan de ønsket å innføre en luftambulansetjeneste i landet, og fant ut at tre baser ville dekke behovet. TRAVEL BASE I middelalderen var Ringsted på Sjælland en av Danmarks viktigste byer. I St. Bendts kirke ble kroninger og kongelige begravelser gjennomført. En by som sydet av handelsfolk og reisende. I dag bor det over 30 000 mennesker i byen, som fortsatt preges av handel og folk på reise. Mange er på vei til eller fra København, som ligger bare 50 kilometer unna. Nå har byen fått en ny attraksjon: En av landets tre luftambulansebaser. De tre basene ble åpnet med blant annet den danske helseministeren og andre prominente gjester til stede. At det var behov for en slik tjeneste også i Danmark, viser statistikken for de første tre månedene. Ringsted hadde 174 utrykninger, mens totalt ble det 448 utrykninger. Mange av dem livreddende. Ringsted hadde flest av de tre. – Vi er svært fornøyd med forholdene. Det er rett og slett trivelig å være på vakt her. Alt er nytt, smiler Lars Greve Wilms. 38-åringen er HEMS crew member, forkortet til HCM. Han er den som sitter ved siden av piloten i legehelikoptret, og assisterer legen ute hos pasienten. Det er nesten samme rolle som redningsmannen i Norge. Lars har jobbet som ambulansearbeider og på legebil i
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
flere år, og var også med på prøveordningen med luftambulanse i 2010 fra nettopp Ringsted. En prøveordning som ble finansiert av TrygFonden i Danmark. Nå er de tre basene finansiert av staten, akkurat som i Norge. Han viser oss rundt i basebygget som ligner veldig på basene i Norge. Egne soverom hvor mannskapet har hvert sitt rom med bad og toalett, operasjonsrom med alle kartverk, kontorplasser og datamaskiner, kjøkken og stue, og hangaren hvor legehelikoptret står. Det har vært stille noen timer når vi kommer. Alarmen kan gå når som helst. Rikke Hein Rasmussen sitter foran datamaskinen. Anestesilegen synes hun har en fantastisk jobb. – Jeg liker så godt at vi er et team som utretter noe sammen. Dette crew-samarbeidet er helt enestående. Sammen gjør vi så godt vi kan ute hos pasientene, sier 44-åringen som følte at hun virkelig fant sitt fag da hun studerte medisin. – Anestesi var meg, smiler hun. Når hun ikke jobber i legehelikoptret er hun å finne på intensivavdelingen på Rigshospitalet i København. Mens piloten og HCM-en er ansatt i Norsk Luftambulanse AS, er legene ansatt på sykehusene via helseregionene. Legene jobber også kortere vakter på legehelikoptret, gjerne ett til tre døgn, mens pilot og HCM er en uke på vakt av gangen. – Jeg liker godt denne blandingen, sier hun. Radioen som ligger i lommen gir fra seg et lite pip. Var det en alarm? Hun løfter den opp, lytter og svarer helt kort. Det var bare en test. I gjennomsnitt rykket de ut en til tre ganger i døgnet de tre første månedene etter oppstarten. SKRYT TIL AMK-SENTRALENE Sentralene for medisinsk nødtelefon i Danmark befinner seg på fem AMK-sentraler (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) rundt i landet. Medisinsk nødnummer er 112. Det er her de vurderer om det er behov for legehelikoptret, ambulanse eller legebil. Danmark har mer enn 500 ambulanser, flere legebiler, og nå altså tre legehelikoptre. Alle på vakt hele døgnet for å gjøre livet tryggere for sine 5,7 millioner innbyggere, og mengder av turister og tilreisende. Danmark er som kjent et yndet turistland. Bare fra Norge var det i fjor 2,5 millioner overnattinger. Rikke skryter av AMK-sentralene. – De har nå fått en ekstra fast livreddende ressurs å sette inn. Det er mye de skal lære. Systemer, rutiner og kommunikasjon. Dette er flinke mennesker som gjør en strålende jobb. Legehelikoptrene er på kort tid på vei til å bli en integrert del av den prehospitale tjenesten, sier anestesilegen.
1
2
3
4
1. Kveldsklar base. Alarmen kan gå når som helst. 2. Operativ trening ved øya Møn. 3. I operasjonsrommet er alle kartverk å finne, både digitale og vanlige. Det er viktig å velge raskeste vei til pasienten. 4. Mannskapet på vakt fra v. HEMS crew member Lars Greve Wilms, anestesilege Rikke Hein Rasmussen og flyger Jan Nielsen.
«Jeg liker at vi er et team som utretter noe. Dette samarbeidet er enestående.» RIKKE HEIN RASMUSSEN
PROFILEN JAN NIELSEN (48) Jan Nielsen er den danske forvarsmannen som ble flyger i Norsk Luftambulanse AS. Med 30 års bakgrunn fra forsvaret, hvor 22 av dem som helikopterflyger, er det en erfaren mann bak spakene når helikoptret med Akutlæge løfter seg mot himmelen. Selv sier han at valget om å si ja til jobben var enkelt da han fikk vite at det var Norsk Luftambulanse AS som fikk kontrakten på de tre basene i Danmark. Jan er en svært sosial og glad mann som sprer latter og smil rundt seg. Fritiden bruker han på familien i Vejle der han bor, og på musikk. Han har spilt siden han var 11 år, og «the jazzman» som han kaller seg, har også en egen nettside, jazzman.eu. Basen på Ringsted er den eneste basen i Norsk Luftambulanse-systemet hvor det står et elektronisk klaver permanent. – Må jo øve litt når jeg er på jobb, og ikke er ute og flyr, smiler han.
24
Det er tid for trening, og mannskapet gjør seg klare til avgang. Lars går rundt maskinen, ser over. Rutiner og sjekk. Alt er i orden. Han klatrer inn og setter seg ved siden av piloten. Sakte løfter maskinen med «Akutlæge» og Norsk Luftambulanse-logo på sidene seg opp mot en gråmelert himmel. De setter retning mot den 18 kilometer lange Storebæltsbroen mellom Sjælland og Fyn. Midt imellom, under broen, på en liten øy, er det en enkel landingsplass for helikopter. Danskene tenker sikkerhet. Hvis en ulykke inntreffer er det mulig å lande og å komme til med helikoptre. Etter en kort time med operativ trening, sjekk av utstyr og instrumenter, er helikoptret tilbake på basen. Alarmen har ikke gått mens de var ute. Hadde den gått, ville de avbrutt treningen umiddelbart. Inne på basen har basekoordinator Mogens Andersen kommet. 29-åringen koordinerer alle de tre basene og har travle dager med å følge opp. Han er «limet» i alt det praktiske. – Det er mange små og store oppgaver, fra å følge opp drivstoff til helikoptrene til at alt med mat og drikke er på plass, smiler den yngste ansatte i Norsk Luftambulanse AS i Danmark. Bakgrunnen fra blant annet lager og logistikk kommer godt med. Før det er tid for å spise tar Rikke med seg Lars inn i hangaren for å gå gjennom medisiner og annet teknisk utstyr. Alt må være i orden og sjekkes jevnlig. – Vi er glade for å være en del av Norsk Luftambulanse AS sier Lars, mens han sjekker en pumpe. – Kvalitetskrav og kompetanse, trening og fokus på utvikling er så viktig i det vi driver med, sier han. Alle bidrar på kjøkkenet når maten gjøres klar. – Klar til sen frokost, sier Rikke. Danskene sier frokost til lunsj. Klokken er 1530 og midt på bordet, blant frokostmaten, står radioen. BASE MED KLAVER Flygeren, Jan Nielsen, er en ivrig musiker. – Jeg synes det er viktig å ha annet å tenke på innimellom, og da er det fint å kunne spille litt, smiler han. Derfor har han satt et elektronisk klaver i stuen. Det står der hele tiden og alle som har lyst, får lov til å spille. – Når det klør i fingrene,
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
og det gjør det ofte, kan jeg sette meg ned i noen minutter. Med hodetelefonene på forstyrrer jeg ingen heller. Han setter seg ved klaveret, og straks tramper vi alle takten. – Jeg hadde nok blitt musiker om ikke flygingen hadde tatt meg, smiler den eneste flygeren i Norsk Luftambulanse med egen musikknettside (jazzman.eu). Det er noen forskjeller på den operative tjenesten mellom Danmark og Norge. Norge med sin langstrakte topografi, fjord og fjell, mens Danmark har mange øyer og lite fjell. Likevel er mye likt mellom de to nabolandene. Pasientene leveres ofte til et av de store sykehusene, de samarbeider tett med de andre utrykningsetatene som brann, politi og ambulanse og mannskapet på basene øver og trener jevnlig. NATT UTEN ALARM Natten går uten alarm. – Det er deilig det, men vi er vant til å rykke ut, sier Jan med morgenkaffen i hånden. Anestesilege Rikke har gått av vakt og gitt stafettpinnen til Charlotte Barfod. Hun jobber i tillegg på traumeavdelingen på Rigshospitalet i København og har erfaring som luftambulanselege fra prøveordningen med legehelikopter som startet på Karup i 2011. En tidlig formiddagstime benyttes til å gjøre en ny treningstur. Denne gangen til øya Møn, et fritidsområde de har rykket ut til flere ganger. Høye klipper og skarpe skjær minner lite om det flate landskapet Danmark ellers er preget av. Havet slår inn mot de stupbratte fjellsidene på øya. Oppdrag i kystnære strøk har de ofte, og samarbeider derfor tett med sjøredningstjenesten. Så går alarmen. De har bare vært på basen noen få minutter. Treningsturen er tilbakelagt og maskinen er fylt opp med drivstoff. Det kan bli lang flytid i Danmark selv om landet er lite. Alarmen er gått ute på en av øyene. En ambulanse vil bruke en og en halv time for å komme seg ut. Legehelikoptret letter og vil bruke noen få minutter. Fullstappet av kompetanse, utstyr og et mannskap som vil en eneste ting: Å redde liv og hjelpe pasienten de kommer til. Danmark er ikke bare deilig for nordmenn. Nå er vårt naboland også enda tryggere. For alle.
1
2
3
1. Lars og Rikke sjekker at utstyret er i orden. 2. Lars Greve Wilms har bakgrunn fra ambulanse og legebil. 3. Storebæltsbroen binder Sjælland og Fyn sammen.
LUFTAMBULANSEN I UTLANDET
Danmark gjør Norge bedre Etter å ha drevet legehelikoptervirksomhet i Norge i 37 år, har Norsk Luftambulanse fått sin første legehelikopterkontrakt utenfor grensene. – Dette er en avtale som er med på å gjøre luftambulansetjenesten i Norge enda bedre og til pasientenes beste. Jeg er svært fornøyd med at danske helsemyndigheter valgte Norsk Luftambulanse AS i konkurranse med store, internasjonale operatører, sier adm. dir i Norsk Luftambulanse AS, Syver Leivestad. Han trekker frem fordelene med stordrift og større kompetanseflyt som viktige elementer. – Vi har nå en større flåte med helikoptre, all teknisk oppfølging er samlet på Gar-
dermoen, og vi har fått en rekke nye høyt kvalifiserte medarbeidere som nå deler kompetanse på kryss og tvers av landene, sier Leivestad. Konstituert generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som eier Norsk Luftambulanse AS, er helt enig. – Denne avtalen er jeg stolt av. Dette er et kvalitetsstempel. Lossius ønsker også være tydelig på at medlemmer, givere og bedrifters bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse går til utvikling av luftambulansetjenesten her hjemme i Norge, selv om datterselskapet er operatør på tre baser i Danmark.
Hans Morten Lossius
Syver Leivestad
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
25
LIVET PÅ VAKT
A
FORBEREDT PÅ TRAVLE SOMMERVAKTER:
Etter å ha ligget 30 minutter i iskaldt, åpent hav som 15-åring fikk Stig Olsen virkelig respekt for sjøen. I dag er han redningsmann på luftambulansebasen i Arendal. TEKST HÅKON SANDLAND FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
T
o kamerater midt i tenårene, på fisketur utenfor Søgne. De har dratt litt for langt ut på havet i en litt for liten båt, men det er en fin septemberdag; blå himmel og helt vindstille. Ingen fare for to båtvante sørlendinger, selv om de er langt utaskjærs. Men når de skal bytte plass og begge reiser seg samtidig, tar en av de store dønningene tak i båten. Den kantrer, og de to blir med ut i vannet. – Vi var langt fra land og hadde lært at vi skulle bli værende ved båten til vi fikk hjelp. Vi fikk snudd den, men den var full av vann og umulig å holde flytende på grunn av dobbeltskroget. Skoene våre fungerte som øsekar, men det var håpløst og båten sank. Jeg var sikker på at jeg hadde sett min siste dag, forteller Stig Olsen (39). Etter en halvtime i vannet, som for øyeblikket holder ni grader, bestemmer de seg: De må ta sjansen på å nå land. Stig og kompisen gir hverandre en god klem, sier «takk for alt» og legger på svøm. TO VIRKELIGHETER Redningsvestene og en tilfeldig forbipasserende fritidsbåt reddet dem den gangen, men opplevelsen satte spor. 25 år senere varmer sola opp hangaren og landingsdekket på luftambulansebasen i Arendal. 20 grader midt i april bidrar til å skape forventninger om nok en fantastisk sommer med mye aktivitet i skjærgården langs norskekysten.
128
mennesker har de siste fem ürene druknet som følge av ulykker/havari med fritidsbüt i Norge. Statistikk fra Norsk Folkehjelp
«Det er dessverre et sikkert sommertegn når vi rykker ut på årets første båtulykke.» FRANK HAUGLAND, FLYGER
– For meg personlig er sjø- og båtliv noe av det beste som finnes. Den relasjonen har vært der siden oppveksten i Søgne og har fulgt meg hele livet. Det å være på sjøen gir så mange muligheter, enten det er lek og moro i vannet, fisketur eller å bare være der og kjenne på bølgene, sier Stig. Denne varme aprildagen tørrtrener han og kollegene på vannredningsprosedyrer inne i hangaren. Det gjelder å være forberedt på situasjoner som kan oppstå nå som båt- og badesesongen nærmer seg. Som redningsmann på Norsk Luftambulanse sin base i Arendal byr møtet med sjøen ofte på en helt annen virkelighet enn i privatlivet. Mannskapene rykker ut på de aller mest alvorlige ulykkene og ser ofte hvor kort veien kan være fra idyll til tragedie. – I fjor var det veldig mange ulykker som involverte båt og drukning, og noen av dem kunne nok med små grep vært unngått. Jeg rykket selv ut til flere av dem, og det er fryktelig trist når noe som i utgangspunktet er så positivt som sjø- og badeliv ender i slike tragedier, sier Stig Olsen. ET SIKKERT SOMMERTEGN De siste to somrene har vært dramatiske for det som ellers er en idyllisk sesong i Norge. I 2013 døde 34 mennesker som følge av ulykker med fritidsbåt. Kun seks av dem brukte redningsvest. Samme år druknet totalt 119 mennesker, dobbelt så mange som årene før. Nesten like mange druknet i fjor, de fleste som følge av fall, båt- eller badeulykker. Det merkes i luftambulansetjenesten på Sørlandet. – En vaktuke i juli er travel. Antall oppdrag eksploderer, og i juli i fjor hadde vi i Arendal nest flest oppdrag og mest flytid av alle basene i landet. Mange av disse utrykningene er sjørelaterte, både alvorlige båtulykker og drukningssituasjoner i forbindelse med fall eller bading. Folketallet øker betydelig i området om sommeren, og et stort antall båter beveger seg rundt på et forholdsvis lite areal.
28
Frank Haugland har jobbet som flyger ved Arendalsbasen i 14 år.
Stig rekker en kort lunsj med resten av crewet, bestående av flyger Frank Haugland og anestesilege Ranveig Andersen, før neste økt: samtrening med den lokale redningsskøyta. Haugland har jobbet ved basen i 14 år, og har lang erfaring med å fly luftambulanse under sommersesongen på Sørlandet. – Det er dessverre et sikkert sommertegn når vi rykker ut på årets første båtulykke, forteller flygeren. LIVREDDENDE SAMARBEID Senere drar crewet ut på dagens siste øvelse i et vann like ved basen. De skal trene på «ihopp»: Redningsmannen hopper ut av helikopteret i lav høyde, lander like ved pasienten i vannet og flys ut igjen hengende i tau sammen med vedkommende. Dette er en av flere prosedyrer mannskapene i Norsk Luftambulanse kan bruke ved slike oppdrag. Som på andre oppdrag med alvorlige skader er det essensielt at luftambulansen får legen raskt til pasienten ved båt- og drukningsulykker. Helikoptret gir også muligheten til å flytte skadede raskt til riktig behandlingssted. – Vi har mye å bidra med i disse situasjoner: ved søk etter savnede i vann dekker vi store søkeområder på relativt kort tid, og vi kan guide redningsskøyta fra lufta, der det er lettere å få overblikk. Vi kan plukke opp
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
forulykkede ved å fly inn redningsmann hengende i tau under helikoptret. I tillegg kan vi lande på en holme eller et skjær i nærheten for at redningsmannen skal kunne svømme ut til pasienten, forteller Stig. Ofte har privatpersoner allerede fraktet pasientene inn til land når luftambulansen ankommer. I slike tilfeller kan helikoptret med lege lande like i nærheten og starte behandling umiddelbart. Olsen har sett flere eksempler på at sivile og frivillige har lagt ned fantastisk innsats som gjør jobben deres enklere. – Alt fra lokale redningsskøyter og ambulanser til sivile båteiere og frivillige redningsgrupper bidrar i slike situasjoner. I mange tilfeller er vi helt avhengige av godt samarbeid med disse for at pasienten skal ha en sjanse til å overleve. SMÅ GREP GJØR TUREN TRYGGERE Det finnes en del fellesnevnere for hvordan det kan gå så galt i båt. Kombinasjonen av alkohol og høy fart kan føre til kollisjoner med andre båter eller holmer og er blant de vanligste årsakene til alvorlige ulykker. Andre ganger kan føreren ha glemt å skru på lanterna i mørket og blitt påkjørt. Noen grunnstøter eller treffer skjær. I flere av tilfellene med tragisk utfall har ikke avdøde brukt redningsvest. – Ved ferdsel i båt må man ta hensyn til et ekstra element: om du slenges av båten og lander bevisstløs i vannet uten redningsvest er sjansen stor for å drukne. Med redningsvest holder du deg i alle fall flytende og er lettere å finne for dem som vil hjelpe deg. Da er sjansen større for raskere å få behandling som kan redde livet ditt, sier Stig. – Det skal ikke mye til for å øke tryggheten i båt og dermed gjøre turen til en hyggeligere opplevelse. Bruk vest, kjør i edru tilstand, skru på lykt og lanterne når du kjører i mørket og tilpass farten etter forholdene. Grunnleggende førstehjelp er like viktig på sjøen som på land, og du vil aldri angre på at du lærte det.
1
2
3
SJØVETTREGLENE Forbered deg på at ulykker kan skje – tenk gjennom forskjellige situasjoner og hvordan du bør forholde deg. Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp. Tenk sikkerhet: Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
1
Ta med nødvendig utstyr: Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
2
Respekter vær og farvann: Båten må bare benyttes under egnede forhold.
3
Følg Sjøveisreglene: Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
4
1. Crewet på vakt i Arendal trener på «ihopp», der redningsmannen plukker opp pasienten fra vannet og flyr vedkommende ut hengende i tau under helikoptret. 2. Norsk Luftambulanse har godt samarbeid med lokale aktører. Her trener de sammen med redningsskøyta i Arendal, et samarbeid som kan bli reelt i løpet av sommeren. 3. Redningsmann Stig Olsen pakker helikoptret klart før crewet reiser ut på trening.
Bruk redningsvest eller flyteplagg: Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.
5 6
Vær uthvilt og edru: Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.
7
Vis hensyn: Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
Medisinsk nødtelefon: 113. Kilde: Redningsselskapet
FORSKNING
Kalde fakta om nedkjølte
Erik Sveberg Dietrichs’ forskning kan bidra til at flere overlever når kroppen skal varmes opp etter sterk nedkjøling. TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA
14. april 1912: På sin jomfrutur fra Southampton til New York treffer Titanic et isfjell. Skipet som ikke kunne synke er sjanseløst. To timer senere kommer redningsskipet Carpathia frem. De finner 705 passasjerer i live i livbåtene. De fleste av de 1512 som omkommer flyter livløse i vannet, med redningsvester på. – Da redningsmannskapene plukket dem opp, antok de at de var døde. I dag vet vi at de døde av nedkjøling. Vi vet også at nedkjølte mennesker kan overleve hjertestans i mange timer. Hva hadde skjedd i 1912 om man hadde samme kunnskap og behandlingsmuligheter som i dag, spør turnuslege Erik Sveberg Dietrichs (30). UFORKLARLIG FENOMEN Den ferske doktoranden er full av slike kalde, historiske fakta. Han er nemlig over middels interessert i kulde – eller snarere hva som skjer med kroppen når den blir
30
FOTO INGUN A. MÆHLUM
nedkjølt. For det er nemlig en av naturens virkelige mysterier. – Dersom hjertet stanser når du er normalt varm, går det bare fem til syv minutter før hjernen får ubotelig skade. Det som er så spennende, er at om vi er nedkjølt, kan vi overleve hjertestans utrolig lenge, til og med uten mén. Verdensrekorden er hele syv timer, forteller Dietrichs. Hvordan hjernen unngår å bli skadet, vet vi faktisk lite om, utover at hjernecellene trenger mindre oksygen når de er nedkjølt. – Hypotermi brukes derfor også kontrollert ved enkelte kirurgiske inngrep, for eksempel for å gjøre hjernen bedre i stand til å tåle at vi stopper hjertet når vi skal operere eksempelvis utposing av hovedpulsåren, forklarer Dietrichs. HJERTET SVIKTER Hypotermi ble først beskrevet av den greske legen Hippokrates (460-377 f.kr.), som regnes som legekunstens far. Det var likevel ikke
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
før på 1800-tallet at det kom mer presise beskrivelser om hva som skjer med kroppen – og spesielt hjertet – når man blir varmet opp. De franske kirurgene Larrey og Moricheau-Beaupré beskrev hvordan pulsen til deres kalde pasienter ofte ble svakere under oppvarming, før hjertet sluttet å slå. For selv om sterkt nedkjølte pasienter kan overleve timer med hjertestans, så går det nemlig ofte galt når kroppen skal varmes opp igjen. – Hjertesvikt, altså at hjertet pumper for dårlig, er en vanlig komplikasjon som bidrar til at dødeligheten for hypotermipasienter fortsatt er hele 30-40 prosent, forteller Dietrichs. Det ville han gjøre noe med. INSPIRERT TIL Å FORSKE – Helt siden jeg begynte å studere medisin har jeg visst at jeg ville forske. Jeg er nysgjerrig, og liker rett og slett å finne ut av ting. Og det er selvsagt en særlig motivasjon at det man finner ut kan bidra til å redde liv, sier Dietrichs.
Foto: Privat
ISKALD: Selv om sommeren kan pasienter bli nedkjølt etter en ulykke, i følge forsker Erik Dietrichs. – Man trenger ikke være alvorlig skadet for å bli nedkjølt, selv i 20 varmegrader. Den som skal hjelpe må huske på at pasienten kan være kald, selv om man selv er varm og stresset.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
31
«Det som er spennende, er at om vi er nedkjølt, kan vi overleve hjertestans lenge, til og med uten mén. Verdensrekorden er syv timer.» ERIK SVEBERG DIETRICHS
HYPOTERMI Indre kroppstemperatur faller under 35 grader. Symptomene blir gradvis mer alvorlige etter hvert som temperaturen synker. Pasienten går fra å være stille og forvirret, til å miste bevisstheten. Etter hvert fremstår pasienten livløs. I begynnelsen skjelver kroppen, men når kroppstemperaturen går under 33 grader opphører skjelvingen. Det er et tegn på alvor. Nedkjøling under 30 grader betraktes som farlig. Ved 28 grader er det stor fare for at hjertet stopper.
Allerede før han var ferdig utdannet lege, var han i gang – som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, først ved siden av studiene og etter hvert på fulltid. Det begynte med at han hørte et foredrag av overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og professor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Torkjel Tveita, som er en av Norges fremste hypotermiforskere, i et miljø det går gjetord om internasjonalt: Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kan nemlig vise til oppsiktsvekkende gjenopplivinger etter nedkjøling – blant annet en verdensrekord. På tur ned en fjellside utenfor Narvik i 1999, falt den svenske legen Anna Bågenholm gjennom isen i en elv, og ble liggende med hodet under vann. Det tok 80 minutter å få henne fri. Da hun kom til UNN hadde hun en kroppstemperatur på 13,7 grader. Det er den laveste kroppstemperaturen som noen gang er målt på et menneske som har overlevd. Bragdene og forskningen i Tromsø inspirerte Dietrichs til å gi sitt bidrag for å bringe hypotermibehandlingen enda et skritt videre. Derfor banket han friskt på Torkjel Tveitas dør og ba om å få bli en del av hans forskerteam som et ledd i forskerutdannelsen. Han ble tatt imot med åpne armer. – Takket være finansiering fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses medlemmer fikk jeg også mulighet til å bli stipendiat og dermed skrive doktorgrad i denne gruppa, forteller han. RIKTIG MEDIKAMENT I slutten av mars 2015 forsvarte Dietrichs sin medisinske doktorgrad. Siden 2011 har han studert hvilke medikamenter som kan hjelpe hjertet under oppvarming etter alvorlig hypotermi – og hindre hjertesvikt. – Vi testet først adrenalin. Ved normal kroppstemperatur hjelper adrenalinet hjertet å slå kraftigere og utvider blodårene, og er
32
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
derfor mye brukt som et støttende medikament. Men når kroppen er nedkjølt viste det seg, overraskende nok, at adrenalin var lite effektivt, ja faktisk virket mot sin hensikt. Det fikk snarere blodårene til å trekke seg sammen og svekket hjertets pumpekraft, forteller den ferske doktoranden, og utdyper: – I både de amerikanske og europeiske retningslinjene for behandling av hypoterme pasienter, anbefales adrenalin. Våre forsøk tyder på at dette ikke er et optimalt medikament å bruke når kroppen er kald, rett og slett fordi effekten er uberegnelig og til og med kan skade hjertets pumpeevne. To andre medikamenter, Milrinone og Levosimendan, viste seg å ha langt bedre effekt. Særlig sistnevnte gir betydelig økt pumpekraft for hjertet, også under hypotermi. I Tromsø har det vært forsket på dette temaet lenge, noe som har resultert i egne nord-norske retningslinjer for hvordan hypoterme pasienter skal behandles. Her anbefales ikke adrenalin, men dopamin. – Kanskje kan Milrinone og Levosimendan også ha en plass i slike retningslinjer og forbedre pasientbehandlingen, sier Dietrichs. BØR BEGYNNE TIDLIGERE I tillegg fant han ut at medikamentell behandling bør påbegynnes lenge før det de internasjonale retningslinjene i dag anbefaler. – Retningslinjer i både USA og Europa sier at medikamentell behandling ikke skal påbegynnes før pasienten er varmet opp til 30 grader. Vi testet medikamentell behandling på lavere temperaturer med god effekt, sier han. Resultatene av Dietrichs forskning er blitt godt mottatt internasjonalt, og kan på sikt føre til at langt flere overlever hypotermi. Men først må kliniske tester bekrefte resultatene. Medisinsk forskning er et langt lerret å bleke.
ERIK SVEBERG DIETRICHS Alder: 30 Bosted: Tromsø Yrke: Turnuslege ved Universitetssykehuset Nord-Norge Bakgrunn: Studerte medisin fra 2007 til 2012. Flyttet til Skottland og jobbet på Universitetet i Glasgow, der han forsket på hjerterytmeforstyrrelser hos nedkjølte pasienter – finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Fullførte doktorgraden i Tromsø i 2015. Forsker på: Medisiner som kan hjelpe hjertet å holde pumpekraften oppe når kroppen varmes opp igjen etter alvorlig hypotermi.
HELIKOPTERMESSE I FLORIDA
Her er framtidens luftambulanse Tenk deg et legehelikopter innredet som en velutstyrt akuttklinikk. Om få år kan livreddende utstyr som i dag bare finnes på sykehus også bli vanlig i luftambulansens helikoptre. TEKST RANDI JOHANNESSEN BUCKLEY OG ELINE DALLAND FOTO RANDI JOHANNESSEN BUCKLEY
– Dette er ikke framtidens helikopterkabin for oss. Men de har gjort svært mye ut av den, så det ser ut til å fungere godt, sier fagsjef Thomas Lindner mens han kikker inn i kabinen på et helikopter som til daglig flyr for Tampa General Hospital i Florida. Helikopteret står på det enorme messeområdet til Heli-Expo i Orlando, Florida, og er verdens største helikopterkonferanse med 18 272 påmeldte, 735 utstillere og 57 helikoptre fordelt på 29 000 kvadratmeter. Lindner er på plass for å se på løsninger og muligheter og kanskje få inspirasjon i utviklingsarbeidet som har et hårete mål: Å kunne yte den beste behandlingen utenfor sykehus slik at pasienter får bedre diagnostikk og overlevelse – for å få til dette, jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse med å utvikle framtidens helikopter. NYE BEHANDLINGSMULIGHETER I Orlando er Lindner spesielt opptatt av dataløsninger som leverer avanserte dataforbindelser og medisinsk innredning; for Lindner utgjør blant annet CT- skanner, som kan undersøke hjernen, en ryggrad i fremtidens helikopter. – Vi vil utstyre et legebemannet helikopter med diagnoseverktøy og behandlingsmuligheter som i dag bare finnes på sykehus. I en ideell verden ville jeg bygd helikopteret rundt det jeg trenger for å behandle pasientene på best mulig måte, men i virkeligheten er det omvendt: Vi må bygge inventaret og utstyret inn i eksisterende helikoptre, forklarer Lindner, som er medisinsk ansvarlig for hjerneslagsprosjektet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har mange års erfaring som luftambulanselege.
34
UTFORDRER HELSEMYNDIGHETENE Hvorfor er ekspertisen, diagnoseutstyret og behandlingen innenfor sykehusets fire vegger, når det kan ha størst effekt ute hos alvorlig syke og hardt skadde pasienter? På Nasjonal konferanse om hjerneslag tidligere i år utfordret professor Lossius, konstituert generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse medisinske miljøer og helsemyndigheter. – Vi er i tidsnød når det gjelder behandling av hjerneslag. Med dagens system har vi ikke sjanse til å nå inn mens behandlingen ennå har effekt. Vi lager fagmiljøene sterkere og flytter dem lenger vekk fra der de har effekt. Vi har det flotte utstyret vårt på sykehuset, men pasienten ligger et annet sted, sier Lossius. For å ha best mulig effekt bør hjerneslagpasienter behandles innen 90 minutter etter at slaget rammer. Svært få rekker inn til sykehusbehandling på så kort tid. I følge Lossius ligger løsningen utenfor sykehuset, i det prehospitale rom. – Vi må tørre å løfte blikket og se hvor har vi best effekt av behandlingen. Vi må gjøre det enklere. Vi må implementere behandlingen i noe som allerede eksisterer, i den avanserte prehospitale tjenesten vi har, sier Lossius. På konferansen presenterte han skissene av det han tror blir framtidens legehelikopter. I samarbeid med ulike fagmiljøer innen medisin, helikopterproduksjon og produksjon av medisinsk utstyr er Stiftelsen Norsk Luftambulanse allerede i gang med utviklingsarbeidet. NY TEKNOLOGI VIL REDDE LIV Hans Morten Lossius påpeker at dagens system, der alvorlig syke og hardt skadde må
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
inn sykehusdøren for å få den beste behandlingen, nødvendigvis fører til forsinkelser for pasienter som trenger rask hjelp. – Stadig mer forskning tyder på at pasienter med livstruende tilstander har stort utbytte av å få tidlig diagnose og spesialtilpasset behandling. – Med ny kunnskap og teknologi kan vi diagnostisere disse tilstandene før pasienten viser synlige symptomer, og vi kan umiddelbart avlese effekten av behandlingen. Det vil redde liv og redusere varig skade, sier Lossius. Han tror både hjerneslagpasienter og andre pasientgrupper vil dra nytte av mulighetene som ligger i fremtidens helikopter. Akutt hodeskade: Pasienten vil bli undersøkt med CT-skanner og bildene overført til et større traumesenter, slik at spesialister der kan gi råd om videre behandling eller henvise til riktig sykehus. Hjerneslag og redusert bevissthet: Undersøkelse med CT-skanner kan utelukke hjerneblødning, slik at pasienter med blodpropp i hjernen kan få proppoppløsende behandling. Mikrobølgeteknologi overvåker blodstrømmen i hjernen under transporten. CT-bildene gjør det mulig for spesialister inne på sykehuset å henvise til riktig sykehus for videre behandling. Hjertestans: Hjertelungemaskinen (ECMO) holder sirkulasjonen i gang hos pasienter som har fått hjertestans og gjennomgått hjertelungeredning. Koblet til hjertelungemaskinen kan de flys direkte til sykehuset, for undersøkelse og eventuell operasjon for å blokke ut blodårer.
CT-skanner for å undersøke hodet til pasienter med hodeskade eller mulig hjerneslag.
Legehjelm med visir som optisk viser alarmer fra medisinske måleinstrumenter gjør det lettere å følge med på pasientens tilstand.
Dreibar båre.
Arbeidsstasjon for legen med tilgang til skjerm for vurdering av CT-bilder og annen informasjon om pasienten.
Søylen med medisinsk utstyr inneholder skjerm for pasientparameter, to sprøytepumper til venstre, en respirator til høyre, hjerte-lungemaskin under. Nederst skimtes så vidt håndtaket av hjertestarteren.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
35
«Vi vil utstyre et legebemannet helikopter med diagnoseverktøy og behandlingsmulig heter som i dag bare finnes på sykehus.» THOMAS LINDNER
BÅRE: Den er lett, enkel og fleksibel, og kan med en enkel håndvending dras av, sier Lindner.
PÅ VINGENE INNEN 2018 Fremdeles er framtidens helikopter en visjon, men absolutt realistisk, forklarer Lossius, som håper på å ha den første flygende akuttklinikken i lufta innen 2018. Den medisinske forskningen som kan gi bakgrunn for å få dette til er allerede i gang. Slagambulansen, som er et forskningssamarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold, med støtte fra OUS Rikshospitalet er en del av arbeidet for å realisere framtidens helikopterplaner. Den inneholder en mobil CT-skanner, og brukes for å undersøke om spesialtrente
36
anestesileger fra luftambulansetjenesten kan stille riktig diagnose på hjerneslag. Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver også forskning på bruk av mikrobølgeteknologi som diagnoseverktøy. OMFATTENDE FAGLIG SAMARBEID I arbeidet med å utvikle framtidens helikopter samarbeider Stiftelsen Norsk Luftambulanse med entusiastiske teknikere, flygere og redningsmenn fra Norsk Luftambulanse AS, tunge sykehusmiljøer i Norge, leger fra luftambulansen i London, samt ingeniører fra Samsung/
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
Neurologica som produserer mobile CT-scannere og Aerolite som produserer interiør for helikopter og innfestninger for medisinsk utstyr. En utfordring er å utvikle utstyr som både er effektivt og lett nok til å ta med i et helikopter. Kravene fra luftfartsmyndigheter, strålevern og helsemyndigheter må også etterleves. – Nå gjør vi en innsats for å gjøre det mulig å gi ny livsviktig behandling utenfor sykehuset, sier konstituert generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.
HELIKOPTERMESSE: Robert Freas (t.v) viste frem medisinsk utstyr og fortalte Thomas Lindner om sin hverdag som flysykepleier.
GODE KOLLEGER: Ragnvald Nilsen og Oddrun Konglevoll.
Reddet av kollegene Paradoksalt nok; hadde det ikke vært for en røyksugen kollega ville sannsynligvis ikke Ragnvald Nilsen (63) vært i live i dag. TEKST OG FOTO TRYGVE HILLESTAD
P
å vei gjennom lageret og ut til den faste røykeplassen ved hovedkontoret til Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap, BIR, passerte Ragnvald Nilsen sin kollega Jan Frode Raa. – Da jeg så Ragnvald gå ut for å ta seg en røyk, ble jeg fristet til å slå følge. Da jeg kom ut til ham cirka ett minutt senere, lå han på magen på bakken med et blodig ansikt, forteller Raa. – Jeg klasket til ham i ansiktet med hånden, men fikk ingen reaksjon. Han pustet ikke ordentlig. Det kom bare snorkelyder. Jeg fant ikke puls på håndleddet hans, forklarer han. «Ta med hjertestarteren og kom utenfor lageret med en gang!», var den korte beskjeden HMS-ansvarlig Oddrun Konglevoll fikk på telefonen. – Jeg trodde det var en dårlig spøk, forteller hun. Likevel fikk hun raskt med seg hjertestarteren og løp ut sammen med kollegene Atle Hitland og Ove Algrøy. Det som nå skjer
38
med Ragnvalds hjerte er et resultat av at arbeidsgiveren har investert i hjertestartere og gitt sine ansatte tilbud om kurs i livreddende førstehjelp. På telefonen får kollegene god veiledning på telefon fra 113. – Vi ser bevegelse i ansiktet til Ragnvald. Vi tror at han puster - og jeg tenker at det ikke blir aktuelt å bruke hjertestarteren, forklarer Oddrun Konglevoll. Men 113-operatøren ber dem straks legge Ragnvald på rygg, begynne med hjertekompresjoner og kople på hjertestarteren. – Da hjertestarteren ga beskjed om at sjokk anbefales, ble jeg satt ut. I mitt hode var det ikke behov for å bruke hjertestarteren. Derfor gikk det sikkert fem sekunder før jeg trykket på knappen. Jeg opplevde situasjonen som uvirkelig, forteller Oddrun. Atle fortsatte å gi hjertekompresjoner, men hjertestarteren ga ikke beskjed om å gi flere sjokk. – Håndteringen av denne pasienten var helt optimal, sier anestesilege Jon-Kenneth
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
Heltne som kom med legebil fra Norsk Luftambulanse kort tid etter. Da var ambulansen allerede på plass. Ragnvald Nilsen fikk pustehjelp og ble kjørt til Haukeland Sykehus hvor han fikk satt inn såkalte stent i tre tette blodårer i hjertet. – At kolleger umiddelbart varslet 113, satte i gang basal hjerte-lungeredning og i tillegg brukte egen helautomatisk hjertestarter så raskt; bedre kan det ikke bli utført av lekfolk. Det er ingen tvil om at den umiddelbare innsatsen var helt avgjørende for utfallet, sier anestesilegen. – Jeg er veldig takknemlig for at mine kolleger reddet livet mitt, sier Ragnvald som etter bare tre måneder kom tilbake i full jobb, nå som røykfri. – Jeg savner å røyke; både smaken og det sosiale. Derfor er jeg fortsatt med kolleger når de skal ta seg en røyk på vår faste, utendørs røykeplass. Men jeg har bestemt meg for ikke å begynne igjen. 50 år får være nok, sier Ragnvald Nilsen.
Riktig er viktig Hjertekompresjoner redder liv – dersom du tør å ta i! Mange av oss gir for grunne kompresjoner. TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA
HAR DERE HJERTESTARTER PÅ JOBB? Gjør deg kjent med hvor hjertestarteren oppbevares. Kommer du over en kollega som har falt om og ikke puster, begynn med manuell hjerte-lungeredning. Be en kollega hente hjertestarteren og ringe 113. Gi 30 hjertekompresjoner, etterfulgt av 2 innblåsinger. Fortsett i samme takt til hjertestarteren ankommer. Ikke vær redd for å ta i, brystkassen må trykkes 5-6 cm ned for at kompresjonene skal ha effekt. Når hjertestarteren ankommer, fortsett med kompresjoner mens kollegaen din fjerner klær og fester elektrodene på pasientens bryst. Følg så taleveiledningen fra hjertestarteren. Den vil for eksempel fortelle deg at du skal gi kompresjoner i tre minutter etter hvert sjokk – fordi det tar litt tid før du kjenner puls etter at hjertet er i gang igjen. Dersom hjertestarteren gir beskjed om at sjokk ikke skal gis, fortsett med hjertekompresjoner og innblåsinger. Hold på helt til kvalifisert hjelp ankommer eller til pasienten puster normalt.
Gir du kompresjoner ved hjertestans? – Sjansen for å overleve er 3-4 ganger så høy når lekfolk gjør hjerte-lungeredning av høy kvalitet sammenliknet med om de ikke gjør noe. Er kvaliteten på kompresjonene dårlig, har de imidlertid liten eller ingen effekt, forteller professor Petter Andreas Steen, som er nestoren i norsk akuttmedisin og har forsket på hjerte-lungeredning i over 40 år. Det er med andre ord viktig å gi dype nok kompresjoner – brystkassen skal trykkes ned 5-6 cm for at kompresjonene skal få best mulig effekt. – Det gjør ingenting om du knekker noen ribbein, påpeker Steen, og legger til at mobiltelefonen har ført til en aldri så liten revolusjon for lekfolk som må trå til ved hjertestans: – I dag kan du få god veiledning fra alarmsentralen via mobiltelefonen. IKKE GODT NOK For ti år siden kom teknologi som gjorde det mulig å måle kvaliteten på hjertekompresjoner. Ved hjelp av en digital brikke plassert mellom behandlerens hender og pasientens bryst, kunne Steen og hans forskerteam registrere nøyaktig frekvens og dybde på kompresjoner utført av profesjonelle i flere land. Testene avslørte noe forskerne ikke forventet: – De fleste fagfolk trykket ikke dypt nok og de brukte for lite tid på hjertekompresjoner, selv om det er det absolutt viktigste, forteller Steen. De norske forskernes funn førte i 2005 til endringer i retningslinjene for hjerte-lungeredning på verdensbasis, og har sannsynligvis reddet tusenvis av liv de siste 10 årene. Petter Andreas Steen har i flere tiår vært med å utforme internasjonale prosedyrer for hjerte-lungeredning. MYE GJENSTÅR Han er opptatt av hvordan kunnskap og teknikker som allerede finnes kan gjøres mer effektive.
FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
HJERTE-LUNGEREDNING Begynn med 30 kompresjoner, etterfulgt av 2 innblåsinger. Ring så 113 eller be en annen ringe. Fortsett med kompresjoner og innblåsinger (30:2) helt til kvalifisert hjelp ankommer. Ikke gi deg i det du ser ambulansen. Fortsett helt til personellet gir deg beskjed om å stoppe. Ikke vær redd for å ta i, brystkassen skal trykkes 5-6 cm ned for at kompresjonene skal ha best mulig effekt.
PROFESSOR: Petter Andreas Steen.
– Nå må vi for eksempel se på hvordan kommunikasjonen mellom alarmsentralen og folk som utfører hjertekompresjoner i felt kan bedres, sier Steen. Forskere i København har nylig sammenlignet hjertestanssituasjoner fanget opp av overvåkningskameraer med lydfilene fra alarmsentralen. – Det vi ser er at sykepleierne på alarmsentralen tror noe helt annet skjer enn det vi ser på bildene. Kanskje vi i fremtiden kan få til direkteoverføring av video fra folks mobiltelefon så alarmsentralen kan gi bedre veiledning?
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
39
Nye kollektive medlemmer
Slik kan du støtte oss Støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter gjør at vi kan utvikle luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes. GAVE VIA INTERNETT Gå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave». KONTO FOR GAVE Bankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/ adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.
SLIK MELDER DU INN DINE ANSATTE Send en navneliste på ansatte, privatadresse, fødselsdato,
Bedriftsstøtte også fra storbyene
STØTTEBEDRIFT Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. INFO For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 09044.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
Be r
6,1 %
mobilnummer, og e-post til: bedrift@norskluftambulanse.no. Per ansatt er prisen 500 kroner. Dette er også et familiemedlemskap, slik at de hjemme også blir medlemmer. Ring gjerne medlemsservice 09044 om dere har spørsmål.
St
6,5 %
g er
Mer enn 5000 bedrifter fra hele landet støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Mange støttebedrifter kommer også fra storbyene. I Stavanger støtter 6,5 prosent av byens bedrifter, mens i Bergen er tallet 6,1 prosent.
MEDLEM Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse. no eller kontakt medlemsservice telefon 09044.
40
ansatte som medlemmer siden 1991. Rissa Kraftlag AS i Rissa har vært med siden 1990.
an av
GAVE PÅ SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200.
Instruktør på vei til kurs.
n ge
FASTGIVER Faste gaver kan enkelt gis pr. avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 09044.
Stadig flere bedrifter velger å melde inn sine ansatte samlet, det vi kaller kollektivt medlemskap. I praksis er det det samme som å være privat medlem, men bedriften betaler medlemskapet samlet en gang i året. Bedriften oppnår to viktige ting: De støtter en ideell organisasjon, og de gir sine ansatte en fordel. I tillegg får de medlemsfordeler. Vi kommer gjerne til bedriften for å arrangere kurs når dere ønsker det. Kommuneforlaget AS i Oslo meldte tidligere i år inn sine over 30 ansatte. Bedriften har også g jennomført det nye førstehjelpskurset AkuttABC. En helt annen bransje er Grand Hotell i Tønsberg, som også har meldt inn sine ansatte. Andre bedrifter har hatt sine ansatte som medlemmer i mange år. For eksempel har Stig A Dalen AS hatt sine
STØTTEBEDRIFTEN
Toyota Hell Bil Siden 2006 har bilforhandleren Toyota Hell Bil AS i Trondheim vært støttebedrift. Det er like lenge som Norsk Luftambulanse har hatt Toyota Norge som hovedsamarbeidspartner. Markedssjef Jon Robert Rønnes er stolt over å representere en forhandler som er støttebedrift. Hvorfor er bedriften støttebedrift? Toyota Hell Bil har 50 års erfaring med Toyota og deler Norsk Luftambulanse sitt engasjement om trygghet og sikkerhet i trafikken. Det er et arbeid vi støtter fullt og helt, og vi er stolte bidragsytere. Er Toyota-kundene opptatt av trygghet og sikkerhet i trafikken? Det er de. De nye Toyota-modellene inneholder masse sikkerhetsutstyr som antiskrens, blokkeringsfrie bremser, kollisjonsputer og filvarsler for å nevne noe.
BRØDSALG: Fra v. Janna Nordgård fra Bakehuset, Erland Kroken, Stiftelsen Norsk Lufambulanse, Robert Mellemstuen, SPAR Tåsen og Martin Munthe-Kaas, markedssjef i SPAR. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
BRØDSALG GA LIVSVIKTIG STØTTE
Norgesbrødsalg ga 100 000 kroner fra SPAR For andre år på rad har SPAR bidratt med én krone per solgte Norgesbrød over noen uker i mars og april. Under en tilstelning hos SPAR-butikken på Tåsen kunne en fornøyd markedssjef i SPAR, Martin Munthe-Kaas, nok en gang overrekke en hyggelig sjekk. – Dette er et flott og viktig bidrag til våre livsviktige formålsprosjekter. Vi er strålende fornøyd med at SPAR ønsket
å bidra på denne måten enda et år, sier Erland Kroken, prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, da han på vegne av organisasjonen mottok sjekken på 100 000 kroner. – Vi har lagt på litt slik at vi har fått en rund sum å gi bort. Alle vi i SPAR er meget stolte over å samarbeide med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og vi er svært fornøyde med at vi sammen
med Bakehuset på denne måten bidrar til noe som er veldig viktig for oss alle, sa markedssjef Munthe-Kaas. Assisterende butikksjef på SPAR-butikken på Tåsen, Robert Mellemstuen, kunne fortelle at kundene har likt kampanjen godt og at flere kunder har kommentert positivt at et bidrag går til Stiftelsen Norsk Luftambulanse ved kjøp av Norgesbrød.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
41
NYTT MEDLEMSKURS
Førstehjelper på hjemmebesøk Du trenger ikke lenger komme til oss for å gå på førstehjelpskurs. Nå kommer vi hjem til deg. TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
2. mars 2015: – Hvor lenge skal du holde på med hjerte-lungeredning? Til det kommer kvalifisert hjelp. Gi aldri opp, sier førstehjelpsinstruktør Oddbjørn Lobekk, og fortsetter: – Hjertekompresjoner gjøres midt mellom brystvortene. Flere hoder nikker alvorstynget. Lobekk demonstrerer hjertekompresjoner på en liten dukke i babystørrelse. Den tilsynelatende livløse lille skikkelsen står i tankevekkende kontrast til de glade omgivelsene. Vegger fylt av barns tegninger og leker sirlig ryddet vekk etter nok en dag med sorgløs leking. Vi er i Skjeraberget barnehage i Vikeså i Rogaland. Det er en historisk dag. Styrer og daglig leder Mari Skjefrås er nemlig pionér: Hun var første medlem ut til å bestille Stiftelsen Norsk Luftambulanses nye AkuttABC-kurs. LETTERE TILGJENGELIG – Det nye kurset er tilpasset folks travle hverdag. Medlemmene trenger ikke lenger å få faste kursdager til å passe inn i hverdagspuslespillet, men kan bestille kurs rett hjem når det passer dem. Og det helt gratis, forteller konstituert generalsekretær Hans Morten Lossius. Alt som trengs er å samle minst 10-15 venner og kjente – som også er medlemmer. – Målet med kurset er å gi grunnleggende kompetanse, slik at flere tør å g jøre noe i en livstruende situasjon, mens man venter på kvalifisert personell, legger Lossius til.
42
SLIK GJØR DU! Logg deg på www.norskluftambulanse.no/akutt-abc med ditt medlemsnummer eller mobiltelefonnummer. Gjennomfør det nettbaserte kurset. Det tar omkring 45 minutter. Når kurset er gjennomført, får du muligheten til å bestille en instruktør hjem til deg eller til dine lokaler. Du vil da få oppskrift på hva du så skal gjøre. Inviter venner og kjente til å bli med på kurs. Alle må være eller bli medlemmer av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ha gjennomført det nettbaserte kurset. Før kurset får du tilsendt en oppblåsbar øvingsdukke. Tren hjemme!
NETTBASERT TEORI Den teoretiske delen av Akutt-ABC er nettbasert. I løpet av 45 minutter får du en lettforståelig innføring i grunnleggende hjerte-lungeredning, symptomer på hjerneslag og hjertesykdom, teknikker ved kvelning, hva de må gjøre ved trafikkulykker, og det å kontakte medisinsk nødtelefon 113. Teoridelen skal gjøres på data, nettbrett eller smarttelefon, og du kan stoppe og ta opp tråden igjen senere om det trengs. – Siden alle deltakerne har tatt teoridelen før vi møtes, konsentrerer vi oss om praksis på kurset. Dermed tar kurset halvparten så lang tid som før. Det tror jeg vil gjøre at flere tar seg tid, forteller Oddbjørn Lobekk, som har holdt førstehjelpskurs på fritiden i over 15 år.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
PIONEREN – Vi har det daglig i hodet, for vi vet jo at det kan skje. At et barn blir påkjørt, setter noe i halsen eller faller og slår seg alvorlig. Derfor er dette så viktig, forteller Mari Skjefrås om hvorfor hun bestilte Akutt-ABC til sine ansatte. – Jeg har sansen for at kurset er så kort, at vi kunne ha det i barnehagen, og at vi kunne ta teoridelen på forhånd, i eget tempo. Det er også supert at vi får en øvingsdukke til hjerte-lungeredning til odel og eie, så vi kan trene jevnlig også etter kurset, sier hun. TRENING GJØR MESTER – Hallo, hallo, kan du høre meg? Hvordan går det med deg? Veronica Sandsmark klarer ikke å svelge latteren helt når kurslederen demonstrerer at man må gå tydelig til verks når man skal sjekke om noen er ved bevissthet – med forsiktig risting og smertestimuli. – Det er viktig å trene på hva man skal gjøre. Da handler du instinktivt når noe skjer, sier Lobekk, og beordrer kursdeltakerne ut på gulvet for å øve på teknikk. – Statistikken viser at de som må gjøre hjerte-lungeredning som regel gjør det på noen de kjenner. Så dette angår deg og dine, sier Lobekk til den lydhøre forsamlingen, som har mange spørsmål: Når skal de ringe 113 – før eller etter at man starter kompresjoner? Hvordan får man gitt effektive hjertekompresjoner til et barn polstret i ull og parkdress? Hvor hardt skal man trykke? – Dette er et flott tilbud som vi helt sikkert kommer til å bruke igjen, sier Marit Skjefrås.
1
2
3
4
1. Førstehjelpsinstruktør Oddbjørn Lobekk demonstrerer hjerte-lungeredning på barn. 2. Alle deltakerne på Akutt-ABC får sin egen «Anne-dukke» til odel og eie. 3. Mari Skjefrås i Skjeraberget Barnehage tester teorien i praksis. 4. Før dette praktiske kurset hadde alle gjennomført nettkurset.
Endelig letter tåka, og sikten blir god nok til at T2-en kan starte opp og fly mot Ingolstadt, hvor testflygningen foregikk.
Norsk Luftambulanses nye flaggskip Det nye legehelikoptret som er satt inn i tjeneste på Evenes er spesielt av flere grunner. Ikke bare er fartøyet det første av sitt slag i selskapet, det er også topp moderne med avanserte egenskaper. TEKST RANDI JOHANNESSEN BUCKLEY
D
er står det. I tett tåke. Venter på å bli frigitt av tollen. Ingen får ta på det, ingen får ta bilder av det. Pilot Erlend Segtnan er utålmodig: Han vil fly, men tollen og tåka setter en foreløpig stopper for det. Vi er i Tyskland, på Airbus-fabrikken i Donauwörth i Bayern. Her står Norsk Luftambulanses splitter nye helikopter og flaggskip, et H145 T2 (tidligere kalt EC145 T2). Snart klar for tjeneste på Evenes. Det fått den gulfargen vi kjenner så godt. Medisinsk innredning er på plass. Det har fått riktig logo og norsk registreringsnummer.
44
FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
FØRSTE FLYGER – Vi er utrolig heldige som får dette legehelikoptret inn i tjenesten. Det er en fantastisk god maskin, det er en sann glede å fly den. Den er enkel og intuitiv med en ryddig, oversiktlig cockpit. Det avanserte tekniske utstyret gjør at helikoptret opererer sikkert og effektivt, forteller Erlend Segtnan. Segtnan er den første piloten fra NLA AS som sjekkes ut på det nye helikoptret: Det betyr at han må lære seg å operere det nye helikoptret. Så snart dette er gjort, setter Segtnan kursen mot Norge. Her skal resterende piloter og redningsmenn som skal kunne fly denne typen sjekkes ut.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
FLYGER: Erlend Segtnan.
Evenes
BASEN PÅ EVENES Norsk Luftambulanse AS fikk tildelt kontrakten på luftambulansebasen på Evenes etter anbudskonkurranse med to andre tilbydere. Norsk Luftambulanse AS flyr på oppdrag for Statens Luftambulansetjeneste, og driften er offentlig finansiert. Kontrakten varer fra 1. mai 2015 til 31. mai 2018. Luftambulansen er et supplement til eksisterende akuttmedisinske tilbud, og dekker rundt 117 000 personer. Redningsmann og pilot er ansatt i Norsk Luftambulanse AS, mens legene er ansatt i helseforetakene.
Også de nyansatte luftambulanselegene må gjennom en slik prosess. Før ferden går nordover, til Evenes, hvor maskinen nå flyr sine første oppdrag på vegne av Statens Luftambulansetjeneste ANS. FLYGESJEFENS FAVORITT Dette er det nærmeste man kommer det perfekte luftambulansehelikopteret, er flygesjef Erik Normanns klare mening. – Vi har snart 40 års erfaring med Airbus som produsent, og vi opplever en ekstrem pålitelighet. H145 T2 betyr kvalitet, sier Normann. H145 T2 har lengre rekkevidde, kan fly raskere, tar mer nyttelast og har noe større kabin enn H135, helikoptrene som opererer på åtte av Norsk Luftambulanses ni baser. – Dette helikopteret har bedre ytelsesevne og store sikkerhetsmarginer, selv når man flyr med maks vekt. Det betyr at når vi eksempelvis skal drive fjellredning, har vi mye motorkraft å gå på. I tillegg er maskinen liten nok til å lande i noens hage, og det er viktig for oss. Vi tilstreber alltid å komme nærmest mulig pasienten, sier Normann. MODERNE HJELPEMIDLER OG AUTOPILOT H145 T2 er utstyrt med de mest moderne hjelpemidler og den mest moderne autopilot som er å oppdrive i dag, noe som gir pilotene lavere arbeidsbelastning og dermed mer overskudd og mulighet til å konsentrere seg om oppdragene. Summen av
disse egenskapene er viktig for å kunne yte riktig og rask hjelp til pasienten. Pasientens beste var også tidligere flygesjef og fagutvikler Bjørn Nergårds kjepphest. Nergård omkom i den tragiske ulykken på Sollihøgda i januar i fjor, men hans visjon består. Derfor er registreringsnummeret LN-OOB langt fra tilfeldig: B-en står for Bjørn. Slik ønsker selskapet å vise respekt for hans utrettelige arbeid med å utvikle tjenesten. Nergårds arbeid over tid skal ha mye av æren for at det i dag opererer et topp moderne fartøy i luftambulansetjenesten i Midtre Hålogaland. TESTET I EKSTREME VÆRFORHOLD Egenskapene kommer også godt med når man flyr i et barskt område hvor været ofte er en utfordring, og hvor avstandene kan være store. Likevel, flygesjef Normann er ikke bekymret. Helikopteret er testet i de mest ekstreme forhold i Alaska, og innfrir kravene til rekkevidde, løfteevne og hastighet spesifisert i kontrakten inngått med Luftambulansetjenesten ANS. I tillegg har en rekke av pilotene i Norsk Luftambulanse lang erfaring med å fly i Nord-Norge. – Vi gleder oss til å være operatør på en helt ny base i et område hvor man har benyttet ambulansefly i stor grad. Det vil kunne påvirke pasientstrømmen og være positivt for pasienter som trenger spesialisthjelp raskt, for eksempel pasienter som er rammet av hjerneslag, sier Normann.
H145 T2 Maks Rekkevidde: 356 nautiske mil Maks hastighet: 145 knop Fast cruise speed: 134 knop Fenestron tail rotor (innebygd halerotor som blant annet gir økt sikkerhet og redusert støy). Fire-akset autopilot (helikoptret kan fly på autopilot på alle fire akser, inklusive justering av motorkraft). Helionix avionikk-system med tre store skjermer gir fleksibilitet og mulighet for å skreddersy oppsett i cockpit. Svært god hover-ytelse. Båreplass til to pasienter i tillegg til det faste crewet på tre (pilot, anestesilege og redningsmann).
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
45
Støtten fra medlemmer, bedrifter, gaver og testamentariske gaver går blant annet til trening for operativt personell. Ved Torpomoen i Hallingdal er det bygget opp et eget treningssenter for luftambulansetjenesten hvor dette bildet er tatt. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
DEN SISTE GAVEN
Testamentariske gaver
S
tiftelsen Norsk Luftambulanse mottar i likhet med mange andre organisasjoner betydelige midler gjennom testamentariske gaver. Vi er svært takknemlige for alle gaver. Slike bidrag hjelper oss i vårt arbeid med å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre. ARVELOVEN GJELDER ALLTID Arveloven kan være komplisert og uoversiktlig. Vi er nøye med å følge
46
lovgivningen. Livsarvingenes pliktdel og g jenlevende ektefelles minstearv følger av arveloven. Verdier utover dette kan testamenteres bort til den man ønsker. Har man ikke satt opp et testament, deler arvingene alt som etterlates. Finnes det ingen arvinger går verdiene til staten. En testamentarisk gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er fritatt for arveavgift.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
HVORDAN OPPRETTE ET TESTAMENT? Arveloven må følges når det skal opprettes et testament. Testament må være skriftlig, og to vitner må være tilstede og signere samtidig med den som testamenterer. Dersom det er ønskelig, kan vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse være behjelpelig med å opprette kontakt med advokat som kan gi nærmere råd. Ønsker du mer informasjon – ta gjerne kontakt med oss på telefon 64 90 44 44.
Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å: F remme den spesialiserte akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten tøtte tiltak som styrker S den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling Fremme førstehjelpsopplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell Støtte og drive akuttmedisinsk forskning
SKATTEFRADRAG FOR GAVER Gaver til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på til sammen kr 500 - 20 000 per år (2015), gir deg rett til skattefradrag. Det er kun pengegaver som er fradragsberettiget. Kjøp av produkter, medlemskontingent og lignende kan ikke trekkes fra.
MEDLEMSFORDELER (gjeldende fra 1.1.2015)
Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan ta gratis førstehjelpskurs og motta stiftelsens magasin. ALARM- OG RÅDGIVNINGSSENTRAL VED MEDISINSKE PROBLEMER PÅ REISE I UTLANDET Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig. ASSISTANSE AV SYKEPLEIER UNDER SYKEHUSOPPHOLD I UTLANDET Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring. For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport. Det ytes ikke assistanse fra sykepleier
til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner. LÆR Å REDDE LIV Alle medlemmer får tilgang til et nytt web-basert kurskonsept, AKUTT-ABC. Kurset gir grunnleggende kompetanse i ulike livreddende tiltak ved livstruende hendelser. MEDLEMSMAGASIN Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse Magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelps tips og annet aktuelt stoff. KATEGORIER STØTTEMEDLEMSKAP Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia. A. Enkeltpersoner B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. GULL-, SØLV- OG BRONSEMEDLEMSKAP Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2015
47
Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak
T E H R E K SIK D R A D N A SOM ST
Automatisk fjernlys
Kollisjonsvern med autobrems
Filskiftvarsling
Skiltgjenkjennelse
Dagens biler er tryggere enn noen sinne. Utvikling av ny teknologi gir oss muligheter som man bare kunne drømme om tidligere. Toyota Safety Sense er vår nye sikkerhetspakke, utviklet for å hjelpe deg i trafikken og sikre en tryggere kjøreopplevelse. Dessverre vil det fremdeles skje ulykker. Det er derfor vi er stolte av dette samarbeidet. Trygg på veien med Toyota og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Trygg på veien med Toyota og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.