Årsrapport Stiftelsen Norsk Luftambulanse 2019 by Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Ă&#x2026;rsrapport 2019

En folkedugnad for pasientene

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

OPPLAG 1000

GIVERSERVICE Telefon: 64 90 43 00

DESIGN Spoon Agency

COVER Thomas T. Kleiven

E-post: post@norskluftambulanse.no

TRYKK –

ISSN 1503-951X

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell o rganisasjon med rundt 300 000 støttespillere og over 4200 støttebedrifter.

1617 20 74689 Vipps

2113

FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

LEDER

Bankgiro for gaver

Målet er å utvikle luftambulansetjenesten gjennomforskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

å få det til. I 2019 har arbeidet vårt med å få en CT-skanner inn i legehelikoptret gitt resultater. Vi er nå sikre på at det er mulig å konstruere en CT-skanner som er lett nok til å få plass i et helikopter. Vi tror det vil spare livsviktig tid for mange slagrammede.

Ingen redder liv alene Da Cecilie Fahle Hongslo fikk hjerneslag hjemme i Halden, tok det bare 39 minutter før hjernen hennes var scannet, blodproppen funnet og behandlingen startet, inne i en ambulanse langs E6.

Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets tolv baser for legehelikopter.

et skjedde i januar i 2019. Sammen med Cecilie har vi grunn til å feire. For bare to år siden var det utenkelig at slik behandling kunne gis i en ambulanse i Norge. Behandlingen Cecilie fikk skjedde i slagambulansen, et rullende laboratorium for hjerneslagforskning, som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har drevet i samarbeid med sykehuset Østfold.

Oppdraget vårt Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Målet er å gi raskere og bed re hjelp til de 12 000 som årlig rammes av hjerneslag i Norge. Vi arbeider for å få behandlin gen ut av sykehusene, ut til pasientene og opp i legeheli koptrene. Hvis forskningen skal få konsekvenser for pasien ter i luftambulansetjenesten, må selve idéen ha gjennomslag i dette fagmiljøet. Fordi vi eier et legehelikopterselskap, Norsk Luft ambulanse AS, har vi mulighet til

Vår forskning og utvikling redder liv.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Det tette samarbeidet mellom det offentlige helsevesenet, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og datterselskapene våre har ført til en rekke andre nyvinninger som kommer pasientene til gode. Ved utgangen av 2019 hadde vi 96 vær kamerastasjonere og 25 helipadkameraer i drift i Norge. Stasjonene er plassert over hele landet og sender værinformasjon til flygerne i legehelikoptrene, slik at raskeste og tryggeste flyrute blir valgt når det haster. 15 nye instrumentbaserte inn- og utflygings ruter kom til i 2019. De gjør det mulig å fly pasienter til sykehus også når sikten er dårlig.

Dette arbeidet har vært mulig fordi lege helkopterbasene i Norge drives av Norsk Luftambulanse AS som har ideelt formål, som ikke tar ut èn krone i fortjeneste, men i stedet bruker krefter på å utvikle tjenesten. Det gjør de fordi selskapet eies av den ideelle Stiftel sen Norsk Luftambulanse med det formål å utvikle tjenesten, ikke å tjene penger.

I årsrapporten kan du lese mer om arbei det vårt for å hjelpe akutt syke og alvorlig skadde. Det er et resultat av et samarbeid som har vart i over 40 år, et samspill mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som ideell organisasjon, det offentlige helsevesenet og datterselskapene våre. Ingen redder liv ale ne. Takk til de over 300 000 støttespillerne våre, som gjør samarbeidet mulig.

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Innhold

FOTO THOMAS T. KLEIVEN

FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

Kommunikasjon Vi sørger for at pasientenes sak er på dagsorden. SIDE 44

FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Forskning For bedre og raskere hjelp når det haster. SIDE 8

FOTO OLE MARTIN WOLD

Samfunnskontakt Pådriver for at alle skal få best mulig hjelp der de bor. SIDE 40

Utvikling

Utdanning og implementering

Marked

De siste og beste løsningene til de sykeste.

Deler kunnskap for å styrke kjeden som redder liv.

Støttespillerne våre bidrar til at pasientene vinner livsviktige minutter.

SIDE 20

SIDE 30

SIDE 48

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Tallene som teller

Fakta Våre datterselskap

Norsk Luftambulanse AS Ansatte: 207 årsverk fordelt på 208 ansatte. Legehelikopterbaser: NLA AS har operatøransvaret for alle de tolv norske

legehelikopterbasene, samt fire baser i Danmark. Luftambulanseoppdrag i Norge: 9 730 Oppdrag med legebil i Norge: 1 908

NLA Solutions AS Ansatte: 16 Drifter og videreutvikler: 8 av Stiftelsen Norsk Luftambulanses apper. Eier: To løsninger for

Kostnader

Vårt arbeid finansieres i hovedsak av gaver. Vi mottar ikke statsstøtte utover momsrefusjon og tilskudd fra spilloverskudd hos Norsk Tipping.

80 prosent av våre innsamlede midler gikk i 2019 til formålet vårt. Det er et tall vi er stolte av og som vi alltid forsøker å forbedre.

321 MNOK

Langsiktige givere, privat 199 millioner

Innovasjon og utvikling 72 millioner

Arv og sporadiske gaver, privat 46 millioner

Implementering 62 millioner

Bedrift 14 millioner

Skre best mulig utøvelse av tjenesten 24 millioner

Refusjon, merverdiavgift 12 millioner Tilskudd fra spilleoverskudd fra Norsk Tipping 31 millioner

277 MNOK

FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Inntekter

ressursstyring og beslutningsstøtte i luftambulansetjenesten: LAT Samband og værkamerasystemet HemsWX, som også er i bruk i Danmark og Sverige. Tre bygg ved luftambulansebasene i Stavanger, Trondheim og på Dombås.

Samfunns- og myndighetskontakt 12 millioner Sikre kunnskap om og støtte til vårt oppdrag 36 millioner

Andre inntekter 3 millioner

Administrasjon 7 millioner

Finans- og investeringsaktiviteter 14 millioner

Innsamling av midler 64 millioner

Aktivitetsresultat 44 millioner kroner Stiftelsen Norsk Luftambulanse er medlem i innsamlingsrådet og blir kontrollert av innsamlingskontrollen. Våre resultater er offentlige og lett tilgjengelige.  De er også tilgjengelige i årsregnskap- og -beretning på nettsiden vår.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

FOTO ISTOCK/THOMAS T. KLEIVEN

FORSKNING Ny kunnskap kan redde liv, og det vil vi at forskningen vår skal bidra til. Det finnes mye kunnskap om akuttmedisin, men for lite om hvilken behandling om bør gis utenfor sykehus for at flere skal overleve. Derfor har vi utviklet Europas største forskningsmiljø innen akuttmedisin utenfor sykehus. I samarbeid med de fremste fagmiljøene både i Norge og internasjonalt forsker vi blant annet for at legehelikopteret skal rykke ut til de akutt syke og hardt skadde som trenger det mest, for riktigere og mer effektive behandlingsmetoder som kan brukes i helikoptret, for å stanse blødninger ved alvorlig skade, for at hjertet skal fortsette å slå og for å spare livsviktige minutter ved hjerneslag. For bedre og raskere hjelp når det haster.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Forskning

Slag Cecilie fikk rekordrask livreddende hjelp etter hjerneslaget

Da Cecilie Fahle Hongslo fikk et alvorlig hjerneslag, bodde hun heldigvis i Østfold: Der har Stiftelsen Norsk Luftambulanses slagambulanse diagnostisert og behandlet slag utenfor sykehus siden 2017. Slagambulansen er et rullende forskningsprosjekt full av spesialutstyr for slagbehandling og er klar til utrykning i området takket være støtten fra folk og bedrifter. Få minutter etter de møtes, ser anestesilegen i

slagambulansen at Cecilie har en propp i en av de store blodårene i hjernen. Hun sender bildene til en nevrolog som raskt bekrefter funnet og kan dermed straks kan ta i bruk medisinene som løser opp blodproppen i stedet for å vente til de er inne på sykehuset. Totalt tok det 39 minutter fra Cecilies ektemann ringte 113 til hjernen hennes var scannet, blodproppen lokalisert og behandlingen startet.

FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

tiftelsen Norsk Luftambulanse samarbeider tett med universi teter og helseforetak for å bidra til at alle i Norge får raskere og riktigere avansert akuttmedi sinsk behandling utenfor sykehus. I 2019 har vi styrket lokal forankring av forsknin gen vår med nye prosjekter i forsknings klynger knyttet til klinikkene og universite tene i Norge. Vi har samtidig jobbet med å sikre tettere samarbeid på tvers av prosjek ter og lokale forskningsmiljøer. Dette kan bidra til å styrke etablerte forskningsgrup per og sikre bedre synergi på tvers av fag grupper og interessefelt.

Ved utgangen av 2019 var det 25 doktorgradsstipendiater og ti forskere/seniorforskere ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. De fleste jobber deltid som forsker og deltid på klinikk. Å legge til rette for økt forskningsfokus i forskernes kliniske hver dag styrker samarbeidet mellom offentlig og ideell sektor. Stiftelsen Norsk Luftambu lanse finansierer i tillegg elleve akademiske stillinger ved landets universiteter og uni versitetssykehus. Slik bidrar vi til å bygge opp kompetanse til å ivareta undervisning, utdanning og veiledning innen fagområdet prehospital akuttmedisin.

SLAGFORSKNINGEN VINNER FRAM 2019 ble et aktivt år for slagforskerne i Stiftel sen Norsk Luftambulanse. Slagforskningen vår dreier seg fortsatt om diagnostisering og behandling utenfor sykehus, slik at vi sparer livsviktig tid i en situasjon der hvert minutt teller. Ett av prosjektene har vært å utvikle vår egen slagambulanse, som har rykket ut til slagrammede i Østfold siden høsten 2015. Der har vi blant annet testet og forsket på effekten av prehospital CT-undersøkelse,

Scenario i slagambulansen. Brad Hazzard, helseminister i delstaten New South Wales, Australia, følger med mens sykepleier Tove Halvorsrud, anestesilege Anders Monstad og paramedic Trond Tøften viser hvordan de jobber når slagalarmen går. FOTO THOMAS T. KLEIVEN

teleradiologi og blodprøver for diagnostise ring og triagering. I 2019 hadde slagambu lansen 160 driftsdøgn. 475 pasienter ble inkludert i studien TreatNASPP. I april ble Kristi Grønvold Bache, forskningsleder på slagambulansen, valgt inn i styret til Prehospital Stroke Treatment Orga nization (PRESTO). PRESTO er et internasjo nalt forskningsnettverk som samler miljøene rundt de over 30 slagambulanseprosjektene som enten allerede er i gang, eller er under planlegging i ulike land rundt om i verden. Vi deler kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene. Som da Brad Hazzard, helseminister i delstaten New South Wales i Australia, kom til Sarpsborg i september

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Forskning

Doktorgradsstipendiater Fire fullførte prosjektene sine i 2019

Forsker. Nevrolog og stipendiat Karianne Larsen skriver doktorgrad om slagambulansen. FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

2019 for å lære om slagambulansen vår. Hazzard vurderer å starte opp et slagambu lansetilbud i New South Wales, etter at Australias første slagambulanse rullet ut på veiene i Melbourne i 2017. Stiftelsen Norsk Luftambulanse var også godt representert på slagkonferansen Euro pean Stroke Organization Congress i Milano. Her ble vår seniorforsker Else Charlotte Sandset utnevnt til generalsekretær. Doktor gradsstipendiat Karianne Larsen presenterte de nyeste forskningsanalysene fra slagam bulansen, som Stiftelsen Norsk Luftambu lanse driver i samarbeid med Sykehuset Øst fold. Seniorforsker og prosjektleder Maren Ranhoff Hov holdt i tillegg et innlegg om hvordan vi skal bruke app i ambulanser for å se om vi kan oppdage hjerneslag tidligere.

Oddvar Uleberg disputerte på St. Olavs hospital. Forskningen viser hvor viktig prioriteringer ut fra den medisinske tilstandens alvorlighetsgrad er, samt hvordan skadens alvorlighetsgrad påvirker pasientenes arbeidsevne og behov for medisinske støtteordninger.

Espen Fevang disputerte på Stavanger universitetssykehus. Fevang undersøkte hvordan leger kan hjelpe pasienter med å puste før behandling på sykehus. Han fant blant annet at det kan være enklere å håndtere intubering ved å snu pasienten over fra å ligge på ryggen til å ligge på magen.

Geir Arne Sunde disputerte på Haukeland universitetssjukehus. Han har kartlagt hvilke behandlinger som brukes ved legebemannede luftambulansetjenester i flere land og beskrevet hvordan avansert luftveishåndtering utføres hos hardt skadde eller kritisk syke og hjertestanspasienter.

Ingrid Elise Hoff disputerte ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning på endringer i blodsirkulasjonen som følge av bevegelser i lungene og hjertet tyder på at det er mulig å fange opp blodtap med enklere utstyr og hos flere typer blødende pasienter enn tidligere antatt.

Hjertestans. Overlege og stipendiat Jostein Rødseth Brede forsker på plutselig uventet hjertestans som skjer utenfor sykehus, og om vi kan finne en tilleggsbehandling til den allerede etablerte behandlingen. FOTO OLE MARTIN WOLD

Sommeren 2019 nådde vi en stor milepæl for slagforskningen vår, da Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte en metodevurdering. I denne rapporten skriver FHI at slagambu lanse trolig sparer tid og gir flere blodpropp løsende behandling. I kjølvannet av dette begynte vi samarbeidet med FHI for å lage helseøkonomiske analyser. Her vil resulta tene fra slagambulansen komme til nytte. Stortingsrepresentant Elise Bjørne bekk-Waagen (Ap) var hospitant på slagam bulansen. Hun var med da mannskapet tok CT-bilder, stilte slagdiagnose og startet trom bolysebehandling i ambulansen. På syke huset i Oslo fikk politikeren se at pasienten var klar for trombektomi (blodproppfisking)

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

innen tre timer etter at slagalarmen gikk. Like etter sendte politikeren et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie om slagambulan seprosjektet. Statsråden gjorde det klart at helseforetaket ser fram til resultatene, som er ventet å bli publisert i løpet av 2020.

NYSKAPENDE FORSKNING Også andre prosjekter fikk oppmerksomhet internasjonalt i 2019. Stipendiat Jostein Rødseth Brede forsker på om oppblåsing av en ballong i hovedpulsåren under pågående gjenoppliving kan øke overlevelse ved hjer testans. Denne teknikken, REBOA (Resusci tative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta), har blitt brukt i lang tid, mest inne på sykehus, og de senere årene også prehospi talt, for å behandle store blødninger.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

«Stipendiat Jostein Rødseth Brede for sker på om oppblå sing av en ballong i hovedpulsåren un der pågående gjen oppliving kan øke overlevelse ved hjertestans.»

Brede og medforskerne er de første i verden som skal se på effekten av REBOA på plutse lig uventet hjertestans utenfor sykehus. Første skritt var en feasibility-studie, som ble publisert i Journal of the American Heart Association. – Vi har vist at luftambulansepersonell i Norge, med anestesilege og redningsmann, kan gjennomføre en REBOA-prosedyre utenfor sykehus i en hjertestanssituasjon. Og at bruk av REBOA under hjertestans utenfor sykehus ikke påvirker kvaliteten på hjerte- og lungeredning, som er behandlin gen vi har for hjertestans i dag, sier Brede. Forskningsprosjektet er et samarbeid med luftambulansetjenesten og St Olavs hospital.

Forskning

Slagkompetanse Kan vi gjenkjenne flere hjerneslag allerede i ambulansen?

an ambulansepersonell bruke en app for å gjøre samme un dersøkelse som slaglegene inne på sykehuset? Det er noe av det stipendiatene Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge vil finne ut. De to er henholdsvis ambulansearbeider og lege i spesialisering, og er stipendiater i et unikt prosjekt som kombinerer forskning, utdan ning og apputvikling. Symptomene ved hjerneslag kan være diffuse, mange slagpasienter fanges ikke opp, og verdifull tid går dermed tapt. For at pasientene skal få behandling så raskt som mulig er både rask diagnose og god kom munikasjon viktig. I prosjektet Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project (ParaNASPP) undersøker vi effekten av å styrke slagkompe tansen til de som ofte møter pasientene først; ambulansearbeidere. Vi gir testgruppen av ambulansearbeidere og nevrologer på syke huset opplæring i slagsymptomer og den standardiserte undersøkelsesmetoden. Stif telsen har utviklet en app som ambulansear beidere bruker. Vi skal se på om ambulanse personellet, ved hjelp av appen, kan gjøre den samme undersøkelsen som slaglegene, og sende resultater og symptombeskrivelser til legen på sykehuset, som da får et bedre grunnlag for å vurdere hva slags behandling som skal gis videre. Dermed får fagfolkene både i ambulansen og på sykehuset felles re feranserammer og verktøy for overføring av livsviktig informasjon om pasienten. Slik hå per vi å avdekke mulig hjerneslag og forhå pentligvis spare tid til innleggelse.

Spare tid. – Målet med prosjektet er å spare tid, få bedre kommunikasjon mellom de ulike fagfolkene og se om vi kan avdekke flere hjerneslag allerede i ambulansen, sier stipendiatene Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge. FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

«Symptomene ved hjerneslag kan være diffuse, man ge slagpasienter fanges ikke opp, og verdifull tid går dermed tapt.»

I 2019 fortsatte arbeidet med dette pro sjektet, som er et samarbeid med Oslo uni versitetssykehus (OUS). Fem ambulansesta sjoner ved OUS skal være med, og samle data om symptomer hos pasienter rammet av hjerneslag. I året som gikk ble det blant annet gjennomført opplæring av superbru kere, eller fagutviklere, ved to av stasjonene. Totalt er rundt 250 ambulansearbeidere og 30 leger involvert i studien. Prosjektet ledes av seniorforskerne Maren Ranhoff Hov og Else Charlotte Sandset.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

App. I forskningsprosjektet skal ambulansepersonell i Oslo bruke en app som er spesialutviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Forskning

Nye stipendiater i 2019 Åtte nye stipendiater startet med nye forsknings prosjekter for å bidra til at akutt syke og alvorlig skadde får bedre og raskere hjelp.

Ingrid Nygren Rognes Traumatisert immunforsvar

Mathias Cuevas-Østrem Eldre traume pasienter

Traumer er en av hovedårsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. I minuttene og timene etter skaden setter immunforsvaret krisestab for å redde kroppen. Den kraftige immunreaksjonen er skadelig når den går for langt, og den bidrar derfor til økt dødelighet. En pasient som har fått bein og bekken knust i en ulykke kan for eksempel få hjerte- og lungesvikt, selv om disse organene i utgangspunktet ikke var skadet.

Vi blir stadig flere eldre, og andelen eldre med alvorlige skader øker. Eldre pasienter skiller seg fra yngre pasienter på flere måter. De har oftere sykdommer, bruker flere medisiner, og kroppens respons på skade kan være annerledes enn hos unge. Eldre kan få store skader i ulykker med det som kalles lav energi, for eksempel hvis de faller. Når ambulansen kommer kan alt dette bidra til å gjøre det vanskelig å vurdere hvor alvorlig skaden er og hvor mye de haster, altså triagering. Mathias Cuevas-Østrem skal se nærmere på eldre traumepasienter i Norge. Hvilke skader har de, og hva slags behandling får de? Er det forskjeller på oppfølgingen eldre og unge traumepasienter får? Prosjektet er et samarbeid med Nasjonalt Traumeregister, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Stavanger.

Rognes forsker på hvilke biologiske mekanismer som står bak immunforsvarets overreaksjon, om det er mulig å stoppe dem før de gjør skade, og hvordan vi i så fall må gripe inn. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for Anestesiologi, Avdeling for Medisinsk Biokjemi og Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.

Marit Bekkevold Nyfødttransporter  Å fly de minste og sykeste pasientene barna som er nyfødt, for tidlig født eller har medfødte sykdommer - er blant de mest krevende oppdragene luftambulansen har. Spedbarna må ha nøye oppfølging og behandling underveis. De må flys i all slags vær, ofte i kuvøse i helikopteret, og transporten er en påkjenning for dem. Hvordan kan vi gjøre det så skånsomt og trygt som mulig? Alt legene skal gjøre underveis blir også ekstra vanskelig når pasientene er så små – å sikre frie luftveier, holde barna varme og gi medisiner. Luftambulansen har stadig flere slike oppdrag. Luftambulanselege Marit Bekkevold forsker på hvordan vi kan ta hånd om nyfødte og for tidlig fødte barn på best mulig måte under transporten. Prosjektet er et samarbeid med Nyfødtintensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Adrina Kalasho Kuzmiszyn Nedkjøling

Helge Fagerheim Bugge Hjerneslag

Ole Erik Ulvin Best mulig bruk av luftambulansen

Lars Olav Fjose Smertebehandling utenfor sykehus

Rita Husebø Woldmo Kvalitetsindikatorer for pasientsikkerhet

Mens en hjertestans på fem til sju minutter er nok til å gi irreversibel hjerneskade hos en pasient med normal kroppstemperatur, kan en sterkt nedkjølt hjerne tåle at hjertet står stille i flere timer. Likevel dør mellom 30 og 40 prosent av de nedkjølte pasientene fordi hjertet ikke pumper slik det skal når de varmes opp igjen.

Det finnes god behandling mot hjerneslag, hvis bare pasientene får den raskt nok. I dag kommer under halvparten av hjerneslagpasienter til sykehus innen tiden hvor effektiv behandling kan gis. Helge Fagerheim Bugge er stipendiat i et forskningsprosjekt der vi skal undersøke effekten av å styrke kompetansen til de som ofte møter slagpasientene først; ambulansearbeidere. Kan vi avdekke hjerneslag allerede i ambulansen ved hjelp av en app, slik at pasientene kan komme raskere til riktig behandling? Stiftelsen har utviklet en app som sammen med e-læring skal sette ambulansearbeidere på noen utvalgte stasjoner i stand til å gjenkjenne slagpasienter og gjøre den samme undersøkelsen som slaglegene inne på sykehuset bruker. Forskningsprosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus.

Hvordan kan vi sikre at luftambulansen brukes på best mulig måte, til pasientene som trenger den mest? Det skal luftambulanselege Ole Erik Ulvin forske på. Bakgrunnen for dette er at luftambulansetjenesten får stadig flere oppdrag, det er store kostnader knyttet til tjenesten, og da får vi også et større behov for å utnytte de ressursene vi har best mulig. Hvis luftambulansen flyr på mange pasienter som egentlig ikke trenger det, risikerer vi at helikopter eller fly ikke er tilgjengelig for de som virkelig har behov for det. Derfor vil Ulvin se om i kan finne metoder og tiltak for å bli enda flinkere til å fly på de rette pasientene. Forskningsprosjektet er et samarbeid med NTNU, St Olavs hospital og det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge.

Det er ofte vanskelig å gi smertestillende medikamenter i et venekateter – altså rett i blodåren - til både voksne og barn utenfor sykehus. Det kan være vanskelig fordi pasienten er skadet, fordi det er mørkt og kaldt, eller fordi barn er redde for stikk. Luftambulanselege Lars Olav Fjose ønsker blant annet å studere bruk av to typer smertestillende medikamenter i ambulansetjenesten, et som kan gis som en sprut i nesen og et som kan pustes inn. Det kan ha skadelig langtidseffekt på pasienter å ikke få effektiv smertestillende behandling. Enklere og sikker smertestillende behandling kan bidra til at ambulansearbeidere kan starte tidligere med behandlingen.

Helsetjenestene i Norge er blant de beste i verden. Men selv om de fungerer godt kan det skje feil. Det kan også være mangler eller uønsket variasjon, som betyr at helsehjelpen ikke følger anbefalte standarder. Da må vi først vite hva som faktisk er de standardene vi ønsker å ha, og definere hva kvalitet er. I dag er det mange standarder for hvordan vi kan måle kvaliteten på behandlingen som gis inne på sykehuset. Men det finnes svært få som måler kvaliteten på behandlingen som gis før av ambulansetjenesten før pasientene kommer til sykehuset. Derfor forsker Rita Husebø Woldmo på dette.

Adrina Kalasho Kuzmiszyn forsker på hvordan ulike legemidler oppfører seg i en kald kropp og hvilke som kan hjelpe hjertet og blodsirkulasjonen under oppvarmingen. Prosjektet er et samarbeid med UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Forskning

Vitenskapelige artikler Våre forskere og doktorgradsstipendiater har i 2019 publisert 41 vitenskapelige artikler.

Andresen ÅEL, Kramer-Johansen J, Kristiansen T. Percutaneous vs surgical emergency cricothyroidotomy: An experimental randomized crossover study on an animal-larynx model. Acta Anaesthesiol Scand. Asheim A, Bache-Wiig Bjørnsen LP, Næss-Pleym LE, Uleberg O, Dale J, Nilsen SM. Real-time forecasting of emergency department arrivals using prehospital data. BMC Emerg Med. Asheim A, Nilsen SM, Carlsen F, Eide Næss-Pleym L, Uleberg O, Dale J, Bache-Wiig Bjørnsen LP, Bjørngaard JH. The effect of emergency department delays on 30-day mortality in Central Norway. Eur J Emerg Med. Bache KG, Rehn M. The boundaries of our imagination are not restricted by limits, but by lack of knowledge. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. Bath PM, Woodhouse LJ, Krishnan K, Appleton JP, Anderson CS, Berge E, Cala L, Dixon M, England TJ, Godolphin PJ, Hepburn T, Mair G, Montgomery AA, Phillips SJ, Potter J, Price CI, Randall M, Robinson TG, Roffe C, Rothwell PM, Sandset EC, Sanossian N, Saver JL, Siriwardena AN, Venables G, Wardlaw JM, Sprigg N. Prehospital Transdermal Glyceryl Trinitrate for Ultra-Acute Intracerebral Hemorrhage: Data From the RIGHT-2 Trial. Stroke Bjørnsen LP, Naess-Pleym LE, Dale J, Grenne B, Wiseth R. Description of chest pain patients in a Norwegian emergency department. Scand Cardiovasc J. Brede JR, Lafrenz T, Klepstad P, Skjærseth EA, Nordseth T, Søvik E, Krüger AJ. Feasibility of Pre-Hospital Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta in Non-Traumatic Out-of-Hospital Cardiac Arrest. J Am Heart Assoc.

Brede JR, Lafrenz T, Krüger AJ, Søvik E, Steffensen T, Kriesi C, Steinert M, Klepstad P. Resuscitative endovascular balloon occlusion of the aorta (REBOA) in non-traumatic out-of-hospital cardiac arrest: evaluation of an educational programme. BMJ Open. Carcel C, Wang X, Sandset EC, Delcourt C, Arima H, Lindley R, Hackett ML, Lavados P, Robinson TG, Muñoz Venturelli P, Olavarría VV, Brunser A, Berge E, Chalmers J, Woodward M, Anderson CS. Sex differences in treatment and outcome after stroke: Pooled analysis including 19,000 participants. Neurology. Carcel C, Woodward M, Balicki G, Koroneos GL, Sousa DA, Cordonnier C, Lukaszyk C, Thompson K, Wang X, Davies L, Bassi M, Anderson CS, Peters SA, Sandset EC. Trends in recruitment of women and reporting of sex differences in large-scale published randomized controlled trials in stroke. Int J Stroke. Chew MS, Rehn M, Olkkola KT, Örn Sverrisson K, Yli-Hankala A, Møller MH. Clinical practice guideline on prevention of rhabdomyolysis induced acute kidney injury: Endorsement by the Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine. Acta Anaesthesiol Scand. Crewdson K, Lockey D, Voelckel W, Temesvari P, Lossius HM; EHAC Medical Working Group. Best practice advice on pre-hospital emergency anaesthesia & advanced airway management. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. Eiding H, Kongsgaard UE, Braarud AC. Interhospital transport of critically ill patients: experiences and challenges, a qualitative study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med.

Flaa TA, Harris A, Bjorvatn B, Gundersen H, Zakariassen E, Pallesen S, Waage S. Sleepiness among personnel in the Norwegian Air Ambulance Service. Int Arch Occup Environ Health. Giri S, Rogne T, Uleberg O, Skovlund E, Shrestha SK, Koju R, Damås JK, Solligård E, Risnes KR. Presenting complaints and mortality in a cohort of 22 000 adult emergency patients at a local hospital in Nepal. J Glob Health. Hagemo JS, Bredmose PP, Stave H, Rehn M, Buskop C. Response to: Best practice advice on pre-hospital emergency anaesthesia & advanced airway management. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. Haugland H, Olkinuora A, Rognås L, Ohlen D, Krüger A. Testing quality indicators and proposing benchmarks for physician-staffed emergency medical services: a prospective Nordic multicentre study. BMJ Open. Haugland H, Uleberg O, Klepstad P, Krüger A, Rehn M. Quality measurement in physician-staffed emergency medical services: a systematic literature review. Int J Qual Health Care. Hisdal J, Landsverk SA, Hoff IE, Hagen OA, Kirkebøen KA, Høiseth LØ. Associations between changes in precerebral blood flow and cerebral oximetry in the lower body negative pressure model of hypovolemia in healthy volunteers. PLoS One. Hoff IE, Hisdal J, Landsverk SA, Røislien J, Kirkebøen KA, Høiseth LØ. Respiratory variations in pulse pressure and photoplethysmographic waveform amplitude during positive expiratory pressure and continuous positive airway pressure in a model of progressive hypovolemia. PLoS One.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Hoff IE, Høiseth LØ, Kirkebøen KA, Landsverk SA. Volumetric and End-Tidal Capnography for the Detection of Cardiac Output Changes in Mechanically Ventilated Patients Early after Open Heart Surgery. Crit Care Res Pract. Jusufovic M, Berge TE, Guo R, You S, Delcourt C, Anderson C, Bath PM, Karlson BW, Berge E, Sandset EC; Scandinavian Candesartan Acute Stroke Trial (SCAST) Study Group. Effects of Candesartan in the Acute Phase of Intracerebral Hemorrhage. J Stroke Cerebrovasc Dis. Krishnan K, Bassilious K, Eriksen E, Bath PM, Sprigg N, Brækken SK, Ihle-Hansen H, Horn MA, Sandset EC. Posterior circulation stroke diagnosis using HINTS in patients presenting with acute vestibular syndrome: A systematic review. Eur Stroke J. Olsen M, Vik A, Lund Nilsen TI, Uleberg O, Moen KG, Fredriksli O, Lien E, Finnanger TG, Skandsen T. Incidence and mortality of moderate and severe traumatic brain injury in children: A ten year population-based cohort study in Norway. Eur J Paediatr Neurol. Ottestad W, Rognes IN, Skaga E, Frisvoll C, Haraldsen G, Eken T, Lundbäck P. HMGB1 concentration measurements in trauma patients: assessment of pre-analytical conditions and sample material. Mol Med. Ottestad W, Rognes IN, Pischke SE, Mollnes TE, Andersson U, Eken T. Biphasic Release of the Alarmin High Mobility Group Box 1 Protein Early After Trauma Predicts Poor Clinical Outcome. Crit Care Med. Mathiesen WT, Birkenes TS, Lund H, Ushakova A, Søreide E, Bjørshol CA. Public knowledge and expectations about dispatcher assistance in out-of-hospital cardiac arrest. J Adv Nurs.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Moullaali TJ, Wang X, Woodhouse LJ, Law ZK, Delcourt C, Sprigg N, Krishnan K, Robinson TG, Wardlaw JM, Al-Shahi Salman R, Berge E, Sandset EC, Anderson CS, Bath PM; BASC Investigators. Lowering blood pressure after acute intracerebral haemorrhage: protocol for a systematic review and meta-analysis using individual patient data from randomised controlled trials participating in the Blood Pressure in Acute Stroke Collaboration (BASC). BMJ Open. Nesje E, Valøy NN, Krüger AJ, Uleberg O. Epidemiology of paediatric trauma in Norway: a single-trauma centre observational study. Int J Emerg Med. Rasmussen K, Langdalen H, Sollid SJM, Abrahamsen EB, Sørskår LIK, Bondevik GT, Abrahamsen HB. Training and assessment of non-technical skills in Norwegian helicopter emergency services: a cross-sectional and longitudinal study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. Rehn M, Chew MS, Olkkola KT, Sverrison KÖ, Yli-Hankala A, Møller MH. Clinical practice guideline on atraumatic (pencil-point) vs conventional needles for lumbar puncture: Endorsement by the Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine. Acta Anaesthesiol Scand. Reid BO, Haugland H, Rehn M, Uleberg O, Krüger AJ. Search and Rescue and Remote Medical Evacuation in a Norwegian Setting: Comparison of Two Systems.Wilderness Environ Med. Samdal M, Eiding H, Markengbakken L, Røislien J, Rehn M, Sandberg M. Time Course of Hoist Operations by the Search and Rescue Helicopter Service in Southeast Norway. Wilderness Environ Med. Sandset EC, Fischer U. Blood pressure lowering in acute ischaemic stroke thrombolysis. Lancet.

Syse VL, Brekke M, Grimsrud MM, Persett PS, Heyerdahl F, Hovda KE, Vallersnes OM. Gender differences in acute recreational drug toxicity: a case series from Oslo, Norway. BMC Emerg Med. Tønsager K, Rehn M, Ringdal KG, Lossius HM, Virkkunen I, Østerås Ø, Røislien J, Krüger AJ. Collecting core data in physician-staffed pre-hospital helicopteremergency medical services using a consensus-based template: internationalmulticentre feasibility study in Finland and Norway. BMC Health Serv Res. Uleberg O, Pape K, Kristiansen T, Romundstad PR, Klepstad P. Population-based analysis of the impact of trauma on longer-term functional outcomes. Br J Surg. Uleberg O. The trauma system and the patient - A national, regional and individual perspective. Acta Anaesthesiol Scand. van den Berg PL, Fiskerstrand P, Aardal K, Einerkjær J, Thoresen T, Røislien J. Improving ambulance coverage in a mixed urban-rural region in Norway using mathematical modeling. PLoS One. Wang X, Song L, Yang J, Sun L, Moullaali TJ, Sandset EC, Delcourt C, Lindley RI, Robinson TG, Minhas JS, Arima H, Chalmers J, Kim JS, Sharma V, Wang JG, Pontes-Neto O, Lavados PM, Olavarría VV, Lee TH, Levi C, Martins SO, Thang NH, Anderson CS; on behalf of the ENCHANTED Investigators. Interaction of Blood Pressure Lowering and Alteplase Dose in Acute Ischemic Stroke: Results of the Enhanced Control of Hypertension and Thrombolysis Stroke Study. Cerebrovasc Dis. Zakariassen E, Østerås Ø, Nystøyl DS, Breidablik HJ, Solheim E, Brattebø G, Ellensen VS, Hoff JM, Hordnes K, Aksnes A, Heltne JK, Hunskaar S, Hotvedt R. Loss of life years due to unavailable helicopter emergency medical service: a single base study from a rural area of Norway. Scand J Prim Health Care.

FOTO ISTOCK

UTDANNING OG IMPLEMENTERING For den som blir akutt syk eller skadet utenfor sykehus, er det avgjørende at de første som møter dem jobber effektivt og koordinert: Akutthjelpere, ambulansearbeidere, luftambulansemannskap og øvrige nødetater. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med å dele kunnskap og styrke kjeden som redder liv. Det gjør vi ved å heve medisinsk personells kompetanse og å drille dem i ferdigheter og samarbeid gjennom e-læring, kurs og høyere utdanning.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Utdanning

Utdanning Redningskjeden som fungerte

Et godt samarbeid i den akuttmedisinske kjeden ble redningen for Vemund (5), som viste seg å ha falsk krupp: Undersøkelse og behandling på legevakten i Hallingdal, vurdering og helikoptertur med Norsk Luftambulanse og et døgn på barneavdelingen ved Drammen sykehus sørger for at Vemund trygt kan ta helseekspressen hjem

igjen til Hallingdal sammen med mamma. Han husker ikke selv mye av helikopterturen, men sitter igjen med akuttbamsen Luffe som minne.

FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

tiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til kunnskapsformidling og utdanningstiltak hos medi sinsk personell i luftambulan setjenesten og andre nødetater. Målet er å øke kunnskap, ferdigheter og samarbeidsevner, slik at alle i redningskje den jobber enda mer effektivt og bedre ko ordinert når noen blir akutt syke eller alvor lig skadet.

MASTER I AKUTTMEDISIN UTENFOR SYKEHUS Stiftelsen Norsk Luftambulanse var lenge en pådriver for etableringen av masterpro grammet Prehospital Critical Care, som nå er en fullverdig og offentlig finansiert mas tergradsutdanning på 120 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger (UiS). Masterpro grammet er tverrfaglig og rekrutterer stu denter med erfaring fra medisinsk arbeid utenfor sykehus, som leger og sykepleiere. Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer fremdeles flere stillinger ved UiS og master programmet og er en viktig bidragsyter for gjennomføring av det faglige programmet i studiet. I 2019 startet to nye kull opp, fordelt på hel- og deltidsløp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Utdanning

Utvikling Camp Torpomoen

Helseminister Bent Høie fikk være med på skredøvelse under årets treningsleir: – Dette betyr mye for vår trygghet. Her får folk fra ulike deler av landet og trent og jobbet sammen, noe som bidrar både til samhandling og like tjenester i ulike deler

av landet. Hele beredskapen i Norge er avhengig av frivillig innsats og ideelle organisasjoner i tillegg til det som det offentlige sørger for, sa helseministeren.

Kurs for operativt personell i luftambulansetjenesten Mannskapene drilles i ferdigheter og samarbeid for å være best mulig rustet for møtet med akutt, alvorlig skadde og syke.

vert år inviterer vi leger, syke pleiere, flygere og rednings menn i luftambulansetje nesten til felles kompetanse heving og trening på krevende situasjoner de kommer ut for på jobb. Mannskapets samarbeid, seg imellom og med andre nødetater, er avgjørende for akutt syke og hardt skadde.

«Camp Torpo moen arrangeres for å styrke sam arbeidet og sikre høy kvalitet og sik kerhet for pasien ter og mannskap.» Skredtrening. Camp Torpomoen er Stiftelsen Norsk Luftambulanses arena for trening og implementering. 2019-utgaven av Camp Torpomoen ga dem som skal redde deg livsviktig trening i kampen mot kulda og snømassene. FOTO THOMAS T. KLEIVEN

CAMP TORPOMOEN Camp Torpomoen, oppkalt etter stedet hvor den første samlingen ble holdt i 2011, arrange res for å styrke samarbeidet og sikre høy kvali tet og sikkerhet for pasienter og mannskap. Her får de også trene uforstyrret av utryk ningsalarmer og ut over det som er de formelle kravene i operatørkontrakten med staten. I 2019 hadde Camp Torpomoen vinter som tema. I løpet av de fem ukene vi gjen nomførte treningsleiren på vårt utviklings senter i Hallingdal, fikk 166 deltakere påfyll av ny kunnskap, trente på ferdigheter og ble utfordret på vanskelige oppdrag, iscenesatt i kulden. En av de aller mest krevende situasjonene å håndtere for redningskjeden er snøskred. Dette ble belyst fra flere sider, blant annet med fokus på egensikkerhet, terrengvurde ringer, søketeknikker, handlingsmønster ved utrykning og bruk av helikopter i skredområ der. Med god hjelp fra Ål skisenter ble det blant annet laget et stort skred der

mannskapet rykket ut med helikopter for å lete etter skredtatte. Hovedredningssentrale ne og Norske Lavinehunder var også enga sjert for å styrke kompetanse og samhandling ved denne typen hendelser. Det ble også trent på andre relevante scenarier, som håndtering av nedkjølte og skadde i bilulykke, behand ling og transport av pasienter med hjerne hinneblødning, og trening på forflytning med og uten pasient i glatt og bratt terreng.

I 2019 deltok 53 piloter og 51 rednings menn, nesten 90 prosent av alle som er ansatt i disse yrkesgruppene i Norsk Luft ambulanse AS. I tillegg deltok 28 luftambulanseleger, samt sju leger fra Forsvarets 330-skvadron og ni leger fra de anestesilegebemannede biltje nestene i Oslo og Drammen. Seks

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

sykepleiere i luftambulansen og fem red ningsmenn som jobber på redningshelikop ter i Florø deltok også. Deltakernes tilbakemeldinger viste at 2019-utgaven av treningsleiren var en suk sess: De ga en relevans-score for deres ar beidshverdag på hele 85 av 100 poeng. Dette er den beste tilbakemeldingen vi har fått noen gang.

AEROMEDICAL CREW RESOURCE MANAGEMENT (ACRM)  ACRM ble etablert som prosjekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 2011 for å kontinuer lig forbedre legehelikopterpilotenes sikker het. Siden har det blitt gjennomført flere enn 60 kurs med over 1 000 deltakere. I 2019 ble det gjennomført gjenoppfrisk ningskurs i ACRM for 206 deltakere. Pro sjektleder deltok også i to Working Group

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Conferences, et europeisk nettverk der instruktører deler erfaringer og kompetan se, og gjennomførte instruktørsamling i Oslo med instruktører fra 13 ulike land. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har finansiert opplæring og samlinger for in struktører.

CAMP LEGEBILER I 2019 støttet Stiftelsen Norsk Luftambulan se gjennomføring av en avansert treningsleir for personell som tjenestegjør på en anestes ilegebemannet bil i Oslo. Det ble trent på kompliserte scenarier som t-bane-ulykke og fallskader, samt på avanserte behand lingsmetoder innenfor tjenestens ansvars område. Vi er også blitt forespurt om å starte prosjekter for lignende anestesilegebeman nede biler i Haugesund, Drammen, Skien, Innlandet, Østfold og Oslo i 2020.

Utdanning

1000 DELTAKERE I 2019 ble det gjennomført 52 TAS-kurs med omtrent 1 000 deltakere, inkludert 200 fra politiet.

Kurs for samarbeidspartnere til luftambulansetjenesten Stiftelsen Norsk Luftambulanse sørger for at alle nødetater jobber godt sammen ved skader og ulykker.

tiftelsen Norsk Luftambulanse eier rettighetene til to kurs i av ansert livredning i Norge: Ad vanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS). Kursene gjennomfø res i samarbeid med helseforetakene, og har personell med medisinsk arbeid uten for sykehus som hovedmålgruppe. Begge kursene består av en nettbasert teoridel, før en avsluttende dag med casetrening og praktisk eksamen. Totalt gjennomførte vi 116 AMLS- og PHTLS-kurs med til sammen 1 800 deltakere i 2019. Anestesileger og sy kepleiere i akuttmottaket på Rikshospita let, akuttleger og sykepleiere ved akutt mottaket i St. Olavs hospital, rednings menn i 330/337-skvadronen, Forsvarets sa nitet, offshoresykepleiere og ambulansepersonell er blant dem som gjennomførte kursene.

I 2019 lyktes vi med å få med alle helse foretakene på å implementere en felles standardmetode for undersøkelse og behandling av akutt syke og skadde. I løpet av året ble det også utarbeidet et nytt konsept for retrening av personell som tidligere har gjennomført grunnkurs i AMLS og PHTLS. Det ble laget en treningsleir der

«Målet med kurs i tverrfaglig akutt medisinsk samar beid er at nødetate ne brann, politi og helse skal få kunn skap og ferdigheter som gjør at de kan jobbe enda bedre sammen, og der med spare livsvik tig tid.»

deltakerne først oppdaterer sin teoretiske kunnskap via en nettbasert teoridel før de møter på en praktisk simuleringsdag som består av caser med akutt syke og skadde. Konseptet ble testet ut av prehospitale tje nester i Møre og Romsdal HF og Oslo Uni versitetssykehus. Til sammen deltok 450 deltakere på den nye retreningen. Høsten 2019 ble det i tillegg arrangert en landsomfattende fagsamling for 100 AMLSog PHTLS-instruktører, der tema var hjer nen. Fagsamlingen ble arrangert i Oslo med sterk representasjon fra Oslo universitetssy kehus HF, nevroklinikken og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Samarbeid. Hensikten med kurs i tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid (TAS) er å formidle kunnskap og ferdigheter knyttet til samhandling mellom nødetatene brann, politi og helse for å spare livsviktig tid. FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

TVERRETATLIG SAMARBEID   Målet med kurs i tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid er at nødetatene brann, politi og helse skal få kunnskap og ferdigheter som gjør at de kan jobbe enda bedre sammen, og dermed spare livsviktig tid. Kursene tar blant annet for seg ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde.  I 2019 ble det gjennomført 52 TAS-kurs med omtrent 1 000 deltakere, inkludert 200 fra politiet. Den teoretiske delen av TAS- kursene foregår som e-læring (e-TAS), noe som gir mer tid til praktisk trening.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Nye ferdigheter. Kursene tar blant annet for seg ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde. FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Utdanning

16 MINUTTER I snitt er akutthjelperne på plass 16 minutter før lege og ambulansepersonell, men ofte opp mot en time før.

Akutthjelperne Kåre ble reddet av broren

Noen steder i vårt langstrakte land er det langt til nærmeste sykehus. Det tar tid for ambulansen å nå frem, og lokalbefolkningen er avhengige av hverandre til hjelpen kommer. Akutthjelperne i Gullesfjord er kurset i avansert livreddende førstehjelp av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ved hjelp av støttemedlemmenes

bidrag. Når alarmen går, er sannsynligheten stor for at de skal rykke ut til noen de kjenner. Som da hjertet til Kåre stoppet, og nærmeste ambulanse var en halvtime unna. Heldigvis var broren hans Tommy og de lokale akutthjelperne på plass i løpet av minutter. Det reddet livet hans.

Fikk akutthjelp. Kåre Lyså fikk hjelp av broren Tommy og de andre akutthjelperne da hjertet stoppet. FOTO DAVID GONZALES

Videre har vi skilt mellom det operasjo nelle og taktiske nivået, og vi tilbyr nå TAS 11X for nødsentralene og ordinære TAS-kurs for det taktiske nivået.

AKUTTHJELPER Siden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambu lanse lært opp og etablert et nettverk av lokale akutthjelpere i kommuner over hele landet. Disse er kurset i avansert første hjelp, og er ment som et supplement til eksisterende helsetilbud. Ved utgangen av 2019 har Norge rundt 4 500 akutthjelpere i 180 kommuner. Akutthjelperne er hovedsa kelig brannmannskaper tilknyttet de lokale brannstasjonene. I noen kommuner er det supplert med sykepleiere, ambulanseperso nell og annet helsepersonell. Ressursene disponeres av alarmsentralen 113. Lokale akutthjelpere er ute på oppdrag hver eneste dag i Norge. I snitt er akutthjel perne på plass 16 minutter før lege og ambu lansepersonell, men ofte opp mot en time før.

«Ved utgangen av 2019 har Norge rundt 4 500 akutt hjelpere i 180 kommuner.»

Hjertestans, pusteproblemer og brystsmerter er blant de vanligste utrykningsårsakene. Totalt gjennomførte Stiftelsen Norsk Luftambulanse i løpet av året 137 grunnkurs for 685 deltakere, samt 235 repetisjonskurs for 2 350 deltakere.

Akutthjelperprosjektet er en del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses bidrag i Helsedirektoratets nasjonale dugnad «Sammen redder vi liv». KURS I FLYMEDISIN SNLA startet i 2019 arbeidet med å lage et nett basert kurs som skal bidra til at leger og syke pleiere som skal tjenestegjøre på ambulansefly og -helikopter får inngående kunnskap i å jobbe med avansert akuttmedisin i lufta. Prosjektet er initiert av Statens Luftambulansetjeneste HF og luftambulanseavdelingen ved Oslo Universi tetssykehus. Kurset kan bidra til å standardisere opplæringen for personell som skal tjeneste gjøre i luftambulansefly og -helikopter.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

FOTO ISTOCK

UTVIKLING Tett samarbeid med luftambulansemannskap er en forutsetning for vårt arbeid med å utvikle luftambulansetjenesten: Legene, redningsmennene og pilotene vet hvor skoen trykker, hva som kan bli bedre for akutt syke og hardt skadde, og hva som i verste fall hindrer at hjelpen kommer frem i tide. I samarbeid med dem oppdager vi hvor det er forbedringspotensial og hvilke løsninger vi kan jobbe for å skape. Derfor eier vi legehelikopterselskapet Norsk Luftambulanse AS, som nå leverer luftambulansetjenesten ved alle helseforetakenes helikopterbaser. I samråd med deres mannskap igangsetter vi små og store prosjekter som bidrar til at de som trenger det får bedre og raskere hjelp. Slik sørger vi for at vi har det siste og beste utstyret og metodene tilgjengelig, og for at arbeidet skal gå raskere og være tryggere.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Utvikling

Værkamera Ny dag i Lofoten

Solen kjemper seg gjennom skyene klokken 05.11 en grytidlig vårmorgen på Skrova. Øyeblikket er fanget av værkamerasystemet som overvåker værforholdene, slik at luftambulansepiloten kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

99 slike stasjoner, utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, står plassert over hele Norge, og har blitt et uvurderlig verktøy.

Flyoperative prosjekter Slik gjør vi flyturen tryggere og raskere for pasient og mannskap.

FOTO THOMAS T. KLEIVEN

ikkerhet i lufta er helt avgjøren de for om luftambulansen når frem til dem som trenger den. I dag blir ett av ti legehelikopter oppdrag avvist eller avbrutt på grunn av dårlig vær. Det utgjør omtrent 700 potensielt livreddende oppdrag i året. Det vil si 700 eller flere som ikke får den hjelpen de trenger. Derfor utvikler vi løsninger som gir bedre flysikkerhet også i dårlig vær.

VÆRKAMERASYSTEM Presis informasjon om været i området luftambulansen skal fly og lande i er avgjø rende for at pilotene skal kunne ta raske og treffsikre beslutninger når de planlegger et oppdrag. Derfor har vi utviklet den kom plette værapplikasjonen HEMS WX. Den gir pilotene detaljert informasjon om sikt, temperatur, vind, skydekke, omliggende landskap og midlertidige hindringer. Ved årsskiftet hadde vi 96 værkamerasta sjoner og 25 helipadkameraer i drift i Norge. Stasjonene er plassert over hele landet på ste der som ikke har flyplass, og sender inn vær data til serverne 52 ganger i minutter hver dag, hele året. Kameraene tok totalt 8 204 624 bilder i løpet av 2019. Det ble satt opp seks nye værkamerastasjoner i løpet av året som gikk. Systemet har, i tillegg til luftambulanse mannskapene, ca 3 000 eksterne brukere. 1 100 av dem er privatflygere, resten er for delt på Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral (AMK), Hovedredningssentralen (HRS), Avinor, Meteorologisk institutt, For svaret, politiet og en rekke andre offentlige virksomheter og helikopter- og flyselskaper. Brukerne ba om data via web og app 71 511 384 ganger i løpet av året – eller litt over to

Opphavsmann. Pilot i Norsk Luftambulanse, Jens Fjelnset, hadde opprinnelig ideen om værkameraene.

ganger i sekundet. Samtidig hadde værka merastasjonene en oppetid på 99,5 prosent.

PUNKTBASERT FLYGNING Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet et GPS-basert navigasjonssystem, Point in Space (PINS), som gjør det mulig å fly, også i dårlig sikt, til sykehus eller forhåndsdefi nerte destinasjoner pasientene kan trans porteres til med ambulanse. I året som gikk la vi til ni nye innfly gingsruter og seks nye utflygingsruter. Vi oppdaterte også ni eldre ruter i nettverket til instrumentbasert flyging slik at de er til passet nye krav for luftfarten.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Utvikling

Mulighetsrommet Utviklingshelikoptret Alt vi gjør, gjør vi for å kunne gi pasientene enda bedre eller raskere behandling. For å teste nye metoder, drive forskning og utvikling, tenke ut av boksen og inn i fremtiden, må vi ha tilgang til et realistisk luftambulansemiljø. Det betyr i praksis at vi må ha tilgang til et helikopter. – For å få en utvikling i luftambulansetjenesten, må vi kunne forske på behandlinger, utforske muligheter, teste ut nye metoder og utstyr og trene på ulike løsninger i et helikopter, forklarer Hans Morten Lossius, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I dag står imidlertid alle legehelikoptrene i beredskap for pasientene, døgnet rundt og hele året, i den offentlige luftambulansetjenesten. I 2019 bestilte Stiftelsen Norsk Luftambulanse derfor et helikopter som er unikt på flere måter. Det er, etter vår kjennskap, det eneste helikoptret i verden som er dedikert utviklingsarbeid og forskning tilknyttet luftambulanse. Det er også en viktig flyoperativ nyvinning fra Airbus Helicopters: Stiftelsen Norsk Luftambulanse er såkalt lanseringskunde, det vil si den aller første kunden som får levert det nye H145, som har fem rotorblader til forskjell fra fire. Det gir bedre yteevne i lufta og mindre vibrasjon, noe som er mer skånsomt for pasient, mannskap og utstyr. Med dette helikoptret kan vi for eksempel teste det pågående arbeidet med å sette en CT-skanner inn i et helikopter. Vi kan drive trening på krevende oppdrag og utvikling av enda flere avanserte GPS-ruter for bruk i dårlig vær. Og vi kan få til livsviktig forskning i tilsvarende miljø som luftambulanselegene til daglig opererer i. Helikopteret er i produksjon i Tyskland, og skal etter planen leveres i tredje kvartal 2020. – Arbeidet Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør er etter min mening et eksempel på et vellykket samarbeid mellom det offentlige og de ideelle. Stiftelsen er ledende innen innovasjon og utvikling av tjenesten. Det er bra, fordi vi trenger noen som dytter helsetjenesten framover, sier helseminister Bent Høie. FOTO PATRICK HEINZ

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Utvikling

Medisinske prosjekter De som trenger legehelikoptre, trenger den beste kompetansen, den nyeste kunnskapen og de mest effektive metodene. FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Legebil. I 2019 finansierte vi drift av kjøretøy og medisinsk utstyr for legebilberedskapen ved seks redningshelikopterbaser. Driften ved luftambulansebasene er overtatt av staten.

uftambulansetjenesten tar seg av de aller sykeste og hardest skad de. Den medisinske behandlingen ombord må derfor være så god som mulig. Behandlingen kan all tid bli bedre, så når vi når ett mål, setter vi oss alltid et nytt og mer ambisiøst. Våre me disinske prosjekter skjer i stor grad i samar beid med andre aktører i Helse-Norge, særlig luftambulansebaser og helseforetak.

GJENNOMBRUDD FOR CT-SKANNER I LEGEHELIKOPTRET Mennesker som får hjerneslag mister to millioner hjerneceller i minuttet. Derfor har vi allerede bygget en slagambulanse som kan møte dem med en CT-skanner, starte blodproppløsende behandling på vei til sykehuset og frakte mennesker med hjerne blødning til rett sted. Å tilby CT via

Mockup. Nye løsninger testes i en identisk kopi av kabinen i et legehelikopter.

legehelikopter kan potensielt spare enda flere livsviktige minutter, ikke minst for dem som befinner seg langt fra sykehus. I 2019 har vi videreutviklet konseptet med CT-skanner i helikopter og sannsynliggjort en installasjon i helikoptertypen Airbus 145, som brukes på flere legehelikopterbaser i Norge. Skanneren monteres bak pilotsetene, og kan løftes inn og ut av helikoptret etter behov. Ved å modifisere standard båre og båre understell, vil pasienter kunne posisjoneres stabilt og riktig, og dermed skannes ved at båren beveger seg opp, ned, frem og tilbake. Gjennom utviklingsarbeidet klarte vi i 2019 å redusere vekten ytterligere ved å ta bort utstyr og elementer som benyttes inne på sykehus, men som ikke er nødvendig i pre hospital diagnose og behandlig. Nå mener vi det er mulig å konstruere en prehospital CT-skanner som veier rundt 100 kilo.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

CT i helikopter. I 2019 kom vi enda et steg nærmere drømmen om slagdiagnostisering i legehelikopteret.

Prosjektet er utvidet til å hete «mobil pre-hospital CT». Det betyr at vi ser på mu lighetene til å bruke en modifisert CT-skan ner i andre sammenhenger enn helikopter. Å sette denne typen CT-maskiner inn i am bulanser, mindre sykehus, utplasserte en heter, båter og liknende vil gjøre at vi kan få mer ensartet diagnostisering og behandling av slagpasienter over hele landet.

LEGEKABIN MED NY INNREDNING Å installere en CT-skanner i helikopter vil endre kabinens innredning. Parallelt med CT-skanner-prosjektet ser vi derfor på hvor dan vi kan plassere utstyr på en bedre måte ved å organisere utstyret etter viktighet og bruk, samt legens rekkevidde og synsfelt. Vi jobber også med å beskrive og undersøke hva en ideell fremtidig legekabin kan være, fristilt fra de rammene vi kjenner i dag.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

«I 2019 har vi videreutviklet konseptet med CT-skanner i heli kopter og sann synliggjort en installasjon i helikoptertypen Airbus 145.»

Dette arbeidet er langsiktig og krever tett samarbeid med leverandører av helikoptre, luftfartsmyndigheter, medisinsk ansvarlige og operativt personell.

LEGEBILER

Legebilordningen har vært og er en sentral del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid med å bygge opp under luftambu lansetjenesten i Norge. Legebilene er en ekstraressurs som sørger for at lege og red ningsmann kan rykke ut når det ikke er flyvær eller når oppdraget er i basens nær område. Etter at legebilordningen ble en del av luftambulansekontrakten fra 1. juni 2018, fortsatte vi legebilsamarbeidet med Forsva rets 330 skvadron. I 2019 finansierte vi der for fortsatt drift av kjøretøy og medisinsk utstyr for legebilberedskapen ved seks red ningshelikopterbaser.

Utvikling

Hjelp 113 App med hjertestarter

404 491 NEDLASTNINGER Hjelp 113 ble lastet ned 404 491 ganger i 2019, og er nå totalt lastet ned 1 632 574 ganger.

Hans Christian Dahl (under) var bare 24 år gammel da hjertet hans stanset brått under rallycross-trening. Klubben hadde heldigvis hjertestarter, og flere visste hvor den var og hadde kurs i å bruke den. Det ble redningen for Dahl, som igjen fikk hjerterytme før han ble

flydd til Ullevål. Ikke alle er like heldige. Få overlever plutselig hjertestans, og veldig få blir koblet til hjertestarter når det skjer. Fra 2019 vises alle registrerte hjertestartere i Norge i appen Hjelp 113. Appen har flere enn 1,6 millioner nedlastinger, og hjertestarterne blir

dermed enda mer tilgjengelige for folk flest: Innringere kan se i kartet hvor nærmeste hjertestarter er plassert, samtidig som de snakker med medisinsk nødtelefon 113. Slik kan enda flere liv reddes.

FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

App-utvikling Å ha informasjonen i lomma gir fagfolk og folk flest en enklere hverdag.

ESTROKE Jo tidligere en som rammes av hjerneslag kommer til sykehus, jo bedre. Det er viktig at slagpasienter får behandling innen fire og en halv time, men det krever rask diag nose og transport til sykehus. I Norge i dag er det bare 43 prosent som blir lagt inn i tide. Det er ambulansepersonell som oftest møter slagrammede først, men de identifi serer bare to tredjedeler av de akutte hjerne slagene. Nå skal appen eSTROKE hjelpe dem med å gjennomføre den samme hjer neslagsundersøkelsen som nevrologer bru ker på sykehus. I løpet av 2019 ble den rullet ut på tre av fem ambulansestasjoner ved Oslo universitetssykehus. Appen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har to versjoner: En kon trollfunksjon som registrerer tilfeller med mistanke om hjerneslag, og en interven sjonsfunksjon som gir mulighet til å gjen nomføre en standardisert klinisk undersø kelse med direkte elektronisk overføring av data til vakthavende lege på sykehus. Dok torgradsstipendiatene Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge skal forske på re sultatet i samarbeid med seniorforskere ved Oslo Universitetssykehus. I september tok den første ambulanse stasjonen intervensjonsfunksjonen i bruk. I forkant fikk alle involverte opplæring via

«I Norge i dag er det bare 43 pro sent som blir lagt inn i tide. Nå skal appen eSTROKE hjelpe dem med å gjennomføre den samme hjerne slagsunder søkelsen som nevrologer bruker på sykehus.»

et e-læringsprogram på akuttportalen.no. Det ble også holdt simuleringstrening i klinisk undersøkelse av slagrammede for ambulansearbeiderne. Etter gjennomført opplæring har ambulansearbeiderene brukt intervensjonsfunksjonen i møte med men nesker med mistanke om hjerneslag. Totalt har appen blitt brukt i over 500 vurderin ger, og vi vil fortsette opplæring og aktive ring av de siste stasjonene i løpet av 2020.

HJELP 113 Dette er appen som kan redde deg eller de du er glad i. Når du bruker den til å ringe nødsen tralen fra fjellet, havet eller en grøft som er litt vanskelig å beskrive, sender den samtidig inn GPS-koordinatene dine, slik at de som kan hjelpe vet nøyaktig hvor du er. Appen kan brukes til å ringe både 110, 112 og 113.

I løpet av 2019 ble appen brukt til totalt 88 332 nødsamtaler. Av dem gikk 43 682 til 113-sentralen, 21 153 til brannvesenet og 23 497 til politiet. På oppdrag fra Helsedirekoratet, med midler fra Gjensidigestiftelsen og i samar beid med blant annet Døveforbundet og AMK Bodø, utviklet vi i 2019 også en tekst basert løsning som er integrert i Hjelp 113. Denne er under testing.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

FOTO ISTOCK

SAMFUNNSKONTAKT Norge har en god luftambulansetjeneste, men sykdomsbildet i befolkningen endrer seg. Det påvirker kapasiteten og den optimale strukturen i luftambulansetjenesten. Samtidig sørger ny teknologi og medisinsk utvikling for at vi kan ta i bruk mer effektiv avansert behandling utenfor sykehusene. Dagens luftambulansetjeneste bør derfor ikke være standard for morgendagens. Vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med å stadig sette debatten om hva som er best for den akutt syke og hardt skadde på den politiske dagordenen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Samfunnskontakt

Myndighetskontakt Befolkningen i Hedmark og Telemark vil ha like god akuttberedskap som resten av landet

FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

uftambulansetjenesten i Norge er utviklet gjennom et 40 år langt samarbeid mellom det offentlige helsevesenet og oss som ideell organisasjon. Stiftelsen Norsk Luftambulanse ivrer for godt samarbeid med det offentlige helsevesenet, til det bes te for akutt syke og hardt skadde. Det gjør vi blant annet gjennom å påvirke myndighete nes organisering og det offentlige helseve senets prioritering av avansert akuttmedi sin utenfor sykehus.

Vi jobbet i 2019 med å rekruttere støtte medlemmer til regionrådene, vårt frivillige apparat, for å bygge lokal forankring og tilstedeværelse. Regionrådene har i året som gikk vært akti ve pådrivere for å belyse utfordringer knyt tet til luftambulansens kapasitet og ba sestruktur lokalt, og å sette framtidig orga nisering av luftambulansetjenesten på politikernes dagsorden. Regionrådene er en viktig del av vårt organisatoriske arbeid, blant annet ved å velge styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

DEBATTEN OM LUFTAMBULANSETJENESTEN Framtidig organisering av luftambulansetjenesten har siden våren 2018 preget den politiske dagsorden. I 2019 ble det satt ned et ekspertutvalg som skal utrede framtidig drift av luftambulansetjenesten. Stiftelsen Norsk Luftambulanse leverer innspill til utvalget, som skal levere sin rapport innen utgangen av 2020.

SAMARBEID MED DET OFFENTLIGE HELSEVESENET Vi kan ikke løse vårt oppdrag alene, og vi er avhengige av et godt samarbeid med det offentlige helsevesenet. Vi mener at et

I dag nås nesten 99 prosent av befolkningen av legebemannet ambulanse innen 45 minutter, slik kravet fra myndighetene sier. Mange kritiske tilstander trenger imidlertid raskere behandling. I akuttmedisin snakker man ofte om «den gylne timen»: Det er i løpet av den første timen etter at en akutt skade eller sykdom har oppstått at legebehandling kan utgjøre den største forskjellen. Når responstiden i noen deler av landet er på 45 minutter, og det gjerne også tar noen minutter fra skaden oppstår til nødetatene varsles, er denne timen brukt opp allerede før legehjelpen kommer frem. Det kan Stephen Sollid bekrefte. Han er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har jobbet som luftambulanselege i 16 år. – Vi mener derfor at responstiden ikke bør være mer enn 30 minutter, forteller Sollid. Steinar Aardalen Frydenlund, regionrådsleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, er enig. I 2019 snakket han til 150 fremmøtte i forsamlingslokalet i Vinje kommune, helt nord i Telemark. De befinner seg i et «sort hull» i beredskapskartet – et av de stedene der myndighetenes krav i dag ikke er oppfylt og der de derfor ønsker en ny luftambulansebase. Hvis kravet til responstid kuttes til 30 minutter, slik Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker, blir det enda flere og større slike hull i landet – 45 minutter når det er akutt? Det er veldig lenge å vente. Hvorfor skal dere ha et dårligere helsetilbud enn resten av Norge, spør Frydenlund.

Folkekrav. 150 mennesker samlet i Vinje kommune for å snakke om hull i beredskapskartet. – Hvorfor skal dere ha et dårligere helsetilbud enn resten av Norge, spurte regionleder Steinar Frydenlund.

«I 2019 ble det satt ned et ekspert utvalg som skal utrede framtidig drift av luftambu lansetjenesten.»

formalisert og langsiktig samarbeid mellom det offentlige helsevesenet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil gi mer helse for hver krone: Mens vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS leverer luftambulanse tjeneste på oppdrag fra helseforetakene, leverer Stiftelsen Norsk Luftambulanse folkefinansiert forskning og utvikling som stadig forbedrer tjenesten. Stortinget ba i 2019 regjeringen om å utrede offentlig/ideell drift av luftambulan setjenesten, noe vi ser på som et viktig skritt på veien mot en permanent ordning som kommer akutt syke og hardt skadde til gode.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

FOTO OLE MARTIN WOLD

KOMMUNIKASJON Akuttmedisin og driften av luftambulansetjenesten sto høyt på dagsorden i 2019. Stiftelsen Norsk Luft ambulanse arbeider for at innbyggerne i Norge, pressen og beslutningstakere skal ha god kunnskap om denne tjenesten og engasjement for alle ledd i kjeden som redder liv. Det gir oss nødvendig støtte til arbeidet vårt, og bidrar til at folk får best mulig hjelp når de blir akutt syke eller alvorlig skadet, uansett hvor de bor.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Kommunikasjon

137 000

TV-intervju. Pilot Christian Mørkve blir intervjuet av NRK under Camp Torpomoen.

137 000 personer engasjerte seg ved å kommentere, like og dele videoene våre på Facebook, en økning på 174 prosent fra 2018.

nnsatsen som legges for dagen i Stiftel sen Norsk Luftambulanse får stor opp merksomhet i media og er godt synlig på våre egne kanaler og i sosiale medi er.

MEDIEDEKNING I 2019 ble Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS omtalt i til sammen 1691 redaksjonelle oppslag. Dette er en økning på rundt 300 oppslag fra året før. 401 oppslag gjaldt Stiftelsen Norsk Luft ambulanse og 1290 gjaldt Norsk Luft ambulanse AS. Pressedekningen er fordelt jevnt over hele landet, med Innlandet og Viken som fylkene med flest presseoppslag. Stiftelsen Norsk Luftambulanse får generelt positiv og nøytral omtale i mediene. Media hadde flere store oppslag om forskningen vår. Hjerneslagforskningen i slagambulansen fikk god dekning både på fjernsyn og i radio. Nyskapende simulator trening for luftambulanseleger og teknologi som gjør det mulig å fly med instrumenter «i blinde», var blant utviklingsprosjektene som fikk bred omtale. Også i 2019 har pressen vist stor interes se for nødappen Hjelp 113, som sender 113-sentralen innringerens nøyaktige posi sjon. Presseoppslag om denne har fått tusenvis av nye brukere til å laste ned ap pen. Pressens dekning av Hjelp 113 bidrar dermed til å redde liv.

EGNE KANALER OG SOSIALE MEDIER Fire utgaver av magasinet ble i 2019 sendt ut til alle som støtter oss. I tillegg fikk alle nye støttemedlemmer tilsendt et ekstra velkomstmagasin, noe som var nytt av året. Magasinene inneholder egenprodusert stoff fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses forsknings- og utviklingsarbeid, pasienthis torier som viser nytten av arbeidet vi gjør og praktiske reportasjer om hvordan leserne kan forebygge akutt sykdom, skade og ulyk ker eller handle riktig dersom det oppstår. Hver utgave av magasinet har et opplag på 330 000 eksemplarer.

Passasjer. NRKs reporter i helikopteret sammen med Jostein Hagemo, seniorforsker og fagsjef beredskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

«Media hadde flere store oppslag om forskningen vår. Hjerneslag forskningen i slagambulansen fikk god dekning både på fjernsyn og i radio.»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse satset sterkere på sosiale medier og nettsider i 2019, noe som ga gode resultater. Med nesten daglige publiseringer økte aktivite ten vår med 67 prosent, fra 182 poster i 2018 til 304 i 2019. Ved slutten av året var Face booksiden vår likt av hele 182 744 personer, en økning på 5 300 personer fra året før. Budskapet om å unngå uvettig fotogra fering på skadested var det som engasjerte leserne mest på sosiale medier. To filmer om Hjelp 113-appen og om en nyutviklet pa sienttralle nådde over en halv million men nesker hver. Det er gledelig at filmer om dis se temaene når så mange, siden de formid ler budskap om våre viktigste aktiviteter. Totalt er det sett 1,5 millioner minutter med video på vår Facebook-side i 2019, en øk ning på 149 prosent fra året før. 137 000 per soner engasjerte seg ved å kommentere, like og dele videoene, noe som er en økning på 174 prosent fra 2018. 209 600 ganger klikket folk seg videre inn på nettsidene våre, der de fant mer nyt tig informasjon om arbeidet vårt. Dette er en økning på 16 prosent fra i fjor.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

FOTO ISTOCK/THOMAS T. KLEIVEN

MARKED Våre givere er livreddere. Hvert år gir de flere hundre millioner kroner til forskning, utvikling og utdanning – alt for at akutt syke og skadde mennesker i vårt langstrakte land skal få en stadig bedre luftambulansetjeneste. Deres støtte fører til konkrete forbedringer som redder liv og helse – ikke bare for dem selv og sine kjære, men for folk de ikke kjenner. Giverne gir oss ikke bare vårt spillerom – deres støtte inspirerer oss!

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Marked

1,7 MILLIONER Siste uken før påske gjennomførte vi «Akuttaksjonen». Bare via Facebook nådde vi hele 1,7 millioner personer med vårt budskap.

Giverglede Solgte lekene sine og ga pengene til SNLA

Magnus Mundhjeld (11), Martine Mundhjeld (4), Silja Lindsø (8) og Sofie Lindsø (11), avbildet under, fra Lillehammer trosset dårlig vær og solgte lekene sine til inntekt for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Fire timers innsats førte til 1 375 kroner.

– Nå blir jeg veldig rørt og overveldet! Vi lover å forvalte pengene slik at de som trenger det får raskere og bedre hjelp, sier Hans Morten Lossius, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

red støtte i befolkningen og kunnskap om arbeidet vårt er nødvendig for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal fi nansiere vårt livreddende ar beid for akutt syke og alvorlig skadde. Vi skal posisjonere Stiftelsen Norsk Luftambu lanse som en tydelig, attraktiv og engasje rende ideell organisasjon, og vi skal sikre høy lojalitet blant dem som støtter oss. Ho vedmålsettingen er å rekruttere langsiktige støttemedlemmer.

2019 ble et godt innsamlingsår for Stiftel sen Norsk Luftambulanse. Opp mot 300 000 privatpersoner støttet arbeidet vårt i form av faste bidrag eller enkeltgaver. I tillegg har vi fått støtte fra over 4 200 be drifter over hele landet. Totalt samlet vi inn 258,1 millioner kroner i løpet av 2019, en fin økning fra fjorårets 244,5 millioner.

Stolt samarbeidspartner. – Det er viktig for oss å bidra til samfunnet utover å produsere strøm, sier kommunikasjonssjef i E-CO Energi, Per Storm-Mathisen. De er en av bedriftene som har støttet vårt arbeid lengst.

VÅR POSISJON I INNSAMLINGSMARKEDET I 2018 rykket vi ned fra femte til sjuende plass i Ipsos’ årlige omdømmemåling. Vi satte som mål å komme tilbake til femte plass innen 2022. I målingen for 2019 var vi rykket opp til sjette plass. En viktig faktor for å oppnå dette har vært økt synlighet. Vi innførte også en årlig kampanjeuke som fikk navnet «Akuttaksjonen».

AKUTTAKSJONEN Siste uken før påske gjennomførte Stiftelsen Norsk Luftambulanse «Akuttaksjonen». Målet var å fortelle befolkningen om de fem akutte tilstandene hvor man alltid skal ringe medisinsk nødtelefon 113. Dette bud skapet ble formidlet i alle tilgjengelige ka naler. I tillegg sendte vi alle de over 300 000 støttespillerne våre et eget «akuttkort»; en huskelapp som viser når man skal ringe 113. Akuttaksjonen fikk bredt nedslagsfelt. Bare via Facebook nådde vi hele 1,7 millioner

personer med vårt budskap. Rask og riktig varsling er vårt bidrag til Helsedirektoratets felleskampanje «Sammen redder vi liv».

LOJALE STØTTEMEDLEMMER MED FLERE SOM BIDRAR Det suverent største bidraget til vårt arbeid kommer fra støttemedlemmer. Disse er i ho vedsak mennesker mellom 50 og 79 år, og det er nesten lik fordeling mellom menn og kvin ner. Flesteparten bor utenfor byene, og tre av fire har vært medlem i over ti år. Stadig flere går over til faste bidrag gjennom avtalegiro, noe som gir oss lavere administrasjonskostna der og sikrer at mer av bidraget går til formå let. Vi rekrutterer nye støttemedlemmer både ved å oppsøke folk direkte, via andre tradisjo nelle metoder eller gjennom digitale kanaler. Etter noen år med utprøving av nye verveme toder, opplevde vi i 2019 å ha på plass gode metoder som kan videreføres og utvides.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

Solgte leker. Sofie (11), Magnus (11), Martine (4) og Silja (8) fra Lillehammer samlet inn 1375 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

ANDRE BIDRAG FRA VÅRE STØTTESPILLERE I 2019 gjennomførte vi også to gaveaksjoner, der vi ba våre støttespillere om bidrag. Vå rens aksjon handlet om å gi navn til en ny teddybjørn som luftambulansemannskape ne har med på utrykning til barn eller der barn er pårørende. De som ga en gave, fikk i tillegg en bamse tilsendt. Nærmere jul sen der vi en kalender for det nye året til dem som gir en ekstra gave til vårt arbeid i løpet av høsten. Begge aksjonene fikk god re spons og førte til 42 000 ekstra bidrag til vårt arbeid.

TESTAMENTARISKE GAVER OG MINNEGAVER Noen ganger blir vi og andre ideelle organi sasjoner tilgodesett i testamenter. I 2019 var det flere slike testamentariske gaver enn tidligere år, med hele 18,6 millioner kroner.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2019

«Det største bidra get til vårt arbeid kommer fra støtte medlemmer. Disse er i hovedsak men nesker mellom 50 og 79 år, og det er nesten lik forde ling mellom menn og kvinner.»

Vi er utrolig takknemlige for at disse men neskene bestemte seg for å gi en del av sin arv til vårt arbeid. Noen ganger gir også pårørende et bi drag i form av minnegaver til ideelle organi sasjoner når deres nære går bort. I 2019 ble vi tilgodesett med hele 3,2 millioner kroner fra slike minnegaver.

STØTTE FRA OVER 4 200 STØTTEBEDRIFTER Vi forsøker å engasjere så mange bedrifter som mulig. Over tid har vi bygget opp en stor portefølje, og vi hadde i 2019 over 4 200 støttebedrifter som gir oss årlige bidrag. Det er en økning på over 1 000 bedrifter sam menliknet med året før. I tillegg har vi eta blert noen gode samarbeidsavtaler med enkelte bedrifter som gir et større beløp. Totalt hadde vi 14 millioner kroner i inntek ter fra bedriftsmarkedet i 2019.

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o NĂŚringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby