Stiftelsen Norsk Luftambulanse årsrapport 2016 by Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Årsrapport 2016

ÅRSRAPPORT 2016

Utviklingen av den norske luftambulanse tjenesten er et spleiselag

Hans Morten Lossius generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

e færreste befinner seg på et sykehus når de blir akutt syke eller alvorlig skadet. Det er ikke alltid en akuttlege med avansert medisinsk utstyr til stede hvis hjertet ditt stopper på Himmeltind, en nevrolog med CT-skanner på den lokale legevakta om du får et hjerneslag eller et operasjonsteam ved hytta den dagen du er skikkelig uheldig. Den dagen du trenger det aller mest, er tid det du har aller minst av. Og i stedet for å bruke kritiske timer og minutter på å hente og transportere deg til sykehuset, vil vi flytte sykehuset ut til deg. Ved å starte behandlingen der du er, der den har størst effekt, sparer vi livsviktig tid som kan redde liv. Det forstod Jens Moe, legen som i 1978 grunnla Stiftelsen Norsk Luftambulanse og innførte legehelikoptertjenesten i Norge. Det forstod staten da de overtok ansvaret for luftambulansetjenesten i 1988. Og det forstår våre 360 000 givere og 5 000 støttebedrifter, som etter nesten 40 år fremdeles gir oss muligheten til å utvikle og forbedre luftambulansetjenesten og akuttmedisinen slik at enda flere liv kan reddes. I 2016 NÅDDE ORGANISASJONEN VÅR EN MILEPÆL. Etter en statlig anbudskonkurranse ble datterselskapet vårt, Norsk Luftambulanse AS, operatør på alle legehelikopterbasene i Norge fra og med 1. juni

2018. Det har i mange år vært et av Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktigste mål, fordi vi mener at en ideell organisasjon som ikke henter ut profitt fra luftambulansedriften vil gi pasientene det beste tilbudet. Det betyr ikke at vi har nådd alle målene våre eller at vi er ferdige med oppdraget vårt. For der Norsk Luftambulanse AS’ oppdrag er å fly ut til hardt skadde og alvorlig syke pasienter for å gi dem livreddende behandling, er Stiftelsen Norsk Luftambulanses oppdrag å gjøre dem og resten av redningskjeden i best mulig stand til å gjøre den jobben. Og der blir mulighetene stadig større. NOEN AV DE MULIGHETENE JOBBET VI HARDT MED I FJOR. I tiårsjubileet for forskningsavdelingen vår, hadde vi totalt 37 forskere tilknyttet organisasjonen. Alle leter etter nye måter å drive optimal luftambulansetjeneste og pasientbehandling på, og i løpet av året ble det blant annet levert doktoravhandlinger om hjertestans, massive blødninger ved store skader og bruk av avansert teknologi i legehelikopter. I tillegg har vi gjort et omfattende grunnarbeid for å bli klare til å starte behandling av hjerneslag utenfor sykehus i 2017. Det siste er en verdenssensasjon! Samtidig har vi en lang rekke utviklings- og utdanningsprosjekter for å heve standarden og sikkerheten i luftambulansetjenesten. Vi har igjen

arrangert Camp Torpomoen, den årlige treningsleiren for redningsmenn, piloter og leger, der de en hel uke kan trene uforstyrret på realistiske og krevende oppdrag. Vi har plassert ut flere værkameraer og laget nye luftbaserte GPS-ruter til og fra sykehusene for å øke flysikkerheten og sikre at legehelikopteret kommer frem til pasienten så raskt som mulig, gitt omfattende opplæring på bruk av ultralydapparater i lommeformat i luftambulansetjenesten, utviklet en rekke nye redningstekniske produkter og laget avanserte mobilapper til både lekfolk og fagfolk. Vi har i tillegg fått kull nummer to på masterprogrammet Pre-Hospital Critical Care, lært opp flere hundre nye førstehjelpere i nye kommuner gjennom prosjektet «Mens Du Venter På Ambulansen» og gjennomført flere samarbeidskurs med andre aktører i nødetatene. Alt med samme mål: Å redde flere liv. DET ER GIVERNE VÅRE SOM GJØR ALT DETTE, OG MYE MER, MULIG. Tusen takk til alle dere som tror på vår evne til å utvikle og forbedre den norske akuttmedisinen og luftambulansetjenesten. Tusen takk til alle som tror på de ambisiøse målene vi har satt for oss selv og for vårt arbeid med å bringe avansert, akuttmedisinsk behandling ut til pasienten. Vi håper denne årsrapporten kan fungere som en kvittering for ditt bidrag til spleiselaget.

tiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon med mer enn 360 000 givere og støttespillere. I tillegg har vi nesten 5 000 støttebedrifter. Målet vårt er å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin. Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra og finansiert av staten. Norsk Luftambulanse AS er i dag operatør på ni av Norges tolv luftambulansebaser. VÅRT OPPDRAG Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre tjenesten enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

INNHOLD

Hvem er vi? 6 Forskning 8 Utvikling 14 Utdanning 28 Beredskap 34 Verving og innsamling 38 Synlighet og pådriverarbeid 42

4 INGEN Å MISTE

HVEM ER VI? Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) er en ideell, giver finansiert organisasjon som jobber for å bringe livreddende medisinsk behandling ut til pasientene gjennom forskning, utvikling, utdanning og beredskap. Vi eier 100 prosent av aksjene i legehelikopteroperatøren Norsk Luftambulanse AS (NLA AS), som driver ni av landets tolv luftambulansebaser, samt NLA Solutions AS.

NR. 2 2017

Foto: Kyle Meir

HVEM ER VI? 5

6 HVEM ER VI?

ÅRSRAPPORT 2016

ORGANISASJONSKART 7

GENERALSEKRETÆR

REGION NORD

Nordland, Troms og Finnmark

REGION MIDT

SJEFLEGE

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

KVALITET/IT-SJEF

REGION ØST

Oslo, Akershus, Østfold, Oppland

HR-RÅDGIVER

og Hedmark

REGION VEST

Sogn- og Fjordane, Hordaland og Rogaland

KOMMUNIKASJONSDIREKTØR

ØKONOMIDIREKTØR

REGION SØR

Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud

LEDER SAMFUNNSKONTAKT

tiftelsen Norsk Luftambulanse har hovedkontor i Drøbak i Frogn kommune, der 50 av de 87 ansatte har kontorplass. De øvrige sitter til daglig spredt over hele landet på kontorer ved noen av luftambulansebasene og ved helseforetak og universiteter vi samarbeider med. FRIVILLIGHET I REGIONENE Stiftelsen Norsk Luftambulanse er representert med egne regionråd i fem regioner. Regionrådene er sammensatt med én til tre representanter fra hvert fylke i den aktuelle regionen. Regionrådsarbeidet er frivillig og ulønnet, men har en viktig rolle som representanter for SNLAs givere og som lyttepost og ambassadører for SNLAs arbeid i regionen. I tillegg foreslår regionrådene kandidater til SNLAs styre som velges på det årlige rådsmøtet, der delegater fra alle regionene deltar. Regionrådene møtes minimum fire ganger i året. Regionrådene har gjennom tildelte midler anledning til å bevilge støtte til akuttmedisinske tiltak i regionen. Tiltakene skal være i tråd med stiftelsens strategiske mål.

MARKEDSDIREKTØR

ØKNONOMISJEF

FOU-DIREKTØR

SEKSJONSLEDER INNSAMLING

SEKSJONSLEDER FORSKNING

SEKSJONSLEDER OPPFØLGING OG MERSALG

SEKSJONSLEDER UTDANNING

SEKSJONSLEDER SYSTEM

SEKSJONSLEDER UTVIKLING OG BEREDSKAP

8 INGEN Å MISTE

FORSKNING Ti år etter etableringen av en egen forskningsavdeling, har Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) etablert seg som en ledende forsknings institusjon innen prehospital akuttmedisin i Europa. Vi har gjennom flere år vært, og skal fortsatt være, en viktig bidragsyter til akuttmedisinsk forskning innenfor definerte områder. Alt vi gjør skal komme pasientene til gode, og målet vårt er at våre forskere skal bidra til en stadig forbedring og utvikling av luftambulansetjenesten i tett samarbeid med universiteter og helseforetak. Det vil vi oppnå ved å forske på pasientbehandling, prosedyrer, systemer og medikamenter. Slik styrker vi akuttmedisinsk fagkunnskap som redder stadig flere liv.

NR. 2 2017

SLAGAMBULANSE

INGEN Å MISTE 9

Etter 15 måneder med forsøk, var dommen i 2016 klinkende klar: Med CT i ambulansen kan en trenet luftambulanselege trygt avgjøre om en pasient har hatt hjerneslag. Dermed kan slagpasienter raskere få rett behandling på rett sted, og flere enn i dag kan bli helt friske. I 2017 starter vi trombolysebehandling av slagrammede utenfor sykehus, en verdenssensasjon. – Denne forskningen oppsummerer alt vi står for: Vi vil flytte kompe tansen og utstyret fra sykehuset og ut til pasientene, der effekten er størst. For å få det til, har vi store visjoner, som kan virke ville og gale når vi først sier dem høyt. Men takket være generøse gaver fra våre givere, kan vi realisere idéene gjennom avansert forskning, sier generalsekre tær Hans Morten Lossius. (Foto: Kyle Meir)

10 UTDANNING

STIPENDIATER OG DOKTORGRADER Ved utgangen av 2016 var 21 doktorgradsstipendiater ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det er to færre enn året før. De fleste stipendiatene er ansatt i 50 prosent stilling og har en forventet stipendiatperiode på seks år. Stipendiatene viser i all hovedsak god progresjon og ferdigstiller med få unntak arbeidet sitt på normert tid eller raskere. En doktorgrad i SNLA er normert til fire år i 100 prosent stilling. I april 2016 disputerte doktorgradskandidat Daniel Bergum ved NTNU med sin avhandling: «In-hospital cardiac arrest – Causes, recognition and survival». I august 2016 disputerte doktorgradskandidat Håkon Abrahamsen ved Universitetet i Stavanger med sin avhandling: «Kvalitet og sikkerhet i luftambulansetjensten». Doktorgradskandidat Jostein Hagemo leverte sin doktorgradsavhandling for bedømmelse høsten 2016, og disputerer i løpet av 2017. Tittelen på hans doktorgradsarbeid er «Blødninger og koaguleringssvikt».

HÅKON ABRAHAMSEN

ÅRSRAPPORT 2016

– En kan undres over om det finnes en øvre grense for hvor mye utstyr og avansert teknologi én lege kan håndtere alene uten at arbeidsmeng den blir for stor slik at det går ut over sikkerhet og kvalitet i behandlin gen, sier Håkon Abrahamsen. I august 2016 disputerte han ved Universitetet i Stavanger med sin avhandling «Kvalitet og sikkerhet i luftambulansetjenesten», der han har sett på konsekvensene av stadig mer bruk av avansert teknologi i legehelikoptrene. Et av funnene hans er at mangel på systemtenkning ved innføring av ny teknologi kan ha negative konsekvenser for pasient sikkerheten. (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)

HJERNESLAGPROSJEKTET Stiftelsen Norsk Luftambulanses slagambulanse, en spesialbygget ambulanse med CT-maskin, er bemannet med spesialtrent personell bestående av en anestesilege, en paramedic og en sykepleier med prehospital erfaring. I samarbeid med nevrologer ved Sykehuset i Østfold har pasienter med symptomer på slag blitt undersøkt og diagnostisert før pasienten ankom sykehuset. Slik har vi kunnet sette i gang riktig behandling umiddelbart ved ankomst på sykehus. Dette sparer livreddende tid for pasientene. I 2015 konkluderte et av våre forskningsprosjekter med at anestesileger som har erfaring fra prehospitalt arbeid kan læres opp til å tolke CT-bilder for igangsetting av trombolyse, uten tilstedeværelse av nevrolog. Dette arbeidet videreførte vi i 2016. Slagambulansen har ikke vært operativ, men datainnsamlingen til forskningsprosjektet NASPP (Norwegian Acute Stroke Prehospital Project) ble avsluttet ved starten av året. Artikler relatert til dette er under utarbeidelse. Arbeidet med protokollskriving og utvidelse av godkjenninger fra Regional Etisk Komité

(REK) for oppstart av prehospital trombolysebehandling har vært sentralt i hele 2016. Søknaden ble godkjent tidlig i 2017, og planlagt oppstart av trombolysebehandling i slagambulansen, Treat-NASPP, er satt til 15. mai 2017. HJERTE- OG HJERNEPROGRAMMET Prosjektet Next Generation Helicopter, et av Stiftelsen Norsk Luftambulanses største, skiftet i 2016 navn til Hjerte- og Hjerneprogrammet. Det består av en gruppe prosjekter knyttet til målet om utvikling av bedre prehospital diagnostisering og behandling av hjerne og hjerte. Blant annet ligger Hjerneslagprosjektet nå i sin helhet under dette programmet. En av målsettingene er at erfaringer fra hjerneslagprosjektet skal kunne overføres til andre prosjekter, spesielt innenfor områdene avansert diagnostikk og behandling av den akutte hjerne, slik at det også kan benyttes i luftambulansetjenesten. Teknisk utvikling er en sentral del av Hjerte- og hjerneprogrammet, blant annet arbeidet med utviklingen av en CT-skanner til bruk i helikopter, basert på erfarin-

NR. 2 2017 ÅRSRAPPORT 2016

INGEN FORSKNING 11 Å MISTE 11

Våre forskerstipendiater Vi ønsker at det medisinske tilbudet utenfor sykehus skal være best mulig – derfor forsker vi på områder som kan forbedre luftambulansetjenesten. Les mer om våre forskere og deres prosjekter.

ANNE SIRI JOHNSEN STORE ULYKKER

GEIR ARNE SUNDE AVANSERT LUFTVEIS HÅNDTERING

WENCHE TORUNN MATHIESEN FØRSTEHJELP

ESPEN FEVANG PASIENTBEHANDLING

MAREN RANHOFF HOV HJERNESLAG

KRISTEN RASMUSSEN BEMANNING AV LUFTAMBULANSEN

INGRID ELISE HOFF BLODSIRKULASJON OG VÆSKEBEHOV

MARTIN SAMDAL UTKALLINGSKRITERIER

KRISTIN TØNSAGER DOKUMENTASJONSKVALITET

HELGE HAUGLAND KVALITETSMÅLING

VAN TRAN NGOC PHUC HJERTESTANS

JOSTEIN HAGEMO BLØDNINGER OG KOAGULERINGSSVIKT

HELGE EIDING TRYGGERE INTENSIV TRANSPORTER

EIRIN ELLENSEN EVALUERING AV INDEKS

PER KRISTIAN HYLDMO FRAKT AV BEVISSTLØSE PASIENTER

DAG STÅLE NYSTØL SAMSPILL MELLOM PRE HOSPITALE AKTØRER

BJØRN GUNNARSSON FLERE RISIKABLE FØDSLER

LARS JACOBSEN PREHOSPITAL ULTRALYD

ÅKE ERLING ANDRESEN PREHOSPITAL LUFTVEIS BEHANDLING

12 FORSKNING

ÅRSRAPPORT 2016

FORSKNING 13

Akademisk produksjon Vitenskapelige artikler fra 2016 med våre forskere som forfattere eller bidragsytere i fet skrift.

Experience With a Novel, Global, Open-Access

Pre-hospital management of mass casualty civilian

In response to 'Top 10 lessons from the Glasgow

Template for Major Incidents: Qualitative

shootings: a systematic literature review.

major incidents'.

Feasibility Study.

Turner CD, Lockey DJ, Rehn M.

Hardy SE, Fattah S, Rehn M.

Fattah S, Agledahl KM, Rehn M, Wisborg T.

Crit Care. 2016 Nov 8;20(1):362.

Emerg Med J. 2016 Sep;33(9):674. doi: 10.1136/

Disaster Med Public Health Prep. 2016 Dec 20:1-4. [Epub ahead of print]

gene fra diagnostisering av hjerneslag ved bruk av CT og telemedisin i slagambulansen. For å få CT-maskinen inn i legehelikopteret, må den sertifiseres både flyteknisk og medisinteknisk. I samarbeid med vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS er det utarbeidet en foreløpig kravspesifikasjon for CT-maskinen med tanke på sertifiseringer. Det er også i samarbeid med selskapet MEYTEC GmbH Informationssysteme (MEYTEC) påbegynt et arbeid for å modifisere CT-maskinen fra slagambulansen til bruk i helikopter. Året har ellers vært preget av sonderinger og etablering av samarbeid nasjonalt og internasjonalt, blant annet to studiebesøk til Necker University Hospital, Service d’ Aide Mèdical Urgente (SAMUI) i Paris for å lære om et forskningsprosjekt knyttet til behandling av hjertestans med hjerte-lunge-maskin utenfor sykehus. Der ble det også diskutert å utvikle en europeisk standard for utdanning av helsepersonell til å ta denne metoden i bruk. En slik utdanning av helsepersonell vil utvikles basert på forskningsprotokoll, og vi vil presisere hypoteser for forskning relatert til dette i 2017. ANTALL AKADEMISKE STILLINGER I tillegg til de 21 doktorgradsstipendiatene som blir finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, finansierer vi også flere akademiske stillinger som er tilknyttet ulike universiteter. Dette bidrar til større kontaktflater i de akademiske miljøene, og muliggjør et samarbeid i forbindelse med blant annet veilederansvar og undervisning både på master- og doktorgradsnivå. Ved utgangen av 2016 delfinansierte vi 16 akademiske stillinger ved universitetene i Oslo, Stavanger og Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Blant disse var fire professorstillinger (hvorav to internasjonale gjesteprofessorer), én forskerstilling, åtte førsteamanuensisstillinger og tre post-doc-stillinger.

emermed-2016-206004. Dispatch guideline adherence and response interval-a study of emergency medical calls in

Termination of pre-hospital resuscitation by

Altered pharmacological effects of adrenergic

Norway.

anaesthesiologists - causes and consequences. A

agonists during hypothermia.

Ellensen EN, Wisborg T, Hunskaar S, Zakariassen

retrospective study.

Dietrichs ES, Sager G, Tveita T.

Mikkelsen S, Lossius HM, Binderup LG,

Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2016 Dec

BMC Emerg Med. 2016 Oct 13;16(1):40.

Schaffalitzky de Muckadell C, Toft P, Lassen AT.

5;24(1):143. Review.

Acta Anaesthesiol Scand. 2017 Feb;61(2):250-258. Reply from the authors: SSAI guideline on pre-

DANIEL BERGUM

Mellom 70 og 80 prosent av alle som får plutselig og uventet hjertestans dør. Med støtte fra Stiftel sen Norsk Luftambulanses støttemedlemmer, givere og bedrifter, har doktorgradsstipendiat Daniel Bergum gjort funn som kan bedre den dystre statistikken. – Jo tidligere vi får avklart årsaken til hjertestans og behandlet den, jo større er sjansene for at pasienten overlever, sier Bergum. I april 2016 disputerte doktorgradskandidaten ved NTNU med sin avhandling «In-hospital cardiac arrest – Causes, recognition and survival». Nå håper han at resultatene av forskningen vil bidra til at det utvikles instrukser for å systematisk lete etter potensielle underliggende årsaker mens hjerteog lungeredning pågår. (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)

hospital airway management: keep it safe and

Major Incidents: A Delphi Study.

simple.

Snabb utveckling inom prehospital läkarbemannad

Fattah S, Johnsen AS, Sollid SJ, Wisborg T, Rehn

Rehn M, Hyldmo PK, Magnusson V, Kurola J,

intensivvård.

M; HEMS Major Incident Reporting Collaborators.,

Kongstad P, Rognås L, Juvet LK, Sandberg M.

Gellerfors M, Gryth D, Lossius HM, Linde J.

Sóti Á, Truhlář A, Krüger AJ, Gunnarsson B,

Acta Anaesthesiol Scand. 2017 Jan;61(1):127-128.

Lakartidningen. 2016 Mar 22;113. pii: DUWU.

Gryth D, Ohlén D, Fevang E, Sunde GA,

doi: 10.1111/aas.12817. No abstract available.

Swedish.

Rognås L, Temesvari P, Mikkelsen S, Magnusson V,

Emergency airway management - by whom and

Effect of an organizational change in a prehospital

Voelckel W.

how?

trauma care protocol and trauma transport

Air Med J. 2016 Nov - Dec;35(6):348-351. doi:

Sollid SJ, Mellin-Olsen J, Wisborg T.

directive in a large urban city: a before and after

10.1016/j.amj.2016.08.003.

Acta Anaesthesiol Scand. 2016 Oct;60(9):1185-7. doi:

study.

10.1111/aas.12759.

Rubenson Wahlin R, Ponzer S, Skrifvars MB,

Breitenmoser I, Kurola J, Nurmi J, Fredriksen K,

Lossius HM, Castrén M.

Termination of pre-hospital resuscitation by

PUBLIKASJONER OG PRESENTASJONER I 2016 ble det registrert 22 vitenskapelige artikler i PubMed, verdens største database innen blant annet medisinsk forskning, som er tilknyttet SNLA og/eller UiS (gjennom forskningsprogrammet Pre-Hospital Critical Care). Organisasjonens forskningsaktivitet har i tillegg blitt presentert på ulike nasjonale og internasjonale konferanser og møter. Vår tilstedeværelse ved Ambulanseforum 2016 og EMS-konferansen i København var spesielt synlig, der interessen for blant annet slagambulansen var svært stor. I tillegg har vi gjennom året publisert flere populærvitenskapelige artikler, presentert postere og forskningssammendrag på både nasjonale og internasjonale kongresser og konferanser. Et av årets høydepunkter var da en av våre stipendiater i høst fikk en velfortjent andreplass i den nasjonale formidlingskonkurransen Forsker Grand Prix. INTERNASJONALT SAMARBEID Stiftelsen Norsk Luftambulanse har et veletablert og godt samarbeid med viktige

aktører i det internasjonale fagmiljøet knyttet til luftambulanse og prehospital akuttmedisin, blant annet London’s Air Ambulance og European Pre-Hospital Research Alliance (EUPHOREA). Vi er også en del av en overordnet rammeavtale for forskningssamarbeid mellom de nordiske landene som ble underskrevet høsten 2016. I tillegg til SNLA, inkluderer dette samarbeidet den danske (Den landsdækkende Akutlægehelikopter), svenske (Svensk luftambulans) og finske (FinnHEMS) luftambulansetjenesten. Forskningsalliansen har fått navnet Nordic Prehospital Research Alliance (NoPRA). I dette samarbeidet forplikter partene seg til å støtte og fasilitere samarbeid innen prehospital akuttmedisinsk forskning i de nordiske landene. Gjennom en intensjonsavtale med St. Olavs Hospital i Trondheim finansierer vi to seniorforskerstillinger, samt en doktorgradsstipendiat tilknyttet dette miljøet og deres prosjekter. Samarbeid med universitetssykehus og andre forskningsinstitusjoner og universiteter fortsetter.

doi: 10.1111/aas.12838.

Reporting Helicopter Emergency Medical Services in

anaesthesiologists - causes and consequences. A

Exploring optimal air ambulance base locations in

Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2016 Mar

retrospective study.

Norway using advanced mathematical modelling.

9;24:26. doi: 10.1186/s13049-016-0218-3.

Mikkelsen S, Lossius HM, Binderup LG,

Røislien J, van den Berg PL, Lindner T,

Schaffalitzky de Muckadell C, Toft P, Lassen AT.

Zakariassen E, Aardal K, van Essen JT.

Do male and female trauma patients receive the

Acta Anaesthesiol Scand. 2016 Nov 27. doi: 10.1111/

Inj Prev. 2016 Jun 20. pii: injuryprev-2016-041973.

same prehospital care?: an observational follow-up

aas.12838. [Epub ahead of print]

doi: 10.1136/injuryprev-2016-041973. [Epub ahead

study.

of print]

Rubenson Wahlin R, Ponzer S, Lövbrand H, Skrivfars M, Lossius HM, Castrén M.

Why babies die in unplanned out-of-institution births: An enquiry into perinatal deaths in Norway

Structure of Rapid Response Car Operations in an

BMC Emerg Med. 2016 Jan 19;16:6. doi: 10.1186/

1999-2013.

Urban Trauma Service.

s12873-016-0070-9.

Gunnarsson B, Fasting S, Skogvoll E, Smárason

Rehn M, Davies G, Smith P, Lockey DJ.

AK, Salvesen KÅ.

Air Med J. 2016 May-Jun;35(3):143-7. doi: 10.1016/j.

Cardiac power parameters during hypovolemia,

Acta Obstet Gynecol Scand. 2016 Nov 25. doi:

amj.2015.12.015.

induced by the lower body negative pressure

10.1111/aogs.13067. [Epub ahead of print]

technique, in healthy volunteers. Scandinavian SSAI clinical practice guideline on

Rimehaug AE, Hoff IE, Høiseth LØ, Hisdal J,

Physician-provided prehospital critical care, effect

pre-hospital airway management.

Aadahl P, Kirkeby-Garstad I.

on patient physiology dynamics and on-scene time.

Rehn M, Hyldmo PK, Magnusson V, Kurola J,

BMC Anesthesiol. 2016 Jun 30;16(1):31. doi: 10.1186/

Reid BO, Rehn M, Uleberg O, Krüger AJ.

Kongstad P, Rognås L, Juvet LK, Sandberg M.

s12871-016-0195-0.

Eur J Emerg Med. 2016 Nov 22. [Epub ahead of

Acta Anaesthesiol Scand. 2016 Aug;60(7):852-64.

print]

doi: 10.1111/aas.12746. Review.

Comparing measurement methods using linear least

Reactions and coping strategies in lay rescuers who

depend on type of pulse oximetry device.

squares regression.

have provided CPR to out-of-hospital cardiac arrest

Høiseth LØ, Hoff IE, Hagen OA, Kirkebøen KA,

Høiseth LØ, Hagemo JS.

victims: a qualitative study.

Landsverk SA.

J Clin Monit Comput. 2016 Nov 11. [Epub ahead of

Mathiesen WT, Bjørshol CA, Braut GS, Søreide E.

J Clin Monit Comput. 2016 Jun;30(3):317-25. doi:

print] No abstract available.

BMJ Open. 2016 May 25;6(5):e010671. doi: 10.1136/

10.1007/s10877-015-9720-9.

Respiratory variations in the photoplethysmographic waveform amplitude

bmjopen-2015-010671.

14 INGEN Å MISTE

UTVIKLING Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal bidra til at luftambulansetjenesten i Norge er helt i verdenstoppen. Det gjør vi blant annet ved å bidra til at tjenesten har mest mulig tilpassede helikoptre som kan operere under utfordrende geografiske og klimatiske forhold. Vi legger til rette for at mannskapene skal ha de beste og mest effektive hjelpemidlene, og at de både hver for seg og i felleskap skal ha mulighet til å trene på medisinske, flyoperative og redningstekniske utfordringer. Derfor har vi til enhver tid en rekke utviklingsprosjekter som har ett felles mål: Å sørge for at hardt skadde og alvorlig syke pasienter får livsviktig akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus så raskt som mulig. Utviklingsprosjektene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal være basert på forskning og kunnskap, og målet er at løsningene som utvikles skal tas i bruk for å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre.

NR. 2 2017

CAMP TORPOMOEN

INGEN Å MISTE 15

Hvordan kan mannskapet i et legehelikopter gjøre maskimalt ut av tre hoder og seks hender? Hvert år går mannskapene fra alle basene til Norsk Luftambulanse AS og en stor andel av luftambulanselegene gjennom intense treningsuker under ”Camp Torpomoen”, der de møter realistiske situasjoner fra tjenesten. Her trener de på å bruke ressurse ne mest mulig effektivt for å kunne redde flere liv. Under årets camp var egensikkerhet og kommunikasjon viktige temaer, og deltakerne ble satt i en rekke kompliserte medisinske og redningstekniske scenarier. – Det er fantastisk å få denne muligheten til å trene. Man kan aldri bli utlært. Vi er tre i crewet, og det å spisse samarbeidet ytterligere er nyttig, sa flyger Ole Anders Listad etter campen. (Foto: Nadia Frantzen)

16 UTVIKLING

ÅRSRAPPORT 2016

Flyoperative prosjekter

Det er verken uproblematisk eller risikofritt å fly helikopter.

gensikkerheten er det viktigste personellet i luftambulansetjenesten kan tenke på, og vi jobber derfor med å utvikle løsninger som kan gjøre tjenesten tryggere for både crew og pasient. Samtidig blir fremdeles omtrent ett av ti legehelikopteroppdrag avbrutt eller avvist på grunn av dårlig vær. Det utgjør omtrent 700 potensielt livreddende oppdrag i året, og like mange eller flere pasienter som ikke får den hjelpen de skal. Været er en av de største utfordringene i hverdagen til dem som jobber i luftambulansetjenesten, og derfor noe vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med å redusere effekten av. POINT IN SPACE (PINS) GJØR DET MULIG Å FLY I DÅRLIG SIKT Point in Space-teknologien (PinS), et GPS-basert navigasjonssystem, gjør det mulig å fly inn mot landingsplasser også når sikten egentlig er for dårlig. Systemet har i 2016 blitt tatt i bruk for innflyging til én ny destinasjon: luftambulansebasen på Evenes. Det er i tillegg gjort nye design til ruter på Lørenskog og Ullevål, samt i Trondheim og Levanger. Tre nye utflygingsruter er også tatt i bruk.

Bortsett fra Levanger, er alle i drift fra februar 2017. Vi har også betalt for design på innflygingsrute til basen på Ål og utflyging fra Lillehammer. Dette skal bedre fremkommeligheten i Mjøsregionen, samt gi mannskapene på Ål bedre mulighet til å trene på prosedyrene. Det er også designet et rutenettverk for lav flyging (EILAT) som kun skal benyttes av Luftambulansetjenesten. Dette er godkjent og publisert, men foreløpig ikke satt i drift. Prosjektet drives i samarbeid med AVINOR og Luftambulansetjenesten ANS. VÆRKAMERAER (HEMS WX) FOR BEDRE FLYSIKKERHET Hems WX er en forkortelse for Helicopter Emergency Medical Service Weather. Det er en komplett værapplikasjon for web og smarttelefon/nettbrett, designet for å kunne ta hurtige og treffsikre beslutninger basert på været, både i planleggingen av og under luftambulanseoppdrag. Systemet gir brukeren mulighet til å innhente en rekke opplysninger om værforhold både lokalt og i større geografiske områder via en nettportal. Værdataene innhentes fra alle norske flyplasser, fra Meteorologisk Institutt og fra utvalgte webkamera. I dette systemet

NR. 2 2017

INGEN Å MISTE 17

18 UTVIKLING

ÅRSRAPPORT 2016

UTVIKLING 19

I 2016 plasserte vi ut 19 nye værkamera stasjoner. Ved årets slutt var det 58 stasjoner med 126 kameraer i drift over hele landet.

får man også detaljert værinformasjon langs direkteruter over hele Norge. Sentrale data som indikerer skytopper, skybaser, vind og temperatur fra bakken og opp til 15 000 fot gir de operative mannskapene i luftambulansetjenesten et viktig verktøy når de planlegger flyginger. Det er mellom 100 og 200 brukere i løpet av et døgn. I 2016 plasserte vi ut 19 nye værkamerastasjoner. Ved årets slutt var det dermed 58 stasjoner med totalt 126 kameraer i drift over hele landet. Fra systemet ble satt i full drift i mai 2016 tok disse i fjor 2 020 879 bilder. I samme periode sendte stasjonene inn 9 632 400 værdataobservasjoner (temperatur, lufttrykk o.l.). Værkamerastasjonene henter hele døgnet inn temperatur og høyoppløselige bilder i én til tre retninger på strategisk viktige steder uten døgnåpne flyplasser. I løpet av året ble det også plassert ut HemsWX-stasjoner som gir temperatur, barometrisk trykk og bilder på steder som har GPS-innflyginger (PinS), for eksempel til sykehus og luftambulansebaser. HEMS WX inneholder i tillegg til bilder og opplysninger om værforhold, en oversikt over hindringer som for eksempel bygningskraner, ledninger osv.

ELECTRONIC FLIGHT BAG: ALL INFORMASJON PÅ ETT BRETT Som det første luftambulanseselskapet i Europa, implementerte Norsk Luftambulanse AS i 2014 Electronic Flight Bag (EFB) i sine helikoptre. En iPad mini på 308 gram erstattet dermed kilovis med papir i form av ti operasjonsmanualer, kart og prosedyrer som er lovpålagt å ha med under oppdrag. Systemet er allerede i bruk i luftambulansetjeneste, men utvikles og forbedres stadig. I 2016 ble loggføringen av alle oppdrag oppgradert til også å inneholde loggføring av ukentlige og månedlige motorsjekk på helikopteret og for utført daglig sjekk av helikopteret. EFB er i tillegg plattform for en rekke andre flyoperative prosjekter, blant annet nevnte HemsWX og PinS. Brukerne har gitt utrykk for stor tilfredshet med EFB, som i praksis gir større nøyaktighet på planlegging, gjennomføring og loggføring av oppdrag, spesielt de oppdragene som er ekstra krevende. De negative tilbakemeldinger er at plattformene begynner å bli trege, og alle plattformer vil derfor byttes i løpet av 2017. Vi vil også se på muligheten til å sende/motta datatrafikk under flygning.

VÆRKAMERA

Værkamerastasjonene henter inn informasjon som har betydning for legehelikopteroppdragene fra 58 ulike steder over hele Norge – hele døgnet. Flygeren kan med denne informasjonen velge raskest mulig flyrute til pasienten.

20 UTVIKLING

ÅRSRAPPORT 2016

Redningstekniske prosjekter

Det stilles høye krav til personell og utstyr i luftambulansetjenesten, krav vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) innfrir som et resultat av flere tiår med kontinuerlig fokus på utvikling og kvalitet. Samtidig går utviklingen av utstyr, metoder og kunnskap raskt.

i jobber hardt sammen med NLA AS for både å fange opp relevante utviklingstrekk og implementere nye prosedyrer og nytt utstyr i tjenesten som kan bidra til enklere og tryggere jobbhverdag og bedre pasientbehandling. Sammen har vi bygget opp en portefølje med både store og omfattende prosjekter, og mindre, redningstekniske prosjekter. Det er i hovedsak redningsmenn i NLA AS som selv bidrar til å utvikle tjenesten gjennom utprøving eller modifisering av utstyr og metode, ofte i samarbeid med eksterne utstyrsleverandører. Det er stort potensiale for videreutvikling av den redningstekniske delen av tjenesten. Vi har en overordnet målsetning om at den norske luftambulansetjenesten skal levere verdens beste redningstekniske beredskap blant luftambulanseoperatører. I 2016 jobbet vi med følgende prosjekter:

med bakkeredning og i forbindelse med underhengende operasjoner. Båren har blitt testet ved basene på Evenes og Ål og med helikoptertypene EC135 og H145. Oppsummering og avslutning av prosjektet vil skje i løpet av første kvartal 2017.

REDNINGSBÅRE I løpet av 2016 har det blitt kjøpt inn og testet redningsbåre av type Franco Garda med tanke på eventuell fremtidig bruk i tjenesten. Dette er en redningsbåre fra en italiensk produsent som har et bredt bruksområde og som kan være egnet til bruk i luftambulansetjenesten i Norge. Båren kan brukes til pasienttransport- og redningsoperasjoner både i forbindelse

KLATRESELER Det ble i løpet av året gjort en evaluering av aktuelle klatreseler til bruk i forbindelse med bakkeredning og underhengende operasjoner. Basert på denne evalueringen har Norsk Luftambulanse AS valgt å bytte til en ny type sele i sine operasjoner. Nye seler ble kjøpt inn av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og innført i tjenesten januar 2017.

BÅRETRALLE Behovet for en forbedret løsning for transport av pasienter mellom landingsplass og sykehusavdelinger rundt om i landet er stort, og en standardisering av båretraller har vært etterspurt i flere år. I 2016 tok vi tak i dette, og jobber nå med å lage en standard båretralle, med mål om at denne skal innføres ved alle sykehus som har en landingsplass for luftambulansehelikopter. Trallene blir laget med tanke på at de skal passe med alle helikoptertypene i tjenesten, også Forsvarets nye redningshelikoptrene som skal være i drift fra 2019.

VACUMMADRASS Utviklingen av en vacummadrass tilpasset luftambulansetjenesten ble i 2016 i all hovedsak avsluttet. Produktet anses som ferdig og har blitt implementert i tjenesten gjennom at denne modellen kan bestilles som gruppe 1-utstyr fra Luftambulansetjenesten ANS. Vacummadrassen har også blitt populær i ambulansetjenesten, i tillegg til at Forsvaret har bestilt 100 enheter. Tidlig i 2017 vil vi lage en kortfattet instruksjonsfilm tilpasset brukerne. CARGO-BAGER Vi har i 2016 sett på muligheten for å utvikle spesialtilpassede bager for oppbevaring av redningsteknisk utstyr i tjenesten. Det har blitt laget to prototyper. Erfaringen så langt er gode, med produkter som er tilpasset tjenestens behov. Dette prosjektet fortsetter i første kvartal 2017 for å lage en prototype også til helikoptertypen H145. SIKRING AV LEGE I DØRA Det jobbes med å se på ulike løsninger for å sikre legen i helikopteret når vedkommende løser seg fra de integrerte selene i legesetet, for eksempel i forbindelse med en underhengende operasjon. Vi ser på ulike løsninger for dette. Dette er forventet gjennomført og avsluttet i løpet av første halvår 2017.

NR. 2 2017

UTVIKLING 21

22 UTVIKLING

ÅRSRAPPORT 2016

NR. 2 2017

INGEN Å MISTE 23

Medisinske prosjekter

«Sykehuset ut til pasienten», sa Stiftelsen Norsk Luft ambulanses grunnlegger, Jens Moe i 1978. Og det tar vi fortsatt på alvor nesten 40 år senere.

uftambulansetjenesten tar seg av de aller sykeste og hardest skadde pasientene, og den medisinske behandlingen de tilbys må derfor være så god som mulig. Premisset for vårt arbeid er at behandlingen alltid kan bli bedre. Hvis vi når ett mål, setter vi oss et nytt og enda mer ambisiøst mål. De medisinske prosjektene skjer i stor grad i samarbeid med andre aktører i Helse-Norge, særlig luftambulansebaser og helseforetak.

IMPLEMENTERING AV ULTRALYD I LUFT AMBULANSETJENESTEN - NYTTIG DIAGNOSEVERKTØY I LOMMEFORMAT Siden 2010 har vi jobbet med å få diagnostisk ultralyd inn i luftambulansetjenesten. Før 2014 fantes det ikke enheter på markedet med godkjenning verken for bruk utenfor sykehus eller i helikopter. I samarbeid med utvalgte utstyrsprodusenter og de tekniske avdelingene hos NLA AS, Lufttransport AS, Forsvarets 330-skvadron og Luftambulansetjenesten ANS, ble det gjort omfattende testing med mål om å finne utstyr som midlertidig kunne aksepteres i tjenesten. Til slutt fant vi fram til et ultralydapparat i lommeformat som kunne benyttes i et nasjonalt prøveprosjekt. Utstyret hadde sine klare begrensninger, men nytteverdien var udiskutabel. I 2015 kom en ny modell med et betydelig bredere bruksområde. Denne ble midlertidig godkjent i 2015 og er nå i daglig bruk. Utstyret har avdekket en rekke tilstander hos pasientene legehelikoptrene rykker ut til, og har hjulpet luftambulansecrewene til å redde flere liv.

Målsettingen vi hadde da prosjektet ble startet er nådd og ultralydprosjektet kunne dermed avsluttes på tampen av 2016. I begynnelsen av 2017 når vi målet vårt: Luftambulansetjenesten ANS innfører ultralydutstyr i det medisinsk-tekniske oppsettet i den norske luftambulansetjenesten. NORAIR CAPTURE - SAMORDNET OG KVALITETSSIKKER REGISTRERING AV PASIENTDATA NorAir Capture er et forsknings- og innovasjonsprosjekt som ble initiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og gjøres i dag i samarbeid med Helse Midt-Norge IT (HEMIT), St. Olavs Hospital HF og Norsk Luftambulanse AS’ base i Trondheim. Prosjektet utviklet i 2016 et datavarehus som gjør det mulig å sammenligne pasientdata fra prehospital pasientbehandling med tilsvarende data fra intensivavdelingen på sykehuset. Luftambulansebasen i Trondheim tester også en digital løsning som sikrer online pasientdata fra første møte med pasienten og helt inn til intensivavdelingen. Det vil si at teamet som tar i mot pasienten på sykehuset allerede har inngående informasjon om pasientens tilstand ved overlevering fra legehelikopteret. Tidligere har prosjektet testet ut en online, elektronisk pasientjournal som erstatter papirene luftambulanselegene vanligvis noterer på for hånd i helikopteret. I 2016 er datavarehuset laget og det er etablert datafangst som følger pasientene utenfor sykehus og helt inn til intensivavdelingen. Arbeidet med å hente ut data for å for eksempel se på pasientoverlevelse er i gang og vil resultere i flere forskningsprosjekter i fremtiden. Det er

Klinikk for akutt- og mottaksmedisin på St. Olavs Hospital HF som forvalter disse pasientdataene. AVANSERTE INTENSIVTRANSPORTER (ECMO) - TRYGGERE TRANSPORT AV DE SYKESTE PASIENTENE Transport av de aller sykeste intensivpasientene krever spesialkompetanse og avansert utstyr som kan fraktes med helikopter. Dette kan blant annet være en liten hjerte- lungemaskin kalt ECMO (Extra Corporeal Membran Oksygenering). Personellet på Norsk Luftambulanse AS’ base i Lørenskog har lang prehospital erfaring på området og er sammen med forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse med i et nasjonalt prosjekt for å videreutvikle og standardisere disse transportene i Norge, samt gi en internasjonal anbefaling for hvordan de skal gjennomføres. Fagmiljøet fra Rikshospitalet, forsvarets Hercules, andre sykehus i Norge og internasjonale miljøer (blant annet REGA, legehelikoptertjenesten i Sveits) er involvert i prosjektet. Det jobbes også med å skape en felles plattform og samarbeid med Universitetet i Nord-Norge. I 2016 ble det gjennomført fagdager med personell fra Rikshospitalet, legehelikoptertjenesten, flyambulansetjenesten, intensivambulanse og forsvarets Hercules. Målet var å se på sikkerhet ved transporter og å gå gjennom innfestingsrutiner på de ulike transportalternativer. Det ble også satt i gang utvikling av en ny varslingsapp, ”ECMO-appen”, et hjelpemiddel for luftambulanselegene som kvalitetssikrer melderutiner i et lukket system i forbindelse med slike oppdrag.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

24 UTVIKLING

ÅRSRAPPORT 2016

App-utvikling

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har de siste årene utviklet en rekke applikasjoner til smarttelefoner og nettbrett med både publikum, egne ansatte og ansatte i luftambulansetjenesten, samt samarbeidspartnere og fagmiljøer som målgrupper.

jelp 113-GPS og Hjelp utland er apper beregnet på befolkningen generelt, mens TAS-appen og Landingsappen er utviklet for samarbeidspartnere innenfor beredskap som primærmålgruppe. I tillegg har vi apper spesialdesignet for bruk i luftambulansetjenesten. Her er utviklingen som har skjedd på appene i 2016. HJELP 113-GPS Hvis ulykken inntreffer eller noen plutselig blir syke, og du må kontakte medisinsk nødnummer 113, vil de spørre hvor du er. Denne appen gir deg nøyaktige

GPS-koordinator og lar deg ringe 113 samtidig. Appen er lastet ned totalt 616 840 ganger siden lansering, 86 760 ganger bare i 2016. Året ble også en pådriverseier for den videre utviklingen etter å ha jobbet i flere år for at slike apper skal kunne sende posisjonen digitalt til nødsentralene. En offentlig nedsatt prosjektgruppe, bestående blant annet av mobiloperatørene, NKOM, DSB, Helsedirektoratet og politiet, jobber nå med dette i samarbeid med oss. Prosjektgruppen hadde som mål at den nye løsningen skulle tas i bruk innen utgangen av 2016, men møtte på noen utfordringer, blant annet at hverken 110-,

112- eller 113-sentralenes it-systemer var forberedt på dette. I tillegg har de ulike operativsystemene ulike løsninger og personsikkerhetskrav. Målet er nå å få dette til i løpet av 2017. ECMO Vi har utviklet et praktisk hjelpemiddel til bruk under planlegging og gjennomføring av ECMO-transporter, som du kunne lese om under ”Medisinske prosjekter” over. Løsningen har kommet til etter ønske fra legene som er ansvarlig for disse transportene, og ble tatt i bruk i 2016. Den består av en mobilapp og et sentralt serversystem. Appen kommuni-

ÅRSRAPPORT 2016

UTVIKLING 25

26 INGEN Å MISTE

NR. 2 2017

ÅRSRAPPORT 2016

UTVIKLING 27

APPLIKASJONER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse lager apper til hjelp for både lekfolk og profesjonelle. Alle skal bidra til å redde liv, enten det handler om å kunne forteller hvor man er med nøyaktige GPS-koordinater, å lettest mulig få tak i viktige samarbeidspartnere eller for å friske opp gammel kunnskap blant folk i nødetatene.

serer med serveren som igjen sender varsler og synkroniserer oppdragsinformasjonen mellom legenes mobiltelefoner. Systemet inneholder også en telefonliste til alle relevante ressurser i hele landet. LAT-SAMBAND Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS' interne ressursdatabase fikk en del utvidelser i 2016. Vi laget et system for registrering av trening og utsjekk av samarbeidspartnere. Dette gjøres av redningsmannen på stedet, direkte i appen. Informasjon om hvilke hundeførere, dykkere og andre som har godkjenningen i orden er nå lett tilgjengelig i appen. Systemet varsler både ledende redningsmenn og utøverne om tidspunkt for fornyelse. Vi har også laget en krisestabvarsler som erstatter dagens manuelle ringeliste. Flysikkerhetsansvarlig kan nå enkelt vedlikeholde medlemmer i krisestaben. Disse har krisevarsling tilgjengelig, og den som iverksetter kriseplanen kan nå gjøre dette raskt i appen. Systemet kan også kalle inn bakcupressurser til de som ikke svarer eller ikke kan komme. HEMSWX Prototypen på værkamerasystemet HemsWX ble ferdig høsten 2015. I 2016 ble HemsWX integrert med appen LAT-samband, fordi alle brukere skulle ha begge løsninger. Gjenbruk av systemene rundt LAT-samband gjorde

616 840 113-appen er lastet ned 616 840 ganger totalt, 86 760 ganger i 2016.

det mulig å få dette på plass på kort tid. I april 2016 var en tilstrekkelig stor del av systemutviklingen ferdig og i mai ble det gjennomført tester og full parallell drift på gammelt og nytt system. I slutten av mai ble den gamle løsningen stengt. På det nye systemet har vi også sluppet til mange eksterne samarbeidspartnere, og mange av disse har gitt oss verdifulle tilbakemeldinger. I løpet av 2016 fikk HemsWX ny og utvidet funksjonalitet, blant annet merking av midlertidige luftfartshindringer (flight hazards), løsning for storskjerm som brukes på alle basenes operasjonsrom og helseforetakenes AMK-sentaler og et rikt utvalg av værdata og -prognoser. Vi har et godt og tett samarbeid med Meteorologisk insti-

tutt. Statens vegvesen i tillegg har gitt oss tilgang til deres systemer for å hente ut oppdatert informasjon om alle deres webkameraer. PinS får nå levert barometerdata gjennom HemsWX. Denne informasjonen samles nå inn til severne automatisk annethvert minutt og distribueres ut via app og web. Skulle operativt mannskap trenge barometer- og værinformasjon når de er utenfor mobildatadekning, er det nå laget en SMS-backup som går direkte til serverne. Det vil gjøres utviklingsarbeid på HemsWX også fremover, blant annet driftsovervåking med tidlig varsling, samt rydde- og arkiveringssystemer for de enorme mengdene med data systemet mottar.

28 INGEN Å MISTE

NR. 2 2017

UTDANNING Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar årlig til kunnskapsformidling og utdanningstiltak hos medisinsk personell og andre nødetater. Norwegian Air Ambulance Academy (NAAA) omfatter i dag drift av kurs og undervisning for personell i luftambulansetjenesten, mastergradsutdanningen Prehospital Critical Care (PHCC) ved Universitetet i Stavanger (UiS) og kurs for andre samarbeidspartnere i nødetatene. Målsettingen er å øke kunnskap, ferdigheter og samarbeidsevner, slik at alle i redningskjeden jobber enda mer effektivt og bedre koordinert ved akutt skade og sykdom utenfor sykehus.

NR. 2 2017

PHCC-UNDERVISNINGINGEN Å MISTE 29 Sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sollid, underviser i pasientsikkerhet på masterprogrammet Pre-Hospital Critical Care (PHCC). Studiet ble startet etter initiativ og finansiering fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og blir nå tilbudt ved Universitetet i Stavanger som Europas første mastergrad i akuttmedisin utenfor sykehus. Høsten 2016 fikk studieprogrammet offentlig finansiering, samtidig som andre kull startet opp. – Studiet skal bidra til å redusere avstanden mellom dem som jobber prehospital, og slik styrke samhandlingen og øke pasientsikkerheten, sier Sollid. (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)

30 UTDANNING

ÅRSRAPPORT 2016

3 500

Vi har gått fra å ha 150 akutthjelpere i 6 k ommuner i 2010 til 3 500 førstehjelpere i 144 kommuner.

PRE-HOSPITAL CRITICAL CARE - HØYERE UTDANNING INNEN PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN Stiftelsen Norsk Luftambulanse var lenge en pådriver for etableringen av masterprogrammet Prehospital Critical Care, som nå er en fullverdig mastergradsutdanning på 120 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger (UiS). Masterprogrammet er tverrfaglig og rekrutterer studenter med erfaring fra prehospitalt arbeid, eksempelvis leger og sykepleiere. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har bidratt sterkt til etablering og finansiering av programmert og finansierer flere stillinger ved UiS. Første kull er ferdig våren 2018, og høsten 2016 startet et nytt kull med studenter opp. Fra høsten 2016 fikk programmet offentlig finansiering, en stor seier for vårt pådriverarbeid. Med målsetting om å få på plass et helhetlig studieløp innen fagområdet prehospital akuttmedisin, ble det i løpet av høsten 2016 samlet flere personer med kompetanse fra ambulanseopplæring og -utdanning over hele landet. Med bakgrunn i et felles ønske om oppstart av bachelor i paramedic ved de ulike institusjonene ble det fattet vedtak om å utarbeide en felles Nasjonal studieplan som skal sikre lik sluttkompetanse og gi grunnlag for positive synergieffekter på tvers av institusjonene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse påtok seg rollen som sekretariat og arbeidsgruppen har hatt til sammen seks møter før ferdigstillelse desember

2016. Etter høring i januar 2017 vil Nasjonal studieplan bli oversendt Kunnskapsdepartementet som tar den endelige avgjørelsen for denne utdanningen.

Kurs for operativt personell i luftambulansetjenesten AEROMEDICAL CREW RESOURCE MANAGEMENT (ACRM) ACRM ble etablert som prosjekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 2011. Siden har det blitt gjennomført flere enn 60 kurs med over 1 000 deltakere. I 2016 ble det utdannet 2 nye instruktører i Helsinki. Det ble i tillegg gjennomført 16 refresherkurs med 6 instruktører og gjennomført kurs for 206 deltakere. Prosjektleder har deltatt i to Working Group Conferences og gjennomført instruktørsamling med instruktører fra 13 ulike land i Oslo. Opplæringen er gjennomført i tråd med krav fra oppdragsgiver for luftambulansetjenesten, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. SAMTRENING FOR LAT-PERSONELL Første fase i prosjektet ble avsluttet i november 2015, og prosjektet skal følges videre opp som del av et doktorgradsarbeid. I 2016 ble det gjennomført mulighet for veiledet praksis i forbindelse med oppdrag på tre baser. På de øvrige basene overlates videre drift til de lokalmedisinske miljøene.

MENS DU VENTER PÅ AMBULANSEN

På seks år har vi bygget opp et landsdekkende nettverk med over 3 500 akutthjelpere i 144 kommuner gjennom prosjektet «Mens Du Venter På Ambulansen». Disse er i all hovedsak brannmannskaper som er trent opp i avansert førstehjelp, og som ofte er først på stedet når noen blir alvorlig syke eller skadet. Den lille øykommunen Bømlo på Vestlandet er blant dem som har slik beredskap, og varabrannsjef Ove Halleraker mener det er det beste som har skjedd beredskapen i distriktene. – I 2014 var vi første ressurs på 38 helseoppdrag og gjorde den livsviktige innsatsen før medisinsk personell ankom. Brannfolk er vant til å bidra og å være først på slike hendelser, men nå har vi både kompetansen og utstyr som gjør at vi er tryggere i hjelpen vi gir, sier Halleraker. (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)

32 UTDANNING

Kurs for samarbeidspartnere til luftambulansetjenesten For bedre samarbeid med andre etater, arrangerer og bidrar Stiftelsen Norsk Luftambulanse til kurs, fagdager, fagkonferanser og utdanning på høyere nivå for personell som jobber utenfor sykehus. Det omfatter de tre nødetatene politi, brann og helse. SNLA bidro i 2016 til å samle rundt 500 HLR-koordinatorer til HLR-instruktørkongresser i Tromsø og på Gardermoen i samarbeid med Norsk Resuscitasjonsråd og universitetssykehusene UNN, Nordlandssykehuset HF, Oslo Universitetssykehus (OUS) og St. Olavs hospital. SNLA bidro også både i programkomiteen og ved gjennomføringen av en rekke andre nasjonale og internasjonale kongresser i 2016, blant andre Ambulanseforum på Gardermoen og EMS 2016 i København. Om høsten ble det i tillegg arrangert en landsomfattende fagsamling for 100 LS-instruktører, med det siste innen akutt syke og skadde pasienter; akutt syke barn, traumer, hjertelidelser, hypotermi, luftambulansemedisin. TVERRETATLIG AKUTTMEDISINSK SAMARBEID (TAS) Hensikten med TAS er å formidle kunnskap og ferdigheter knyttet til samhandling mellom nødetatene (brann, politi og helse). Hovedmålet er å spare livsviktig tid for pasientene, og kursene tar for seg blant annet ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde. I 2016 ble det gjennomført 18 TAS-kurs med omtrent 600 deltakere. Våren 2016 startet arbeidet med å endre TAS kursene til e-læring og mer tid til praktisk trening (e-TAS). Slik vil vi nå flere brukere samtidig som vi effektiviserer kursene med tanke på ressursbruk.

ÅRSRAPPORT 2016

23 000 Vi har arrangert over 700 TAS-kurs for 23 000 deltakere siden 1998.

KOMPETANSEUTVIKLING I AKUTT MEDISIN (KIA) KIA omfatter kursene Advanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS). Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier rettighetene til disse kursene i Norge. Kursene gjennomføres i samarbeid med helseforetakene, og har personell i ambulansetjenesten som hovedmålgruppe. 2016 ble arbeidet med videreutvikling av de pedagogiske og didaktiske sidene ferdigstilt. Begge kursene ble endret til nettbasert e-læringsform og består i dag av en nettbasert teoridel før en avsluttende dag med casetrening og praktisk eksamen. Hvert pilotkurs ble evaluert av helseforetakene og det nye konseptet er godt mottatt. Alle kurs ble fra høsten gjennomført etter de nye konseptet. Anestesileger i akuttmottaket på Rikshospitalet, redningsmenn i 330/337-skvadronen, Forsvarets sanitet, offshoresykepleiere og ambulansepersonell er blant dem som har gjennomført kursene. Totalt gjennomførte vi 28 AMLS-kurs med 470 deltakere og 26 PHTLS-kurs med 420 deltakere i 2016.

MENS DU VENTER PÅ AMBULANSEN Siden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse etablert et nettverk av lokale akutteam i kommuner over hele landet. Disse er kurset i avansert førstehjelp og er ment som et supplement til eksisterende helsetilbud. Fra å ha startet med 150 akutthjelpere i seks kommuner har prosjektet ved utgangen av 2016 mer enn 3 500 mannskaper i 144 kommuner Lokale akutthjelpere er ute på oppdrag hver eneste dag i Norge. I snitt er akutthjelperne på plass hos pasienten 16 minutter før lege og ambulansepersonell, men ofte er de på plass opp mot en time før. Hjertestans, pusteproblemer og brystsmerter er blant de vanligste utrykningsårsakene. Akutthjelperne er hovedsakelig brannmannskaper tilknyttet de lokale brannstasjonene. I noen kommuner er det supplert med sykepleiere, ambulansepersonell og annet helsepersonell. Ressursene disponeres av alarmsentralen 113. Målet ved inngangen til 2016 var å etablere slike akutteam i 35 nye kommuner. Totalt gjennomførte vi i løpet av året 43 grunnkurs for 688 deltakere og 173 repetisjonskurs for 1 730 deltakere.

ÅRSRAPPORT 2016

TAS-KURS

Siden 1998 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse arrangert mer enn 700 kurs i tverretatlig samarbeid og samhandling med totalt over 23 000 deltakere. De aller fleste kommuner i Norge har gjennomført ett eller flere kurs for folk sine nødetater. Godt samarbeid i redningskjeden er viktig for å redde flere liv!

UTDANNING 33

34 INGEN Å MISTE

NR. 2 2017

BEREDSKAP Noen av midlene våre givere bidrar med går til å etablere ekstra luftambulanseberedskap utover operatørkontrakten vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS har med staten. Vi har også plassert ut legebiler på alle landets luftambulanse- og redningshelikopterbaser, etablert midlertidige luftambulansebaser i utsatte områder i påsken de siste årene og stilt med dedikert helikopterberedskap og mannskap på Birkebeinerrennet. Alt dette gjør vi for at befolkningen skal være tryggere – uansett hvor de er.

NR. 2 2017

PÅSKEBASE

INGEN Å MISTE 35

Vi følger befolkningen der de er. Og når innbyggertallet tidobles i påsken på Hovden i Aust-Agder, følger vi etter med livreddende kompetanse i full beredskap – døgnet rundt i halvannen uke. I godt samarbeid med lokal legevakt og andre aktører på akuttmedisinfeltet, bistår vi i arbeidet med å håndtere omfanget av skader og sykdom i en travel periode.

36 BEREDSKAP

ÅRSRAPPORT 2016

LEGEBILOPPDRAG VED NLA AS’ BASER

305 Lørenskog 1

307 Bergen

300

LEGEBILOPPDRAG VED LUFTTRANSPORT AS’ BASER

416 Trondheim

441 Stavanger

400

LEGEBILOPPDRAG PÅ BASENE DREVET AV FORSVARETS 330-SKVADRON

200

142 Rygge 82 Ålesund

25 Brønnøysund

83 Tromsø

67 Sola

37 Ørland

17 Florø

65 Bodø

15 Banak

LEGEBILENE - ET VIKTIG REDSKAP FOR Å REDDE LIV Legebilordningen er en sentral del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid med å bygge opp under luftambulansetjenesten i Norge. Legebilene er en ekstraressurs som sørger for at lege og redningsmann kan rykke ut når det ikke er flyvær eller når oppdraget er i basens nærområde, og det derfor er mer effektivt enn å lette med helikopter. SNLA eier og drifter totalt 21 legebiler med likeverdig medisinsk utstyr som i legehelikopteret. Ti biler benyttes på Norsk Luftambulanse AS’ baser, tre på Lufttransport AS’ baser og seks på redningshelikopterbasene drevet av Forsvarets 330-skvadron. I tillegg har vi to reservebiler som kan settes inn dersom en av de operative bilene må på verksted. Reservebilene er fullt medisinsk utstyrt og brukes også til repetisjonskjøring og til ekstraberedskap på diverse arrangementer. Utrykningene finansieres av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS på samme måte som med legehelikoptrene, mens anskaffelser, utvikling og investering i medisinsk-teknisk utstyr, samt bilteknisk drift, finansieres av SNLA frem til legebilberedskapen blir en del av kontrakten med staten fra 2018. Det ble gjennomført totalt 2 292 oppdrag med legebil i 2016, 1 763 av dem ved Norsk Luftambulanse AS’ baser.

12 Ål

56 Førde

15 Evenes

11 Dombås

80 Arendal

120 Lørenskog 2

100

20 minutter

Odda 10 minutter Rjukan

Hovden Dalen

PÅSKEBASE PÅ HOVDEN 19. – 28. mars 2016 etablerte Stiftelsen Norsk Luftambulanse igjen påskebase på Hovden i Bykle kommune i Aust-Agder. Et fullt utstyrt legehelikopter med pilot, redningsmann og anestesilege sørget for ekstra akuttmedisinsk beredskap i hele regionen, døgnet rundt, gjennom påsken. Det var også en tekniker til stede gjennom hele perioden for å ivareta helikopteret og beredskapen. Påskebasen hadde totalt 26 utrykninger i løpet av beredskapsperioden. I forbindelse med påskeberedskapen ble det i tillegg arrangert en rekke aktiviteter i samarbeid

med lokale aktører i helsevesenet og redningskjeden, blant annet fagkveld med akuttmedisinsk tema for helsepersonell og øvelse med lavinehundekvipasjer. Også i 2016 fikk vi bekreftet at beliggenheten på Hovden øverst i Setesdal er gunstig med tanke på bredest mulig dekning av fjellområdene i Sør-Norge. Dette inntrykket ble forsterket både gjennom oppdragstyper og hvilke sykehus pasientene ble levert til. Denne erfaringen ble lagt til grunn da det på slutten av året ble bestemt at SNLA også i 2017 skal etablere ekstra beredskap på Hovden i påsken.

ÅRSRAPPORT 2016

BEREDSKAP 37

38 INGEN Å MISTE

NR. 2 2017

MAGASIN 0216 Framtidens luftambulanse

VERVING OG INNSAMLING Stiftelsen Norsk Luftambulanse er blant de organisasjonene i Norge som har flest bidragsytere og som dermed samler inn mest penger. Dette gir oss en unik mulighet til å gjøre luftambulansetjenesten i Norge stadig bedre. Det var ideelle bidrag som gjorde det mulig for Stiftelsen Norsk Luftambulanse å innføre legehelikopter til Norge. Etter at staten tok over finansieringen av luftambulansetjenesten i 1988, har våre givere bidratt til forskning, utvikling, samarbeid og trening for at akutt syke og skadde pasienter i Norge skal få så rask og god hjelp som mulig.

Denne legehjelmens visir viser optisk alarmer fra medisinske måleinstrumenter. Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider for å utstyre framtidens legehelikoptre med diagnoseverktøy og behandlingsmuligheter som i dag bare finnes på sykehus.

Pionéren

Jan Martinsen har reddet liv i 40 år. Nå har datteren Mari tatt over stafettpinnen.

LUFTFARTSHINDRE

OVERLEVDE SNØSKRED

FORSKER PÅ TERROR

Uregistrerte hindringer i luften får helikoptermannskap til å frykte for sikkerheten.

Redningsmann Tor Henrik Larsen har selv overlevd snøskred. Les hans skredtips.

Rune Rimstad utfordrer etablerte sannheter om helsearbeid på skadested.

NLA Magasin 1-2016.indb 1

15.02.16 11.49

DE VIKTIGE MINUTTENE

VÆRKAMERASTASJONER

TEKNISK BASE PÅ GARDERMOEN

På sin første arbeidsdag i sauefjøset pustet Ole inn en dødelig gass. Bonden Sverre fant ham livløs og ringte 113.

Jens Fjelnset (39) står bak idéen og utviklingen av stasjonene som leverer livsviktig informasjon til piloter og mannskap.

Den største avdelingen i Norsk Luftambulanse AS har et mål om å produsere mest mulig beredskap for pasientene.

cover_4.indd 1

04.05.16 10.49

MAGASIN 0316

MAGASIN 0416 Samspill som redder liv Ole Anders Listad er flyger i Norsk Lu ambulanse AS. Han er òg en godt trent helsearbeider. I lu ambulansetjenesten er alle hender i bruk for å hjelpe pasientene. Med din stø e trener mannskapet på livreddende samarbeid.

Livsfarlig spenning Ådne svelget batteriet han fant i reiseradioen. Det kunne ha kostet ham livet.

KAMPEN MOT KLOKKA Vi ber myndighetene skjerpe kravene. Ingen bør vente over 30 minutter på luftambulansen.

NLA Magasin 3-2016.indb 1

FANTASTISKE FJELLTURER Les redningsmann Christen Tellefsens råd for tryggere turer til fjells.

BASEN PÅ LØRENSKOG Mannskapet på landets travleste luftambulansebase kan nå to millioner innbyggere.

05.09.2016 14.27

PRISEN FOR Å HJELPE Lekfolk redder mange liv, men sliter ofte med skyld og usikkerhet etterpå.

NLA Magasin 4-2016.indb 1

TEKNOLOGI En ny app sparer livsviktig tid og gjør det enklere for luftambulansen å ﬁnne fram til pasientene.

NEDKJØLING Vet du hva du skal gjøre med en nedkjølt person? Og hvor farlig er det egentlig?

07.11.2016 15.02

40 VERVING OG INNSAMLING

ÅRSRAPPORT 2016

400 000

Vi fikk bidrag fra over 400 000 privatpersoner og 5 000 bedrifter i fjor.

uftambulansetjenesten i Norge har siden 1988 vært offentlig finansiert, og er i dag en av verdens aller beste. Dessverre er det fremdeles alt for mange som ikke får riktig hjelp i tide. Det akter vi å gjøre noe med! I 2016 har vi fått over 400 000 bidrag fra støttemedlemmer og givere. Vi har også fått bidrag fra over 5 000 bedrifter. Dette illustrerer godt at Stiftelsen Norsk Luftambulanses ideelle formål har bred oppslutning i Norge. Vi har gjennomført to gaveaksjoner og bedt våre støttemedlemmer om et ekstra bidrag. Til sammen fikk vi 75 000 slike ekstra bidrag – nesten 20 millioner i tillegg til den faste støtten. I tillegg har vi 2016 hatt stor økning i rekruttering fastgivere, og har nå nesten 12 000. Tusen takk til alle som bidro til å gjøre fjorårets livreddende prosjekter mulig! I 2016 har vi gjort en del endringer. Vi har brukt mye tid på å lytte til våre trofaste støttespillere og til de som hittil har valgt å ikke støtte oss. En tydelig tilbakemelding er at personlige medlemsfordeler er mindre vesentlig enn det vi til nå har trodd. De er fine å ha, men ikke vesentlig for om man velger å støtte oss eller ikke. Våre givere ønsker først og fremst å gi et bidrag for å gjøre luftambulansen i Norge bedre. Vi har derfor besluttet å fase ut de personlige fordelene gjennom 2017 og frigjøre de pengene vi har brukt på dette til formålet: forskning, utvikling,

utdanning og beredskap for en best mulig luftambulansetjeneste i Norge – både nå og i fremtiden. I noen tilfeller velger vi å ikke fase ut medlemsfordelene, men gjøre dem tilgjengelig for hele befolkningen – ikke bare for de som har gitt oss penger. Dette gjelder det digitale førstehjelpskurset «Akutt-ABC», samt muligheten til å lage en egen nødplakat med for eksempel hyttas nøyaktige GPS-posisjon. Vi tar dermed bort begrepet «støttemedlem» og innfører «giver». Det har også kommet frem klare ønsker om større fleksibilitet med tanke på hvordan man støtter, hvor ofte man støtter, hvilket beløp man kan støtte med og hvordan man betaler dette. Vi legger opp til å gi våre givere størst mulig valgfrihet på dette området. Vi vet at noen vil slutte å støtte oss når vi gjør disse endringene. Vi vil rette en stor takk for den støtten dere har gitt oss gjennom mange år. Dere har gjort det mulig for oss å gjennomføre en rekke prosjekter som har reddet flere liv – bare les om alt det dere har bidratt til i denne rapporten! Samtidig vet vi at vi åpner for mange nye givere ved å gjøre disse endringene. Vi er overbevist om at det er mange flere der ute som ønsker å støtte oss i årene fremover, og vi er helt avhengige av din hjelp for å fortsette med stadig utvikling og forbedring av norsk avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehuset.

HJERNESLAGAMBULANSE

Luftambulansetjenesten i Norge har siden 1988 vært offentlig finansi ert, og er i dag en av verdens aller beste. Dessverre er det fremdeles alt for mange som ikke får riktig hjelp i tide. Noen ganger haster det virke lig, som ved et hjerneslag. Stiftelsen Norsk Luftambulanse samler inn penger til forskning og videreutvikling av tjenesten, slik at flere kan få raskere og bedre hjelp i fremtiden. Behandling av hjerneslag utenfor sykehus er ett av de banebrytende prosjektene vi bruker innsamlede midler på å få til. I 2016 hjalp over 400 000 bidrag fra private givere og bedrifter oss med den jobben! (Foto: Øyvind Haug)

42 INGEN Å MISTE

NR. 2 2017

NR. 2 2017 TV2 lager reportasje om slagambulansen ved Sykehuset i Østfold

SYNLIGHET OG PÅDRIVERARBEID Luftambulansetjenesten i Norge er svært god, kanskje verdens beste på noen områder. Men det som er godt nok i dag, er mest sannsynlig ikke godt nok om noen år. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har siden starten i 1978 derfor utfordret myndighetene til stadig forbedring av luftambulansetjenesten. Støtten fra flere hundre tusen privatpersoner og bedrifter både forplikter og gir oss autoritet når vi snakker pasientenes sak ovenfor politikere, fagmiljøer og media.

INGEN Å MISTE 43

44 SYNLIGHET OG PÅDRIVERARBEID

ÅRSRAPPORT 2016

SYNLIGHET OG PÅDRIVERARBEID 45

STORTINGET

Vi har siden starten i 1978 utfordret myndighetene til stadig forbedring av luftambulansetjenesten. Støtten fra flere hundre tusen privatpersoner og bedrifter både forplikter og gir oss autoritet når vi snakker pasientenes sak ovenfor politikere, fagmiljøer og media. I 2016 deltok vi blant annet på stortingshøring om ideelle organisasjoner og statsbudsjett for helse.

ådriverarbeidet er vellykket når myndighetene implementerer og finansierer våre ideer og prosjekter i den offentlige helsetjenesten. Slik kan vi rette oppmerksomhet og ressurser mot andre livreddende prosjekter. For å få en best mulig luftambulansetjeneste, bygger vi relasjoner til og samarbeider med ledende miljøer nasjonalt og internasjonalt. Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal være en sentral meningsbærer og høringsinstans for myndigheter, politikere, fagmiljøer og media i spørsmål og vurderinger om luftambulansetjenesten. Det er vårt ansvar og vår plikt både å påpeke svakheter ved og bidra til å finne løsninger på forhold som påvirker luftambulansetjenestens mulighet til å løse sitt oppdrag. Dette gjør vi også ved å være en aktiv pådriver, og på denne måten legge forholdene til rette for en best mulig luftambulansetjeneste. Vår kompetanse er relevant også utenfor vårt definerte arbeidsområde, og vi har derfor stor troverdighet som faglig ressurs innen prehospital medisin. Som en ansvar-

lig samfunnsaktør skal vi benytte vår kunnskap og vår gjennomslagskraft til å sette akuttmedisinske svakheter og utfordringer utenfor vårt nedslagsfelt på dagsorden. 2016 ble et hektisk pådriverår. Vi har bidratt i høringsarbeidet til Nasjonal helse- og sykehusplan, både i komitéhøring og gjennom kontakt med alle helsefraksjonen på Stortinget. Vi har sendt innspill til programarbeidet i alle de politiske partiene, deltatt på stortingshøring om ideelle organisasjoner og statsbudsjett for helse, hatt månedlige møter i helsepolitisk nettverk, holdt foredrag og gjennomført møter med en rekke folkevalgte på Stortinget, lokale myndigheter og samarbeidspartnere, blant annet LHL og årsmøtet for flysykepleierne. Samfunnskontakt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble i 2016 også etablert som kontaktpunkt og ansvarlig for samarbeidet med regionrådene, som er viktige ressurser i arbeidet med lokale myndigheter. Det har i regi av samfunnskontakt blitt gjennomført regionrådsmøter og nasjonalt rådsmøte, samt endret retningslinjer.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen og administrerende direktør ved

Sykehuset Østfold, Just Ebbesen, på omvisning i slagambulansen.

46 SYNLIGHET OG PÅDRIVERARBEID

ÅRSRAPPORT 2016

I november lagde NRK reportasjer om forskningen til stipendiat Wenche Torunn Mathisen. Hun forteller at livreddere ofte sliter med skyldfølelse.

Synlighet for å støtte opp om målene våre Synlighet og kommunikasjon er ikke et mål i seg selv, men virkemidler for å nå de strategiske målene vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har satt oss. Vi skal sette akuttmedisinske problemstillinger på dagsorden på vegne av pasientene, og våre utspill skal bidra til både å øke kunnskapen om hva vi jobber med og engasjere politikere og befolkningen slik at enda flere ønsker å støtte vårt arbeid med å bringe sykehuset ut til pasienten. SYNLIGHET I EKSTERNE KANALER Gjennom 2016 har vi forsøkt å tydeliggjøre historier fra forsknings- og utviklingsprosjekter som viser hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med. Hjerneslagsprosjektet, værkameraene, treningsleiren Camp Torpomoen og førstehjelps- og kuldeforskning har fått fine oppslag både i riksmedier og lokalt. Norsk Luftambulanse er omtalt i underkant av 1 000 oppslag norske redaksjonelle medier i 2016. Det er en økning på 16 prosent fra året før. En god del av disse oppslagene omhandler luftambulansetjenesten som

datterselskapet Norsk Luftambulanse AS driver en del av på vegne av staten. Registrering av luftfartshindre og den økende bruken av droner er temaer som berører sikkerheten i lufta og som engasjerer både mannskaper, pasienter og publikum. Å være myndighetenes foretrukne luftambulanseoperatør har vært et uttalt mål for både NLA AS og SNLA i mange år. NLA AS har jobbet systematisk med stadige kvalitetsforbedringer, effektivisering og kostnadskontroll for å kunne fylle alle kravene fra myndighetene og være konkurransedyktige på pris. SNLA har bidratt med å vise politikere, fagfolk og befolkning den merverdien helsemyndighetene og pasientene får ved å velge en operatør som har en ideell eier, en operatør som flyr for pasientene og ikke for profitt. Da vårt datterselskap i juni 2016 ble ble tildelt kontrakt på drift av alle legehelikopterbasene i Norge fra sommeren 2018, ble nyheten bredt omtalt i mediene. Det ble lagt vekt på at luftambulansetjenesten fra 2018 får et solid løft med helt ny helikopterflåte, nye

legebiler, bakvaktsordning og simulatortrening med norske forhold, men det kom også kritikk fra konkurrenter og fagfolk som er negative til en monopolsituasjon på drift av legehelikoptrene i Norge. SYNLIGHET I EGNE KANALER Vi har gjennom flere år bygget opp Facebook og Twitter til å bli viktige arenaer for å spre kunnskap og skape engasjement, og antallet følgere økte ytterligere i fjor. I 2016 har vi også hatt høyere produksjon av film og reportasjer til publisering i egne kanaler. Ved årets start lanserte vi nye nettsider, som fikk en total besøksvekst på neste 40 prosent sammenliknet med året før. Samtidig har vi som vanlig sendt ut fire magasiner til alle som støtter oss. Disse har egenprodusert stoff fra forskningog utviklingsarbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, pasienthistorier fra luftambulansetjenesten og nyttige forbrukersaker for å forebygge sykdom, skader og ulykker. Hver utgave av magasinet trykkes opp i et opplag på nesten 400 000 eksemplarer.

ÅRSRAPPORT 2016

SYNLIGHET OG PÅDRIVERARBEID 47

HJELP 113 – GPS Appen som viser din nøyaktige posisjon – når det haster Mer enn 650 000 har til nå lastet ned vår populære app som gir deg kartposisjonene når det haster. Når uhellet eller ulykken er ute, er det viktig å få fortalt medisinsk nødtelefon 113 hvor du er.

Du finner appen både til iPhone, Android og til Windows telefoner. Tips alle dine venner! Den er helt gratis. Last ned 113- appen til iPhone/ Android/Windows.