AKUTT-ABC - barn by Stiftelsen Norsk Luftambulanse

WEB-BASERT LÆRING – TRENING – PRAKTISK KURS

AKUTT-ABC – barn – Førstehjelpskurs for deg med ansvar for små barn

:01

LIVREDDENDE FØRSTEHJELP

:02

FØRSTEHJELP FOR BARN

:03

Hjertestans hos barn • Slik utfører du hjerte-lungeredning på barn • Slik gir du frie luftveier og innblåsninger • Slik gir du brystkompresjon Fremmedlegeme i halsen Hvis barnet ikke klarer å hoste

Førstehjelp barn 0-1 år • Skader hos barn 0-1 år • Sykdom hos barn 0-1 år • Undersøkelsen • Varsling • Utrykning • Feber • Andre sykdomstegn • Forebygg krybbedød Førstehjelp når barn blir skadet • Sår og kuttskader • Tiltak ved fallskade • Forebygg skader på barnet ditt • Ring medisinsk nødtelefon • Bruddskader • Hodeskader • Forebygging av ulykker og skade • Tannskader • Klemskader Brannskader • De viktigste førstehjelpstiltakene • Slik behandler du overfladiske brannskader • Viktig kunnskap om alvorlige brannskader • Du kan selv redusere faren for brannskader Forgiftning • Når noen har blitt forgiftet • Type forgiftning

DISKUSJONSOPPGAVER Akutt sykdomstegn hos barn

s. s. s. s. s. s.

6 7 8 8 9 9

s. 12 s. 12 s. 12 s. 13 s. 14 s. 14 s. 14 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 s. 20 s. 20 s. 20 s. 21 s. 21 s. 21 s. 22 s. 22 s. 23 s. 24 s. 24 s. 25 s. 25 s. 26

s. 28

Foto: Terje Heiestad, Bjørn Sterri, Studio Alsvik, Bjørn Fossen, Per E. Tandberg, Marianne Otterdahl-Jensen, Ida Hjerkinn, Bjørn Carlsen, Max Kuhn, Espen Braata, Ole Morten Melgård

FØRSTEHJELP TIL SYKE ELLER SKADDE BARN SOM EN HOVEDREGEL GIS DE SAMME FØRSTEHJELPSTILTAK TIL BARN SOM TIL VOKSNE. MEN DET ER NOEN FORSKJELLER. Små barns luftveier er mye trangere enn hos voksne eller større barn, og selv små endringer forårsaket av f. eks infeksjoner eller fremmedlegemer, kan gi betydelig pustebesvær.

Medisinsk nødtelefon 1-1-3 skal kontaktes når:

Et barns skjelett er mykere og knekker ikke like lett av som hos en voksen.

• barnet ikke puster normalt eller har alvorlig pustebesvær med sterke ulyder

Et mykt skjelett vil ikke gi like god beskyttelse til organer innenfor, som f.eks. hjerne, lunger, hjerte, lever og milt. Et barnehode er også mye større i forhold til kroppen enn det er hos voksne, og kan derfor forårsake skade på nakken ved plutselig stopp fra høy hastighet. God sikring av barnet i egnet bilsete reduserer denne faren betydelig. Først og fremst er det vanskelig å forstå et barn som ikke har språk, og barnets kroppsspråk blir derfor viktig å tolke.

• barnet puster veldig raskt eller svært langsomt

Det er ellers en gylden regel at en må lytte til foreldre som tydeligere ser endringer i barnets reaksjoner og væremåte. Om det f. eks er blitt unormalt stille, søvnig, eller gråter mer enn normalt. La mor eller far holde barnet som da lettere vil la seg roe.

• barnet er bevisstløst og ikke reagerer på risting og tilrop. • barnet ikke våkner normalt eller virker sløvet/døsig/fjern

• barnet har kramper • barnet er blekt, kaldt og klamt i huden etter en ulykke eller at det plutselig er blitt sykt. • et barn er skadd etter fall, påkjørsel, eller annet og det er usikkerhet om omfanget • barnet virker veldig medtatt og reagerer ikke normalt på omgivelsene, eller ikke vil drikke. • noe tyder på at barnet har sterke magesmerter • når et barn har fått i seg medisiner eller kjemikalier som det raskt reagerer på. • barnet har fått utslett som ikke blir blekt når et drikkeglass presses mot utslettet (dette er små hudblødninger)

Som voksne kan vi lett bli stående rådløse og ikke handle så raskt fordi vi lett kan bli sterkt følelsesmessig påvirket.

HVIS DU ER I TVIL – SÅ ER DU IKKE I TVIL – RING 1-1-3 Husk at medisinsk nødtelefon også kan gi råd om hva du kan gjøre, eventuelt om besøk hos lege/ legevakt vil være et riktigere valg.

:01

LIVREDDENDE FØRSTEHJELP

HJERTESTANS HOS BARN HJERTESTANS HOS BARN ER EN SJELDEN, MEN SVÆRT ALVORLIG TILSTAND. TILTAKENE VED HJERTESTANS HOS BARN ER GANSKE LIKE SOM FOR VOKSNE, MED NOEN FÅ VIKTIGE UNNTAK. PÅ DE NESTE SIDENE OMTALER VI HJERTELUNGEREDNING PÅ BARN MED SPESIELL VEKT PÅ HVORDAN DU UTFØRER BRYSTKOMPRESJONER OG MUNN-TILMUNN-INNBLÅSNINGER.

ÅRSAKER TIL HJERTESTANS HOS BARN Hos barn er hjertestans i mer enn 80 prosent av tilfellene et resultat av luftmangel på grunn av kvelning eller drukning. Det finnes barn som får hjertestans på grunn av hjertesykdom, men det gjelder svært få.

HJERTESTANS HOS BARN 6

HVA SKJER VED LUFTMANGEL? Ved langvarig luftmangel vil barnets kropp raskt gå tom for oksygen. Dette gir blålig hudfarge og bevisstløshet. Dersom ikke barnet får oksygen umiddelbart, vil hjertet raskt få problemer med å opprettholde pumpearbeidet og så etter få minutter stanse helt. Det er altså langvarig mangel på luft som er årsaken til hjertestansen. Det viktigste og første tiltaket er derfor å etablere fri luftvei og gi 5 innblåsninger. Deretter fortsetter man med vekselvis 2 innblåsninger og 30 kompresjoner i ett minutt før man om nødvendig forlater barnet for å tilkalle hjelp. VÆR IKKE REDD FOR Å STARTE HJERTE-LUNGEREDNING Erfaringer fra mange land viser at mange er redde for å gjøre skade ved å forsøke hjerte-lungeredning av barn. Dette er det ingen grunn til. Det er langt bedre å bruke den kunnskapen du har i hjerte-lungeredning for voksne enn å ikke gjøre noe. Din innsats kan redde et barns liv.

DU FÅR HJELP SÅ RASKT SOM MULIG Når medisinsk nødtelefon 1-1- 3 blir varslet om mulig hjertestans hos barn, vil de nærmeste to ambulansene og nærmeste luftambulanse bli tilkalt. I ventetiden vil operatøren kunne veilede deg i førstehjelpsarbeidet.

: SLIK UTFØRER DU HJERTE-LUNGEREDNING PÅ BARN :3

ER BARNET LIVLØST? Undersøk om barnet reagerer på kraftig tilrop og forsiktig risting. Hvis barnet ikke reagerer: - Rop på hjelp!

ÅPNE LUFTVEIENE OG SJEKK PUST. Åpne luftveiene ved å bøye hodet forsiktig bakover og løfte haken fram. Sjekk om barnet puster normalt ved å se, lytte og føle etter pust i inntil 10 sekunder. Dersom barnet puster, se sideleie neste side. Dersom barnet ikke puster, skal du starte hjerte-lungeredning.

GI 5 INNBLÅSNINGER. Dersom barnet ikke puster normalt eller slutter å puste normalt gis 5 innblåsninger etter hverandre.

START HJERTELUNGEREDNING (30+2) Dersom barnet fortsatt er livløst, gis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger vekselvis. Trykk ned ca en tredel av brystkassen. Er du alene - fortsett i 1 minutt før du eventuelt forlater barnet for å ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3 eller for å hente hjelp. Få om mulig noen andre til å ringe for deg.

HJERTESTANS HOS BARN

: SLIK GIR DU FRIE LUFTVEIER OG INNBLÅSNINGER

BARN UNDER 1 ÅR (SPEDBARN): Åpning av luftveiene gjøres ved å holde hodet i nøytral stilling og løfte haka fram. La munnen omslutte både munn og nese ved innblåsning. Blås forsiktig og husk at det er et lite volum som skal inn. Innblåsningen skal ´ vare i 1 sekund og du skal stoppe idet du ser at brystet begynner å heve seg.

HJERTESTANS HOS BARN 8

BARN OVER 1 ÅR: Åpning av luftveiene gjøres ved å bøye hodet forsiktig bakover og løfte haka fram. Innblåsninger utføres med munn-til-munn-teknikk. Klyp igjen neseborene med den ene hånden, slik at luft ikke lekker ut under innblåsning. Hver innblåsning skal vare i 1 sekund og du skal stoppe idet du ser at brystet begynner å heve seg.

: SLIK GIR DU BRYSTKOMPRESJONER

BARN UNDER 1 ÅR (SPEDBARN): Trykk med to fingre (pekefinger og langfinger) mot brystbeinet. Brystbeinet er plassert midt mellom brystvortene. Dersom dere er to personer som utfører hjerte-lungeredning, kan den som komprimerer velge å gripe rundt spedbarnets brystkasse med begge hender og trykke med begge tomlene på brystkassen.

BARN OVER 1 ÅR: Trykk med håndbaken mot brystbeinet dersom det er et lite barn. Hos større barn kan det være nødvendig å komprimere med begge hender, slik som på voksne. Trykk ned ca 1/3 av brystkassen.

SIDELEIE: Hvis barnet responderer med bevegelse eller lyder, har det ikke hjertestans. Tilkall likevel hjelp dersom du mistenker at noe er galt. Hvis pusten fortsatt er normal etter minst ett minutt kan du legge barnet i sideleie og overvåke det nøye videre. Tilkall likevel hjelp dersom du mistenker at noe er galt. Sjekk hyppig at pusten fortsatt er normal.

: FREMMEDLEGEME I HALSEN Fremmedlegeme i luftveiene vil utløse kraftig ubehag og hosterefleks hos de fleste barn. I de aller fleste tilfeller klarer barnet å få luft forbi legemet og etter hvert fjerne det ved å hoste kraftig. Enkelte ganger sitter matbiten, leketøyet eller andre ting helt fast og hindrer at barnet får luft. Da er det nødvendig å gi førstehjelp. Hvis barnet fortsatt klarer å hoste effektivt, skal du oppmuntre barnet til å hoste, og overvåke tilstanden.

: HVIS BARNET IKKE KLARER Å HOSTE BARN OVER 1 ÅR:

BARN UNDER 1 ÅR (SPEDBARN):

BARNET ER VÅKENT Gi 5 støt mot ryggen og deretter 5 støt mot brystet. Hold hodet til babyen lavt.

BARNET ER VÅKENT 5 slag mellom skulderbladene og 5 bukstøt opp mot mellomgulvet - vekselvis.

Etablér fri luftvei og gi 5 innblåsninger som beskrevet på de foregående sidene.

BARNET ER BEVISSTLØST Sørg for fri luftvei. Start hjerte-lungeredning og se etter fremmedlegemer i munnen for hver serie på 2 innblåsninger.

HJERTESTANS HOS BARN

Hvis mulig: hold barnets hode lavt eller la barnet bøye seg framover.

:02

FØRSTEHJELP FOR BARN

FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR ÅRLIG FØDES NESTEN 60.000 BARN I NORGE. DET ER HELDIGVIS SJELDEN AT SPEDBARN BLIR SKADET ELLER SYKE, OG KRYBBEDØD ER HELDIGVIS BLITT SJELDENT. PÅ DISSE FIRE SIDENE TAR VI FOR OSS HVA DU SKAL GJØRE DERSOM DU OPPLEVER SYKDOM ELLER SKADE PÅ SPEDBARN. DESTO MINDRE BARNET ER, DESTO LAVERE TERSKEL BØR DU HA FOR Å SØKE KONTAKT MED HELSEVESENET.

: SKADER HOS BARN 0-1 ÅR

FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR

Barn i alderen 0-1 år har stort sett lite skader. Likevel er trafikkulykker og fallulykker i hjemmet den viktigste dødsårsaken hos spedbarn. Skader kan oppstå i forbindelse med fall fra stellebord eller ut av armene til foreldre eller omsorgspersoner. Alvorligheten er avhengig av fallhøyden og hvordan underlaget er. Skadene varierer fra alvorlige indre skader til enkle brudd eller uskyldige blåmerker. Fallulykken: Et uoppmerksomt øyeblikk kan være nok.

Barnets hode er relativt stort og er derfor utsatt for skade ved fall. Ved fall treffer ofte hodet underlaget først. Det betyr at liten fallhøyde kan være nok til å påføre barnet alvorlig skade som hjernerystelse eller indre skader med blødning og eventuelt tap av bevissthet.

: SYKDOM HOS BARN

12 12

0-1 ÅR

Fallet: Et spedbarns hode er tungt i forhold til kroppen, derfor treffer ofte hodet gulvet først.

Luftveislidelser er blant de vanligste sykdommer hos spedbarn. Luftveisinfeksjon skyldes vanligvis virus (cirka 70 prosent har RS-virus som årsak). Ved luftveisinfeksjon kan pustemønstret endres fordi det er trangt i luftrørene. Barnet kan ofte puste anstrengt, enten dypere eller hyppigere. Pustelyder kan være pipende og/eller stønnende. Ved pustebesvær må lege undersøke barnet snarest. Nyfødte barn som blir syke etter hjemkomst skal alltid legges inn på sykehuset.

FOREBYGG SKADER VED Å

Undersøkelse: Se om barnet er våkent og reagerer normalt. Er du i tvil, søk hjelp hos lege eller medisinsk nødtelefon 1-1-3.

- aldri la barnet være uten tilsyn - aldri gå fra barnet ditt når det ligger på stellebordet - være ekstra varsom når du går med barnet i trapper eller over gulv med løse gjenstander, kabler eller tepper

FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR

MANGE FORELDRE SYNES DET ER VANSKELIG Å VURDERE OM MAN BØR KONTAKTE LEGE ELLER AVVENTE HVIS SPEDBARN ER SYKE. DET ER DERFOR NYTTIG FOR FORELDRENE Å VITE HVA DE SKAL SE ETTER NÅR BARNET ER SYKT.

: UNDERSØKELSEN SE, LYTT OG FØL ETTER PUST Når du skal undersøke pustefrekvensen hos barn, skal du legge øret mot munnen og høre etter pust, kjenne etter pust, og se om brystkassen beveger seg. Nyfødte barn puster vanligvis cirka 30-50 ganger i minuttet. Er barnet eldre enn fire uker, puster det normalt 25-40 ganger i minuttet. Hos barn som puster raskere enn 60 ganger i minuttet, må du mistenke sykdom. For at du kan vurdere hvordan barnet ditt puster, teller du hvor ofte det puster, ser hvor dypt barnet trekker pusten og om pusten er anstrengt eller ikke. Ved normal pust bruker barnet lite krefter på å puste inn og ut, ved luftveissykdom må barnet bruke mer krefter for å få nok luft.

SE OG KJENN PÅ HUDEN TIL BABYEN Farge og utseende på huden sier noe om blodsirkulasjonen til barnet. Ved noen typer hjertefeil eller livstruende infeksjoner kan puls og blodtrykk være påvirket slik at blodsirkulasjonen er dårlig. Barnet kan da virke blekt og gustent i hudfargen, og det kan være vanskelig å få kontakt med barnet. Ved surstoffmangel kan barnet være blålig på lepper og hender, eller eventuelt på hele kroppen.

13 13

: FEBER

: VARSLING FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR

Varsle alltid lege dersom: - barnet ikke puster normalt - et barn på 1-3 måneder har feber over 38 ºC og har nedsatt allmenntilstand - barnet har over 40 ºC i feber - hudfargen ikke er normal

Når barnet har feber blir mange foreldre usikre og tar ofte kontakt med lege. Som feber hos spedbarn regner man temperaturer over 38 grader ºC. Febernedsettende medisin senker temperaturen for en kortere periode, men barnet blir ikke frisk av det. Temperatur måler du med et digitalt termometer i endetarmen. Bruk vaselin på termometerspissen. Feber hos nyfødte kan skyldes overoppheting. Det er ikke uvanlig at infeksjoner hos nyfødte kan være til stede selv uten feber. Nyfødte med feber skal alltid legges inn på sykehus. Barn under fire uker med feber bør alltid vurderes av lege og eventuelt legges inn på en barneavdeling for undersøkelse og behandling. Barn fra 1-3 måneder med feber og nedsatt allmenntilstand skal alltid undersøkes av lege og trenger ofte sykehusinnleggelse og behandling. Er allmenntilstanden bra kan situasjonen vurderes hjemme. Barnet må sees på nytt av lege senest etter ett døgn. Barn eldre enn tre måneder skal vurderes individuelt. Stiger temperaturen over 40 grader skal lege alltid kontaktes.

: UTRYKNING Dersom du oppfatter situasjonen som alvorlig, skal du varsle medisinsk nødtelefon 113. Om barnet ikke puster, må du starte med hjerte-lungeredning inntil de profesjonelle kommer. Du får veiledning av kyndig medisinsk personell ved å ringe 113. Framgangsmåte for hjerte-lungeredning på spedbarn finner du også på www.norskluftambulanse.no/forstehjelp

: ANDRE SYKDOMSTEGN - Hvis barnet er sløvt, usedvanlig trøtt og ikke lar seg vekke, bør du tilkalle lege. - Sutring og grynting eller når barnet skriker uvanlig eller gråter mer enn vanlig, kan være de første sykdomstegn. - Har barnet dårlig matlyst og tegn på uttørring med tørre bleier, bør du kontakte lege eller helsestasjon.

UTVIKLINGEN AV SYKDOM RASKERE HOS DE MINSTE. TERSKELEN FOR Å REAGERE OG KONTAKTE LEGE MÅ VÆRE LAVERE DESTO MINDRE BARNET ER. DET ER BEDRE Å RINGE NOEN GANGER FOR MYE ENN EN GANG FOR LITE.

: FOREBYGG KRYBBEDØD Krybbedød (plutselig uventet spedbarnsdød) er heldigvis blitt sjeldent. Det er viktig at du lar barnet sove på ryggen. Barnet skal ikke ligge i mageleie eller sideleie. - Det beste er at du lar barnet sove i sin egen seng på foreldrenes rom og ikke sammen med foreldre i foreldrenes seng. - Unngå overoppheting, soveromstemperatur skal være cirka 18 grader ºC. Du skal heller ikke kle for mye på barnet. - Ta barnet opp hvis det skriker. - Røyking er den viktigste risikofaktoren for krybbedød. Mødre som ammer bør ikke røyke. Barnets miljø bør holdes røykfritt. - Når du er i tvil om barnet ditt er sykt, skal du kontakte lege. Din tvil og bekymring er grunn nok til å søke legehjelp. SE PÅ BARNETS KROPPSHOLDNING Et enkelt blikk på et spedbarn kan gi deg vesentlig informasjon om barnet er friskt eller ikke. Friske barn flekser kroppen. Armer og bein er bøyd. Det er et tegn på at spedbarnet ikke er i form når kroppen er slapp, og bein og armer er utstrakt.

Kilder: • Ola Didrik Saugstad. Barnets første leveår. Spartacus forlag 2007 • Norsk resuscitasjonsråd

FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR

SYMPTOMENE ER MER DIFFUSE HOS DE MINSTE BARNA. DESSUTEN GÅR

15 15

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET BARN MELLOM ETT OG FEM ÅR ER HELDIGVIS SJELDEN ALVORLIG SYKE. MEN DET GÅR NEPPE EN DAG UTEN ET SKRUBBSÅR ELLER ET BLÅMERKE! AV OG TIL KAN ALVORLIGERE ULYKKER SKJE. PÅ DE NESTE SIDENE VISER VI HVA DU KAN GJØRE VED EN AV DE VANLIGSTE ULYKKESTYPENE FOR BARN I DEN ALDEREN.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 16 16

Barn i alderen mellom ett og fem år utvikler raskt nye ferdigheter og beveger seg over stadig større områder. De har ikke evne til å vurdere farene de eventuelt utsetter seg for. MANGE SKADER HOS BARN De vanligste skader hos barn mellom ett og fem år oppstår i forbindelse med trafikkulykker, forbrenninger, drukninger, fall og forgiftninger.

Brannskader skjer fire ganger hyppigere hos barn under fire år enn hos andre. De fleste brannskader hos barn skjer innendørs. Årsakene til forbrenninger hos barn er varm mat og drikke, ovn eller peis, komfyr eller vannkoker, solstråling, flammer eller elektrisitet. Se eget kapittel.

ANATOMI: BARN ER IKKE SMÅ VOKSNE Barn under fem år har relativt små luftveier. Fordi de er mindre enn voksne, er de indre organene spesielt utsatt for skade da energien ikke absorberes av kroppen. Ribbeina er mer elastiske, og barn får sjelden ribbeinsbrudd. Samtidig betyr det at ribbeina beskytter dårligere mot støt. Det skyldes at energien ikke absorberes av ribbeina, og faren for indre skader i brystkassen er større. Barn har et relativt stort hode i forhold til kroppsstørrelsen sin. Derfor er barn spesielt utsatt for hodeskader. Barn har mindre surstoffreserver, og surstoffmangel kan utvikle seg raskt. Lever og milt befinner seg lengre ned i buken og beskyttes ikke av de nederste ribbeina. Barn under tre år har ofte mer underhudsfett, og mer brusk i forhold til bein, slik at de kan tåle fall bedre enn eldre barn.

ER DET FARLIG? I mange tilfeller er det vanskelig for foreldre og omsorgspersoner å vurdere om en skade krever legebesøk eller ikke. Dersom barnet har redusert bevissthet, har kramper, er vanskelig å kontakte, puster dårlig eller virker alvorlig skadd, bør du ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3. Dersom barnet har skade som ikke virker alvorlig (skrubbsår), kan dette som oftest behandles hjemme. I tilfeller med vedvarende smerte, sprikende sår, brudd-mistanke eller andre forhold som vekker bekymring, bør du kontakte legevakten.

VANLIGE SKADETYPER • Hjernerystelse • Brannskader • Klemskader • Kuttskader i hud • Utslåtte tenner • Skrubbsår • Forfrysninger

: SÅR OG KUTTSKADER • Skrubbsår er meget vanlig. Det skal alltid vaskes grundig med rent (renset) vann. Store skrubbsår med skitt og grus kan av og til kreve lokalbedøvelse og grundigere rensing på legevakt. • Dypere skader med rikelig og/eller pulserende blødning vil ofte kreve at du legger trykk mot såret for å stanse blødningen. FØRSTEHJELPSTILTAK VED BLØDNING 1. Hold den skadde kroppsdelen hevet. 2. Legg først en kompress, et tøystykke eller liknende mot såret. 3. Legg et trykklegeme (kloss, lighter, klokke eller liknende) rett over sårområdet slik at dette vil presse direkte mot blødningsstedet. 4. Bandasjér rundt med en forbinding. 5. Hvis det fortsatt blør, må du presse fingrene direkte og hardt på kuttet/såret for å stanse blødningen. 6. Hold kompresjonen i minimum 10 minutter eller til blødningen har stanset.

HVIS DU ER I TVIL – SÅ ER DU IKKE I TVIL – RING 1-1-3 Husk at medisinsk nødtelefon også kan gi råd om hva du kan gjøre, eventuelt om besøk hos lege/ legevakt vil være et riktigere valg.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

VANLIGE ÅRSAKER • Skader ved bruk av snowboard, rulleskøyter, rullebrett, og lek på trampoliner øker i antall. • ■Sykkelvelt og fall under lek er de vanligste årsakene til bruddskader hos barn. • ■Bruk av beskyttelsesutstyr (hjelm, knebeskyttere, håndleddsbeskyttere) kan i mange tilfeller begrense skadene ved slike ulykker.

17 17

: TILTAK VED FALLSKADE :1

FALLSKADER Fall fra store høyder kan være dødelig. Fall på asfalt eller betonggulv er mer alvorlig enn overflater som gress og jord. Fallskader fra mindre høyder kan også være alvorlig (hodeskader, indre skader). Det er registrert flere fallulykker om sommeren enn om vinteren.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 18

:2 UNDERSØK BARNET Det er mye energi som utvikles ved fall fra høyder. Det er derfor ikke alltid lett å vurdere skadeomfang da det kan foreligge alvorlige indre skader. Se, føl og kjenn på barnet. Dersom barnet ikke puster, må du varsle og starte gjenoppliving (www.norskluftambulanse.no/forstehjelp).

:3 VARSLE ALLTID 1-1-3 VED STOR FALLHØYDE Hvis barnet puster, men er bevisstløst, skal det legges i sideleie. Husk at: - ved stor fallhøyde skal barnet alltid undersøkes av lege. Varsle 1-1-3 - hvis du er i tvil om barnets tilstand, skal barnet undersøkes av lege - hvis bevissthetstilstanden er endret, skal barnet umiddelbart innlegges på sykehus for observasjon og behandling - virker barnet hardt skadet, bør du ikke flytte det før sykebilen ankommer – vær oppmerksom på frie luftveier og mulig skade i nakke og rygg - vær alltid hos barnet etter fallet selv om det virker uskadet - fortell alltid foreldrene om fallskader

: FOREBYGG SKADER PÅ BARNET DITT

I TRAFIKKEN: Barn som skades i trafikken er passasjerer i bil eller blir påkjørt av kjøretøy. Størst andel alvorlige ulykker er det på veier utenfor tettbygd strøk, med høy hastighet. Trafikkulykker kan og må reduseres. Det må tas spesielle forholdsregler for barn.

Lenker: www.tryggtrafikk.no www.vegvesen.no I HJEMMET: • Husk å sikre trapper, balkonger og vinduer • Åpninger i rekkverk ute må være små (under 10 cm) • Bruk godkjente lekestativer • Ha oppsyn med barna der det er farlige områder • Ikke la barna leke på tak, i branntrapper eller på rekkverk • Ha gress og busker langs forhøyninger istedenfor asfalt og betong

MOT BRANNSKADER: • Bruk korte ledninger for farlig elektrisk utstyr (vannkokere) • Ha vannkoker og ledning utenfor rekkevidde • Ikke ha vannkokere på gulvet • Hell aldri vann på varm olje i gryten/pannen • Vær påpasselig med kaffe-/tekoppen din når barnet er i nærheten • Ikke la små barn være alene på kjøkkenet eller i områder med mulighet for brann-/strøm-/varmestråleskader • Grill skal betjenes av voksne. Ikke sprut rødsprit på gloen (flammekastereffekt) • Sikre strømkontakter og komfyr med barnesikringer

Kilder: Statistisk sentralbyrå; American Burn Association. Advanced burn life support course – provider’s manual. Chicago: American Burn Association, 2001; Hilde Sander Meling: http://www.helsebergen.no/avd/brannskade/nyheter/Gutebarn+brenn+seg+mest.htm

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

1. Kjør forsiktig enten du har med barn i bilen eller ikke. 2. Følg reglene for sikring av barn i bil: a) Sikre barn med godkjent utstyr som er riktig for barnets vekt og lengde. b) Ikke slurv med bruken av sikkerhetsutstyr. To-punkt sikkerhetsbelter er ikke godkjent og kan føre til alvorlige rygg- og bukskader.

MEDISINSK NØDTELEFON 1-1-3 : RING OG LEGG BARNET I SIDELEIE HVIS • barnet har tydelig redusert bevissthet (barnet reagerer ikke på tilrop eller forsiktig risting). • barnet viser tegn til at pust og sirkulasjon (blodomløp) er alvorlig påvirket (nedsatt bevissthet, blek og klam hud, pustevansker). • et allerede sykt barn raskt utvikler en betydelig redusert allmenntilstand, som kjennetegnes ved at barnet viser liten interesse for sine omgivelser, er medtatt, irritabelt og utrøstelig på en unormal måte. • barnet har fått strømskader eller røykskader. De kan være langt mer alvorlige enn du først tror og krever rask sykehusbehandling. • du ikke får tak i fastlege eller legevakt innen rimelig tid.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 20

: BRUDDSKADER BRUDDSKADER KAN BLI OVERSETT Hos de minste barna kan det være lett å overse et brudd fordi barna beveger seg tilsynelatende normalt. • Tegn på brudd kan for eksempel være at barnet ikke tråkker normalt ned med et skadet bein, eller at en arm hele tiden holdes i ro. • Rød eller blålig misfarging i huden, feilstilling eller kraftig smertereaksjon når noen tar på et bruddområde kan tyde på skjelettskade/brudd. • Hos større barn vil bruddet være lettere å oppdage fordi barnet har svært vondt, hovner opp og blir varmt på bruddstedet. • Ofte er legeundersøkelse med røntgenbilde nødvendig for å skille en forstuing fra et brudd. • Ved smerte og tegn til brudd i nakke, rygg, bekken eller lårbein bør barnet ligge i ro inntil hjelp kommer. Det kan gjøre vondt for barnet å bli flyttet på.

: HODESKADER HODESKADER • Alvorlig hodeskade kjennetegnes av symptomer som langvarig tap av bevissthet, kramper, unormalt pustemønster, ekstrem søvnighet eller uro. I slike tilfeller bør du legge barnet i sideleie og ringe medisinsk nødtelefon 113. • Ved endring/forverring i tilstanden noen timer etter en tilsynelatende uskyldig hodeskade skal du umiddelbart kontakte lege. • Husk at ved skade mot hodet kan også nakken være skadet. Unngå derfor å bevege nakken når du flytter på barnet. Bruk imidlertid ikke kraft for å hindre barnet i å bevege hodet sitt. • Hjernerystelse er ikke uvanlig etter et støt mot hodet. Barnet er da bevisstløst en kort stund rett etter skaden. Barn med tydelige tegn til hjernerystelse skal alltid til sykehus for observasjon og undersøkelser slik at andre, mer alvorlige skader kan utelukkes. • Dersom sykehuset mener barnet kan reise hjem vil foreldrene få grundig informasjon om hvordan de skal kontrollere barnets tilstand. De vil ofte få beskjed om å vekke barnet med jevne mellomrom for å forsikre seg om at barnet sover, og ikke er bevisstløst. Hjernerystelse er som regel ikke alvorlig for barnet. KONTAKT LEGEVAKT VED: • alvorlige fall eller ulykker som tilsynelatende ikke har gitt skade. I mange tilfeller bør du likevel la legen undersøke barnet. Tegn til skade kan komme senere. • tvil om barnets tilstand. Det samme gjelder dersom du har mistanke om at tilstanden forverrer seg.

Brudd i underarmsbeinene er en vanlig skade ved fall.

FOREBYGGING AV ULYKKER OG SKADE De alvorligste ulykkene der barn er involvert skjer i trafikken og etter fallulykker. Noen skader kan forebygges: HJEMMET • I hjemmet er det viktig å sikre trapper og vinduer slik at barn ikke faller ned. Avstanden mellom trappetrinn og mellom spiler i rekkverk må være så kort at de minste ikke kan krype mellom. • Vinduer kan sikres med egne låsemekanismer ( “barnesikring “). • Hyller eller møbler som barn kan klatre opp på bør sikres, eller barnet bør observeres når det er i nærheten av slike møbler. • Ved stelling av barn på stellebord eller liknende, må du aldri forlate barnet.

TANNSKADER • Utslåtte melketenner kan ikke settes på plass igjen. Det kan likevel være aktuelt å få undersøkt barnet hos tannlege, siden skaden også kan ramme de underliggende tannanleggene eller bløtvevet i munnhulen. • Hvis større barn har slått ut blivende tenner, vil disse i enkelte tilfeller kunne bli satt på plass igjen. Dette lykkes best hvis det går kort tid fra skade til behandling. • I mange tilfeller må utslåtte tenner erstattes med kunstige tenner. Trøsten er at moderne tannteknikk oftest gir meget godt resultat. FØRSTEHJELP VED TANNSKADER • Utslåtte blivende tenner (ikke melketenner) kan legges i melk eller medisinsk saltvann under transport til tannlege. I noen tilfeller vil de kunne bli satt på plass igjen. • Ved løsning av flak eller mindre biter av tenner bør du be barnet spytte ut eventuelle rester fra munnhulen. Oppsøk så tannlege når det er praktisk hensiktsmessig. • Ved blødning, skade eller hevelse i munnhulen bør du kontakte tannlegevakt eller vanlig legevakt for undersøkelse og behandling.

En skadet finger kan holdes i ro ved å tape den forsiktig til nabofingrene.

KJØKKEN OG VARME • Stikkontakter kan sikres med plastdeksler. • Vannkokere bør plasseres slik at også ledningen er utenfor barnets rekkevidde. • Kokeplater bør være avgrenset med dekkplate i forkant av komfyren. • Kjemikalier (etsende stoffer) bør oppbevares i låsbare skap eller høyt på veggen. • Varmeskap og varme rør kan sikres med tildekking eller lås. • Levende lys og åpen flamme bør aldri være innenfor små barns rekkevidde. • Utegrill eller ildsted kan være farlig for barn. Er det fare for at brennende materiale velter over mennesker i nærheten?

: KLEMSKADER KLEMTE FINGRE ELLER TÆR • Slike skader gir indre blødning selv om huden på utsiden kan være uskadet. • For å lindre smerten og redusere hevelsen bør skaden kjøles med vann i noen minutter. Ikke bruk for kaldt vann. Det kan gi frostskade. • Det kan være vanskelig å vite om en klemskade har ført til et brudd. Dersom barnet har store smerter eller problemer med å bevege finger/tå/ledd bør du kontakte legevakt. • Kontakt legevakt ved sprikende sår, løse negler eller andre former for deformasjon. Det kan være nødvendig med sårbehandling og eventuelt sying av såret.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

: TANNSKADER

UTENDØRS LEKEOMRÅDER OG TRAFIKK • Sørg for at barna skjermes fra farlige områder (trafikk, stillaser, byggearbeidsområder, parkerte kjøretøy). • Ved lek på fremmede steder må voksne følge ekstra godt med. • Mindre barn bør aldri ferdes i trafikken alene.

BRANNSKADER HVA ER EN BRANNSKADE? Ordet ”brannskade” brukes om et vidt spekter av skader; fra enkle, overfladiske solforbrenninger til alvorlige, dype skader på huden. Mindre brannskader er svært vanlige – ikke minst i hjemmet, der det befinner seg vannkokere, varme plater, brennende lys, stikkontakter og varme ovner. HVORDAN SKADES HUDEN AV VARME? Huden består av et tynt ytre lag (hornlag) og et tykkere lag under dette (lærhuden). Ved høy temperatur, søl av etsende stoffer, strømføring eller kraftig solstråling kan huden skades. Omfanget av en brannskade avhenger av hvor høy temperaturen er – og tiden denne får virke på huden. Rask nedkjøling med vann fjerner raskt varmepåvirkningen og begrenser derfor omfanget av skaden. Det er viktig å avgrense nedkjølingen til de skadede områdene av huden, slik at man unngår en generell nedkjøling av kroppen.

BRANNSKADER

HVOR ALVORLIG ER BRANNSKADEN? Hvor alvorlig en brannskade er, henger sammen med hvor dypt ned i huden skaden går og hvor stor overflate av huden som er forbrent. Brannskadens areal kan være vanskelig å beregne. Et enkelt holdepunkt er at arealet av huden på en arm tilsvarer

ni prosent av kroppsoverflaten, mens arealet av en håndflate er cirka én prosent. Brannskadens dybde i huden er utgangspunkt for inndelingen i de tre gradene av forbrenning. Denne inndelingen har liten betydning for førstehjelpstiltakene du kan utføre, men dersom du mistenker dyp brannskade bør en lege vurdere skaden. Dette gjelder også tilsynelatende mindre alvorlige brannskader som skjer i ansikt, lyske, håndflater eller over ledd. • Overfladisk brannskade (1. grad): Huden er smertefull, rød – men uten blemmer. Skaden rammer kun overhuden. En solforbrenning er et eksempel på slik skade. • Dyp brannskade (2. og 3. grad): Huden er smertefull, rød og etter hvert delvis dekket av blemmer med klar væske. Skaden rammer både overhuden og lærhuden. Forbrenning med kokende vann er et eksempel på slik skade. Hvis skaden går enda dypere kan huden bli hvit, grå, brun eller sort. Ofte er det da lite eller ingen smerte i området – et tegn på tredjegradsforbrenning.

: DE VIKTIGSTE

FØRSTEHJELPSTILTAKENE

Fjern forbrente klær fra huden raskt – varme klær vil fortsette å skade vevet. Dersom klærne sitter fast, skal de ikke rives av, men kjøles med vann slik de ligger på huden. Kjøle ned det brannskadde området - kortvarig skylling med kaldt vann. Det begrenser dybden av skaden. Deretter bruk av lunkent vann som smertelindring. Unngå å kjøle ned større deler av kroppen enn nødvendig. Du reduserer dermed faren for generell nedkjøling. Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 – ved mistanke om røykforgiftning, brannskade i luftveiene, høyspentskade, skader i hals, hode og store og dype skader. Slike skader er alvorlige og krever profesjonell hjelp. Nedkjøling av eventuelt samtidige hudskader skal ikke forsinke tilkalling av hjelp eller transport til sykehus. Gi ikke den rammede mat eller drikke hvis du tror skaden kan kreve sykehusbehandling. Fare for sirkulasjonssvikt – hvis et stort område av kroppen er forbrent bør du legge den skadede i sideleie med beina høyt. Dekk til den skadede huden med fuktige rene bomullskleder eller liknende. Dette hindrer fordampning og beskytter mot ytre forurensing.

SÅ FORT KAN DET SKJE! Et lite, uoppmerksomt øyeblikk – og kokende vann blir årsak til brannskade på huden. Denne skadetypen er den hyppigste årsaken til mindre brannskader i norske hjem. Førstehjelpstiltakene er enkle, som vist i bildene på neste side.

: SLIK BEHANDLER DU OVERFLADISKE BRANNSKADER

Skyll raskt med kjølig vann (ikke iskaldt og ikke lunkent) i minst 5 minutter. Dette hindrer skaden i å bli større.

Skyll videre i inntil 15 minutter for å lindre smerten. Vannet skal ikke være for kaldt.

BRANNSKADER

Legg eventuelt på en steril kompress for å beskytte mot ytre forurensning. Bruk ikke salve eller krem hvis legeundersøkelse kan være nødvendig.

Dersom du mistenker dyp skade eller skaden har skjedd i ansikt, håndflater, lyske eller over ledd, bør lege alltid vurdere skaden.

: VIKTIG KUNNSKAP OM ALVORLIG BRANNSKADER

DYPE OG STORE BRANNSKADER Alle overflatiske brannskader (rødlig hud) som rammer mer enn 10 prosent av kroppsoverflaten hos voksne bør vurderes av lege. For barn er grensen 5 prosent. Arealet av huden på en arm er cirka 9 prosent av kroppsoverflaten. Bruk dette som rettledning når du beregner skadeområdets størrelse. • Dype brannskader (med blemmer eller misfarget hud) skal alltid vurderes av lege. • Dersom dyp brannskade skjer i ansikt, hals, lyske, i håndflater eller over ledd, bør den skadede raskt til kirurgisk poliklinikk eller sykehus.

BRANNSKADER

Tredjegradsforbrenning (hvit, grå, brun eller sort hud) krever rask profesjonell hjelp og behandling på sykehus. Ring 1-1-3 og let etter tegn til innåndingsskade.

: DU KAN SELV

REDUSERE FAREN FOR BRANNSKADER Mange skader i hjemmet kan forhindres dersom du sikrer enkelte punkter med egnet utstyr. Nedenfor har vi satt opp en sjekkliste, ment som et utgangspunkt for din egen gjennomgang av boligen. • Stikkontakter: behov for å sikre med plastdeksler? • Vannkokere: plassering der også ledningen er utenfor barnets rekkevidde? • Kokeplater: avgrenset med dekkplate foran på komfyren? • Kjemikalier (etsende stoffer): oppbevart i låsbare skap eller høyt på veggen? • Varmeskap og varme rør: sikret med tildekking eller lås, slik at barn ikke kommer i direkte kontakt med den varme overflaten? • Levende lys og åpen flamme: innenfor barns rekkevidde? • Utegrill eller ildsted: fare for velt av brennende materiale over mennesker i nærheten?

BRANNSKADE I LUFTVEIENE Munnhule, svelg eller luftveiene kan skades av varme gasser. Slik skade kan gi hevelse og tetting av luftveiene – og er derfor svært alvorlig.

Ser du ett eller flere av følgende tegn bør medisinsk nødtelefon 1-1-3 varsles: • Forbrenning på hals eller ansikt • Sot i spyttet eller i ansiktet • Svidde øyebryn eller nesehår • Hoste, heshet eller hovne lepper • Åpenbar skade i munnhulen • Bevisstløshet eller uklarhet

Vannkokere: plassering der også ledningen er utenfor barnets rekkevidde?

HØYSPENT STRØM • Skaden er ofte langt større og alvorligere enn det ser ut til på overflaten. • Forsøk ikke å hjelpe mennesker i nærhet av høyspentkilder, dersom du ikke er sikker på at strømmen er brutt! • Et alternativ kan være å bruke et ikke-strømledende kosteskaft eller en planke til å trekke pasienten vekk fra strømkilden – men dette kan være svært risikabelt. • Medisinsk nødtelefon 1-1-3 skal alltid varsles. • Det er stor fare for alvorlige komplikasjoner og hjertestans

Kokeplater: avgrenset med dekkplate foran på komfyren?

FORGIFTNING HVA ER EGENTLIG FORGIFTNING? Alle stoffer kan gi skadelig virkning på kroppen dersom konsentrasjonen er stor nok. Enkelte stoffer gir skade selv i små mengder, og kalles derfor giftstoffer. MAN KAN DELE FORGIFTNINGER I TRE GRUPPER ETTER HVORDAN MAN HAR FÅTT GIFTEN I SEG. • Via munnen – for eksempel inntak av giftig mat, tabletter, skadelig væske, oljeprodukter eller likende via munnen. • Innånding av giftige gasser – for eksempel silogasser, brannrøyk eller os fra tørrkokt kjele. • Søl av etsende eller giftig væske på huden.

FORGIFTNING

GIFTSTOFFER DELES OFTE INN ETTER KJEMISKE EGENSKAPER • Etsende stoffer er kjennetegnet ved at de gir direkte skade på vevet de kommer i kontakt med. • Oljeprodukter (white spirit, lampeolje, maling, løsemidler) gir betydelig irritasjon og skade på vevet, spesielt hvis de kommer ned i luftveier og lunger. • Medikamenter som feilaktig inntas i for store doser, eller som spises av små barn, har varierende effekt etter hva slags virkestoff de inneholder. Noen har generell sløvende effekt – andre gir skade på indre organer (for eksempel lever eller nyrer) når de brytes ned i kroppen. • Enkelte sopparter og planter inneholder svært sterke giftstoffer som kan være dødelig selv i små doser.

: NÅR NOEN HAR BLITT FORGIFTET

1. Noter deg tidspunkt og mengde stoff – det kan ha betydning for det senere valg av behandling. 2. Varsle medisinsk nødtelefon 1-1-3 – hvis det haster. 3. Utfør førstehjelpstiltak som skissert på de to neste sidene. 4. Samle inn emballasje, glass, flasker og liknende som kan gi informasjon om hvilke stoffer produktene inneholder. SKAL JEG RINGE MEDISINSK NØDTELEFON 113 VED FORGIFTNING? Hvis den utsatte har symptomer som sløvhet, brekningsfornemmelse, hjertebank, magesmerter, tung pust, kvalme eller synsforstyrrelser, skal alltid medisinsk nødtelefon 1-1-3 varsles. Rask sykehusinnleggelse er som regel nødvendig. Vi går mer i detalj om dette på de neste sidene. NÅR SKAL JEG RINGE GIFTINFORMASJONEN? Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetansesenteret for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Dersom det er tvil om det er inntatt stoffer som kan være farlige, eller man tror det ikke er noen forgiftning, kan man ta seg tid til å ringe Giftinformasjonen for rådgivning. Kontakt Giftinformasjonen 24 timer i døgnet på telefon 22 59 13 00 – eller på internettadressen www.giftinfo.no

: TYPE FORGIFTNING

FORGIFTNING 26

: HVOR ALVORLIG?

SOPP

• • • • •

PLANTER

• Barn kan få seg til å spise både blomster, plantedeler og drikke vann fra vaser. • Symptomer på forgiftning kan være brekninger, magesmerter, pustevansker eller kramper. Oftest innen få minutter til en time etter inntaket. • Giftinformasjonen har plansjer og informasjonsmateriell som gjør det mulig å velge bort de giftige plantene.

• Spising av artene selsnepe og gullregn er svært giftig, ring 113. • Søk alltid råd hvis plantedeler er spist av barnet. • Blomstervann er sjelden giftig, men dersom det er tilsatt pose med kjemikalier eller ekstra næringsstoff, bør lege likevel kontaktes

MATFOR GIFTNING

• Mat som er varmet opp gjentatte ganger, kan inneholde bakterier og giftstoffer i store mengder. Dette er en hyppig årsak til såkalt matforgiftning i Norge. • Blåskjell og skalldyr kan være forgiftet av algeproduserte giftstoffer og gi alvorlig reaksjon. • Kraftig allergisk reaksjon på spesielle ingredienser kan også forekomme hos de som har allergi.

• Ved tung pust, svimmelhet og besvimelsestendens etter inntak av mat, kan alvorlig allergisk reaksjon ikke utelukkes. Dette gjelder spesielt ved inntak av skalldyr, nøtter, fisk og krydder. • Vanlig matforgiftning gir oftest forbigående magesmerter, kvalme, oppkast og diaré.

ALKOHOL- OG METANOLFORGIFTNING

• Vær alltid oppmerksom på mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. • Metanol (tresprit) er en fargeløs og luktfri alkoholtype som har vært påvist i smuglersprit. I kroppen nedbrytes stoffet til maursyre, som er svært giftig.

• Svært berusede personer kan bli bevisstløse og sovne utendørs, med stor fare for nedkjøling eller ufri luftvei. • Metanolforgiftning kan gi omfattende organskade og blindhet. Flere dødsfall har forekommet.

ORMBITT OG INSEKTSTIKK

• Hoggormbitt gir hevelse og ømhet rundt bittstedet, men er sjelden livstruende for voksne. • Flått finnes i kystbeltet i Sør-Norge, og bitt er vanlig både på mennesker og dyr.

• Reaksjoner på hoggormbitt og insektstikk forårsakes av selve giften. I tillegg kan allergisk reaksjon forekomme. Symptomer kan være tungpust, svimmelhet og besvimelsestendens. • Flåttbitt er sjelden alvorlig, men kan gi infeksjonssykdom med symptomer noen uker etter bittet.

ETSENDE STOFFER PÅ HUD OG ØYNE

• Syrestoffer fra batterier og flere stoffer til bruk i industrien har sterkt etsende virkning. • Avløpsåpnere, enkelte maskinoppvaskmidler, salmiakk og lut kan også være etsende. • Syre og lut kan gi alvorig hud- og øyeskade. Alle steder der slike stoffer oppbevares skal det være tilgjengelig vannkilde for rask og effektiv skylling.

• Svært irriterende. Alle etsende stoffer kan i prinsippet gi dyp skade i hud og slimhinner. Rask skylling begrenser skaden, man bør holde på i minst 20–30 minutter. • Etsende stoff i øyne kan føre til blindhet eller alvorlig øyeskade. • Dersom man er usikker på et stoffs egenskaper, skal man likevel behandle som om det er etsende.

SVELGING AV ETSENDE STOFFER

• Man kan ved uhell få i seg etsende stoffer når slike oppbevares på brusflasker som kan forveksles med vanlig drikke. • Barn som utforsker kjøkkenskap og garasje kan finne på å drikke fra alle tilgjengelige flasker. Flere husholdningsprodukter (salmiakk, avløpsåpnere, maskinoppvaskmiddel og liknende) har etsende virkning og kan være svært skadelig

• Både lut og syre kan gi alvorlig etseskade i munnhule, svelg og spiserør. • Ved oppkast kan stoffene komme ned i luftveiene og gi alvorlig skade i i luftrør og lunger.

SVELGING AV OLJE PRODUKTER

• White spirit, parafin, lampeolje, bensin, tennvæske og liknende produkter kan svelges av barn. • Voksne kan også drikke slike væsker dersom de er oppbevart slik at de forveksles med vanlig drikke. • Man kan umiddelbart merke svie og ubehag i hals, magesmerter og kvalme. Hoste og væske i vrangstrupen kan forekomme.

• Hvis man kaster opp, kan disse stoffene føre til stor skade i luftveier og lunger. Brekning må derfor unngås så langt det er mulig.

INNÅNDING AV FARLIG GASS

Det kan gå fra minutter til et døgn før symptomer eller ubehag inntrer. Lang tid før symptomer opptrer betyr ikke at det er ubetydelig fare! Ofte er flere mennesker rammet samtidig. Magesmerter, diaré og kvalme er vanlige symptomer. Enkelte typer giftig sopp kan gi kramper, bevisstløshet, tung pust eller blodtrykksfall.

• Farlig gasser kan bli utviklet av en rekke rense- og rengjøringsmidler samt kjemikalier som benyttes i landbruk og industri. • Ovner med dårlig trekk kan gi produksjon av kulloksid som er en svært giftig gass. Gassen er uten lukt og farge. Den gir symptomer som hodepine, svimmelhet og åndenød. I alvorligere tilfeller rødfarget hud og bevisstløshet og død. • Rennende og sviende øyne, tung pust, ubehag og hodepine kan være tegn på begynnende gassforgiftning. Alvorlige symptomer og tegn på lungeskade kan komme flere timer etter innånding.

• Under nedbrytningen i kroppen kan spesielt lever og nyrer skades. • Alvorlige forgiftninger er sjeldne, men dødsfall forekommer.

• Kulloksid er svært farlig fordi det hindrer oksygentransporten i kroppen og gir få symptomer før situasjonen er alvorlig. • Andre eksempler på giftige og potensielt dødelige gasser er: Ammoniakk og klorgass (særegen skarp lukt), hydrogensulfid (lukter som råtne egg) og svoveldioksid (lukter sterkt av svovel – svært irriterende).

MEDIKAMENTER - reseptfrie

• De fleste legemidler har bivirkninger, spesielt ved store doser. Inntak av unormalt mange tabletter kan derfor gi utilsiktede og uforutsigbare bivirkninger. • Alvorligheten avhenger av type medikament, alder og kroppsvekt. • Barn er spesielt utsatt fordi de har lav vekt. Inntak av en gitt mengde medikament vil derfor gi forholdsvis store konsentrasjoner.

• Medikamenter mot feber og smerter kan gi alvorlige forgiftninger ved inntak i store doser. • Tabletter som inneholder acetylsalisylsyre (f.eks. Dispril, Globoid etc.) kan gi symptomer i form av svimmelhet, øresus, rask pust og svetting. • Inntak av store mengder paracetamol (f.eks. Paracet, Pinex etc.) kan gi alvorlig leverskade. Få og svake symptomer innledningsvis.

MEDIKAMENTER - smertestillende og beroligende

• Mange mennesker (f.eks. eldre og kronisk syke) bruker sterke smertestillende legemidler, sovetabletter og beroligende medikamenter. Forgiftning kan oppstå hvis de brukes i større mengder enn foreskrevet og særlig farlig er det hvis barn får tak i medikamentene. • Denne gruppen medikamenter er farlig i store doser fordi bevisstheten svekkes og pustefunksjonen kan hemmes.

• På grunn av lav kroppsvekt vil barn raskere enn voksne kunne få alvorlige forgiftningssymptomer. • Vanlige symptomer er søvnighet, bevisstløshet og/eller å utvikle langsomme og overfladiske pustebevegelser.

MEDIKAMENTER - hjertemedisin

• Mange mennesker bruker daglig medikamenter mot hjertesykdom. Det er mange og svært forskjellige typer tabletter. • Faregrad og symptomer ved inntak av for mange tabletter vil derfor variere med typen medikament. For barn kan selv små doser være alvorlig. • Farligste komplikasjoner er hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall eller skade på indre organer (nyrer).

• Barn har lav vekt, og inntak av en gitt mengde medikament vil gi forholdsvis store konsentrasjoner. • Svimmelhet, hjertebank, tung pust og besvimelsestendens kan forekomme. • Ofte er det få symptomer, men det er likevel viktig med legeundersøkelse og observasjon. • Hjertestans kan forekomme.

: HVA GJØR DU SELV?

: HVEM BØR VARSLES?

• Ta vare på rester av soppen eller oppkast – dette kan analyseres i ettertid. • Brekning bør framkalles ved mistanke eller hvis symptomer inntreffer innen få timer. Dette er ofte ikke mulig hos barn, som eventuelt må få brekkmiddel (kvalmeutløsende middel) på sykehus eller legevakt.

• Kontakt lege eller ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 ved mistanke om giftig sopp, symptomer eller informasjon om at andre har blitt syke. • Hvis det er usikkerhet om soppen har vært giftig: Kontakt Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00.

• Utløsning av brekning kan være aktuelt. Dette er ofte ikke mulig hos barn, som eventuelt må få brekkmiddel (kvalmeutløsende middel) på sykehus eller legevakt.

• Ved symptomer (magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, redusert bevissthet eller liknende) bør medisinsk nødtelefon 1-1-3 varsles. • I andre tilfeller bør Giftinformasjonen kontaktes for råd, telefon 22 59 13 00.

• Kontakt lege eller medisinsk nødtelefon 1-1-3 ved kraftige symptomer. • Ved usikkerhet, ring Giftinformasjonen, telefon 22 59 13 00. • Blåskjellvarsel: Mattilsynets blåskjellinformasjon, telefon 820 33 333, eller www.matportalen.no gir informasjon om det er trygt å spise blåskjell fra et bestemt område.

• Legg i sideleie hvis bevisstheten er redusert. Snu personen over på siden mens du passer på hodet og nakken. Bøy personens hode bakover for å sikre frie luftveier. Pass på at personen ikke ruller over på magen eller tilbake på ryggen. • Ved mistanke om metanolforgiftning bør den skadede drikke vanlig alkohol fra sikker kilde, dette utsetter nedbrytningen av metanol til giftige avfallstoffer, men fjerner det ikke.

• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 umiddelbart ved bevisstløshet eller alvorlige symptomer. • Ved mistanke om metanol, ta vare på rester av drikkevarene, disse kan analyseres i ettertid. Ring umiddelbart medisinsk nødtelefon 1-1-3.

• Ved hoggormbitt vil barn få i seg store mengder gift i forhold til kroppsvekten. De skal derfor vurderes av lege. • Ved transport må det rammede kroppsområdet holdes stille – og anstrengelse reduseres til et minimum for at giften ikke skal sirkulere vekk fra bittstedet. • Flått fjernes best med egen flåttpinsett eller med neglene.

• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 ved kraftige symptomer eller hvis barn er utsatt for huggormbitt. • Dersom det er rødlig hudforandring 1–2 uker etter et flåttbitt bør man undersøkes av lege.

• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 for rask bistand.

• Unngå å framkalle brekninger, da det kan føre etsende stoffer ned i luftveiene. • Drikk vann eller melk (maksimalt 1/2 liter hos voksne), men stopp hvis det fører til økende kvalme. • Dersom barn har spist etsende tørrstoff, fjernes så mye som mulig med klut eller hanske på hånden. La deretter barnet skylle munnen med vann – fortsett å skylle til lege ankommer.

• Medisinsk nødtelefon 1-1-3 skal alltid varsles i slike tilfeller. • Fortsett behandling og observasjon av den skadede inntil profesjonell hjelp kommer til.

• Gi 2–3 spiseskjeer matolje, fløte eller rømme. Barn kan spise fløteis, som har samme virkning. • Dette renser spiserøret for væsken og beskytter magesekk og tarmkanal ved at fettstoffene ”baker inn” og fortynner den skadelige væsken. • Unngå å utløse kvalme ved for store mengder drikke eller iskrem. Brekninger må unngås.

• Kontakt alltid medisinsk nødtelefon 1-1-3 i slike tilfeller.

• Ved førstehjelpsarbeid er det svært viktig å sørge for egen sikkerhet. • Husk at også du kan bli bevisstløs når du entrer rommet der den gassforgiftede befinner seg. Gå derfor ikke inn i et rom (f.eks. en silo) der folk har blitt bevisstløse av mulig gassforgiftning, før lufting eller andre tiltak er iverksatt. • Vurder å vente med innsatsen til profesjonell hjelp kommer til. • Hvis man har fraktet personen ut i frisk luft, skal han ligge i sideleie. Kontroller pusten.

• Ring alltid medisinsk nødtelefon 1-1-3 i slike tilfeller. • Brannvesenet og røykdykkere vil automatisk blir varslet av nødtelefonen – du trenger derfor ikke ringe mer enn ett nødnummer.

• Dersom det har gått mindre enn en time siden inntaket, kan brekninger framkalles. Dette er ofte ikke mulig hos barn, som eventuelt må få brekkmiddel (kvalmeutløsende middel) på sykehus eller legevakt. • Legg bevisstløse i sideleie.

• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 dersom det er alvorlige symptomer, store medikamentmengder eller barn som er rammet. • Ring ellers Giftinformasjonen, telefon 22 59 13 00, for rådgivning.

• Dersom det har gått mindre enn en time siden inntaket kan brekninger med fordel framkalles. Det vil være vanskelig å gjøre dette uten bruk av brekkmiddel. • Vurdér å starte munn- til- munn-innblåsning hvis personen ikke puster eller puster sjelden og overfladisk. • Legg bevisstløse i sideleie.

• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 for rask bistand.

• Dersom det har gått mindre enn en time siden inntaket kan brekninger med fordel framkalles. Det vil være vanskelig å gjøre dette uten bruk av brekkmiddel. • Kontakt derfor raskt lege eller medisinsk nødtelefon. • Legg bevisstløse i sideleie.

• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 for rask bistand. • Observer pasienten og varsle dersom det skjer endring i tilstanden.

FORGIFTNING

• Hovedregelen er å skylle av med rikelige mengder temperert vann i minst 20–30 minutter. • Tilsølte klær må fjernes, slik at man får renset huden skikkelig. • Husk å beskytte egen hud med hansker og tildekking. Bruk tilgjengelig verneutstyr. • Etsende stoff i øynene skal skylles bort med vann. Fortsett å skylle kontinuerlig også under transport til sykehus. En hjelper må aktivt holde pasientens øyne oppe– under skyllingen. • Tørre etsende stoffer (pulver) skal ikke skylles, men derimot blåses vekk!

DISKUSJONSOPPGAVER AKUTT SYKDOMSTEGN HOS BARN

:1 DISKUSJONSOPPGAVER 28

OPPGAVE 1 Per er to år og er en vilter krabat. Et par timer etter at han har lagt seg, hører foreldrene en spesiell tørr, bjeffende hoste fra barnerommet. Da foreldrene kommer inn til ham ser de at Per sliter med pusten. De tar ham opp og ringer legevakten. Legevakten ber dem pakke ham inn, la ham puste frisk kald luft og ta ham med ned til legevakten. Per har ikke vært tilsynelatende syk tidligere på kvelden og har ikke feber. Vel fremme på legevakten har Per kviknet til og hosten er nesten blitt borte. Legen gir råd om å ta barnet ut i kald luft dersom det gjentar seg. Hva var dette og hva skjedde med Per?

OPPGAVE 2 En gutt på 8 år har kraftige frostanfall og kjennes febervarm. Gutten klager over vondt i hodet og ømme muskler. Foreldrene regner med at dette er et tidlige tegn på en kraftig influensa som «går» i nabolaget. Han får så en febernedsettende tablett. Et par timer senere ser moren til gutten og ser noen rød-blålige utslett! I løpet av få minutter dukker det opp stadig flere like utslett, og gutten virker mye sykere. Legevakt blir kontaktet. En test med et drikkeglass presset mot utslettene blir forsøkt. Normalt ville utslettet da blekne, mens disse gjør ikke det. Legevakten kontakter deretter medisinsk nødtelefon og ambulanse blir sendt til guttens adresse. Ved innleggelsen var barnet svært medtatt og alvorlig sykt. Han ble på sykehuset i lenger tid. Hva kan ha skjedd med gutten?

OPPGAVE 3

Operatøren sender en ambulanse, men ber foreldrene ta av nattøy og dyne og fukte barnet med en fuktig klut på panne, hals og bryst for å få feberen ned. Hun blir så kjørt til legevakten for nærmere avklaring. Her ble det konstatert at krampene hadde gitt seg og at tilstanden ikke var så alvorlig. Grete ble imidlertid senere undersøkt på barneavdelingen for å sjekke om det forelå epilepsi eller ikke.

DISKUSJONSOPPGAVER

Lille Grete på ett år er blitt syk og har fått litt feber. Utpå kvelden stiger feberen. Plutselig oppstår det rykninger i en arm. Snart sitrer hele kroppen i noe som ser ut som kramper! Grete puster heller ikke særlig bra. Dette er en meget skremmende opplevelse for foreldrene, som ringer medisinsk nødtelefon 1-1-3.

Hva tror du feilte lille Grete?

OPPGAVE 4 Vesla på fire år har satt til livs en håndfull peanøtter som sto i en skål på stuebordet etter lørdagskvelden. Hun gjenkjente dette som godsaker, noe hun hadde forsynt seg rikelig av ved en tidligere anledning. Hun blir imidlertid snart stille og kryper opp i sofaen til moren. Moren synes pusten hennes er forandret og er blitt nesten hvesende. Hun puster tungt og mor blir bekymret. Hun ringer fastlegen, som ber henne ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3 med en gang. Ambulanse ankommer og Vesla får oksygen på vei til sykehuset. Mor er med. På sykehuset får hun adrenalin og andre medisiner og kommer seg raskt. Hva var det som skjedde her?

sentrert versjon, norsk

horisontal versjon, norsk

Appen som viser din nøyaktige posisjon – når det haster!

Hjelp utland - Appen som gir deg raskt tilgang til nødnumre i utlandet.

113

UTLAND

113

HJELP UTLAND UTLAND

113

UTLAND

113

UTLAND

113

UTLAND

113

UTLAND

113

UTLAND

HJELP 113113 - GPS

Last ned 113appen til iPhone/ Android/Windows.

Last ned Hjelp utlandappen til iPhone/ Android/Windows.

2015/11 EFD 11.01.2012 original, eksisterende logo

sentrert versjon, eksisterende logo

sentrert versjon, norsk

norsk luftambulanse | Postboks 94 horisontal versjon, norsk

| 1441 DrĂ¸bak | Telefon: 64 90 44 44 | Telefaks: 64 90 44 45 | www.norskluftambulanse.no