Stiftelsen Norsk Luftambulanse Magasin 0318 by Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Magasin 3 | 2018

HJERTEVENNER

Teamet på infarktambulansen ved Sørlandet sykehus kan påvise hjerteinfarkt med ultralyd og blodprøve. Det sparer livsviktig tid når pasienten kan sendes raskere til riktig sykehus. Side 10

NORAIR CAPTURE

HJERNESLAG

HJELP 113

Datafangst i Trondheim

Yngstemann i slagambulansen

På sporet av Lill

I Trondheim testes elektroniske pasientjournaler, som automatisk dokumenterer behandlingen i legehelikoptret. Sindige forskere kaller det en «revolusjon». Side 8

Christian Aleksander Olsen (30) var kvalm, svimmel og forvirret da han ble lagt inn i slagambulansen og fikk diagnosen hjerneslag. Lege Roger Mikalsen fikk ham likevel til å kjenne seg trygg. Side 30

Alene på fjellet knuser Lill Ljunggren (54) ankelen og leggbenet. Tre timer senere finner helikoptret henne, takket være koordinatene fra Hjelp 113-appen. Side 36

NR. 3 2018

Gi en gave som gir trygghet

Innhold

6 – 27

28 – 39

40 – 47

Enten det er et selskap, en bursdag, et bryllup eller en feiring, er et gavekort til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre.

8 NorAir Capture I Trondheim testes elektroniske pasient journaler, som automatisk dokumenterer behandlingen i legehelikoptret.

La en gave til en du er glad i, være en gave til vårt arbeid. Det kan være den største gaven av alle.

44 – I pappas ånd Thore Klægstad levde et rikt liv, og var høyt elsket av familie og venner. Da han døde 75 år gammel, samlet familien inn minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Slik lever minnet om Thore videre.

Gi en gratulasjonsgave ved å gå inn på: norskluftambulanse.no/stott-oss/

14 Infarktambulansen Teamet på infarktambulansen ved Sørlandet sykehus kan påvise hjerteinfarkt med ultralyd og blodprøve.

30 Yngstemann i slagambulansen Christian Aleksander Olsen (30) var kvalm, svimmel og forvirret da han ble lagt inn i slagambulansen og fikk diagnosen hjerneslag. Lege Roger Mikalsen fikk ham likevel til å kjenneseg trygg.

Dersom du ønsker, sender vi deg et gavebevis du kan gi bort.

20 Ny værdag For luftambulansen er været så avgjørende at det kan hindre dem i å nå pasienten.

36 På sporet av Lill Alene på fjellet knuser Lill Ljunggren (54) ankelen og leggbenet. Tre timer senere finner helikoptret henne, takket være koordinatene fra Hjelp 113-appen.

46 Tid for topptur Den beste tiden for å gå tur i fjellet er nå! Om toppen er høy eller lav betyr ikke så mye, det viktigste er å komme seg ut. Er du godt forberedt, får du en flott opplevelse.

Oppdraget

Ingen å miste

Alt å vinne

4 LEDER

NR. 3 2018

LEDER 5

hvordan medikamenter fungerte. Det legger til rette for verdifull og unik informasjonsflyt, og det tjener pasientene på.

Alternativ behandling

TILLEGG TIL TRANGE BUDSJETTER Spørsmålet er: Skal dagens ordning med anbud

DESIGN Spoon Norge

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

REDAKTØR Randi J. Buckley

OPPLAG 330 000

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Thomas Kleiven

UNIKT SAMARBEID Ett eksempel på slik kraft og samarbeid – og resultatet av dette – kan du lese om på side 10. På St. Olavs hospital i Trondheim tester luftambulansen et nettbrett til å dokumentere pasientens reise. Slik kan man for eksempel se hvor lenge det ble utført hjerte-lungeredning utenfor sykehuset og

ISSN 1503-951X STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00 E-post: innsamling@norskluftambulanse.no WWW.NORSKLUFTAMBULANSE.NO E-post: info@norskluftambulanse.no

BANKGIRO FOR GAVER

1617 20 74689 VIPPS

2113

Ø M E R KE T ILJ

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

med kommersielle operatører videreføres, eller skal tjenesten driftes av det offentlige? Det finnes et tredje alternativ: La ideelle og det offentlige i tett samarbeid sørge for at pasientene får en luft ambulanse i verdensklasse. Hvorfor mener vi dette er en bedre løsning? Jo, fordi de som rammes av akutt, kritisk sykdom eller skade utenfor sykehuset trenger forutsigbarhet og kompetanse i hele redningskjeden. Samfunnet trenger innovasjonskraft og ideer som kan bli gode løsninger til pasientenes beste, og at noen mener at ting aldri er bra nok. Derfor er ideelles bidrag ut over trange offentlige budsjetter så viktige.

8 Trykksak 6

HANS MORTEN LOSSIUS Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

i lever i et velfungerende samfunn hvor mye går av seg selv. Det er når noe ikke fungerer at vi forstår hvor sårbare vi faktisk er. Slik er det også med luftambulanseberedskapen. Da ambulanseflyberedskapen var nede eller redusert i vår på grunn av mangel på piloter, gikk dette spesielt ut over befolkningen i Nord-Norge. I en lengre periode stod de aller sykeste og kritisk skadde pasientene uten et fullverdig akutt medisinsk tilbud. Det har tvunget frem en debatt om hvordan denne samfunnskritiske funksjonen skal organiseres, og Stortinget har kommet med en bestilling til Helsedepartementet: Utred organiseringen av den offentlige luftambulansetjenesten, som består av helikoptre, fly og legebiler. For dette kan og må ikke skje igjen.

INKUBATOR FOR GODE IDEER Men innovasjon koster, og der staten gir én krone, kan vi gi en krone i tillegg – uten krav om kommersielle bunnlinjer å ta hensyn til. Nettopp derfor eier vi også Norsk Luftambulanse AS, som flyr legehelikopter på alle landets 12 baser. Selskapet har ingen aksjonærer som tar utbytte, derfor sluses eventuelt overskudd tilbake til tjenesten. Uten krav om høye driftsmarginer og profitt kan selskapet levere en billigere tjeneste – og samtidig være en inkubator der de gode ideene til pasientens beste blir realitet. MER HELSE PER KRONE En folkedugnad ligger bak den norske luftambulansetjenesten vi har i dag. Regningen for den offentlige luftambulansetjenesten er det staten som betaler, men mer enn 300 000 givere er villige til å bidra med mer: Våre givere skyter inn hele 200 millioner kroner for å bidra til forskning og utvikling. Nå har politikerne et valg: De kan si ja eller nei til mer helse per krone. Det gjør de ved å sørge for at et bredt sammensatt offentlig utvalg ser på organiseringen av tjenesten, og ved å se verdien av den ideelle folkedugnaden slik at vi sammen kan redde enda flere liv.

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Vårt oppdrag

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon med mer enn 300 000 givere og støttespillere, i tillegg har vi nesten 3700 støttebedrifter. Målet er å utvikle luftambulansetjenesten gjennomforskning, undervisning og utviklings prosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde.

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus. Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver lege helikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS driver er operatør på alle landets tolv baser for legehelikopter.

6 GRÜNDERNE

NR. 2 2018

NR. 3 2018

Oppdraget

S Ui s/

Foto: Marianne Wennesland

Foto: M ari Lø vå

Pris til Jo Røislien

Skandinavias første femten 15 masterstudenter er uteksaminert fra Skandinavias første høyere utdanning i akuttmedisin utenfor sykehus, opprettet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Universitetet i Stavanger. Det historiske kullet av leger, sykepleiere, ambulanse arbeidere, paramedics, og andre helse arbeidere med erfaring fra arbeid utenfor sykehus, startet på deltidsmasteren Prehospital Critical Care i 2014. Graden er den eneste av sitt slag i Skandinavia og videreutvikler studentenes evne til å håndtere kritisk syke og skadde i

ELIN STAVELI

Brobyggeren

På ett år vervet Elin Staveli og hennes medhjelpere 32 000 medlemmer. Alle timene på fritiden, helg etter helg, med å banke dører, stå på stands, utall ige telefoner og informasjonsmøter ga uttelling. I over 30 år har Elin Staveli jobbet for de aller sykeste og kritisk skadde. Det var dugnaden for å etablere basen i Trondheim og verve medlemmer til å finansiere driften som trakk henne inn i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 1987; først som frivillig, senere i en rekke ulike roller som region

sekretær og basesjef, og nå som samfunnskontakt for pådriverarbeid. Nettverket hun har bygd opp gjennom årene, er enormt, og like verdifullt som gull. Selv er hun glad for å kunne bidra til at matnyttig kompetanse tilbys hele redningskjeden. – Drivkraften med å jobbe i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er formålet vårt, å jobbe for å kunne gi de aller sykeste og skadde utenfor sykehuset rask hjelp og riktig behandling. Det har også vært moro å se hvordan organisasjonen har utviklet seg

til den profesjonelle aktøren vi er i dag, sier Staveli. Selv om hun har hatt mange ulike roller, har hun alltid hatt ansvaret for de frivillige i region Midt-Norge. Dem trykker hun tett inntil hjertet. – Jeg blir veldig ydmyk overfor alle dem som stiller opp og har bidratt i alle år til inntekt for formålet vårt. Det er utrolig mange, alt fra enkeltpersoner, gammeldansklubber til sangkor o g bedrifter. Det forplikter oss til å forvalte pengene på en god måte, avslutter hun.

samarbeid med andre yrkesgrupper på skadestedet. Den kvalifiserer dem også til å forske innen sine respektive fagfelt. – Det er mange yrkesgrupper involvert i akuttmedisin utenfor sykehus, og vi møtes på skadestedet med ulike utdanningsløp og uten opplæring i hva de andre tenker. En av tankene bak denne mastergraden er å endre på det, sier Stephen Sollid, som har undervist avgangskullet i traumatologi, pasientsikkerhet og akuttmedisin og var programansvarlig for graden de to første årene.

stipendiater forsker for pasienten utenfor sykehuset.

Du kjenner ham kanskje fra TV-skjermen fra programmer som livsvitenskapsserien «Kampen om livet» og «Siffer» på NRK? Nylig ble Jo Røislien tildelt Stavanger Forums formidlingspris for sitt arbeid med forskningsformidling. Røislien er professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Stavanger i en 50 prosent stilling finansiert av Stiftelsen Norsk Luft ambulanse. Han jobber i tillegg som seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse hvor han veileder forskere og stipendiater i statistisk metode. – Som forsker er jeg selvsagt opptatt av forskning og det å frambringe ny viten, men hvis ny kunnskap virkelig skal kunne endre verden, så må den også formidles til dem som kan ha behov for den, det være seg andre fagfolk, beslutningstakere eller folk flest. Dette har Stiftelsen Norsk Luftambulanse en lang og god tradisjon for. Jeg er veldig glad for å være del av et miljø som verdsetter formidling av kunnskap så høyt, sier Røislien.

NR. 3 2018

DATAFANGST I TRONDHEIM Informasjon følger pasienten

Når Andreas Krüger er på jobb som luftambulanse lege, har han hendene fulle. Pasientjournalen ble derfor ofte skrevet for hånd og på husken etter landing. Men det var før: Nå tester Krüger og hans kollegaer ved St. Olavs hospital digitale journaler. – En revolusjon og «game changer», kaller sindige forskere det. Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

AKTUELT 9

10 AKTUELT

NR. 3 2018

AKTUELT 11

asienten om bord i helikoptret har symptomer på slag. I den lille helikopterkroppen har luftambulanselege Andreas Krüger en krevende oppgave. Under helikopterturen til St. Olavs hospital jobber han kontinuerlig for å sørge for at pasienten puster og gi nødvendig behandling. Mens pasienten trilles inn på akuttmottaket, informerer Krüger det ventende teamet om pasientens tilstand og behandlingen han har utført før de har kommet til sykehuset.

– Det vi driver med i dag er som en hviskelek, sier Andreas Krüger, luftambulanse lege og forsker i Stiftelsen Norsk Luft ambulanse, da vi møter ham på basen i Trondheim noen timer senere. Alle som har prøvd hviskeleken vet hvor mye som potensielt kan gå til spille når informasjon legger ut på reise fra munn til munn. Mellom hvert ledd i det akuttmedisinske pasientforløpet utveksles vital informasjon om pasienten – fra legfolk som utøver førstehjelp til den lokale ambulansen som kommer først til stedet, via legehelikoptret og akuttmottaket på sykehuset, og til slutt til behandlerne på en intensiv- eller spesialistavdeling. Hvert ledd er avhengig av å vite hva tidligere ledd har gjort for å yte optimal behandling. I dag overføres brorparten av informasjonen muntlig frem til sykehusdøra. – Vi vet at informasjon ofte går tapt eller oppfattes feil i overleveringen, sier Eivinn Skjærseth, lokalmedisinsk leder for luftambulansen i Trondheim. – Vi vet hvor viktig det for eksempel er å oppdage en klinisk forverret tilstand tidlig, og følge opp med rask og effektiv behandling. Det kan redusere forekomsten av uønskede hendelser, sykdomsforverring og hjertestans, supplerer Krüger. Derfor har han tatt initiativet til forskningsprosjektet NorAir Capture, der målet er å gjøre informasjonsutvekslingen digital. Og ingenting går til spille i «hviskeleken» når alt står svart på hvitt. – Hvert ledd har dønn god praksis, men det knirker litt i sammenføyningene, bekrefter også Sindre Mellesmo, som er sjef for Klinikk for akutt- og mottaks medisin ved St. Olavs Hospital. Han er en sentral brikke i forskningsprosjektet, som er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og St. Olavs Hospital. ÅPNER MANGE DØRER – Vi har hatt en luftambulansetjeneste i Norge i 40 år nå. Først i dag er det mulig å

FORSKER I FELT: - Vi identifiserer reelle utfordringer i felt, forteller luftambulanselege Andreas Krüger.

MONITOR: Dette dashbordet logger dataene for overlevering til neste ledd og forteller alt som skjer.

TIDSPRESS: I helikoptret må Andreas Krüger prioritere behandling av pasienten. Journalen skriver han ofte etter pasienten er avlevert, for hånd og på husken.

få en digital pasientjournal. Det kan bli en «game changer», mener Eivinn Skjærseth. For når pasientloggen i helikopteret digitaliseres, blir ikke bare informasjonsutvekslingen mer presis. Det åpner også en rekke nye dører, som kan bidra til bedreog mer effektiv pasientbehandling. I teorien gjør systemet det mulig å koble sammen alle pasientdata som genereres – fra de medisinske operatørene på AMK-sentralen svarer på nødtelefonen, via bilambulansen som kommer først til stedet, luftambulansen som frakter pasienten til sykehuset, akuttmottaket som tar imot, og intensiv- eller spesialistavdelingen som tar over når pasienten er stabilisert. Systemet kan til og med kobles automatisk opp mot eksisterende sykdomsdata, fra pasientens tidligere kontakt med helsevesenet. Dermed får behandlerne et fullstendig bilde av pasienten, og kan ta mer informerte beslutninger.

lanselegen faktisk ikke har innsyn i hvordan det går med pasienten etter at de har levert ham på sykehuset.

AVHENGIG AV HVERANDRE I tillegg får de bedre oversikt over hva

andre har gjort, noe som kan få konsekvenser for valgene de tar i sitt ledd. Hvor lenge en førstehjelper eller ambulansearbeider har utført hjerte-lunge redning, har for eksempel betydning for hvor lenge det er hensiktsmessig for teamet på akuttmottaket å fortsette behandlingen. Hvor lang tid det har gått fra symptomene på slag oppstod til pasienten ankommer sykehuset, har stor betydning for om proppløsende behandling vil ha effekt eller ikke. – Vi er flinke til å sikre kvaliteten på det som skjer i hvert enkelt ledd, men har i mindre grad sett på alle leddene i sammenheng, hvordan de er avhengig av hverandre, sier Sindre Mellesmo, og påpeker at også i medisinen gjelder naturloven om at «alt henger sammen med alt». – Utfordringen er at i dag ligger disse dataene i opp til seks ulike databaser, som ikke snakker sammen, sier Krüger. Akuttmottaket har for eksempel ikke tilgang til luftambulansens system, der de manuelle helikopterloggene digitaliseres etter endt oppdrag. Mens luftambu-

BORT MED PENNEN Andreas Krüger og kollegaene i luftambulanseteamet rykker ut til en pasient med hjertestans. Pasientens vitale funksjoner er overtatt av maskiner. I helikoptret må Andreas Krüger ha full kontroll på alle monitorer, følge med på oksygenmetning og ta jevnlig blodtrykk, samtidig som han må sette en rekke infusjoner med medisiner. Plassen er trang, presset stort. Hvert sekund, hver avgjørelse kan få betydning for hvorvidt mennesket som ligger foran ham kan reise seg fra sykesengen og fortsette livet som før, går fremtiden i møte som pleietrengende eller i verste fall dør. Arbeidet krever intens konsentrasjon. – I en slik situasjon har man ikke tid til å finne frem penn og papir for å journal føre alt man gjør, eller notere hver svingning i oksygenmetning eller hjerte

«For oss forskere er dette en vitenskapelig gullgruve. Vårt forskningslaboratorium er ikke som inne på sykehuset, men kaldt, mørkt og med stort tidspress.» ANDREAS KRÜGER

frekvens, forteller Krüger, og viser den håndskrevne journalen. – Alt er skrevet etter at pasienten ble avlevert. De to hendene jeg har, må jeg bruke til pasientbehandling, og jeg haddederfor ingen mulighet til å gjøre det før, fortsetter han. Det kan det bli slutt på. For når informasjonsflyten digitaliseres, må også informasjonsinnhentingen bli digital. Det betyr ikke bare mer presis informasjon enn det luftambulanselegen klarer å

ta på husken etter en tøff natt. Det innebærer en revolusjon i seg selv – for pasientsikkerhet og pasientrettigheter, for læring og ikke minst for forskning. – NorAir Capture er et skikkelig kinder egg, smiler Krüger. BEDRE PASIENTSIKKERHET Den erfarne anestesilegen legger et nytt papir på bordet ved siden av den håndskrevne loggen. Et vell av fargerike grafer forteller et trenet øye alt som har skjedd i

12 AKTUELT

NR. 3 2018

løpet av oppdraget, ned i minste detalj. – Dette er den digitale versjonen av pasientjournalen. Her kan du se nøyaktig tidspunkt for når jeg ga medisin og den umiddelbare effekten det for eksempel hadde på hjerterytme, blodtrykk og oksygenmetning, sier Krüger. Luftambulanselegen hadde nemlig med seg en spesiell monitor, som er del av forskningsprosjektet, på vakt. Den er koblet opp mot de medisinske maskinene i helikoptret; fra EKG-en som måler hjerterytmen til måleapparatet for oksygenmetning i blodet. Hver endring i hjerterytme eller oksygenmetning, hvert milligram medisin og andre parametere samles i monitoren, som er på størrelse med en litt tykkfallen iPad. Istedenfor å følge med på flere monitorer med blinkende tall og grafer, plassert på alle kanter i den trange helikopterkroppen, har Krüger sitte eget lille «dashboard» – som ikke bare logger dataene for overlevering til neste ledd, men også forteller alt som skjer i øyeblikket. – Mine leger får med dette et verktøy som gjør at de kan utøve jobben sin på en bedre måte, sier Jostein Dale, som leder akuttmedisinsk fagavdeling ved St. Olavs hospital og er sjef for helsepersonell som bemanner luftambulansen og redningshelikoptertjenesten på Ørland. – Det gir meg bedre kontroll, noe som betyr økt pasientsikkerhet, bekrefter Krüger. ET VERKTØY FOR LÆRING Den neste døra som åpnes av NorAir Capture, er helt nye muligheter for læring. Gjennom å analysere den digitale loggen kan Krüger med større nøyaktighet evaluere behandlingen han har gitt. Kanskje er innarbeidede arbeidsmetoder ikke så effektive som han tror? – Plutselig kan vi få et komplett bilde, som gir en helt annen mulighet til å heve behandlingen, øke pasientsikkerheten. Dette er revolusjonerende, og er særlig viktig for oss som har så kort tid med pasienten, sier lokal medisinsk leder ved Trondheimsbasen Eivinn Skjærseth. For eksempel kan systemet registrere en kontinuerlig blodtrykksprofil – se hvordan pasienten har reagert på medisiner, på forflytning, på overlevering mellom instanser. – Først nå når vi kan se hele behandlingsforløpet, blir det mulig å identifisere de kritiske øyeblikkene, fokusere på hvordan delelementene henger sammen og se hvor gevinsten av behandlingen er høy-

HENDELSESFORLØP: Med hendelsesloggen får paramedic Margrethe Aaen oversikt over hva som ble gjort i ambulansen under oppdraget.

est, sier avdelingssjef for intensivavdelingen på St. Olavs hospital, Pål Klepstad. Han beskriver et scenario med to pasientforløp, der den ene får god behandling og den andre dårligere behandling, men utfallet er det samme – fordi andre ledd har gjort en så bra jobb at det jevnes ut. – Med dette systemet kan vi spole båndet frem og tilbake. Det gir en helt annen innsikt, supplerer Sindre Mellesmo. DATAVAREHUS Læring er én ting, men det som virkelig får forskerne til å bli blanke i øynene av NorAir Capture-prosjektet, er hva datafangsten og sammenkoblingen av data kan gjøre for videre akuttmedisinsk forskning og for å sikre at den kostbare ambulansehelikop-

terressursen utnyttes riktig og optimalt. – For oss forskere er dette en vitenskapelig gullgruve. Vårt forskningslaboratorium er ikke som inne på sykehuset, men kaldt, mørkt og med stort tidspress. Automatisk innsamling av data gjør oss i stand til å forske på ting vi ikke klarte før, mener Andreas Krüger. – Rett og slett en kjempestor godteridisk, supplerer Mellesmo. – Ingen andre i det akuttmedisinske miljøet har mulighet til å etablere den strukturen som er nødvendig for å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt, fortsetter han, og viser til at finansieringen og støtten fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært avgjørende for å stable NorAir Capture-prosjektet på beina.

KNYTTES SAMMEN: Overlege Jostein Dale (f.v) er sjef for akuttmottaket, Pål Klepstad er avdelingssjef for intensivavdelingen, Sindre Mellesmo er sjef for Klinikk for akutt- og mottaksmedisin, og Andreas Krüger er forsker og luftambulanselege. De knytter de ulike leddene i og utenfor St. Olavs hospital enda tettere sammen.

UNIKT SAMARBEID

Forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber hver dag for å gjøre det akuttmedisinske pasientforløpet enda bedre. For å få til det, er de helt avhengig av å samarbeide med ledende medisinske miljøer nasjonalt og internasjonalt.

november 2015 inngikk Stiftelsen Norsk Luftambulanse en banebrytende samarbeidsavtale om fagutvikling og forskning med St. Olavs Hospital i Trondheim. NorAir Capture er det mest omfattende fellesprosjektet så langt. Et prosjekt som skal sikre bedre informa-

sjonsflyt i hele det akuttmedisinske pasientforløpet, og legge til rette for pasientnær forskning i luftambulansetjenesten. – Det er ikke så mange som driver med forløpsforskning, men det er noe vi trenger vesentlig mer av, påpeker Sindre Mellesmo, sjef for Klinikk for akutt- og

mottaksmedisin ved St. Olavs Hospital. – Skal vi se på hele pasientforløpet, er vi gjensidig avhengig av hverandre, for hver av oss «eier» bare pasienten en kort stund, supplerer avdelingssjef for intensivavdelingen, Pål Klepstad. – Samarbeidsavtalen med St. Olavs Hospital gir oss tilgang til et unikt fagmiljø og tett samarbeid mellom universitetssykehuset og luftambulansetjenesten i Trondheim. Avtalen gir inspirasjon og konkrete resultater som til syvende og sist kommer pasientene til gode, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og legger til: – Det er giverne våre som gjør det mulig for oss å gjennomføre så mange banebrytende forskningsprosjekter.

14 FORSKNING

NR. 3 2018

NR. 3 2018 MED HJERTE FOR PASIENTEN: Lars Jacobsen har med seg engasjerte ambulansearbeidere i prosjektet. Inger Lene Grostøl (t.v) og Elisabeth Halland er to av de seks som bemanner den spesielle ambulansen.

PÅVISER HJERTEINFARKT MED ULTRALYD Teamet på infarktambulansen ved Sørlandet sykehus kan påvise hjerteinfarkt med ultralyd og blodprøve. Det sparer livsviktig tid når pasienten kan sendes raskere til riktig sykehus. Tekst: Kristin M. Hauge Foto: Thomas T. Kleiven

å lovende er lege og stipendiat Lars Jacobsens doktorgrads arbeid at prosjektet i høst utvides til å omfatte Grenlandsområdet med en ambulanse i Porsgrunn. Behandlingen av 70 pasienter ved Sørlandet sykehus ser ut til å fungere så bra at flere nå tas med for å kunne bevise at metoden er riktig og viktig for å kunne sette infarkt-diag nosen mye raskere og sikrere. – Alle kjenner noen som har hatt hjerteinfarkt. Mange hjerteinfarkt i Norge kunne trolig vært behandlet bedre, og det er forsket lite på brystsmerter utenfor sykehus de siste årene. Siden ultralydteknologien har blitt så bra, åpner det seg mange nye muligheter. Ved å videreutvikle denne teknologien, kan hjertelegen se og vurdere hjertet før han ser resten av pasienten, understreker lege Lars Jacobsen. Han fullroser samarbeidet med engasjerte kolleger, ambulansearbeidere, dyktige folk hos GE- Healthcare i Horten og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Ved å kunne sende ultralydbildene direkte fra ambulansen til hjertelegen på sykehuset i Arendal, settes diagnosen hjerteinfarkt eller ikke i løpet av 15-20 minutter. Dette er da de 75 % av infarkt som ikke

er synlig på standard EKG-undersøkelse, som måler hjertets elektriske aktivitet ved å feste elektroder på huden. Kjører ambulansen disse pasientene direkte til rett sykehus, et såkalt PCI-senter, kan de trange blodårene blokkeres ut innen to timer – som er den viktige tidsgrensen for å avgrense og hindre varige skader for alvorlige tilfeller. Den telemedisinske løsningen som gjør at nettopp slike tolkbare ultralydbilder kan tas i ambulansen og overføres direkte til sykehus, er spesialutviklet for dette forskningsprosjektet. Det har skjedd i samarbeid med GE Healthcare og med støtte fra Helse Sør-Øst. Ambulansen er stasjonert på Sørlandet sykehus, avdeling Kristiansand. Mens EKG avslører større oksygen mangel i hjertet – men kan overse tidlige eller begynnende infarkt, avdekker ultralyd nedsatt pumpeevne og endrede sammentrekninger i hjertet. Ambulansen tar også en hurtigblodprøve som måler hjerteenzymet troponin T – som stiger ved hjerteinfarkt. Fordelen med å ta en slik hurtigtest, er raske svar på høye verdier. Tar man prøven på ordinært vis på sykehus, tar det over en time å få svar. Tar det for lang tid å diagnostisere og behandle hjerteinfarktet, kan musklene i hjertet

UNIK: Infarktambulansen er helt unik; ingen andre steder i verden ruller en lik ambulanse rundt på veiene.

FORSKNING 15

16 FORSKNING

NR. 3 2018

FORSKNING 17

GIR RASK DIAGNOSE: Infarktambulansen ved Sørlandet sykehus, avdeling Kristiansand, har ultralydapparat og kompetente ambulansearbeidere som kan påvise hjerteinfarkt tidlig og få sendt bildene til kardiolog på rett sykehus for rask behandling. Stipendiat og overlege Lars Jacobsens forskningsprosjekt viser lovende resultater.

begynne å dø og hjertet få livsvarige arr. – Får du behandling tidlig, kan du få flere gode år med god hjertefunksjon, understreker Lars Jacobsen. Hjerteinfarkt er en de vanligste dødsår sakene i Norge. Hvert år er det 13 000 nordmenn som får hjerteinfarkt, og cirka ti prosent av disse dør. Infarktet oppstår ved at det blir en blodpropp i en av hjertets blodårer og at deler av hjertemuskelen ikke får tilført blod over tid. Trolig er det over 150 000 personer som tar kontakt med helsevesenet i året fordi de har vondt i brystet, som er et typisk symptom på infarkt. Har du «bare» vondt i brystet, er det som oftest noe annet enn et hjerte infarkt som feiler deg. Men siden brystsmerter på grunn av hjerteinfarkt er vanskelig å skille fra «ufarlige» brystsmerter, kreves det en god undersøkelse av alle. Skulle alle pasienter med smerter i brystet bli kjørt rett til et sykehus med PCI-senter, ville det blitt mange unødige og lange turer for pasientene, og en voldsom belastning på Universitetssykehusene. Men når smertene i brystet er et hjerteinfarkt, er det et såkalt PCI-senter for utblokking av årene som er riktig sted. Disse PCI-sentrene finnes kun ved Universitetssykehusene og på Sykehuset

Arendal (i fremtiden også i Bodø). – Nettopp derfor er det så viktig å av klare diagnosen utenfor sykehuset og avklare mest mulig på «lavest mulig nivå». Slik avlaster man ikke bare helsevesenet, men sikrer pasienten riktig og raskere behandling, sier Lars Jacobsen. Alle pasientene som ble spurt om å være med i forskningsprosjektet, har sagt ja. Ultralydundersøkelsen innebærer ingen ekstra risiko. Doktorgradsarbeidet og infarktambulansen er ikke bare unikt i Norge, det er også unikt i verdenssammenheng. Til nå er det seks ambulansearbeidere som har fått opplæring i ultralyddiagnostikk av hjerteinfarkt. For å kunne få best mulig forskningsresultater, trenger Lars Jacobsen totalt 800-1000 pasienter i sitt materiale. Det betyr at det gjenstår videre forskning for å kunne bevise at denne metoden å diagnostisere infarkt på, virkelig fungerer. De fleste som får hjerteinfarkt er fra 60 år og oppover, men det rammer også mennesker helt ned i 40- og 50-årene. Trendene fra 2018 er at det endelig er færre i Norge som får sitt første hjerte infarkt. Lars Jacobsen håper med prosjektet at de som får infarkt, skal komme ut av infarktet med best mulig livsfunksjon

HURTIGTEST: Litt blod kan fortelle mye. Høye verdier av Troponin-T kan indikere hjerteinfarkt.

Lars Jacobsen Luftambulanselege ved Sørlandet sykehus og stipendiat i Stiftelsen Norsk luftambulanse. Aktuell: Forsker på hvordan infarktambulanser kan flytte sykehuset ut til pasienten og finne infarkt tidligere, slik at pasientene kan sendes rett til riktig behandling.

18 FORSKNING

NR. 3 2018

FORSKNING 19

AKUTTMEDISINSKE UTFORDRINGER Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver Europas største forskningsmiljø innen akuttmedisin utenfor sykehus. Vi driver undervisning av helsepersonell for at kunnskapen skal tas i bruk og redde liv. Europeiske leger er enige om at disse fem akutte tilstandene krever rask utrykning og avansert akuttmedisin utenfor sykehus. Din støtte gjør at vi sammen løser akuttmedisinske utfordringer.

HJERTESTANS

BRYSTSMERTER

HJERNESLAG

PUSTEPROBLEMER

ALVORLIG TRAUME

Slik arbeider vi for at flere skal overleve Bli med oss i arbeidet for å gjøre behandlingen enda bedre!

PUSTEPROBLEMER

Uten pust dør vi. Derfor er luftambulanselegenes viktigste oppgave å sørge for at pasienter som blir alvorlig skadet eller syke utenfor sykehuset, får nok oksygen. Tekst: Randi Buckley

nne på sykehuset er alt godt tilrettelagt når anestesilegene, som er spesialister på luftveier og smertelindring, gir pasientene narkose og passer på luftveiene. Det er godt lys, sterile forhold, et team av profesjonelle hender står klare til å hjelpe. Luftambulanselegene er også anestesileger, og rykker ut til de pasientene som er alvorligst syke og skadet. Der må legen ofte sikre luftveiene

og legge pasienter i narkose under helt andre forhold: I vær og vind, i mørket, i vanlige boliger, inne i en ambulanse, og med begrensede ressurser til å hjelpe seg. Det er ekstra krevende å håndtere luftveiene utenfor sykehuset. Men er kvaliteten på tiltakene de gjør god nok? Hva kan gjøres enda bedre? Det jobber våre forskere med å finne ut - slik at pasientene får den beste behandlingen.

ÅKE ERLING ANDRESEN:

ALEXANDRE KOTTMANN

PER KRISTIAN HYLDMO

Kan vi måle kvaliteten på avansert luftveishåndtering utenfor sykehuset? Hvilke parametere påvirker kvaliteten? Gjennomfører akuttmedisinsk helsepersonell i Europa dette inngrepet ulikt? I så fall hva består disse ulikhetene i? Det jobber stipendiat Alexandre Kottmann med i sin doktorgrad. Ved å identifisere kvalitetsindikatorer og se på gjennomføring av dette komplekse inngrepet vil man kunne avgjøre hva som er god kvalitet og best praksis. – Jeg ønsker også å etablerere et internasjonalt nettverk for overvåking av kvalitet i akuttmedisin utenfor sykehuset. Nettverket vil gjøre det mulig å sammenligne egne resultater med andre tjenester, og avdekke områder innenfor luftveishåndtering og andre aktuelle temaer innenfor akuttmedisin utenfor sykehus som har forbedringspotensial, sier Kottmann, som er lege i den sveitsiske luftambulansetjenesten REGA og intensivlege ved Universitetssykehuset i Bern.

Et dilemma oppstår når en person er bevisst løs og muligens har nakkebrudd: Er det best å legges stabilt på ryggen? Hva med luftveiene da? Eller bør de legges over på siden i såkalt traumesideleie for å sikre pusten? Blir nakkeskaden forverret? Det så anestesilege Per Kristian Hyldmo på i sin doktorgrad. Han konkluderer med at det kan være farlig å ligge på ryggen når man er bevisstløs, og at såkalt traumesideleie er å foretrekke. – Ufrie luftveier er det som dreper raskest. Det hjelper jo lite om du unngår å bli lam, dersom du ikke får puste. Samtidig er det jo ingen som med vitende vilje vil gjøre ubotelig skade på nakke og rygg, sier Hyldmo, som er leder for traumeenheten ved Sørlandet Sykehus. I sitt arbeid fant Hyldmo tydelige indikasjoner på at ryggleie hindrer luftveiene, og at det er bedre å ligge på siden i såkalt traumesideleie. Det ser heller ikke ut til dette gir farlig bevegelse i et ustabilt nakkebrudd.

Kjeden som redder liv Blir man syk eller skadet utenfor sykehuset, er man prisgitt en kjede av legfolk, redningsarbeidere og helsepersonell. At denne kjeden er best mulig rustet til å sikre luftveiene, er avgjørende. Svikt i oksygentilførsel øker risikoen for alvorlige komplikasjoner og varige mén. - I min doktorgrad ser jeg på luftveisbehandling i forskjellige deler av kjeden som redder liv. Det vil si at jeg ser på luftveisbehandling hos grupper med svært forskjellig bakgrunn, alt fra brannvesen på såkalte First Responder oppdrag til luftambulansecrew, forteller luftambulanselege Åke Erling Andresen. - Dersom resultatet skal bli best mulig for pasienten, er vi avhengig av å finne frem til kunnskap som kan gi enda bedre behandling av luftveier, på alle nivåer, utenfor sykehuset, sier han videre.

Kan kvalitet og praksis måles?

FORSKNING

Våre forskere bidrar med ny kunnskap om akuttmedisin utenfor sykehus.

UNDERVISNING AV HELSEPERSONELL Vi deler kunnskapen vår.

Traumesideleie best

INNFØRING I AKUTT MEDISINSK TJENESTE Vi arbeider for at ny viten og nye metoder tas i bruk.

ØKER PASIENTENS SJANSE TIL Å OVERLEVE

Dette gjør vi for at flere pasienter skal overleve akutt og alvorlig sykdom og skade.

ESPEN FEVANG

GEIR ARNE SUNDE

Er behandlingen forankret i vitenskap, eller bør noe gjøres annerledes? Det ser luftambulanselege Espen Fevang på i sin doktorgrad. – Vi ønsker å se nærmere på det som gjøres for å hjelpe bevisstløse pasienter til å puste utenfor sykehuset og undersøke hvordan det vi gjør i dag stemmer overens med det som er gjort av forskning innen feltet, sier Espen Fevang, anestesilege i Stavanger. Han forklarer at det finnes få konkrete og grundige undersøkelser som beviser at måten kritisk syke og skadde pasienter behandles utenfor sykehus faktisk er til beste for dem, dette i motsetning til mange andre felt innen medisin. – Jeg vil også sammenligne to ulike måter å behandle bevisstløse pasienter med behov for pustehjelp for å se hvilken som er mest effektiv. Det gjøres i en simuleringsmodell, siden dette er et felt der det er svært vanskelig å utføre forskning på faktiske pasienter.

Avansert luftveishåndtering trengs ofte ved alvorlige skader og kritisk sykdom, det vil si at pasienten legges i narkose og legen overtar kontroll over pasientens pust. Dette krever mye trening og kunnskap. - I dag finnes få retningslinjer for når og hvordan avansert luftveishåndtering skal gjøres utenfor sykehus, og ingen regler for hvilke pasientdata som bør registreres. Vi har sammenlignet avansert luftveishåndtering hos 2.327 pasienter behandlet av internasjonale luftambulansetjenester i 6 land, og utviklet en internasjonal standard for innsamling av pasientdata, forteller luftambulanselege Geir Arne Sunde.

Stemmer praksis over ens med forskningen?

Felles retnings linjer

NR. 2 2018

NY VÆRDAG

For luftambulansen er været så avgjørende at det kan hindre dem i å nå pasienten. Pilot Jens Fjelnsets idé om å ta bilder av været gjør at pasienter kan få hjelp raskere. Tekst: Brynjar Skjærli Foto: Fredrik Solstad

GRÜNDERNE 21

22 VÆRKAMERA

nøbygene pumper inn over Lofoten. Været skaper ragna rok. Samtidig går alarmen. En syk pasient i Svolvær trenger legehelikopter. Pilot Jens Fjelnset på Evenes åpner umiddelbart appen han selv hadde ideen til. Der ser han med egne øyne hvordan været er på Svolvær, hvor høyt skyene ligger og med hvilken frekvens bygene kommer. Etter en kort vurdering tas avgjørelsen: De flyr ut til pasienten. Piloten tar av med legehelikopteret, flyr over skyene ut til Lofoten og beregner landingen mellom to byger. Pasienten lastes om bord, før take-off gjøres mellom to nye byger. Deretter flyr han over skyene til sykehuset i Tromsø. – Jeg hadde aldri, aldri, gjort det uten dette systemet, sier Fjelnset og legger til: – Vi har flydd i «blinde». Det var en risiko for oss og for pasienten. Det har vært et problem. Dette prosjektet er det vi gjør for å komme ut av den svarte sekken. FLASKEHALS La oss skru tiden tilbake til 2013: Helikopterpilot Jens Fjelnset i Norsk Luftambulanse AS får en idé. En idé som nå har revolusjonert muligheten luftambulansen har til å komme raskt frem til pasienten og som har kommet hele norsk luftfart til gode. Stasjonert på basen i Ål hadde han gang på gang opplevd hvordan Hallingdal var som en flaskehals, hvor dårlig vær klumpet seg sammen mellom dalsidene. Jobben hans handler ofte om å redde hardt skadde eller syke pasienter. Oppdrag hvor hvert minutt teller. Før piloten avgjorde om det var forsvarlig å fly så han på værmeldingene fra flyplassene på Garder moen og Flesland. Hvordan været egentlig var noen kilometer ned i dalen, eller i nabodalen, visste han ikke. Det kunne føre til at han måtte avbryte oppdraget eller endre rute når han møtte uventet uvær det ikke var forsvarlig å fly i. Rundt 10 prosent av alle oppdrag blir kansellert på grunn av været hvert år, det vil si at luftambulansen ikke kan fly ut til mer enn 700 pasienter. – Folk tror sikkert at vi som flyr har masse spesialiserte værmeldingssystemer, men faktum er at vi brukte Yr, det samme som folk bruker når de skal på hytta, og som er basert på en mate matisk modell, sier Fjelnset. Han hadde en drøm om å se hvordan været var på ruten før han startet. Piloten ville plassere ut «øyne» i flaskehalsene.

NR. 3 2018

VÆRKAMERA 23

Med andre ord sette opp kameraer som viste ham direktebilder av hvordan været var på de problematiske stedene langs de vanligste rutene de fløy. UNIKT Det var en relativt enkel idé, og trønderen var derfor sikker på at noen måtte ha tenkt tanken før ham. – Hadde dette vært hyllevare i Kina, kunne vi bare ha kjøpt det. Men letingen etter tilsvarende systemer var resultatløs. Hverken i Norge eller utlandet fantes noe lignende. I 2013 fikk han midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse til å utvikle prosjektet. Første kamera ble plassert ut i Hallingdalen. En boks med speilreflekskameraer inni tok bilder av været og sendte det tilbake til basene. Vanlige webkameraer ble raskt utelukket, det var avgjørende at nattbildene var nærmest like lyse og klare som i dagslys. Systemsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Bjørn Fossen er mannen som har foredlet ideen til et fungerende verktøy. – Jens hadde veldig sterke meninger om detaljene, sier Fossen og spøker med at Fjelnset var «lett å jobbe med fordi han er så skråsikker, og har totalt mangel på respekt for begrensninger i teknologi». Parallelt med utviklingen av værkameraene ble det bygd opp et komplett system over værinformasjon. – Jens lurte meg litt, han sa han hadde laget ferdig systemet, men det han ikke sa noe om var at det de hadde laget var som en prototyp. Det fungerte jo hvis man la godviljen til. Jeg sa til Jens at «jeg skjønner hva dere har tenkt å lage, men vi pælmer alt, og lager et nytt system», sier Fossen og forteller at det ikke er et komma igjen av den gamle koden. Nå er over 60 værkamerastasjoner i drift, og i løpet av utgangen av året vil antallet øke til over 80. Værsystemet, som er samlet i et nettsted og i en app, kommer ikke kun pilotene i luftambulansetjenesten til gode, men også rundt tusen eksterne brukere i luftfarten har fått gratis tilgang til systemet. Piloten påpeker at værkameraene har kostet en del å utvikle, men har vært mulig på grunn av giverne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – SUKSESSHISTORIE Målet med systemet, som har fått navnet HemsWX, er at man skal komme raskere frem til pasientene når det er dårlig vær.

APP: Informasjon fra kameraet på Himmeltind.

MONTERER SELV: Jens Fjelnset setter opp værkamera på Ullevål sykehus i Oslo.

FØLGER MED: Systemet brukes flittig når mannskapet planlegger oppdrag.

Pilotene gjennomfører virksomhets registrering av hvert oppdrag. I dette systemet er det lagt inn spørsmål med sikte på å kartlegge nytten av værkameraene. Ved å kombinere pilotens registrering med medisinske data kan man få frem andelen pasientoppdrag, med tidskritiske pasienter, som har hatt nytte av værkameraene som verktøy. – Forskningsmiljøet ved luftambulansen i Trondheim har ved å kombinere slike data kommet frem til at i halvparten av de oppdragene hvor vi håndterte en pasient med livstruende sykdom eller skade, så mener pilotene at bruken av HemsWX førte til tidsbesparelse på oppdragsgjennomføringen, sier luft ambulanselege og forsker ved St.Olavs Hospital Andreas Krüger. I kontrollrommet til flyværvarslingen ved Meteorologisk Institutt på Blindern lyser bilder av blå himmel i vest, skyer over fjellene og fint vær i øst opp på en stor skjerm. Her brukes værkameraene aktivt. Sammen med satellitt, radar og

andre metoder er kameraene en integrert del av bakgrunnsmaterialet for værvarslingen til sivil og militær luftfart i Norge. – Vi bruker dem for alt de er verdt. De fyller inn hullene vi har, som er helt kritisk i mange forhold. Særlig i tvilstilfellene – som er de vanskeligste. Når du er usikker, da hjelper kameraene som mest, selv i mørket, sier Siv Dearsley, som er fagansvarlig for flyværvarslingen på Blindern. Politiet, Hovedredningssentralen og 330-skvadronen er andre som bruker værkameraene flittig i sitt daglige virke. Dearsley forteller om dagen da luftambulansepilot Jens Fjelnset kom til Meteorologisk Institutt for å holde en demonstrasjon av systemet på skjermer i kontrollrommet. Det var helt mørkt i rommet da Fjelnset slo på skjermene og viste frem det ene kameraet etter det andre. – Det var helt fantastisk. Da skjønte jeg hva dette kunne bli. Det er en suksesshistorie. En flygers idé har nå blitt til en viktig del av flysikkerheten i Norge. Dette redder utvilsomt liv når man ser stort på det.

24 40 ÅR I BILDER

NR. 3 2018

40 ÅR I BILDER 25

NORSKLUFTAMBULANSE40ÅR

Stiftelsen Norsk Luftambulanse fyller 40 år i 2018. I utgavene fremover viser vi bilder som har satt spor. Sitter du på eldre bilder fra luftambulansetjenesten? Vi blir veldig glade for bidrag! Send bilder til: magasin@norskluftambulanse.no

LØRENSKOG

7. juni, 1978 Luftambulansetjenesten er i gang. Lege Jens Moe og hans ildsjeler har klart å etablere en tjeneste. Bildet er tatt fire dager etter det aller første oppdraget. Nok en pasient leveres. Til venstre Jens Moe og foran til høyre, redningsmann Jan Martinsen. Dette var starten på det som i dag er luftambulansetjenesten i Norge.

26 MARIT RIBES MINNEPRIS

NR. 3 2018

NR. 2 2018

GRÜNDERNE 27 MINNES: Øystein Bø er glad for at Marit Ribes minne lever videre.

PIONER MINNES MED EGEN PRIS Omsorgsfull, livsglad, humørfylt og faglig sterk. En pioner. Flysykepleier Marit Ribe viet livet sitt til å hjelpe andre.

Tekst: Erland Kroken Foto: Fredrik Naumann/Felix Features og Marie R. Wadahl

arit Ribe omkom 14. november 1989 i en flystyrt i Troms, på vei for å hente et livstruende sykt barn. Minnet om Marit lever nå videre gjennom en årlig minnepris. I 1981 oppstår det søt musikk mellom to 21-åringer. Øystein Bø er i plikttjeneste i Nord-Norge som sersjant mens Marit Ribe er i full gang med sykepleierutdanningen. Etter hvert flytter paret sørover. Øystein blir jurist mens Marit blir intensivsykepleier. Hun fatter stor interesse for flymedisin og akuttmedisin. Hun blir en pioner i faget. I 1987 er hun ansatt i Norsk Luftambulanse AS og tar på seg oppgaven som baseleder for basen i Tromsø som skal bygges opp. Hun imponerer alle med et stort organisasjonstalent. I Tromsø har hun ansvaret for daglig ledelse, medisinsk utstyr og faglig standard. I tillegg er hun avdelingssykepleier på ambulansetjenesten ved sykehuset i Tromsø og tillitsvalgt. Hun var Norsk Luftambulanse i Tromsø. FLYSTYRT 14.november 1989 må de rykke ut med ambulanseflyet. Et barn med hjernehinnebetennelse. Retningen er Bardufoss. Det fatale skjer. Flyet styrter og treffer fjellet Langfjelltind. Alle fire ombord omkommer. Først etter 2 ½ døgn blir flyet funnet. Nesten 30 år senere er denne hendelsen noe som fortsatt preger Øystein Bø. – Vi fikk en telefon, ganske sent på kvelden. Det var Vidar Arnulf, som var daglig leder i Norsk Luftambulanse den gang, som ringte. Han hadde en tung beskjed, flyet med Marit om bord var

savnet. De 2 ½ døgnene før alpin redningsgruppen fant ulykkesstedet, var vanskelige timer, forteller Øystein Bø. MARIT RIBES MINNEFOND ETABLERES Etter Marits bortgang ønsket familien å hedre hennes minne. – Minnefondet ble etablert 9. juni 1992 med stor innsats fra Marits foreldre, broren Harald, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og meg. Vi ønsket å bringe Marits store engasjement og entusiasme for faget videre, forteller Øystein. I fjor ble fondet etter avtale med familien slått sammen med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Vi er svært glade for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse nå overtar fondet. Dette er helt i Marits ånd. Vi er opptatt av at fondet skal bidra til utviklingen innen luftambulansetjenesten. Det skjer nå, smiler Øystein Bø. Hjemme hos familien Bø i Oslo står flyttelasset til Brüssel straks klart. Øystein Bø har hatt et langt liv i offentlig tjeneste og politikk. Etter de fire siste årene som statssekretær i Forsvarsdepartementet, starter han høsten 2018 som Norges ambassadør til NATO. Kona Helene og de to sønnene på 11 og 13 er med på lasset. – Det er mange år siden nå, men det setter sine spor. Livet går videre. Jeg pleier å si at jeg har et rom i hodet med bare vinduer som jeg kan se inn i. Vi er svært glade for at Marit minnes videre på denne måten, avslutter han. Midlene til fondet utgjør i dag nesten 1 million kroner. «Marit Ribes Minnepris» er på 25 000 kroner og skal deles ut årlig for stor innsats innen flymedisin og akuttmedisin.

BJØRN BJERKAN

Vant minnepris Fagmennesket, instruktøren og entusiasten Bjørn Bjerkan (65) er den aller første som tildeles Marit Ribes Minnepris. Ifølge kriteriene for prisen skal den tildeles personer som har utvist særlig stort engasjement og utgjort en forskjell innen akutt- og flymedisin. I 27 år har anestesisykepleieren vært en aktiv pådriver for fag- og kompetanseutvikling. -Dette var både overaskende og gledelig. Jeg er svært ydmyk. Personlig traff jeg aldri Marit Ribe, men jeg hørte om hennes drivkraft og gjennomføringsevne i miljøet på 80-tallet. Jeg er stolt over å være første mottager som bærer hennes navn, sier den erfarne flysykepleieren. MANGE ÅR I ALTA Bjørn Bjerkan har i mange år jobbet ved ambulanseflybasen i Alta. Han har holdt en rekke avanserte kurs for ambulansetjenesten og flysykepleiere og har også engasjert seg på regionnivå i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. -Jeg har i alle år hatt drømmejobben. Det å hjelpe andre mennesker, det å samarbeide tett med så mange flinke folk, med ett mål: Det beste for pasientene, er utrolig givende, forteller Bjerkan.

OMKOM: Marit Ribe omkom i en flystyrt i 1989.

28 GRÜNDERNE

NR. 2 2018

TILBAKE TIL LIVET I hver utgave snakker vi med pasienter som har fått hjelp av luftambulansetjenesten.

HAAKON KJØLBERG HAUGE

Fortsatt preget av ulykken Alder: 11 Hva skjedde: Fikk en flere hundre kilo tung steinblokk over seg i et skogholt i Vestby da han var på tur med med SFO. Ble hentet av luftambulansen og flydd til Ullevål. Skader: Flere åpne brudd i tommelen og svært mør banket.

Selv om det går veldig bra med meg, tenker jeg på ulykken innimellom, og den har hatt stor effekt på livet mitt. Når jeg kommer forbi ulykkesstedet, får jeg en ubehagelig følelse. Det hender at jeg får vage flashbacks av det som skjedde. Jeg har tatt vare på de avklipte klærne mine. Det var fint å besøke basen på Lørenskog og få se hvordan ting fungerte da jeg ble reddet. Det aller viktigste for meg var å få oppklart hvilket ansikt som hørte til stemmen som snakket til

meg mens jeg lå fastklemt den gangen, så det var veldig fint å få møtt lege Terje Strand. Jeg har ingen varige mén etter ulykken, men om vinteren får jeg ikke vært like lenge ute fordi jeg får vondt i tommelen når det er kaldt. Når jeg spiller bowling, må jeg ha en ekstra stor bowlingball til den tommelen. Jeg elsker å bade og være på sjøen, og har hatt en kjempefin sommer! Nå som skolen har startet igjen, er engelsk og gym favorittfagene mine. Men aller helst har jeg lyst å bli skuespiller eller komiker.

NR. 3 2018

Ingen å miste

Drifter alle baser

1.juni overtok Norsk Luftambulanse AS driften av alle landets baser for legehelikoptre, og flyr nå fra 12 steder: Arendal, Lørenskog (to helikoptre), Ål, Dombås, Førde, Bergen, Stavanger, Ålesund, Brønnøysund, Trondheim, Evenes og Tromsø. Selskapet flyr på kontrakt med Luftambulanse tjenesten HF. Helt nye helikoptre er satt inn ved alle baser, med unntak av Evenes, som har hatt nytt helikopter i tre år. Helikoptrene har det nyeste av sikkerhets- og navigeringsutstyr. Enkelte baser har fått større helikopter, i tillegg er det satt inn økt bemanning og flere reservehelikoptre. Totalt sett betyr styrkingen av tjenesten et enda bedre tilbud til pasientene. Norsk Luftambulanse AS er et heleid datter selskap av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Bedre rustet ved drukningsulykker I år er det registrert en kraftig økning i antall drukninger. 68 mennesker har druknet så langt i 2018, mot 49 personer i samme periode i fjor, noe som tilsvarer en økning på 39% i forhold til 2017, melder Redningsselskapet. Denne økningen er også aktuell for luftambulansen, som kalles ut til mange av disse ulykkene. I høst får red-

181

ningsmennene i luftambulanse tjenesten enda bedre kompetanse til å håndtere ulykker i vann. I løpet av en årlig treningsuke får de omfattende undervisning om og erfaring i søk i vann. Slik kan de hjelpe pasienter på en enda tryggere måte. Denne ekstra treningen betales av de rundt 300 000 giverne som støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Takk til alle!

leger, piloter, sykepleiere og redningsmenn får ekstra trening i høst, betalt av våre givere.

30 INGEN Å MISTE

NR. 3 2018

INGEN Å MISTE 31

TAKKNEMLIG: 15. mai 2017 var første gang i verdenshistorien at en anestesilege behandlet hjerneslag utenfor sykehus, og det skjedde i denne ambulansen i Sarpsborg. Christian Aleksander Olsen er takknemlig for at han bor i nærheten av slagambulansen, der luftambulanselege Roger Mikalsen ga ham behandling.

Ingen å miste

YNGSTEMANN I SLAGAMBULANSEN

Christian (30) var kvalm, svimmel og forvirret da han ble lagt inn i slagambulansen på E6, og fikk diagnosen hjerneslag. Luftambulanselege Roger Mikalsen fikk ham likevel til å kjenne seg trygg. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

32 INGEN Å MISTE

NR. 3 2018

Fakta Slagambulansen er en del av et stort forskningsprosjekt på hjerneslag i samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold, med støtte fra Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. I første fase ble det dokumentert at anestesileger i ambulansen trygt kan gjøre det som til nå har vært forbeholdt nevrologene: å tolke CT-bilder for å avgjøre om et hjerneslag skyldes blodpropp eller blødning. Andre fase skal dokumentere tids besparelsen før slagpasientene får behandling i slagambulansen i forhold til de som fraktes til sykehus med vanlig ambulanse. Foreløpige tall viser at innsparingen er på omlag 26 minutter.

GJENSYNET: Det er giverne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har gjort det mulig for stiftelsen å finansiere dette prosjektet, som sparer viktige minutter i kritiske situasjoner. Lege Roger Mikalsen viser Christian Aleksander Olsen utstyret som er installert, fem måneder etter at han lå der som pasient.

hristian Aleksander Olsen (30) begynte på sin første fotballtrening som femåring. Den aktive spilleren drev også med bryting, håndball og bandy i ungdommen, og har spist sunt og trent styrke gjennom hele tjueåra. Ingen kunne tro at sprekingen fra Sarpsborg skulle bli slagpasient før han fylte tretti. Men i mars 2018 skjer det, i starten av en helt vanlig arbeidsdag, i et nybygg i Østfold. Christian har nettopp kommet på jobb, og vet ingen ting om at en potensielt livstruende krise er i ferd med å oppstå inne i hodet hans. Men der inne, i en liten blodåre i venstre hjernehalvdel, har en blodpropp nettopp satt seg fast. Sekundenebegynner å tikke. Minuttene går. FROKOSTEN BLE AVBRUTT Christian har jobbet flere år i barneskolen, men har også fagbrev som maler. Nå er han nyansatt i et lokalt malerfirma, og denne morgenen skal han bare ta seg en ekstra brødskive før han går i gang med

oppgavene. Mens han rolig finner fram matpakka, stenger den lille proppen for den jevne og nødvendige strømmen av oksygen til hjernen. Christian er i ferd med å få hjerneslag, en akutt lidelse som i dag er Norges tredje vanligste dødsårsak. Og nå kjenner han at noe skjer. Plutselig kjennes høyre side av kroppen litt nummen. Så kommer kvalmen, stadig sterkere. Christian stusser. Hva i all verden er dette? Han bestemmer seg for å se det an, og venter med å si fra til sjefen, som er i samme bygg. Når en blodpropp i hjernen stenger for blodtilførselen, vil opptil to millioner hjerneceller dø av oksygenmangel hvert minutt. Vi blir født med om lag 130 milliarder av dem, så det er flere å ta av – men alle har viktige oppgaver. Derfor er raskest mulig vei til behandling ekstremt viktig for pasienter med hjerneslag. Behandlingen bør helst starte innen 90 minutter etter at symptomene melder seg. Og nå skjønner Christian at han må si noe. Dette er ikke bra.

SÅ SVIMMEL AT HAN KASTER OPP – Det er noe som ikke stemmer, sier han til sjefen. Men det er vanskelig å snakke. Uttalen er ikke god, han er så svimmel, det føles som om kroppen kjører karusell mens han står stille. Snart må han ned i knestående. Ingen av dem forstår hva som skjer. Så kaster Christian opp. Han er ikke klar over det selv, der og da, men Christian er heldig – når ulykken først er ute. Én ting er at dødelighets raten for akutt hjerneslag i Norge er redusert med omlag en fjerdedel siden 2012, mye takket være forskningen som har gitt oss bedre behandlingsmetoder. ET UNIKT PROSJEKT En annen ting er at Christian bor like i nærheten av verdens eneste ambulanse som både kan scanne hjernen og starte behandling av blodpropp, før pasienten kommer fram til sykehuset. Det kan han takke giverne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse for.

I FULL SVING: Christian arbeider som maler, og var nettopp kommet på jobb da han plutselig ble svimmel og kvalm. Fem måneder etter hjerneslaget er han gradvis tilbake på jobb, og føler seg bra.

INGEN Å MISTE 33

34 INGEN Å MISTE

NR. 3 2018

NR. 3 2018 TAKK FOR HJELPEN: Roger Mikalsen er til daglig lege på luftambulansen, men var på vakt i slagambulansen da Christian fikk slag. Måten Roger informerte og beroliget på da han gjorde undersøkelsen og startet behandlingen, betydde mye, forteller Christian i dag.

«Du får en real støkk, og innser at du ikke er udødelig – slik man gjerne tenker i tjueåra. Nå er målet mitt å komme tilbake i samme fysiske form som jeg var i fjor høst.» CHRISTIAN ALEKSANDER OLSEN

Den unike slagambulansen i Østfold begynte å behandle pasienter i fjor, den er stasjonert i Sarpsborg – og har en CT-scanner i pasientkupéen. Slike scannere er vanligvis mye større, og finnes ellers kun inne på sykehusene. De brukes for å se om hjerne slaget består av hjerneblødning, noe de kan se på CT-scanneren. Er det ikke blødning, kan de gi behandling for blodpropp. Den må behandles med et blodfortynnende middel, noe som kan være livs farlig for en pasient med akutt hjerneblødning. Derfor er hjernescanningen så viktig. Og ved å installere CT-scanneren i en ambulanse, kan diagnosen stilles der hvor pasienten befinner seg – og behandlingen startes raskere. Men hvor mye tid kan vi spare ved å bruke en slik ambulanse? Dét er ett av spørsmålene som Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsker på akkurat nå, med slagambulansen som et feltstudie på fire hjul. Karianne Larsen er lege og nevrolog i stiftelsen, og tar sin doktorgrad på dette prosjektet. Hvis tidsbesparelsen er betydelig og behandlingen av like god kvalitet som den som gis inne på sykehuset, bør løsningen være aktuell flere steder i landet. BETRYGGET AV LEGEN Akkurat nå, denne dagen i mars, er den mest aktuell for Christian. Sjefen har kjørt ham til lege i Halden. Legen mistenker hjerneslag og ringer 113, og dermed går alarmen også i ambulansesentralen i Sarpsborg. Slagambulansen startes opp, lege Roger Mikalsen tar sin plass – og ferden går

sørover langs E6. Ved Svinesundparken møter de ambulansen fra Halden, som har kjørt dem i møte for å spare tid. Christian er bekymret og nervøs der han ligger. Han vet at hjerneslag er svært alvorlig. Men inne i slagambulansen kjenner han snart en uventet ro. – Legen hadde en egen evne til å betrygge meg på at dette skulle gå bra. Måten han opptrådte på betydde utrolig mye, forteller Christian – og ser bort på Roger, som nå sitter ved samme bord utenfor ambulansestasjonen i Sarpsborg. Det er gått fire måneder siden den dramatiske dagen, og de to har nettopp møttes igjen for å dele historien. – Jeg husker at du var svært svimmel, og at du hadde litt problemer med å koordinere bevegelser med hender og føtter, men det var ikke veldig store utslag, forteller Roger Mikalsen. Han er til daglig luftambulanselege med base i Hallingdal, men denne uka var han på vakt i slagambulansen. – Dessuten er du så ung – og sannsynligheten for slag er ikke stor i din alder. Men jeg så også på EKG-en at du har atrieflimmer, en forstyrrelse i hjerterytmen, som kan øke risikoen for å utvikle blodpropper. Dermed tok vi en vurdering etter CT-scanningen, i samråd med nevrologene inne på sykehuset på Kalnes, om å starte behandling for blodpropp mens du lå i bilen. GIKK SELV TIL FROKOST NESTE MORGEN – Jeg hadde kjempeflaks som var i nærheten av dere da dette skjedde, konstaterer Christian.

– Behandlingen som du startet i ambulansen virket åpenbart veldig bra. Etter en tur innom Kalnes ble jeg kjørt til Oslo der de skulle fiske ut blodproppen, men da var den allerede gått i oppløsning. I åttetida på kvelden sluttet jeg å snøvle, og neste morgen tok jeg en dusj og hentet frokost selv. For meg var det mentale faktisk det som krevde mest tid etterpå. Du får en real støkk, og innser at du ikke er udødelig – slik man gjerne tenker i tjueåra. Nå er målet mitt å komme tilbake i samme fysiske form som jeg var i fjor høst, sier Christian og smiler. – Ja, det er jo ikke noe poeng for meg å si god bedring til deg nå. Du ser jo veldig godt ut, kvitterer Roger. På sitt kontor i forskningsavdelingen hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse har Karianne Larsen forlengst gitt Christian en plass i den verdifulle statistikken. – Til nå har vi behandlet 52 pasienter med mistenkt slag i denne ambulansen, den eldste var 93 år – og den yngste til nå er Christian, forteller Larsen. – Det vi ser av tallene så langt, er at vi med slagambulansen i snitt sparer 26 minutter fra pasienten ringer 113 og til behandlingen starter. Og da snakker vi om Østfold, der det uansett er korte avstander. Ute i distriktene vil en slik ambulanse kunne spare betydelig mer tid for slagpasienter som ikke lenger må vente til de er framme på sykehuset før diagnosen stilles og behandlingen kan starte. Og på sikt er det jo ikke tvil om hva som er vårt neste mål. Det er å få CT-scannere inn i helikoptrene våre.

INGEN Å MISTE 35

36 HJELP 113

NR. 3 2018

PÅ SPORET AV LILL Alene på fjellet knuser Lill Ljunggren (54) ankelen og leggbenet. Tre timer senere finner helikoptret henne, takket være koordinatene fra Hjelp 113-appen. – Alle må ha appen, er Ljunggrens oppfordring.

Tekst: Randi J. Buckley Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

8°32’56.2”N 17°27’47.3”E. Her ligger Lill Ljunggren. Forfjamset, brillene er slått av i fallet, men selv uten briller ser hun godt at foten har en unaturlig vri. Et dårlig tegn, det vet hun godt som sykepleier. Dette må opereres, tenker hun videre. Og ringer 113. Det er formiddag midt i november, og nysnøen har lagt seg som et tynt teppe på fjellene utenfor Narvik. Lill snuser natur en inn, den er hennes lidenskap. Den er som terapi, klarner hodet og gjør så godt i kropp og sjel. Nå lar Lill julestri være julestri. Hun pakker som alltid to nød ladere og ekstra klær i sekken, og gir beskjed om hvor hun drar før hun tar på broddene og legger ut på tur. I dag parkerer hun ved Herjangen. Sørover, tvers over Ofotfjorden, ligger Narvik. Lill går i motsatt retning, nordover mot Herjangsfjellet for å dyrke hobbyen sin, geocaching. Det ligner på orientering, men i stedet for kart og kompass brukes en app på mobiltelefonen som oppgir gps-koordinater til postene. Posten er en boks hvor man legger igjen navn og kanskje småting, til glede for andre. Lill har funnet rundt halvparten av postene på dagens løype da det skjer. EKSPLODERER I FOTEN – Plutselig trår jeg over, det er akkurat som om noe eksploderer, og jeg ramler nedover, sklir på ryggen og ender ved en

trestamme. Så ser jeg foten min, og skjønner med én gang at ankelen er knekt, forteller Ljunggren snart to år etter ulykken. Utrolig nok klarer hun å holde mobilen tett inntil seg i fallet. Hun beholder roen, og takket være GPS-koordinater kan hun fortelle 113-operatøren hvor hun er. Men det skal ta ytterligere tre timer til hun løftes opp av luftambulansen. Klokken 11.13 ringer det hos AMK- sentralen i Tromsø. – Vi møter en svært oppegående pasient,med god oversikt over egen skade og hvor hun er. Hun har følelse under bruddstedet, og kan bevege tærne, som betyr at hun har god blodsirkulasjon under bruddstedet. Det var betryggende fordi det da ikke er stor fare for at skaden forverres, forklarer Stian Kvalvik, assisterende avdelingsleder i AMK Tromsø. FRA ALVORLIG TIL AKUTT Denne 113-sentralen får rundt 20 000 henvendelser årlig, og disponerer 49 ambulanser, fire båter, to helikoptre. Disse ressursene skal fordeles på pasienter fra Kvænangen i Nord-Troms til nordre del av Tysfjord, et område som strekker seg over 50 mil i lengde. I tilegg disponeres seks ambulansefly i Nord-Norge. De får henvendelser om skader i fjellet regelmessig. Når ambulansen ikke kommer til, varsles politiet, som har ansvar for redningsaksjoner.

FÅR HJELP: Foten stabiliseres før Lill løftes ut med helikopter. Foto: Privat

NR. 3 2018

HJELP 113 37 ELSKER NATUREN: Å gå turer i skog og fjell er Lills lidenskap. To år etter ulykken plages hun ikke lenger nevneverdig av metallplaten og de ti skruene i foten.

38 HJELP 113

NR. 3 2018

HJELP 113 39 NARVIKFJELLET LOKKER: Dagens tur går opp til toppen av Narvikfjellet, med spektakulær utsikt.

De frivillige utgjør ryggraden av redningstjenesten. Slik fungerer det også denne formiddagen: Røde Kors starter arbeidet med å ta seg frem til Lill. Etter hvert blir det klart at det vil ta tid å komme frem, noe de melder tilbake til Tromsø. Klokken blir 12.30. Da endrer situasjonen seg. – Pasienten ringer og sier at hun har begynt å fryse. Det er alvorlig fordi det er fare for nedkjøling. Siden rednings aksjonen vil ta tid, vurderer vi nå situasjonen som akutt, og velger å tilkalle spesialressurs, altså luftambulansen fra Evenes, forklarer Kvalvik. RYKKER UT Christian Mørkve er pilot på vakt på luftambulansebasen på Evenes denne dagen, bare ti minutters flytid med helikopter fra stedet Lill ligger skadet i fjellet. I løpet av få minutter tar han av fra basen og setter kursen mot Herjangsfjellet. Om bord er redningsmann og anestesilege. Mørkve husker oppdraget godt. – Det var kram, fuktig snø på bakken denne dagen, så det var krevende forhold å gå i. Det var overskyet, men sikten var heldigvis god. Vi var i området i løpet av ti minutter, forteller han. Men det er ikke så lett å få øye på noen i kratt- og bjørkeskog, selv om man vet man er nære. Det er heller ikke lett å lande. Lill sitter inntil et tre på et platå, med bratte partier og tett vegetasjon. Hun har begynt å fryse. I sekken har hun ekstra tøy, men på grunn av skaden får hun bare kledd på seg på overkroppen. Nå hører hun helikoptret, og kjenner en enorm lettelse. Klokken er 13.08. OPPGIR KOORDINATENE Når redningsmannen om bord ringer henne på veien fra Evenes, oppgir hun koordinatene fra Hjelp 113-appen. Hun ser luftambulansen sirkle rundt, vifter med armene, men det tar noe tid før de ser henne. Helikoptret tar en sving vekk fra Lill og forsvinner. For de kan ikke lande på stedet, og returnerer med redningsmannen hengende under helikoptret i et tau. Han gir Lill smertestillende og setter på henne en sele, før de heises ut av terrenget og flyr til et sted de kan lande, legge Lill på båre og laste inn i

VRIDD FOT: Lill ble liggende i tett krattskog. At foten var brukket, kunne hun raskt konstatere. Foto: Privat

helikoptret. Klokken 14.40 lander de på Harstad sykehus. For luftambulansepilot Mørkve er det ikke gitt at et oppdrag går så smidig. Han har lett etter pasienter, og det er ingen god følelse. Men viktigst: Å lete spiser opp verdifull tid. – Med koordinater fra Hjelp 113 slipper vi å lete. Det betyr at vi er på rett vei i det vi setter oss inn i maskina. Det sparer tid og kan være avgjørende. I dette tilfellet dreide det seg om en skade i kulda på fjellet og pasienten hadde ligget en god stund, så det var viktig å finne henne raskt - og det gjorde vi også. Slik løste oppdraget på Herjangsfjellet seg på en god måte, sier Mørkve. NYTTIG APP Det første 113-sentralen spør om når noen ringer, er hvor de befinner seg. – Ofte bruker vi mye tid på å finne ut hvor pasienten er, spesielt de som er utenfor allfarvei eller uten adresse. Da er koordinater fra 113-appen svært nyttig, og nå som man kan sende koordinatene direkte til systemene våre, er den blitt enda bedre, sier Kvalvik ved AMK Tromsø. Følg fjellvettreglene uansett hvor lang eller kort tur man skal gå, oppfordrer

han, for man skal ikke stole på teknolo gien alene. – Mobiltelefon er viktig for å kunne varsle, men man må vite begrensninger i dekning og batteri. Skulle skade skje, er god planlegging ekstremt viktig. For på fjellet må man være forberedt på å måtte vente dersom man skader seg, spesielt om skaden ikke er livstruende, avslutter Kvalvik. SKRUER OG PLATER I FOTEN – Posten er rett i nærheten, bare ti meter unna! På Narvikfjellet beveger Lill seg uanfektet blant tuer, blåklokker, krekling og stein. Hun legger seg på magen og lirker ut en boks som ligger under en diger kampestein. Jakten på geocacher pågår fortsatt, og naturen blir hun aldri lei. Metallplaten og de ti jernskruene som måtte opereres inn for å redde en knust ankel og brudd i leggbenet, plager henne ikke nå lenger. Men visse forbehold tar hun, for turen til Herjangsfjellet har satt en støkk i henne. – Jeg går fortsatt mange turer, og er veldig nøye på gode sko og staver. I sekken har jeg blant annet alltid varmefolie. Og så ber jeg alle jeg kjenner om å laste ned Hjelp 113-appen. For den må alle ha!

Slik bruker du Hjelp 113-appen Appen Hjelp 113 sender nå automatisk 113-operatøren melding med din posisjon. Er du blant den ene millionen som allerede har lastet ned appen? Start den på nytt nå og tast inn telefonnummeret ditt. Så er den oppdatert til automatisk å varsle 113-sentralen om hvor du er. Last nedned Hjelp 113-appen De som ikke har appen, laster den gratis fra App iPhone eller Android Store (iPhone) eller Google Playtil(Android). Registrer mobilnummeret ditt, slik at appen er klar til bruk. Bruk gjerne noen minutter på å bli kjent med den. Som en del av installeringen vil appen be om tillatelse til å få tilgang til mobilens stedstjenester (og på iPhone: tilgang til kontakter). Det er viktig at du svarer «ja» på disse spørsmålene. Hvis du bruker iPhone og ikke tillater tilgang til kontakter, vil ikke appen fungere slik den skal.

La 113-sentralen få vite hvor du er, når det haster!

Ny versjon Når du ringer 113 fra appen, får 113sentralen automatisk vite nøyaktig hvor du er. Da får du raskere hjelp.

VIKTIG APP: Lill har hatt Hjelp 113-appen i mange år. Den var til stor hjelp for luftambulansen.

40 GRÜNDERNE

NR. 2 2018

IDEELLE ORGANISASJONER Stiftelsen Norsk Luftambulanse skaper sammen med andre organisasjoner verdier landet vårt har stor nytte av.

NR. 3 2018

Alt å vinne Påvirk vårt arbeid

Vil du bli en av våre engasjerte støttespillere i region Vest? Våre frivillige i regionrådene er rådgivende organ for Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid, og skal være høringsinstans i forkant når det gjelder viktige saker i organisasjonen. Regionrådene kan også foreslå aktuelle saker til stiftelsens administrasjon for videre behandling. Vi søker nå flere frivillige til region Vest. Kanskje er dette noe for deg? Se norskluftambulanse.no/frivillighet for mer informasjon.

NILS ØVERAAS GENERALSEKRETÆR I DEN NORSKE TURISTFORENING

Idelle har et viktig samfunnsoppdrag

Den Norske Turistforening er 150 år i 2018. Landets største friluftsorganisasjon har i dag over 300 000 medlemmer. De vel 550 DNT-hyttene hadde mer enn 450 000 overnattinger i 2017. Over 25 000 kilometer med stier og skiløyper merkes hvert år, og årlig arrangeres tusenvis av arrangementer. De siste årene har medlemsmassen økt. Det har også innsatsen fra de frivillige. I løpet av ett år legges det nå ned mer enn 800 000 timer frivillig innsats, og det er generalsekretær Nils Øveraas svært stolt av. Den avtroppende generalsekretæren har ledet organisasjonen siden 2013.

Nytt hovedkontor – Hva er det viktigste bidraget DNT som ideell organisasjon bidrar med i samfunnet? – Folkehelseaspektet. Det at vi har fått flere som beveger seg i naturen er utrolig viktig. Bevare og forsvare norsk natur, og ikke minst gjør friluftsliv folk gladere og sunnere, rett og slett. – Hvorfor støtter du Stiftelsen Norsk Luft ambulanse? – Jeg har støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i mange år, og kjenner organisasjonen godt. Det handler om sosial samvittighet. Et verdi basert valg. Dere har, som DNT, et viktig samfunnsoppdrag. – Hva er den største trusselen for ideelle organisasjoner? – Overbyråkratisering. Folk jobber frivillig fordi de brenner for det. Det heter fri og villig og må tas vare på.

Hele Norsk Luftambulanse-organisasjonen flyttet rett før sommeren til nytt hovedkontor i Oslo. Nå er Stiftelsen Norsk Luftambulanse, operatørselskapet Norsk Luft ambulanse AS og Norsk Luftambulanse Solutions AS samlet i sjette etasje i Storgata 33 i Oslo.

Suksess for jubileumsboken

Gaveaksjonen hvor 40 års jubileumsboken «Reddet» er sendt som takk, er blitt en stor suksess. Mer enn 17 000 bøker er sendt til private og bedrifter. Inntektene fra boken gir livsviktig bidrag til stiftelsens formålsarbeid. Boken er skrevet av Hanna Norberg og gitt ut i samarbeid med Skriptor Forlag. Gaveaksjonen er fortsatt ikke ferdig og det er fortsatt bøker på lager. Tusen takk til alle som har bidratt!

Gave fra Svein Gutterups minnefond

I 1996 døde redningsmannen og ambulansearbeideren Svein Gutterup 53 år gammel. For å minnes Svein og hans arbeid, opprettet familien et minnefond. Målet var å støtte utrykningsmiljøene. Fondet ble lagt ned i 2008. Rett før sommeren ga familien Stiftelsen Norsk Luft ambulanse en jubileumsgave på 107 000 kroner. Generalsekretær Hans Morten Lossius i stiftelsen er ydmyk og glad for gaven. – Jeg husker Svein godt, og hadde gleden av å møte han flere ganger. Dette er jeg sikker på er en gave helt i hans ånd. Tusen takk, sa Lossius da Petter Helgesen (avbildet med kona Grethe-Britt Helgesen), avdødes svoger, overrakte bidraget.

42 SLIK KAN DU STØTTE

NR. 3 2018

Unikt kunstverk som takk ved større gavebidrag Stiftelsen Norsk Luftambulanses feirer 40 år i år, og det ønsker vi å markere! Skulpturen «Å strekke seg sammen mot himmelen» er laget spesielt til jubileet, og gis til dere som støtter oss med større gavebidrag. Skulpturen er laget av den anerkjente kunstneren Espen Dietrichson (bildet), som blant annet har utsmykket Våler kirke og er representert på Galleri Haaken i Oslo. Verkene er patinert bronse, delvis malt og montert på valnøttsokkel, og kommer i begrenset opplag. Alle er nummerert og signert, og det er laget 30 skulpturer i høyden 52, 63 og 69 cm. De har også et lite skilt med «Tusen takk for støtten» på sokkelen. Kontakt Erland Kroken for mer informasjon: Mail: erland.kroken@norskluftambulanse.no Mobil: 90 99 36 65

En støtte til oss er et bidrag til stadige forbedringer av den akuttmedisinske behandlingen utenfor sykehus. Din støtte vil ganske enkelt redde liv. Ingen gave er større enn det.

STØTT VÅRT ARBEID

Bruker du AvtaleGiro, hjelper du oss å hjelpe flere. Det er enkelt å opprette en ny AvtaleGiro. Du kan enten: • Opprette AvtaleGiro ved å signere elektronisk på norskluftambluanse.no. • Ta kontakt med giverservice og be om få tilsendt blankett som du selv fyller ut. • Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å gi ved å trekke automatisk fra kontoen hver måned. • Støttebeløpet ditt trekkes direkte fra konto på forfallsdato. • Vi sparer penger på porto og frigjør mer penger til å hjelpe. • Vi bruker mindre papir, og sparer miljøet • En ting mindre å tenke på for deg! PS: Støtter du med 500 kroner eller mer i året har du rett til skattefradrag. Du har full kontroll og kan når som helst stoppe eller endre betaling. Har du spørsmål er du velkommen til å kontakte oss på telefon 64 90 43 00 eller via innsamling@norskluftambulanse.no.

Slik kan du støtte

ENGANGSGAVE Vipps: Valgfritt beløp til 2113 SMS: Send SMS med kodeord GAVE til 2113 (200 kr.) Gavekonto: 1617 20 74689

25 000 kroner i gave fra Tre- og troll festivalen på Sjoa

Tidlig i juli ble Tre- og trollfestivalen arrangert på Sjoa for 26. gang. Med trekkplaster som Marit Bjørgen skåret ut av tre, en sparegris av tre og en rekke aktiviteter og tilbud samlet ildsjelen Knut Granli og hans venner inn hele 25 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Vi er kjempefornøyd med årets arrangement. Masse folk og oppmerksomhet om det å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sier den kreative 57-åringen. Han har arrangert Tre- og Trollfestivalen på Sjoa til inntekt for stiftelsens arbeid i over 25 år. – Sykehuset i lufta er vår trygghet her oppe i dalen, sier Granli som gjennom årene har samlet inn flere hundre tusen kroner. – Jeg brenner for å hjelpe folk, sier den lokale ildsjelen, som er godt i gang med planleggingen for neste år. – Jeg går nok aldri tom for ideer, smiler han.

Directhouse AS støttebedrift i ti år

STØTT VÅRT ARBEID

FAST STØTTE norskluftambuanse.no/stott-oss

STØTTEBEDRIFTER 43 ILDSJEL: Knut Granlis mange ideer har ført til flere hundre tusen kroner i gaver til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Støtt oss med AvtaleGiro

FORDELER MED AVTALEGIRO

I 40 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobbet for bedre medisinsk behandling der pasientene er. Oppgaven er like viktig i årene som kommer.

NR. 3 2018

MINNEGAVE norskluftambulanse.no/minnegave TESTAMENTARISKE GAVER norskluftambulanse.no/testament GRATULASJONSGAVE norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave STØTTEBEDRIFT norskluftambulanse.no/bedrifter Ring oss gjerne på 64 90 43 00

Østfoldbedriften Directhouse AS er opptatt av å støtte samfunnsnyttige formål. I mer enn ti år har selskapet vært en av Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktige støttebedrifter. Selskapet som printer, pakker og sender ut millioner av forsendelser i posten for sine kunder, har støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ti år. – Vi er opptatt av å ha en best mulig luftambulansetjeneste i landet. Vi ønsker å bidra til forskning, utvikling og livsviktig hjelp, derfor har vi vært en trofast støttebedrift i mange år. Vi vil bidra til å redde enda flere liv, sier daglig leder i selskapet, Henning Iversen.

Directhouse AS holder til på Gressvik rett utenfor Fredrikstad. Selskapet er en av landets største leverandører innen printing, plastpakking, konvoluttering, kampanjepakking, netthandel, varehotell og kundeservice. På kundelisten står små og store bedrifter og organisasjoner blant annet Teknisk Ukeblad, USBL, Redningsselskapet, Redd Barna, Sportmann, Politiets Fellesforbund, Cappelen Damm og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Vi hadde støttet stiftelsen selv om vi ikke hadde hatt organisasjonen som kunde, det er helt sikkert, forteller Henning Iversen. De siste årene har selskapet sørget for utsendelse av stiftelsens magasin, kalendere og andre kampanjer.

44 GIVERHISTORIER

NR. 3 2018

NR. 2 2018

GRÜNDERNE 45 MINNES PAPPA: To søstre minnes sin kjære far, Thore Klægstad. Fra v. Anne Mette Klægstad Sandvik og Toril Klægstad Sand.

Ga minnegave

– HELT I PAPPAS ÅND

Livsglad, full av humor og latter, en ukuelig vilje. Thore Klægstad levde et rikt liv, og var høyt elsket av familie og venner. Da han døde 75 år gammel, samlet familien inn minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Slik lever minnet om Thore videre. Tekst og foto: Erland Kroken

i er utrolig glade for at venner,familie og alle han kjente ønsket å minnes pappa ved å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse på denne måten. Dette var helt i hans ånd, forteller Toril Klægstad Sand. Sorgen er fortsatt tung å bære et halvår etter at Thore døde. To familier som aldri mer får se den boblende, livsglade pappaen og bestefaren. Den praktiske karen som ordnet alt og kjente alle. Mannen som fikk gullmedalje av familien til 70-årsdagen. MER OPPTATT AV ANDRE – Pappa var mer opptatt av alle andre enn av seg selv, og kjente så utrolig mange, sier Anne Mette. Noe som alle minne gavene etter begravelsen viste. Hele 27 000 kroner kom inn. – Det er godt å tenke på. Det var så riktig å gi minnegaven til et viktig formål. Pappa vokste opp i Bingen i Modum kommune, bodde i Eggedal og var mye på farten. Han har støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i mange år, og hadde et helt bevisst forhold til hvor

viktig det er at vi har en god luftambulansetjeneste, og støttet med glede forskning og utvikling, sier Toril. Hun forteller om en pappa med glimt i øyet og alltid godt humør. Gjennom jobben i Norgesgruppen og dagligvarebransjen fikk Thore Klægstad et stort nettverk, og familien fikk «streng» bes kjed om at handlingen, den skulle foregå på Spar, og under tvil på Kiwi. På et bord under en markise som skjermer for sol og vind, Ikke så langt unna Hokksund sentrum, ligger bilder og avisutklipp. Sammen med søsteren Anne Mette Klægstad Sandvik har Toril samlet alle trådene etter farens bortgang. Anne Mette løfter frem et avisutklipp. «Hokksundmann (69) alvorlig skadd i utforkjøring», står det i overskriften. – Pappa opplevde mye. I 2012 kjørte han av veien og gikk i rundkast ned en skråning. Med ukuelig vilje, latter og livsvilje kom han tilbake, og feiret 70-årsdagen sin med nakkekrave og ekstra solseng så han lett kunne hvile, midt i selskapet, smiler Anne Mette. Ti år tidligere, i 2002, fikk han hjerte infarkt på hytta i Haglebu og ble hentet

med luftambulanse. – 113-sentralen klarte å spore mobiltelefonen slik at de fant ham raskt. Dette var jo før appen Hjelp 113 kom, forteller Toril. GAVE I PAPPAS ÅND Aller mest dramatisk var det i 2016. Da fikk han hjertestans på Tyrifjorden Hotell, inne på et toalett. Søstrene forteller om dramatiske minutter, hjerte-lungeredning, og en pappa som nok en gang kom tilbake til livet. 30. desember 2017 sovnet Thore Klægstad inn på Kongsberg sykehus etter noen dagers sykdom. – Vi synes fortsatt at det er rart at han er borte, sier Toril og ser bort på Anne Mette. Hun nikker. Toril fortsetter. – Jeg føler at han fortsatt er med oss. Selv når jeg ser på gravsteinen hans ved Haug Kirke, tenker jeg det, sier hun stille. 10. januar i år ble Thore Klægstad begravet. Haug kirke var stappfull. Søstrene ønsker å bringe en takk for alle kondolanser, og til alle som ga en minnegave. – Dette var helt i pappas ånd, tusen takk. Vil du vite mer om minnegaver? Besøk norskluftambulanse.no/minnegave.

46 GRÜNDERNE

NR. 2 2018

Tips og råd

TID FOR TOPPTUR Den beste tiden for å gå tur i fjellet er nå! Om toppen er høy eller lav betyr ikke så mye, det viktigste er å komme seg ut. Er du godt forberedt, får du en flott opplevelse.

Sjekk værmeldinga. Er det lurt å legge ut på langtur?

Ha alltid dunjakke i toppen av sekken. Stopp gjerne og juster antrekket om du er for varm eller kald.

Vær en god turkompis. Vis omsorg for dem du er sammen med, selv om de går saktere enn deg.

Tekst: Randi J. Buckley Illustrasjon: Jon Arne berg/byHands Kilder: Redningsmann Christen Tellefsen i Norsk Luftambulanse, Den Norske Turistforeningen

Nok mat, drikke og sjokolade.

Start turen i et rolig tempo, roligere enn du har lyst til å gå.

Tykk jakke, regn- og vindtett yttertøy, lue, vanter, ullundertøy og vindsekk må med. Selv midt på sommeren kan det være vinterforhold på høyfjellet.

På ut.no og godtur.no finner du de turene som passer for deg og ditt fysiske nivå.

Kart og kompass må alltid med.

Gode, stabile sko er viktig. Gå inn nye sko på forhånd!

Last ned appen Hjelp-113 slik at du kan oppgi koordinatene dine, og husk nødlader.

Brann 110 I Politi 112 I Medisinsk nødhjelp 113

norskluftambulanse.no/kalender For første gang viser vi blant annet bilder fra våre værkamerastasjoner. Dette er stasjoner som kontinuerlig tar bilder av været over hele landet. Et av våre store utviklings prosjekter gjort mulig med støtte fra private og bedrifter. Kalenderen er i A3-format og har god plass til å notere avtaler og andre ting. Sammen med kalenderen følger et fint pannebånd. Med et gavebidrag på kroner 295 som også inkluderer porto sender vi kalenderen som takk. Får vi innbetalingen fra deg innen 7. desember, før du kalenderen før jul.

Gi et gavebidrag – få kalender som takk!

Brann 110 I Politi 112 I Medisinsk nødhjelp 113

2019 6

søndag

JANUAR Uke

man

tor

ons

tir

2019 2

JANUAR Uke

man

MAI 7

18 28

man

Uke

20 22 27

21 13

20 21

ons

tir

4 11 25

tor

fre

5 12 26

lør

fre

Stiftelsen Norsk Luftambulanses mål er å utvikle luftambulansetjenesten i Norge til å bli enda bedre. Datterselskapet Norsk Luftambulanse AS driver ni av landets tolv legehelikopterbaser, og skal fra og med juni 2018 drive alle landets baser. Luftambulansetjenesten er offentlig finansiert. Norsk Luftambulanse AS driver også landsdekkende luftambulansetjeneste i Danmark.

FEBRUAR

Uke

man

lør

søn

tir

tor

ons

søn

7fre11 8

2 9

man

11 tir

528 12

tor

ons

4 131 214 3 15

tir

ons

man

225

tor

fre

tir

12 19

6 13 20

lør

ons 7

14 21

3 27 28 4

5 12

22 23

3124

OKTOBER Uke

man

fre

5 19

19 20

søn

6 28 297

fre

FEBRUAR

lør

fre

16 23

lør

1 7

Uke

man

tir

MARS

25 26 Uke man tir

søn

JUNI 10 17 Uke 24

ons

tor

14 21

27tor 28 fre lør

ons

9 10

lør

fre

søn

3 10

11 11 tir 12 13 17 man ons14 15 tor 16 fre 25

8 31

fre

4 11 18 25

lør

søn

Uke

ons

tir

man

1531 16

man

Uke

5 6 7 124 13 14

27 10

JULI 3

118

søn

Uke

man

tir

112

1 8

man

man 45 46

tir

112

ons

tor

fre

lør

søn

tor

ons

214

13 20

826

fre

lør

søn

tor

fre

928 29 1030 11

17 24

MARS

10 17 24

APRIL

Uke

søn

Uke

2233 12 2313

1918 19 20 20 21 21

17 29 15 18 16

OKTOBER

12 19

Uke

man

2 30

AUGUST 8 9

tir

Uke

man

tir

søn

6 10

23 30

24 31

ons

fre

12 19

lør

7 14

27 28

søn

lør

tir

2 9

2218 23

30 16

154 16

2 29

ons

6 13

tor

7 14 28

fre

lør

tor

ons

fre

lør

6 13

5 12

fre

Uke 6

lør

Uke

7 21

søn

man

45 27

20 27

tir

429 5

12 19 26

tor

ons

fre

lør

1 15

APRIL 14

søn

17 24

søn

14 28

NOVEMBER

tor

11 25

ons

1 4

25søn 26

13 fre

12 13 JULI

tor

31 30

1 6

DESEMBER

lør

550 12

tir

9 10

tor

19 20 21 lør16 15 søn16 17 18 Uke man

2935 26 3027

24 25 31 29 30

NOVEMBER

lør

søn

tor

12 14 15 lør 13 søn

3 25 264

JUNI 10 Uke

tor

2410 25 11 12 26 13

ons

tir

2015 16 2117 22 18 19 23

2729 30 2831 29

SEPTEMBER

28ons tor29fre 30 31 lør søn

tir

14 15 16 17 19 20 tor Uke man tir 18 ons

MAI 19 6

man

Uke

SEPTEMBER

Uke 9

23 30

12 26

31 18

5 25

lørdag

13 6

søndag

39 40

11 23

fredag

lørdag

torsdag

fredag

torsdag

23 30

10 4

onsdag

2019

9 2

onsdag

1. nyttårsdag

tirsdag

39 40

8 1. nyttårsdag

tirsdag

mandag

Tusen takk for at du støtter vårt arbeid og tusen takk til alle som har sendt inn bilder!

1 mandag

Design: Wittusen & Jensen.

søn

3 10 17 24

man

17 18

ons

tir

tor

11 18 25

fre

5 12 19 26

lør

6 13 20 27

søn

7 14 21 28

AUGUST

tor

Uke

man

tir

6 13 20 27

DESEMBER

ons

7 21 28

3 10

23 30

24 31

ons

8 15 22 29

tor

fre

2 9 16 23 30

11 18 25

12 19 26

fre

lør

3 10 17 24

søn

4 11 18 25

søn

man

Uke

tir

Design: Wittusen & Jensen.

2019 Telefon 64 90 43 00 I innsamling@norskluftambulanse.no I norskluftambulanse.no

Telefon 64 90 43 00 I innsamling@norskluftambulanse.no I norskluftambulanse.no

2 1 Uke

Januar

1 Uke

Januar

6 13 20 27

lør

7 14 21 28

8 15 22 29

Tusen takk for at du støtter vårt arbeid og tusen takk til alle som har sendt inn bilder!

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby