NLA Magasin 3-2013 by Stiftelsen Norsk Luftambulanse

AKTUELT

Flere kan få raskere akuttmedisinsk hjelp MEDLEMSFORDELER

Reidar overlevde ved hjelp av nødplakat

Nektet å gi opp Etter femti minutters slit uten å få Ellen Berits hjerte i gang igjen, måtte luftambulanselegen Steinar avgjøre hvor lenge de skulle fortsette. Han bestemte seg for å prøve i tre minutter til. Norsk luftambulanse magasin nr. 1 20122

Redningsaksjon på nært hold

Erik Kreyberg Normann generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

eg bråvåknet. Arendals-helikoptret tenkte jeg. Jeg hadde besøkt dem uken før. Klokken var 04.15 og kjent helikopterlyd gjallet utenfor huset vårt i Kragerø. Jeg gikk til vinduet og så dem lande på fergekaia. Det var mørkt, dørgende stille etter at motoren var slått av, vått og en stemning som det kun er etter regnvær om natten. Fjorden var speilblank inne i havneområdet. Stemningen var egentlig uhyggelig. Så kom Sea Kingen også. Jeg tenkte at nå var det skjedd noe alvorlig, fordi både Norsk Luftambulanse og en Sea King hadde jeg aldri tidligere sett samtidig i løpet av de 45 somrene jeg har tilbragt i min mormors barndomshjem. Jeg gikk ned på brygga og så Sea Kingen fly lavt over fjorden og lyse ned i vannet. Her hadde det åpenbart skjedd noe alvorlig bare et steinkast eller to fra land. Jeg ringte 113 og spurte om det vare noe jeg kunne bidra med, hvorpå jeg ble oppfordret til å dra bort til politiet og luftambulansen på fergekaia. Jeg kastet meg på sykkelen. Innen jeg hadde unnagjort de få hundre meterne var våre folk dratt. Politiet takket for tilbudet så kona og jeg hev oss i båten for å bistå i letingen etter de to savnede. To båter hadde kollidert. Én var alvorlig og én var lettere skadd. Resten av historien kjenner vi fra media. Det hadde skjedd en alvorlig ulykke der de to savnede senere ble funnet omkommet. Forferdelig trist slutt på sommerferien.

Ansvarlig utgiver Stiftelsen Norsk Luftambulanse Ansvarlig redaktør erik kreyberg normann

Redaktør marte ramborg marte.ramborg@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær Erland Kroken erland.kroken@norskluftambulanse.no

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Jeg merket meg samarbeidet mellom politiet, Redningsskøyta (som raskt var på plass), redningshelikopteret, Norsk Luftambulanse, Røde Kors, dykkere, og frivillige. Jeg kjente at oppe i all tragedie var jeg stolt. Stolt over å representere én av disse viktige aktørene, og stolt over at vi bor i et land der nødetater og frivillige stiller opp når gjelder. Vi er heldige som har en god akuttberedskap. Det er ikke minst takket være de frivillige. At folk bruker sin fritid til å være i beredskap i hjelpekorps, folkehjelp, redningshunder, klatregrupper og andre beredskapsgrupper er både fantastisk og nødvendig. Selv om mye er bra, betyr ikke det at alt er perfekt. Vår jobb er å stå på for å sikre at luftambulansetjenesten og akuttmedisinen er i stadig utvikling. Det siste året har vi jobbet med en utredning vi har kalt Kapasitet og basestruktur, der vi har samlet tilgjengelig statistikk for luftambulansetjenesten fra 1988 til 2011. I dette materialet ligger mye kunnskap om hva som er bra – og hva som kan bli bedre. Det er denne utredningen som danner kunnskapsgrunnlaget for hva vi vil jobbe for de nærmeste årene. Vi mener det trengs minst tre, kanskje fire, nye legehelikopterbaser

Design og produksjon Teft Design AS Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Geir Anders Rybakken Ørslien

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 713 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features (foto fra øvelse i Arendal)

i Norge. Vi mener det bør innføres minst to helikoptre dedikert til overføringer, det vil si å transportere pasienter fra et sykehus til et annet (ofte et større, der tilbudet er mer omfattende eller tilbake til lokalsykehuset). Vi mener luftambulanseressursene kan koordineres bedre, slik at vi sikrer at det er dem som trenger det mest, som får den spesialiserte kompetansen til anestesilegen om bord. Og vi mener at alle sykehus med akuttfunksjoner bør ha landingsplass i umiddelbar tilknytning til akuttmottaket. Det sparer tid for pasienten, som ikke trenger biltransport fra nærmeste flyplass/fotballbane eller liknende, og det utsetter pasienten for mindre risiko fordi pasienten slipper å flyttes flere ganger. Det skjer mye i helsetjenesten. Det skjer mye bra, ny kunnskap og ny teknologi gir for eksempel nye muligheter. For å holde høy kvalitet må helsetjenesten samle kompetansen. Da blir den lenger unna for noen. Det kan kompenseres med god prehospital beredskap; ambulanser til lands, vanns og i lufta. Vi tror luftambulansen er en viktig del av løsningen på framtidens utfordringer for akuttberedskapen. Og vi skal mer enn gjerne bidra.

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

1617 20 74689

8 Trykksak 6

Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Lørdag 24. august feiret 250 inviterte gjester 330-skvadronens første 40 år. Jubileet ble markert med en storstilt feiring inne i hangaren på Sola ved Stavanger. Norsk Luftambulanse har i alle år hatt et tett samarbeid med 330-skvadronen. Assisterende regionsjef i vest i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og basesjef ved Stavangerbasen, Britt Ingrid Abrahamsen, representerte Norsk Luftambulanse på festen. Kveldens viktigste gjest var en nyvasket og pusset Sea King-maskin, som stod lyssatt og flott i lokalet. Vi gratulerer 330-skvadronen med jubileet.

Foto: Jens Irgens

40 års jubileumsfest for 330 skvadronen

Her trenes det på å stanse store blødninger ved hjelp av farget vann, en pumpe og en skinkestek.

Kompetanseheving i akuttmedisin Kompetanseheving, deling og drøfting er viktig for alle som jobber i akuttmedisin. Hvert år samles ambulansepersonell fra hele landet i årviss samling i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Årets konferanse ble gjennomført 20-21. august i Tromsø med vel 85 deltagere fra helseforetakene. – Det er helt nødvendig å gjennomføre

faglig oppdatering av dem vi samarbeider med i ambulansetjenesten. Her møtes ambulanseinstruktører på tvers av foretaksgrenser, de får faglig påfyll og gir oss gode tilbakemeldinger på hvordan kompetanseheving i akuttmedisin best kan fungere i tjeneste, sier spesialrådgiver Aage W. Karlsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Etter 32 år i Norsk Luftambulanse, gikk flyger Øyvind Eek av med pensjon i mai. Han har vært med på nesten 10 000 oppdrag i løpet av disse årene. Eek begynte i Norsk Luftambulanse i 1981, tre år etter at lege Jens Moe og hans medsammensvorne etablerte organisasjonen. Han har siden vært med på en formidabel utvikling i luftambulansetjenesten. Kollegaer, venner og samarbeidspartnere takket Øyvind for innsats og entusiasme i forbindelse med hans 60 års dag tidligere i sommer. Vi stiller oss i gratulantenes rekker. Takk for innsatsen Øyvind!

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Foto: Norsk Luftambulanse

10 000 oppdrag på 32 år

Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix

KJENDISMEDLEM

Fjellredningsdager i Hallingdal i november brann, politi og ambulanse og fjellredningsgruppene. – Her blir det fullt, vi har 80 plasser, sier prosjektleder Knut Fonneløp Storhaug. Han forteller at utviklingshelikoptret vil være på plass. Fra programmet kan han fortelle at det planlegges en fullskala-øvelse.

Medlem siden 25.08.1981:

Cato Z. Pedersen Cato Zahl Pedersen (54), et av landets mest kjente idrettsikon med blant annet 13 gull i Paralympiske leker. Han er og kjent som eventyrer med flere store ekspedisjoner. Er også forfatter og foredragsholder. I 32 år har han vært medlem i Norsk Luftambulanse.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

19-21. november står redning i fjellet i fokus i Hallingdal. Da arrangeres fjellredningsdagene i regi av Norsk Luftambulanse på Torpomoen, utviklingssenteret for luftambulansetjenesten. Deltagerne kommer fra alle deler og operatører av luftambulansetjenesten,

Illustrasjon: Lena Gran/Wittusen og Jensen

191446

har pr 1.juli lastet ned Norsk Luftambulanses app «hjelp 113-GPS» som gir deg posisjonen din på en smarttelefon. Viktig å ha når du må ringe 113.

Er din barnehage med i prosjektet? Har du barn i barnehage? Alle barnehager i Norge er nemlig invitert til å bli med for en tryggere hverdag for de små. Seks ganger i året skal Norsk Luftambulanse sende barnehagene informasjon som de skal distribuere videre til de ansatte og barnas foresatte.

Informasjonen er blant annet om forebygging av skade og førstehjelpstips. – Vi håper nettopp din barnehage blir med, sier prosjektleder Erik Ravne. – Tenk om legehelikoptret fikk én utrykning mindre å utføre. Det ville vært fantastisk!

Hvorfor meldte du deg inn i Norsk luftambulanse? Jeg ble skadet i en høyspentulykke i 1973 da jeg fikk 17 000 volt gjennom kroppen. Dette var en livstruende situasjon. Den gang fantes ikke Norsk Luftambulanse. Helikopter er suverent når det står om liv. Det er en selvfølge for meg personlig å støtte opp om denne gode virksomheten. Har du lært førstehjelp? Ja, jeg har gått førstehjelpskurs. Heldigvis har jeg aldri fått behov for det, annet enn mindre alvorlige hendelser som spjelking av ben på tur. Du har vært på lange turer og reiser, opplevd mye. Har du opplevd plutselig sykdom eller skade knyttet til dette? Ikke personlig. Men på en tur i Himalaya i 2004 opplevde jeg at et teammedlem fikk akutt alvorlig høydesyke på 6000 moh. Vi fikk vedkommende ned til 5000 m, slik at helikoptret kunne komme og hente ham. Hva har vært dine viktigste minutter? Mine viktigste minutter i livet var den tiden det tok fra ulykken i høyspentmasten skjedde, til legene hadde operert sårene med 3. grads forbrenning. Jeg overlevde. Tekst Erland Kroken

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

DE VIKTIGE MINUTTENE

Her fikk Ellen livet tilbake På denne veien lå Ellen Berit uten puls i femti minutter, etter at hjertet stoppet inne i ambulansehelikoptret i mai i år. Nå står hun her igjen, takket være en lege som nektet å gi opp. TeksT OG FOTO Geir Anders Rybakken Ørslien

YDMYK OG LYKKELIG: Ellen Berit Dyrstad fikk hjerteinfarkt hjemme, og hjertestans da hun kom inn i helikoptret her på Rambergsmyra sør for Sparbu. Nå føler hun en enorm glede norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013 og takknemlighet over å ha fått livet i gave på nytt.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Steinkjer

Rambergsmyra

Luftambulansebasen

Trondheim

OPPDRAGET 2. MAI 2013

Kristiansund

pasienten

UTSTYR

Hjertestans

Medikamentsekk med akuttmedisiner for narkose, smertestillende og trombolyse. Akuttsekk med intubasjonsutstyr. Oksygenenhet. Zoll defibrillator (hjertestarter). VSCAN ultralydapparat.

Pasient Navn og alder: Ellen Berit Dyrstad, 54 år. Diagnose: Hjerteinfarkt og hjertestans.

MANNSKAP Lege: Steinar Einvik, St. Olavs Hospital Pilot: Lars Amdal Redningsmann: Asbjørn Møller

Klokka er snart seks på morgenen torsdag 2. mai, og Ellen Berit Dyrstad er i ferd med å dø på Rambergsmyra i Nord-Trøndelag. Hjertet hennes har stoppet, og vil ikke starte igjen. Ellen følte seg dårlig, ble hentet av ambulanse hjemme i Steinkjer og kjørt to mil sørover – der ambulansehelikoptret møtte dem. Da helikoptret løftet seg fra bakken klokka 05:15, satt anestesilege Steinar Einvik ved siden av henne. Ellen rakk å be om smertestillende. Steinar rakk nesten å finne fram morfin. Så sluttet Ellens hjerte å slå. Helikoptret landet igjen med én gang. Ambulansebilen snudde og kom tilbake da kollegene i lufta meldte om hjertestans. En ambulansebil til dukket opp like etterpå. Nå arbeider de alle sammen for å starte Ellens hjerte. Men det går ikke. Grålysningen sniker seg forsiktig inn over åkerlandskapet mellom E6 og jernbanelinja sør for Sparbu. En og annen bil bryter morgenstillheten. Et steinkast unna europaveien er det en konsentrert, intens stemning blant de åtte fagpersonene som er samlet rundt Ellen. De holder livet hennes i hendene sine. Fem ambulansearbeidere fra to biler, samt helikoptrets redningsmann og pilot, bytter på å gjøre hjerte- og lungeredning. Tretti kompresjoner, to innpust. Så nye, kraftige kompresjoner. Steinar overvåker instrumentene og tar avgjørelsene. De gir henne gjentatte elektrosjokk med hjertestarter. De gir henne sprøyter med adrenalin og trombolyse, en medisin som skal løse opp blodproppen som stenger oksygentilførselen til den livsviktige hjertemuskelen. Men hjertet vil fortsatt ikke slå. Ellen har levd i 54 år. Hun er høyt elsket av mannen Kjell Erik, datteren Veronica – som bor hjemme, og sønnen Torkjell – som er familiefar med to små barn. Ingen av dem aner at mammas hjerte har stoppet. Hun var våken da ambulansen kjørte henne av gårde med diagnosen hjerteinfarkt. For en drøy time siden omfavnet mannen og datteren hverandre hjemme på tunet, lettet over at

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

23 82 flytid

minutter fra luftambulansebasen i Trondheim til Rambergsmyra i Nord-Trøndelag

distanse

kilometer i luftlinje

ambulansen hentet mamma så raskt. Dette skal gå bra, sa de til hverandre og gikk inn for å pakke sakene sine. De ville reise ned til sykehuset så snart de fikk beskjed om hvor hun var kommet. De vet ikke at hun kjemper for livet bare et kvarter unna. På Rambergsmyra innser Steinar Einvik at han nærmer seg en skjebnesvanger avgjørelse. Hvor lenge skal de holde på? Nå har de holdt på i femti minutter. Han har lagt en tube ned i Ellens pusterør for å sikre oksygentilførsel til hjernen. Der kan han også måle hvor mye CO2 utpusten hennes inneholder. Det gir ham en indikasjon på hvor mye blodsirkulasjon førstehjelpsarbeidet klarer å opprettholde. Steinar bestemmer seg. Han er en erfaren akuttmedisiner, og vil ikke gi opp ennå. Målingene han leser av, viser at det fortsatt er et lite håp. Stemmen hans er klar og tydelig i den svale vårlufta. – Vi fortsetter tre minutter til. Hjertestarteren gir henne nok et sjokk. Like etterpå kjenner de en svak puls i lysken hos Ellen. Hjertet er i ferd med å begynne å slå igjen. Det er trombolysen som reddet henne, tenker Steinar. Den, og en laginnsats på høyt nivå – sammen med ambulansearbeiderne fra Steinkjer. Sammen har de sørget for at Ellen er på vei tilbake til livet, for andre gang på femten år. Denne gangen var det hjertet. I 1998 var det et gevær. – Vi la merke til noe uvanlig på siden av brystkassa di da vi drev hjerte- og lungeredning på deg, sier redningsmann Asbjørn Møller forsiktig. Han sitter sammen med Steinar Einvik ved bordet på luftambulansebasen i Trondheim og ser bort på Ellen. Hun er på besøk sammen med Kjell Erik, for å takke de som reddet livet hennes den morgenen i mai. De ser en livskraftig og energisk kvinne med et hjertevarmt smil. Sist de så henne, tvilte de på om hun kom til å overleve. – Det var noe metall i ribbeina der. Kan det stemme, sier Asbjørn.

LIVREDDEREN: Luftambulanselege Steinar Einvik brukte trombolytisk medisin for å bryte ned blodproppen som stengte for oksygen til hjertemuskelen. Seks uker etterpå fikk Ellen og mannen Kjell Erik møte Steinar og høre alt om livredningsarbeidet. VEL HJEMME: Ellen Berit Dyrstad var sekunder unna døden. Nå kjenner hun livsgleden hjemme i Steinkjer, sammen med datteren Veronica og mannen Kjell Erik.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

«Selv om jeg ikke husker noe av det som skjedde etter at hjertet stoppet i helikoptret, så har jeg likevel et krystallklart minne om at jeg var nær døden.» Ellen Berit Dyrstad

– Det er riktig, det, sier Ellen. Hun retter seg opp i stolen, blikket er fast. – Jeg forsøkte å ta livet av meg for femten år siden. Men skuddet traff ikke hjertet. Også den gangen var det luftambulansen som kom og hentet meg. Så jeg føler at jeg har fått livet i gave to ganger. Og dere har vært med begge gangene. Jeg er dypt takknemlig! Ellens takknemlighet har en dypere klangbunn enn noen kan se. Hun velger å være åpen om historien sin, fordi åpenhet gir henne styrke. Hun vet at ærlighet kan lege sår. I flere år var Ellen rammet av sykdommen alkoholisme. Da datteren var fire år gammel, tok fortvilelsen kvelertak på henne. Hun så ingen løsning, tok med seg et gevær og gikk ned i kjelleren. Men hun lyktes ikke. Ellen ringte selv etter ambulanse, med skuddsår i siden. Bunnpunktet i hennes liv ble et vendepunkt. Måneder og år med behandling og gruppeterapi sørget for at Ellen kunne kjempe seg tilbake til livet hun ville ha, til barna og familien, til arbeidsplassen hun har hatt i 37 år. Ellen Berit Dyrstad er en fighter. Nå er hun lykkelig over å få være bestemor til to små mirakler. – Selv om jeg ikke husker noe av det som skjedde etter at hjertet stoppet i helikoptret, så har jeg likevel et krystallklart minne om at jeg var nær døden, forteller hun rolig til legen og redningsmannen. – Jeg var på vei gjennom en fargerik lystunnel, og så et hvitt, fint lys langt der framme. Fargene og mønstrene var så vakre at jeg ikke klarer å beskrive det. Men da jeg nærmet meg enden, hørte jeg barnebarnet mitt på fire år rope på meg. «Farmooor», ropte han. Da snudde jeg meg og så bakover i tunnelen. Der så jeg rett ned på helikoptret. Tunnelen forsvant, jeg så rotorbladene tydelig fra oversiden, og så er alt svart igjen. På vei hjem fra basebesøket stopper Ellen og Kjell Erik på Rambergsmyra. Asfaltveien over det sommer-

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

grønne jordet røper ingen ting om at et liv nylig ble reddet akkurat her. Men Ellen har mange flere å takke for at hun kan gå her og kjenne sommerbrisen ruske i håret. Hennes egen Kjell Erik er den første. Det var han som ringte 113 uten å nøle, da han våknet sent på natta og hørte Ellen si at hun hadde smerter i brystet. Familien hadde spist en nydelig middag på Elgkroa kvelden før. Klokka 23:40 skrev Ellen på Facebook og takket for en hyggelig kveld. Ingen symptomer. Senere på natta våknet hun og kjente en svie nederst i brystet. Det gjentok seg timen etter. Da hun våknet for tredje gang, våknet ektemannen også. – Hvor lenge har du hatt vondt i brystet, spurte han. – I et par timer, svarte Ellen. I ettertid har legene gitt ham ros for å ha tatt et raskt og viktig valg. Mange ville kanskje ha sett det litt an, men Kjell Erik strakte seg etter mobilen på nattbordet uten et sekunds betenkningstid. Da han fikk kontakt med sentralen, falt Ellen om på gulvet med klypende, stikkende brystsmerter som flammet utover i kroppen. Kjell Erik forsto øyeblikkelig at det var et hjerteinfarkt. Bare noen minutter senere var ambulansen fra Steinkjer på plass. Først tre dager senere våknet Ellen i senga på St Olavs Hospital. Da var en stent operert inn i hjertet, og underet et faktum: Hjernen var uskadet, og prognosene positive. Ellen forsto ikke hva som hadde skjedd, men så familien stå rundt senga og gråte av glede. Nå står hun på asfalten der hjertet hennes stoppet, og kjenner på to ting: En overkropp som fortsatt er mørbanket etter 53 minutter med harde hjertekompresjoner og elektrosjokk. Men langt viktigere: En bunnløs takknemlighet til ambulansearbeidere, leger og sykepleiere – og en uendelig glede over fortsatt å være i live. Det å få livet i gave på nytt, betyr mer enn hun kan beskrive. Og ikke minst: Det betyr at hun fortsatt kan komme løpende når barnebarna nok en gang roper på farmor.

HJERTELIG MØTE: Luftambulanselege Steinar Einvik og redningsmann Asbjørn Møller fryktet at de ikke kom til å se Ellen i live igjen. Nå takker hun dem for at hun fortsatt kan nyte livet med mannen, barna og barnebarna.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

MORGendagens luftambulansetjeneste

Flere kan få hjelp raskere Når ulykker og sykdom rammer, tar vi for gitt at hjelpen kommer raskt. Slik er det ikke overalt. I deler av landet tar det for lang tid å få akuttmedisinsk hjelp. Tekst marianne alfsen/felix media

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

LUFTAMBULANSETJENESTEN Ambulansehelikopter Tromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Lørenskog (2), Ål og Dombås

Alta

Lakselv

Kirkenes

Tromsø

Redningshelikopter Lakselv, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge Ambulansefly Kirkenes, Alta (2), Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Vigra og Gardermoen (2) Bodø

Brønnøysund

Ørland

Trondheim

Vigra

Florø

Ålesund Dombås

Førde

Bergen

Ål Lørenskog

Sola

Rygge

Stavanger Arendal

orskning viser at 90 prosent av nytteverdien til legehelikoptrene ligger i at legen starter avansert medisinsk behandling i felt. 10 prosent av nytteverdien ligger i den raske transporten tilbake til sykehuset. 14

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Sammenlagt spares verdifull tid. Minutter som kan utgjøre forskjellen mellom å komme fra en ulykke med liv og helse i behold, eller med skader som i verste fall tar liv. Ved akutt sykdom og alvorlig ulykke betyr tid alt. Helse- og omsorgsdepartementet anbefalte i Stortingsmelding nummer 43 (1999-2000) «Om akuttmedisinsk beredskap», at for å sikre likeverdige helsetjenester skulle 90 prosent av befolkningen kunne få hjelp fra legebemannet ambulanse innen 45 minutter etter at det ble slått alarm – en hjelp som enten kan komme luftveien, landeveien eller sjøveien. – Vi mener at myndighetens 45-minutters mål er utdatert og for lite ambisiøst. Siden målet ble satt på 1990-tallet, har utviklingen gått videre. Særlig når det gjelder hva en lege faktisk kan sette i gang av livreddende behandling allerede på skadestedet. Det ligger i en livredders grunnholdning alltid å strebe etter å bli bedre. Derfor mener vi det er på høy tid at myndighetene blir mer ambisiøse i sine krav til ambulansetjenesten, sier Erik Kreyberg Normann, og legger til: – Det er, ifølge våre beregninger, praktisk mulig å kutte tidskravet med over en tredjedel. Sykehuset ut til pasienten Lege og forsker Thomas Kristiansen har studert forskjeller mellom by og land for ulykker og behandlingstilbud. Han viser i sin doktorgradsavhandling at helseressursene sentraliseres samtidig som risiko for ulykkedødsfall er størst i distriktene. Kristiansen konkluderer i sin avhandling med at den økte kvaliteten vi kan forvente ved å sentralisere behandlingen av alvorlig skadde, må gjøres tilgjengelig også for befolkningen i distriktene. (Les mer om forskningen til Thomas Kristiansen på side 30.) – Hele ideen bak luftambulansetjenesten er å frakte «sykehuset ut til pasienten». Rask transport tilbake til sykehus er viktig, men det mest avgjørende er den avanserte behandlingen legen om bord gjør. En riktig dimensjonering og utvikling av luftambulansetjenesten vil være et viktig element for å sikre at befolkningen fortsatt får et likeverdig og optimalt helsetilbud, uavhengig av hvor i landet man bor, sier Erik Kreyberg Normann. Kapasitet og baser Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nettopp ferdigstilt et større utredningsarbeid om luftambulansetjenesten i Norge fra den ble en statlig tjeneste i 1988 til og med 2011. En tverrfaglig prosjektgruppe har gått gjennom tilgjengelig statistikk og relevante forskningsprosjekter. – Rapporten Kapasitet og basestruktur vil danne grunnlaget for

«Det ligger i en livredders grunnholdning alltid å strebe etter å bli bedre. Derfor mener vi det er på høy tid at myndighetene blir mer ambisiøse i sine krav til ambulansetjenesten.»

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Foto: Terje Heiestad

Erik Kreyberg Normann, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

«Det som skal til er minst tre nye baser, egne helikoptre som frakter pasienter mellom sykehus og bedre flåtestyring av luftambulanseressursene i Norge.» Erik Kreyberg Normann, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal arbeide med framover. Den gir oss innblikk i hva som er bra og hva som kan bli bedre i den tjenesten vi brenner for, sier generalsekretær Erik Kreyberg Normann. – En foreløpig oppsummering er sendt ut til våre viktigste samarbeidspartnere for å få deres innspill og eventuelle motforestillinger. Vi håper på interessante diskusjoner om hva slags luftambulansetjeneste vi skal ha i framtida, sier Normann. Strengere krav I områder med god basedekning, nås de fleste pasientene innen 20 minutters flytid. Legger man til den gjennomsnittlige reaksjonstiden fra alarm til takeoff på 5,5 minutter 1, samt de gjennomsnittlig tre minuttene AMK-sentralene bruker på å avdekke behov og sette rett ressurs på jobben, blir den totale responstiden 28,5 minutter. – Det er over ett kvarter mindre enn myndighetenes nåværende målsetting – en reduksjon på vel 30 prosent. Vi mener det er mulig å nå pasientene innen maksimalt 20 minutters flytid også i områder som i dag har dårligere beredskap, sier Normann, og viser til den ferske utredningen: – Det som skal til er minst tre nye baser, egne helikoptre som frakter pasienter mellom sykehus og bedre flåtestyring av luftambulanseressursene i Norge. Tette hullene i beredskapen I Nord-Norge har debatten lenge gått høyt om hvor en planlagt ny base skal lokaliseres. Stiftelsens utredning har avdekket at våre nordligste landsdeler ikke er alene om å ha for dårlig beredskap. – Dagens basestruktur gjør at store deler av befolkningen ikke er garantert et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud. Nye baser bør opprettes i henholdsvis Midtre Hålogaland, på Innlandet (Hedmark) og i Telemarksregionen. Kapasitet og basestruktur-rapporten viser i tillegg at det kan bli aktuelt med luftambulansebase i Finnmark, avhengig av utviklingen, aktiviteten og tilhørende befolkningstetthet i nordområdene. Kristiansens doktorgrad dokumenterer at risikoen for å dø i en ulykke er 33 prosent høyere om du bor i distriktet, enn om du bor i byen. Barn i Finnmark har for eksempel tre ganger så høy risiko for å dø i en ulykke som barn i resten av landet. – Nye baser vil både øke dekningsgraden og samtidig avlaste andre

baser. Antallet oppdrag øker nemlig fra år til år, i takt med befolkningsutviklingen, medisinsk utvikling og utviklingen i fordelingen av funksjoner og oppgaver mellom sykehusene, sier Normann. Konkret hvor basene bør lokaliseres i disse områdene, er et spørsmål som de regionale helseforetakene må vurdere ut fra helheten i sykehusstruktur og det prehospitale tilbudet. I tillegg mener stiftelsen det er behov for to dedikerte overføringshelikoptre. – Tall fra basene våre viser at legehelikoptrene utfører mange overføringsoppdrag, der en pasient skal overføres fra ett sykehus til et annet. Mange av disse oppdragene innebærer avansert intensivmedisinsk behandling. Dette tar tid og påvirker på den måten akuttberedskapen. Når et helikopter er opptatt med slike oppdrag, kan befolkningen i basens primærområde risikere å være uten legehelikopterberedskap i flere timer. Særlig i de mest folkerike områdene er det viktig å opprettholde beredskapen til en hver tid, påpeker Normann. Norges mest travle luftambulansebase – Lørenskog ved Akershus universitetssykehus – disponerer allerede to helikoptre, der det ene i stor grad utfører rene overføringsoppdrag. Stiftelsen mener det er hensiktsmessig å plassere to eventuelle nye overføringshelikoptre på henholdsvis Haukeland universitetssykehus i Bergen og på St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse helikoptrene bør også være utstyrt for å kunne gjennomføre ordinære akuttoppdrag ved behov. – Samfunnsøkonomisk er det lett å forsvare kostnadene ved å opprette minst tre nye baser og to dedikerte overføringshelikoptre. Transportøkonomisk institutt har for eksempel verdsatt et liv spart i trafikken til 30 millioner kroner. Det koster 30 til 40 millioner å etablere en ny base. Med andre ord spares etableringskostnaden inn dersom vi redder ett ekstra liv på norske veier, sier Normann, og legger til: – Med bedre beredskap vil myndighetene i større grad kunne leve opp til ambisjonen om at alle nordmenn skal ha lik tilgang på helsetjenester fordi flere kan nås raskere med legehelikopter. Bedre flåtestyring I tillegg til flere baser og dedikerte overføringshelikoptre, mener stiftelsen det er mye å hente på å effektivisere hvordan legehelikoptre styres. I Norge er det 19 AMK-sentraler som styrer bruken av

1 Gjennomsnittlig reaksjonstid for alle helikoptre operert av Norsk Luftambulanse AS i 2011 var 5,5 minutter. Kapasitet og basestruktur. En utredning om luftambulansetjenesten i Norge 1988 – 2011, Side 36

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Mangel på landingsplasser er en annen faktor som bidrar til å forsinke behandlingen av akutt Luftambulansesyke og skadde. Mange steder må helikoptrene tjenesten i Norge lande langt fra sykehuset og pasientene må overføres til akuttmottaket i ambulansebil. N asjonal og i hovedsak offentlig Slik omlasting spiser ikke bare opp verdifulle finansiert tjeneste underlagt Helseforetakenes nasjonale minutter. Det innebærer også risiko for avluftambulansetjeneste ANS. brudd i observasjon og behandling. Flytting av N orge har i dag 11 legehelikopterpasienten øker sjansen for komplikasjoner og baser med 12 legehelikoptre (bauønskede hendelser og bør unngås. sen på Lørenskog disponerer to). – Vi mener at alle sykehus med akuttfunkN orsk Luftambulanse AS er opesjon må ha etablert godkjent landingsplass for ratør på åtte baser, Lufttransport helikopter i umiddelbar tilknytning til akuttAS opererer tre. N i ambulansefly operert av mottaket, påpeker Normann, og avslutter: Lufttransport AS. Flyene styres – Vi håper at våre innspill fører til at myni hovedsak av Flykoordineringsdighetene gjennomfører en ny offentlig sentralen i Tromsø. utredning om luftambulansetjenesten i NorF orsvarets seks redningshelikopge, som ledd i en oppdatert og langt mer amtre disponeres av Hovedredningsbisiøs Stortingsmelding om hva slags akuttsentralene i Bodø og på Sola, og medisinsk beredskap vi skal ha i fremtiden. inngår i luftambulansetjenesten. Det vil være i tråd med 22. juli-kommisjonens anbefalinger om bedre beredskap og bedre samarbeid mellom nødetatene. Som en del av en slik utredning bør alle de regionale helseforetakene lage regionale planer for det framtidige behovet for luftambulansetjenester, noe Landingsplasser Helse Nord RHF prisverdig allerede har gjort. Slike planer bør blant Stiftelsen mener ansvaret for legehelikoptrene bør reduseres til annet være basert på den utviklingen man ser i organisering og færre sentraler med økt fokus på koordinering av den samlede fordeling av funksjon og oppgaver mellom de små lokalsykehusene luftambulanseflåten. I tillegg bør alle AMK-sentralene i landet til og større, mer sentrale sykehusene. Her kan Stiftelsen Norsk Luftenhver tid ha full oversikt over alle tilgjengelige ressurser. ambulanse bidra positivt med løsninger som sikrer gode lokale – Teknologien er der. Det bare snakk om å ta den i bruk, mener akuttmedisinske tilbud til det beste for befolkningen. Normann.

helikoptrene ved dagens 11 legehelikopterbaser (med i alt 12 legehelikoptre). I tillegg finnes ni ambulansefly, som i hovedsak styres av Flykoordineringssentralen i Tromsø og seks redningshelikoptre som disponeres av Hovedredningssentralene i Bodø og på Sola. – Det finnes ingen sentral instans som koordinerer disse ressursene og har oversikt over hvor det enkelte fly eller helikopter befinner seg til enhver tid. Vi har i flere tilfeller sett at legehelikopter er blitt rekvirert fra basen i den lokale AMK-sentralens område, selv om et helikopter fra en annen base faktisk var nærmere. Men det var det ingen lokalt som visste. Dette har dessverre medført tap av liv. Derfor trenger vi bedre flåtestyring, påpeker Normann. Stiftelsens utredning viser også at det er stor forskjell på når og hvordan de ulike helikoptrene blir alarmert. – Vi må sentralisere flåtestyringen, øke kompetansen og få tydeligere retningslinjer for når legehelikopterressursen skal settes inn, mener Normann.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Innflyging til landingsplassen på St. Olavs Hospital i Trondheim.

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

63° 22,08’N 10° 22,49’Ø Trondheim

Dombås

Førde

10 mi n

20 mi n

Bergen

10 mi n

20 mi n

Lørenskog 10 mi n

Stavanger

20 mi n

10 mi n

Arendal

20 mi n

10 mi n 20 mi n

elikopterbasen i TRONDHEIM:

Sju utrykninger, fem med helikopter og to med legebil. Én treningstur og to avbrutte alarmer. Og en middag til terningkast seks! Tekst Erland Kroken

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Luftambulansebasen i Trondheim Norsk Luftambulanse AS opererer legehelikoptre på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Basen i Trondheim er en av åtte baser Norsk Luftambulanse AS opererer. Basen i Trondheim åpnet i årsskiftet 1987–88 på Brøset der den ble drevet i ti år. I 1998 åpnet dagens base i Vestre Rosten vel fem kilometer utenfor sentrum av Trondheim. Dekker i hovedsak begge trøndelagsfylkene. Mottar ca. 1500 alarmer årlig, hvorav ca. 800 er med legehelikopter og 300400 er med legebil. Ca 90 prosent av oppdragene er primæroppdrag, det vil si skader og sykdom. Ansatte knyttet til basen: 6 leger, 4 redningsmenn og 4 flygere. Stiftelsen Norsk Luftambulanse region midt-Norge, har sine kontorer på basen. Basesjef: Elin Staveli Medisinsk ansvarlig: Bjørn Ole Reid, St. Olavs Hospital, akuttmedisinsk fagavdeling, Helse Midt-Norge. Adresse: Vestre Rosten 114, 7075 Tiller.

Se video fra luftambulansebasen i trondheim Scan koden eller gå inn på: semerher.no/18

spargesen må ikke bli for myk. Den skal gi litt motstand. Det damper og ryker fra grytene. Fisken ligger i ovnen. Anestesilege Steinar Einvik er på hjemmebane, basens kjøkken. Det er bare noen minutter siden han kom opp fra hangaren. Etter nok et livsviktig oppdrag. Denne gangen gikk turen til Stjørdal. Pasient med hjerteproblemer. Pasienten fikk riktig hjelp raskt i tett samarbeid med de andre utrykningsetatene. Base siden 1988 Noen timer tidligere: Junidagen er enda ung. Norsk Luftambulanse magasin kommer på besøk til basen i Trondheim. Det lukter kaffe og nybakte boller, det er nemlig flere som er på besøk. I begynnelsen av mai hadde Ellen B. Dyrstad hjertestans i nesten en time. Nå sitter hun sammen med mannen sin og snakker med legen som var med på å redde livet hennes (les historien på side 6). På starten av 80-tallet mente flere at Ørland, vel 10 mil unna Trondheim, måtte være et ypperlig sted å ha luftambulansebase i Trondheim. Der var jo Forsvaret allerede. Andre mente at dette var for langt unna sykehus og akuttmottak. Da den statlige luftambulansetjenesten ble innført i 1988 kom endelig Trondheim på kartet. Basen ble lagt på Brøset, like ved Reitgjerdet sykehus, og var av det enkle slaget. Med teltoverbygg som hangar, og en gammel stall som garasje til legebilen. Det fungerte. I 10 år. I 1998 åpnet dagens moderne base i Vestre Rosten. Akuttsøylen I 2010 kom enda en viktig milepæl for Trondheims akuttberedskap. St Olavs Hospital åpnet sin landingsplass på taket. Det er bare et titalls meter å frakte pasientene for å få dem direkte inn på akuttmottaket. Akuttsøylen kaller de det. – Dette er blitt veldig bra. For oss og for pasienten, og for hele midt-Norge, sier Asbjørn Møller. Han er redningsmann på 25. året og har hele tiden hatt Trondheim som «sin» base. Vi rekker så vidt å hilse på anestesilege Einvik før radioen kimer høyt. Alarm. Han går umiddelbart inn på OPS-rommet. Klokken er 13.40 og AMK melder om en hjertestans. Ambulansen er på vei, men luftambulanse er ønsket. Legehelikoptret

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

vil ganske sikkert komme først. Flyger Viggo Jess Iversen kaster et raskt blikk på det store kartet. Han hadde sin første vakt i Trondheim i 1990. Turen går til Leksvik. På andre siden av fjorden. Samarbeid Vegg i vegg med basen, kun med en gang i mellom, ligger ambulansestasjonen. – Vi er veldig fornøyd med å være slik samlet både faglig og sosialt, sier Elin Staveli. Hun har hendene fulle med grillutstyr fra kjøkkenet. Basesjefen og regionsjefen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse region Midt-Norge har vært med siden 1988 og kjenner alle. Tekniker Leon Langeng har vært med like lenge. Han går ned i hangaren for å ordne noe verktøy. – I ettermiddag skal vi kose oss, smiler hun. Grillkveld for hele huset. Rett før kl. 15.00 hører vi maskinen lander. Mannskapet kommer inn i hangaren, og får så vidt tatt av seg hjelmene og fylt på mer drivstoff før alarmen nok en gang går. Anestesilege Einvik henter noen lefser fra kjøleskapet. – Dårlig med lunsj i dag, men det gikk bra med pasienten. Stjørdal står for tur. Først kl. 16.25 lander de sultne og middagslystne. Har drømmejobben Mens flygeren og legen går for å ordne rapporter og andre rutiner, setter redningsmann Asbjørn Møller seg ned i et av siderommene i hangaren. Noe tauverk må rettes ut. Siden 1988 har han vært redningsmann i Norsk Luftambulanse. – Da luftambulansen startet opp her, var jeg veldig motivert for å søke. Jeg husker jeg sa under intervjuet, at nå har jeg jobbet i ti år i ambulansetjenesten uten å være på forsiden av ei avis en gang, denne jobben har jeg lyst på! Da lo de godt, smiler trønderen. – Jeg gleder meg til hver eneste vakt, sier 57-åringen som bor i Levanger. Einvik står på kjøkkenet. – Det er viktig med god mat og drikke. Vi bor sammen i flere dager, jobber og trener. Det er nesten som på hyttetur, bortsett fra at arbeidsoppgavene er litt annerledes, smiler han. Anestesilegen er viden kjent på basen som hobbykokk. Ikke bare er han opptatt av å lage maten, han er like opptatt

2 3

Trondheimprofilen Elin Staveli Elin Staveli (59) er ikke bare regionsjef i Midt-Norge for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er også basesjef i Norsk Luftambulanse AS. I august 1988 fikk bankdamen jobb i Norsk Luftambulanse. Bakgrunnen var at hun hadde vært engasjert i organisasjonen Junior Chamber som hadde som mål å drive ledertrening gjennom kurs og prosjekter. Ett av prosjektene var å støtte etableringen av luftambulansebasen i Trondheim, et prosjekt hun var kraftig engasjert i. Kontakten med medlemmene synes hun er spesielt hyggelig, og de siste årene er det gode samarbeidet mellom alle utrykningsetatene noe hun trekker frem. Fritiden brukes med samboer og hytteliv på fjellet, men hun er også glad i å reise. 4 5

1/4. Trening underhengende i skogen rett utenfor Trondheim sentrum. 2. Middagsinnkjøp må også gjøres. Fersk kveite er sikret. 3. Elin Staveli. 5. Alarmen har gått. Denne gang avgårde i legebil. 6. Asbjørn Møller prøver å trene hver dag når han er på vakt. Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

av å fange den. Både fisk og fugl har han brakt med seg på vakt. Det går fortsatt gjetord om en av hans rypemiddager på basen.

Livretten Vi har utfordret luftambulansebasene til å vise oss sin livrett. Ofte må middagen stå igjen fordi alarmen går. I Trondheim fikk vi et fiskemåltid vi ikke glemmer. Kveite Til fire personer 1,5 kg kveite, helst ferske skiver. Legges i smurt folie og krydres med salt og hvit pepper og dill. Tynt flak med smør oppå. Pakk inn i folie. Stekes på 190 grader i 30 minutter. Sandefjordsmør 2 dl kremfløte kokes inn til det halve. 200 gram meierismør deles i terninger og piskes inn. Salt og pepper Saft fra 1/3 sitron røres inn like før servering. Asparges 2 bunter med fersk grønn asparges. Deles på langs og deles i ca. 5 cm biter. 2 sjalottløk og 2 fedd hvitløk brunes i litt smør. Tilsett litt væske (0,5 – 1 dl eplejuice) og ha aspargesbitene oppi. Koker i ca. 5 minutter. Dette må gjøres tett opp mot servering. Potetsalat 1 kg kokefaste poteter (for eksempel Beate) kuttes i terninger og kokes i lettsaltet vann til de er møre. Tøm av vannet og avkjøl til de er lune. Ha i serveringsbolle og bland med fetaostterninger og godt med olivenolje. Saltes lett. Tid: Under en time. Kommentar: Første som får 6 ambulansehelikoptere i karakter. Vi er målløse!! Et fantastisk fiskemåltid. Hobbykokk og lege Steinar Einvik imponerer med stor kunnskap og engasjement. De som er på vakt med dr. Einvik er heldige. Gratulerer Trondheim.

Godt utstyrt legebil Klokken er 19.50. Tanken om en middagslur er ikke langt unna etter et fantastisk måltid. Mannskapet sitter dypt nede i hver sin stol. Redningsmann Møller har PC’n på fanget. Flyger Iversen blar i en avis. TV’n viser nyheter. Alarmen går og med ett er alle klare. Einvik står i OPS-rommet. AMK melder om en liten baby med pustevansker. Legen stiller noen raske spørsmål. Få minutter senere, med blålys, farer legebilen av gårde. Den har samme medisinsk utstyr som et legehelikopter. – Feberkramper på små babyer kan være veldig skremmende, men går heldigvis ofte over av seg selv, forteller Einvik når de er tilbake vel 20 minutter senere. Hobbykokken har planlagt dessert, og rekker så vidt å finne frem dype tallerkener da alarmen nok en gang uler. En 11-åring har skadet seg på en motorcrossbane. Mannskapet vet hvor de skal. Rutinene sitter i ryggmargen. Legehelikoptret løfter seg mot kveldshimmelen. Klokken er 21.30 da de lander på landingsplassen til St. Olavs Hospital. Inne i akuttsøylen står akuttmottaket klare til å ta i mot pasienten. Det tar litt tid, så kommer mannskapet gående ut fra heisen. Den unge gutten er i gode hender. Utsikten er formidabel. Trondheim viser seg fra sin beste side. Solnedgangen treffer Nidarosdomen og Munkholmen ute i fjorden. Det begynner å bli sent. Klokken er 23.30 da siste mann sier god natt og det er stille på basen. terper på detaljer Natten går uten at AMK ber om luftambulansens assistanse. Men kl. 07.10 er det i gang igjen. Et lite barn med pustevansker. Feberkramper? Legebilen drar av sted. Det er ikke så langt unna. Også denne gangen går det bra. Når de skal hente ut pasienter som ligger vanskelig tilgjengelig må redningsmannen henge under helikoptret, og løfte med seg pasienten. Operasjonen er komplisert, og derfor må mannskapet trene ofte. Mannskapet avtaler tid for trening og setter i gang med forberedelsene. Men trening blir til utrykning. Nå handler det om en liten gutt som har skadet seg

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Hobbykokk Steinar Einvik i full gang med middagen. I hangaren står et kjøleskap med «sikringskost», vann og energisjokolade.

alvorlig. Maskinen stiger til værs. Etter noen minutter kommer de tilbake. Det gikk bra med gutten. Ambulansen kom raskt til. Litt over kl.11 løfter maskinen seg igjen. Endelig på vei for å trene. De får gjort det de skal. Nok en alarm Ikke før de har satt føttene på bakken igjen inne på basen, må mannskapet snu og gjøre klar til tur. AMK melder om en eldre dame på Ørlandet som har skadet seg. Redningsmann Møller går og henter en vannflaske fra kjøleskapet og tar en stor slurk, med øvede hender finner han frem utstyret som må med. Helikoptret starter rotoren, Møller går sjekkrunden rundt maskinen, og i løpet av noen sekunder er de i lufta. Nok en gang for å redde liv og helse. Når de kommer tilbake skal de kose seg med grillmat sammen med gode kolleger. Om ikke alarmen går da.

Trening og terping er viktig for mannskapet på et legehelikopter. Her gjøres det klart til underhengende trening.

Crewet på vakt i Trondheim Anestesilege Steinar Einvik

NLA-mesterskapet i fjernstyrt helikopter Norsk Luftambulanse magasin har fast spalte på våre basebesøk. Vi inviterer mannskapet på en uformell flykonkurranse med Norsk Luftambulanses fjernstyrte helikopter. Regler: Fly helikoptret fra bakken - ved føttene til en landingsplate, stående på et bord fem meter unna. Helikoptret skal starte fra bakken, lande på platen fem meter unna og fly tilbake igjen. Hvor lang tid bruker de? Resultatet fra Trondheim Steinar Einvik, 25 sekunder. Viggo Jess Iversen, 33 sekunder Asbjørn Møller, 1 minutt 55 sekunder Resultater totalt etter syv basebesøk: 1. Thomas N Dahle, Lufttransport, Ålesund 16,5 sek 2. Per A Starheim, Stavanger 24,4 sek 3. Steinar Einvik, Trondheim, 25 sek

Alder: 44 år. Jobbet som luftambulanselege: Siden 2008. Først i Forsvaret. Siden 2009 på Trondheimsbasen. Tilknyttet St. Olavs Hospital, Helse Midt-Norge. Bakgrunn: Utdannet lege 1996. Alltid hatt lyst til luftambulanse. Fritid: Familie, gift og to barn. Jakt og fiske og hobbykokk. Flyger Viggo Jess Iversen Alder: 52 år. Jobbet i Norsk Luftambulanse: Siden 1990. Bakgrunn: Forsvaret. Fritid: Familie, båtliv. Bor på Nøtterøy i Vestfold. Redningsmann Asbjørn Møller Alder: 57 år. Jobbet i Norsk Luftambulanse: Siden 1988. Bakgrunn: Hjelpepleier, ambulansearbeider, Røde Kors. Fritid: Hytte langt til fjells og motorsykkel. Bor i Levanger.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Trygg på to hjul Luftambulanselege og syklist Terje Strand har hentet hardt skadde syklister i marka flere ganger. Hans tips er klart: Tenk sikkerhetsmargin, særlig i svingene. Tekst og foto Geir Anders Rybakken Ørslien

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

KJØR SMART: Det er moro med fart, men bruk bremsene i god tid før du kommer til fotgjengere, svinger eller uoversiktlige situasjoner,oppfordrer Terje Strand – her på vei nedover mot Hammeren i Maridalen i Oslo.

«Jeg har flere ganger sett hvor galt det kan gå når syklister feilvurderer fart og terreng, og det påvirker helt klart min egen kjørestil.» terje strand

Nordmarka i Oslo er sommersval og stille denne ettermiddagen. Duskregnet er såvidt merkbart, veiene ligger åpne – og Terje Strand ruller i godt tempo nedover bakkene forbi Skjersjøen mot Maridalen. Han bremser ned inn mot en uoversiktlig sving, og lar farten øke igjen først når han har klar sikt videre framover. Terje Strand er leder for luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS), og har i mange år brukt sykkelen både som transportmiddel og treningsredskap. Den friluftsglade legen sees ofte både på terrengsykkel i marka og på racer langs landeveien. Strand arbeider både ved OUS og luftambulansebasen på Lørenskog, og sykler gjerne til jobben begge steder. HAR SETT KONSEKVENSENE Han liker friheten og fartsfølelsen på sykkel, men vet bedre enn de fleste hvorfor det lønner seg å ta det pent. – Jeg har flere ganger sett hvor galt det kan gå når syklister feilvurderer fart og terreng, og det påvirker helt klart min egen kjørestil. Du finner ikke meg i toppfart nedover, selv om jeg liker å tråkke godt på når jeg trener. Men jeg tar det rolig i svingene, så jeg er sikker på å komme helt hjem, sier Strand. Han har flere ganger hentet hardt skadde

syklister, og sett alvorlige hodeskader og lammelser som følge av utforkjøringer og kollisjoner i høy fart. Nå ber han sine medsyklister velge sikkerheten framfor maksfarten. – De fleste sykler fornuftig, det ser jeg hver gang jeg er ute. Men det er samtidig alltid noen som ligger og presser helt på grensa. De tenker kanskje ikke bevisst over det, men sykler uten sikkerhetsmarginer. Og når du sitter på en sykkel, er du sårbar. TENK FORBI SVINGEN – Du må alltid være forberedt på at det kan komme noe uventet bak neste sving. Dette handler ikke bare om din egen sikkerhet, men om trafikkultur og det å ta hensyn til andre på veien. Legger du inn gode sikkerhetsmarginer og tar hensyn til din egen form, så kommer du kanskje noen sekunder senere fram. Men det blir en hyggeligere tur for alle involverte. Det er sykkelgleden som får luftambulanselegen til å velge to hjul så ofte han kan. Som titusener av andre sykkelglade nordmenn, har Terje Strand også hatt Birkebeinerrittet som en fin august-tradisjon. Og overalt der det handler om å komme fortest mulig til mål, blir sikkerhetsmarginene lett for små. Det har han observert på nært hold, både i fartsetappene ute i selve løypa – og i et overfylt og kaotisk akuttmottak ved

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

VIS HENSYN: Når både bilister og syklister tar hensyn til andre, får vi en tryggere trafikkultur, mener Terje Strand.

sykehuset på Lillehammer. Han var der for å hjelpe kona, som hadde gått hardt i bakken under rittet. – Jeg renset sårene hennes selv, og det gikk bra med henne. Men jeg så også der at mange dessverre betaler dyrt for å kjøre maks der de heller burde brukt noen sekunder ekstra i krevende partier. FRIE LUFTVEIER Opplever du at turkameraten din skader seg alvorlig, er det førstehjelpens ABC som gjelder. Men det er ett punkt Terje Strand vil understreke: – Det å sikre frie luftveier er avgjørende viktig. Noen kvier seg for å bevege en hardt

ASLAK MØRSTAD

styr unna disse tabbene – bli en tryggere syklist Aslak Mørstad er profesjonell terrengsykkel-instruktør på Letth.no og har lang fartstid som elitesyklist. Han vet godt hvilke feil som kan gjøre deg til en utrygg syklist. Her er hans tabbeliste, og rådene som kan holde deg på riktig spor:

skadet person, i frykt for å gjøre vondt verre. Men ligger syklisten bevisstløs med haka nedpå brystet, må du ikke være redd for å flytte på vedkommende. Frie luftveier er første bud! Dagens markatur nærmer seg slutten, og Strand skal snart rulle langs asfalten det siste stykket hjem til Tåsen i Oslo. Han henter opp regnjakka fra sekken, som han ikke drar til skogs uten. Den rommer mer enn mat og ekstra jakke. Der ligger også en enkel førstehjelpspute, så han kan håndtere sår og stoppe blødninger. APPEN SOM VET HVOR DU ER – Det er smart å la en slik pakke ha fast

plass i sekken, så du kan hjelpe deg selv eller andre ved mindre uhell. Er du langt til skogs og det går alvorlig galt, bør du også ha 113-appen til Norsk Luftambulanse på smarttelefonen din, råder legen. Han har selv opplevd å sitte i ambulansehelikopteret og speide etter skadde personer som ikke er helt sikre på nøyaktig hvor de befinner seg i terrenget. – Har du dekning og kan ringe, vil denne appen vise deg nøyaktig posisjon – slik at helikopteret kan finne raskeste vei direkte til stedet. Når hvert minutt teller, kan en slik hjelp være avgjørende.

Fort inn i svingen: For mye fart inn i svingene kan sende deg rett i grøfta. Brems skikkelig ned når du nærmer deg, så du kan slippe opp bremsene i selve svingen. Det gir deg mye bedre grep og bedre kontroll på sykkelen.

Knallharde dekk: Det er en myte at knallharde dekk ruller raskere på grus. Mykere dekk ruller bedre og har langt bedre veigrep på grus og sti. Prøv et dekktrykk som målt i PSI ligger på omtrent 40 prosent av kroppsvekten din.

For lavt styre: Dette gir for mye vekt foran, noe som betyr dårligere kontroll nedover. I marka kan styret gjerne være i høyde med setet, eller maks 5 cm under. Høyere styre gir bedre vektfordeling, og mindre risiko for svalestup.

Blikket ned i bakken: Mange glemmer å se langt nok framover på veien eller stien. Løft blikket framover så du er godt forberedt på kommende svinger og hindringer, og bedre kan planlegge hensynsfull passering av de du møter.

Stiv og anspent kropp: Er du stiv og anspent, har du dårligere kontroll. Slapp av og vær bevegelig. Reis deg gjerne opp i utforbakker; stå i pedalene med føttene i lik høyde og la knær og albuer absorbere støt fra underlaget.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Nye prosedyrer redder liv:

Ihopp! For å bedre sikkerheten og å komme raskere til pasienter som ligger i vann trener Norsk Luftambulanses operative mannskaper nå på en ny prosedyre: Ihopp. UTVIKLING

foto fredrik naumann/felix features

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Legehelikoptre redder pasienter som er havnet i vann, i kystnære strøk eller ferskvann. Til havs er det forsvarets Sea King helikoptre og redningsskøytene som kommer til unnsetning. Slik gjøres ihopp: 1. Legehelikoptret flyr over vannet mot pasienten. Piloten kan hele tiden se hvor pasienten befinner seg. 2. Redningsmann står i åpen dør, kaster ut redningstauet, men holder igjen selve selen som pasienten skal festes med. 3/4. Redningsmann hopper i vannet med selen. 5. Redningsmannen fester pasienten, og blir flydd til land mens de henger under helikoptret.

Se video av ihopp

Se hvordan ihopp gjøres på denne filmen. Scan koden eller gå inn på: Semerher.no/19

FORSKNING

Farligere å bo på bygda Bor du i Utkant-Norge? Da er risikoen for at du dør i en ulykke 33 prosent høyere enn om du hadde bodd i byen. Samtidig sentraliseres helseressursene. Det viser lege og forsker Thomas Kristiansens ferske doktoravhandling. Tekst Marianne Alfsen/Felix Features

norsk luftambulanse magasin nr.3 2013

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Vårt langstrakte land er fylt av vill og vakker natur. Men de glissent befolkede fjell og fjorder byr også på store utfordringer. Særlig når grunnprinsippet er at alle skal ha lik tilgang på helsetjenester – uansett hvor de bor. – Derfor hadde jeg lyst til å finne ut hvilken betydning geografi har for traumebehandlingen i Norge, forteller nyslått doktorand Thomas Kristiansen. Traumer er i denne sammenhengen fysiske skader som oppstår etter ulykker eller vold. Som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanses forskningsavdeling, har Kristiansen blant annet analysert nesten 9000 traumedødsfall. Resultatene er oppsiktsvekkende. MANGE BOR I DISTRIKTENE – Jeg forventet å finne geografiske forskjeller når det gjaldt risikoen for å dø av ulykker. Det som overrasket meg, var hvor mange som rammes av forhøyet risiko. Det er ikke snakk om noen få i grisgrendte strøk, men en fjerdedel av befolkningen, forteller han. På Kristiansens Norgeskart er brorparten av landet farget rødt for forhøyet risiko – 88 prosent av landmassen. Også relativt sentrale landkommuner i de urbane strøkenes randsoner. – Sammenligner vi de tettest med de minst befolkede områdene, er risikoen for å omkomme i ulykke hele 50 prosent høyere i grisgrendte strøk, påpeker Kristiansen, som gikk særlig gjennom ulykker der barn dør: – Barn i Finnmark har tre ganger så høy risiko for å dø i en ulykke, sammenlignet med i resten av landet. For både voksne og barn er det særlig trafikkulykker som tar flere liv i områdene med høyere risiko, forteller han. Kristiansen understreker at datagrunnlaget ikke

sier noe om totalt antall ulykker eller hvorfor flere dør i enkelte områder enn andre, kun frekvensen av dødsfall. Foruten å synliggjøre og tallfeste de geografiske forskjellene i risiko, har Thomas Kristiansen forsøkt å finne svar på hvordan de geografiske forskjellene kan jevnes ut. Han fant stort forbedringspotensial på flere områder, som i utlandet har vist seg å senke dødsraten betydelig. Kjedereaksjon Når en ulykke skjer, utløses en kjedereaksjon i Helse-Norge. Hvert ledd må fungere optimalt for at pasienten skal ha best mulig sjanse til å overleve uten varige mén. Norge har de siste årene sentralisert den spesialiserte traumebehandlingen ved noen få sykehus – fem i den perioden Kristiansen studerte, fire i dag (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø). I distriktet blir pasienten ofte fraktet til et lokalt sykehus, der vitale funksjoner sikres og stabiliseres, og en avgjørelse tas om pasienten må fraktes videre til ekspertene på traumesykehusene eller kan behandles lokalt. Det er isolert sett en riktig utvikling, ifølge Kristiansen. – Internasjonale studier viser at sjansene for å overleve øker når pasienter behandles på spesialiserte sykehus, der det er mange nok pasienter til at ekspertene får bygget opp kompetanse på sitt spesialområde, påpeker Kristiansen. Samtidig byr sentralisering på nye utfordringer i et geografisk komplekst land som Norge: Pasienter må fraktes over lengre avstander, og det tar lengre tid fra pasienten skades til endelig behandling kan starte. – Vi må sørge for at fordelene ved sentralisering av traumebehandling i større grad også kommer pasienter i mindre tettbebygde strøk til gode. Hvis

«Barn i Finnmark har tre ganger så høy risiko for å dø i en ulykke, sammenlignet med i resten av landet.»

Thomas Kristiansen

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Professor Jonathan Benger, er øverste sjef for akuttmedisin i det britiske helsevesenet. Førsteamanuensis Else Ribbe ved Lunds universitet i Sverige.

Generalsekretær Erik Kreyberg Normann gratulerer Thomas Kristiansen.

«Vi har et særlig potensial for å redusere dødeligheten i det prehospitale rommet, gjennom å satse på økt kompetanse og enda mer effektiv transport.»

Thomas Kristiansen

ikke er det en fare for at utviklingen bidrar til å øke ulikhetene mellom by og land, mener Kristiansen.

være slik at alle har sin egen hjemmelagde versjon, påpeker hun.

Trenger traumesystem For å finne ut hvor skoen trykker, studerte Kristiansen nesten 7400 pasienter som mellom 2001 og 2008 fikk behandling ved traumesenteret på Oslo Universitetssykehus – Ullevål. Omtrent 1550 av pasientene ble overført til Ullevål fra andre sykehus. I tillegg studerte han rutinene ved de 19 sykehusene i Helse Sør-Øst som overførte traumepasienter til Ullevål, med særlig fokus på faktorer som har hatt betydning for dødsraten etter ulykker i utlandet. – Det viktigste denne forskningen har avdekket, er at Norge trenger et mer effektivt system for prehospital behandling og transport av pasienter fra lokalsykehus til traumesentrene, mener professor Jonathan Benger, som er øverste sjef for akuttmedisin i det britiske helsevesenet (NHS), og var opponent da Thomas Kristiansen disputerte 5. juni. For det Kristiansen fant, var store variasjoner i rutiner og praksis for overføring av pasienter mellom sykehus. Noen sykehus hadde implementert de nasjonale retningslinjene, men de fleste hadde ikke gjort det. – Norge trenger et såkalt traumesystem, konkluderer Kristiansen. Det betyr at vi må definere et felles system med klare roller, rutiner og retningslinjer for alle ledd i kjeden. Et system som sørger for at de som må overføres til et høyere behandlingsnivå, blir identifisert og transportert så raskt som mulig. – En slik systematisk fremgangsmåte har bedret overlevelse etter skader i mange deler av verden, men er ikke blitt implementert i Norge, påpeker Kristiansen. Førsteamanuensis Else Ribbe ved Lunds universitet var Kristiansens andre opponent. Hun påpeker at tilfeldighetene må fjernes fra traumekjeden. – Norge må jobbe for at mest mulig blir likt på alle sykehusene. I et moderne samfunn kan det ikke

Mangler data Både Ribbe og med-opponent Benger påpeker at Kristiansens forskning også tydeliggjør de store manglene Norge har i datagrunnlaget. Det finnes nemlig ikke noe nasjonalt register som logger info om traumepasienter. – Vi vet for eksempel ikke noe om hvordan det går med traumepasienten som kun behandles lokalt, og ikke videresendes. Skal vi kunne si noe som helst om effekten av ulike tiltak, må vi ha et godt traumeregister der alle data samles, forteller Kristiansen. Kristiansen fant også ut at nesten åtte av ti av dem som dør etter ulykker, dør før de ankommer sykehuset. – Det forteller oss at vi har et særlig potensial for å redusere dødeligheten i det prehospitale rommet, gjennom å satse på økt kompetanse og enda mer effektiv transport. I Norge i dag er det for lite fokus på det prehospitale, mener Kristiansen, og legger til: – Det er få medisinske miljøer som forsker på det som skjer før pasientene kommer til sykehusene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjennom de siste årene utviklet et av de største forskermiljøene i Europa innen dette feltet. Det er medlemmene i stiftelsen som gjør denne forskningen mulig. – Jeg håper forskningen min fører til en balansert utvikling av traumemedisinen i Norge, sier Kristiansen, og peker på at de mange betente debattene om plasseringen av de stadig færre sykehusene eller av nye ambulansehelikopterbaser i Norge. – Det er mye fakkeltog og lokalpolitikk. Vi må i større grad vurdere hva som er en medisinsk optimal plassering av lokalsykehus, legehelikopterbaser og traumesykehus i et effektivt traumesystem, tilpasset våre geografiske utfordringer. Dette er noe det er viktig å forske videre på, mener Kristiansen, som nå er tilbake som anestesilege ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.

norsk luftambulanse magasin nr.3 2013

Gro vant splitter ny Toyota Gro Hillestad Thune hadde ikke i sine tanker at hun kunne vinne en bil da hun meldte seg inn i Norsk Luftambulanse i februar. Toyota-konkurransen

tor var overraskelsen da hun fikk telefonen om at det var nettopp henne som var trukket ut. – Du trodde ikke på meg med en gang, ler generalsekretær Erik Kreyberg Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gro rister på hodet og bekrefter, at nei dette måtte da være en spøk? Etter at hun hadde fått summet seg, ringte hun tilbake og fikk bekreftet at, joda, bilen var hennes i tre år. En splitter ny Toyota Auris Hybrid. Aldri vunnet før – Dette er jo helt utrolig, jeg pleier aldri å vinne i lotterier eller lignende, smiler den spreke og engasjerte damen. Vi sitter i de nye og flotte lokalene til Toyota Oslo på Økern. Hun forteller at hun liker å kjøre bil, og med syv barnebarn blir det en del farting. En helt ny bil kommer godt med.

Det er Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner Toyota Norge som har stilt velvillig opp med denne premien. Bilen ble trukket ut blant alle nye medlemmer, og blant alle som vervet nye medlemmer det første halve året i år. Administrerende direktør i Toyota Norge, Lars Erik Årøy synes det er veldig hyggelig å bidra på denne måten. – Vi har samarbeidet med Norsk Luftambulanse siden 2006 og dette er en ny vri i vårt samarbeid som jeg synes er veldig spennende. Toyota hjelper Norsk Luftambulanse med å skaffe flere medlemmer. Gro Hillestad Thune forteller at hun kjenner godt til Norsk Luftambulanse, og synes det nå er fint å være medlem og støtte en god sak. – Og så gleder jeg meg veldig til å kjøre en splitter ny Toyota, smiler den heldige vinneren. Vil du vinne den neste bilen? Verv et medlem, da er både du og det nye medlemmet med i trekningen i januar! Se norskluftambulanse.no.

«Dette er jo helt utrolig, jeg pleier aldri å vinne i lotterier eller lignende.» Gro Hillestad

Thune

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Foto: Terje Heiestad

Gro Hillestad Thune, glad vinner, blir gratulert av generalsekretær Erik Kreyberg Normann (t.v.) og adm. dir i Toyota Norge, Lars Erik Årøy.

A aage w. karlsen Alder: 61 Stilling: Spesialrådgiver, region- og produksjonsavdelingen Arbeidssted: Hovedkontoret, Drøbak

LIVREDDEREN

age w. karlsen liker seg best foran publikum. Spesialrådgiveren i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en kreativ og høyt respektert kursleder i det akuttmedisinske miljøet. I slutten av mai ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje. Tekst marianne alfsen/felix media Foto fredrik naumann/felix features

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Jeg har jobbet med formidling i 40 år; 11 år i Norsk Folkehjelp og 29 år i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det har skjedd mye uforglemmelig i løpet av de årene. Skal jeg trekke frem noe, så må det være at jeg har bidratt til at ambulanse-Norge i dag opererer i tråd med felles standarder. Det var vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som fikk etablert to internasjonale kurskonsepter, som i dag i hovedsak er obligatoriske for alle i ambulansetjenesten. Jeg har fortsatt ansvaret for å utdanne kursinstruktører. Jeg har også vært med på å bringe flere sentrale kurskonsepter for traumemedisinere til Norge. Av enkeltoppdrag, så glemmer jeg aldri den store katastrofeøvelsen jeg var med på å arrangere i september 2011. Det tok to år å forberede den simulerte fergeulykken, og jeg hadde ansvaret for å skaffe 700 markører. Det var en stor jobb, og opplevelsen sitter fortsatt i kroppen. Jeg synes også det var spennende å få være med da vi i 2006 sendte ut opplæringspakker i førstehjelp, inkludert oppblåsbare Annedukker, til 55.000 syvendeklassinger i Norge. Resultatene av det massive løftet har vi flere ganger kunnet presentere her i magasinet – historier om ungdom som har reddet livet til sine kjære, takket være opplæringen de fikk i hjerte- og

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

lungeredning. Og så må jeg jo nevne et førstehjelpskurs i Lillesand i 1975. Der møtte jeg hun som ble min kone.

Hva liker du best ved denne jobben?

Det jeg har gjort, og som føles bra, er å sette andre i stand til å gjennomføre livbergende tiltak. Jeg synes det er vel så morsomt med basale førstehjelpskurs for vanlige folk, som med avanserte kurs i traumemedisin for fagfolk. Det er mangfoldet jeg setter pris på. Dessuten har det vært spennende å få være med på utviklingen av førstehjelpen i Norge! Jeg var blant annet med og startet Norsk førstehjelpsråd i 1976, som utvikler konsepter og er rådgivende for all førstehjelpsopplæring i landet. Jeg var nestleder og leder for dette rådet i 24 år. I starten var man ikke så opptatt av hjertestans, alt dreide seg om pustestans. Da jeg som ung kursleder – en gang på 1970-tallet – var gjesteforeleser hos Dansk Folkehjelp, beskrev jeg hvordan hjertekompresjoner, eller hjertemassasje som vi kalte det i starten, kunne gjennomføres. En av de eldre danske instruktørene takket meg for hyggelig presentasjon, men henvendte seg så til publikum og sa at dette måtte ingen finne på å utføre selv!

Når jeg blir pensjonist har jeg lyst til å skrive en bok om norsk førstehjelpshistorie. Jeg tror det er nyttig å vite hva man bygger videre på, dersom man vil bli bedre. Mye har endret seg radikalt, andre ting ligger fortsatt fast, og det er fortsatt stort utviklingspotensial.

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Jeg har ingen vanlige dager på jobben! Jobben min er så variert at ingen dager er like. Én dag er jeg i en aktiv undervisningsrolle et sted. En annen sitter jeg i fred og ro foran skjermen på kontoret og planlegger. Jeg har aldri kjedet meg på jobb.

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

Mine dyktige kolleger. Det var rørende å bli hedret med Kongens fortjenstmedalje. Fantastisk at noen mente jeg fortjente en sånn utmerkelse. Men samtidig har jeg jo ikke gjort alt dette alene! Teamarbeid må til om man skal oppnå resultater, og jeg har hatt mange faglig flinke kolleger å lene meg på.

Har du et skjult talent?

Det kan jeg ikke tenke meg at jeg har! Jo, jeg tror jeg er god til å lese kroppsspråk. Det er et talent jeg har nytte av i jobben. Og så er jeg over gjennomsnittet interessert i meteorologi. Jeg er inne på nettet og sjekker radar og satellitter, trykkprognoser og vindstyrke hver dag, for å forutsi været. Det viktigste for meg er ikke at det er fint vær, men at det er riktig meldt.

1. Aage W. Karlsen tar grep om kongehusets trygghet, og instruerer HM Kronprins Haakon i hjerte- og lungeredning - i forbindelse med Stiftelsen Norsk Luftambulanses 30-årsjubileum i 2008. 2. Han har større sminkepung enn kona! Her lager Aage W. Karlsen simulerte skader på en markør i forbindelse med en øvelse.

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Jeg tok faktisk fagbrev innenfor markedsføring, vindusdekorasjon og herrekonfeksjon. Jeg jobbet en stund i en herreekvipasjeforretning i Moss. Det var trivelig, det. Fortsatt kan jeg tenke at det er så lettvint hvordan man henger klær på folk i dag. Det tok ett år før jeg fikk lov å selge min første dress! Før det var jeg ikke god nok. Men til syvende og sist har jeg nok havnet på rett hylle. Jeg ble nysgjerrig på førstehjelp og redning etter det store Skjønhaugraset i Trøgstad i 1967, der fire mennesker omkom og mange ble skadet. Jeg var fascinert av ungdommene fra Røde Kors som hjalp til med å grave ut folk. Røde Kors var jeg for ung for, men Norsk Folkehjelp ville ha meg. Og etter hvert ble interessen til et yrke.

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

3. Aage W. Karlsen er en av nestorene i norsk førstehjelp. Han har også bidratt til å strømlinjeforme ambulansetjenesten i Norge, gjennom å ta initiativ til å innføre internasjonale standarder og kurskonsepter.

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

1970

På dette bildet er jeg 18 år og nyutdannet førstehjelpsinstruktør i Norsk Folkehjelp, avdeling Moss og omegn. Det ble fort en livsstil, og jeg var svært aktiv på fritiden. Etter tre år fikk jeg muligheten til å jobbe fulltid for Norsk Folkehjelp. Jeg startet som omreisende førstehjelpsinstruktør i 1973.

Bærekraftig nyvinning Når minuttene teller er det til og med viktig hva slags båre man legger pasientene på. VISSTE DU AT:

Tekst TORBJØRN EKELUND

illustrasjon arild sæther

enk deg en stor ulykke, sier Jan Einar Andersen, som er fagutvikler og prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Tenk deg en stor ulykke hvor vi har mange ulike katastrofebårer fra ambulansetjenesten, hjelpekorps, Sivilforsvaret og Forsvaret, såkalte armé- og nettingbårer, som alle stort sett er forskjellige. Vi legger de skadde pasientene på bårene, men når ambulansetjenesten kommer med sin båre tilpasset båt, bil, buss eller helikopter, må vi flytte pasientene over på disse bårene,

fordi de første ikke passer inn i fartøyet. – Men det gjør den nye båren? – Ja, den er laget slik at den passer oppå alle andre bårer som finnes i redningstjenesten i dag. På den måten sparer vi tunge løft, vi skåner pasienten for unødig smerte, vi reduserer faren for ytterligere skader, og viktigst: Vi sparer tid. Bårene er produsert av firmaet LESS, som holder til på Kapp ved Mjøsa. De er hovedsakelig laget av papir og isopor. Firmaet er allerede hedret med Gründerprisen og

Merket for god design. Jan Einar Andersen forteller at båren har enda flere viktige egenskaper. – I Norsk Luftambulanse bruker vi den som en lett katastrofebåre. Siden den er bygd opp av papir og isopor unngår vi også at pasienten blir nedkjølt like fort som på tradisjonelle bårer. – Fordi isopor isolerer? – Riktig. Dessuten er isopor et veldig lett materiale. Pasienten kan også ligge på båren under en røntgenundersøkelse, uten at vi behøver å flytte vedkommende. 22. juli 2011, når helikoptrene fraktet skadde fra Utøya til Oslo universitetssykehus, Ullevål, kom disse bårene etterhvert på plass. Da kunne helikoptrene levere pasientene på taket på Ullevål og fly rett tilbake til Utøya for å hente nye skadde. Ellers ville de måttet vente på at pasienten ble fraktet ned til traumemottaket, pasienten flyttet over i sykehusseng og båren bragt tilbake til taket. Evakueringskjeden ble mer effektiv, sier Jan Einar Andersen. Han forteller at bårene, til tross for at de er laget av papir

og isopor, holder en pasientvekt på inntil 150 kilo. Bårene pakkes fire og fire i egne bagger sammen med varmeisolerende utstyr og utstyr for å merke pasientene etter hvor alvorlig skadd/syke de er. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har i flere år påpekt et nasjonalt ansvar for utplassering av slike katastrofebårer rundt i landet. Dette er enda ikke på plass, men Stiftelsen Norsk Luftambulanse har delt ut ca 300 bårebagger til norske kommuner. –Det er faktisk slik i Norge, at det ikke finnes noen bårestandard for de bårene som sitter i ambulansefartøy. En båre passer inn i en ambulanse, og en annen passer i en annen. Denne nye båren passer inn i alle norske ambulansefartøy, buss, bil, båt og helikopter. Det gjør at vi får en effektiv evakueringskjede og dermed sparer vi verdifull tid når ulykken først er ute. Derfor er vi også så opptatt av å påvirke myndighetene, slik at denne eller en liknende båre kan anskaffes og utplasseres i hele Norge, avslutter Jan Einar Andersen.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Slik kan du støtte oss For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes. Gave via internett Gå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave». Konto for gave Bankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/ adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev. fastgiver Faste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00.

20 000 kroner i gave fra Bygdekvinnelaget i Sirdal Bygdekvinnelaget i Sirdal er et aktivt lag. Hvert år gjennomfører de en basar hvor inntektene gis bort til en ideell organisasjon. Loddbøker blir lagt ut i butikker i nærområdet, mens premiene kommer fra lokale bedrifter og enkeltpersoner.

Siri Fidjeland i Bygdekvinnelaget forteller at denne basaren er blitt en tradisjon, og hun synes det er ekstra hyggelig at de bestemte seg for å gi pengene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse i år. – Organisasjonen har mange flotte prosjekter som vi ønsker

å støtte. Assisterende regionsjef i vest, Britt Ingrid Abrahamsen, tok i mot pengegaven på kr 20 000,-. – Dette er helt fantastisk. Pengene kommer svært godt med i vår innsats for å redde liv og helse, takket Abrahamsen.

Gave på SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200.

Støttebedrift Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. info For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Siste frist 1. oktober: Kalenderfotokonkurransen Bli med på Norges mest solgte kalender. Det er fortsatt mulig å sende inn bilder til vår kalenderfotokonkurranse. Hva betyr Norsk Luftambulanse for deg? Hva tenker du når noen sier Norsk Luftambulanse? Hva er Norsk Luftambulanse for deg og dine? Vi har mottatt mange flotte bilder. Et bilde sier mer enn tusen ord, heter det. Gå inn på nettsiden: http://kalenderfoto.net/. Her kan du laste ned bildene du ønsker skal delta i konkurransen. Kalenderen er ferdig midt i november, og kan bestilles med giroen som fulgte med dette magasinet.

Illustrasjon: Lena Gran/Wittusen og Jensen

Medlem Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse. no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00.

Toril Berdal, HR & kommunikasjonsdirektør i E-CO ser frem til å samarbeide i tre nye år.

E-CO Energi AS forlenger samarbeidet E-CO energi AS, har inngått en ny treårs samarbeidsavtale med Norsk Luftambulanse. I 2010 startet samarbeidet mellom partene og da med spesiell vekt på prosjektet «livreddere i Hallingdal». Målsetningen var å lære opp 25 % av Hallingdals innbyggere i livreddende førstehjelp. En målsetning som ble nådd ved årsskiftet 2012—2013. Den nye avtalen er på nye tre år, og fokus denne gangen er blant annet å bidra til at Norsk Luftambulanse kan satse ytterligere på å utvikle luftambulansetjenesten, og være bidragsyter i det store arrangementet Fjellredningsdagene i Hallingdal. Toril Berdal, HR & kommunikasjonsdirektør i E-CO, synes det er veldig hyggelig at bedriften kan bidra i en ny treårs-periode. – Dette er et samarbeid vi er opptatt av, og stolte av, sier hun.

Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen støtter lokale akutteam Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nå etablert lokale akutteam i over 40 kommuner, og flere kommer til. Det betyr at flere hundre brannmannskaper rundt om i Norge nå har fått opplæring og utstyr for å gi hjelp til alvorlig syke eller hardt skadde mennesker i sine lokalsamfunn. Hittil har disse akutteamene vært ute på mer enn 500 utrykninger. Prosjektet støttes og er finansiert av Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen. I tillegg er det tett samarbeid med helseforetakene og AMK-sentralene. Mannskapene som blir kurset og lært opp av Norsk Luftambulanse, disponeres av medisinsk nødtelefon 113, og sendes ut for å yte livreddende førstehjelp og tilsyn, mens pasienten venter på ambulanse eller legehelikopter.

Nye kollektive medlemmer Stadig flere bedrifter synes det å melde inn alle ansatte i Norsk Luftambulanse er en fin måte å støtte en god sak på, samtidig som de gir de ansatte en hyggelig fordel. I løpet av sommeren har vi fått stadig nye bedrifter som kollektive medlemmer. Rent praktisk er det slik at bedriften mottar en samlefaktura for alle medlemskapene, mens de ansatte mottar all informasjon hjemme i privat postkasse. Noen av de som har meldt inn sine ansatte i sommer er: Norvestor Equity AS Selskapet er et finansselskap med hovedkontor i Oslo sentrum. Intertermo AS Bedriften er delvis eid av Mester Grønn og driver med transport og logistikk for blomstergiganten. Siden juni har alle ansatte i Lier-bedriften vært medlemmer i Norsk Luftambulanse. Høibybråten Bygg AS Det er alle typer bransjer som melder inn sine ansatte samlet. I sommer meldte blant annet Høibybråten Bygg AS fra Lunner på Hadeland inn alle sine ansatte. Bedriften representerer en bransje som er opptatt av sikkerhet og HMS. E Gauslå & Sønner AS Arendalbedriften har også meldt inn alle sine ansatte. Bedriften som driver innen bygg & anlegg har allerede gjennomført førstehjelpskurs for alle sine ansatte i regi av Norsk Luftambulanse. Tre-Bo AS Fra samme bransje kommer Tre-Bo AS på Sortland, som blant annet forhandler Mesterhus.

Sven Åsaune (62) fikk hjertestans og ble reddet av det lokale akutteamet i Bindal kommune i fjor.

Du lan lese mer om å melde dine ansatte på våre nettsider: www.norskluftambulanse.no/bedriftsmedlemskap/ Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Eva Nordskog, kommunikasjonsansvarlig i Trainor AS, har vært med på å lage et program på hvem, hva og hvorfor de støtter ideelle organisasjoner og lokale arrangementer.

trainor støtter norsk luftambulanse:

Stemt frem av de ansatte «Vår veiledning og kompetanse trygger liv og verdier» står det på visittkortene i stativet i resepsjonen. Ved siden av står glassplaketten fra Norsk Luftambulanse som forteller at de er stolt støttebedrift. Tekst og foto erland kroken

orsk Luftambulanse har vel 3500 støttebedrifter over hele landet. Trainor AS er en av dem. Bedriften, med hovedkontor i Tønsberg, har blitt stor på e-læringssystemer, opplæring og rådgivning innen elsikkerhet og automasjon rettet mot olje- og gass, energibransjen, landbasert industri og andre virksomheter. Veksten har vært formidabel siden oppstarten i 1996. I 2012 tok 32 000 kurs via nett og 8000 var på klasseromsundervisning. Det er imponerende tall for en bedrift som talte 11 ansatte i 1996. I dag er de ca. 450 ansatte. 47 av dem jobber på hovedkontoret i Tønsberg. Resten finner vi ute i verden, blant annet Kina, Brasil, Singapore og Vietnam. Eget program for støtte – Vi får som mange andre bedrifter mange spørsmål om støtte og sponsing. Derfor laget vi rett og slett et program om hvem og hvorfor vi støtter. Alle ansatte ble inkludert. De kom med forslag og det ble holdt avstemming. Norsk Luftambulanse ble tidlig valgt som en av våre tre prosjekter vi ønsket å involvere oss i, forteller konsernlederen i bedriften Terje Gravdal. Han fortsetter: – Vi synes rett og slett at det Norsk Luftambulanse gjør og bidrar til, er noe vi vil være en liten del av. Dette ønsker vi å støtte.

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Vi sitter på hans kontor midt i Tønsberg. – Når vi fikk gjort disse valgene, og programmet var på plass, ønsket vi også å øke bidraget til årlig kr 10 000,-, sier kommunikasjonsansvarlig i Trainor AS Eva Nordskog. – Det handler om forutsigbarhet for begge parter, smiler hun. Terje Gravdal forteller om en voldsom utvikling fra de startet med det første kurset lagt på en CD-rom, til i dag hvor alle kurs er tilgjengelig via nett. Noen er spesialtilpasset for kundene. Høye krav Hvordan jobber dere med nettkursene? – Vi utvikler kursene selv og har all kompetansen i eget hus. Hos oss jobber blant annet IT-eksperter, grafiske designere og prosjektledere. I tillegg har vi utrolig flinke instruktører som holder vanlig klasseromsundervisning, forteller han. Kommunikasjonssjefen legger til at bransjene de jobber med, har skyhøye kvalitetskrav i alle ledd, og at det derfor er viktig at den kompetansen de tilbyr må være kvalitativt på topp. Hver gang. Hva tenker dere om fremtiden? De smiler. – Det blir å jobbe på som vi gjør. Utvikle selskapet videre. Vi synes det er veldig hyggelig å være støttebedrift til Norsk Luftambulanse – også i årene som kommer, avslutter konsernlederen.

Terje Gravdal, konsernleder

Trainor AS everer e-læringL systemer, kurs og konsulenttjenester til flere bransjer. Hovedkontor: Tønsberg Driver utstrakt internasjonal virksomhet. Konsernleder: Terje Gravdal. Omsetning: Ca 460 millioner kroner. Støttebedrift til Norsk Luftambulanse

norway cup støtter norsk luftambulanse:

En annerledes støttebedrift! – Hvorfor vi valgte å bli støttebedrift? Vi synes Norsk Luftambulanse gjør en fantastisk viktig og god jobb! Tekst erland kroken

foto norway cup

kebergsletta ligger høststille i morgensola. Det er bare noen uker siden hele området yret av mennesker i alle aldre. Verdens største fotballturnering for barn og ungdom, Norway Cup, er nok en gang vel gjennomført. Over 45 000 dugnadstimer er lagt ned. Mer enn 1400 frivillige fra arrangørklubben Bækkelagets Sportsklubb og 400 fra samarbeidende klubber og lag har jobbet dag og natt. Oppmerksomheten i media er stor. Rundt 750 pressefolk var til stede i år, fra mellom 20-30 nasjoner. I Norway Cup-administrasjonen er det åtte årsverk som jobber heltid med gigantarrangementet. – Vi er i full gang med neste års arrangement, smiler Hege Skillebekk. Hun er økonomiansvarlig i Norway Cup. Hvert eneste år siden 1972 har turneringen satt sitt preg på hovedstaden. Arrangementet er et av de mest kjente i hele landet. «Alle» som har drevet med fotball har et forhold til Norway Cup. – Det legges ned store ressurser i at deltagerne skal føle seg vel og ha det hyggelig når de er her, forteller Vibeke Weiby. Hun er til daglig klubbsekretær i arrangørklubben Bækkelagets Sportsklubb.

Godt system for akuttmedisin Vi sitter utenfor Norway Cup sine kontorlokaler. Vegg i vegg ligger Ekeberghallen. Det er lite som minner om folkelivet og menneskemengden for noen uker siden. Alt er ryddet og fint. Arrangementet er vel i havn. Noen bruddskader og sår blir det, men heldigvis ingen alvorlige hendelser. – I alle år har vi hatt et godt akuttmedisinsk system. Vi mener vi har det beste av alle de store fotballturneringene. Norsk Folkehjelp er her hele uka, hele døgnet, og vi har tilgang til spesialkompetanse både med idrettsleger og fysioterapeuter, forteller Vibeke. – Men heldigvis, vi har ikke hatt behov for luftambulanse. Hege forteller at inntektene fra Norway Cup er Bækkelagets Sportsklubbs viktigste inntektskilde. – Gruppene i idrettslaget stiller med dugnadsinnsats og frivillige. Overskuddet vi skaper går tilbake til idretten, og er med på å sikre at vi kan tilby et godt arrangement hvert eneste år. Men i år ønsket vi å bidra litt vi også til en god sak, og syntes det å støtte Norsk Luftambulanse på denne måten er en god idé.

Norway cup erdens største V fotballturnering for barn og ungdom. Hovedkontor på Ekebergsletta i Oslo 8 årsverk på fulltid. Legger ned ca 45 000 dugnadstimer. Arrangert siden 1972. Arrangeres av Bækkelagets Sportsklub. Generalsekretær: Frode Kyvåg. Støttebedrift til Norsk Luftambulanse

ønsker du å bli støttebedrift? Send e-post til bedrift@ norskluftambulanse.no

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Fremmedlegemer i luftveiene hos barn

Et fremmedlegeme i luftveiene, vil utløse en kraftig hosterefleks hos barn.

Små barn legges på fanget eller låret med brystet ned og hode lavt. Støtt hode. Gi 5 støt mot ryggen!

Større barn bøyes fremover og gis 5 støt mellom skulderbladene.

Hvis barnet ikke klarer å hoste fremmedlegemet ut, er det nødvendig å gi førstehjelp.

Deretter snus barnet til ryggleie. Gi nå 5 støt midt i brystet. Gjenta om nødvendig forsøkene og se etter fremmedlegemet i munnen.

Deretter gis 5 bukstøt opp mot mellomgulvet til fremmedlegemet kommer ut. Gjenta om nødvendig.

Fører ikke forsøkene frem, ring medisinsk nødtelefon 1-1-3. Hold forbindelsen, sett på telefonens høyttalerfunksjon og start med hjerte-lungeredning etter anvisningene fra operatøren på 1-1-3! Med riktig kunnskap kan du være med å redde liv!

F remmedlegemer Du er første ledd i den akuttmedisinske redningskjede. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle livredderne gjort jobben sin.

Lasse Fossedal (54) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 25 år. Han har vært på utallige oppdrag med en oppgave for øye – å redde liv og helse. – Det å oppleve at et barn setter noe fast i luftveiene, og plutselig ikke får puste, er en skremmende opplevelse. Det er viktig at du vet hva du skal gjøre når noe slikt skjer. Det gjelder å handle, derfor er det viktig at du lærer grepene. Lær deg førstehjelp.

Scan koden og se vår film om fremmedlegemer i luftveien på barn direkte på din mobil.

Lasse Fossedal Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Eller gå inn på: semerher.no/ 17

Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemmer

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn» Kursnr.

Sted

Dato

Klokkeslett

Region Øst

20130564 20130565 20130566 20130567 20130568 20130569 20130570 20130571 20130572 20130573 20130574 20130575 20130576 20130577 20130578

Moelv Sarpsborg Lørenskog Lørenskog Gjøvik Dombås Vestby Kongsvinger Oslo Vest Oslo Vest Asker Bærum Bærum Ås Drøbak

12.10 12.10 16.10 19.10 19.10 23.10 26.10 26.10 30.10 02.11 09.11 13.11 16.11 20.11 23.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30 17.00 - 22.30 10.00 - 15.30

20130589 20130590 20130591 20130592 20130593 20130594 20130595 20130596 20130597 20130598

Sandnes Egersund Stavanger Bergen Stavanger Bergen Sandnes Bergen Sandnes Bergen

27.10 27.10 09.11 09.11 10.11 10.11 23.11 23.11 24.11 24.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

05.10 19.10 19.10 02.11 02.11 16.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

12.10 13.10 02.11 16.11 17.11 30.11 01.12

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Sør

20130603 20130604 20130605 20130606 20130607 20130608

Vinje Arendal Kongsberg Kristiansand Kristiansand Flekkefjord

Region Midt-Norge Region Vest

20130583 20130584 20130585 20130586 20130587 20130588

Stavanger Bergen Stavanger Bergen Sandnes Egersund

19.10 19.10 20.10 20.10 26.10 26.10

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

20130612 20130613 20130614 20130615 20130616 20130617 20130618

Trondheim Trondheim Steinkjer Ålesund Ålesund Trondheim Trondheim

Region Nord

20130621 20130622 20130623

Leknes Mo Sandnessjøen

05.10 26.10 02.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted? Du kan ta initiativ – så kommer vi til deg! Passer ikke dato eller sted for førstehjelpskurs som vi har satt opp? Bli lokal ambassadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted. Hva du må gjøre: Skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i Norsk Luftambulanse. Send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato. Hva gjør Norsk Luftambulanse: Stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset. Send forespørsel til: e-post:medlem@ norskluftambulanse.no, telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45.

Påmelding senest 14 dager før kursstart. Tlf.: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.:

Dato:

Medlemsnummer: Etternavn: Fornavn: stiftelsen norsk luftambulanse Svarsending 4012 0093 Oslo

Ev. andre familiedeltakere: adresse: Postnr.: Tlf. arbeid:

Poststed: tlf. privat:

4343

norsk luftambulanse nr. 1 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Nødplakat reddet Reidar Signy og Reidar Bakkevold fra Brennelv i Porsanger er overbeviste om at de kan takke nødplakaten til Norsk Luftambulanse for at Reidar fortsatt lever. MEDLEMSFORDEL

Tekst og foto Kristin Marie ericsson/ságat

7. januar 2012 var ekteparet Signy og Reidar Bakkevold på hytta si i Rohči i Porsanger. Brått ble Reidar veldig syk. Signy (69) reagerte på at mannen Reidar (79) var litt svett og rar når de skulle legge seg for kvelden. At det kunne vært noe med hjertet, falt dem ikke inn før litt senere.

Reidar Bakkevold fikk hjerteproblemer på hytta i Finmark. Han ble reddet fordi kona Signy hadde fått laget en nødplakat med hyttas posisjon.

Følte seg ikke bra – Jeg spurte Reidar om han var syk. Han svarte at han var litt rar i kroppen. Så jeg målte blodtrykket hans. Han hadde veldig høy puls, forteller Signy. – Målte blodtrykket? – Ja! Jeg har litt av hvert på hytta. Temperaturmåler, blodtrykksmåler og slikt. Man kan jo bli syk, ler Signy. Og kommer så med forklaringen: Hun er hjelpepleier av yrke. Alltid beredt, med andre ord. – Jeg hadde kjent noe øverst i brystet før denne episoden, men ikke på samme måten, forteller Reidar. – Det slo liksom ordentlig til den dagen. Hjertet mitt begynte å slå kjempefort. Jeg kaldsvettet og følte meg slapp. Det gjorde ikke direkte vondt, men jeg følte meg slett ikke bra, fortsetter han.

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Redd han skulle dø Ifølge Signy er Reidar veldig sta av seg. Han ville hjem da han ble dårlig. – Da måtte jeg altså sette foten ned og si at nå er det jeg som bestemmer. Det var ikke aktuelt å starte ned fra fjellet på sneskuter med en syk mann, forteller Signy, som da hadde sett alvoret i det hele. Reidar hadde hjerteflimmer, og Signy var redd mannen skulle dø. – Enn Reidar selv? Var du redd for å dø? – Nei, jeg tenkte ikke på døden, smiler han, litt bråkjekk. Han får et ubestemmelig blikk fra sin kone. Nødplakat på hytta For en tid tilbake lastet en av svigersønnene til Signy og Reidar ned en nødplakat fra Norsk Luftambulanse. Nødplakaten viste kartreferanser med hyttas nøyaktige posisjon. Signy valgte å henge den i kjøkkenvinduet på hytta. Da er den også synlig fra utsiden, når man står på trappa. – Jeg anbefaler alle som har hytte på fjellet å laste ned en slik nødplakat. Om vi ikke hadde hatt en slik plakat, ville det tatt lang tid å finne oss, da Reidar fikk hjerteproble-

illustrasjonsfoto

En god grunn til å gi kona en ekstra klem. Signy Bakkevold er glad for å ha mannen hjemme igjen. Nå anbefaler hun alle hun kjenner å få laget en slik nødplakat.

mer. Hyttefeltet i Rohči strekker seg over et veldig stort område. At jeg kunne si den nøyaktige posisjonen, tror jeg reddet Reidar, sier Signy. Uklare referanser Da Signy ringte til AMK (113) var det imidlertid litt uenighet om hvorvidt posisjonen stemte. – En av dem jeg snakket med hos AMK, sa at de ikke stemte. Jeg prøvde å forklare hvor hytta lå, men det var ikke lett. Det er jo et så stort område. At posisjonen ikke skulle stemme, fant jeg merkelig. Jeg ba dem likevel om å sende helikopteret dit jeg sa, for mannen min måtte få legehjelp. Og posisjonen kunne vi diskutere en annen gang, forteller Signy. Sea Kingen kom. Posisjonen Signy hadde oppgitt, stemte nemlig, så de fant hytta med en gang. – Legen og redningsmannen som var med, sa at det jeg hadde sagt var helt rett. Måtte rydde først Signy forteller at hun holdt seg rolig hele tiden. Fra hun ringte til redningshelikopteret var på plass, tok det rundt en halvtime. – Legen kommenterte at jeg var så rolig. Men hva skulle jeg ellers ha gjort? Det ville ikke ha hjulpet Reidar om jeg var hysterisk og kjempestresset. Det var bare oss to på hytta.

Jeg måtte bare beholde roen, forteller hun. Signy fikk spørsmål om å bli med til sykehuset. Hun takket nei. – Jeg visste at Reidar var i gode hender. Det var ikke så mye jeg kunne gjøre for han uansett. Jeg kunne ikke la hytta stå rotete, så jeg sa at jeg måtte rydde den før jeg kunne dra noen steder. Ja, og så hadde vi hunden med. Og den kunne ikke være alene, ler Signy. Frisk og rask Reidar ble liggende på sykehuset i Tromsø i én måned etter at han ble syk. Han er frisk og rask i dag, og forteller at han tar livet med ro. – Jeg fisker om sommeren. Og så pusser jeg opp litt her hjemme nå, sier han, og smiler lurt. Hvorvidt det er å ta livet med ro, er vel opp til hver enkelt å bedømme. Signy forteller at hun ikke går rundt og engster seg for at mannen hennes skal bli dårlig igjen. Men at hun følger litt ekstra med på han, det er det ingen tvil om. Døde Sea King redningshelikopteret har også tidligere hentet folk fra Bakkevolds hytte. Den gang var det en mann fra Rypefjord som ble syk, mens han var i området og plukket bær, sammen med sin sønn. Nødplakaten til Bakkevold hang i kjøkkenvinduet, men

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

bærplukkerne har antakelig ikke sett den, for de valgte å bryte seg inn i hytta. – De skrev en lapp om at det var en nødvendighet. Så de er tilgitt, sier Signy. Livet til mannen fra Rypefjord sto dessverre ikke til å redde, etter det Signy vet. – Men de fikk i allefall ringt etter hjelp. Og de ble raskt funnet. Så at det er en god ting å ha en nødplakat hengende, det kan jeg gjenta til det uendelige, sier Signy. Reidar hiver seg med på den påstanden. Han nikker, og sier at alle hyttefolk bør laste ned en nødplakat. – Man tror det ikke er vits. Men det har det jo vist seg, at det er det i aller høyeste grad, sier han. Med skuter og slede Da Reidar ble syk, var det vanskelig for redningshelikopteret å lande like ved hytta. Signy måtte derfor kjøre med sneskuter et stykke ned på myra, for å hente opp helsepersonellet som kom. Og kjøre nye runder med sneskuter og slede, da mannen skulle fraktes ned til helikopteret. Ekteparet har nå tatt sine forholdsregler. Skog og kratt er borte. Nå skal det la seg gjøre å lande tett inntil hytta. I tilfelle noen skulle ha behov for hjelp ved en senere anledning. Alle medlemmer får gratis nødplakat. Se baksiden av bladet.

Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å: remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling Fremme førstehjelpsopplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Medlemsfordeler (gjeldende fra 1.1.2013) Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin. Alarm- og rådgivningssentral ved medisinske problemer på reise i utlandet Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig. Assistanse av sykepleier under sykehusopphold i utlandet Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring. For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner. Førstehjelpskurs Alle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i Norge. Medlemsmagasin Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelpstips og annet aktuelt stoff. Kategorier støttemedlemskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia. A. Enkeltpersoner B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. gull-, sølv- og bronsemedlemskap Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

Norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

Lag din egen nødplakat Når minuttene teller og hjelpen haster kan det være vanskelig for den som ringer 113 å forklare hvor hytta eller huset er. Nødplakaten inneholder GPS-koordinatene og kart over den hytta/det huset du selv velger. Det er disse koordinatene du oppgir om du må ringe 113.

Slik lager du din nødplakat: 1. Gå inn på nett: norskluftambulanse.no/nodplakat 2. Søk på aktuell adresse eller sted i søkefelt for å forstørre kartet 3. Dobbeltklikk på kart eller benytt zoomfunksjonen oppe til venstre i kart for å komme helt innpå hytta/huset du ønsker å markere posisjonen på. Bruk gjerne «Flyfoto»-funksjonen oppe til høyre for lettere å finne hytta. 4. Når du finner hytta/huset – klikk på hytta slik at rød markør peker på hytta. 5. Trykk så på knappen «Lag nødplakat» og følg instruksjonene videre. Plakaten får du tilsendt på e-post. Print ut – og heng plakaten på veggen. Du kan og få den tilsendt per post.

Tips familie og venner om vår nødplakat – det kan brått komme dem til gode!