Stiftelsen Norsk Luftambulanse årsrapport 2017

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Årsrapport 2017

2 LEDER ÅRSRAPPORT 2018 Foto: Thomas Kleiven

VÅR FOLKEDUGNAD REDDER LIV

A

ldri har den norske legehelikoptertjenesten fungert så bra som i dag.

I Norge er luftambulansetjeneste med fly og helikopter et offentlig ansvar, men at Norge har en av verdens beste legehelikoptertjenester er likevel et resultatet av samarbeid. Som en av landets største ideelle organisasjoner tar vi vår del av dette ansvaret. Vi utfordrer det som gjøres i dag, og søker og implementerer nye og smartere løsninger til pasientenes beste. For store oppgaver står fremdeles uløst.

Fremdeles trengs forskning for at leger og annet personell i luftambulansen skal vite hva slags behandling som er best når det står om livet og det er langt til nærmeste akuttmottak. I tett samarbeid med alle landets universitetssykehus har Stiftelsen Norsk Luftambulanse bygget opp Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin utenfor sykehus. I 2017 fullførte fem av våre stipendiater sine forskningsprosjekter. De handlet om å stanse alvorlige blødninger og å behandle traumepasienter. Det ble forsket på hjelpearbeidet etter store og alvorlige hendelser, utrykningskriterier for 113-sentralen og uplanlagte fødsler utenfor sykehus. Forskningsresultatene har allerede gitt bedre behandling for traumepasienter.

Fremdeles tar det for lang tid før hjerneslagpasienter kommer til behandling på sykehus. I samarbeid med helsevesenet tar vi denne utfordringen og bringer diagnoseverktøy og behandlingen ut til pasientene i stedet. I 2017 fikk de første slagpasientene behandling av anestesileger utenfor sykehus i vår spesialbygde slagambulanse. Det var en verdensensasjon, og forskningsprosjektet har allerede reddet liv.

Været er fremdeles en av de største

hindringene for legehelikoptrene når pasientene venter på hjelpen. Med givernes støtte har vi funnet en løsning på denne utfordringen. I 2017 plasserte vi ut tolv nye værkamerastasjoner som gjør at flygerne i luftambulansen dag og natt kan se hvordan været er der de skal fly. Ved årets slutt var det 70 stasjoner i drift over hele landet. De brukes av mellom 100 og 200 brukere hvert døgn, og gir pasientene raskere hjelp og tryggere flytur.

Disse oppgavene løser vi i godt samarbeid med det offentlige helsevesenet.

Men vi er også helt avhengig av tett samarbeid med det operative mannskapet i luftambulansetjenesten. Det er de som flyr, legene som holder åndedrettet i gang på pasienten i grøftekanten, redningsmenn som løfter en uheldig turist ned fra en fjellhylle og flygeren som alltid setter sikkerheten først. Det er i samarbeid med dem vi oppdager de store uløste oppgavene, og sammen med dem vi løser dem.

Dette fruktbare samarbeidet er kun mulig fordi vi eier et legehelikopterselskap, Norsk Luftambulanse AS. Vi tror innbyggerne i Norge har grunn til å glede seg over at det er nettopp dette ideelle selskapet – og ikke et kommersielt selskap – som driver alle landets legehelikopterbaser på oppdrag fra staten fra sommeren 2018.

Med 40 års erfaring fra drift av luftambulanse, er Stiftelsen Norsk Luftambulanse og datterselskapet Norsk Luftambulanse AS en god og naturlig samarbeids­partner for helsevesenet i framtiden. Vi tar ikke ut en krone i fortjeneste. I stedet bruker vi hvert år over 200 millioner kroner til å utvikle best mulig behandling for akutt syke og skadde. Det er nesten en hel TV-aksjon i året og kommer på toppen av statens bidrag.

Støtten fra våre 300 000 givere går til forskning og utvikling for å gi akutt syke og skadde best og raskest mulig behandling utenfor sykehus. Vi sørger for ekstra trening for leger, flygere og redningsmenn. Å selv drive legehelikopter er en forutsetning for innovasjonsarbeidet som Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver i dag. Dette er en viktig grunn til at vi har en av verdens beste luftambulansetjenester, og vi vil sørge for at den fortsetter å være det – også i framtiden.

Vi har arbeidet fram medisinske og tekniske nyvinninger som er i bruk i dagens luftambulansetjeneste og bidratt til at luftambulansetjenesten i Norge er verdensledende. Ingen kommersielle aktører kan tilføre tjenesten noe lignende.

De fleste kommersielle ønsker å tjene penger på denne tjenesten. Det gjør ikke Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I samarbeid med oss får staten mye mer helse for pengene.

Derfor ønsker vi et fastere samarbeid med staten, med langsiktige avtaler som jevnlig forhandles. Det kan gjøre helsevesenet trygge på at de får kvalitet over tid. Det vil også gjøre innbyggerne i Norge trygge på at denne livsviktige delen av helsevesenet stadig utvikler seg og blir bedre, også i framtiden. Årsrapporten du nå holder i hendene viser at det fremdeles er store oppgaver igjen å løse for at akutt syke og skadde skal få bedre hjelp enda raskere.

Sammen driver vi en folkedugnad som gir mer helse for hver krone.

Sammen skaper vi innovasjon. Og sammen redder vi liv.

HANS MORTEN LOSSIUS GENERALSEKRETÆR

4 INNHOLD ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

Foto: Kyle Meyr

INNHOLD 5 Foto: Fredrik Naumann (Felix Features)

KORT OM SNLA Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som jobber for å flytte avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasient­ en gjennom forskning, utvikling og politisk pådriverarbeid.

V

åre heleide datterselskaper, Norsk Luftambulanse AS og NLA Solutions AS, bidrar til formålet gjennom å levere offentlig betalte legehelikoptertjenester i Norge og Danmark, samt som leverandør av ulike løsninger for luftambulanse- og basebyggtjenester.

SIDE 8

SIDE 16

Forskning

Utvikling Foto: Thomas Kleiven

Foto: Anthony Pecchi

VÅRT OPPDRAG Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at hele redningskjeden støtter opp under dette.

VÅR VISJON Først ute og lengst fremme for pasienten!

SIDE 28

Utdanning

SIDE 36

Synlighet

6 REGIONSRÅDET ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

ORGANISERING 7

GENERALSEKRETÆR

REGION NORD

Nordland, Troms og Finnmark

REGION MIDT

PA

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

REGION ØST

Oslo, Akershus, Østfold, Oppland

ØKONOMIDIREKTØR

SJEFLEGE

og Hedmark

REGION VEST

Sogn- og Fjordane, Hordaland

HR-RÅDGIVER

og Rogaland

ØKONOMISJEF

REGION SØR

Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud

S

tiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) har hovedkontor i Drøbak i Frogn kommune, der 49 av de 81 ansatte har kontorplass. De øvrige sitter til daglig spredt over hele landet på kontorer ved noen av luftambulansebasene og ved helseforetak og universiteter vi samarbeider med. Fra og med slutten av juni 2018 flyttes hovedkontoret til Oslo sentrum.

FRIVILLIGHET I REGIONENE Stiftelsen Norsk Luftambulanse er inndelt i fem regioner. I hver av regionene velges det tillitsvalgte som organiseres i et regionråd. Det skjer på det regionale rådsmøtet som avholdes én gang i året. De som velges er forespurt av regional valgkomité. En forutsetning for å bli foreslått og valgt er at de er givere.

Regionrådsarbeidet er frivillig og ulønnet, men har en viktig rolle som representanter for SNLAs givere og som lyttepost og ambassadører for organisasjonens arbeid i regionene. I tillegg foreslår regionrådene kandidater til SNLAs styre som velges på det årlige rådsmøtet, der delegater fra alle regionene deltar. Regionrådene møtes minimum fire ganger i året. De har også gjennom tildelte midler anledning til å bevilge støtte til akuttmedisinske tiltak i regionen. Tiltakene skal være i tråd med Stiftelsen Norsk Luftambulanses strategiske mål.

KVALITET/IT-SJEF

KOMMUNIKASJONSDIREKTØR

MARKEDSDIREKTØR

FOU-DIREKTØR

SEKSJONSLEDER INNSAMLING

SEKSJONSLEDER FORSKNING

SEKSJONSLEDER OPPFØLGING OG MERSALG

SEKSJONSLEDER UTDANNING

SEKSJONSLEDER SYSTEM

SEKSJONSLEDER UTVIKLING OG BEREDSKAP

SAMFUNNSKONTAKTDIREKTØR

8 FORSKNING ÅRSRAPPORT 2018

FORSKNING Den norske legehelikoptertjenesten har aldri fungert så bra som den gjør i dag. Det betyr imidlertid ikke at jobben er gjort. Nå setter vi oss nye og enda mer ambisiøse mål.

For å kunne gi enda flere akutt syke og alvorlig skadde pasienter riktig behandling til riktig tid, må vi videre­ utvikle den avanserte akuttmedisinske tjenesten. Vi skal hele tiden utfordre det som gjøres i dag, søke nye og smartere løsninger som gir bedre effekt per ressurs, dokumentere hvordan de fungerer og samarbeide tett med kompetente miljøer både i Norge og utlandet.

Gjennom forskning skal vi utvikle løsninger for å gi den akutt og alvorlig syke og skadde pasienten riktig behandling på riktig tidspunkt.

2018 ÅRSRAPPORT

FORSKNING 9

10 FORSKNING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT TRYGT? I 2017 ga en anestesilege for første gang i verden trombolysebehandling utenfor sykehus. Prosjektet Treat-NASPP skal gi svar på hvor trygt det er.

Foto: Kyle Meyr

Foto: Fredrik Naumann (Felix Features)

PROPP ELLER BLØDNING? Forskning skal vise om blodprøver fra slagambulasepasienter kan fortelle om pasienten har blodpropp eller hjerneblødning.

V

ed utgangen av 2017 var 19 doktorgradsstipendiater ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. De fleste stipendiatene er ansatt i 50 prosent stillinger og har en forventet stipendiatperiode på seks år. Samtidig ansetter vi i dag flere stipendiater i 100 prosent stillinger, noe som forklarer at antallet stipendiater har gått noe ned fra 2016. Stipendiatene viser god progresjon og ferdigstiller med få unntak arbeidet sitt på normert tid eller raskere. I tillegg til stipendiatene er det også ansatt to forskere i SNLA. FORSKNINGSPROSJEKTER Hjerte- og Hjerneprogrammet, en gruppe prosjekter knyttet til målet om utvikling av bedre prehospital diagnostisering og behandling av hjerne- og hjertesykdommer, ble i 2017 omorganisert i rene forsknings- og utviklingsprosjekter:

Vi viderefører forskningen knyttet til Stiftelsen Norsk Luftambulanses slagambulanse – en spesialbygget ambulanse med CT-maskin som skal spare livreddede tid for slagrammede pasienter. Derfor ble to nye stipendiater ansatt i 2017. Prosjektet «Treat-Norwegian Acute Stroke Prehospital Project (Treat-NASPP)» startet opp i mai 2017 og skal svare på to hovedspørsmål: 1) Kan vi spare mer enn 15 minutter for pasienten ved å starte trombolysebehandling prehospitalt? og 2) Er det trygt å gi trombolysebehandling i slagambulansen?

Videre startet «Biomarkørstudien» opp i høst med mål om å undersøke hvorvidt blodprøver fra pasientene i slagambulansen kan fortelle oss om pasienten har en hjerneblødning eller en blodpropp i hjernen. Det kan være avgjørende for hvilket sykehus pasienten skal fraktes til og kan føre til ytterligere tidsbesparelser. Vi ser med stor

spenning frem til å komme i gang med avanserte matematiske og statistiske metoder der vår ypperste kompetanse på feltet er involvert.

Ved Sørlandet sykehus Arendal kom vi i 2017 i gang med forskningsprosjektet «Infarktambulansen». Den har som mål å undersøke om ultralydundersøkelser av hjertet i ambulansen er gode nok for diagnostisering av pasienter med brystsmerter. Spesialopplært ambulansepersonell utfører ultralydundersøkelse i ambulansen med en avansert, håndholdt ultralydprobe. Dermed mottar kardiolog inne på sykehus bildene og ser om det dreier seg om en hastepasient eller ikke. I oktober 2017 startet vi med de første pasientene. Ultralydbildene har til nå vært grunnlag for prioritering av pasienter, og vi er svært optimistiske for videre utvikling og analysering av dette. Dette prosjektet involverer også en av våre doktorgradsstipendiater.

FORSKNING 11

12 FORSKNING ÅRSRAPPORT 2018

AKADEMISK PRODUKSJON

Foto: Fredrik Naumann (Felix Features)

Vitenskapelige artikler fra 2017 I 2017 ble det registrert 33 vitenskapelige artikler i PubMed, verdens største database innen blant annet medisinsk forskning, som er tilknyttet SNLA. Våre forskere er markert i fet skrift.

UTVIKLINGSPROSJEKTER Alle eksisterende prosjekter ble gjennomgått, redefinert og spisset mot Stiftelsen Norsk Luftambulanses nye strategi. Dette førte til fire utviklingsprosjekter som til sammen skal føre frem til neste generasjons legehelikopter: I prosjektet «Prehospitale rom» jobber utviklingsavdelingen tett med pilot, redningsmann og lege for å ytterligere forbedre anestesilegens arbeidsforhold i pasientdelen av helikopteret. For å plassere utstyr og simulere forskjellige oppdrag ble det i 2017 satt i gang arbeid med å bygge en mock-up i full størrelse i utviklingsavdelingens lokaler.

«Prehospital diagnose» ser i første omgang på diagnose av hjerneslag gjennom prehospital bruk av CT-skanner. Å få dette integrert i legehelikopteret er et omfattende arbeid, og prosjektet deles derfor opp i tre faser. Fase én skal utrede om det er teknisk mulig å få installert en CT-maskin i et helikopter, fase to skal utrede den medisinske nytten og fase tre ser på konstruksjon og design for å møte flytekniske krav.

For å ytterligere øke sikkerheten og mulighetene til å fly i dårlig vær, vil vi gjennom tett samarbeid med vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS definere fremtidens ønsker og behov når det gjelder utrustning på selve legehelikopteret. Prosjektoppstart for «Flyoperativ» er planlagt etter leveranse av nye helikoptre sommeren 2018.

Datterselskapet vårt har i dag et godt og tett samarbeid med forskjellige partnere, noe vi ønsker å bli en større del av enn i dag. Formålet med prosjektet «HEMS samarbeidspartner» er dermed å forbedre den operative tjeneste ved å koble vår luftambulansekompetanse sammen med ekstern og internasjonal kompetanse. Dette inkluderer både å utarbeide konsepter og løsninger for fremtidens luftambulansetjeneste, men også å bygge et prototypehelikopter for å vise hvordan vi ser for oss for fremtidens prehospitale akuttmedisin, samt redningsteknisk og flyoperativ tjeneste.

dietrichs es, håheim b, kondratiev t, traasdahl r, tveita t.

Effects of hypothermia and rewarming on cardiovascular autonomic control in vivo.

J Appl Physiol (1985). 2018 Apr 1;124(4):850-859. doi: 10.1152/japplphysiol.00317.2017. Epub 2017 Dec 21. PubMed PMID: 29357499. bjørnsen lp, solheim am, uleberg o, skogvoll e.

Compliance With a National Standard by Norwegian Helicopter Emergency Physicians.

Air Med J. 2018 Jan - Feb;37(1):46-50. doi: 10.1016/j.amj.2017.10.001. Epub 2017 Nov 29.

PubMed PMID: 29332776. rasmussen k, røislien j, sollid sjm.

Does Medical Staffing Influence Perceived Safety? An International Survey on Medical Crew Models in Helicopter Emergency Medical Services.

Air Med J. 2018 Jan - Feb;37(1):29-36. doi: 10.1016/j.amj.2017.09.008. Epub 2017 Nov 1.

PubMed PMID: 29332773. hov mr, røislien j, lindner t, zakariassen e, bache kcg, solyga vm, russell d, lund cg.

Stroke severity quantification by critical care physicians in a mobile stroke unit.

Eur J Emerg Med. 2017 Dec 12. doi: 10.1097/ MEJ.0000000000000529. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 29239899.

BLODTAP: Doktorgradsstipendiat Ingrid Elise Hoff ser på om vi kan utvikle enklere metoder for å fange opp endringer i blodsirkulasjon og dermed beregne blodtap og væskebehov.

FINANSIERING AV AKADEMISKE STILLINGER I tillegg til doktorgradsstipendiater og forskere som er ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, finansierer vi stillinger som er tilknyttet universiteter og helseforetak. Dette gir oss god kontakt med de akademiske miljøene og muligheten til samarbeid om veilederansvar og undervisning på master- og doktorgradsnivå. Ved utgangen av 2017 delfinansierte vi tre professorstillinger, en forskerstilling og sju førsteamanuensisstillinger ved universitetene i Oslo, Stavanger og Bergen. Gjennom en intensjonsavtale med St. Olavs Hospital i Trondheim finansierer vi to seniorforskerstillinger.

INTERNASJONALT SAMARBEID Stiftelsen Norsk Luftambulanse har et veletablert og godt samarbeid med viktige aktører i det internasjonale fagmiljøet knyttet til luftambulanse og prehospital

akuttmedisin. Blant disse er London’s Air Ambulance og European Prehospital Research Alliance (EUPHOREA).

Vi er også en del av en overordnet rammeavtale for forskningssamarbeid mellom de nordiske landene som ble underskrevet høsten 2016. Samarbeidet inkluderer den danske, svenske og finske luftambulansetjenesten. Forskningsalliansen har fått navnet Nordic Prehospital Research Alliance (NoPRA). I dette samarbeidet forplikter partene seg til å støtte og fasilitere samarbeid innen prehospital akuttmedisinsk forskning i de nordiske landene.

Utover dette leder SNLAs generalsekretær to medisinske interessegrupper; EHAC Medical Working Group og Forum of Air Ambulance Medical Experts in Europe (FAAME). Begge er nettverk etablert for å jobbe med kliniske og praktiske temaer innen prehospital akuttmedisin, og spesielt innen luftambulansetjenesten.

rehn m, davies g, smith p, lockey d.

Emergency versus standard response: time efficacy of London’s Air Ambulance rapid response vehicle.

Emerg Med J. 2017 Dec;34(12):806-809. doi: 10.1136/emermed-2017-206663. Epub 2017 Nov 15. PubMed PMID: 29141907. ellensen en, naess h, wisborg t, hunskaar s, zakariassen e.

Stroke identification by criteria based dispatch - a register based study.

Acta Anaesthesiol Scand. 2018 Jan;62(1):105-115. doi: 10.1111/aas.13032. Epub 2017 Nov 5. PubMed PMID: 29105736; PubMed Central PMCID: PMC5725681. østerås ø, heltne jk, tønsager k, brattebø g.

Outcomes after cancelled helicopter emergency medical service missions due to concurrencies: a retrospective cohort study.

Acta Anaesthesiol Scand. 2018 Jan;62(1):116-124. doi: 10.1111/aas.13028. Epub 2017 Nov 3. PubMed PMID: 29105064. rehn m, weaver ae, eshelby s, røislien j, lockey dj.

Pre-hospital transfusion of red blood cells in civilian trauma patients.

Transfus Med. 2017 Oct 24. doi: 10.1111/ tme.12483. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 29067785. stokkeland pj, andersen e, bjørndal mm, mikalsen am, aslaksen s, hyldmo pk.

Maintaining immobilisation devices on trauma patients during CT: a feasibility study.

Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2017 Aug 23;25(1):84. doi: 10.1186/s13049-017-0428-3.

PubMed PMID: 28835284; PubMed Central PMCID: PMC5569509.

hov mr, zakariassen e, lindner t, nome t, bache kg, røislien j, gleditsch j, solyga v, russell d, lund cg; naspp study group.

Interpretation of Brain CT Scans in the Field

by Critical Care Physicians in a Mobile Stroke Unit.

J Neuroimaging. 2018 Jan;28(1):106-111. doi: 10.1111/jon.12458. Epub 2017 Jul 27. PubMed PMID: 28766306; PubMed Central PMCID: PMC5811888. fevang e, perkins z, lockey d, jeppesen e, lossius hm.

A systematic review and meta-analysis comparing mortality in pre-hospital tracheal intubation to emergency department intubation in trauma patients.

Crit Care. 2017 Jul 31;21(1):192. doi: 10.1186/ s13054-017-1787-x. PubMed PMID: 28756778; PubMed Central PMCID: PMC5535283. sunde ga, sandberg m, lyon r, fredriksen k, burns b, hufthammer ko, røislien j, soti a, jäntti h, lockey d, heltne jk, sollid sjm.

Hypoxia and hypotension in patients intubated by physician staffed helicopter emergency medical services – a prospective observational multi-centre study.

BMC Emerg Med. 2017 Jul 11;17(1):22. doi: 10.1186/s12873-017-0134-5. PubMed PMID: 28693491; PubMed Central PMCID: PMC5504565. wisborg t, ellensen en, svege i, dehli t.

Are severely injured trauma victims in Norway offered advanced pre-hospital care? National, retrospective, observational cohort.

Acta Anaesthesiol Scand. 2017 Aug;61(7):841-847. doi: 10.1111/aas.12931. Epub 2017 Jun 26. PubMed PMID: 28653327; PubMed Central PMCID: PMC5519924. gunnarsson b, skogvoll e, jónsdóttir ih, røislien j, smárason ak.

On predicting time to completion for the first stage of spontaneous labor at term in multiparous women.

BMC Pregnancy Childbirth. 2017 Jun 12;17(1):183. doi: 10.1186/s12884-017-1345-1. PubMed PMID: 28606063; PubMed Central PMCID: PMC5469060. hyldmo pk, horodyski m, conrad bp, aslaksen s, røislien j, prasarn m, rechtine gr, søreide e.

Does the novel lateral trauma position cause more motion in an unstable cervical spine injury than the logroll maneuver?

Am J Emerg Med. 2017 Nov;35(11):1630-1635. doi: 10.1016/j.ajem.2017.05.002. Epub 2017 May 8.

PubMed PMID: 28511807. sollid sjm, rehn m.

The role of the anaesthesiologist in air ambulance medicine.

Curr Opin Anaesthesiol. 2017 Aug;30(4):513-517. doi: 10.1097/ACO.0000000000000480. Review.

PubMed PMID: 28509774. håheim b, kondratiev t, dietrichs es, tveita t.

The beneficial hemodynamic effects of afterload reduction by sodium nitroprusside during rewarming from experimental hypothermia.

Cryobiology. 2017 Aug;77:75-81. doi: 10.1016/j. cryobiol.2017.05.002. Epub 2017 May 4. PubMed PMID: 28479295.

høiseth lø, hagemo js.

Predicting fluid responsiveness in whom? A simulated example of patient spectrum influencing the receiver operating characteristics curve.

J Clin Monit Comput. 2018 Apr;32(2):215-219. doi: 10.1007/s10877-017-0019-x. Epub 2017 Apr 21.

PubMed PMID: 28432561. turner cd, lockey dj, rehn m.

Erratum to: Pre-hospital management of mass casualty civilian shootings: a systematic literature review.

Crit Care. 2017 Apr 13;21(1):94. doi: 10.1186/ s13054-017-1663-8. PubMed PMID: 28403866; PubMed Central PMCID: PMC5390449. mikkelsen s, schaffalitzky de muckadell c, binderup lg, lossius hm, toft p, lassen at.

Termination of prehospital resuscitative efforts: a study of documentation on ethical considerations at the scene.

Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2017 Mar 31;25(1):35. doi: 10.1186/s13049-017-0381-1.

PubMed PMID: 28359288; PubMed Central PMCID: PMC5374656. wisborg t, manskow us, jeppesen e.

Trauma outcome research - More is needed.

Acta Anaesthesiol Scand. 2017 Apr;61(4):362-364. doi: 10.1111/aas.12875. PubMed PMID: 28251602; PubMed Central PMCID: PMC5347884. hov mr, ryen a, finsnes k, storflor j, lindner t, gleditsch j, lund cg; on behalf of the naspp group.

Pre-hospital ct diagnosis of subarachnoid hemorrhage.

Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2017 Feb 28;25(1):21. doi: 10.1186/s13049-017-0365-1.

PubMed PMID: 28245880; PubMed Central PMCID: PMC5331704. mikkelsen s, lossius hm, toft p, lassen at.

Characteristics and prognoses of patients treated by an anaesthesiologist-manned prehospital emergency care unit. A retrospective cohort study.

BMJ Open. 2017 Feb 22;7(2):e014383. doi: 10.1136/bmjopen-2016-014383. PubMed PMID: 28232468; PubMed Central PMCID: PMC5337743. haugland h, rehn m, klepstad p, krüger a; equipe-collaboration group.

Developing quality indicators for physician-staffed emergency medical services: a consensus process.

Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2017 Feb 15;25(1):14. doi: 10.1186/s13049-017-0362-4.

PubMed PMID: 28202076; PubMed Central PMCID: PMC5311851. crewdson k, lockey dj, røislien j, lossius hm, rehn m.

The success of pre-hospital tracheal intubation by different pre-hospital providers: a systematic literature review and meta-analysis.

Crit Care. 2017 Feb 14;21(1):31. doi: 10.1186/ s13054-017-1603-7. PubMed PMID: 28196506; PubMed Central PMCID: PMC5309978. johnsen as, sollid sj, vigerust t, jystad m, rehn m.

Helicopter emergency medical services in major incident management: A national Norwegian cross-sectional survey.

PLoS One. 2017 Feb 13;12(2):e0171436. doi: 10.1371/journal.pone.0171436. eCollection 2017.

PubMed PMID: 28192440; PubMed Central PMCID: PMC5305240.

hardy se, fattah s.

Trials and tribulations: how we established a major incident database.

Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2017 Jan 25;25(1):7. doi: 10.1186/s13049-017-0351-7.

PubMed PMID: 28122602; PubMed Central PMCID: PMC5267420. kornhall dk, jørgensen jj, brommeland t, hyldmo pk, asbjørnsen h, dolven t, hansen t, jeppesen e.

The Norwegian guidelines for the prehospital management of adult trauma patients with potential spinal injury.

Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2017 Jan 5;25(1):2. doi: 10.1186/s13049-016-0345-x.

Review. PubMed PMID: 28057029; PubMed Central PMCID: PMC5217292. fattah S, agledahl km, Rehn m, wisborg t.

Experience With a Novel, Global, Open-Access Template for Major Incidents: Qualitative Feasibility Study.

Disaster Med Public Health Prep. 2017 Aug;11(4):403-406. doi: 10.1017/dmp.2016.156.

Epub 2016 Dec 20. PubMed PMID: 27995839. mikkelsen s, lossius hm, binderup lg, schaffalitzky de muckadell c, toft p, lassen at.

Termination of pre-hospital resuscitation by anaesthesiologists – causes and consequences.

A retrospective study.

Acta Anaesthesiol Scand. 2017 Feb;61(2):250-258. doi: 10.1111/aas.12838. Epub 2016 Nov 27.

PubMed PMID: 27891574. gunnarsson b, fasting s, skogvoll e, smárason ak, Salvesen kå.

Why babies die in unplanned out-of-institution births: an enquiry into perinatal deaths in Norway 1999-2013.

Acta Obstet Gynecol Scand. 2017 Mar;96(3):326333. doi: 10.1111/aogs.13067. Epub 2017 Jan 16.

PubMed PMID: 27886371; PubMed Central PMCID: PMC5347971. rehn m, hyldmo pk, magnusson v, kurola j, kongstad p, rognås l, juvet LK, Sandberg m.

Reply from the authors: SSAI guideline on pre-hospital airway management: keep it safe and simple.

Acta Anaesthesiol Scand. 2017 Jan;61(1):127-128. doi: 10.1111/aas.12817. Epub 2016 Oct 6. PubMed PMID: 27709608. røislien j, van den berg pl, lindner t, zakariassen e, aardal k, van essen jt.

Exploring optimal air ambulance base locations in Norway using advanced mathematical modelling.

Inj Prev. 2017 Feb;23(1):10-15. doi: 10.1136/ injuryprev-2016-041973. Epub 2016 Jun 20.

PubMed PMID: 27325670; PubMed Central PMCID: PMC5293838.

14 FORSKNING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

FORSKNING 15

VÅRE STIPENDIATER Åke erling andresen Prehospital luftveisbehandling

per bredmose Crewtrening i arbeidstiden

helge eiding Tryggere intensivtransporter

eirin ellensen Evaluering av indeks

sabina fattah Globalt katastrofeverktøy

Disputerte august 2017

Disputerte juni 2017

espen fevang Pasientbehandling

bjørn gunnarsson Flere risikable fødsler

jostein hagemo Blødninger og koaguleringssvikt

Disputerte november 2017 Disputerte februar 2017

helge haugland Kvalitetsmåling

ingrid elise hoff Blodsirkulasjon og væskebehov

maren ranhoff hov Hjerneslag

per kristian hyldmo Frakt av bevisstløse pasienter

lars jacobsen Prehospital ultralyd

anne siri johnsen Store ulykker

alexandre kottmann Luftveishåndtering utenfor sykehus

karianne larsen Behandling av hjerneslag utenfor sykehus

martin samdal Utkallingskriterier

geir arne sunde Avansert luftveishåndtering

ngoc phuc van tran Hjertestans

kristin tønsager Dokumentasjonskvalitet

Disputerte april 2017

wenche torunn mathiesen Førstehjelp

jan harald nilsen Hypotermi

dag ståle nystøl Samspill mellom prehospitale aktører

kristen rasmussen Bemanning av luftambulansen

16 UTVIKLING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT Foto: Fredrik Naumann (Felix Features)

UTVIKLING Et tett samarbeid med det operative mannskapet i luftambulansetjenesten er en forutsetning for å drive store deler av utviklingsarbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det er i samarbeid med leger, rednings­ menn og flygere vi oppdager de store og små uløste oppgavene, og sammen med dem vi kan lage løsningene.

Det er derfor vi eier legehelikopterselskapet Norsk Luft­ ambulanse AS. Mannskapet ute i luftambulanse­tjenesten er de som har best forutsetning for å vite hvor skoen trykker, hva som kan bli bedre for pasientene og hva som, i verste fall, hindrer at hjelpen kommer fram i tide. Noen ganger kan små detaljer spare verdifull tid. Andre ganger må det større løft til. Disse prosjektene bidrar på ulike måter til at pasientene får bedre og raskere hjelp.

UTVIKLING 17

18 UTVIKLING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

UTVIKLING 19

70

FLYOPERATIVE PROSJEKTER

70 værkamerastasjoner totalt – 12 nye i 2017.

Slik gjør vi flyturen tryggere og raskere for både pasient og mannskap.

E

gensikkerheten er det viktigste personellet i luftambulansetjenesten kan tenke på. Vi jobber derfor med å utvikle løsninger som kan gjøre tjenesten tryggere for både crew og pasient. Samtidig blir fremdeles omtrent ett av ti legehelikopteroppdrag avbrutt eller avvist på grunn av dårlig vær. Det utgjør omtrent 700 potensielt livreddende oppdrag i året, og like mange eller flere pasienter som ikke får den hjelpen de skal. Været er en av de største utfordringene i hverdagen til dem som jobber i luftambulansetjenesten, og derfor noe vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med å redusere effekten av.

VÆRKAMERAER (HEMS WX) FOR BEDRE FLYSIKKERHET Hems WX er en komplett værapplikasjon for web og smarttelefon/ nettbrett, designet for å kunne ta hurtige og treffsikre beslutninger basert på været, både i planleggingen av og under luftambulanseoppdrag. Systemet gir pilotene mulighet til å innhente en rekke opplysninger om værforhold både lokalt og i større geografiske områder. Værdataene innhentes fra alle norske flyplasser,

fra Meteorologisk Institutt og fra utvalgte webkameraer. I systemet får brukerne detaljert værinformasjon langs direkteruter over hele Norge, samt sentrale data som indikerer skytopper, skybaser, vind og temperatur fra bakken og opp til 15 000 fot.

Værkamerastasjonene henter hele døgnet inn temperatur og høyoppløselige bilder i én til tre retninger på strategisk viktige steder uten døgnåpne flyplasser. I løpet av året ble det også plassert ut Hems WX-stasjoner

som viser temperatur, barometrisk trykk og bilder på steder som har GPS-innflyginger (PinS). Hems WX inneholder i tillegg en oversikt over hindringer som for eksempel bygningskraner og ledninger.

Det er mellom 100 og 200 brukere i løpet av et døgn. I 2017 plasserte vi ut tolv nye værkamerastasjoner. Ved årets slutt var det dermed 70 stasjoner i drift over hele landet.

Her fra Trondheim.

20 UTVIKLING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

UTVIKLING 21 POINT IN SPACE (PINS) GJØR DET MULIG Å FLY I DÅRLIG SIKT PinS er et GPS-navigasjonssystem som gjør det mulig å fly til landingsplasser også når sikten er dårlig. I 2017 har prosjektet hatt fokus på å ta i bruk EGNOS, et mer nøyaktig GPS-signal som vil gi høyere presisjon på innflygingene. Sertifiseringer hos Luftfartstilsynet og trening av besetnings­medlemmer i forbindelse med nye krav til navigasjonsnøyaktighet fra 2018 er også på plass. I tillegg har det blitt designet prosedyrer til Arendal, Kongsvinger, Stavanger, Fagernes, Steinkjer, Hamar, Kongsberg og Haugesund. Gjennom et EU-prosjekt har også Leknes, Narvik, Levanger og Trondheim fått nye innflygingsruter.

Vi har videre startet dokumenteringsprosjektet FLYDOK for å se på nytten av PinS. Registreringen er godt i gang på alle baser, og i løpet av 2018 er det meningen å hente ut foreløpige resultater. Registreringen skal foregå over to år for å sikre gode data for analyse.

Full utnyttelse av PinS krever regelverksendringer både nasjonalt, europeisk og globalt. I 2017 ble det publisert endringer vi tidligere har krevd for at vi skal operere innenfor godkjente rammer. Dette er arbeid som tar tid å se resultater av, men desto mere gledelig å se at det nytter.

Foto: Fredrik Naumann (Felix Features)

22 UTVIKLING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

UTVIKLING 23

FORBEDRET SIKRING AV LEGE I DØREN Etter flere hendelsesrapporter ønsket flyoperativ avdeling at redningsteknisk avdeling så på muligheter for bedre sikring av legen når han sitter med åpen dør.

Fagutviklerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidro med å fremskaffe alternativt testutstyr. Prosjektet ble overtatt av instruktører i datterselskapet, og utstyr med egen prosedyre implementeres våren 2018.

REDNINGSTEKNISKE PROSJEKTER

I kompliserte redningsoppdrag kan marginene være avgjørende.

Vi vil gjøre redningsmannens jobb enklest mulig.

V

ed å jobbe tett sammen med det operative miljøet i vårt datterselskap, oppnår vi en rekke fordeler. Det blir lettere å fange opp relevante utviklingstrekk, samt implementere nye prosedyrer og nytt utstyr i tjenesten. Dette kan bidra til enklere og tryggere jobbhverdag og bedre pasientbehandling. Sammen har vi bygget opp en portefølje med både store og små redningstekniske prosjekter.

Det er i hovedsak redningsmenn i NLA AS som selv bidrar til å utvikle tjenesten gjennom utprøving eller modifisering av utstyr og metode, ofte i samarbeid med eksterne utstyrsleverandører.

Det er stort potensiale for videreutvikling av den redningstekniske delen av tjenesten. Vi har en overordnet målsetning om at den norske luftambulansetjenesten skal levere verdens beste redningstekniske beredskap blant luftambulanseoperatører.

UNDERHENGENDE TAU I dag får vi alle våre tau til underhengende operasjoner fra tauprodusenten Bornack i Tyskland. Redningsmennenne i NLA AS ønsket at vi så på mulighetene for å finne nye leverandører, eventuelt forbedre det produktet de allerede har. Vi sendte derfor en konkret forbedringsliste til produsenten Bornack, og ba en ny leverandør om å komme med et tilbud.

Prosjektet fortsetter i 2018.

NYE BRILLER Redningsteknisk avdeling fikk flere avviksrapporter på brillene de har for å beskytte øynene under underhengende operasjoner. Vi undersøkte i markedet og fant en brille med selvjusterende farge i glass. Brillen ble testet og rapport med anbefaling ble senere levert redningsteknisk sjef.

SURVIVAL KIT Ved krevende operasjoner i luftambulansetjenesten hender det at redningsmann og/eller lege blir satt av i fjellet i utfordrende værforhold. Norsk Luftambulanse AS har per i dag ikke noen god standardisert løsning for hvilket personlig overlevelsesutstyr besetningen skal ha med seg i helikopteret for å takle slike situasjoner. En prosjektgruppe så derfor på hvilke standardoppsett som kan ivareta dette, og resultatet av prosjektet blir overlevert redningsteknisk avdeling tidlig 2018.

KOMBINERT PICK UP SLYNGE OG REDNINGSSELE Her ser vi på muligheten for å slå to produkter sammen. Første prototype ble produsert sent høsten 2017, og prosjektet forsetter i 2018.

NY OPPBEVARINGSBAG I HELIKOPTER For noen år siden ble det presentert en oppbevaringsløsning for underhengende utstyr i forbindelse med Camp Europe på treningsleiren Torpmoen i Ål. Denne bagen var spesialsydd og fremsto som en bedre løsning for oppbevaring enn det Norsk Luftambulanse AS har i dag. Produsenten lager ikke denne bagen lenger, og i 2017 forsøkte vi derfor å finne en leverandør som var interessert i å produsere dette for oss. Foreløpig rapport for dette prosjektet ble levert i februar.

NYE HJELMER Under sakkyndig kontroll av treningsutstyret på Torpomoen ble alle elevhjelmene kassert på grunn av utgått dato. Flere hjelmer ble testet, og valget ble en lett kombihjelm fra Grivel.

Hjelmene ble kjøpt inn og var på plass til treningsleiren Camp Torpomoen høsten 2017.

HEADSET TIL UNDERHENGENDE OPERASJONER Til Camp Torpomoen i 2017 ble det kjøpt inn nytt headset. Dette festes direkte på hjelmen og har høyere grad av støydemping. Settet ble brukt under treningsleiren og tilbakemeldingen var svært god.

NLA AS vurderer kjøp av dette settet.

NY SAMMENLEGGBAR UNDERHENGENDE BÅRE Sensommeren 2017 kom redningsteknisk avdeling med en bestilling på en båre som kunne erstatte dagens rescuebag. Fagutviklerne dro til Østerrike og fikk sydd en prototyp. Den ble testet gjennom vinter­ en og resultatet ble en fornyet type som kom til Norge i mai 2018. Første test er gjennomført og resultatene er svært opp­løftende. Målet er å ha produktet klart til ny kontraktsoppstart for legehelikopter i 2018.

SKREDPROSJEKT Redningstekniske fagutviklere i Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse fikk våren 2017 et ønske fra redningsmennene i datterselskapet Norsk Luftambulanse AS: Internasjonal kartlegging av metoder for skredsøk med helikopter. Bakgrunn for ønsket var å sammenligne vår operasjon med tjenester i utlandet. Hva er nyeste standard for metoder, utstyr og retningslinjer?

Er metodesettet som er beskrevet i vår operasjonsmanual i tråd med internasjonale metoder? Resultatet av undersøkelsen, med benchmark mot 19 operatører fra Europa, USA og Canada, ble overlevert redningsteknisk avdeling høsten 2017.

24 UTVIKLING ÅRSRAPPORT 2018 Foto: Fredrik Naumann (Felix Features)

MEDISINSKE PROSJEKTER

Pasienter som trenger legehelikopter, trenger den beste kompetansen, den nyeste kunnskapen og de mest effektive metodene.

2018 ÅRSRAPPORT LEGEBILENE – ET VIKTIG REDSKAP FOR Å REDDE LIV Legebilordningen er en sentral del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid med å bygge opp under luftambulansetjenesten i Norge. Legebilene er en ekstraressurs som sørger for at lege og redningsmann kan rykke ut når det ikke er flyvær eller når oppdraget er i basens nærområde, og det derfor er raskere å kjøre bil enn å lette med helikopter.

I 2017 eide og driftet SNLA totalt 21 legebiler med likeverdig medisinsk utstyr som i legehelikopteret. Ti biler ble benyttet på Norsk Luftambulanse AS’ baser, tre på Lufttransport AS’ baser og seks på redningshelikopter-

UTVIKLING 25 basene drevet av Forsvarets 330-skvadron.

I tillegg finnes det to reservebiler som kan settes inn dersom en av de operative bilene må på verksted.

Reservebilene brukes også til repetisjonskjøring og til ekstraberedskap på diverse arrangementer. Utrykningene finansieres av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS på samme måte som med legehelikoptrene, mens anskaffelser, utvikling og investering i medisinsk-teknisk utstyr, samt bilteknisk drift, finansieres av SNLA frem til legebilberedskapen blir en del av kontrakten med staten fra juni 2018.

Det ble gjennomført totalt 2 173

oppdrag med legebil i 2017. 1 624 av oppdragene ble gjennomført ved Norsk Luftambulanse AS’ baser, 206 oppdrag ved baser operert av Lufttransport og 343 legebiloppdrag ble gjennomført av Forsvarets 330 skvadron.

Fra og med 1. juni 2018 er legebildriften en del av luftambulansekontrakten med Staten. En milepæl er dermed nådd for organisasjonens mangeårige arbeid for at legebilordningen skal bli en del av den offentlige luftambulansetjenesten. Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil fortsatt stå for driften av legebilene ved Forsvarets seks redningshelikopterbaser.

L

uftambulansetjenesten tar seg av de aller sykeste og hardest skadde pasientene, og den medisinske behandlingen de tilbys må derfor være så god som mulig. Premisset for vårt arbeid er at behandlingen alltid kan bli bedre. Hvis vi når ett mål, setter vi oss et nytt og enda mer ambisiøst mål.

De medisinske prosjektene skjer i stor grad i samarbeid med andre aktører i Helse- Norge, særlig luftambulansebaser og helseforetak.

NORAIR CAPTURE – SAMORDNET OG KVALITETSSIKKER REGISTRERING AV PASIENTDATA NorAir Capture er et forsknings- og innovasjonsprosjekt som ble initiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og gjøres i dag i samarbeid med Helse Midt-Norge IT (HEMIT), St. Olavs Hospital HF og Norsk Luftambulanse AS’ base i Trondheim. Prosjektet har i 2017 videreutviklet det akuttmedisinske datavarehuset som gjør det mulig å sammenstille data fra hele det akutte pasientforløpet. Dette datavarehuset er tilgjengeliggjort for medisinsk ledelse ved luftambulanseavdelingen på St. Olavs Hospital.

Luftambulansebasen i Trondheim startet sommeren 2017 en studie som kombinerer data fra alle overvåkningsmonitorer pasienten er påkoblet til enhver tid. Dette gjør at man kan identifisere faser der pasienten har fått optimal behandling, samt finne faser der behandlingen kunne vært bedre. For første gang i historien fikk luftambulanselegen gjennom NorAir-prosjektet i 2017 realtidstilgang til sykehusjournal og ambulansemonitorer i hele Helse Midt, også under selve oppdragsgjennomføringen.

2173

2173 legebiloppdrag i 2017, alle baser.

26 UTVIKLING ÅRSRAPPORT 2018

APPUTVIKLING

Enklere hverdag for både fagfolk og lekfolk ved å ha all nødvendig informasjon tilgjengelig i lomma.

2018 ÅRSRAPPORT

UTVIKLING 27

HJELP 113-GPS Hvis ulykken inntreffer eller noen plutselig blir syke, og du må kontakte medisinsk nødnummer 113, vil de spørre hvor du er. Denne appen gir deg nøyaktige GPS-koordinator og lar deg samtidig ringe nødtelefonen. Ved årets slutt var det rundt 750 000 som hadde lastet ned appen – 130 000 av dem bare i 2017.

Ved slutten av 2016 ble det klart at appen skulle kunne sende posisjonen digitalt til nødsentralene. En offentlig prosjektgruppe, bestående blant annet av mobiloperatørene, NKOM, DSB, Helsedirektoratet og politiet, samarbeidet dermed med oss om dette gjennom 2017. Prosjektgruppen har som mål å få ut den nye funksjonen i løpet av februar 2018.

S

LAT-SAMBAND Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS' interne ressursdatabase LAT-samband gir dem oversikt over og enkel kontaktinformasjon til dem som er på vakt – både i luftambulansetjenesten og i andre institusjoner. Appen inneholder også informasjon om hundeførere, dykkere og andre i redningskjeden, samt hvilke godkjenninger de har. I 2017 la vi inn funksjonalitet for å gå på bakvakt. Det er også gjort endringer i vaktkartet og kartet med de fysiske basene.

tiftelsen Norsk Luftambulanse har de siste årene utviklet en rekke applikasjoner til smarttelefoner og nettbrett med flere målgrupper: publikum, egne ansatte og ansatte i luftambulansetjenesten, samarbeidspartnere og relevante fagmiljøer.

Hjelp 113-GPS er beregnet på befolkningen generelt, mens TAS-appen og Landingsappen er utviklet for samarbeidspartnere innenfor beredskap som primærmålgruppe. I tillegg har vi apper spesialdesignet for bruk i luftambulansetjenesten.

130 000 Antall nedlastinger av 113-appen: 750 000 totalt, 130 000 i 2017.

HEMSWX Appen for værkamerasystemene har fått inn en helt ny meny i kartet hvor man kan gjøre enten hurtigvalg eller velge fra en komplett liste av hvilke Points of interest man ønsker å se i kartet. Kartet kan nå også følge med mens man flyr.

Video-streamene leses slik at man kan se helipad-video selv om streamen er sikret.

HemsWX viser nå skyhøydedata for de stasjonene som har ceilometer. Oppstarten av appen er også forbedret.

28 UTDANNING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT Foto:Thomas Kleiven

UTDANNING For å sikre at akutt og alvorlig skadde og syke pasienter får raskere og riktigere behandling, er det ikke nok bare å finne og utvikle nye løsninger. Vi har ikke lykkes før ny teknologi, kunnskap, metode og utstyr både gir dokumentert effekt og er innført i den avanserte akuttmedisinske tjenesten. Vår rolle som fagutvikler og vårt datterselskaps rolle som utøver gir oss en helt unik kort vei fra vi finner et forbedrings­ område til forskning, utvikling, utdanning, utprøving og eventuell implementering av en løsning. Slik sørger vi for at ny kunnskap når dem som har bruk for den – operative mannskaper i redningskjeden som skal redde liv.

UTDANNING 29

30 UTDANNING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

Høyere utdanning i prehospital akuttmedisin

Kurs for operativt personell i luftambulansetjenesten Foto:Fredrik Naumann/Felix Features

Foto:Thomas Kleiven

PRE-HOSPITAL CRITICAL CARE Stiftelsen Norsk Luftambulanse var lenge en pådriver for etableringen av masterprogrammet Prehospital Critical Care, som nå er en fullverdig mastergradsutdanning på 120 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger (UiS). Masterprogrammet er tverrfaglig og rekrutterer studenter med erfaring fra prehospitalt arbeid, eksempelvis leger og sykepleiere.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har bidratt sterkt til etablering og finansiering av programmet og finansierer flere stillinger ved UiS. Første kull er ferdig våren 2018, og høsten 2016 startet et nytt kull med studenter opp. Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at de har fått økt forståelse for faget, og for de andres yrkesgruppenes rolle på et skadested.

UTDANNING 31

AEROMEDICAL CREW RESOURCE MANAGEMENT (ACRM) ACRM ble etablert som prosjekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 2011. Siden har det blitt gjennomført flere enn 60 kurs med over 1 000 deltakere. I 2017 ble det utdannet to nye instruktører i Helsinki. Det ble i tillegg gjennomført 16 refresherkurs med 6 instruktører og gjennomført kurs for 206 deltakere. Prosjektleder har deltatt i to Working Group Conferences og gjennomført instruktørsamling med instruktører fra 13 ulike land i Oslo.

Opplæringen er gjennomført i tråd med krav fra oppdragsgiver for luftambulansetjenesten, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS.

32 UTVIKLING ÅRSRAPPORT 2018

Foto:Thomas Kleiven

2 900

2920 deltakere på kurs i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 2017.

CAMP TORPOMOEN Den årlige treningsleiren Camp Torpomoen gir leger, flygere og redningsmenn i luftambulansetjenesten mulighet til å trene utover den treningsaktiviteten som normalt foregår på basene. Å trene uforstyrret og fokusert sammen med kolleger skal bidra til å styrke samarbeidet i crewet og øke standardiseringen av tjenesten. Dette vil gi høyere kvalitet på luftambulansetjenesten, samt bedre sikkerhet for både pasienter og personell. Årets treningsleir var den mest omfattende både i antall deltakere – rekordmange 143 – og i lengde. I åtte uker trente mannskapene på svært realistiske scenarier på Sem og Torpomoen. Prematur fødsel, vanskelige luftveier, søk- og redningsoppdrag, tanndemhoppere som har krasjet i trær og elveredning av luftsportutøvere var blant temaene under årets camp.

2018 ÅRSRAPPORT

UTDANNING 33

34 UTDANNING ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

UTDANNING 35

Kurs for samarbeidspartnere til luftambulansetjenesten Foto:Fredrik Naumann/Felix Features

TVERRFAGLIG. For at redningskjeden med politi, brann og helse skal jobbe best mulig sammen på skadested, er det avgjørende at de får trene sammen.

AKUTTHJELPERE. Vi har etablert en førstelinje med frivillige akutthjelpere over hele landet - Bømlo er en av kommunene med flest slike oppdrag i landet.

or bedre samarbeid med andre etater, arrangerer og bidrar Stiftelsen Norsk Luftambulanse til kurs, fagdager, fagkonferanser og utdanning på høyere nivå for personell som jobber utenfor sykehus. Det omfatter de tre nødetatene politi, brann og helse.

SNLA bidro også både i programkomiteen og ved gjennomføringen av en rekke andre nasjonale og internasjonale kongresser, blant andre Ambulanseforum på Gardermoen og EMS 2017 i København.

med omtrent 500 deltakere. Året før ble teoridelen av TAS-kursene endret til e-læring (e-TAS), og deltakerne får dermed mer tid til praktisk trening. Slik vil vi nå flere brukere samtidig som vi effektiviserer kursene med tanke på ressursbruk.

F

KURS I PASIENTUNDERSØKELSE Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier rettighetene til Advanced Medical Life

Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS) i Norge. Kursene gjennomføres i samarbeid med helseforetakene, og har prehospitalt personell som hovedmålgruppe.

Begge kursene består av en nettbasert teoridel før en avsluttende dag med casetrening og praktisk eksamen. Anestesileger i akuttmottaket på Rikshospitalet, redningsmenn i 330/337-skvadronen, Forsvarets sanitet, offshoresyke­pleiere og ambulansepersonell er blant dem som har gjennomført kursene.

Totalt gjennomførte vi 62 eAML- og ePHTLS-kurs med 820 deltakere i 2017.

Om høsten ble det i tillegg arrangert en landsomfattende fagsamling for 100 LS-instruktører, med det siste innen

temaet «akutt syke eldre». Fagsamlingen ble arrangert i Trondheim med sterk representasjon fra det medisinske miljøet fra St. Olavs Hospital.

TVERRETATLIG AKUTTMEDISINSK SAMARBEID (ETAS) Hensikten med TAS er å formidle kunnskap og ferdigheter knyttet til samhandling mellom nødetatene (brann, politi og helse). Hovedmålet er å spare livsviktig tid for pasientene, og kursene tar for seg blant annet ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde.

I 2017 ble det gjennomført 16 TAS-kurs

AKUTTHJELPER (EAKUTTHJELPER) Siden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse etablert et nettverk av lokale akutteam i kommuner over hele landet. Disse er kurset i avansert førstehjelp og er ment som et supplement til eksisterende helsetilbud. Fra å ha startet med 150 akutthjelpere i seks kommuner har prosjektet ved utgangen av 2017 mer enn 3 500 mannskaper

3 500 3 500 mannskaper i 170 kommuner i prosjektet Akutthjelper.

i 170 kommuner.

Lokale akutthjelpere er ute på oppdrag hver eneste dag i Norge. I snitt er akutthjelperne på plass hos pasienten 16 minutter før lege og ambulansepersonell, men ofte er de på plass opp mot en time før. Hjertestans, pusteproblemer og brystsmerter er blant de vanligste utrykningsårsakene.

Akutthjelperne er hovedsakelig brannmannskaper tilknyttet de lokale brannstasjonene. I noen kommuner er det supplert med sykepleiere, ambulansepersonell og annet helsepersonell.

Ressursene disponeres av alarmsentralen 113. Totalt gjennomførte vi i løpet av året 33 grunnkurs for 560 deltakere og 74 repetisjonskurs for 740 deltakere.

36 SYNLIGHET ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT Foto: Anthony Pecchi

SYNLIGHET For å lykkes med oppdraget vårt, er vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse avhengige av oppslutning i befolkningen og næringslivet. Det var ideelle bidrag som gjorde det mulig å innføre legehelikopter­ virksomheten i Norge. Etter at staten overtok finansieringen i 1988, har våre givere bidratt til forskning, utvikling, samarbeid og trening for at akutt syke og skadde pasienter i Norge skal få riktig hjelp til riktig tid.

For å nå målene våre, trenger vi både gjennomslags­ kraft for meningene våre og økonomisk gjennom­ føringsevne. Vi har 40 års erfaring som talerør for akutt og alvorlig syke og skadde, og har ikke tenkt til å gi oss. Avansert prehospital akuttmedisin skal være viktig for alle!

SYNLIGHET 37

38 SYNLIGHET ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

SYNLIGHET 39 Foto: Anthony Pecchi

SAMFUNNS- OG MYNDIGHETS­ KONTAKT Ny kunnskap og bedre løsninger er lite verdt om ikke ramme­ betingelsene er på plass.

V

ed å være en premissgiver på fagfeltet skal vi ta aktivt del i det offentlige ordskiftet, sikre bred politisk støtte til økt satsing på prehospital akuttmedisin og være en internasjonalt anerkjent ekspert innen avansert akuttmedisin – helt uavhengig av myndigheter og kommersielle hensyn.

Vi er helt avhengige av at riktige beslutningstakere – aktører i tjenesten eller på ulike politiske nivåer – stiller seg bak det Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener er riktig kvalitet og organisering.

SESONGBASEPROSJEKTET: PÅSKEBASE PÅ HOVDEN I AUST-AGDER I påsken blir folketallet i Bykle nesten 20 ganger høyere enn vanlig. Det er langt til sykehus, og lite akuttmedisinsk kapasitet i nærheten. Derfor har Stiftelsen Norsk Luftambulanse de siste årene stilt med en ekstra luftambulansebase i området denne perioden. Kontinuerlig, døgnbemannet beredskap med legehelikopter i ti dager sikrer befolkningen en tryggere påske. Vi har etablert sesongbaser for å vise at det er et reelt behov for flere legehelikopterbaser i Norge, særlig der det er langt til nærmeste sykehus. Aktiviteten i 2017 viste nok en gang at det trengs. Årets sesongbase resulterte i 23 alar-

mer og 20 utrykninger. 13 av dem var ulykker og 9 sykdomstilfeller. I tillegg rykket mannskapene ut på ett skred.

Dette er noe færre oppdrag enn tidligere år, sannsynligvis på grunn av dårligere værforhold.

Vi gjennomførte i tillegg fagkveld hos legevakten sammen med lokal ambulanse og skipatrulje, besøk hos Røde Kors hjelpekorps og skipatruljene, foredrag for alle hytteforeningene i området og trening sammen med lavinehund.

2017 var siste år med sesongbase for denne gang, og alle erfaringer fra de siste årene på Hovden og Trysil tas med videre i arbeidet med organiseringen av luftambulansetjenesten i Norge.

KAPASITET OG BASESTRUKTUR I forbindelse med siste sesongbase på Hovden, arrangerte vi et møte med ordførere og stortingsrepresentanter i Agder og Telemark. Sesongbaseprosjektet er nå avsluttet, og Stortinget venter på en helhetlig gjennomgang av kapasitet og basestruktur i luftambulansetjenesten i Norge. Tema for møtet var luftambulansedekning i indre Agder og Telemark.

HJERNESLAGPROSJEKTET Både helseminister Bent Høie og statssekretær Anne Grethe Erlandsen var med på å markere oppstarten av forskningsprosjektet på behandling av hjerneslag ute hos pasienten. Høie kommenterte slagambulansen i mediene, mens Er-

landsen deltok på markeringen ved Sykehuset Østfold i Sarpsborg.

ARENDALSUKA Publikum, politikere og aktører fra helsevesenet gjestet slagambulansen da vi stilte den ut under Arendalsuka.

SAMARBEID MED DE REGIONALE HELSEFORETAKENE De regionale helseforetakene er ansvarlige for luftambulansetjenesten, og SNLA har som eier av NLA AS et godt samarbeid med dem. Vårt mål er at vi i framtida skal oppnå en enda bedre helsetjeneste for pasienten, ved at det offentlige helsevesen samarbeider godt med oss som ideell organisasjon.

40 SYNLIGHET ÅRSRAPPORT 2018

SYNLIGHET FOR Å STØTTE OPP OM MÅLENE VÅRE

SYNLIGHET I EGNE KANALER Gjennom flere år har vi bygget opp Facebook til å bli en viktig arena for å spre kunnskap og skape engasjement.

Stiftelsen Norsk Luftambulanses Facebookside har en stor følgerskare på hele 168 000. Vi publiserte i 2017 flere innlegg hver uke og oppnådde godt engasjement med innholdet vårt. Samtidig har vi som vanlig sendt ut fire magasiner til alle som støtter oss. Disse har egenprodusert stoff fra forsknings- og utviklingsarbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, pasienthistorier som viser nytten av arbeidet vi gjør og nyttige forbrukersaker for å forebygge sykdom, skader og ulykker. Hver utgave av magasinet trykkes i et opplag på omkring 360 000 eksemplarer.

Vi setter akuttmedisinske problem­ stillinger på dagsorden på vegne av pasientene.

S

ynlighet og kommunikasjon er ikke et mål i seg selv, men virkemidler for å nå de strategiske målene vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har satt oss. Vi skal sette akuttmedisinske problemstillinger på dagsorden på vegne av pasientene, og våre utspill skal bidra til både å øke kunnskapen om hva vi jobber med og engasjere politikere og befolkningen slik at enda flere ønsker å støtte arbeidet vårt med å bringe sykehuset ut til pasienten.

2018 ÅRSRAPPORT

SYNLIGHET I EKSTERNE KANALER Gjennom 2017 har vi forsøkt å tydeliggjøre historier fra forsknings- og utviklingsprosjekter som viser hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med. Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS er omtalt i 654 oppslag i redaksjonelle medier i 2017. Forskning om fødsler utenfor sykehus, hjerneslagprosjektet og treningsleiren Camp Torpomoen har fått fine oppslag både i riksmedier og lokalt.

Pressen har også dekket vår ekstra påskeberedskap på Hovden og Akutthjelper-prosjektet.

Den samlede omtalen nådde ut til et publikum på 44,5 millioner lyttere, lesere og seere. 253 av oppslagene i 2017 dreide seg om Norsk Luftambulanse AS, mens 401 handlet om Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

654

Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS er omtalt i 654 oppslag i redaksjonelle medier i 2017.

SYNLIGHET 41

168 000 SNLA har 168 000 følgere på Facebook og publiserer engasjerende innhold hver uke.

42 SYNLIGHET ÅRSRAPPORT 2018

2018 ÅRSRAPPORT

SYNLIGHET 43

VERVING OG INNSAMLING

Bred støtte i folket gir oss en unik mulighet til å gjøre luftambulanse­ tjenesten stadig bedre.

S

tiftelsen Norsk Luftambulanse er blant organisasjonene i Norge som har flest bidragsytere og dermed blant dem som samler inn mest penger. Dette gir oss en unik mulighet til å gjøre luftambulansetjenesten stadig bedre. Den avanserte prehospitale akuttmedisinske tjenesten i Norge er i dag en av verdens aller beste. Dessverre er det fremdeles altfor mange som ikke får riktig hjelp til riktig tid. Det jobber vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å gjøre noe med, og det arbeidet er det befolkningen som har vært med på å finansiere.

I 2017 fikk vi bidrag fra over 300 000 privatpersoner. Dette er bidrag fra faste givere som gir faste summer hver måned, fra enkeltgaver og bidrag i forbindelse med bryllup, gratulasjoner og arv. Vi har også mottatt støtte fra over 3 700 bedrifter over hele landet. I 2017 forsøkte vi også å be om støtte ved å ringe på dører. Det resulterte i nærmere 6 000 nye faste, månedlige bidrag.

Mange har også gitt ekstra støtte og mottatt vår kalender for 2018 som takk.

Nesten 33 000 private bidrag ble mottatt i forbindelse med kalenderen, noe som betyr 10 millioner ekstra kroner til formålet. Bedrifter har i tillegg vært med på to gaveaksjoner i løpet av 2017. Totalt er

ekstrabidraget fra bedriftene nesten fire millioner kroner- i tillegg til den årlige støtten de vanligvis gir.

ENDRINGENS ÅR I løpet av 2017 ble det gjort store endringer. Året ble brukt til å fase ut medlemsordningen, og en viktig oppgave var å få med så mange som mulig over i de nye støtteordningene. Ordninger som er helt og holdent tuftet kun på frivillig støtte uten noen form for medlemsfordeler. Bakgrunnen for den store omleggingen er at svært få benyttet seg av de personlige medlemsfordelene. En stor kartlegging viste oss at våre givere

først og fremst ønsker å støtte vårt ideelle arbeid, ikke få noe i retur.

Samtidig gjorde vi de tidligere medlemsfordelene tilgjengelig for hele befolkningen. Det web-baserte førstehjelpskurset Akutt-ABC er nå åpent for alle. Det samme er muligheten til å laste ned din egen nødplakat - en nyttig plakat som gir deg kartposisjonen på for eksempel hytta.

Begrepet giver er nå innført i hele organisasjonen, og ordet medlem er ikke lenger i bruk. Målet i løpet av 2017 var å få med så mange som mulig fra den gamle støttemedlemsordningen. Vi visste at noen ville falle fra når med-

lemsfordelene ble lagt ned. Målet var derfor å få med 78 prosent av medlemsmassen videre på de nye støtteordningene, et mål som ble nådd med én prosent margin. Vi håper selvsagt på å få med oss enda flere fremover. Å legge ned medlemskapsordningen og gå over til ren ideell støtte har vært den største endringen i organisasjonens markedsarbeid gjennom historien. Nå kan vi be om støtte på mye bredere grunnlag og fra flere. Og resultatet av omleggingen er at enda mer av de midlene vi samler inn kan brukes til formålet: En best mulig luftambulansetjeneste i Norge, nå og i fremtiden.

VET DU HVOR DU ER? På en liten bilvei et sted noen kilometer fra Gol? Omtrent midt mellom to turisthytter på Hardangervidda?

Om du blir rammet av en alvorlig ulykke eller sykdom, haster det å få hjelp. Når du ringer nødsentralen med Hjelp 113appen, sendes samtidig din nøyaktige posisjon, slik at medisinsk personell finner deg raskere. Vær forberedt – last ned gratis til iOS, Windows eller Android.