Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 0320 by Stiftelsen Norsk Luftambulanse

MAGASIN 3 2020 BLODETS SMÅ SLADREHANKER

OVER ALL FORVENTNING

BÆREKRAFT OG KOMFORT

Biomarkører kan avsløre mye om oss, og nå forsker Henriette Solberg Jæger på om de kan brukes til å påvise hjerneslag. Målet er å erstatte CT-maskinen med et lite stikk i fingeren.

Alexander Neuhaus (56) har utallige timer bak seg som testpilot. Det var også han som satt bak spakene da det unike Utviklingshelikoptret skulle lette for første gang.

Klærne til mannskapet på Utviklings helikoptret er unike og skreddersydd for luftambulansemannskapenes behov og arbeid. Ingenting er overlatt tilfeldighetene.

SIDE 14

SIDE 28

SIDE 32

Jakten på Svarttjernet Lotte ble slukt av flammene da stormkjøkkenet eksploderte på skogstur. Men da kjæresten desperat ringte 113, greide de ikke å forklare nødetatene hvor de var. SIDE 6

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Bankgiro for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Randi J. Buckley

OPPLAG 330 000

E-post: post@norskluftambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Geir Anders Rybakken Ørslien

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113

LEDER

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell o rganisasjon med rundt 300 000 støttemedlemmer og over 4200 støttebedrifter. Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Mot nye høyder

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus. Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

The sky is the limit, sies det. For den erfarne testpiloten Alexander Neuhaus er det ikke himmelen som setter grenser, men hva som er lov og mulig innenfor luftfarten og teknologi.

Vårt oppdrag

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

an var litt spent da han skulle fly Utviklingshelikoptret vårt for første gang, siden resultatet kan gå ut over leveransen. Det kan du lese om på side 28. Vi ønsker å sprenge grensene for hva som er mulig, og skal strekke oss mot himmelen og enda lenger. Det skal vi gjøre med det unike Utviklingshelikoptret som blir levert nå i høst. Et dedikert utviklingshelikopter gir stort spillerom og muligheter når vi jobber for dem som blir hardt skadet eller alvorlig syke.

Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

Visste du for eksempel at rundt hvert tiende oppdrag må avlyses på grunn av dårlig flyvær? Eller satt på spissen: Det er statistisk

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

større sjanse for at ruteflyet til Syden kommer frem enn at luftambulansen gjør det, fordi helikoptret henter pasienter i kriker og kroker over hele landet og derfor er avhengig av at det er flyvær helt frem. GPS-baserte flyruter inn til sykehus er én måte å jobbe med denne problematikken. Ved å følge slike ruter kan luftambulansen komme seg trygt frem til sykehuset med pasienten, selv i elendig sikt. Rutene er tidkrevende og kostbare å utvikle, men vi vet at de sparer livsviktig tid når det står om liv, og i dag er de et viktig verktøy for pilotene. Så langt er det laget over 70 slike ruter, takket være støtten fra fra støttebedrifter, deg og resten av de 300 000 støttemedlemmene våre.

Den midlertidige luftambulansebasen i Kirkenes vil kunne få behov for egne GPS- ruter, og det kan vi bidra til når Utviklings helikoptret kommer til Norge i høst. Vårt ønske er at denne maskinen settes inn i innovasjons- og forskningsprosjekter fra dag en, mens legehelikoptrene som står i beredskap for pasientene døgnet rundt og utgjør den offentlige luftambulansetjenesten, flyr som de pleier. Slik kan vi få det aller beste ut av et samarbeid mellom det offentlige og en ideell aktør. Det blir mer ut av hver helsekrone, og det er mulig å finne gode løsninger der skoen trykker.

Ta vare på deg og dine! Tusen takk for din støtte og god lesing.

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Øyeblikket NORDKJOSBOTN

Himmel i brann Klokken er nesten halv ett om natten i slutten av juli. Midnattsolen farger fjellene over Nordkjosbotn i Troms og Finnmark røde. Øyeblikket er fanget av værkamerasystemet som overvåker værforholdene, slik at luftambulansepiloten kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster. Over 100 slike stasjoner, utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, står plassert over hele Norge, og har blitt et uvurderlig verktøy. Også Danmark og Sverige har tatt systemet i bruk.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Ingen å miste

rt s va

t tj e r n et

art

tj e rn

s va r t

Stormkjøkkenet eksploderte på skogstur ved Svartjernet, og Lotte ble slukt av flammene. Da luftambulansen skulle finne henne, oppdaget de at det finnes ti vann i området som heter det samme. Hvor skulle de fly?

tj e r ne

s va rt tj e r n e t

TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

JAKTEN PÅ SVARTTJERNET s va r

s va r

t tj e r ne

Dette er kun en illustrasjon. Den er ikke basert på faktiske forhold.

s va

s va rt tj e r n e t

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

ens store flak av hud løsner fra Lotte Hofossbråtens brannskadde kropp, ringer kjæresten nødnummeret. Han forteller at de er ved Svarttjernet på Finnskogen og at de trenger akutt hjelp. Men det er et problem: Det er mange andre vann i området som heter akkurat det samme, og legehelikopteret trenger en nøyaktig posisjon. – Jeg står ute i vannet med enorme smerter og prøver å forklare som best jeg kan, siden jeg er den eneste av oss som er lokalkjent. Men på AMK-operatørens digitale kart finner han rundt ti forskjellige «Svarttjernet» i området som kan kalles Finnskogen, forteller Lotte. – Så hvilket av disse vannene er det vi står ved? Hvordan skal helikopteret finne oss her inne?

Ingen å miste

LAST NED

Appen Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Skann QR-koden for å laste ned!

Løsningen er nærmere enn de tror. Lotte finner den til slutt på sin egen telefon, der hun har lastet ned appen «Hjelp 113». Der ser hun umiddelbart tallene som beskriver nøyaktig hvor de befinner seg. Minutter etterpå er hjelperne i bevegelse, både i lufta og langs veien. Det er ett år siden dette skjedde. Nå er vi på tur for å gjenfortelle den verste opplevelsen i hennes liv. Lotte Hofossbråten er trebarnsmor, sykepleier og arbeider på søvnenheten til Ahus på Kongsvinger. Stemmen er mild, blikket varmt. Nå står vi midt i skogsområdene der hun elsker å være på tur. Finnskogen er navnet på det store, grønne skogbeltet langs grensa til Sverige, der den tette skogen er fylt med hundrevis av tjern, sjøer, elver og bekker. I traktene øst for Kongsvinger er områdene som Lotte gjerne oppsøker for å koble av, slik hun og hennes daværende kjæreste gjorde 8. juni 2019. Vi har kjørt tilbake hit i bil, og vi har stoppet ved ei lita hytte langs den smale skogsveien. Nå går vi sammen ned langs stien mot et tjern. Lotte går gjennom blåbærlyngen mellom høye furustammer. Så stopper hun. Står stille et øyeblikk. Ser seg omkring. Bare vinden i trekronene lager lyd. – Her var det, sier hun. Hun er tilbake på stedet for første gang siden det skjedde. – Det var her jeg tok fyr. Jeg husker lyden av flammen som treffer meg, som et dypt blaff. Jeg husker den ufattelige varmen som svir i ansiktet og på kroppen. Hun setter seg på en trestamme som ligger ved en forlatt bålplass. Hun tenker seg et år tilbake. Til en sommerdag da de er to på telttur her ved idylliske Svarttjern. De har nettopp våknet, sola varmer på teltduken, og kjæresten har tent stormkjøkkenet for å koke vann til morgenkaffen.

Glad hun lever. Vi ble med Lotte tilbake til Svarttjernet for første gang siden ulykken som fremdeles preger henne.

«Det var her jeg tok fyr. Jeg husker lyden av flammen som treffer meg, som et dypt blaff.» LOTTE HOFOSSBRÅTEN

Men etter en stund slukker plutselig flammen. Han kikker ned i kammeret, og etterfyller litt ekstra rødsprit før han skal tenne på nytt. Det er nå han oppdager at det ikke har slukket likevel. Den bitte lille flammen har bare vært usynlig i dagslyset. Og straks den lille dosen med ekstra rødsprit blir tømt ned i kammeret, smeller det. Lotte ser det fremdeles for seg, som om det nettopp skjedde. Hun står ved siden av kjæresten da ildkula omslutter henne og det levende marerittet begynner. – Jeg tar fyr på min høyre side, og jeg kjenner med én gang at jeg brenner. Varmen svir i ansiktet, på hendene, på magen, på lårene, overalt. Jeg hører meg selv skrike, mens jeg tenker at dette er slutten: «Det er slik jeg skal dø. Sånn er det å brenne opp, Lotte, så vondt er det».

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Last ned appen. Svarttjernet er et svært vanlig navn på små vann i det store skogsområdet Finnskogen. Derfor trenger du mer enn stedsnavnet når du trenger akutt hjelp. Den enkle «Hjelp 113»-appen har løsningen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Ingen å miste

Hjelperen. Hans Kristian Bakken er med i det frivillige brannvesenet i Austmarka, og som lokalkjent var han blant de første som kom til ulykkesstedet for å hjelpe.

Hun husker kaoset i lyngen, hun husker at hun legger seg ned og ruller rundt for å kvele flammene. Hun husker at kjæresten legger seg oppå henne for å hjelpe til. Han begynner å trekke av henne jakka, han brenner seg på sine egne hender, men får av henne noen plagg for å unngå at treningsklærne smelter på huden hennes. Men i lysken, på magen og lårene er det allerede for sent. – Jeg skjønner at jeg må få kjølt meg ned, forteller Lotte. – Men det føles så altfor langt bort til vannet. Likevel reiser jeg meg opp og løper bort, og hopper rett uti uten å tenke meg om. Jeg vet jo at dette stillestående tjernet er fullt av bakterier, og at brannsår og bakterier ikke er bra. Men jeg må bare uti, det gjør så altfor vondt. Når hun står i vannet, ser hun nedover den bare magen sin, hun ser på hendene og fingrene, og hun ser hva flammene har gjort.

«Du ser mye bedre ut nå enn sist vi traff hverandre.» HANS KRISTIAN BAKKEN

– Jeg har røde sår der huden flaker av, den løsner fra magen, det tynne hudlaget henger og dingler. Jeg tør ikke ta av meg buksene for å se der, og jeg er livredd for ansiktet mitt, det svir så fælt. Jeg frykter at det er ødelagt, at barna mine ikke skal kjenne meg igjen etterpå. For noen minutter siden satt Lotte utenfor teltet og nøt morgensola i den store stillheten. Nå flimrer kaos og katastrofetanker rundt i hodet hennes, der hun står til livet i mørkt vann langt inne i skogene, med en fortvilet kjæreste som forsøker å få AMK-sentralen til å forstå hvor de er. Det holder ikke bare med «Svarttjernet», når det finnes flere tjern med det navnet i nærheten. – Det er da jeg kommer på at jeg har Hjelp 113-appen fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse på telefonen min, forteller Lotte. – Vi trykker på appen, og ser posisjonen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Preget. Lotte er åpen om at psykologen fremdeles er viktig når hun bearbeider skrekkopplevelsen, samtidig som hun er svært takknemlig for at det ikke gikk verre.

med store, tydelige tall. Jeg roper dem inn i telefonen, og får beskjed om ikke å skrike så høyt. Jeg er livredd for å miste telefonen i vannet, men får lest opp posisjonen, og hører han i den andre enden bekrefte: «Ja! Da har vi dere, jeg ser tjernet, vi er på vei». Det var en enorm lettelse! Ett år senere er det en ny sommerdag, og det er helt, helt stille ved Svarttjernet. Lotte går langs bredden og ser på stedet hvor hun sto i dyp fortvilelse og store smerter. Den gang var ansiktet rødt og hovent etter å ha møtt flammene, hånda var sprukken og oppsvulmet, huden på lysken og på magen ødelagt av varme og syntetiske tekstiler som smeltet inn i huden. I dag er Lottes ansikt akkurat slik det var. Huden der er leget. Men på høyre hånd, på magen og rundt lysken har hun flere arr som forteller historien, etter flere hudtransplantasjoner

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Merket. Flere hudtransplantasjoner og operasjoner måtte til for å behandle brannskadene på lårene, lysken og magen.

og operasjoner. – Jeg fikk fantastisk hjelp, og den startet her ute – med luftambulansen og en bil med frivillige hjelpere fra det lokale brannvesenet, forteller Lotte. Hun husker navnet på én av de frivillige: Hans Kristian Bakken, som er bonde i Austmarka og medlem i bygdas frivillige brannvesen. Når vi ett år senere forlater Svarttjernet og går tilbake til bilen, bestemmer Lotte seg for at vi skal ringe Hans Kristian og høre om han er hjemme. Han bor en halv time unna, og tar gjerne i mot et spontant besøk. Den sindige gårdbrukeren står i arbeidsklær på tunet da Lotte går ut av bilen. – Du ser mye bedre ut nå enn sist vi traff hverandre, sier han og smiler bredt. Før han forteller om lørdagen da alarmen gikk om en brannskadet kvinne i skogen. I løpet av minutter var han ute på veien, i retning Lotte.

Ingen å miste

Sammen med kollegene John-Sverre Nordby og John Åsvangen kom han til stedet like før luftambulansen landet i et veikryss i nærheten. Skogen var for tett rundt Svarttjernet til at det var mulig å gå ned der, men Hans Kristian sto der helikopteret landet, klar til å kjøre lege og redningsmann bort til stedet der Lotte og kjæresten satt og ventet på hjelp. – Vi har faktisk fått både utstyr og opplæring som medisinske akutthjelpere fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forteller Hans Kristian. – Det kommer godt med, siden vi i det lokale, frivillige brannvesenet svært ofte er de første på stedet når noe har gått galt, og slett ikke bare når det brenner. – Jeg var nok ganske omtåket og i sjokk, men det var helt nydelig å se den røde bilen din stoppe foran oss, og se hvordan den ene hjelperen etter den andre strømmet ut, sier Lotte. Da luftambulanselege Marit Bekkevold satte seg ned hos Lotte, så hun umiddelbart brannskadene på hånda og armen. Hun så også at Lotte skalv av kulde i de klissvåte klærne, men konstaterte at hun og kjæresten hadde gjort alt riktig ved å kjøle ned de skadde områdene på kroppen. Sammen med redningsmann Arnt Ole Mathisen ga hun Lotte smertestillende midler samt intravenøs væske, la brannbandasje på sårene, pakket henne inn i bobleplast og fikk henne med til helikopteret – før de satte kursen mot Ullevål sykehus, der traumeteamet hadde fått beskjed om Lottes tilstand. – I løpet av den neste måneden fikk jeg flere hudtransplantasjoner samt åtte operasjoner og sårrevisjoner på Rikshospitalet, og den beste hjelpen jeg kunne fått, forteller Lotte. Forholdet til kjæresten tok etterhvert slutt, og hun har fått hjelp til å bearbeide minnene etter ulykken. – Det tar tid, og arrene på kroppen minner meg på det som skjedde hver eneste dag. Men nå er jeg tilbake på jobb på sykehuset, der helikopteret lander rett utenfor vinduet mitt flere ganger i uka. Hver gang jeg hører den lyden, tenker jeg også på hvor takknemlig jeg er for all den hjelpen jeg fikk. Det kunne lett ha gått mye verre.

«Det tar tid, og arrene på kroppen minner meg på det som skjedde hver eneste dag.» LOTTE HOFOSSBRÅTEN

Skrekken. Det å være i vann og være nær åpen flamme er fremdeles vanskelig. Men Lotte har som mål å våge å tenne bål – og komme seg tilbake på tur.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Historien om

Fakta Blod er viktig i akuttmedisin

Flere luftambulansebaser har plasma og fullblod.

BLOD Fra mytisk overtro til livsviktig informasjonsbase. Dette er historien om blodet.

Blodsbrorskap er en skikk beskrevet i sagn fra forhistoriske tider, der to personer dannet en pakt ved å drikke blandet blod fra armen eller brystet.

LIVREDDENDE FERSKVARE Vi mennesker er helt avhengige av blodet som pumpes rundt i kroppene våre, fra hjertet til lungene, tilbake til hjertet og ut i hele kroppen. Denne kunnskapen om sirkulasjon ble ikke kjent før i 1628. Sirkulasjonen gjør at varme fordeles jevnt i kroppen, blodet bringer oksygen og næringsstoffer ut til cellene, henter avfallsstoffer og transporterer hormoner. Vi har cirka seks liter blod i kroppen, rundt seks til ni prosent av kroppsvæsken vår. Blod er livsviktig for oss, det er avgjørende for å leve og kan ikke erstattes. Trenger du nytt blod, må det komme fra levende mennesker. Blodet er fullt av informasjon, det kan brukes til å forstå sykdom og dermed riktig behandling. Ved hjelp av blodprøver kan vi se på biomarkører om blodet

ÅRELATING OG BLODIGLER Det var generelt mye ulike praksis i folkemedisinen. Vi vet at egypterne og kineserne drev med årelating allerede for 4000 år siden. Årelating kan sies å være den eldste av alle behandlinger, og var vanlig langt inn på 1800-tallet. Man tappet blod ved å snitte fra ulike vener i kroppen, basert på hvilken sykdom eller tilstand som skulle behandles. Hovedtanken var å kvitte seg med det syke blodet. I dag brukes årelating med kanyler i sporadiske tilfeller i enkelte blodsykdommer. Blodigler har blitt brukt til årelating langt bakover i tid. Fra 1980-årene har det igjen vist seg at blodigler er nyttige i medisinsk behandling. De kan brukes i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har flere forskere som forsker på blod og dens funksjon i akuttmedisin. I fremtiden vil vi finne mange nye medisinske svar nettopp ved å tyde blodet.

behandling av avkappede kroppsdeler som sys på igjen, for eksempel fingre, ører eller øyelokk. Dette kalles replantasjon, og blod igler tas i bruk dersom tilbakestrømningen av blod blir dårlig. Da suger iglene ut det overflødige blodet og skiller ut et enzym som gjør at det blør mer. Blodomløpet kommer i gang igjen, og det kan blø i flere timer slik at nye blodårer får tid til å dannes.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO ISTOCK

enge var overtro en viktig del av folketroen og preget hvordan man så på medisin og behandling. Folkemedisin kan beskrives som en blanding av trolldom, overtro og gammel legekunst. Det ble overført muntlig, før det etterhvert ble nedskrevet med blod i svartebøker. Man trodde at enkelte mennesker var klokere enn andre og at de kunne stoppe blødninger. Blodstemmere ble de kalt, og stoppet blødende sår ved å ta på blødningen og tenke på visse formler uten å puste. Det vi nå vet, er jo at blodet koagulerer og du stopper å blø etter en stund, hvis du ikke har blødersykdom. I lang tid var det noe mystisk rundt blodet. I ulike religiøse seremonier var det vanlig å nyte blod, og det ble brukt beskrivelser som tilsa at det var forskjell på blodet. Beskrivelser som tykt eller tynt blod var vanlig, og man sa at de kongelige hadde blått blod.

I 2014 behandlet luftambulansen i Bergen for første gang i Norden en pasient med blodoverføring i et helikopter.

«Blodigler har blitt brukt til årelating langt bakover i tid. Fra 1980-årene har det igjen vist seg at blodigler er nyttige i medisinsk behandling.»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

KILDER STORE NORSKE LEKSIKON, STORE MEDISINSKE LEKSIKON, SYKEPLEIEN.NO, FORSKNING.NO, STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

forandrer seg, for eksempel ved at det er flere eller færre proteiner eller hormoner.

Av og til kan du trenge nytt blod, for eksempel hvis du er hardt skadet eller har en alvorlig sykdom. Da kan nytt blod være avgjørende for å redde liv. I realiteten er det ikke snakk om full blodoverføring, men at enkelte deler av blodet brukes til ulike sykdommer og tilstander. Den første Blodbanken i Norge ble opprettet ved Ullevål sykehus i 1948 og fortsatt er vi helt avhengige av at mange gir blod, slik at det finnes mye tilgjengelig blod av ulike typer. Blod er nemlig ferskvare og kan kun lagres i inntil fem uker. Det består av røde og hvite blodceller, blodplater og blodplasma. Blodcellene flyter i blodplasma som er en tyktflytende, klebrig væske. I 1900 oppdaget Karl Landsteiner at vi har ulike blodtyper med komponenter med ulike egenskaper som kan reagere på hverandre. Dette kalles i medisin AB0-systemet og RHsystemet. Landsteiner fikk Nobelpris i medisin i 1936 for denne oppdagelsen. På neste side kan du lese om forskeren som leter etter sladrehanker i blodet vårt.

Forskning

Drømmer om hjerneslagtest. Henriette Solberg Jæger forsker på om et molekyl i blodet kan fortelle hva slags type hjerneslag pasienten har. Jægers forskning er en av flere biomarkørstudier i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

én av veldig mange biomarkører. Måling av blodtrykk og kolesterol er andre eksempler på biomarkører vi ofte forholder oss til.

VIL ERSTATTE CT-MASKINEN

Blodets små sladrehanker Biomarkører kan avsløre mye om oss, og nå forsker Henriette Solberg Jæger på om de kan brukes til å påvise hjerneslag. Målet er å erstatte CT-maskinen med et lite stikk i fingeren. TEKST HANNA NORBERG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

roppene våre er fulle av dem. Biomarkører kalles de, men navnet kunne like gjerne vært sladrehanker, fordi biomarkørene avslører hva som foregår inni oss. Men hva er det egentlig? – Biomarkører er et fjernt begrep for noe som er veldig vanlig. Biomarkør er en forkortelse for biologisk markør. Kort fortalt er det markører for en biologisk tilstand. De finnes blant annet i blod, spytt, urin, avføring og tårevæske. Felles for dem alle er at de kan måles på en ordentlig måte. Henriette Solberg Jæger (31) myser mot høstsola utenfor sykehuset ved Sarpsborg. Biomarkører er hennes fag. Jæger er utdannet molekylærbiolog og har derfor kunnskapen om biomarkører under huden: – Den aller vanligste måten er å sjekke kroppstemperaturen. Har du feber? Det er

Henriette Solberg Jæger er en av flere som forsker på biomarkører i Stiftelsen Norsk Luft ambulanse. Hun er godt i gang med sin doktorgrad, der målet er å finne ut om hjerneslag kan diagnostiseres ved hjelp av en biomarkør. – Jeg prøver å finne markører i blodet som kan vise hvilken type hjerneslag pasienten har. Vi vet at 9 av 10 hjerneslag er forårsaket av blodpropp, mens 1 av 10 er for årsaket av blødning. Behandlingsformen for de to typene slag er helt ulike, derfor er man avhengig av en diagnose før man kan starte behandlingen av et hjerneslag. Blodpropp i hjernen behandles med «Plumbo», en proppløsende medisin som kalles trombolyse. Det er en behandling pasienter med blødning absolutt ikke skal ha. I dag må det tas CT-bilder av hodet for å diagnostisere hjerneslag. Jæger drømmer om å erstatte CT-maskinen med en enkel hurtigtest: En blodprøve i fingeren.

BIOMARKØRER SOM AVSLØRER

«Drømmen er å få til noe som likner en graviditetstest, altså en hurtigtest som gir umiddelbart svar.» HENRIETTE SOLBERG JÆGER

Jæger jakter på flere biomarkører hos slagpasientene. Den mest kjente heter GFAP. Det er et protein som vanligvis ikke finnes i blodet, men som lekker ut av døende hjerneceller. GFAP skilles ut både ved blødning og propp, men ved en blødning har pasienten trolig mer av dette stoffet i blodet etter kort tid enn ved en blodpropp. Det er dette Henriette Solberg Jæger skal forske på de neste to årene, i et samarbeid mellom Sykehuset Østfold Kalnes og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er omtrent halvveis i doktorgraden. Blodprøvene er ferdig samlet inn og analysene skal starte. Målet er at pasientene en dag skal slippe å vente til de er på sykehus før slagdiagnosen kan stilles. – Drømmen er å få til noe som likner en graviditetstest, altså en hurtigtest som gir umiddelbart svar. Forskjellen er at slagpasienten skal få et lite stikk i fingeren, fordi biomarkøren finnes i blodet, forteller hun.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Forskning

Fakta Biomarkører

En biomarkør er en forkortelse for en biologisk markør. Markørene finnes overalt i kroppen og forteller noe om tilstanden vår. Fellesnevneren er at det er noe som kan måles, for eksempel kroppstemperaturen, blodtrykk eller kolesterolet.

Biomarkørene finnes blant annet i blod, spytt, urin, avføring og tårevæske. I Stiftelsen Norsk Luftambulanse pågår det flere studier av biomarkører. Henriette Solberg Jæger forsker på om biomarkører kan brukes til å diagnostisere hjerneslag i samarbeid

med Sykehuset Østfold Kalnes, mens Ingrid Nygren Rognes forsker på om molekyler i blodet kan fortelle oss om immunforsvaret kan hjelpes etter en alvorlig skade.

minker de? Drømmen er å finne ut hvordan og når kroppens overreaksjoner kan hemmes, slik at man kan utvikle medisiner som kan gjøre at flere pasienter overlever.

FORSKNING SOM KAN REDDE LIV Også doktorgraden til luftambulanselege og seniorforsker i stiftelsen, Jostein Hagemo, var basert på biomarkører. Han ønsket å løse følgende problem: Ved mindre blødninger klarer kroppen som regel å ordne opp selv, men ved større blødninger er ikke kroppens forsvar alltid like godt. Hagemo forsket derfor på biomarkøren fibrinogen, et protein i kroppen som er med på å stoppe blødning. Kunne det være en god idé å gi pasienten ekstra påfyll av fibrinogen ved alvorlige blødninger? Mye tyder på det. Nå gis det i visse tilfeller fibrinogen til pasienter ved akuttmottaket på Ullevål universitetssykehus, blant annet takket være forskningen til Jostein Hagemo – og støttemedlemmene som har finansiert den.

DET LIGGER I BLODET Fryst blod. Svarene Henriette Solberg Jæger (t.v.) jakter på ligger i blodprøvene til tidligere hjerneslagpasienter. De er tatt gjennom flere år og er oppbevart i 80 minusgrader – og godt passet på av laboratorietekniker Åse-Berit Mathiesen (t.h.) ved Sykehuset Østfold Kalnes.

Livsviktig samarbeid. Henriette får ikke fullrost laben på Sykehuset Østfold Kalnes nok: – Dette hadde ikke gått uten Åse-Berit og det gode samarbeidet med sykehuset her.

LIVSVIKTIGE BOKSTAVER

Luftambulanse som forsker på biomarkører. Rognes har samlet inn blodprøver fra hardt skadde pasienter og ønsker å finne ut mer om hva som skjer med immunforsvaret etter en alvorlig skade. Noen ganger overreagerer immunforsvaret til en hardt skadd pasient, noe som i enkelte tilfeller faktisk kan forverre sykdomsbildet. – Det vi gjør, er å kartlegge små molekyler i blodet. Vi ser på hvordan de opptrer over tid, og om det kan være hensiktsmessig å hemme dem. Vi har blant annet sett på en biomarkør som heter HMGB1. Det er et molekyl som vanligvis holder seg inni cellene, men som slippes ut når celler blir syke eller skadet, forklarer Nygren Rognes. Målet til forskeren er å kartlegge hvordan disse molekylene opptrer. Når øker de? Når

Det er blitt kalt science fiction, men det er forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse vant til å høre. Jægers doktorgrad er den tredje studien som gjøres på slagambulansen, den spesialiserte forskningsambulansen som har rullet rundt på veiene i Østfold med en CT-maskin om bord siden 2014. Foran henne i løypa var Maren Ranhoff Hov og Karianne Larsen, som henholdsvis har funnet ut at hjerneslag kan diagnostiseres av anestesileger utenfor sykehus og at slag ambulansen trolig har spart livsviktig tid for hjerneslagpasientene. Alt dette er forskning som ikke hadde skjedd uten bidragene fra støttemedlemmene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hvert år får omtrent 12 000 nordmenn

«Det vi gjør, er å kartlegge små molekyler i blodet. Vi ser på hvordan de opptrer over tid, og om det kan være hensiktsmessig å hemme dem.» INGRID NYGREN ROGNES

hjerneslag. Når blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en blødning eller blodpropp, kan konsekvensene bli fatale. Uten oksygentilførsel dør to millioner hjerneceller i minuttet. I verste fall dør pasienten. Det betyr at bokstavene GFAP kan vise seg å bli livsviktige for tusenvis av mennesker – og deres pårørende. Når pasienten slipper turen innom lokalsykehuset for å finne ut hvilken type hjerneslag hen har, kan behandlingen starte tidligere. Det kan potensielt redde millioner av hjerneceller, noe som er ensbetydende med økt livskvalitet for overlevende etter hjerneslag.

FORSKER PÅ IMMUNFORSVARET Lege Ingrid Nygren Rognes er en annen av stipendiatene i Stiftelsen Norsk

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Science fiction kan en dag bli vanlig hverdagsliv. I en fryser på sykehuset Østfold Kalnes ligger hundrevis av blodprøver klare for analyse. De neste månedene skal Henriette Solberg Jæger studere biomarkørene i blodet til tidligere slagpasienter. – Jeg er veldig spent på de analysene jeg har foran meg. Jeg har stor tro på og stort håp om at jeg skal finne noe. Det må jeg ha, sier Jæger og smiler. Biomarkører i kroppen brukes allerede til å diagnostisere hjerteinfarkt, kreft og andre sykdommer. Det er ikke helt utenkelig at det samme kan skje med hjerneslag. – Jeg har stor tro på at det skal være mulig, men det ligger nok et godt stykke frem i tid å utvikle en hurtigtest. Med doktorgraden håper jeg i alle fall å komme et skritt nærmere diagnostisering av hjerneslag. Stipendiaten kikker opp på sykehusbygget. Inne på laboratoriet ligger svaret, gjemt inni det nedfryste blodet. – Det er langt frem, men det er lov å drømme.

MIN HJERTESAK

Jørgen Emil Hauge Skogmo vil redde flere liv raskere ved hjelp av teknologi. Han brenner for å se nye muligheter innen akuttmedisin, og har vært en pådriver for å ta i bruk video i nødsamtaler. TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO KRISTINE GRØNLI SCHJERVEN

MIN HJERTESAK Jørgen Skogmo jobber som luftambulansekoordinator ved AMK Oslo. Skogmo brenner for at de som jobber med akuttmedisin utenfor sykehuset får større forståelse for pasient, situasjon og skadeomfang. Da kan behandlingen skreddersys pasienten, flere får raskere hjelp og flere liv blir reddet. Skogmo er pådriver til teknologien han selv savnet i jobben, nemlig bruk av video i nødsamtaler.

BAKGRUNNEN Jørgen Skogmo utdannet seg til paramedic i USA i 1999 og jobbet to år i Maine før han returnerte til Norge. Han tok ambulansepersonellutdanning via Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og jobbet i Trøndelag og i Oslo. Skogmo kjørte ambulanse i 15 år, før han begynte på AMK-sentralen for snart fem år siden. Her tar han imot forespørsler om bruk av luft ambulanse fra AMK-sentraler i helse Sør-Øst. – Jeg så raskt et behov for å spare tid. Vårt virkeområde strekker seg fra noen ringer inn, til pasienten er levert på sykehuset. Vi trenger flere verktøy som gjør det mulig for helsepersonell å starte riktig behandling tidligere, sier en engasjert Skogmo.

På AMK-sentralen opplever de ofte utfordringer med å forstå hendelsesforløp og skadeomfang. Innringere kan være så stresset og i sjokk at de ikke klarer å gjenfortelle detaljer.

Operatørene bruker mye tid på å avdekke informasjon, og det påvirker antall minutter som går før riktig hjelp kan sendes ut. – Det er dyrebare minutter som kan spares inn ved å ta i bruk video slik at AMK-operatørene selv kan se pasientene. Da får vi best mulig situasjonsforståelse og kan optimalisere og aktivere riktige ressurser, korte ned minuttene og hente inn tid i alle ledd, sier Skogmo.

BEGYNNELSEN Savnet etter video ble tydelig i 2017. En dame ringer og forteller at mannen er bevisstløs, han falt ned fra en krakk under takvask. Brystkassen går opp og ned, men hun klarer ikke se om han puster normalt. Det går lang tid før det tidskritiske alvoret kommer frem, så ber Skogmo kona sette telefonen mot munnen til mannen så han kan høre selv.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Turtips

MIN HJERTESAK

Savnet å se. Jørgen Skogmo har vært med på å utvikle en videoløsning for nødsamtaler. Det sparer tid i alle ledd. FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

– Jeg hører umiddelbart at det er snakk om såkalt agonale gisp og skjønner at det er hjertestans, det er pusterefleksen som beveger brystkassen. Ambulansen er på vei, men da jeg hørte dette, sendte jeg luftambulanse med én gang. Jeg husker jeg var fortvilet, og at vi skulle hatt video for å være sikker. Da kunne vi spart flere minutter. Det var da jeg tenkte vi må lage en videoløsning, forteller Skogmo.

Takket være Skogmo, ambulansen og luftambulansen overlever mannen. – Poenget er at det er flaks om noen hører den detaljen. Det kan være tilfeldigheter hva AMK-personell plukker opp via lyd. Video er et støtteverktøy i beslutningen, det kan ha alt å si for resultatet, sier Skogmo alvorlig.

DRIVKRAFTEN Skogmo skisset opp et prosjekt med bruk av video og innledet et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, parallelt med heltidsjobben på AMK. Resultatet er en tjeneste der AMK-sentralen sender en sms som godkjennes av innringer. Slik får AMK tilgang til kameraet på mobilen og kan se hva som foregår.

Den revolusjonerende videoløsningen ble lansert i juni, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsedirektoratet. Den skal også bli en integrert del av den eksisterende 113-appen. – Det er litt vanskelig å sette ord på det når du har jobbet så tungt, hardt og lenge med noe, men jeg får helt frysninger av å tenke på hva vi kan få til på landsbasis. Jeg får meldinger fra kolleger som synes det er gøy å gå på jobb, tilbakemeldinger fra spydspisser i akuttberedskapen i Norge at dette blir en «gamechanger». Det er veldig gøy, og det kommer så mange mennesker til gode, sier Skogmo.

VEIEN VIDERE – Det er en utømmelig kilde for hva vi kan bruke video til. Det er så viktig å jobbe med innovasjon og nytenkning i akutt medisin, vi må evne å se muligheter og jobbe sammen for å finne bedre løsninger på tvers av systemer, sier Skogmo. Nå skal han bruke litt tid med samboer og sønn. Det store engasjementet koster all fritid. Men, det redder mange liv, og det er nettopp det som holder Skogmo i gang. På side 36 kan du lese mer om denne videoløsningen, som allerede er brukt over 2000 ganger i nødsamtaler.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Godt fjellvett. Kjetil Leknes er redningsmann og utdannet tindeveileder. Ikke ta sjanser, og forbered turen godt, oppfordrer Leknes.

God tur i naturen Høsten er en flott årstid for turer i skog, på vidda og fjellet. I år er det ekstra mange som har funnet frem turtøyet og begitt seg ut i naturen. Stadig flere av dem trenger hjelp. TEKST ERLAND KROKEN FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

osiale medier som Facebook og Instagram er fine steder å finne inspirasjon til for eksempel fjellturen, men jeg vil advare mot å bruke glorifiserte bilder, tatt av andre, mellom regnbyger og vindkast, som det eneste planleggingsverktøyet, sier redningsmann Kjetil Leknes i Norsk Luftambulanse AS. Han er også leder av operativ trening, og er opptatt av at turfolket må forberede seg godt før sekken hektes på ryggen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

«Last ned Hjelp 113, og husk å ta med nødlader. Den skal brukes i nød, ikke til å legge ut solnedgangen på sosiale medier.» KJETIL LEKNES

– Les om turen du ønsker å gå i forskjellige medier, gjerne i etablerte turbøker eller forum, snakk med noen som har gått der før. Studer kartet. Sjekk værmeldingen og planlegg en tur du vet at du klarer. Ikke ta sjanser, sier Leknes, som også er utdannet tindeveileder og har utallige timer i fjellet. – Mobildekningen blir stadig bedre rundt om i landet. Last ned appen Hjelp 113, og husk å ta med nødlader. Den skal bare brukes i nød, ikke til å legge ut den fantastiske solnedgangen på sosiale medier. Leknes har vært på mange oppdrag for å hente folk som trenger hjelp på fjellet. – Det å ha med seg riktig utstyr er viktig. Jeg anbefaler spesielt en vindsekk. Det å beskytte seg mot kulda kan være livreddende. Ellers må liggeunderlag og selvfølgelig førstehjelpssaker med. Dette er utstyr som kan redde dagen hvis uhellet er ute, sier Leknes. Bla om for livreddende tips til fjellturen!

ILLUSTRASJONER ADAM DEVARNEY/MORON EEL

Turtips MIN HJERTESAK

Livredder i sekken Du bør alltid ha med deg en vindsekk eller fjellduk på turer, sommer som vinter. Vindsekken er en pose i tynt stoff som er vindtett. Det finnes også varianter som er vanntette på én side for å holde regn og snø ute. Vindsekken isolerer og gir beskyttelse for vær vind, og er god å ha når du tar pause. Den kan også fungere som en levegg for vinden. Skulle man bli værfast eller slite med å grave seg ned i snøen, er vindsekken en livredder og livsforsikring. Du får vindsekker i mange prisklasser og ulike størrelser. Det er viktig at den er lett og enkel å bruke.

Overtråkk

Åpne sår

Gode sko som gir støtte til anklene er viktig! Ikke gå dem inn på turen, det må du gjøre på forhånd for å unngå vonde gnagsår.

Legg press på såret. Har du ikke plaster, kan du bruke det du har for hånden, for eksempel en t-skjorte.

Den vanligste skaden i fjellet er overtråkk. Hva gjør du? Det kan være lurt å ikke ta av skoen. Fjellstøvelen er komprimerende i seg selv. Hvis du tråkker over, bør du snøre støvelen litt hardere. Kjøl ned hvis mulig. Litt elvesand i en pose kan være et alternativ til ispose. På vinteren kan du bruke snø.

Er flengene store eller dype, må du prøve å fylle såret med kompress for så å stramme med forbindinger rundt.

Brudd Brudd kan være vanskelig å se. Det viktigste du kan gjøre, er å gjøre det så komfortabelt som mulig for den skadde. Bruddstedet skal holdes i ro. Hev bruddstedet forsiktig. Kjøl ned hvis det er mulig. Spjelk dersom du vet hvordan dette gjøres. Bruk det som er tilgjengelig, for eksempel stokker eller staver. Ved åpent brudd, stopp blødning og legg press på.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Turtips MIN HJERTESAK

Slik virker ELECTRONIC FLIGHT BAG

Trygg på tur Ikke alle turer går som planlagt. Det kan du planlegge for.

Primus. Ingen ting er som et varmt måltid når du har vært lenge ute.

Dunjakke. Veier lite, men verdt sin vekt i gull når du vil holde varmen.

TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

For noen år siden hadde mannskapene med seg kilovis lovpålagte papirer og skjemaer i legehelikoptret. I dag er alt dette samlet i et nettbrett på noen få hundre gram med programvare utviklet av Norsk Luftambulanse.

Det er et helt standard nettbrett, mens programvaren som brukes er egenutviklet. Strømuttakene i helikoptrene gjør at de lades enkelt, mens synkronisering og oppdateringer skjer med en gang det er nettilgang.

TEKST ERLAND KROKEN FOTO FREDRIK NAUMANN

Alle flytimer, landinger og take off blir loggført i nettbrettet, og sendes automatisk til en database. Tidligere måtte dette gjøres manuelt.

Førstehjelpsutstyr. Utvalgt av eksperter. Gir du et ekstra bidrag på 495 kroner, får du pakken tilsendt!

Kart og kompass. Disse to går aldri tom for b atteri. Lær deg å bruke dem!

Værkameraene som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet og finansierer, ligger som en egen app på nettbrettet. I tillegg har mannskapene appen på mobiltelefonene. Her kan de se været i nåtid over hele landet, og raskere beslutte hvor de skal fly. Også kart er i nettbrettet som back-up.

Drikke. Hvor ble det av den neste bekken? Med drikkepose i sekken har du alltid nok vann.

Hjelp 113. Ringer du nød etatene med denne appen, ser de automatisk din nøyaktige posisjon.

Mat. Det er bedre å ha med litt for mye enn litt for lite. Del med en venn!

Lue og votter. Jo høyere, jo kaldere. Ta alltid med disse.

Nettbrettet er montert slik at det er lett tilgjengelig for mannskapet. Her finner de blant annet hele dokumentarkivet, operasjonsmanualer for medisinsk og redningsteknisk utstyr, flyprosedyrer og tekniske manualer.

Vindsekk. Ingen ting er smartere enn denne når det blåser kaldt og du trenger en pause.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Systemet er viktig for teknisk oppfølging og service. Teknikerne kan nå på en helt annen måte vite det meste om maskinen de skal skru på.

Utviklingshelikoptret

– OVER ALL FORVENTNING Alexander Neuhaus (56) har utallige timer som testpilot. Det var også han som satt bak spakene da det unike Utviklingshelikoptret skulle lette for første gang. TEKST RANDI BUCKLEY FOTO AIRBUS HELICOPTERS

lokka er sju i starten av august. Testpiloten Alexander Neuhaus har akkurat kommet på jobb hos Airbus Helicopters i Donauwörth i Sør-Tyskland. Han jobber med utviklingen av helikoptertypen H145 for Airbus, og bærer tittelen experimental test pilot på engelsk. Det vil si at han tester helikoptre som er under utvikling og ikke ferdig sertifisert. Det er ikke hvem som helst som får dette ansvaret; Neuhaus har 15 års erfaring som testpilot hos Airbus, samt utallige timer som pilot, instruktør og testpilot i det tyske luftforsvaret. Han er også utdannet fly ingeniør.

«Helikoptre består av utrolig mange deler, både mekaniske og elektriske. Det er knyttet spenning til denne første flyturen.» ALEXANDER NEUHAUS

PÅ VINGENE I dag skal han nå en viktig milepæl: Utviklingshelikoptret skal på vingene for første gang. Det er verdens første nye H145 med fem rotorblader, og skal etter planen lande på norsk jord i starten av oktober. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har bestilt helikopteret, som skal bli et flyvende laboratorium. For, tenk så flott om vi kan bidra til at flere får hjelp når legehelikopteret ikke kan fly på grunn av dårlig sikt? Om pasienter kan hentes ut enda mer effektivt fra fjellhyller eller tett skog? Om vi kan bidra til at nødetater samarbeider sømløst fordi de har øvd på realistiske situasjoner sammen? Utviklingshelikoptret skal brukes til å finne

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Utviklingshelikoptret

SE VIDEO

Fakta H145

Her kan du se videoen når Neuhaus lander på Aconcagua.

Et nyutviklet og innovativt design på rotorsystemet med få komponenter forenkler vedlikehold. Det gir også bedre komfort for pasient og mannskap, og reduserer støy. Tomotors helikopter (Motorprodusent: Safran Arriel 2E).

Svært godt egnet som luftambulanse, med plass til to bårer.

Fem rotorblader gir en økning i nyttelast på 150 kilo til totalt 1905 kilo.

Det nyeste innen avionikk, kartsystemer og navigasjon, samt en fireakset autopilot, gir piloten god situasjonsforståelse i svært krevende operasjoner. Dette gir økt sikkerhet.

Maks rekkevidde: 647 kilometer. Diameter rotor: 10,8 meter.

enda bedre løsninger når det står om liv og noen trenger hjelp av luftambulansen. Men aller først må helikopteret fly som det skal. Og det er ingen selvfølge at alt går smidig når den aller første maskinen i en ny serie skal i lufta, forteller Neuhaus. – Helikoptre består av utrolig mange deler, både mekaniske og elektriske. Alt skal fungere sømløst sammen. Det er knyttet spenning til denne første flyturen, sier Neuhaus.

VELLYKKET Hans team er også på plass denne morgenen; en såkalt flight test ingeniør og en ground test ingeniør. De går over planen for dagen, gjør en risikoanalyse for flygningen, og hiver i seg noen slurker kaffe før de går ut til det røde helikoptret med gule striper og en stor logo på halen som de fleste i Norge kjenner igjen. Neuhaus starter motorene, og justerer rotorene. Bakketestene går etter planen, og etter 45 minutter kan han rolig lette fra bakken til hover i lav høyde. – Vi sjekker flykontrollene, de skal reagere som forventet på våre bevegelser. Vi må også sørge for at begge rotorene er innenfor de sertifiserte grenseverdiene når vi flyr, og at stabiliseringssystemene fungerer som forventet. Etter hvert økte vi gradvis fart og høyde, til rundt 6000 fot, hvor vi testet motorene, forteller Neuhaus. Punkt for punkt er testene gjennomført og sjekket av. På bakken står ground test ingeniøren og logger alt de gjør, og sørger for at dataene registreres korrekt. – Jeg er veldig fornøyd med denne testflygningen. Vi opplevde ingen problemer, ingen tekniske problemer eller overraskelser. Det gikk over all forventning og lover veldig godt for leveransen, sier Neuhaus.

INGEN RUTINEJOBB Det er tid for å samles på bakken igjen. Bør noen testpunkter gjøres på nytt? Er all data lagret, og er de gode nok så de kan gis videre til ingeniørene som er ansvarlig for analyse? – Dette er ingen rutinepreget jobb, og hver dag er ulik. Jeg liker at jeg er med på å skape og utvikle. Dersom noe ikke går som

Innovasjon. Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal bruke dette helikopteret til innovasjon og forskning for å kunne gi fremtidens pasienter enda bedre hjelp.

det skal, er jeg opptatt finne kilden til problemet, litt som en detektiv. Det er veldig gøy og givende, sier den erfarne piloten, som for ikke mange månedene siden gjennomførte et oppdrag han tviler på at han kommer til å gjenta i sin karriere. Da satte han prototypen av nye H145 ned på Aconcagua, Sør-Amerikas høyeste fjell, 6962 meter over havet. Ingen andre tomotors helikoptre har landet på denne høyden før.

PÅ SØR-AMERIKAS TAK Hvordan endte han der? Årsaken viser hvor kraftig det nye helikopteret er. Da Neuhaus og hans kollegaer begynte å testfly forgjengeren i 2011, foregikk testene i Rocky Mountains i USA.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Erfaren testpilot. Alexander Neuhaus har jobbet som pilot siden 1983. Her testflyr han i Andesfjellene. Han er med på å videreutvikle modellen H145, og liker at ingen dag er lik på jobb.

To motorer, autopilot og avanserte instrumenter for å kunne fly i skyer og mørke gir mye vekt. Men motorene hadde mye mer å gå på enn dette landskapet og høyden tillot. Det som trengtes, var en flyplass over 4000 meter over havet og terreng i stor høyde. Det finnes to i verden, en i Kina og en i Sør-Amerika. Fra La Paz International Airport i Bolivia var det mulig å teste grensene til det ytterste, også da det nye helikopteret med fem rotorblader skulle gjennomføre sine høydetester i 2019. På retur til Chile var Aconcagua i sikte. – Det var virkelig ingen rutineflyging! Ekstremt sterk vind ga mye turbulens, og det var veldig vanskelig å lande. Det var utrolig givende, men vi gjorde det ikke for

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

«Det var virkelig ingen rutine flyging! Ekstremt sterk vind ga mye turbulens, og det var veldig vanskelig å lande.» ALEXANDER NEUHAUS

moro skyld. Målet var å vise at det faktisk går an å gjøre operasjoner i denne høyden. Vi hadde 130 kilo testutstyr, likevel klarte vi det. Det er en kraftig maskin, sier Neuhaus.

PRESSER GRENSER Neuhaus har stor sans for at det første, nye H145 skal dedikeres forskning og utvikling. – Det er alltid flott å høre at et av våre helikoptre brukes til å finne nye metoder. Vi trenger kreative kunder som krever forbedringer av oss som produsent, og vi lærer mye av dem. Til syvende og sist må alt godkjennes av europeiske luftfartsmyndigheter. Men vi ønsker å bidra, spesielt når vi vet at det kommer pasienter til gode, sier Neuhaus.

Uniform

Fakta Nye uniformer

Kolleksjonen er produsert av Mammut, som sammen med den sveitsiske luftambulansetjenesten brukte fem år på å utvikle klærne til perfeksjon for luftambulanseoppdrag.

I Norge har leger, redningsmenn og piloter testet og fått tilpasset klærne, slik at de fungerer optimalt i norske forhold. Prinsippet er å kle seg i lag med alle detaljer på samme sted. På den måten vet man nøyaktig hvor alt er, uansett om man har sommer- eller vinterklær på.

Bærekraft er en rød tråd i hele produksjonsprosessen. Alle plagg produseres i Europa, og er sertifisert gjennom Fair Wear-stiftelsen for å ivareta arbeidernes arbeidsforhold.

Avtagbar, skreddersydd hette som passer perfekt til hjelmen som brukes i luftambulansen. Den er ikke til hinder under flygingen.

Refleksstriper på ermene og beina, i tillegg til reflekterende glidelåser og skulderpanel gir god synlighet.

Denne lommen er «flat», uten mye dybde, og plassert slik at den ikke hekter seg i kollektiven i helikopteret eller annet utstyr mens mannskapet flyr.

Bærekraft og komfort Klærne til mannskapet på Utviklinghelikoptret er unike og skreddersydd for luftambulansemannskapenes behov og arbeid. Ingenting er overlatt tilfeldighetene. TEKST RANDI BUCKLEY ILLUSTRASJON BJÖRN ÖBERG

Noe lengre rygg på jakken gir god komfort og holder ryggen varm. Hver enkelt er avhengig av sitt eget utstyr på skadestedet. Det får plass i denne lomma. Plass til penn og lommelykt og gjennomsiktig lomme på låret for å se viktige notater.

Spesialtilpasset lomme med holder for taperull og feste for saks.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Innebygde gamasjer og netting for lufting.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

FORSKNING

MIN DOKTORGRAD

Immunforsvaret etter store skader

transporthåndteringen og finne tiltak som kan gjøre transporten tryggest mulig med smitteverntiltak, både for pasientene og for dem som jobber i luftambulansen.

TETT SAMARBEID

Forsker. Jostein Hagemo (fra høyre), Marius Rehn og Fritdjof Heyerdahl er luftambulanseleger og seniorforskere i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Korona: Dette forsker vi på Koronapandemien gir nye utfordringer. Hvordan kan vi gi best mulig behandling og gjøre transporten så trygg som mulig? TEKST VIBEKE BUAN FOTO THOMAS KLEIVEN

iden mars har luftambulanseleger ved Oslo universitetssykehus (OUS) samlet inn data fra oppdrag med helikopter og ambulanse der det er mistanke om eller bekreftet at pasienten er smittet av korona. Hva slags sikkerhetsutstyr ble brukt? Hadde AMK-sentralen fanget opp at det var en mulig koronapasient, slik at crewet var forberedt? Det er noe av det de har sett på. Målet er å kartlegge

«Mange pasienter som har korona viruset går hjemme i flere dager med dårlig pust uten at de merker det.» JOSTEIN HAGEMO

– Mange koronapasienter er alvorlig syke, og krever avansert behandling i helikopteret. Samtidig må vi ivareta smittevern, noe som kan gjøre behandlingen vanskeligere. Vi har funnet noen punkter som kan gjøre pasienttransporten enda tryggere, sier Jostein Hagemo. Han jobber sammen med Fridtjof Heyerdahl og Marius Rehn med dette prosjektet. De er alle luftambulanseleger ved OUS og seniorforskere i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og prosjektet er et tett samarbeid med det operative miljøet i Luftambulanseavdelingen ved sykehuset.

Etter store skader hender det at kroppens immunforsvar overreagerer, og det forverrer sykdomstilstanden. Hvilke biologiske mekanismer står bak, og hvordan kan vi hindre dette? Det vil Ingrid Nygren Rognes finne ut mer om. TEKST OG FOTO VIBEKE BUAN

Hva forsker du på? Akutte, alvorlige skader er en av hovedårsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. Vi vet at en del av de som overlever selve skadeøyeblikket blir syke i timene og dagene etter ulykken, til tross for riktig behandling. En som har fått knust beina og bekkenet i en trafikkulykke kan få lungesvikt og nyresvikt i tiden etter ulykken, selv om lunger og nyrer ikke var skadet til å begynne med. Vi tror dette skyldes at immunforsvaret og kroppens mekanismer for å stanse blødninger overreagerer. Reaksjonen som i utgangspunktet skal være nyttig for å reparere blir uhensiktsmessig for kroppen fordi den kommer ut av proporsjoner. Flere små signalmolekyler som trigger immunforsvaret når svært høye og unormale verdier i blodet de første minuttene og timene etter en skade. Vi vet ikke eksakt når nivåene øker, og heller ikke når de kommer ned til normale verdier igjen. Jeg ønsker å finne ut av hvordan og når disse signalmolekylene øker og minker. Jeg håper dette kan bidra til at vi finner et tidsvindu der man kan stoppe økningen og dermed forhindre kroppens overreaksjon.

DEN STILLE FAREN Et annet forskningsprosjekt i samarbeid med OUS handler om det som på fagspråket kalles stille hypoksemi, som betyr at det er for lite oksygen i blodet. – Mange pasienter som har koronaviruset går hjemme i flere dager med dårlig pust uten at de merker det, og det er heller ikke lett å se for de rundt – men egentlig er pasientene da svært syke, forklarer Hagemo. Normalt har vi rundt 97-98 prosent oksygenmetning, som er andelen blodceller som bærer oksygen. Men hos disse pasientene er metningen nede på 70, 60 og 50 når de møter legene i luftambulansen eller annet akuttmedisinsk personell. I en case-studie diskuterer forskerne hvorfor det er slik, og hva legene bør gjøre for å behandle disse pasientene. Det samme sykdomsbildet er bakteppet for et tredje forskningsprosjekt i samarbeid med OUS. Forskerne har så langt laget en plan for gjennomføring av et prosjekt der de skal undersøke effekten av å gi gassen nitrogenmonoksid til pasienter med stille hypoksemi før pasientene intuberes. Hvis det kommer en ny smittebølge, er alt på plass for å starte opp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Hvordan skal du finne ut av dette? Jeg måler konsentrasjonen av signalmolekyler i blodprøver fra hardt skadde pasienter. Prøvene er tatt så ofte som annenhver time etter skaden. Med så tette målinger får vi et godt bilde av hvordan molekylene opptrer hos hver enkelt pasient. Ved å sammenligne resultatene for alle 136 pasientene i studien får vi et inntrykk av tidsforløpet for hvert molekyl, og slik kan vi kanskje finne et tidsvindu der overreaksjonen kan hemmes.

Hvorfor er dette viktig? Det er viktig både for at flere hardt skadede pasienter skal overleve, og for at de som overlever skal få minst mulig plager etter skaden. Ved å finne ut mer om hva som skjer med immunforsvaret etter en stor skade kan vi i fremtiden kanskje utvikle målrettede medisiner som kan hemme kroppens overreaksjon. Vi tror at denne responsen må hindres tidlig, kanskje må behandlingen starte allerede i helikopteret på vei til sykehuset.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Værkamera

Fakta Værkamera

En typisk værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, temperatur-/ luftfuktighetssensorer, varmeelement, 4G-router og en liten datamaskin.

Stasjonen tar ett bilde fra hvert kamera hvert 15. minutt.

Antall bilder om dagen: ca. 27 000 Aktive brukere per dag: ca. 300

De over 100 værkamerastasjonene er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

RUNDET 100

For å gi pilotene bedre grunnlag for å avgjøre hvor det er forsvarlig å fly, har Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 2013 plassert ut værkameraer på strategiske steder rundt om i hele landet. Nå er værkamerastasjon nummer 100 satt i drift, og flere er på vei.

I sommer ble værkamerastasjon nummer 100 i Norge montert ved den nye landingsplassen på taket av Nordlandssykehuset i Bodø, etter anmodning fra Forsvarets 330 skvadron, som driver redningshelikoptertjeneste. – Vi unngår tap av verdifull tid i en akutt fase for pasienten. Den nye værkamerastasjonen gjør at vi i dårlig vær sannsynligvis vil ta vil ta riktigere valg om vi må lande på flyplassen eller kan lande på sykehuset. Værkamerasystemet et viktig bidrag i vår planlegging av oppdrag på de stedene systemet er etablert, sier Roy Inge Nygaard-Jenssen, sjef for 330 skvadron i Bodø.

TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

BETYR MYE FOR MANGE

Værkamera nummer 100 satt opp

vert sekund og minutt teller for akutt syke eller hardt skadde pasienter. Værkamerasystemet gjør at medisinsk hjelp når raskere frem til de som trenger den mest. Vi vet at dette har bidratt til å redde liv, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk luftambulanse. Ved hjelp av værkamerasystemet HemsWX kan pilotene se hvordan været er på utsatte steder langs de vanligste flyrutene. Dette er verdifull informasjon for pilotene, når de skal avgjøre om det er forsvarlig å fly og velge beste rute fram til pasienten. – I luftambulansen er vår største utfordring været. Etter at værkamerasystemet kom, har det blitt mye lettere å avgjøre om det er helikopter eller bilambulanse som har raskeste veien frem til pasienten under de rådende værforhold. Vi slipper å fly bomturer like ofte som vi gjorde før, og det reduserer risikoen for mannskaper og pasienter, sier pilot Jens Fjelnset i Norsk Luftambulanse AS. Fjelnset er mannen som i 2013 fikk ideen om værkameraer og satte opp den første stasjonen på basen i Ål.

«Etter at vær kamerasystemet kom, har det blitt mye lettere å avgjøre om det er helikopter eller bilambulanse som har raskeste veien frem til pasienten under de rådende værforhold.» JENS FJELNSET

Montør. Gard Valsø satte opp stasjon nummer 100 på taket av Nordlandssykehuset i Bodø.

Oppfinner. Pilot Jens Fjelnset i Norsk Luftambulanse fikk ideen om å sette opp værkameraer i 2013. FOTO ØYVIND SOLSTAD

Data fra stasjonene brukes både av luftambulansetjenesten, Politiet, 330 skvadron, Kystvakten og Meteorologisk institutt. Alle landets AMK-sentraler og hovedredningssentralene benytter systemet, som er utviklet og driftes døgnet rundt av Norsk Luftambulanse. I 2019 ble systemet gjort tilgjengelig gratis også for privatflygere gjennom flyklubbene. På bakgrunn av dette, ble Stiftelsen Norsk Luftambulanse i januar tildelt Luftfartstilsynets sikkerhetspris. – Værkamerasystemet blir stadig viktigere for flysikkerheten i Norge fordi det tilgjengeliggjør helt sentral værinformasjon og værprognoser for en mye større gruppe piloter enn de som flyr legehelikopter, og det er sikkerhetsmessig helt essensiell informasjon for flyselskapene, sier luftfartsdirektør Lars Kobberstad.

IKKE I MÅL Værkamerasystemet gir også værprognoser fra Meteorologisk institutt og informasjon om luftfartshindre. Alt dette er tilgjengelig både på storskjerm på luftambulansebasene og som mobilapp. Systemet er under kontinuerlig utvikling og utbygging. 36 nye kamerastasjoner er planlagt og flere eksisterende stasjoner skal oppgraderes med blant annet en laserbasert skyhøydemåler.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Værekamerabilde. Værkamerastasjonen på Gjendesheim viser om det er flyvær over Besseggen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Nødsamtaler

LAST NED

Fakta Videosamtaler

Appen Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Skann QR-koden for å laste ned!

Prosjektet Videooverføring til AMK- og legevaktsentraler skjer i tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv». Løsningen er gjort så sikker at

Livreddende videosamtaler Nå testes video i nødsamtaler ved legevakter og 113-sentraler. Det har allerede reddet liv. TEKST KRISTINE GRØNLI SCHJERVEN FOTO AMK OSLO/HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN

i ser at løsningen allerede har reddet liv. Ved ett tilfelle mottok 113 en melding om en yngre pasient som hadde kollapset på jobb. Kollegaene skjønte ikke at det faktisk dreide seg om en hjertestans, siden pasienten lagde lyder og pustet på en rar måte. Ved å koble opp video fra innringerens mobilkamera kunne 113-operatøren raskt bekrefte at pasienten hadde hjertestans, og dermed kunne kollegene sette i gang med hjerte- og lungeredning mens de ventet på ambulansen, sier Jørgen Hauge Skogmo ved 113-sentralen på Oslo universitetssykehus Ullevål. Løsningen er allerede brukt over 2000 ganger, og utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i tett samarbeid med 113-sentralene og helsemyndighetene gjennom den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».

EN REVOLUSJON FOR 113 – Dette er en unik løsning, en revolusjon for

ingen pasientopplysninger kan komme på avveie. Personvernet er ivaretatt gjennom tett samarbeid med blant annet Helsetjenestens driftsorganisasjon og personvernombudene ved helseforetak og i kommuner.

Videoløsningen blir også implementert i Hjelp 113-appen. I appen kommer posisjonen din automatisk opp hos nødsentralen. I tillegg kan du se hvor du finner nærmeste hjertestarter. Det vil gjøres følgeforskning for å se hvilken effekt den nye løsningen har.

personalet på 113-sentralen. Ved å få en bedre situasjonsforståelse fra stedet kan operatørene sende ut riktig hjelp raskere. Videoløsningen er et glimrende eksempel på at den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv» har gjort det mulig å koble offentlig og ideell sektor i dette livreddende prosjektet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Videoløsningen fungerer slik at du som innringer blir bedt om å samtykke til at operatøren på 113-sentralen kan kontrollere videokameraet ditt på mobilen. Deretter får du en SMS som du godkjenner. Operatøren og eventuelt AMK-legen kan da se alt som foregår.

Løsningen skal også implementeres i appen Hjelp 113, som er lastet ned 1,6 millioner ganger. – Testprosjektet gjøres kostnadsfritt for staten. Det er en dugnad vi får til takket være godt samarbeid med det offentlige og alle 113- og legevaktsentralene, men også takket være alle våre støttemedlemmer som jo har finansiert dette utviklingsprosjektet, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i den ideelle organisasjonen Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Livsviktig verktøy. Video gir operatørene øyne i nødsituasjoner. Det redder liv.

KAN REDDE MANGE LIV

«Vi har store forhåpninger om at mange liv kan reddes med denne teknologien.» BENT HØIE

Ofte er innringerne i en krise, de er handlingslammet eller de kan være ute av stand til å formidle noe som helst på grunn av språkutfordringer. – Vi har store forhåpninger om at mange liv kan reddes med denne teknologien, sier Høie. Når innringeren kontakter 113 eller legevakta, vil helsepersonellet raskt kunne danne seg et bilde av hva som har skjedd og hvilken hjelp som behøves. Målet er at alle landets 16 medisinske nødsentraler og 100 legevaktsentraler kan ta i bruk løsningen i løpet av året. Først ut til å teste videofunksjonen var 113-sentralene i Oslo, Bergen og Nord-Trøndelag, samt legevaktsentralene i Voss og Sandnes.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Testet selv. Helse- og omsorgsminister Bent Høie prøvde videofunksjonen, og operatørene på 113-sentralen kunne kontrollere mobilkameraet til statsråden.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Kvinnecrew

Historisk «kvinnedag». Redningsmann Marie Voreland (f.v.), anestesilege Siv Moen og pilot Liss Amdal ble Norsk Luftambulanses aller første kvinnelige crew. Alle tre ønsker seg flere kvinner i luftambulansetjenesten

«Vi spiste taco og smågodt som vanlig» I august var det for første gang kun kvinner på jobb i legehelikopteret til Norsk Luftambulanse. TEKST HANNA NORBERG FOTO BJØRN CARLSEN

ermed tok det 42 år fra Norsk Luftambulanses første helikopteroppdrag til første gang alle på jobb i legehelikoptret var kvinner. Den historiske dagen var 14. august 2020 og det var Liss Amdal (44), Marie Voreland (29) og Siv Moen (52) som var på vakt for statens legehelikoptertjeneste i Trondheim. De jobber som henholdsvis pilot, redningsmann og anestesilege.

«I Norsk Luft ambulanse er det et poeng at man utfører jobben likt, uavhengig av både basetilhørighet og kjønn.» LISS AMDAL

Sikkerhetskrav. Trening på underhengende redning er en viktig del av jobben i luftambulansetjenesten. Legehelikoptrene til Norsk Luftambulanse flyr på oppdrag for staten, og helseforetakene krever at crewet øver jevnlig, fordi sikkerheten alltid står i høysetet.

– Det er klart det var litt ekstra stas, men det er alltid stas å gå på vakt, forteller Marie. Liss er enig: – I Norsk Luftambulanse er det et poeng at man utfører jobben likt, uavhengig av både basetilhørighet og kjønn. Den eneste forskjellen var at det var lettere å vrenge av seg dressen og skifte. Damene er imidlertid helt tydelige på at de ønsker seg flere kvinner i tjenesten:

– Det er et veldig mannsdominert yrke. Vi oppfordrer absolutt flere kvinner til å søke. – Damer skal gjerne ha alt av erfaring i orden før de våger å søke, men opptaksprosessen er også en erfaring. Det er lov å prøve seg, for det gjør menn. Og «kvinnedagen», den ble feiret ved å ikke gjøre så mye ut av kjønn, forteller Liss Amdal: – Vi markerte det ikke med noe spesielt. Vi spiste taco og smågodt, akkurat som vi gjør med gutta.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Støttespillere

«Vi mottar hvert år betydelige beløp fra blodgiverne og er svært glade for å være en av organisasjonene som blodgiverne kan støtte.»

Fakta Bonheur ASA Børsnotert konsern grunnlagt i 1897.

TOVE NORDBERG

Bli blodgiver – gi donasjon Gir du blod, gir du ikke bare livsviktige dråper. Du kan også støtte ulike formål, blant annet Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Blodbanken i Oslo er takknemlig for alle som bidrar, og ønsker nye blodgivere med på laget. TEKST ERLAND KROKEN

or å bli blodgiver må man være mellom 18-65 år, ha norsk personnummer, beherske norsk skriftlig og muntlig. Man må fylle ut et medisinsk spørreskjema og svare på spørsmål knyttet til egen helse. All informasjon finner du på blodbanken-oslo.no. Etter at man har gitt blod får man tilbud om å motta en gave, eller man kan donere «gaven» i form av et bidrag til en ideell organisasjon. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en av de heldige organisasjonene blodgiverne kan gi sin støtte til. Alt man gjør etter å ha gitt blod, er å signere på at gaven er en donasjon, og krysse av for hvilken organisasjon. – Vi mottar hvert år betydelige beløp fra blodgiverne og er svært glade for å være en av organisasjonene som blodgiverne kan støtte, sier markedsdirektør i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Tove Nordberg. Ønsker du å bli blodgiver? Registrer deg på blodbanken-oslo.no eller ta kontakt på blodgivning @ous-hf.no. Du kan også ringe 22 11 89 00. FOTO ISTOCK

Vindpark. Bonheur satser tungt på fornybar energi. Denne vindparken ligger 57 km nordvest for Tyskland, og produserer ren energi til ca. 460 000 husholdninger.

Raus gave fra Bonheur ASA Bonheur ASA gir 100 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. TEKST ERLAND KROKEN

Fred. Olsen

Social Engagement Group on behalf of

Bonheur ASA

System. Bonheur har satt det å støtte samfunnsnyttige formål i et system gjennom en gruppe de kaller Fred. Olsen Social Engagement Group.

et er utrolig raust av Bonheur ASA å støtte vårt arbeid med en så betydelig sum. Det er utfordrende tider vi er inne i. Dette er et konsern som tar sitt samfunnsansvar på alvor. Tusen takk, sier en ydmyk generalsekretær Hans Morten Lossius. – Vi synes det er veldig hyggelig å bidra til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid for en stadig bedre luftambulansetjeneste. Dette er helt i tråd med hva vi ønsker å bidra til, forteller Sissel Walum i Fred Olsen & Co. Bonheur ga et tilsvarende gavebidrag i fjor. Det børsnoterte konsernet har satt det å støtte samfunnsnyttige formål i et system gjennom en gruppe de kaller Fred. Olsen Social Engagement Group. Dette er engasjerte ansatte som bruker fritiden på å velge ut og følge opp formålene Bonheur gir støtte til.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Støttespillere

Når folk går seg vill eller blir savnet, setter de profesjonelle redningsetatene i gang en aksjon. Da trenger de frivillig innsats og hjelp til å lete. Her kommer speiderne inn.

I Stavanger har speidernes beredskapsgruppe Sør-vest blitt en viktig samarbeidspartner.

Nedkjøling. Speiderne trener på å hjelpe en skadet person.

Speidere i beredskap I Rogaland har Speidernes beredskapsgruppe Sør-Vest blitt en viktig ressurs for de profesjonelle redningsetatene. TEKST ERLAND KROKEN FOTO MARIE VON KROGH

ventyrene er der ute, sier speiderne. En frivillig og ideell organisasjon som svært mange har et forhold til. Speiderne er blant de som er best forberedt i landet på å klare seg langt hjemmefra. I tillegg til å bruke naturen og trene på å være ute under ulike værforhold, er de opptatt av å lære seg livsviktig førstehjelp, og å lære folk om riktig varsling. Det som kanskje er ukjent for mange, er at speiderne flere steder i landet er en viktig ressurs under søk og redning.

«Dette er en uforutsigbar aktivitet. Folk går seg vill og ulykker skjer til alle døgnets tider.» IVAR NØTTESTAD

Ivar Nøttestad er prosjektkoordinator og ildsjel for gruppen som nå teller rundt 200 medlemmer. – Det å være med i en beredskapsgruppe i speideren, gjør at vi klarer å beholde flere i speideren når de blir eldre. Vi arrangerer jevnlige beredskapskurs, trener og øver. Når speiderne er 18 år og eldre, kan de være med ut på søk, sier Nøttestad. Mer enn 100 medlemmer har vært med på en eller flere aksjoner det siste året.

SPEIDERNE ER BEREDT – Dette er en uforutsigbar aktivitet. Vi vet aldri når vi blir kontaktet og det er behov for mannskap. Folk går seg vill og ulykker skjer til alle døgnets tider. Når noen har trykket på den «røde knappen» går jungel telegrafen ut i et system, og på kort tid stiller vi med mannskap. Speiderne er beredt. Helt frivillig, forteller Nøttestad. Han skryter av et fantastisk godt samarbeid i hele redningskjeden, fra de profesjonelle etatene til Redningshundene, Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

ØVER MED LUFTAMBULANSEN – Det er utrolig stas når de profesjonelle stiller på øvelse sammen med oss. I januar hadde vi for eksempel øvelse sammen med luftambulansen fra Stavangerbasen. Vi lærte masse, om nødnett, bruk av radio og hvordan vi best mulig skal kunne gjøre en god jobb for legehelikopteret. Det å samhandle med mannskapet var utrolig lærerikt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Elvepassering. Når de er på søk må speiderne noen ganger komme seg over en elv. Da er det viktig å ha trent på dette.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Støttespillere

Fakta Norges speiderforbund Norges speiderforbund og Stiftelsen Norsk Luftambulanse samarbeider om at flere skal kunne livsviktig førstehjelp og varsling. Forbundet har 20 000 medlemmer i over 400 grupper over hele landet.

STØTTEMEDLEM / FAST STØTTE norskluftambuanse.no/stott-oss

MINNEGAVE norskluftambulanse.no/minnegave

SMS Send SMS med kodeord «gave» til 2113 (200 kr.)

TESTAMENTARISKE GAVER norskluftambulanse.no/testament

TELEFON 64 90 43 00

GRATULASJONSGAVE norskluftambulanse.no/ gratulasjonsgave

E-POST post@norskluftambulanse.no

STØTTEBEDRIFT norskluftambulanse.no/bedrifter

DEN SISTE GAVEN

EN ARV SOM REDDER LIV, EN ARV SOM SETTER SPOR

ADRESSE Storgata 33 A, 0184 Oslo

Kontonummer for gaver

1617 20 74689 Vipps

2113

Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for at alle i Norge skal få rask og riktig behandling utenfor sykehus. Målet vårt er å spare tid, redde liv og begrense skade. Vi er svært takknemlige for alle testamenteringer til oss, store som små. For uansett størrelse, vil en støtte til vårt arbeid være et viktig bidrag til at pasienter får den beste medisinske behandlingen, og dermed gis en bedre mulighet for å overleve. Vi skal redde liv.

Ønsker du informasjon om arv og testament? Bestill informasjonsbrosjyre på:

norskluftambulanse.no/testament Ildsjel. Ivar Nøttestad er ildsjel og prosjektkoordinator for speidernes beredskapsgruppe Sør-Vest, og brenner for å spre kunnskap om søk og redning.

– Vi anbefaler selvfølgelig alle vi snakker med å laste ned appen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, «Hjelp 113». Det hjelper oss veldig å vite hvor folk er når uhellet er ute. Appen gir 113-sentralene koordinatene. I tillegg til å være «på vakt» hele året, stiller beredskapsgruppen også med beredskapsvakt hver helg hele vinterhalvåret. Det skjer øverst i Sirdal, tett ved et alpinanlegg, hvor speiderne har sitt eget senter, Frikvarteret. Her er det 36 sengeplasser og fine fasiliteter.

«Denne oppgaven passer fint for oss, og er i tråd med vårt samfunns engasjement.» HÅVARD DJUPVIK

– Dette senteret er vi svært stolte av. Det blir brukt masse, og blir også leid ut. Nå jobbes det med å få en landingsplass for luft ambulansen der oppe, avslutter Nøttestad.

TYDELIG SAMFUNNSENGASJEMENT Øverste tillitsvalgt i Norges speiderforbund, speidersjef Håvard Djupvik, er stolt av organisasjonens arbeid med beredskap. – Denne oppgaven passer fint for oss, og er i tråd med vårt samfunnsengasjement. Vi er godt i gang flere steder i landet, spesielt i Kristiansand og i Trøndelag, i tillegg til Rogaland.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Støtt oss digitalt Lag en innsamlingsaksjon Stadig flere lager en egen innsamlingsaksjon til støtte for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gå inn på innsamling.norskluftambulanse.no eller ring oss på telefon 64 93 00. Her kan du velge en anledning, og skriv gjerne hvorfor akkurat dette er viktig for deg. En slik digital aksjon er svært enkel å dele videre i sosiale medier.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2020

Over 3000 støttebedrifter Over 3000 bedrifter har første halvår av 2020 valgt å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. Ved siden av de private støttemedlemmene, gaver og andre bidrag, er støttebedriftene blitt en livsviktig inntekt for stiftelsens arbeid. Bedriftene er spredt over hele landet og det er både små, mellomstore og store bedrifter som er opptatt av å få en stadig bedre luftambulanse tjeneste i Norge. Staten betaler i dag driften av luftambulansetjenesten, mens Stiftelsen Norsk Luftambulanse sørger for stadig utvikling gjennom forskning, utvikling og utdanning.

norskluftambulanse.no/kalender Gi et bidrag i dag! I tillegg til en nyttig kalender, vil du også motta en praktisk refleks med karabinkrok. Enkel å hekte f.eks. på sekken eller jakken. Gjør deg synlig når du ferdes ute i mørket. Refleks med karabinkrok Illustrasjon av kalender 2021. Kalenderen har store flotte bilder og fine ruter til å skrive egne aktiviteter. Telefon 64 90 43 00 I post@norskluftambulanse.no I norskluftambulanse.no

Brann 110 I Politi 112 I Medisinsk nødhjelp 113

Uke

mandag

tirsdag

Foto: Thomas Kleiven

2021

1. nyttårsdag

1 onsdag

torsdag

fredag

lørdag

søndag

Januar Fra treningscampen i Hallingdal for luftambulansemannskapene, mars 2019. Foto: Thomas Kleiven

Gi et bidrag i dag! 2021 Uke

53 1 2 4

man

4 11 18 25

Uke

ons

tir

12 19 26

13 20

tor

7 14 28

og bedre. Vår forskning n i Norge til å bli enda på kontrakt luftambulansetjeneste tolv legehelikopterbaser nses mål er å utvikle driver alle landets i Danmark. Stiftelsen Norsk Luftambula apet Norsk Luftambulanse AS nde luftambulansetjeneste Datterselsk utvikling redder liv. driver også landsdekke Luftambulanse AS med staten. Norsk

FEBRUAR fre

1 8 15 22 29

lør

2 9 16 23 30

søn

3 10 17 24

Uke

5 6 7 8

man

1 8 15 22

tir

2 9 16 23

ons

3 10 17 24

tor

4 11

MARS

fre

5 12

18 25

19 26

lør

6 13 20 27

søn

7 14 21 28

JUNI lør

fre

tor

ons

søn

Uke

man

JULI

tir

man

søn

lør

fre

tor

ons

Uke

tir

ons

tor

APRIL

fre

lør

søn

Uke

man

tir

AUGUST

søn

lør

fre

tor

ons

Uke

tir

man

ons

tor

fre

lør

søn

lør

søn

DESEMBER

fre

tor

ons

24 31

23 30

34 35

man

9 23

8 15

5 19

24 31

21 22

tir

man

Uke

& Jensen.

Design: Wittusen

JANUAR

MAI

Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk. Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid. Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter.

søn

lør

Gi et bidrag og få neste års kalender!

295,-

SEPTEMBER 35

OKTOBER man

Uke

søn

lør

fre

tor

ons

tir

NOVEMBER

fre

tor

ons

tir

man

Uke

søn

lør

fre

tor

ons

tir

man

Uke

søn

lør

fre

tor

ons

tir

! VÅRT ARBEID AT DU STØTT ER TUSEN TAKK FOR

Støtt vårt arbeid! Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby