Historisk byutvikling
Anne-Kristine Kronborg: Kunsthistoriker med bolig- og byhistorie som spesialitet, jobber som formidlingsrådgiver i OBOS.
«Christianias vakreste Punkt» Det kunne ha blitt både slott og rådhus på Hammersborg. stedet ble det et bystrøk for bøker, boliger, byråkrater og biler. Ikke så verst, det heller. Særlig ikke når utgangspunktet var en fattigslig forstad som var blitt til helt uten plan og regulering. Byggingen på Hammersborg startet midt på 1700-tallet, og etter hvert ble det en brokete forstad med bolighus, staller og verksteder tett i tett langs trange gater. At den fornemme slottsarkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow skulle la seg begeistre over dette strøket, høres kanskje merkelig ut. Men det gjorde han. Hammersborg er «unægtelig Christianias vakreste Punkt», skrev Linstow i 1838, og fremholdt at «ingen Deel af Byen kunde erholde et saa storarted
FOTO: LEIF ØRNELUND / OSLO MUSEUM
I
Udseende». Linstow skulle gjerne hatt slottet på Hammersborg, men når det ikke hadde latt seg gjøre, mente han at byens nye sognekirke burde bygges her. Og tjue år etter sto Trefoldighetskirken ferdig. På 1870-tallet begynte kommunen å kjøpe opp tomter på Hammersborg. Planen var å bygge rådhus, men etter to arkitektkonkurranser ble prosjektet skrinlagt. Det ble for dyrt. Full skjæring. Byutvikling handler ofte om å skjære igjennom. Ved Hammersborg har det skjedd flere ganger, også helt bokstavelig. Det som fikk slottsarkitekt Linstow til å utrope Hammersborg
Arne Garborgs plass i 1949. I løpet av 1930-tallet ble området totalt transformert. Det ble skåret dypt i terrenget for å slippe bilene igjennom, og den gamle bebyggelsen ble erstattet med forretningsgårder i et moderne formspråk. Hovedbiblioteket sto ferdig i 1933, og hovedbrannstasjonen i 1939. Stilmessig tilhørte de likevel hver sin epoke, men sammen bidro de til å gi det nye byrommet monumentalitet.
BOLIG & MILJØ 31
FOTO: ANDERS BEER WILSE / OSLO MUSEUM
Historisk byutvikling
til byens vakreste punkt var ikke bebyggelsen, men beliggenheten og terrenget. Hammersborg ligger på et høydedrag, den såkalte Akersryggen, som strekker seg fra fjorden og nordover. Det ga fine utsiktstomter, men en by i vekst kunne ikke ha en fjellrygg i midten. Deler av Hammersborg-høyden ble sprengt vekk allerede i 1900, og i 1924 gjorde man for alvor vei i vellinga. Da skar man seg resolutt gjennom fjellet – og den gamle bebyggelsen – for å skape en ny trafikkåre gjennom sentrum. Den ble døpt Henrik Ibsens gate, og ved foten av Hammersborg munnet den ut i Arne Garborgs plass. Det var et stort inngrep i terrenget, og det gjorde at hele området rundt Hammersborg og Regjeringskvartalet og gatene bak fortsatt er preget av høydeforskjeller. Med sine trapper og broer og gater og hus i flere plan kan man fort få inntrykk av at dette er et byrom som ikke riktig henger sammen.
Det som fikk slottsarkitekt Linstow til å utrope Hammersborg til byens vakreste punkt var ikke bebyggelsen, men beliggenheten og terrenget. 32 BOLIG & MILJØ
Bøker, biler og byråkrater. Byutviklingen fortsatte gjennom 1930-tallet. Hovedbiblioteket sto ferdig i 1933, og hovedbrannstasjonen i 1939. Arne Garborgs plass ble opparbeidet, og langs den nye trafikkåren ble det bygd moderne forretningsbygg. Regjeringskvartalet er ikke en del av Hammersborg, men det gir lite mening å betrakte det moderne Hammersborg løsrevet fra det maktsentret som oppsto på den andre siden av Arne Garborgs plass. Området fungerer og oppleves som ett bystrøk, som del av et moderne city. Regjeringskvartalet har også en sammensatt historie med bygging, riving, gjenbruk og ombruk. Det begynte med byggingen av et militærhospital i 1807, og fortsatte med to nye sykehusbygninger i årene frem mot 1842. Rikshospitalet var tegnet av Chr. H. Grosch, datidens stjernearkitekt. Det var han som ga form til flesteparten av de offentlige bygningene som den nye nasjonalstaten trengte i kjølvannet av 1814. Rikshospitalet flyttet imidlertid videre allerede i 1883, til Pilestredet, og inn i de gamle sykehusbygningene rykket regjeringen og statsadministrasjonen. I 1906 sto første byggetrinn i et nytt regjeringskvartal ferdig, tegnet av Henrik Bull i den dragestilen som ble oppfattet som passende i tiden rundt unionsoppløsningen. I dag huser det Finansdepartementet. Andre byggetrinn lot vente på seg, og innen man kom så langt var det meste forandret
Hammersborg torg i 1918 med Trefoldighetskirken i bakgrunnen. Den gamle forstadsbebyggelsen besto av murhus og trehus om hverandre.
Bygg for boliger. Det var en hardhendt form for byutvikling Hammersborg var blitt utsatt for, men frem til slutten av 1950-tallet fantes fortsatt noe av den gamle forstadsbebyggelsen. Men så kom OBOS med dynamitt og bulldosere. OBOS hadde bygd tusenvis av boliger for medlemmene, men ikke noe hus for seg selv. Nå var det behov for nye kontorlokaler for en organisasjon i vekst, og i 1957 ble det bestemt at den skulle ligge på Hammersborg torg. I 1961 startet rivingen. En av bygningene som gikk med var byens første eksempel på sosial boligbygging – en murgård med 42 leiligheter oppført i 1851 av Aktieselskabet til Anskaffelse af Arbeiderboliger i Christiania. Det kan høres ironisk ut at det var akkurat OBOS som jevnet denne med jorden, men egentlig gir det mening. Små og dårlige leieboliger med utedo, oppført av en veldedig organisasjon – det var slike boforhold OBOS ble stiftet for å bygge oss ut av. Ved Hammersborg torg ble forandringen total idet nytt «kontorlandskap» vokste frem, med rette gater og bastante bygninger. Den lyseblå høyblokka til OBOS ble bygd i 1964, og satte tonen. Den er et
eksempel på det såkalte «curtain wall»-systemet, der ytterveggene ikke har noen bærefunksjon og hvor fasaden blir som en gardin som trekkes rundt bygget. På OBOS-bygget besto fasaden av blå plater i keramisk glass. Systemet ble tatt i bruk i stor stil i USA, og med sine glatte og skinnende fasader seilte denne nye generasjonen av skyskrapere opp som en slags internasjonal, «corporate» arkitektur som formelig oste av fremskritt og effektivitet. Høyblokka til OBOS ble tegnet av arkitektkontoret Rinnan og Tveten. OBOS-komplekset besto også av en lav blokk. Ved siden av bygde Indremisjonen en høyblokk, og på den andre siden av gata ble det også reist nye kontorbygg. I august 1964 flyttet OBOS inn i lavblokka. Høyblokka ble leid ut, og her flyttet blant annet Statens bygge- og eiendomsdirektorat inn, forløperen til Statsbygg. Vakreste punkt? Og nå er dette området nok en gang i spill. Y-blokka er borte, og Høyblokka tom.
Hammersborg har alltid vært et sted med mange kontraster. Her mellom den skakke forstadsbebyggelsen står den stramme Margaretakyrkan fra 1925.
FOTO: UK JENT / OSLO MUSEUM
– både arkitekturen og det nasjonale selvbildet. Denne gangen het arkitekten Erling Viksjø, og Høyblokka fra 1958 tolkes ofte som et uttrykk for velferdsstaten. De gamle sykehusbygningene måtte vike for nybygget, og det skapte strid. Oslo kommune ville bevare, mens staten ville ha nye og moderne bygg for sine ansatte. Murbygningene ble revet, men Militærhospitalet ble bevart. Den store trebygningen ble demontert i 1962 og satt opp igjen på Grev Wedels plass drøye tjue år senere. I 1969 ble det nok en gang gjort voldsomme inngrep i byrommet. Over Arne Garborgs plass ble det lagt et lokk, og oppå lokket kom Y-blokka. Plassen ble i praksis til en tunell, og hovedbrannstasjonen ble visuelt sett kuttet i to idet den ene halvparten havnet over og den andre under det nye laget i terrenget.
FOTO: SVERRE HEIBERG / OSLO MUSEUM
Frem til slutten av 1950-tallet fantes fortsatt noe av den gamle forstadsbebyggelsen. Men så kom OBOS med dynamitt og bulldosere.
Regjeringskvartalet i januar 1959. Høyblokka ble presset inn bak de gamle sykehusbygningene, og en kort stund fikk det gamle og det nye eksistere side om side. De gamle sykehusbygningene var blitt brukt som kontorlokaler for statsadministrasjonen. Murbygningen ble revet samme år, og trebygningen ble demontert i 1962.
BOLIG & MILJØ 33
FOTO: K ARL HARSTAD / OSLO MUSEUM
Historisk byutvikling
Et nytt regjeringskvartal skal bygges. Deichmanske har flyttet, brannstasjonen skal vekk og OBOS skal bygge seg et nytt hus på Ulven. Det lyseblå kontorbygget skal bygges om og fylles med nye folk. Det er nok en gang riving, nybygging, ombruk og gjenbruk, med andre ord. Og det føyer seg pent inn i historien om dette området. I 1971 skrev arkitekt Odd Brochmann en bok om Hus i Oslo, og her beskrev han Hammersborg som en «kollisjon av bygninger, terreng, gater og motstridende hensyn». Det var nok ment som et hjertesukk, men egentlig er det ikke annet enn en presis beskrivelse av en levende by. Hammersborg kommer neppe til å bli byens vakreste punkt i neste runde heller, men akkurat som Linstow i sin tid så skjønnheten ved stedet, så kan vi sette pris på det interessante i dette komplekse og litt forvirrende strøket som forteller at en moderne by alltid er i bevegelse og forandring. //
Vi kan sette pris på det interessante i dette komplekse og litt forvirrende strøket som forteller at en moderne by alltid er i bevegelse og forandring. 34 BOLIG & MILJØ
FOTO: OBOS
Hammersborg er blitt bygd og ombygd i rykk og napp og i flere omganger og har gater og bygninger fra forskjellige epoker som spiller opp mot hverandre uten helt å finne noen felles tone. Her fra slutten av 1930-tallet med Trefoldighetskirken, hovedbiblioteket og den svenske Margaretakyrkan. Det litt usammenhengende byrommet kan kanskje betraktes som et resultat av dårlig byplanlegging. Eller man kan se på det med vennlige øyne, og la seg fascinere over hvordan forskjellige epoker med hver sine behov, idealer, arbeidsmåter og muligheter kommer til syne i bybildet.
Stramt og modernistisk med lyseblå glassfasader. Høyblokka sto ferdig i 1964, men det var statsadministrasjonen og ikke OBOS som flyttet inn her. OBOS selv tok lavblokka i bruk. Om fire år flytter OBOS fra Hammersborg til Ulven.