Andre verdenskrig i nord. En annerledes hverdag

Bjørg Evjen (red.) Andre verdenskrig i nord En annerledes hverdag

Dette er andre bind av trebindsverket Andre verdenskrig i nord.

Boken er utgitt med støtte fra UiT Norges arktiske universitet, Trond Mohn, Norges forskningsråd, SpareBank 1 Nord-Norge / Samfunnsløftet, Stiftelsen Fritt Ord og Norsk kulturråd.

Verksredaktør: Fredrik Fagertun Redaksjonskomité: Fredrik Fagertun, Bjørg Evjen og Stian Bones Bindredaktør: Bjørg Evjen Bilderedaktør: Rune Rautio Forlagets redaksjonskomité: Elisabeth Johansen og Marcus Bøhn

Kapittelforfattere: Ruth Sindt (kap. 1, 4, 7 og 10), Bjørg Evjen (kap. 1, 2, 3, 4, 7, 8, 10, 15), Petia Mankova (kap. 2), Ritva Kylli (kap. 2), Åsa Elstad (kap. 2), Ingunn Elstad (kap. 5 og 6), Åshild Fause (kap. 5), Ingrid Immonen (kap. 5), Gaute Lund Rønnebu (kap. 6), Kjetil Ansgar Jakobsen (kap. 7 og 8), Lovisa Bergmann (kap. 7 og 8), Marianne Neerland Soleim (kap. 9 og 10), Gunnar Grytås (kap. 11), Fredrik Fagertun (kap. 12, 13 og 14), Helge Christian Pedersen (kap. 14), Bjørn-Petter Finstad (kap. 15), Hallvard Tjelmeland (kap. 16)

Rammetekstforfattere: Vidar Eng (kap. 1), Stian Bones (kap.1)

Design: DesignBaltic Forside- og baksidebilder: Forsidebilde: Storgata i Tromsø, dagligliv under okkupasjonen. Foto: Krasemann / BundesarchivBaksidebilder: Mars 1941. Barn midt i tysk musikkorps under konsert i Kirkenes. Foto: Pirath / Rune Rautios samling. Leirfjord på Helgeland i 1942. «Tobakksplantasje» i tobakknødens tid. Foto: Karl N. Ulvang / Helgeland Museum. Tromsø. Kirkegata med familien Shotlands klesforretning. Foto: Perspektivet Museum.

Trykk: Dardedze holografija

© Orkana Akademisk 2022 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN: 978-82-8104-507-1

www.orkana.no post@orkana.no

Innholdsfortegnelse

Om bokverket Andre verdenskrig i nord .......................................................................... 12 Tysk og norsk sivil og militær organisasjon 1940–1945 17

1. En annerledes hverdag 19

Bjørg Evjen og Ruth Sindt En ny hverdag? 21 Nye møter .............................................................................................................. 23 Det nordnorske samfunnet .................................................................................... 27 Kollaborasjon og samarbeid .................................................................................... 29 Traumatiske hendelser ............................................................................................ 30 Hverdagen, en del av krigshistorisk litteratur? 32 En annerledes hverdag ............................................................................................ 35 Den tyske soldaten i Norge 38 Sluttord .................................................................................................................. 40

2. Mat, klær og krig ................................................................................................................... 43

Bjørg Evjen, Åsa Elstad, Ritva Kylli og Petia Mankova Tysk landbruks- og rasjoneringspolitikk.................................................................. 45 Forsyning og rasjonering 47 Kreativitet og byttehandel ..................................................................................... 50 Slektsbånd, venner og handelsforbindelser 55 Alkohol og tobakk – nyttevarer, byttevarer og lokkevarer ........................................ 58 Geografiske forskjeller ........................................................................................... 59 Tilgang på klær ...................................................................................................... 61 Krigsvåren 1940, klær til soldatene ......................................................................... 63 Hjelp til de krigsramma 64 Norsk tekstilproduksjon under krigen .................................................................... 66 «Vi manglet alt, jeg husker at vi frøs mye» 67 Nød lærer ... ........................................................................................................... 69 Klær til krigsfangene 71 Betydning for samisk klesskikk ............................................................................... 73

Evakueringa, «Operation Nordlicht» 74 Hvilken hjelp fikk de evakuerte? ............................................................................. 76

«Vi kom fra berghule og brent jord» ....................................................................... 77

Dagliglivet i Nord-Finland under andre verdenskrig .............................................. 78

Krig og hverdag på Kola ......................................................................................... 83

Lokalbefolkningen og matauk 87

Moralsk forpliktelse og frykt ................................................................................... 89 Krig, mat og klær i nord 90

3. Barndom og skolegang med tyskere på loftet ........................................................93

Bjørg Evjen

Barns minner, en ny hverdag og evakueringer 94

Nærmøter med sovjetiske krigsfanger .................................................................... 99 «Jeg snakket godt tysk» 100

Skremmende episoder 102 Minner, traumer og ettervirkninger ...................................................................... 106

Rekvirering av private husrom 108 Møte med en rekvirert skole ................................................................................. 111 Store forskjeller geografisk gjennom okkupasjonsårene ......................................... 114 Skoleforsømming «skuld krigen» .......................................................................... 118 NS og skolen ........................................................................................................ 120 Barndom og skolegang med tyskere på loftet 122

4. Nærkontakt: krigsmødre, krigsbarn og krigsbruder ....................................... 125

Bjørg Evjen og Ruth Sindt Stemmen fra London 126 Nærkontakt og sosial omgang............................................................................... 127 «Er glad jeg bare var ti år da krigen brøt ut» 130 Krigsbarn i Nord-Norge ....................................................................................... 135 Lebensborn, «livskilde» 141 Bort med mødrehygienekontorene ....................................................................... 147 Ideologi og praksis 149 Menn og menn ..................................................................................................... 151 Ekteskap på norsk og tysk 153 Så var krigen over … ............................................................................................ 157

5. Helsetjenester under krig og nazistisk okkupasjon ......................................... 161

Ingunn Elstad, Ingrid Immonen og Åshild Fause Krig, flukt og mobilisering ................................................................................... 171 Sårede i 1940 ....................................................................................................... 175 Tyske beslag av helseinstitusjoner 180 Menneskesyn ........................................................................................................ 180 De sinnslidende 184 Tuberkulosevesenet ............................................................................................... 188 Frykt for sykdom 190 Epidemier og dødelighet ...................................................................................... 194 Tyske lasaretter og samhandling på Nordkalotten 202 Dagligliv i helsevesenet ......................................................................................... 205 Motstand og samarbeid 211 Helsearbeid bak fronten ....................................................................................... 215

Helsetjenester under krig og nazistisk okkupasjon ............................................... 222

6. Humanitære foreninger i Nord-Norge 225

Ingunn Elstad og Gaute Lund Rønnebu

De humanitære foreningene og det sivile samfunnet ............................................. 225 Krigsberedskap 229 Hjelpearbeidet i 1940 ........................................................................................... 233 Vilkårene for det humanitære arbeidet 237 Donatoravtalen og Svenskehjelpen ....................................................................... 241 Økt press på de humanitære organisasjonene 249 Norges Røde Kors – organisasjon og virksomhet .................................................. 251

Svenskesuppe 256 Hjelp til bombeflyktninger ................................................................................... 261 Forbindelser til motstandsbevegelsen 266 Sluttord ............................................................................................................... 267

7. Kulturlivet: forbud og motstand, sensur og propaganda............................... 269

Kjetil Ansgar Jakobsen, Lovisa Bergmann, Ruth Sindt og Bjørg Evjen

Tillatt med «nasjonal kulturdans» ......................................................................... 271 Ungdomsorganisasjoner samles og kontrolleres 275 Musikk og motstand............................................................................................. 278 Kino og radio ....................................................................................................... 280

Hålogalandsutstillingen og fascismens syn på kunst og propaganda ..................... 284

Dragning mot nord .............................................................................................. 286

Under fedrenes fjell 291 Landsdelsskald og landssviker ............................................................................... 295 Oppgjøret 299 Nordnorsk og norsk presse under okkupasjonen ................................................... 300 Tysk presse om norsk kulturliv 303 Tyske soldaters kultur- og dagligliv ....................................................................... 306 Sluttkommentar 314

8. Tyske holdninger og synet på Nord-Norge............................................................ 317

Kjetil Ansgar Jakobsen, Lovisa Bergmann og Bjørg Evjen Den norske «grunnstillingen» 318 Raseideologi og økonomi ..................................................................................... 321 Holdninger gjennom avisene ................................................................................ 323 Holdninger og fascismen i NS .............................................................................. 332 «Det dominerende sameinnslaget» ........................................................................ 335 NS og den samiske kulturen 336 Nasjonalisme og eksotisme ................................................................................... 337 Samer og håløyger 340 Pausett: antisemitt og samevenn ........................................................................... 342 NS-politikk og fornorskning 343 Sluttord ................................................................................................................ 347

9. Befolkningen og fangene ............................................................................................... 349

Marianne Neerland Soleim

Forbud mot kontakt med sovjetiske krigsfanger .................................................... 350 Nordmenns minner om fangebehandling 353 Beskrivelser av boforhold og livsvilkår .................................................................. 356 Nordmenn som hjelpere ....................................................................................... 360 Fra avstand til sympati for krigsfangene ................................................................ 365 Beskrivelser av arbeidsinnsats ................................................................................ 367 Avslutning 371

10. Ferdsel og forflytninger i farefulle områder ...................................................... 373

Marianne Neerland Soleim, Ruth Sindt og Bjørg Evjen

Kontroll med reiser for lokalbefolkningen 374 Sju dager fra Tromsø til Kirkenes ......................................................................... 378 Soldater på reise 383 Forflytninger av krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ............................................ 384 Flukt og forflytning av fanger i Tyskland og de okkuperte områdene 389 Kvinnelige tvangsarbeidere på lang reise ............................................................... 390 Tilbaketrekking fra Finland over Nord-Norge 392 Ferdsel i farefulle år .............................................................................................. 393

11. Herrefolk og kystfolk i same båt................................................................................ 395

Gunnar Grytås

Omstridd, men nødvendig samarbeid .................................................................. 397 Skipsleia vart ei slagmark 400 Hurtigrutas blodige haustoffer .............................................................................. 403 «Rakt til helvete med hele sulamitten» .................................................................. 405 Nervepirrande på sjøen, kaotisk i land .................................................................. 407 Uløy-forliset – den første turen vart den siste ....................................................... 411

Utan- og innanfor leia: fiske og lokalfart 412 Nødvendig allianse for blodig pris ........................................................................ 414 «Fullstendig kaos» på kysten? 417 Frå kysten i nord til det danske innhavet .............................................................. 420 Stortinget: Heimeseglarane skulle ha minst 421 Med «ærstatninga» heim til ruinane ...................................................................... 422

12. Holocaust i nord. Jødeaksjonene i Nord-Norge 1940–1943 ....................... 425

Fredrik Fagertun

Jødene i Norge og i Nord-Norge .......................................................................... 426 Hvem var jødene i nord? 428 Hvor bodde de nordnorske jødene? ...................................................................... 431 Okkupasjonsregimet forbereder seg ...................................................................... 433 Særskilte tiltak mot jødene i nord – juni 1941 ...................................................... 434 De jødiske 18. juni-fangenes skjebne .................................................................... 436 Et mellomspill i uvisshet 437 Jødeaksjonene i oktober–november 1942 ............................................................. 439 Hva skjedde med jødene fra Nord-Norge? 440 De enslige ofrene .................................................................................................. 456 Statspolitiet som aktør under jødeaksjonene 461 Likvidasjonsoppgjørene i 1942–1943 ................................................................... 463

Tilbakeføring og erstatning etter krigen 465 Jødeboutvalget i 1997 ........................................................................................... 467 Antisemittisme og skyld i ettertid? 469 Synet på jødene i nord .......................................................................................... 471 Minner etter jødene .............................................................................................. 474

13. Flyktningtrafikken til Sverige 477

Fredrik Fagertun

Hvor mange reiste ut av landet under krigen? ....................................................... 478 Når dro folk til Sverige? 478 Hvem dro? ........................................................................................................... 480

Flukt og geografi 481 Loser og flyktningruter ......................................................................................... 482

Flukt, slit og vanskelige situasjoner 484 Hvorfor flyktet folk til Sverige? ............................................................................. 487 Hvor mange var truet? 489 Hva gjorde nordmenn i Sverige under krigen? ...................................................... 490

Polititroppene 491 Tyske og norske nazimyndigheters reaksjoner på flukt .......................................... 492 Hvem passet på? ................................................................................................... 493 Beslag av eiendom 495

Gisselarrestasjoner 496 Tyske bekymringer .............................................................................................. 502 Hva var effekten av represaliene? 503 En fortiet fangegruppe? ........................................................................................ 504 Hjemkomst .......................................................................................................... 505 Sluttord ................................................................................................................ 506

14. Sivil motstand: kirkestrid, lærerstreik og idrettsboikott .............................509

Fredrik Fagertun og Helge Chr. Pedersen

Kirkekamp og kirkeliv i Nord-Norge under krigen ............................................... 512 Kampen om skolen, ungdommen og lærerne ........................................................ 529 Utfallet av læreraksjonene 542 Den nordnorske idretten under okkupasjonen...................................................... 547 Norsk sivil motstand i et europeisk lys 566

15. Næringer og naturressurser

..................................................................................... 569

Bjørn-Petter Finstad og Bjørg Evjen Hold hjulene i gang! 569 Økt eksport av fisk til Tyskland ............................................................................ 571 Ferskfiskrevolusjon 575 Fryseskipet Hamburg og Gunnar Frederiksen på Melbu ........................................ 580 Gjennombrudd for industriell filetproduksjon 582 Trålerforbud respektert ......................................................................................... 585 Nytt mellomledd i fiskeriene 586 Husdyrholdet, ku og sau....................................................................................... 589 Økt matproduksjon ............................................................................................. 592 Reindriftas stilling 593 Bergverk og gruvedrift .......................................................................................... 596 Jernbane- og anleggsarbeid i Nordland 600 Småindustri .......................................................................................................... 603 Sluttkommentar 605

16. Arbeid og inntekt

.............................................................................................................. 607

Hallvard Tjelmeland Arbeid og pengar 607 Gjeldsfri og med pengar på bok! ........................................................................... 614 Styrka og nedslitne kommunar 617 Kvinner i lønnsarbeid ........................................................................................... 626 Tvungen tilpassing og kvardagskollaborasjon........................................................ 629

Sluttrefleksjoner 631 Bjørg Evjen

Litteratur 638 Register ....................................................................................................................... 670

Forkortelser og betegnelser 685 Arkivinstitusjoner og kilder ......................................................................................... 687 Takk til alle som har vært medvirkende til bokverket .................................................. 688

Forfatterpresentasjon ................................................................................................... 689

Forfatterbidrag ............................................................................................................ 691

Om bokverket Andre verdenskrig i nord

Vi har i alle tiårene etter krigen fått en rekke bokverk om felttogene i sør og nord, om okkupasjonstiden i Norge og om Norges kamp mot okkupasjonsmakten både i Norge og med utgangspunkt i utlandet. Disse verkene har alle hatt et nasjonalt perspektiv, der alle landsdeler og regioner har hatt sin plass, men hele tiden med utgangspunkt i det nasjonale ståstedet. Det siste av denne typen bokverk, Norge i krig, kom midt på 1980-tallet og var skrevet av norske historikere. Noen bøker som sammenfatter de fleste aspekter ved krigen, har også med jevne mellomrom blitt utgitt, sist Ole Kristian Grimnes sin bok Norge under andre verdenskrig, som kom i 2018. I tillegg har det blitt utgitt regionale bøker og beretninger om krigen, i større og mindre grad med tematiske spesialfelt. Den lokalhistoriske litteraturen om krigen har også vært omfangsrik – bygdebøker, lokalhistorier og årbøker. Slike utgivelser har vært skrevet av faghistorikere, men også i stor grad av lokalhistorikere og historieinteresserte amatører. I Nord-Norge har denne litteraturen vært omfattende og har blitt publisert i alle tiårene etter krigen, men spesielt etter 1970.

Et bokverk om krigen i Nord-Norge?

Det har aldri vært skrevet et tematisk bredt og omfattende faghistorisk verk om den andre verdenskrigen i Nord-Norge. I landsdelen har debatten om krigen til tider vært intens, ofte med kritiske innslag rettet mot det som oppfattes som en nasjonal og sørnorsk dominans i formidlingen av krigshistorien, og en tilsvarende underkommunisering av den nordnorske delen av historien om andre verdenskrig i Norge. I denne sammenhengen har et nytt faghistorisk verk om krigen i Nord-Norge vært savnet og etterspurt. En forventning om en slik historiefaglig satsing har med god grunn vært rettet mot historiemiljøet ved UiT Norges arktiske universitet, det største faghistoriske miljøet i Nord-Norge. Mange historikere i Tromsø har gjennom årene skrevet om krigen i nord i ulike sammenhenger – i bygdebøker, byhistorier, bedriftshistorier og i doktoravhandlinger – men hadde inntil for seks til åtte år siden ikke tatt fatt på en større framstilling av krigen i nord, selv om et slikt prosjekt har vært diskutert mange ganger opp gjennom årene. I 2014 etablerte noen historikere i Tromsø forskningsgruppen «Fra nordfront til isfront», som hadde en sterk innretting mot den andre verdenskrigen i nord, og i 2015 og 2016 fikk daværende Institutt for historie og religionsvitenskap flere stipendiatstillinger med nordnorsk krigshistorie som hovedtema. I 2016 ble også historiemiljøet i

Tromsø tildelt ledelsen for et stort, nasjonalt forskningsrådsfinanisert historieprosjekt om Norges rolle under andre verdenskrig, I en verden av total krig: Norge 1939–1945. Dette bidro til en klar forsterkning av det krigshistoriske miljøet ved instituttet. Omtrent på samme tid fikk vi på plass grunnfinansieringen til den store satsingen – et forsknings- og bokprosjekt om den andre verdenskrigen i nord. Siden 2016 har dermed to store historieprosjekter om andre verdenskrig vært ledet fra nåværende Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Forskere i disse to krigsprosjektene har nå arbeidet parallelt i fem–seks år, og det har vært et fruktbart fellesskap. Flere historikere har arbeidet på begge prosjektene. Det konkrete resultatet av det siste av disse to prosjektene foreligger her i form av tre bind under hovedtittelen Andre verdenskrig i nord.

Hvorfor et bokverk om krigen i nord?

Norge ble under okkupasjonen sentralt styrt av tyske myndigheter og norske NS-styresmakter. Slik, og på mange andre måter, var krigen en felles nasjonal erfaring som ble delt i alle landsdeler. Den andre verdenskrigen og okkupasjonen av Nord-Norge har likevel noen aspekter ved seg som gjør krigen, krigshandlingene og krigserfaringene spesielle, og som skiller seg fra opplevelsene av krigen andre steder i landet.

Et eksempel er det forlengede felttoget i Nord-Norge i 1940, et annet den særlig dramatiske tvangsevakueringen og ødeleggelsen av Finnmark og NordTroms høsten 1944. Men også den tyske militære okkupasjonen av landsdelen var tyngre og mer trykkende i nord, ikke minst fordi opp mot halvparten av alle tyske soldater i Norge i okkupasjonsårene befant seg i en landsdel med 12 prosent av rikets befolkning. Av i gjennomsnitt 350 000 tysk personell i Norge fra om lag 1942 til 1944 var i overkant av 150 000 lokalisert i Nord-Norge.

Samtidig spilte det nordnorske territoriet en særskilt rolle i den tyske krigsstrategien. Landsdelen ble befestet mot en forventet invasjon fra vest, den militære infrastrukturen i form av havner og flyplasser var hovedplattformer for angrep på den allierte konvoitrafikken, og til sist, og ikke minst, den østligste delen av Nord-Norge ble en krigførende del av østfronten. Dette både økte graden av tysk tilstedeværelse og gjorde det østligste Finnmark til en krigssone fra sommeren 1941 til mai 1945. Samtidig kom krigen i nord til også å involvere våre naboland Finland og Sovjetunionen, men også vår nøytrale nabo Sverige. Og som allerede antydet, de nordlige havområdene og Arktis må også trekkes inn i dette bildet.

Geografi og perspektiv

Okkupasjonsperioden og krigsopplevelsene i Nord-Norge vil ha stor plass i dette verket. Dette vil prege beskrivelsene av krigshandlinger, motstand, relasjonene til tyske mannskaper og ikke minst hverdagslivet i Nord-Norge under okkupasjonen. Geografisk vil historieverket favne om det området som vi vanligvis betegner som Nordkalotten, det vil si Nord-Norge, NordFinland, Nord-Sverige, store deler av det nordvestlige Sovjetunionen, men også de nordlige havområdene og de norske besittelsene i Arktis. Det brede geografiske blikket gir anledning til å beskrive, kontrastere og sammenligne med våre nærmeste naboland, også når det gjelder dagliglivet under krigen. Mye av beskrivelsene og analysene av den nordnorske krigshverdagen vil det likevel være naturlig å knytte til og sammenligne med krigens gang og krigsopplevelsene i det sørlige Norge. Overordnet opplevde folk i både nord og sør at okkupasjonsperioden var en overgang fra et lovbasert og trygt demokrati til et brutalt og vilkårlig diktatur. Derfor må en når en skriver om den nordlige krigshistorien, ikke glemme de mange likhetene mellom nord og sør i opplevelsene av okkupasjonen. Kanskje med unntak av den østligste sonen i Finnmark, som var militært område, var alle i Norge underlagt lovene til tyske myndigheter og det norske NS-regimet, og mange nordmenn fikk oppleve både grov og brutal undertrykking. I dag er det også vanlig i krigshistorisk forskning å sammenligne forholdene under den norske okkupasjonen med situasjonen i andre europeiske land under tysk okkupasjon. Dette blir i noen grad gjort også i dette historieverket.

I bokverket som helhet er det lagt vekt på tematisk og geografisk bredde. Mange tema er i varierende omfang beskrevet og diskutert. De geografiske perspektivene kan også være forskjellige i de ulike bindene. Her er noen ganger gjort vurderinger av om tema og problemstillinger er helt nye eller er godt kjent fra før, eller om det framlegges ny kunnskap eller tolkninger på enkeltområder. Dette kan bestemme omfanget av og typen behandling enkelte emner har fått. Det har imidlertid vært et mål å dekke de aller fleste områder av krigsopplevelser som vi finner i nord. Geografisk er den nordnorske landsdelen både stor og uensartet. Det har vært viktig i utformingen av verket at relevante sider ved krigsperioden skal behandles for alle landsdelens fylker og regioner, det være seg både tematisk og i form av eksempler. Beskrivelsen av noen emneområder vil likevel i ulike tidsperioder variere avhengig av hvor i landsdelen vi befinner oss.

Verkstruktur

Verkets tre bind har både en kronologisk og en tematisk orden. Enkelte tema er relevante for hele krigsperioden, mens andre er knyttet til deler av perioden. Verket har følgende bindstruktur:

Bind 1 omhandler sikkerhets- og krigspolitikk, militære forhold, militær motstand, tysk okkupasjonsadministrasjon og norsk nazistyre. Her er den kronologiske rammen perioden fra 1940 til sommeren 1944.

Bind 2 tar opp hele krigsperioden og omhandler okkupasjonsregimets tilstedeværelse og politikk, hverdagsliv og ulike former for tilpasning til okkupasjonen, sivil motstand, kollaborasjon og utsatte folkegrupper.

Bind 3 starter tidsmessig sommeren 1944 og tar opp den krigspolitiske utviklingen, tvangsevakuering, sikkerhetspolitikk og militære forhold. Bindet omhandler også frigjøring og gjenreisning samt formidling av menneskelige erfaringer og minnehistorie

Det vil alltid finnes sammenhenger mellom tema i de ulike bindene. Bindene kan gjerne leses separat og i ulik rekkefølge. Det vil i notene i hvert enkelt bind gis kryssreferanser innenfor bind og mellom bind slik at leseren kan følge opp tema som interesserer særlig.

Forfattere

Bokverket har mange forfattere, til sammen 32. Disse er i hovedsak forskere med historiefaglig bakgrunn, men her er også forfattere med bakgrunn i helsevitenskapene og antropologi, og tre av forfatterne har bakgrunn utenfor akademia. De fleste av forfatterne har tilhørighet ved UiT Norges arktiske universitet, men vi har også forfattere fra andre universiteter, høgskoler og museer. Oversikt over forfatternes bidrag og forfatterbiografier finnes bak i hvert bind. Redaksjonens målsetning er at dette skal være et verk som fanger opp og kaster lys over nye områder innen feltet norsk krigshistorie, og at ny kunnskap om og perspektiver på det nordlige Norge og det nordligste krigsteateret under andre verdenskrig også skal berike vår felles, nasjonale krigshistorie.

Tromsø, sommeren 2022

Fredrik Fagertun

Bjørg Evjen Stian Bones redaktør bind 1 redaktør bind 2 redaktør bind 3

Redaktør og forfatter Bjørg Evjen gikk bort rett etter fullføringen av bokverket. Den øvrige redaksjonen og forlaget vil takke for hennes uvurderlige arbeid.

Tromsø havn i 1941, et situasjonsbilde uten at okkupasjonsmakten er synlig. Hverdagen i bygd og by var mangfoldig og i større eller mindre grad preget av okkupasjonen. Bildet er tatt av en tysk fotograf. Foto: Rune Rautios samling.

En annerledes hverdag

Bjørg Evjen og Ruth Sindt

Radio og aviser brakte meldinger om Tysklands angrep på Polen 1. september 1939 og at Storbritannia og Frankrike et par dager senere erklærte krig mot Tyskland. Folk flest erfarte den nye situasjonen i 1939 ved at det ble innført rasjonering på visse varer som mel, kaffe og sukker. Rasjonering av bensin og forbud mot privatkjøring fulgte senere på høsten. I november ble flere restriksjoner opphevet, og situasjonen syntes å være tilbake til det normale. Dette endret seg i november da Sovjetunionen gikk til angrep på Finland i den såkalte Vinterkrigen. Angrepet førte til stor sympati for finnene og konkrete innsamlinger til hjelp for Finland. Ellers gikk livet sin vante gang vinteren 1939–1940. Folk var urolige, men få regnet med at krigen skulle spre seg til vårt land. 9. april var likevel krigen et faktum, og et to måneders felttog fulgte. Fra sommeren 1940 var hele landet okkupert av tyske styrker.

1. mai 1940 var redaktør i Arbeiderbladet i Oslo og en av Arbeiderpartiets sterke menn, Martin Tranmæl, i Mosjøen for å holde tale. Mosjøen er Helgelands eldste by, en tidlig industriby som i 1940 ble det nordligste punktet på Nordlandsbanen. Denne dagen var det fullt i kinosalen, og talen Tranmæl holdt, var ikke av det revolusjonære slaget han var kjent for på den tida. Han avsluttet slik: «Til tross for de store offer vi må lide skal vi seire igjen og heise vårt eget frie flagg der hvor hakekorset er heist. Vårt norske flagg, symbolet på vårt eget folk og fridom.»1 Ei uke etter var de tyske angrepstroppene på vei nedover Vefsndalen. Lørdag 11. mai ble Mosjøen okkupert av tyskerne, som raskt fortsatte nordover. Hverdagen var blitt en annen, og flere år skulle gå før det frie flagget igjen var på plass.

Bomber falt flere steder i Nordland i 1940, i Mosjøen, Hemnesberget, Bodø, Fauske, Rognan og Narvik. Øst-Finnmark ble en del av krigssonen

1 Jacobsen 1977: 310.

fra 1941 med hyppige bombetokter over byene. I 1944 ble Nord-Troms og Finnmark utsatt for brenning og tvangsevakuering. I årene imellom kom det til hendelser som Lofot-raidene, Majavatn-tragedien og bomberaider i øst, mens militære operasjoner ellers var sjeldnere. Men frykten for hva som kunne skje, var sådd i folk som hadde opplevd at deres eget land ble bombet og okkupert av fremmede. Fra 1940 så folk rekker på rekker av soldater og etter 1942 store grupper med krigsfanger komme inn i landet. Disse levde ikke isolert fra lokalbefolkningen, men ble noen steder en del av lokalsamfunnene.

Befolkningen i Norge erfarte følgelig en totalt annerledes hverdag enn den folk hadde vært vant til før okkupasjonen, skjønt ikke en og samme hverdag for alle. Dette vil vi gå nærmere inn på i de følgende kapitlene. Men først, hva ligger i begrepet hverdag?

Bodø sommeren 1940. Noen av Bodøs barn poserer i ruinene etter at byen hadde blitt bombet av tyskerne 27. mai. Foto: Nordlandsmuseet.

En ny hverdag?

Historikeren Guri Hjeltnes skriver at hverdagslivet «som oftest har vært den stumme bakgrunn for topphistorien – politisk og økonomisk historie. Men all utvikling og historie bygger på menneskers daglige innsats og virke.»2 Begrepet hverdag betyr for de fleste alt man gjør hver dag, uten at det blir reflektert over. Hverdagen kjennetegnes gjennom gjentakelse og tilvenning. Mange hverdagsdefinisjoner har nettopp gjentakelse som det viktigste kjennetegnet, noe som avlaster behovet for en stadig ny vurdering av hvordan en skal forholde seg til sine medmennesker. Vi får en «konfliktfri sone, som kan brukes til å hvile mentalt».3 Det som gjør hverdagen avslappende, er at man slipper å vurdere hvordan man skal forholde seg, siden man har tilegnet seg et handlingsmønster som brukes ubevisst hver dag. Overfører man denne tankegangen til en krigssituasjon, blir spørsmålet om de sivile og soldatene hadde en hverdag. Soldatene ble både geografisk og sosialt kastet inn i en helt ny sammenheng og kunne dermed ikke fortsette med sine vanlige gjøremål. Også for mange av de sivile hadde en slik definert hverdag mistet sin gyldighet siden deres hverdag gjennomgikk store endringer. For å få mer forståelse for krigshverdagen i en okkupasjonssituasjon er det derfor viktig å være oppmerksom på det subjektive, på den enkeltes opplevelser som ligger bak handlinger, som den tyske hverdagshistorikeren Alf Lüdtke påpeker.4 Okkupasjonshverdagen var preget av brudd og forandringer som enhver måtte håndtere – og som ligger utenfor en definisjon som omfatter gjentakelse og tilvenning. Enhver utvikler sin subjektive hverdag i samspill med de menneskene vedkommende er omgitt av. Hverdag defineres med dette som den enkelte persons måte å forholde seg på til samfunnet han eller hun lever i der og da.

Hverdagen under okkupasjonen medførte store endringer av både praktisk og samfunnsmessig art. Da tyske soldater kom til mange av de nordnorske småstedene, ble de en del av de siviles verden. Siden det norske samfunnet ble underkastet både tysk styre og NS-styre, ble det særlig merkbart at dagliglivet ble preget av nye regler. Det gjaldt for eksempel blending, forsyningssituasjonen, reisemuligheter og nye arbeidsmuligheter i en situasjon som fra før også var preget av mellomkrigstidas sosiale

2 Hjeltnes 1986: Forord.

3 Schieder og Sellin 1987: 95.

4 Lüdtke 2003: 278–295.

kriser. Nye regler og påbud kunne bli en utfordring for en selv, men også i forhold til forventningene fra samfunnet. Tidligere samfunnsmessige handlingsgrenser og spillerom ble endret, mens helt nye muligheter kom til. Nærværet av en fiendtlig okkupasjonsmakt førte til at også moralske grenser ble utfordret. Når man er del av et samfunn kanskje særlig et lite samfunn finnes det klare grenser for sosialt godkjent oppførsel. Avgjørelser

Vesteraalske Dampskibsselskaps D/S Røst ved kai i Svolvær i 1941. Hverdagen kom med nye regler og påbud, og med nærvær av tyskere og NS-tilhengere som så til at dette ble overholdt.

Foto: Rune Rautios samling.

om vennskap eller enda nærmere kontakter, særlig til de tyske soldatene, fikk politisk betydning. Dette til forskjell fra tiden før okkupasjonen, da nære kontakter med fremmede hadde vært en avgjørelse av rent privat natur.

Nye møter

Spesielt vanskelig ble situasjonen ettersom sivilbefolkningen måtte forholde seg til møter med okkupasjonsmaktens soldater, og de nye reglene, uten å ha hatt tid til å tenke gjennom følgene nærkontakt med fienden kunne få – umiddelbart eller også etter at krigen var over. Selv om den enkelte visste at de egentlig ikke skulle ha noe med soldatene å gjøre, var det ikke så lett å forholde seg til dette når de stadig vekk ble konfrontert med deres nærvær. «Kanskje har vi lett for å glemme at også under krigen var det meste hverdagsliv. Sjøl om situasjonen var ekstraordinær, var folk flest opptatt med sitt: De strevde for det daglige brød og drømte om lykken eller bedre tider», skriver samfunnsforskerne Ericsson og Simonsen.5

Et viktig moment som preget folks liv, var angsten i den nye hverdagen. Begge sider, både de sivile og soldatene, måtte takle helt nye hverdagssituasjoner, noe som i seg selv kunne prege ens måte å forholde seg til omverdenen på. Enkelte reagerte på usikkerhet ved å henvende seg til okkupasjonsmakten, mens andre trakk seg tilbake og prøvde å holde seg til det som var velkjent. Krigssituasjonen og hva den kunne innebære, for de sivile arrestasjoner og terror og for soldatene muligheten til å bli sendt til fronten, kunne være livstruende. Dette må ha preget hverdagen mer jo sterkere omgivelsene var preget av direkte krigshandlinger, slik som 5

Ericsson og Simonsen 2005: 48.

i Øst-Finnmark.6 Etter hvert ble det vanskelig å definere hvor grensene egentlig måtte gå i det daglige livet, situasjoner kunne oppstå hvor moralske og etiske grenser kunne skyves til side.

Selv om lokalbefolkningen helst ville holde tyskerne på avstand, fantes det mange situasjoner der de var nødt til å komme i kontakt. Nærheten kunne starte med gjentatte tilfeldige møter langs veien, der det ikke er lett å se forbi hverandre når man møttes hver dag. Folk kom også i kontakt med tyske kolleger når de, frivillig eller ikke, tok såkalt tyskerarbeid enten ved tyske anlegg eller i form av private tjenester som for eksempel klesvask. Tyskerne

6 Sindt 2006: 128–131; Weih 1999.

Barn og ungdom i Grense Jakobselv på besøk hos soldater ved en tysk Luftwaffe radarenhet øst for bygda. Foto: Franz van Wickeren / Rune Rautios samling.

betalte godt sammenlignet med hva folk var vant til.7 Livet under den gjeldende matrasjoneringen kunne vekke et ønske om å bytte mat med tyske soldater som hadde tilgang til rasjonerte varer. Det samme gjaldt behovet for medisinsk hjelp eller medisiner, som norske leger ikke kunne gi. Alle disse formålene kunne danne et utgangspunkt for, eller motivere folk til, å ta kontakt med tysk personell.

Ofte var det formelle formål som førte til kontakt med tyske myndigheter. Et særlig godt eksempel er de familiene som måtte innkvartere offiserer eller soldater i sine hjem, og som var nødt til å inngå en avtale om alt som skulle skje. Husleien fikk huseierne utbetalt fra de tyske myndighetene, men hverdagen krevde at begge sider måtte tilpasse seg hverandre. For det første skulle og måtte folk oppføre seg rolig, men distansert. Lytter man til informanter som opplevde å få soldater inn i hjemmet, får man snart høre om forskjellige erfaringer med dem man var nødt til å bo sammen med – mange soldater ble beskrevet som høflige og åpne, andre som arrogante og lite hensynsfulle.

Som et annet kontaktfelt skal også nevnes de som etter sin politiske innstilling godtok det nye systemet og følte det som helt naturlig å komme i kontakt med okkupasjonsmaktens representanter, blant annet gjennom medlemskap i NS. «Det norske folks moral og karakter ble testet: Valgte han eller hun riktig side? (…) Holdt folk stand overfor fristelser – for eksempel de fordeler et NS-medlemskap kunne gi», spør Hjeltnes.8 Forholdene var ikke i sort eller hvitt, som det kommer fram i flere av kapitlene i dette bindet.

Alle de nevnte situasjonene danner en forståelig grunn til å møtes og til å ha noe å gjøre med tyskerne. Var man engang i kontakt, var det helt naturlig at man ikke lenger opplevde tyskerne som en stor gruppe, men som enkeltindivider. Da ble det klart at noen av soldatene var mer, andre mindre, omgjengelige eller sympatiske. Dette ble spesielt merkbart når soldatene på sin side dempet ned sin funksjon som fiendens representant og til og med distanserte seg fra den pågående okkupasjonen. Når en fra de sivile oppdaget «mennesket bak uniformen», som ikke brukte sin maktposisjon, men tvert imot hadde samme fritidsinteresser som en selv eller rett og slett var sympatiske, skjedde det lett at kontakten gikk over til det private. Grensen mellom fiender og venner kunne bli uklar.

7 Isachsen 2016: 33. BA-MA, RM/45/III nr. 372, Anlage 1. Wehrmachtsbefehlshaber Norwegen – Anordnungen für die Verwaltung 1940.

8 Hjeltnes 1986: 27.