Fredrik Fagertun (red.) Andre verdenskrig i nord Overfall og okkupasjon
Dette er første bind av trebindsverket Andre verdenskrig i nord.
Boken er utgitt med støtte fra UiT Norges arktiske universitet, Trond Mohn, Norges forskningsråd, SpareBank 1 Nord-Norge / Samfunnsløftet, Stiftelsen Fritt Ord og Norsk kulturråd.
Verksredaktør: Fredrik Fagertun Redaksjonskomité: Fredrik Fagertun, Bjørg Evjen og Stian Bones Bindredaktør: Fredrik Fagertun Bilderedaktør: Rune Rautio Forlagets redaksjonskomité: Elisabeth Johansen og Marcus Bøhn Kapittelforfattere: Tom Kristiansen (kap. 1 og 3), Stian Bones (kap. 1 og 10), Kurt H. Dalmo (kap. 2), Vidar Eng (kap. 2), Geirr H. Haarr (kap. 4), Fredrik Fagertun (kap. 5, 8, 10 og 11), Hans Otto Frøland (kap. 6), Mari Olafson Lundemo (kap. 6), Marianne Neerland Soleim (kap. 7), Gunnar D. Hatlehol (kap. 7), Hallvard Tjelmeland (kap. 8), Maria Fritsche (kap. 8), Steinar Aas (kap. 9), Baard H. Borge (kap. 9) og Kjetil Jakobsen (kap. 9). Rammetekstforfattere: Vidar Eng (kap. 2), Michael Stokke (kap. 7)
Tysk militærkolonne på vei nordover i april/mai 1940. Straumsåsen i Vefsn. Foto: Helgeland museum. Baksidebilder: Tirpitz i Kåfjord, 1943. Foto: Tirpitzmuseet. Norsk soldat vokter tyske fanger, Troms 1940. Foto: Narviksenteret. Sandnessjøen i 1940. Foto: Helgeland Museum.
Trykk: Dardedze holografija
© Orkana Akademisk 2022 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN: 978-82-8104-506-4 www.orkana.no post@orkana.no
Innholdsfortegnelse
Om bokverket Andre verdenskrig i nord ............................................................................ 8 Innledning bind 1: Overfall og okkupasjon 12 Tysk og norsk sivil og militær organisasjon 1940–1945 ................................................. 15
1. Nordkalotten, Nord-Norge og forspillet til krigen
Tom Kristiansen og Stian Bones
................................................17
Brennpunkt Nordkalotten ...................................................................................... 17 Sikkerhetsutfordringer i nord 19 Briter og franskmenn ser nordover.......................................................................... 28 Norsk respons 33 I malstrømmen: krisehåndtering og urovekkende hendelser .................................... 45 Spionasje og overvåking .......................................................................................... 48
2. Felttoget i Nord-Norge i 1940
Kurt Henrik Dalmo og Vidar Eng
3.
55
Militær beredskap og kamp i Nord-Norge .............................................................. 56 Overfall .................................................................................................................. 61
Felttogets avslutning ............................................................................................... 96 Samfunnet bak fronten – sivilsamfunnet i Nord-Norge 9. april–10. juni 1940 105 Konklusjon: det enestående alenestående Nord-Norge.......................................... 125
Nord-Norges
Tom Kristiansen
strategiske betydning og tysk styrkeoppbygging ................. 131
Nordfronten og tysk strategi ................................................................................. 131 Styrkeoppbygging, organisering og strategiske målsetninger 136 Konvoiene ............................................................................................................ 141
4. Britisk-norske raid mot Nord-Norge i 1941 ...........................................................143
Geirr Haarr
Innledning ........................................................................................................... 143
Det første Lofot-raidet – operasjon Claymore 144 Øksfjord-raidet – operasjon Hemisphere .............................................................. 155
Det andre Lofot-raidet – desember 1941 160
5. Nordishavet som stridsarena 169
Fredrik Fagertun
Betydningen av Arktis under krigen 169 Norske arktiske områder før Barbarossa ................................................................ 170
Svalbard i paktperioden ........................................................................................ 173
Svalbard etter Barbarossa ...................................................................................... 174
Evakuering ........................................................................................................... 177
Værkrigen fortsetter 180 Økonomi og gjenerobring av Svalbard .................................................................. 181
Tyskerne angriper Svalbard 184 Tyske værstasjoner i det dypeste Arktis ................................................................. 186
Jan Mayen fra 1942 187 Andre verdenskrig i Arktis – en oppsummering .................................................... 189
6. Tysk bygging av militær og sivil infrastruktur
i Nord-Norge og Nord-Finland ......................................................................................... 191
Hans Otto Frøland og Mari Olafson Lundemo
Det nordlige Fennoskandia som utfordring 193 Byggeapparat og byggeaktivitet ............................................................................. 200 Veibygging i Nord-Norge ..................................................................................... 213 Veibygging i Nord-Finland ................................................................................... 221 Jernbaneplaner ..................................................................................................... 229 Sluttmerknader 238
7. Fangeleirer, utenlandske krigsfanger og norske fanger i Nord-Norge.....241
Marianne Neerland Soleim og Gunnar D. Hatlehol
Det tyske fangeleirsystemet i Norge 242 Fangeleirene for nordmenn i Nord-Norge ............................................................ 263 Fangeleirene på Sydspissen og Krøkebærsletta 264 Leirer i Øst-Finnmark .......................................................................................... 267 Andre leirer i Troms 270 Fangeleirer i Nordland .......................................................................................... 273 Fangeleirer for norske kriminelle 274 Konklusjon ........................................................................................................... 276
8. Tyske og norske styrings- og kontrollorganer under okkupasjonen ..... 279
Hallvard Tjelmeland, Maria Fritsche og Fredrik Fagertun Rikskommissariatets sivile styre i Norge................................................................ 280 Tyske militær- og SS-domstoler i (Nord-) Norge .................................................. 290 De tyske sivile og militære sikkerhetsorganene ...................................................... 301 Abwehr – den tyske militære etterretningstjenesten .............................................. 314 Norsk politi i nord under okkupasjonen 318 Statspolitiet .......................................................................................................... 327 Oppsummering 332
9. Krigen i nord og Nasjonal Samling............................................................................ 335
Steinar Aas, Baard Herman Borge og Kjetil Ansgar Jakobsen
Pragmatisk «nyordning» hausten 1940 og våren 1941 335 Regionale skiljeliner, men ein felles kamp ............................................................. 337 Nasjonal Samling i Nord-Noreg før krigen 338 NS-miljøet i Narvik før og under kampane i 1940 ............................................... 344 NS i Nord-Noreg under kamphandlingane våren 1940 347 Nyordninga av Noreg ........................................................................................... 349
NS i nord under krigen: mobiliseringsfasar, sosial profil og geografiske variasjonar ..... 354 Kor stor var oppslutninga om NS i Nord-Noreg? ................................................. 355
NS si veike stilling nordpå før 1940 ..................................................................... 357
«Hålogalandsutstillingen» – NS frir til Nord-Noreg 359 Kven var den nordnorske NS-medlemmen? .......................................................... 362
Mobiliseringsfasar i nord 366
Korfor melde dei seg inn? ..................................................................................... 371
Kor budde dei nordnorske NS-medlemmane? 378
Korleis var kvardagen for NS-folk? ....................................................................... 391
Samanfattande konklusjonar 396
10. Norsk og alliert motstand i Nord-Norge
Fredrik Fagertun og Stian Bones
401
Tidlig motstand .................................................................................................... 402 Britisk organisert motstand i Nord-Norge 404 Partisaner i Finnmark og Nord-Troms .................................................................. 418
Sovjetiske angrep og kidnappinger langs kysten 439 Special Operations Executive – operasjoner i Nord-Norge .................................... 444
Militær motstand i nord – en oppsummering 456
11. Etterretningsorganisasjonen XU i Nord-Norge
Fredrik Fagertun
459
Formål og omfang 460 Organisasjon og utbredelse ................................................................................... 462 Hvem var XUs folk i Nord-Norge? ....................................................................... 465 Kvinner i XU-organisasjonen................................................................................ 468 Mistro og kvinneskepsis i motstandsbevegelsen .................................................... 470
XU-organisasjonen i nord bygges opp 473 «Gode nerver og ikke så litet frekkhet» – XU i arbeid ........................................... 474 XUs utbredelse i Nord-Norge 476 Legasjonens pressekontor – en «søster» av XU ...................................................... 490 Sluttkommentar 491
Noen sluttrefleksjoner ................................................................................................. 493 Litteratur ..................................................................................................................... 496 Register ....................................................................................................................... 514
Forkortelser og betegnelser 529 Arkivinstitusjoner og kilder ......................................................................................... 532 Takk til alle som har vært medvirkende til bokverket 533
Forfatterpresentasjon ................................................................................................... 534 Forfatterbidrag 536
Om bokverket Andre verdenskrig i nord
Vi har i alle tiårene etter krigen fått en rekke bokverk om felttogene i sør og nord, om okkupasjonstiden i Norge og om Norges kamp mot okkupasjonsmakten både i Norge og med utgangspunkt i utlandet. Disse verkene har alle hatt et nasjonalt perspektiv, der alle landsdeler og regioner har hatt sin plass, men hele tiden med utgangspunkt i det nasjonale ståstedet. Det siste av denne typen bokverk, Norge i krig, kom midt på 1980-tallet og var skrevet av norske historikere. Noen bøker som sammenfatter de fleste aspekter ved krigen, har også med jevne mellomrom blitt utgitt, sist Ole Kristian Grimnes sin bok Norge under andre verdenskrig, som kom i 2018. I tillegg har det blitt utgitt regionale bøker og beretninger om krigen, i større og mindre grad med tematiske spesialfelt. Den lokalhistoriske litteraturen om krigen har også vært omfangsrik – bygdebøker, lokalhistorier og årbøker. Slike utgivelser har vært skrevet av faghistorikere, men også i stor grad av lokalhistorikere og historieinteresserte amatører. I Nord-Norge har denne litteraturen vært omfattende og har blitt publisert i alle tiårene etter krigen, men spesielt etter 1970.
Et bokverk om krigen i Nord-Norge?
Det har aldri vært skrevet et tematisk bredt og omfattende faghistorisk verk om den andre verdenskrigen i Nord-Norge. I landsdelen har debatten om krigen til tider vært intens, ofte med kritiske innslag rettet mot det som oppfattes som en nasjonal og sørnorsk dominans i formidlingen av krigshistorien, og en tilsvarende underkommunisering av den nordnorske delen av historien om andre verdenskrig i Norge. I denne sammenhengen har et nytt faghistorisk verk om krigen i Nord-Norge vært savnet og etterspurt. En forventning om en slik historiefaglig satsing har med god grunn vært rettet mot historiemiljøet ved UiT Norges arktiske universitet, det største faghistoriske miljøet i Nord-Norge. Mange historikere i Tromsø har gjennom årene skrevet om krigen i nord i ulike sammenhenger – i bygdebøker, byhistorier, bedriftshistorier og i doktoravhandlinger – men hadde inntil for seks til åtte år siden ikke tatt fatt på en større framstilling av krigen i nord, selv om et slikt prosjekt har vært diskutert mange ganger opp gjennom årene. I 2014 etablerte noen historikere i Tromsø forskningsgruppen «Fra nordfront til isfront», som hadde en sterk innretting mot den andre verdenskrigen i nord, og i 2015 og 2016 fikk daværende Institutt for historie og religionsvitenskap flere stipendiatstillinger med nordnorsk krigshistorie som hovedtema. I 2016 ble også historiemiljøet i
Tromsø tildelt ledelsen for et stort, nasjonalt forskningsrådsfinanisert historieprosjekt om Norges rolle under andre verdenskrig, I en verden av total krig: Norge 1939–1945. Dette bidro til en klar forsterkning av det krigshistoriske miljøet ved instituttet. Omtrent på samme tid fikk vi på plass grunnfinansieringen til den store satsingen – et forsknings- og bokprosjekt om den andre verdenskrigen i nord. Siden 2016 har dermed to store historieprosjekter om andre verdenskrig vært ledet fra nåværende Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Norges arktiske universitet.
Forskere i disse to krigsprosjektene har nå arbeidet parallelt i fem–seks år, og det har vært et fruktbart fellesskap. Flere historikere har arbeidet på begge prosjektene. Det konkrete resultatet av det siste av disse to prosjektene foreligger her i form av tre bind under hovedtittelen Andre verdenskrig i nord.
Hvorfor et bokverk om krigen i nord?
Norge ble under okkupasjonen sentralt styrt av tyske myndigheter og norske NS-styresmakter. Slik, og på mange andre måter, var krigen en felles nasjonal erfaring som ble delt i alle landsdeler. Den andre verdenskrigen og okkupasjonen av Nord-Norge har likevel noen aspekter ved seg som gjør krigen, krigshandlingene og krigserfaringene spesielle, og som skiller seg fra opplevelsene av krigen andre steder i landet.
Et eksempel er det forlengede felttoget i Nord-Norge i 1940, et annet den særlig dramatiske tvangsevakueringen og ødeleggelsen av Finnmark og NordTroms høsten 1944. Men også den tyske militære okkupasjonen av landsdelen var tyngre og mer trykkende i nord, ikke minst fordi opp mot halvparten av alle tyske soldater i Norge i okkupasjonsårene befant seg i en landsdel med 12 prosent av rikets befolkning. Av i gjennomsnitt 350 000 tysk personell i Norge fra om lag 1942 til 1944 var i overkant av 150 000 lokalisert i Nord-Norge.
Samtidig spilte det nordnorske territoriet en særskilt rolle i den tyske krigsstrategien. Landsdelen ble befestet mot en forventet invasjon fra vest, den militære infrastrukturen i form av havner og flyplasser var hovedplattformer for angrep på den allierte konvoitrafikken, og til sist, og ikke minst, den østligste delen av Nord-Norge ble en krigførende del av Østfronten. Dette både økte graden av tysk tilstedeværelse og gjorde det østligste Finnmark til en krigssone fra sommeren 1941 til mai 1945. Samtidig kom krigen i nord til også å involvere våre naboland Finland og Sovjetunionen, men også vår nøytrale nabo Sverige. Og som allerede antydet, de nordlige havområdene og Arktis må også trekkes inn i dette bildet.
Geografi og perspektiv
Okkupasjonsperioden og krigsopplevelsene i Nord-Norge vil ha stor plass i dette verket. Dette vil prege beskrivelsene av krigshandlinger, motstand, relasjonene til tyske mannskaper og ikke minst hverdagslivet i Nord-Norge under okkupasjonen. Geografisk vil historieverket favne om det området som vi vanligvis betegner som Nordkalotten, det vil si Nord-Norge, Nord-Finland, Nord-Sverige, store deler av det nordvestlige Sovjetunionen, men også de nordlige havområdene og de norske besittelsene i Arktis. Det brede geografiske blikket gir anledning til å beskrive, kontrastere og sammenligne med våre nærmeste naboland, også når det gjelder dagliglivet under krigen. Mye av beskrivelsene og analysene av den nordnorske krigshverdagen vil det likevel være naturlig å knytte til og sammenligne med krigens gang og krigsopplevelsene i det sørlige Norge. Overordnet opplevde folk i både nord og sør at okkupasjonsperioden var en overgang fra et lovbasert og trygt demokrati til et brutalt og vilkårlig diktatur. Derfor må en når en skriver om den nordlige krigshistorien, ikke glemme de mange likhetene mellom nord og sør i opplevelsene av okkupasjonen. Kanskje med unntak av den østligste sonen i Finnmark, som var militært område, var alle i Norge underlagt lovene til tyske myndigheter og det norske NS-regimet, og mange nordmenn fikk oppleve både grov og brutal undertrykking. I dag er det også vanlig i krigshistorisk forskning å sammenligne forholdene under den norske okkupasjonen med situasjonen i andre europeiske land under tysk okkupasjon. Dette blir i noen grad gjort også i dette historieverket.
I bokverket som helhet er det lagt vekt på tematisk og geografisk bredde. Mange tema er i varierende omfang beskrevet og diskutert. De geografiske perspektivene kan også være forskjellige i de ulike bindene. Her er noen ganger gjort vurderinger av om tema og problemstillinger er helt nye eller er godt kjent fra før, eller om det framlegges ny kunnskap eller tolkninger på enkeltområder. Dette kan bestemme omfanget av og typen behandling enkelte emner har fått. Det har imidlertid vært et mål å dekke de aller fleste områder av krigsopplevelser som vi finner i nord. Geografisk er den nordnorske landsdelen både stor og uensartet. Det har vært viktig i utformingen av verket at relevante sider ved krigsperioden skal behandles for alle landsdelens fylker og regioner, det være seg både tematisk og i form av eksempler. Beskrivelsen av noen emneområder vil likevel i ulike tidsperioder variere avhengig av hvor i landsdelen vi befinner oss.
Verkstruktur
Verkets tre bind har både en kronologisk og en tematisk orden. Enkelte tema er relevante for hele krigsperioden, mens andre er knyttet til deler av perioden. Verket har følgende bindstruktur:
Bind 1 omhandler sikkerhets- og krigspolitikk, militære forhold, militær motstand, tysk okkupasjonsadministrasjon og norsk nazistyre. Her er den kronologiske rammen perioden fra 1940 til sommeren 1944.
Bind 2 tar opp hele krigsperioden og omhandler okkupasjonsregimets tilstedeværelse og politikk, hverdagsliv og ulike former for tilpasning til okkupasjonen, sivil motstand, kollaborasjon og utsatte folkegrupper.
Bind 3 starter tidsmessig sommeren 1944 og tar opp den krigspolitiske utviklingen, tvangsevakuering, sikkerhetspolitikk og militære forhold. Bindet omhandler også frigjøring og gjenreisning samt formidling av menneskelige erfaringer og minnehistorie
Det vil alltid finnes sammenhenger mellom tema i de ulike bindene. Bindene kan gjerne leses separat og i ulik rekkefølge. Det vil i notene i hvert enkelt bind gis kryssreferanser innenfor bind og mellom bind slik at leseren kan følge opp tema som interesserer særlig.
Forfattere
Bokverket har mange forfattere, til sammen 32. Disse er i hovedsak forskere med historiefaglig bakgrunn, men her er også forfattere med bakgrunn i helsevitenskapene og antropologi, og tre av forfatterne har bakgrunn utenfor akademia. De fleste av forfatterne har tilhørighet ved UiT Norges arktiske universitet, men vi har også forfattere fra andre universiteter, høgskoler og museer. Oversikt over forfatternes bidrag og forfatterbiografier finnes bak i hvert bind. Redaksjonens målsetning er at dette skal være et verk som fanger opp og kaster lys over nye områder innen feltet norsk krigshistorie, og at ny kunnskap om og perspektiver på det nordlige Norge og det nordligste krigsteateret under andre verdenskrig også skal berike vår felles, nasjonale krigshistorie.
Tromsø, sommeren 2022
Fredrik Fagertun
Bjørg Evjen Stian Bones
redaktør bind 1 redaktør bind 2 redaktør bind 3
Redaktør og forfatter Bjørg Evjen gikk bort rett etter fullføringen av bokverket. Den øvrige redaksjonen og forlaget vil takke for hennes uvurderlige arbeid.
Innledning bind 1: Overfall og okkupasjon
Andre verdenskrig og det tyske angrepet på Norge, med den påfølgende femårige okkupasjonen, var en nasjonal, dramatisk erfaring. Hele landet var okkupert, og den tyske okkupasjonspolitikken var den samme i hele landet, det samme var det norske naziregimet under ledelse av Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling. I dette bokverket vil vi imidlertid ta for oss hvordan andre verdenskrig ble opplevd og erfart i NordNorge og i noen grad også i de nærliggende nordlige nabolandene. Alt i alt utgjør dette en lang rekke tema og emneområder.
I dette første bindet beskriver vi de tidlige krigshendelsene og den internasjonale bakgrunnen for at det nazistiske Tyskland angrep Norge og satte seg fast her i fem år. Hva var det med de nordlige områdene både i Norge og våre naboland som vakte slik interesse hos de europeiske stormaktene, og som til sist endte med at Norge ble angrepet og okkupert av Tyskland?
Noen av de hendelsene som beskrives i bindet, og som hadde sin årsak i det tyske angrepet, er avsluttet i en tidlig fase av okkupasjonen, men legger forutsetningene for utviklingen i flere år framover. Andre militære operasjoner finner sted tidlig, som Lofot-raidene i 1941, men har sine avleggere i årene etter. Operasjon Barbarossa, det tyske angrepet på Sovjetunionen, hadde store konsekvenser helt fram til freden i 1945. Den tyske infrastrukturutbyggingen i nord fortsatte nærmest til krigens slutt, i dette bindet drøfter vi hvorfor og hvordan dette skjedde. Til dette hører også den brutale bruken av krigsfanger og slavearbeidere.
Erfaringene fra okkupasjonsårene var også en helt ny lærdom for nordmenn, som lenge hadde levd i et samfunn preget av trygghet og demokrati. Nordmenn fikk nå oppleve diktatorisk styre. Okkupasjonen førte med seg en langt strengere og mer uforutsigbar kontroll med mennesker i hverdagen enn nordmenn var vant til. Ytringsfrihet og bevegelsesfrihet ble sterkt innskrenket, og tysk politi og norske nazimyndigheter trådte fram på alle områder i samfunnslivet. I dette bindet tar vi også opp det norske nazipartiet, Nasjonal Samling, utviklingen av partiet og den tilslutningen partiet fikk under krigen. Hvem var de norske nazistene? Hva ville de norske nazistene gjøre med det norske samfunnet? Vi forsøker å legge et grunnlag for å forstå nazipartiets styrker og svakheter, et tema som blir fulgt opp i bind 2.
Gjennom okkupasjonsårene vokste det også fram en sterk motstandsbevegelse i Norge. Denne bevegelsen var delvis norsk og bygd opp av lokale krefter, der ledelsen befant seg både i Norge og i utlandet. Motstanden mot okkupasjonsmakten var også ledet av våre allierte i Storbritannia og i Sovjetunionen, som drev militær etterretning, planlegging, militære operasjoner og sabotasje, som oftest med nordmenn som sentrale aktører. I dette første bindet redegjør vi for den militære motstanden mot okkupasjonsmakten med fokus på Nord-Norge, den sivile motstanden tas opp i bind 2. Den militære organiseringen av styrker – innenlands og utenlands – i frigjøringsperioden blir behandlet i bind 3.
Nord-Norges strategiske stilling ble dramatisk endret i løpet av 1930-årene av to grunner: nærheten til den sovjetiske, nordlige sjørute, og Ofotbanen som brakte jernmalm ut fra NordSverige, og som samtidig var en vei fra atlanterhavskysten inn på Nordkalotten. En av forsvarets oppgaver var å vokte grensen mot øst. Her er den norske generalstaben på studiereise til SørVaranger i 1935. Foto: Statsarkivet i Tromsø.