"SIN EGEN LYKKES SMED". FALSTAD SKOLEHJEM og Ekne spesialskoler 1895–1992 by Orkana

Orkana Akademisk

«SIN

EGEN » LYKKES SMED FALSTAD SKOLEHJEM og Ekne spesialskoler 1895–1992

Marianne Neerland Soleim

INNHOLD

Forord.................................................................................................................11 1. INNLEDNING

1.1 Barneredningens epoke..................................................................................18 1.2 Vergerådsloven..............................................................................................20 1.3 Skolehjem.....................................................................................................28 1.4 Spesialskoler..................................................................................................32 2. FALSTAD OPDRAGELSESANSTALT 1895–1912

2.1 «Vanartede gutter».........................................................................................35 2.2 Mildere skolehjem.........................................................................................41 2.3 Skolehjemsoppdragelsen................................................................................49 3. FALSTAD SKOLEHJEM 1912–1949

3.1 «Stor og liten har landet gavnet»....................................................................64 3.2 Særavdeling...................................................................................................85 3.3 «Skolehjem er kostskoler på landet»...............................................................94 3.4 Omstreiferbarna og skolehjemmet.................................................................98 3.5 Disiplin og skolehjemmets virkemidler........................................................118 3.6 Samarbeidet mellom Bastøy skolehjem, Toftes Gave og Falstad skolehjem...135 3.7 «Hvis du kan få meg bort fra dette helvete».................................................146 3.8 Kritikk mot skolehjemmene........................................................................151 3.9 Ekne lokalsamfunn og kontakten med Falstad skolehjem............................160 3.10 Falstad skolehjem i krigsårene....................................................................161 3.11 Etterkrigstid og endring i skolehjemsvirksomheten....................................182

4. KRIGSBARNUTVALGET OG OMSORGEN FOR BARN I SKOLEHJEMS- OG SPESIALSKOLESYSTEMET

191

5. EKNE OFFENTLIGE SKOLE FOR EVNEVEIKE BARN (EKNETUN SKOLE) 1951–1982

205

5.1 Fra skolehjem til spesialskole.......................................................................206 5.2 Prøvekurs og sjeldne hjemreiser...................................................................208 5.3 Murbygget...................................................................................................211 5.4 Kritikk mot skolen......................................................................................214 5.5 Store krav til lærerne....................................................................................230 5.6 Avvikling av Eknetun skole..........................................................................232 6. EKNE OFFENTLIGE FRAMHALDS- OG YRKESSKOLE (EKNE VIDEREGÅENDE SKOLE) 1960–1992

235

6.1 Skolegang og tilpasset yrkesopplæring.........................................................236 6.2 Sosial trening...............................................................................................239 7. KAMPEN OM ERSTATNING OG OPPREISNING FOR SPESIALSKOLEELEVER

245

8. AVSLUTNING

251

Kilder................................................................................................................256

2. FALSTAD OPDRAGELSES ANSTALT 1895–1912 Ønsket om å bruke oppdragelse i stedet for straff overfor barn som brøt lov og orden, var en viktig årsak til ideen om å starte en oppdragelsesanstalt på gården Nedre Falstad på Ekne. I dette kapitlet beskrives bakgrunnen for arbeidet med å etablere Falstad Opdragelsesanstalt, formålet med anstalten og driften etter åpningen i 1895. Sentralt her er kartlegging av hvilke elever som ble sendt til anstalten, skolehjemmets behandling av elevene og hva som preget de rådende oppfatningene i samtiden innen arbeidet for forsømte barn og kontakten mellom anstalten og vergerådene.

2.1 «VANARTEDE GUTTER» Folk innen fengselsvesenet hadde innsett at fengsel eller annen straff ikke var et riktig eller brukbart virkemiddel til å bedre unge lovovertredere. Trondhjems fengselsselskap, politimesteren og fattigforstanderen i Trondheim sikret seg etter omfattende arbeid økonomisk støtte til «opprettelsen av en opdragelsesanstalt for det nordenfjelske Norge for vanartede og forsømte gutter».47 En komité ble opprettet i 1878 for å få etablert en oppdragelsesanstalt, men oppga arbeidet. Fengselsdirektør Peter Soelberg hadde tatt initiativ til opprettelsen av oppdragelsesanstalten i 1880-årene og gjenopptok arbeidet med komiteen i 1886, men da han etter noen år forlot Trondheim, ble dette arbeidet stanset. Landmark, Fredrik Wilhelm: 25-aarsberetning for Falstad skolehjem. Trondheim 1920: 6.

Fengselsdirektør Anders Daae fortsatte planleggingen på egen hånd, og i 1889 ble Falstad Opdragelsesanstalt grunnlagt.48 Pengene til anstaltens etablering fikk Daae etter hvert fra Trondhjems Brændevinssamlag og fra Trondhjems Sparebank. Til å begynne med hadde Brændevinssamlaget uttalt at de ikke ønsket å bidra til opprettelsen av en anstalt for utelukkende «forbryderske gutter», og påpekte at denne typen etableringer måtte være en statssak.49 Det ble derfor bestemt at man skulle bruke uttrykket «vanartede gutter», og Brændevinssamlaget gikk med på å bevilge penger. En rekke bevilgninger fra de to institusjonene ble gitt i årene 1891–1893. Etter å ha vurdert flere alternativer bestemte man seg for gården Nedre Falstad på Ekne i Nord-Trøndelag, og eiendommen ble kjøpt for 80 000 kr. Komiteen som jobbet med etableringen av oppdragelsesanstalten, mente at det eiendommelige ved etableringen av anstalten var at det brøt med det såkalte øy-prinsippet med plassering av skolehjem isolert på øyer. Falstad ble valgt både på grunn av dens egenskaper som landeiendom og de pedagogiske fordelene ved å unngå en isolasjon på en øy og den antatte «stemplingen» en slik plassering kunne medføre.50 Det ble tillagt vekt at anstaltens beliggenhet i bygda ga elevene mulighet til å vokse opp i og ikke utenfor samfunnet. Ti år etter opprettelsen av oppdragelsesanstalten ble det diskutert hvorvidt det var mulig å flytte skolehjemmet til Klæbu når blindeskolens lokaler ble ledige. Både bestyrer Jacob Christian Hagen og skoledirektøren i Trondheim var imot flytting. Beliggenheten i Klæbu var ubekvem med tungvint adkomst til nærmeste by. En ombygging av blindeskolen til et skolehjem ville dessuten bli for kostbar og omfattende. Blindeskolen hadde også for lite jordbruksareal til rådighet.51 Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede gutter startet i 1895 på Ekne ved Levanger. Anstaltens uttalte formål var ved undervisning og passende arbeid «(...) og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet (...)».52 Med slike retningslinjer skulle samfunnets ønske om ren avstraffelse erstattes av målet om forebyggende arbeid. I februar samme år stod det første internatet klart med plass til 20–25 gutter, og i løpet av det første driftsåret flyttet 11 gutter inn. Åtte av guttene kom fra Trondheim og tre fra Kristiansund.53 Ibid. Falstad, Svein Helge: «Ekne videregående skole 1895–1985». Jubileumsberetning. Ekne 1985. 50 Hagen, Jacob Christian: Norges skolehjem. Deres oprindelse og utvikling. Kristiania 1914: 8. 51 Stortingsforhandlinger 1909, første del, Kristiania. St.prp. nr. 1, hovedpost V: 19. 52 PA, Plan for Falstad skolehjem, stadfæstet ved kgl. resolution af 21de december 1901. 53 FSM, FA/K. Beretning Falstad Opdragelsesanstalt for budgetåret 1896–97. Jacob Christian Hagen. Aktietrykkeriet i Trondheim 1898: 15. 48 49

I tilknytning til skoleundervisning for de første fire elevene fremhevet Hagen at det var nødvendig kun med noen lesetimer siden elevene var på helt ulikt nivå, og man hadde ikke ansatt noen lærer før etter et halvt års drift. Elevene ble derfor i hovedsak satt i arbeid utendørs i den første tiden i 1895. Hagen påpekte at skolen i starten kun holdt seg til de letteste fagene. Hensikten var ikke bare å skape og utvikle en absolutt disiplin, men også å lokke frem elevenes evner og øke deres interesse for undervisningen. Ifølge Hagen var de første elevene å betrakte som fullstendig «nyland», hvor det gjaldt å gå skrittvis og særlig varsomt frem. Med dette mente han at elevenes evner måtte utvikles og deres interesse for skoleundervisning måtte økes fra et utgangspunkt som Hagen beskrev som øde og udyrket. Han uttalte at «man stod jo overfor Gutter, for hvem ‘skole’ var et forhadt Begreb».54 For å vise hvilke utfordringer anstalten stod overfor det første året, ga bestyrer Hagen en beskrivelse av åtte av de 11 guttene i årsberetningen for 1895: 1. Forsømte uafladelig Skolen og viste, naar han mødte frem, den sletteste Opførsel. Bortsattes på Landet, men opførte sig der meget slet. Faderen (Enkemand) har ingensomhelst Magt over ham. Jevnlig ude om Nætterne. 2. Da Faderen – raa og brutal – intet vil vide af sine Børn, bortsattes han på Landet. Uærlig, doven og trodsig. «I høi Grad moralsk fordærvet». Streifede en Tid om paa egen Haand som skreppehandler og levede da tøilesløst i Drik og Usædelighed. 3. Har i flere Aar været bortsat paa landet. – Udvistes ifl. Skolestyrets Beslutn. Af vedk. Kredsskole. «Der herskede blant samtlige Naboer almindelig udbredt Frygt for ham». Henfalden til Banden og Usædelighed, øvede flere Hærverk, Tyveri og var yderst voldsom. Betegnes i Akterne som lidende af «mental Mangel». 4. Forstyrrer Skoleundervisningen. Meget usædelig. Forsøgte gjentagne i usædelig Hensigt at øve Vold mod sin søster.

FSM, FA/K. Beretning Falstad Opdragelsesanstalt for 1895. Jacob Christian Hagen. Aktietrykkeriet i Trondheim 1896: 5.

5. Fordærvet ved en drikfældig og brutal Fars Eksempel. Overført Sædelighedsforgaaelse; oftere indkaldt for Politiet for Gadeuorden og Rapseri. 6. Kom i slet Selskab og stod snart som Leder for en Bande Slyngler. Oftere med i Politirapporterne. I høi Grad doven, uordentlig og brysom. Bortsat gjentagende paa Landet, men rømte. Begik Tyveri, Ynder af Tobak og Brændevin. 7. Øvede den «voldsomste trods» mod moderen. Stjal ofte især Penge, skulkede Skolen, laa ude om Nætterne. 8. Gjenstand for mislig Opdragelse i Hjemmet. Blev dristigere og dristigere med Banden. Løgn, Tyveri, Trods og Ulydighed, saa Lærerne fralagde sig alt Ansvar, om han fik fortsætte paa skolen. Han syntes trods gjentagne Tugtelser at blive haardere og haardere.55

Felles for de fleste guttene var at de hadde vært bortsatt på landet en eller flere ganger, og at oppdragelsen i hjemmet hadde sviktet. Anstalten skulle ta seg av gutter med adferdsvansker, og ønsket om å bruke oppdragelse og ikke straff var sentralt i arbeidet med disse barna. Anstalten fikk imidlertid en dårlig start da de fleste bygningene brant ned den fjerde oktober 1895. Brannårsaken ble aldri oppklart. Elevene ble flyttet til Rustgården og senere til Eidsøren i Skogn, hvor de ble værende i ett år. I desember 1896 kunne elevene flytte inn i nytt skolehjemsbygg på Falstad. Det nye bygget hadde plass til 50 gutter.56 Guttene møtte gjerne på Falstad med de mest horrible forestillinger om hva slags sted dette var, og dens gjerning, rapporterte Hagen det første året. De fleste trodde de skulle lenkes fast og settes i celler, der de ble gitt lite mat og mye bank. Guttene trodde dette var en straffekoloni i strengeste forstand. Denne forestillingen hadde som regel oppstått i hjemmene hvor man skremte barna med trusler om å sende dem til Falstad om de ikke oppførte seg. Mange av guttene var preget av trass og tverrhet ved ankomst på grunn av denne forestillingen, mente Hagen. Han fremhevet at enkelte av guttene hadde gitt uttrykk for at de var glade over å ha kommet til anstalten. Likevel aner vi at disiplinering og straff ble sett på som en nødvendig del av virksomheten: FSM, FA/K. Beretning Falstad Opdragelsesanstalt for 1895. Jacob Christian Hagen. Aktietrykkeriet i Trondheim 1896: 11–12. 56 Hagen, Jacob Christian: Norges skolehjem. Deres oprindelse og utvikling. Kristiania 1914: 9. 55

(…) De følte vistnok, at man vilde deres Vel, selv naar det gamle Væsen hos dem atter dukkede op og nødvendiggjorde Revselse. Det ligger i Forholdenes Natur, at Forseelser av mer eller mindre grov Art har fundet Sted. Saaledes forefaldt et Rømningsforsøg, iverksat af den ovenfor berørte Gut, som i det hele fra først af har voldt os Bryderi i særlig grad; han narrede endog en ellers upaaklagelig Gut med sig. De gjenhentedes næste Dag fra Nabobygden. De øvrige Gutter har stedse mere og mere indordnet sig under Anstaltens disciplinære Forhold.57

Om guttenes oppførsel i 1896 skriver bestyrer Hagen: Om der end til enhver tid er fuldt op at rette på, tør man dog udtale, at gutternes opførsel i det hele taget går jevnt fremad. Af rømingsforsøg har vi havt 3 – stadig iverksatte af de samme 3 gutter, hvoraf særlig en er i moralsk henseende meget fordærvet. Rømlingerne er imidlertid bleven indhentede i løbet af et par dage.58

Hagen unnskyldte rømningsforsøkene med at hver eneste gutt som kom til Falstad, hadde en uvilje mot anstalten og hadde planer om å rømme snarest mulig. Om guttene var oppsatt på å rømme, var også mulighetene til stede med plasseringen på fastlandet og nær skogen. I beretningen for 1898 ble det også omtalt en rømning, men ifølge bestyrer Hagen var gutten nå «kurert ved den foragt for hans bedrift, som de øvrige gutter lagde for dagen».59 I løpet av våren hadde det forekommet en del disiplinær uorden, men senere hadde det vist seg at dette i hovedsak skyldtes uforstand og misforståelser fra midlertidige og uerfarne funksjonærer. Guttene så stort sett ut til å finne seg til rette, og Hagen noterte «derom vidner deres trivelige udseende, deres muntre leg og deres fortrolighed overfor funktionærene».60 Om oppdragelsesanstaltenes oppgave skriver Hagen at de samlet opp «så mange som mulig av de moralsk forkomne barn som den sedelige fordervelses strøm har revet ut av hjem og skole, for om mulig moralsk og intellektuelt å vekke dem til live og deretter gjengi dem til samfunnet som rettskafne og hederlige mennesker».61 Han var skremt over livshistoriene til dem som ble sendt til FSM, FA/K. Beretning Falstad Opdragelsesanstalt for 1895. Jacob Christian Hagen. Aktietrykkeriet i Trondheim 1896: 14. 58 FSM, FA/K. Beretning Falstad Opdragelsesanstalt for budgetåret 1896–97. Jacob Christian Hagen. Aktietrykkeriet i Trondheim 1898: 7. 59 Ibid. 60 Ibid. 61 Ibid. 57

anstaltene, og stilte spørsmålet om det virkelig var mulig at barn kunne synke så dypt. I beretningen gir han følgende eksempler: (…) her er en 9 – ni – aars gut som stjal fyldte varekasser fra brygger og lagere, solgte varene til bønder paa gaden, kjøbte saa vin, tobak og slikkerier, var borte fra hjemmet dag og nat, stjal sin fars ur, ja lige til hans gardinholdere for at skaffe sig penge til sine ranglerier. En anden, vel 11 – elleve – aar , «er borte» heder det, «fra hjemmet nat og dag, tyvagtig, lidenskabelig røger og paatræffes ofte beruset; han ‘drev’ med at kjøbe laddevin til fyllefanter, der var bortviste fra skjænkestederne, og nød som løn sin del af varen» (…) En anden har drikfældige forældre, der holder liderligt hus og gjentagende er mulkterede for ulovlig brændevinstrafik og anden uorden. Han er fræk, raa og en utspekuleret tyv. Atter en anden har gjort sig skyldig i crimen bestialitatis, blandet utøi i sin pleiefaders madkop.62

Stadig het det om guttenes bakgrunn at «hjemmet har tabt alt herredømme over gutten», «skolen øiner ingen utvei med ham» eller «hjemmet bekymrer sig ikke mer om børnene». Mer bevis for det moralske redningsarbeidets betydning var ikke nødvendig, ifølge Hagen. Falstad Opdragelsesanstalt ble opprettet i påvente av at vergerådsloven av 1896 skulle bli satt i verk i 1900. Staten v/Justisdepartementets Afdeling for Strafanstalt og Fængselsvesenet hadde i den forbindelse tidlig signalisert at de selv ikke hadde planer om å etablere oppdragelsesinstitusjoner med sikte på å behandle unge lovovertredere. Det ble overlatt til kommunene og/eller private veldedige interesser å etablere slike institusjoner, dog slik at de kunne drives med tilskudd fra staten. Vergerådsreformens sentrale institusjoner var de skolehjemmene som fortrinnsvis skulle drives av staten. I henhold til vergerådslovens § 27 skulle staten sørge for at det fantes skolehjemsplasser til de barna vergerådet hadde besluttet å sende til skolehjem. Ingen av oppdragelsesanstaltene fra 1800-tallet tilfredsstilte fullt ut de kravene reformen stilte til de nye skolehjemmene. Men i løpet av et par års tid fikk de anledning til å gjøre de nødvendige endringene og forberedelsene slik at de da loven trådte i kraft i 1900, kunne innlemmes som skolehjem i «statsorganisasjonen af tvangsoppdragelse».63 Dette omfattet FSM, FA/K. Beretning Falstad Opdragelsesanstalt for budgetåret 1898–99. Jacob Christian Hagen. Aktietrykkeriet i Trondheim 1900: 10. NOU 2004: 23. Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945–1980. Utredning avgitt 1. november 2004: 27.

institusjonene Toftes Gave på Helgøya i Mjøsa, Ulfsnæsøen Opdragelsanstalt for vanartede og forvildede gutter utenfor Bergen (endret navn i 1951 til Ulvs nesøy skole for gutter med tilpasningsvansker), Lindøy oppdragelsesanstalt utenfor Stavanger og Falstad oppdragelsesanstalt.

2.2 MILDERE SKOLEHJEM I plan for Falstad skolehjem ved kgl. resolusjon av 21. desember 1901 ble det stadfestet at oppdragelsesanstalten skulle virke som mildere skolehjem for forsømte gutter. Skolehjemmet skulle oppta gutter som hadde begått straffbare handlinger, eller som på grunn av deres foreldres eller oppdrageres «lastefuldhed» eller «forsømmelighed» var forsømt, mishandlet eller «sedelig fordærvet».64 I loven om forsømte børn av 1896 § 4 ble det bestemt at Falstad Opdragelsesanstalt skulle ha 55 plasser, og i regelen var skolehjemmet ikke for gutter under ti år. Loven omfattet ikke de barna som ble ansett for å være forbrytere.65 Hensikten med etableringen av oppdragelsesanstaltene var behovet for en institusjon som kunne være en støttespiller til skolen og et alternativ til fengselet. Fra skolens side var man positiv, men fengselsvesenet var skeptiske til dette. Oppdragelsesanstalten ble et bidrag til å avlaste skolene ved eventuelle disiplinproblemer, men for fengslene representerte anstalten en kritikk av behandlingen av unge lovbrytere. Oppdragelsesanstalten Falstad ble drevet som mildere skolehjem for gutter fra høsten 1901. Skolehjemmet hadde et belegg på 55 gutter, og alle var oppført i folketellingen 1900 for Skogn. Folketellingen gir oss opplysninger om guttenes navn, hjemsted og alder. Vi får vite at guttene var sendt hit fra alle kanter av landet. Den yngste av guttene var bare ti år da han ble sendt til Falstad, og eldstemann var 18 år dette året. Ved registreringen i folketellingen er samtlige gutter oppført med yrke «Skoledicipel» ved Falstad skolehjem. Bestyrer av Falstad skolehjem i perioden 1900–1910, Jacob Christian Hagen, gir oss informasjon om Falstad skolehjem i sitt skriv «Norges Skolehjem. Deres oprindelse og utvikling» fra 1914. Han kunne fortelle at tyveri, usedelighet eller vanskelig temperament var vesentlige årsaker til at gutter ble anbrakt til Falstad skolehjem i perioden 1901–1913. Før de ankom skolehjemmet, hadde en del av guttene allerede vært FSM 1000, Plan for Falstad skolehjem stadfæstet ved Kgl. resolution af 21de december 1901. Div. materiale fra Falstad skolehjem, gitt av Svein Helge Falstad. 65 Nordre Bergenhus Amtstidende, 22. september 1900. 64

Elever og ansatte foran Falstad Opdragelsesanstalt, ca. 1900. Foto: Bjerkan/Falstadsenteret.

sendt bort fra hjemstedet for oppdragelse. I disse årene var gjennomsnittsalderen bare 12,8 år for guttene i skolehjemmet. I samme periode ble 201 gutter utskrevet fra skolehjemmet, og man kunne opplyse at 92 prosent av guttene «har ikke siden kollidert med loven». Ifølge bestyreren burde om lag seks til åtte prosent av belegget betegnes som «aapenbart imbecille særlinger», mens rundt 50 prosent kunne betegnes som individer med vesentlig dårligere eller «vesentlig mindre harmonisk arbeidende sjelsutstyr enn gjennomsnittet».66 På skolehjemmene var elevene gjerne delt i en formiddags- og en ettermiddagsklasse. På Falstad hadde man dels en tredje klasse for «sinker», mens man på Ulfsnæsøen skolehjem utenfor Bergen valgte å gi ekstraundervisning til «Efternølere». Om mange av guttene kan man lese at de tidligere hadde skulket mye, og bestyrer Ole Flugum skriver: «Det var en haard Nøt at knekke, at vinde Bugt med Gutternes Sløvhed og Interesseløshed.»67 Elevene hadde undervisning i 26 uker i et skoleår. Det var gjennomsnittlig fire timer skole per dag i tillegg til lekseforberedelse i halvannen time under tilsyn. I tillegg deltok elevene i arbeid tre til fire timer per dag. De som ikke tok skolefag, arbeidet sju til åtte og en halv time per dag. Arbeidet bestod i all slags gårdsarbeid, hagearbeid, skomakeri, sjømannstuearbeid, husarbeid og renhold. Av de utskrevne elevene reiste størsteparten til sjøs, en stor andel havnet i tjeneste på landet, og et mindre antall ble håndverkere. Etter hvert gikk en del over til jobb i industrien. Mange holdt i en viss tid kontakten med skolehjemmet.68 Vanligvis var guttene på Falstad Opdragelsesanstalt i ett til tre år, men for noen elever ble oppholdet langvarig. I 1913 kontaktet anstalten vergerådet i Bodø angående utskriving av en gutt som hadde vært lenge på Falstad. Den midlertidig oppnevnte bestyreren skriver om gutten: Efter bemyndigelse tillater jeg mig herved ærbødigst at henvende mig til det ærede vergeraad angaaende en gut som er anbragt av vergeraadet her nemlig NN. Han ankom hertil i august 1908 og har saaledes opholdt sig i skolehjemmet omkring 5 aar. Grunden til at gutten har været her saa længe er at han har været en av vore vanskeligste gutter, ofte pleier guttene kunne bli utskrevne efter 1, 2 eller 3 aars forløp. I den senere tid har han dog gjort merkbare fremskridt, om han end fremdeles ikke er som han bør være. Det er dog skolehjemmets mening at gutten nu bær utskrives, idet man tror Hagen, Jacob Christian: Norges skolehjem. Deres oprindelse og utvikling. Kristiania 1914: 17. Skogrand, Baard Olav: «Slemme gutter: skolehjemmenes tidlige historie». Utstillingskatalog. Bymuseet i Bergen. 2006: 9. 68 Hagen, Jacob Christian: Norges skolehjem. Deres oprindelse og utvikling. Kristiania 1914: 18. 66 67

at et fortsat ophold her ikke vil gjøre gutten i det væsentlige bedre. Jeg vil i den anledning be det ærede vergeraad være skolehjemmet behjelpelig med at finde en passende plass til gutten, dog helst ikke i Narvik. Gutten er 16 aar gammel.69

Brevet viser at et skolehjemsopphold kunne bli langvarig når guttene viste dårlig oppførsel, og det bekrefter også at anstalten etter et visst tidspunkt har gitt opp oppdragelsen av gutten. Et skolehjemsopphold ble oftest avsluttet med konfirmasjon. Da hadde elevene nådd voksenalderen og skulle ut i arbeidslivet. Skolehjemmene skulle være behjelpelig med å finne arbeid eller læreplass til guttene i samsvar med «Barnets Anlæg og Tilbøieligheder». Fra Falstad skolehjem ble hele 60 prosent av guttene plassert i jordbruksarbeid.70 Det var et problem at håndverksopplæringen ved skolene ikke var tilstrekkelig for arbeidslivet. Flertallet av guttene var fra byen. Derfor burde de tilbys annet enn jordbruksarbeid, mente bestyrer Landmark. Guttene ble fulgt opp av bestyreren flere år etter utskrivelsen, og i elevprotokollene kan vi lese hvordan det gikk med dem i ettertid. Men det var ikke bare guttenes yrker bestyreren holdt seg underrettet om. Vel så viktig var det å undersøke om oppdragelsen hadde fungert. Bestyreren hadde kontakt med vergerådet, prester og guttenes arbeidsgivere, som opplyste om hvordan de oppførte seg. Mange fikk gode skussmål, men det finnes også de som ikke ble like fordelaktig omtalt. En av elevene skrev til bestyrer Landmark for få en attest for oppførselen, men fikk ikke dette. Landmark skriver i sitt svar at: Du ber om dine attester og vil at jeg skal gi dig oppförselsattest. Men attester hjelper nok ingen ting hvis de ikke er gode. Og vi som skriver attester vi kan ikke skrive annet end det som er sandt. Jeg kan ikke rose dig i noen attest. For du stjal jo flere ganger nede i Sparbu (En gang brændevin og en gang en klokke). Hvis det er aldersattest og vaksionationsattest du vil ha. De behöves bare naar du skal til sjøs saa kan du like gjerne faa dem. Jeg sender dem vedlagt. Vær nu flink og hold ved med at arbeide N.N. Ikke far fra det ene til det andet. Og gjör fremfor alle ting det som er ret i guds öyne. Ikke skjæm dig ut med aa gjöre det som er stygt.71 SAT, Falstad skolehjem, boks A 21, utgående brev 1911–1914. Brev fra midlertidig bestyrer til Bodø vergeråd. Ekne 6. august 1913. 70 Landmark, Fredrik Wilhelm: 25-aarsberetning for Falstad skolehjem. Trondheim 1920: 35. 71 SAT, Falstad skolehjem, boks A 21, utgående brev 1911–1914. Brev fra bestyreren til tidligere elev. Ekne 11. januar 1914. 69

Orkana Akademisk

I perioden 1895–1992 representerte Falstad skolehjem og Ekne spesialskoler sentrale deler av norsk barnevernshistorie. I boka kan vi følge utviklingen av norsk velferdspolitikk og barnevern frem til andre verdenskrig, og utviklingen av barnevernet i skyggen av velferdsstaten etter krigen. I den første epoken ble barn under offentlig omsorg underlagt anbringelsesformer som skolehjem, fosterhjem eller barnehjem. I den andre epoken gikk myndighetene over til spesialskoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker og spesialskoler for «evneveike». Forfatteren har lagt vekt på å synliggjøre barnas opplevelser og hverdag i institusjonene og skjebnen til omstreiferbarn og krigsbarn i skolehjems- og spesialskolesystemet. Marianne Neerland Soleim er førsteamanuensis i historie ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

ISBN: 978-82-8104-499-9

"SIN EGEN LYKKES SMED". FALSTAD SKOLEHJEM og Ekne spesialskoler 1895–1992

Articles inside

2.1 «Vanartede gutter»

2.2 Mildere skolehjem