Krigens veger i Finnmark

Page 17

Kapittel 2: I krisetid mot krig

Verdenskrisen i mellomkrigstida rammet også Finnmark hardt. Det ble harde tider, men nødsarbeid reddet mange. Her er ungdommer i arbeid i Kvalsund i 1937. Foto: Fotograf ukjent. Godtfred Karlsens bildesamling. Norsk vegmuseum.

Det var optimisme blant ungdommen like etter første verdenskrig. I Finnmark var vegvesenet en populær arbeidsplass med god lønn og hardt arbeid. Det var også muligheter for å spe på lønna med annet sesongarbeid. Fra sommeren 1921 ble alt snudd på hodet, og vegarbeider Jakob Karlsen fortalte at «vi sultet simpelthen». Hva hadde skjedd? En verdenskrise hadde slått inn som en bølge over store deler av verden. I Norge ble 1921 selve ulykkesåret. Et kriseforlik i Stortinget i 1935 ga ekstrabevilgninger og nødsarbeid på vegene for mange arbeidsledige. Det ble hardt arbeid, dårlig lønn og stor usikkerhet for Jakob Karlsen, Alfred Bjørkli og mange andre vegarbeidere i Finnmark. I bakgrunnen spøkte finsk fare, usikkerhet og tysk aggresjon. Norske militære myndigheter presset på for å få bygd ferdig gjennomfartsvegen mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. For å få det til måtte håndmakt vike for bulldosermakt. Men da vegen endelig var ferdig, hadde andre militære myndigheter overtatt kravet om framdrift. 19


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.