Hvem er venstresiden?

fra Hurdal er preget av reversering og gjenoppretting, mer enn nytenking og utvikling.

Høyres ledende kunnskapspolitikere har hatt lett spill det siste tiåret. De har kunnet ta utgangspunkt i endringer i samfunnet og fremme reformforslag som skal adressere disse endringene. Politisk har de blitt møtt av en fragmentert venstreside uten en samlet, alternativ politikk. Fra universitets- og høyskolesektoren har de blitt møtt med synspunkter som i liten grad forholder seg til fakta, og som i liten grad har egne forslag til hva som må gjøres for å skape bedre resultater for forskning, innovasjon og høyere utdanning.

Hvem er venstresiden? Litt løst kan vi si at med en «bred venstreside» menes alt fra den rødgrønne regjeringen i 2005–2013 (Ap, SV og Sp) og partiene til venstre for disse på den politiske skalaen. Når jeg snakker om en venstreside innenfor sektoren forskning og høyere utdanning, er det svært mye av denne venstresiden som ikke tilhører noe parti, men mange vil definere seg som tilhørende på venstresiden (uten at det nødvendigvis fins en entydig definisjon av hva det betyr). Historisk sett (fra etterkrigstiden og framover) var det først Arbeiderpartiet som var en politisk aktør, mens den politiske venstresiden i parlamentarisk forstand også inkluderte SV fra 1970-tallet (og før det SF). Utover på 2000-tallet vil en slik parlamentarisk venstreside i kunnskapspolitikken også inkludere krefter i Senterpartiet og potensielt Miljøpartiet De Grønne (MDG) samt partiet Rødt på venstre flanke. På politisk side er det likevel Arbeiderpartiet og SV jeg spesielt sikter til når jeg snakker om venstresidens politikk.