gulvvarme
06031 - 17.03.06
HÅNDBOK OG SYSTEMBESKRIVELSE
ARJONFLOOR VANNBÅREN GULVVARME
2
Innhold Generelt om vannbåren gulvvarme .........................................1 Dimensjonerende temperaturer / varmeavgivelse ..................2 Rørdimensjoner / kurslengder ..................................................2 Kursoppdeling / leggemønster .................................................3 Generelt om våte løsninger ......................................................4 Festeskinner ...............................................................................5 Knotteplater ..............................................................................5 Festing med strips til armering.................................................6 Kryssing av ekspansjonsfuger ...................................................6 Generelt om tørre løsninger.....................................................7 Aluminiumsplater på trebjelkelag ...........................................7 Spaltegulv ..................................................................................8 Gulvvarmesponplater..............................................................10 Trinnlydsplater.........................................................................10 Polystyren-plater med spor.....................................................11 Utekompensering / soneregulering .......................................12 Romregulering med kabling ..................................................12 Trådløs romregulering ............................................................13 Xcomfort, trådløs styring av lys, varme og klima ..................13 Forenklet innreguleringsskjema.............................................14 Igangkjøring ............................................................................15 Dokumentasjon .......................................................................15 Feilsøking / utbedringer..........................................................16
Generelt om gulvvarme Vannbåren gulvvarme er i rask vekst og omfatter i dag installasjoner i så vel boliger som yrkesbygg og institusjoner. Andelen ferdigstilte boliger med vannbåren gulvvarme er nå på ca.40%. Bransjen har et foreløpig mål om 50 % dekning med vannbåren gulvvarme. Mangel på elektrisk kraft gir økende priser og åpner veien for alternative energikilder. Bruken av vann/vann varmepumper er sterkt økende og vannbåren gulvvarme egner seg ypperlig i kombinasjon med dette på grunn av gulvvarmeanleggets lave vanntemperatur. Til tross for at vannbåren gulvvarme har vært i bruk i flere år er det fortsatt behov for en kompetanseheving for å kvalitetssikre sluttproduktet. Fornøyde rørleggere og sluttbrukere er for oss en hovedsak. Vårt mål er å være nr. 1 når det gjelder kundetilfredshet. Dette betyr at kvaliteten må være på topp i alt vi gjør, helst bedre enn forventet ! Først da er vi fornøyde ! Armaturjonsson AS tilbyr et av markedets beste og bredeste sortiment innenfor området sanitær og vannbåren varme. Med Arjonfloor® gulvvarme, Sanipex® Classic for tappevann, Sanipex® Calor for radiatorvarme og Sanipex® MT for tilførselsledninger til både sanitær og varme, har vi gjort valget enkelt for deg!
1
Dimensjonerende temperaturer Gjeldende byggeforskrifter setter krav til energirammene for et bygg. Generelt kan sies at et typisk effektbehov til oppvarming vil ligge mellom 30-50 W/m2 ved dimensjonerende forhold. Gulvvarmens prinsipp er at gulvet er den varmeavgivende flaten og varmeavgivelsen skjer både i form av stråling og konveksjon. Temperaturdifferansen mellom gulvets overflatetemperatur og romluftens temperatur bestemmer avgitt effekt til rommet. Generelt kan sies at varmeavgivelsen er ca.10 W/m2K (varierer mellom 8-11). Det betyr i praksis at en overflatetemperatur på 25 ºC og en romtemperatur på 20 ºC gir en tilført effekt til rommet på ca. 50 W/m2. De fleste parkett- og heltreleverandører har en anbefalt maks. begrensning på overflatetemperatur på gulvet på ca.26-27 ºC. Slike begrensninger er det viktig å være klar over ved dimensjonering av anlegget. Ved dimensjonering av anlegget er det også viktig å ta hensyn til den energimengde som avgis til underliggende konstruksjon (spesielt ved gulv på grunn). Dimensjonerende turtemperatur vil typisk ligge i området 38-45 ºC med en tilhørende temperaturdifferanse tur-retur på ca.5-7 K.
Rørdimensjoner / kurslengder Arjonfloor® gulvvarme leveres med rør i dimensjonene 12, 16 og 20 mm. Rørene er høykvalitets PEX-rør med diffusjonssperren beskyttet midt i rørveggen. Den unike koblingsteknikken kjent fra Sanipex® gjør at vi ikke har behov for innvendig støttehylse i rørene. Vi har med andre ord fri gjennomstrømning noe som gjør det mulig å ha lengre kurser samtidig som øvrige parametere er ivaretatt. Rørdimensjon 12 mm 16 mm 20 mm
Maks. kurslengde 55 m 105 m 125 m
Maks. areal 6 m2 20 m2 35 m2
Senteravstand c/c 125 c/c 200 c/c 300
Tabellen er veiledende og forutsetter en effektavgivelse på 50 W/m2, ∆T5K og det er tatt hensyn til at trykkfallet er tilnærmet konstant uavhengig av rørdimensjon. Det presiseres at nøyaktige beregninger må gjøres for hvert enkelt anlegg da det er en rekke parametere som påvirker dimensjoneringen.
2
NB! 12 mm røret legges normalt med c/c 125 mm og benyttes vanligvis i våtrom. 16 mm røret legges normalt med c/c 200 / 300 mm og benyttes i alle rom. 20 mm røret legges normalt med c/c 300 mm og benyttes oftest i større prosj. Det er viktig å være klar over at valg av rørdimensjon og senteravstander må gjøres ut fra de aktuelle forutsetningene for hvert enkelt prosjekt. En felles senteravstand er sjelden det optimale for et helt prosjekt. Senteravstanden varierer gjerne avhengig av bl.a. avgitt effekt pr.m2. Planlegg utleggingen av kursene slik at store kapp unngås. Rørene skal legges uten skjøter. NB! Husk å merke kursene med romnavn / romnummer og kurslengde. Sørg for at rørendene er tette under byggeperioden slik at smuss og lignende ikke kommer inn i rørene. Bruk alltid bøyler der rørene går opp igjennom gulvet til fordeleren. Trykkprøv anlegget før støping eller legging av overgulv. Ulike rørdimensjoner kan koples opp mot en felles fordeler. Husk å utbalansere kursene mot hverandre (se annet kapittel).
Kursoppdeling / leggemønster Grunnleggende legges det separate kurser for hvert rom, med flere kurser i store rom. Årsaken er muligheten for individuell romregulering samt bygningstekniske hensyn. I rommet legges rørene normalt slik at det varmeste vannet ledes langs den kaldeste veggen (normalt yttervegg dersom det finnes). I noen tilfeller kan det være behov for å legge rørene ekstra tett langs yttervegg, en såkalt randsone, eller til og med legge frem en egen kurs til randsonen. Vær spesielt oppmerksom ved store vindusflater. Fordeleren ønskes plassert mest mulig sentralt i den aktuelle etasje for å lette fremføringen av rørene til hvert enkelt rom og rørføringene skjer ofte gjennom rommenes døråpninger. Unngå å legge rørene under bære-vegger, fundamenter til pipe, trapper og lignende. Det benyttes i prinsippet tre typer leggemønstre:
1. Enkel S Eks. leggemønster
Enkel S kjennetegnes ved at rørene legges i sløyfer fra den ene enden av rommet mot den andre. Gulvets overflatetemperatur blir ”skjev” da det varmeste vannet tilføres i den ene enden av rommet og det kaldeste vannet forlater rommet i den andre enden. Dette leggemønsteret anbefales kun i arealer hvor kravet til en jevn overflatetemperatur ikke er tilstede eller hvor bygningstekniske forhold er til hinder for valg av et annet leggemønster. Det er imidlertid da viktig å være klar over dette leggemønsterets begrensninger.
3
ill2
2. Dobbel S
Eks. leggemønster
Dobbel S kjennetegnes ved at rørene legges i sløyfer fra den ene enden av rommet som for enkel S, men med den store forskjellen at rørene legges med enkel og dobbel senteravstand annenhver gang. I enden av rommet snur man og legger tilbake i mellomrommet slik at man ender ut med en riktig senteravstand. Fordelen med dobbel S er at gulvets overflatetemperatur blir jevnere og større grad av komfort oppnås for bruker. ill3
3. Spiral
Eks. leggemønster
ill4
Spiral-mønster er det leggemønsteret som gir den jevneste fordelingen av overflatetemperaturen og derved best komfort for bruker. Leggemønsteret kjennetegnes ved at man starter med det varmeste vannet langs rommets vegger og leggers så innover med dobbel senteravstand. Når man kommer til midten av rommet vender man og legger tilbake i mellomrommet slik at riktig senteravstand oppnås. Leggemønsteret er spesielt velegnet ved bruk av knotteplater i gulv på grunn eller ved etasjeskillere med påstøp.
Valg av festemetode vil være avgjørende for hvilket leggemønster som praktisk lar seg utføre. Det er derfor viktig å være klar over begrensninger / muligheter i en tidlig fase i byggeprosjektet slik at optimale løsninger kan søkes.
Generelt om våte løsninger Betong og ulike sparkelmasser går under begrepet våte løsninger. Tradisjonelt har betong vært dominerende, men selvutjevnende sparkelmasser har fått et godt fotfeste. Betong er en god varmeleder med et varmeledningstall på 1,4-1,7 W/m2K. Sparkelmasse har et varmeledningstall som varierer mellom 0,5-1,9 W/m2K avhengig av fabrikat. Jo lavere varmeledningstall jo mindre leder det varmen. NB! Overdekning av armert betong eller sparkelmasse over rørene bør være min.30 mm. Betong ekspanderer ved oppvarming. Det er derfor spesielt viktig at det ved bruk av fliser eller linoleumsbelegg er tatt hensyn til dette ved bruk av ekspansjonsfuger i betongdekket. Husk at rørene må sikres ved kryssing av ekspansjonsfuger (se eget avsnitt). Det er viktig å være klar over bruksmåten til rommet før endelig løsning velges. Blant annet vil valg av overdekning være viktig i industrielle applikasjoner i forbindelse med tungt maskinelt utstyr og bolting i dekket. Generelt finnes det ulike festemetoder til bruk i såkalte våte løsninger. Vi vil her se nærmere på de ulike variantene.
4
Festeskinner Festeskinner er plastskinner som festes til underliggende isolasjon ved bruk av klips eller skytes fast i eksisterende dekke. Skinnene legges på tvers av rør-retningen. Festeskinnene har spor som muliggjør ulike senteravstander. Første festeskinne legges ca.0,3 m ut fra vegg slik at det er tilstrekkelig med plass til å vende rørsløyfene. Deretter legges festeskinner med ca.0,8-1 m innbyrdes avstand frem mot motstående vegg hvor siste festeskinne igjen avsluttes i en avstand på ca.0,3 m fra veggen. NB! Ved bruk av 12 mm rør skal disse avstandene halveres. Rørene trykkes ned i sporet i festeskinnen og eventuell armering legges på toppen. Armeringsnettet bør legges på avstandsklosser for å redusere risikoen for skader på gulvvarmerøret under støpingen, eventuelt at armeringsnettet løftes opp under støpingen. Der hvor rørene vender er det normalt behov for å sikre rørene med plast festeklips som festes i underliggende isolasjon eller eventuelt klammer som skytes fast i eksisterende dekke. Dette for at rørene ikke skal flyte opp under støping /utlegging av sparkelmasse. Som gulv kan benyttes både parkett, heltregulv, fliser, gulvbelegg, tepper m.m. Kontakt oss for utfyllende opplysninger om gulvoppbygging.
Knotteplater
Isolering Knotteplate Gulvvarmerør Arjonfloor® Armering
Bruk av knotteplater muliggjør en fleksibel, rask og optimal utlegging av gulvvarmerør. Platen, som er en 30 kg/ m2 plate, består av ekspandert polystyren som er vakuumtrukket med en plastfolie.
Betong Fliser eller gulvbelegg
(Det kreves min.200mm isolasjon inklusive knotteplate og min.30mm betong over varmerør)
ill6
Platen finnes i to utførelser med en isolasjonstykkelse på hhv. 15 mm og 30 mm og med en totalhøyde på hhv. 43 mm og 57 mm. Knotteplatens utforming gjør det enkelt å benytte spiralmønster, som normalt sett er det mest optimale leggemønsteret. Platene har i tillegg dokumenterte trinnlydsegenskaper. Not og fjær gjør at platene er enkle og legge og gir et stabilt underlag å jobbe på. Platene legges ut etter ”parkett-prinsippet”. Dette gir et minimum av kapp og spill. Knastenes utforming sikrer at rørene holdes på plass i riktig posisjon og sørger samtidig for at armeringsnettet (ved bruk av betong) ikke kommer i kontakt med rørene. Knotteplatene egner seg både ved bruk av betong og sparkelmasser. Utleggingen av rørene kan foregå i nærmest oppreist stilling ved at rørene trykkes på plass med bena. Rørene legges etter godkjent tegning.
5
Langs vegger, søyler etc. må det legges kantisolasjonsbånd. Båndet brukes for å oppta ekspansjon i påstøpen (betong) og for å sikre at betong og sparkelmasse ikke trenger ned og inn på undersiden av platen langs vegger og søyler. Som gulv kan benyttes både parkett, heltregulv, fliser, gulvbelegg, tepper m.m. Kontakt oss for utfyllende opplysninger om gulvoppbygging.
Festing med strips til armering
Isolering Armeringsstøtte Gulvvarmerør Arjonfloor® Armering
Denne løsningen er teknisk sett dårlig og svært arbeidskrevende. Risikoen for skader på plastrøret er stor og det kreves mye utmåling i forbindelse med leggingen. I tillegg er underlaget vanskelig å jobbe på.
Betong (røret dekkes med min.30mm) Fliser eller gulvbelegg
ill7
(Det kreves min.200mm isolasjon og min.30mm betong over varmerør)
Det er også ofte en konflikt mellom rørleggeren og entreprenøren om hvor armeringsnettet skal ligge. Entreprenøren vil ha nettet i øvre halvdel mens rørleggeren vil ha nettet i nedre halvdel. Må løsningen allikevel brukes anbefaler vi bruk av plast festestrips i stedet for bindtråd. Dette for å skåne rørene. Rørene legges i henhold til godkjent tegning og festes med festestrips for maks. hver 500 mm, i bøyer for maks. hver 200 mm. Som gulv kan benyttes både parkett, heltregulv, fliser, gulvbelegg, tepper m.m. Kontakt oss for utfyllende opplysninger om gulvoppbygging.
Kryssing av ekspansjonsfuger Ved kryssing av ekspansjonsfuger i betongdekket er det nødvendig å sikre rørene mot rørbrudd ved bevegelse i fugen. Hylse eller rørskålisolering
Arjonfloor® gulvvarmerør
Dette gjøres ved bruk av en rørhylse som plasseres utenpå røret i en avstand av ca.500 mm på hver side av ekspansjonsfugen. Alternativt kan det benyttes rørskålsisolering av typen syntetisk cellegummi. Løsningen sikrer en korrekt kryssing av betongdekkets ekspansjonsfuge. 500mm
500mm
ill8
6
Generelt om tørre løsninger Med tørre løsninger menes rør lagt uten at de støpes ned i betong eller sparkelmasse. Norsk byggeskikk tilsier utstrakt bruk av tørre løsninger, spesielt grunnet bruk av trebjelkelag som bærende konstruksjon. Tørre løsninger stiller helt andre krav til materialbruk, materialkombinasjoner og ikke minst utførelsen. Trinnlydskravet i byggeforskriftene får konsekvenser også for gulvvarmen og utførelsen av denne. Vår erfaring er at god planlegging og koordinering av aktivitetene på byggeplassen er avgjørende for et godt resultat spesielt for de tørre løsningene, men også for de våte. Vi skal her se nærmere på de ulike løsningene.
Aluminiumsplater på trebjelkelag
Trebjelkelag Aluminiumsplate (2 eller 3 spors) Gulvvarmerør Arjonfloor® Evt. fuktsperre
Løsningen benyttes der hvor gulvvarmesystemet ikke får bygge høyere enn trebjelkelaget eller ved bruk av tilfarergulv (oppforet gulv). Det forutsettes at trebjelkelagets c/c er 600 mm. Ved andre senteravstander anbefales bruk av spaltegulv.
Parkett eller sponplate
ill9
Aluminiumsplatene leveres i tykkelse 0,5 mm og med bredde 595 mm. Utførelse både som 2-spors (c/c 300 mm) og 3-spors (c/c 200 mm). Platenes lengde er som standard 1000 mm. Platene festes på oversiden av trebjelkelaget. Påse at de er riktig plassert før de festes på begge sider og at platen ikke ”spenner” verken oppover eller nedover. Platene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen.
NB! Påse at platene ikke legges helt ut mot endeveggen da det kreves et friareal på ca.30 cm for rørbøyene. Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene trykkes forsiktig på plass i sporene etter godkjent tegning. Kryssing av bjelkene må avklares på forhånd med bygningsteknisk ansvarlig. Forutsatt godkjenning slisses bjelken på toppen for fremføring av røret, alternativt at det bores et hull i bjelken. Tillates ikke inngrep i bjelken må røret krysse på undersiden av bjelken. Dette krever at himlingsløsningen på undersiden er tilpasset dette. På oversiden av trebjelkelaget må det legges et bærende sjikt (gulvspon eller lignende) og nødvendig overgulv (parkett, heltregulv, gulvbelegg, teppe m.m.). Ønskes fliser må det benyttes gulvgips som underlag for flisene.
For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt.
7
Spaltegulv
Trebjelkelag Aluminiumsplate (1 spors) Gulvvarmerør Arjonfloor® Spaltegulv
Det finnes i prinsippet to alternative løsninger med spaltegulv: en med spaltegulvet ovenpå trebjelkelaget og en med spaltegulvet i flukt med overkant trebjelkelag.
Sponplate 22mm
Løsningen med spaltegulvet ovenpå trebjelkelaget er den mest anvendte. ill. 10 ill10
Spaltegulvet kan bestå av gulvbord i dimensjonene 22 x 73 / 22 x 123 mm bord for 16mm rør eller 36 x 73 / 36 x 198 for 20mm rør. Bordene spikres eller skrues til bjelkelaget. Bredde 73 mm egner seg for c/c 200 mm og bredde 123/98 mm egner seg for c/c 300 mm. Bordene må være godkjent til å klare bæringen av gulvkonstruksjonen. Åpningen mellom gulvbordene må tilpasses aktuell senteravstand og utvendig bredde på sporet i aluminiumsplaten. NB! Brukes 16 mm rør skal åpningen være minimum 19 mm. Brukes 20 mm rør skal åpningen være minimum 25 mm. For lettere å kunne tre røret under spaltegulvet når røret skal vendes mot veggen er det en fordel at spaltegulvet ikke festes på den siste bjelken i hver ende av rommet. Husk å feste spaltegulvet etter at leggingen av rørene er utført. NB! Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater i spaltegulv. Dette for å unngå problemer ved eventuelle toleranseavvik på gulvbordene og leggingen av disse. Aluminiumsplatene legges i spaltegulvet med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. Fest platene til spaltegulvet med stift, spiker eller skruer. Avslutt utleggingen av aluminiumsplatene ca.300 mm fra endevegg for å kunne vende rørene. NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene trykkes ned i aluminiumsplatene etter godkjent tegning. Ved eventuell sponplate på oversiden av aluminiumsplatene legges sponplatene på tvers av spaltegulvet. NB! Merk hvor rørene ligger ved eventuell innfesting av sponplategulvet for å unngå skader på rørene. Ovenpå sponplatene legges overgulvet (laminat, parkett, gulvbelegg, teppe m.m.). Skal det legges fliser må det ovenpå spaltegulvet legges gulvgips som underlag for flisene. Parkett med tykkelse 22 mm kan legges direkte på spaltegulvet forutsatt bruk av ullpapp eller tilsvarende mellom spaltegulv og parkett samt at parketten legges på tvers av spaltegulvet. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt.
8
Løsningen med spaltegulvet i flukt med overkant trebjelkelag benyttes der hvor høyden er en begrensning.
Trebjelkelag Kortling 45x45 med c/c 600mm Gulvvarmerør Arjonfloor® Spaltegulv Aluminiumsplate (1 spors) Evt. fuktsperre (ref. prod.anvisning) Sponplate 22mm Isolering
ill11
Fest tverrgående ”bjelker” / kortlinger (45 x 45 mm) for hver 600 mm mellom trebjelkelaget og legg spaltegulvet på disse. Overkant spaltegulv skal være i samme nivå som overkant trebjelkelag. Spaltegulvet kan bestå av gulvbord i dimensjonene 22 x 73 / 22 x 123 mm bord for 16mm rør eller 36 x 73 / 36 x 98 for 20mm rør. Bordene spikres eller skrues til bjelkelaget.Bredde 73 mm egner seg for c/c 200 mm og bredde 123/98 mm egner seg for c/c 300 mm. Bordene må være godkjent til å klare bæringen av gulvkonstruksjonen sammen med kortlingene. Åpningen mellom gulvbordene må tilpasses aktuell senteravstand og utvendig bredde på sporet i aluminiumsplaten. NB! Brukes 16 mm rør skal åpningen være minimum 19 mm. Brukes 20 mm rør skal åpningen være minimum 25 mm. For lettere å kunne tre røret under spaltegulvet når røret skal vendes mot veggen er det en fordel at spaltegulvet ikke festes på den siste tverrgående ”bjelken” / kortlingen i hver ende av rommet. Husk å feste spaltegulvet etter at leggingen av rørene er utført. NB! Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater i spaltegulv. Dette for å unngå problemer ved eventuelle toleranseavvik på gulvbordene og leggingen av disse. Aluminiumsplatene legges i spaltegulvet med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. Fest platene til spaltegulvet med stift, spiker eller skruer. Avslutt utleggingen av aluminiumsplatene ca.300 mm fra endevegg for å kunne vende rørene. NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene trykkes så ned i aluminiumsplatene etter godkjent tegning. Ved eventuell sponplate på oversiden av aluminiumsplatene legges sponplatene på tvers av spaltegulvet. NB! Merk hvor rørene ligger ved eventuell innfesting av sponplategulvet for å unngå skader på rørene. Ovenpå sponplatene legges overgulvet (laminat, parkett, gulvbelegg, teppe m.m.). Skal det legges fliser må det ovenpå spaltegulvet legges gulvgips som underlag for flisene. Parkett med tykkelse 22 mm kan legges direkte på spaltegulvet forutsatt bruk av ullpapp eller tilsvarende mellom spaltegulv og parkett samt at parketten legges på tvers av spaltegulvet. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt.
9
Gulvvarmesponplater
Trebjelkelag Gulvvarmesponlate 22mm Gulvvarmerør Arjonfloor® Aluminiumsplate
Løsningen er et alternativ til spaltegulv.
Ullpapp Parkett eller sponplate
Gulvvarmesponplatene legges på tvers av bjelkelaget med en maks bjelkelagsavstand på 600 mm. Hver sponplate skal dekke to bjelker ellers må det monteres ekstra avstivning. Alle skjøter på både kortog langendene av platene skal ligge an på en bjelke eller annen avstivning. ill12
Det må freses spor for rørbøyene. Følg produsentens anvisninger nøye! Aluminiumsplatene trykkes ned i sporene i gulvvarmesponplaten. Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater. Aluminiumsplatene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene legges i henhold til godkjent tegning. Tykke parkettgulv og heltregulv kan normalt legges direkte på gulvvarmesponplatene. Brukes det laminat, tynnparkett, gulvbelegg eller tepper må det først legges ut en trykkavlastende plate på min.10 mm. Skal det legges fliser må det legges gulvgips som underlag for flisene. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt.
Trinnlydplater Trinnlydplater er nødvendige i bygninger hvor byggeforskriftenes krav til trinnlyd gjøres gjeldende. Dette gjelder spesielt i boliger med boenheter i flere etasjer og boliger med f.eks. utleiedel i underetasjen. I trebjelkelag må trinnlydplatene kombineres med egnet himling festet med lydbøyler. Platene har en byggehøyde på kun 36 mm og kan benyttes enten på et eksisterende betong- / hulldekke eller på et trebjelkelag. Systemet består av standardplater med rette spor, fordelingsplater hvor sporene ligger tett til bruk ved gulvvarmefordeleren og vendeplater for rørbøyene. Løsningen krever en viss grad av tilpasning i form av fresing av spor for fremføring av rørene til de aktuelle rommene. Dette gjøres enkelt med en håndholdt overfres.
Trinnlydplater på betong- / hulldekke For å få et tilfredsstillende resultat må dekket være ferdig avrettet i henhold til Plan- og Bygningsloven/Produsentens anvisning.
Betongdekke Diffusjonssperre Gulvvarmerør Arjonfloor® Aluminiumsplate Silencio Trinnlydsplate 36mm Parkett
Eventuell diffusjonsplast legges deretter på dekket før trinnlydsplatene legges ut i henhold til godkjent tegning av gulvvarmeanlegget.
ill13
Aluminiumsplatene trykkes ned i sporene i trinnlydplaten. Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater. Aluminiumsplatene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk.
10
NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene legges i henhold til godkjent tegning. Deretter legges ullpapp og flytende parkett med min. tykkelse 14 mm. Parkett bør legges på tvers av rør-retningen der dette er hensiktsmessig. Ved bruk av klikk-parkett som ikke har bæring i skjøtene bør det legges en trykkfordelingsplate på trinnlydsplatene, for eksempel 6 mm Hunton undergulv med kilfals. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt. Trinnlydplater på trebjelkelag
Trebjelkelag Isolasjon Gulvvarmerør Arjonfloor® Sponplate Aluminiumsplate Silencio Trinnlydsplate 36mm Parkett Himling m/lydbøyler
ill14
Trebjelkelaget bygges opp på vanlig måte, men det er viktig at korrekt lydhimling monteres på undersiden av bjelkelaget. Ovenpå bjelkelaget legges 22 mm gulvspon som bæring for gulvet (trinnlydplatene er ikke selvbærende). Trinnlydplatene legges deretter direkte på sponplatene i henhold til godkjent tegning av gulvvarmeanlegget. Aluminiumsplatene trykkes ned i sporene i trinnlydplaten. Det skal alltid benyttes 1-spors aluminiumsplater. Aluminiumsplatene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. NB! Påse at sporene er rene og frie for partikler. Rørene legges i henhold til godkjent tegning. Deretter legges ullpapp og flytende parkett med min. tykkelse 14 mm. Parkett bør legges på tvers av rør-retningen der dette er hensiktsmessig. Ved bruk av klikk-parkett som ikke har bæring i skjøtene bør det legges en trykkfordelingsplate på trinnlydsplatene, for eksempel 6 mm Hunton undergulv med kilfals. For nærmere beskrivelse av gulvoppbygginger, vennligst ta kontakt. Polystyren-plater med spor Løsningen er egnet for nye og eksisterende underlag og utføres normalt som et flytende gulv. Platene er 30 kg/m2 EPS-plater med spor for aluminiumsplater med rør i dimensjon 16 og 20 mm. Platene leveres i tykkelse 30, 50 og 70 mm og er uten not og fjær. Platene legges ut på et avrettet og rengjort underlag i henhold til godkjent gulvvarmetegning. Påse at sporene i polystyrenplatene er rene og frie for partikler. 1-spors aluminiumsplater trykkes så ned i platenes spor og kan enkelt deles i knekkeanvisning for å oppnå beste tilpasning. Aluminiumsplatene legges med et mellomrom på ca.2 cm i lengderetningen. Platene skal ikke overlappe hverandre verken i lengderetning eller på langsiden da dette kan føre til knirk. NB! Påse at sporene i aluminiumsplatene er rene og frie for partikler. Rørene legges i henhold til godkjent tegning. Ovenpå platene legges for eksempel ullpapp og 14 mm parkett, sponplate og laminat, gulvbelegg eller teppe. Ønskes fliser må det legges gulvgips som underlag for flisene. For nærmere informasjon om gulvoppbygging vennligst ta kontakt.
11
Utekompensering / soneregulering Vannbåren gulvvarme er i utgangspunktet et tregt system når det gjelder temperaturstyring. Derfor er nattsenking på et vannbårent gulvarmesystem relativt lite anvendt. Dette skyldes bl.a. at gulvvarmerørene er integrert i selve bygningskroppen og således er omgitt av et sjikt med et nærmere angitt varmeovergangstall. Til tross for dette er det et behov for å regulere temperaturen både på det sentrale systemet og lokalt i hver temperatursone. Trådløse systemer knyttet opp mot en Home-Manager er siste utvikling når det gjelder temperaturstyring i boliger. På større bygg er EIB-løsninger aktuelle sammen med tradisjonell SDkonfigurasjon. Tar vi for oss det sentrale systemet så ønsker vi normalt å tilpasse vanntemperaturen til det aktuelle behovet styrt av utetemperaturen, såkalt utekompensering. Dette gjøres for boliger ofte ved bruk av en shuntgruppe med påmontert treveis-ventil som sørger for å blande vanntemperaturen til ønsket verdi basert på input fra en utegiver og en turvannsgiver som er koplet til en felles regulator. For større bygg er denne funksjonen ofte ivaretatt av byggets sentrale automatikksystem, men prinsippet er det samme. Når det gjelder sonereguleringen så kan vi dele den inn i tre grupper: 1. Tradisjonell romregulering med kabling 2. Trådløs romregulering 3. Xcomfort trådløs styring av lys, varme og klima Vi skal videre kort se nærmere på de aktuelle løsningene.
Romregulering med kabling Denne løsningen er normalt basert på at det monteres en romtermostat i hvert rom som styrer en eller flere parallelle elektrotermiske aktuatorer avhengig av om det er en eller flere kurser i de aktuelle rommene.
ill16
De elektrotermiske aktuatorene sitter montert på returventilene på gulvvarmefordeleren og vil da åpne / stenge for vanntilførselen til den enkelte kurs etter signal fra romtermostatene. Løsningen er normalt en av / på regulering, men vi kan også levere løsninger med modulerende regulering. Bruk av 24 V gir rørleggeren mulighet til å levere og kople sonereguleringen, mens 230 V utgaven betinger bruk av autorisert el.installatør. Vær oppmerksom på at det finnes spesielle romtermostater beregnet på bruk i offentlig miljø hvor innstilling av ønsket romtemperatur er skjult og hvor kapslingen er sterkere.
12
Trådløs romregulering Trådløs romregulering har hatt en enorm vekst de senere årene. Ny og forbedret teknologi og moderne design har gjort disse installasjonene mer attraktive både for rørlegger og sluttbruker.
ill17
Prinsipielt er det ingen forskjell mellom en tradisjonell løsning med kabling og en trådløs romregulering når det gjelder reguleringsform. Den store forskjellen ligger i mindre kabling. For systemet er fortsatt ikke helt trådløst. Systemet er bygget opp ved at man har batteridrevne elektroniske romtermostater som kommuniserer trådløst til en mottagerenhet som vanligvis monteres i skapet sammen med gulvvarmefordeleren. Til denne koples det så elektrotermiske aktuatorer av samme type som for den tradisjonelle løsningen. Disse er da ikke trådløse. Mottagerenheten krever nettspenning og er således heller ikke trådløs. Løsningen gir en stor grad av fleksibilitet for sluttbruker ved at han står friere til å plassere romtermostatene samtidig som det ligger en kostnadsbesparelse ved betydelig mindre kabling enn en tradisjonell løsning.
Xcomfort, trådløs styring av lys, varme og klima Xcomfort er et unikt og fremtidsrettet trådløst styringssystem for både lys, varme og klima. Kablingsarbeide til brytere og romtermostater er historie. All regulering skjer ved hjelp av radiosignaler. Selve sjaltemodulen plasseres skjult i veggboksen, i kanal eller over himling. Bryteren / romtermostaten klebes enkelt på veggen. Systemet styres fra en Home-manager (regulator) og anlegget kan betjenes via fjernkontroll, mobiltelefon eller TV-apparatet.
Programmeringen skjer ved hjelp av en PC. Styringen av gulvvarmen foregår ved at romtermostaten via en sjaltemodul styrer en tilhørende elektrotermisk aktuator som er tilkoplet den aktuelle kursen på gulvvarmefordeleren. Det er altså en trådløs forbindelse mellom romtermostaten og sjalteaktuatoren. Systemet er ideelt både for nybygg og rehabilitering. Kontakt oss for nærmere informasjon.
13
Forenklet innreguleringsskjema Hydraulisk balanse i et vannbårent system er avgjørende for en optimal drift av anlegget. Innreguleringen skal sikre riktig sirkulerende væskemengde og derav riktig varmeavgivelse, gi nødvendig komfort, forhindre støy i anlegget og bidra til et redusert energiforbruk. For å kunne innregulere et anlegg på korrekt måte kreves det systemforståelse og det må naturligvis være gjort en beregning på forhånd. Denne beregningen gjøres normalt av oss i forbindelse med prosjekteringen av anlegget. I noen tilfeller ønsker man av ulike årsaker å foreta en grovinnstilling av den hydrauliske balansen. Til dette kan det brukes et forenklet innreguleringsskjema.
Vær imidlertid klar over de forutsetninger og begrensninger som ligger i bruk av dette skjemaet. Skjemaet kan kun brukes for èn fordeler av gangen og forutsetter at alle kurser har samme rørdimensjon og effektavgivelse pr.m² Eksempel: Fordeler med 4 kurser og lengde 80, 60, 50 og 40m. Den lengste kursen skal være fullt åpen. Finn 80m på den vertikale aksen, les så horisontalt av strupeverdien for 60, 50 og 40.
Meter \ Meter
125
110
100
90
80
70
60
50
40
30
125
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
0,55
0,45
0,35
0,25
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
0,55
0,45
0,35
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
0,55
0,45
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
0,55
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
0,7
2,5
1,5
1,1
0,9
0,8
2,5
1,5
1,1
0,9
2,5
1,5
1,1
2,5
1,5
110 100 90 80 70 60 50 40 30
2,5 14
Igangkjøring Oppstart og igangkjøring av et vannbårent system er viktig og nødvendig for å sikre et godt resultat. Som basis for dette er det avgjørende at anlegget er i hydraulisk balanse, dvs at anlegget er innregulert (se foregående kapittel). I forbindelse med oppfyllingen av anlegget skal pumper være avslått. Sørg for at alle fordelere er avstengt. Velg deretter ut én fordeler og steng alle kursene ved hjelp av håndrattet som sitter på returventilene. Koble nettvann til fordelerens påfyllingsenhet og et avløp til sluk. Åpne én av kursene og spyi igjennom til det ikke kommer mer luft. Steng så kursen igjen og åpne neste. Gjenta prosedyren for denne kursen. Fortsett til alle kursene er gjennomspylet og frie for luft. Deretter gjøres samme prosedyre for alle fordelerne. Til slutt fylles hovednettet fra fyrrom til alle fordelerne. Start pumpene og kjør anlegget en stund med kaldt vann og åpne ventiler. Kontrollér anlegget visuelt for eventuelle lekkasjer og sjekk manometeret i forhold til fallende trykk. Det forutsettes at mikrobobleutskiller er montert for å sørge for evakuering av eventuell luft under drift av anlegget. Deretter monteres de elektrotermiske aktuatorene på returventilene. Pass på at riktig aktuator monteres på riktig kurs dersom disse er ferdig elektrisk koplet. Funksjonstest sonereguleringen og eventuell annen automatikk i henhold til prosedyre vedlagt utstyret. For å hindre for rask oppvarming av gulvkonstruksjonen er det svært viktig at vanntemperaturen holdes moderat over en periode på flere dager i forbindelse med oppstarten. Temperaturen heves gradvis til riktig nivå. Dette er spesielt viktig i konstruksjoner hvor man har tregulv og parkett. For rask oppvarming kan gi sprekkdannelser. Når vannet oppvarmes frigjøres luft som da skal evakueres via mikrobobleutskilleren. Det er derfor normalt at trykket vil kunne falle noe i forbindelse med temperaturhevingen. Etterfyll vann om nødvendig og hold øye med trykket over en periode til det har stabilisert seg på riktig nivå. Kontroller etter en tid anlegget for åpenbare funksjonsfeil.
Dokumentasjon Dokumentasjon av anlegget er i form av beregninger, tegninger, brosjyrer og bruksanvisninger er helt nødvendig og et krav i enhver byggesak.
15
Sørg for at alle kursene er varig og godt merket med kursnummer og romnavn / romnummer, at alle elektrotermiske aktuatorer er tydelig merket med tilhørende romnavn / romnummer, at det foreligger et skjema i hvert skap med nødvendig dokumentasjon for hver kurs, at det foreligger en signert innreguleringsprotokoll, og at alle beregninger, godkjente tegninger, anvisninger, bruksanvisninger og brosjyrer er samlet i en FDV-perm (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) som overleveres byggherren senest ved overlevering av anlegget.
Feilsøking / utbedringer Alle vannbårne systemer ”lever” og har behov for jevnlig tilsyn. Det er derfor viktig å kontrollere at: * * * *
Trykket på anlegget er tilstrekkelig og stabilt. Vanntemperaturen er riktig i forhold til utetemperaturen. Anlegget er fritt for lekkasjer. Anlegget er fritt for unormale lyder.
Ved manglende eller for liten varmeavgivelse til et eller flere rom sjekk følgende: * At alle hovedkomponenter i anlegget er i orden. * At det er riktig trykk og temperatur på anlegget. * At anlegget er riktig innregulert (at kursene er balansert ift hverandre). * Kjør pumpen på maks hastighet en kort periode for å hjelpe til med evakuering av eventuell luft i rørsystemet. * Er det fortsatt ikke sirkulasjon på kursen, steng alle kursene unntatt den med sirkulasjonsproblem og tvangskjør denne for å ”få den i gang”. Hjelper ikke dette anbefales å sjekke følgende: * At de elektrotermiske aktuatorene har riktig spenning. Funksjonstest aktuatoren for å sjekke om den kan være defekt. Sjekk samtidig om det kommer varme ut på kursen når aktuatoren er demontert. * Kommer det varme er det feil på sonereguleringen. Sjekk om romtermostaten, trafo eller eventuelt mottagerenheten (ved trådløs løsning) er defekt. Reparer eller bytt nødvendige komponenter og sjekk at anlegget nå fungerer som det skal. Er det mistanke om lekkasje på et eller flere rør og lekkasjepunktet ikke er synlig i form av fuktighet, gjør følgende: * * * * *
Trykkprøv hver fordeler for å finne hvilken fordeler som mister trykk. Trykkprøv hver kurs for å finne hvilken kurs som det er lekkasje på. Steng den aktuelle kursen. Lekkasjen kan finnes ved bruk av infrarødt kamera. Avdekk lekkasjepunktet, kapp vekk den skadde rørbiten og skjøt inn en ny.
Det er viktig at det benyttes samme rørtype og dimensjon og at skjøteunionene er godkjent av leverandøren. Beskytt skjøten med isolasjon eller lignende før konstruksjonen lukkes. * Har det oppstått en bygningsmessig skade som følge av lekkasjen må nødvendige tiltak iverksettes etter gjeldende prosedyrer. Husk at leverandøren alltid skal kontaktes ved reklamasjoner, ref. FLVVS2001.
16
17
Armaturjonsson har vært på markedet siden 1970 og har de siste 15 årene etablert seg som en av de ledende innen rørsystemer for tappevann og varme innendørs. I tillegg har vi et bredt program av proffarmatur som servant- dusjog toalettarmatur til offentlige bygg. Vår tredje produktgruppe, installasjonsmateriell, består av nødvendige detaljer for å gjøre enhver montasje på en rask og effektiv måte. Bedriften er sertifisert i henhold til ISO9001 og miljøstandarden ISO14001. Armaturjonsson har alltid lagt betydelig vekt på kvalitet og utvikling. Det er et klart mål for oss å holde en lederposisjon i markedet. Armaturjonsson skal ikke bare være en stor leverandør, men også en støttespiller for norsk rørleggerbransje. Det betyr at vi både skal tilby det beste av komponenter og systemer, og de beste rådgivere som bransjen kan oppdrive!
Armaturjonsson AS Postboks 39 Økern - 0508 OSLO Ulvenveien 87 - 0581 OSLO Telefon 22 63 17 00 - firmapost@armaturjonsson.no