Skolen som inkluderende arena

Normkritisk pedagogikk

Normkritikk handler om å være kritisk til de normene som eksisterer i samfunnet. En norm kan sies å være det som anses som det mest normale, vanlige eller ønskelige i et samfunn, eller at noe rett og slett er normativt. De vanligste normene når vi snakker om kjønns- og seksualitetsmangfold er ideen om at alle mennesker er heterofile, og ideen om at det kun finnes to kjønn - mann og kvinne. Sannheten er at mange av oss faller utenfor normene for kjønn og seksualitet, og er derfor normbrytere. Omtrent 10 % av den norske befolkningen er lhbt+ og 3 av 4 i befolkningen kjenner noen som de vet er lesbiske, homofile eller bifile (Bufdir, 2021). Det er derfor overveiende sannsynlig at du som lærer, og som leser av denne metodeboka, enten har hatt, har, eller kommer til å ha én eller flere elever i ditt klasserom, som faller utenfor normene for kjønn og seksualitet.

Den normkritiske pedagogikken skal utfordre holdningene til elevene og elevenes kritiske blikk, ikke bare på skolen, men som en varig endring. Målet er at elevene skal ta med seg, og ta i bruk, de kritiske tankene også etter endt skolegang. Med innføring av normkritiske perspektiver i skolen er ønsket at man fokuserer mer på det økende mangfoldet i skolen, også utover kjønns- og seksualitetsmangfold.

Normkritisk pedagogikk retter også fokus mot forholdet mellom majoriteter og minoriteter. Dersom vi har et mer kritisk blikk på majoriteten i samfunnet og hvem som lager og opprettholder normene, skaper man et større og klarere bilde av hvem av oss som blir ekskludert, og hvorfor dette skjer. Med en slik kritisk bevissthet kan man deretter begynne arbeidet med å skape endring som tilrettelegger for at flere

av oss kan delta i demokratiet på lik linje, uten å føle på utenforskap, annengjøring og diskriminering. Normkritikk er dermed med på å opprettholde det demokratiske fokuset skolen skal ha, via opplæring om holdninger, kritiske perspektiver og verdier.

Åse Røthing presenterer tre spørsmål i sin bok Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning som utfordrer generaliseringer og problematiske stereotypier (Røthing, 2020, s. 55):

1. Kan det forstås på andre måter? 2. Kan man tenke seg at det kunne vært annerledes? 3. Hvorfor oppfattes dette som naturlig? Må det være sånn?

Svaret på alle disse tre spørsmålene blir som oftest: det kan være annerledes (Røthing, 2020, s. 55). Dersom man som lærer stiller disse spørsmålene til sine elever, kan man utfordre elevenes holdninger, tanker og deres kritiske blikk. Men for deg som lærer er det like viktig å reflektere over disse spørsmålene.

Se tilbake på ditt siste undervisningsopplegg:

Hvorfor gjorde du det på den måten? Kunne det blitt gjort på en annen måte? Hvordan kan du som lærer utfordre stereotypier og generaliseringer?

Annengjøring og normer

En viktig oppgave for skolen er å gi elevene kunnskap om mennesker som kjønnede og seksuelle vesener, men ikke kun når det gjelder reproduktivitet. Ved at barn og unge lærer at det eksisterer et mangfold av identiteter, følelser og praksiser kan vi utfordre hetero- og tokjønnsnormen. Det er mange av oss som eksempelvis ikke kan få barn ved at en fruktbar kvinne og en fruktbar mann reproduserer seg. Dersom en skal undervise inkluderende om seksuell helse og reproduksjon må man derfor inkludere menn som har sex med menn, kvinner som har sex med kvinner, ufrivillig barnløse og andre som må ta i bruk andre metoder for å få barn. Dette vil for eksempel gjelde prøverørsbehandling, inseminering eller adopsjon. Det samme gjelder undervisning om kjønnssykdommer, hvordan disse kan smitte mellom menn og kvinner som har sex, mellom kvinner som har sex med kvinner og mellom menn som har sex med menn, og hvordan man kan beskytte seg. Så når kompetansemålet i naturfag etter 10. trinn lyder: «Drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse» (Utdanningsdirektoratet, 2020) må man lese dette i lys av den overordnede delen av læreplanen som sier at alle lærere skal være med på å ta vare på mangfoldet som finnes i skolen. Skolen og lærere kan da jobbe ut ifra et bredere likestillingsperspektiv, der flere elever vil føle seg sett og hørt. Dersom en kun snakker om kjønn og seksualitet knyttet til det som tidligere het forplantningslære, og fortsetter annengjøringen av de av oss som faller utenfor normer for kjønn og seksualitet, vil mange elever fortsatt føle seg annerledes og ekskludert.

Annengjøringsbegrepet brukes ofte for å forstå minoriteters erfaringer, og sosialantropologen Marianne Rugkåsa definerer annengjøring som «(…) de prosesser der grupper og deres praksis identifiseres med referanse til synlige fysiske eller kulturelle karakteristikker, og der minoriteter blir underordnet moralsk» (Rugkåsa, Ylvisaker & Eide, 2017, s. 69). Dette kan være med på å skape stereotypier og stigmatisering, som igjen kan være med på å skape avstand mellom de av oss som tilhører majoriteten, og de av oss som tilhører en minoritet, eller flere

minoriteter. Vi kan si at det blir et skille mellom «oss» (majoriteten) og «dem» (minoriteter). Et eksempel på dette kan være vi som er heterofile, og de som er skeive.

En NOU (Norges Offentlige Utredninger) publisert i 2019, Jenterom, gutterom og mulighetsrom, beskriver manglende kompetanse og annengjøring slik:

Eksperter og elever peker [også] på at undervisningen i for liten grad gir god kunnskap om ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Her kan skolen til og med komme i skade for å reprodusere fordommer og kunnskapsløshet ved å bruke utdaterte læremidler, noe en elev i tiende klasse påpeker: Nova er et hefte vi fikk når vi hadde seksualundervisning. Det er et spørsmål i det heftet som er «hvordan tror dere det er å komme ut som homofil, hvorfor tror du de velger (elevens utheving) å være homofile?, og det er så fordomsfullt» (NOU 2019: 19, s. 128).

Videre skriver forfatterne av utredningen at det er «… liten støtte for at seksuell orientering er noe du kan velge» (NOU 2019: 19, s. 128). Dette utdraget fra heftet Nova er derfor et tydelig eksempel på hvor fremtredende heteronormativiteten kan være i skolen.

Dersom du skulle laget en tilsvarende oppgave til dine elever, ville du ha skrevet det annerledes? Hvis ja, hvordan?

Inkluderende språk

Samtalene under er et eksempel på hvordan to nesten like spørsmål kan være veldig forskjellige. I den første samtalen mellom elev og lærer, bruker læreren kjønnspronomenet han når vedkommende spør om navnet på elevens kjæreste. Det er derfor nærliggende å tenke at eleven i dette tilfellet identifiserer seg som jente ettersom læreren bruker pronomenet han. Dette er en del av det vi kaller kjønnet språk, noe som ofte kan ses i sammenheng med antakelser knyttet til kjønn og seksuell orientering. Ofte vil slike antakelser stemme ettersom majoriteten av oss er heterofile. Samtidig er det også mange av oss som faller utenfor normene for kjønn og seksualitet, og som stadig må «komme ut av skapet» dersom man må korrigere personen som stiller spørsmålet. Å bruke et kjønnsnøytralt språk, og tenke over sine egne forutinntatte antakelser, er derfor et godt verktøy man kan ta i bruk for å inkludere de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Samtale 1

Elev: Jeg har fått meg kjæreste! Lærer: Så koselig! Hva heter han?

Samtale 2

Elev: Jeg har fått meg kjæreste! Lærer: Så koselig! Hva heter kjæresten din?

Hva er forskjellen på disse to samtalene mellom en elev og en lærer? Hva gjør at den ene samtalen kan oppfattes mer inkluderende enn den andre?

Vi omgir oss hele tiden med språk som er knyttet til kjønn, og de siste årene har det skjedd en utvikling som har gått i retning et mer nøytralt språk. Eksempelvis har mange yrkestitler fått nøytrale titler:

I tillegg er det flere av oss som bryter med normer for kjønn som har tatt i bruk kjønnsnøytrale og kjønnsmangfoldige pronomen som hen og/eller de/dem, eller en kombinasjon av flere ulike pronomen. Disse kan benyttes av de av oss som ikke ser på kjønn som en betydelig faktor knyttet til sin identitet, de av oss som verken identifiserer seg som mann eller kvinne, eller de av oss som befinner seg et sted imellom eller utenfor den binære forståelsen av kjønn – kvinne eller mann.

Fylkesmann - Statsforvalter Politimann - Politibetjent Brannmann - Brannkonstabel Kontordame - Sekretær/fullmektig Vaskedame - Renholdsoperatør Helsesøster - Helsesykepleier Rådmann - Kommunedirektør

Andre ord kan også være med på å skape avstand mellom de av oss som er en del av majoriteten, og de av oss som tilhører en minoritet, eller flere minoriteter. Ord som oss, vi, dem og de (andre) kan være med på å skape og opprettholde denne avstanden. Eksempelvis er det mer inkluderende å si «de av oss som er skeive» enn «de (andre) som er skeive». Å ta slike språklige og enkle grep er med på å inkludere de av oss som faller utenfor normer som bryter med majoriteten. Dette trenger ikke utelukkende handle om kjønn, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og/eller seksuell orientering, men også religion, livssyn, etnisitet og funksjon. Bevisstheten

rundt hvordan bruken av ord og uttrykk kan skape både trygghet og usikkerhet for de av oss som er normbrytere er derfor også viktig å ta med seg inn i samtaler med elevene. Mange elever bruker skjellsord om hverandre som potensielt kan skape utrygge rom for eksempelvis de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Skjellsord brukt i skolen

«Jævla homo» eller andre former for seksualiserte ord er de mest brukte skjellsordene i norsk skole, og det er særlig gutter som bruker disse ordene. Studier viser likevel at elevene ikke nødvendigvis bruker disse ordene på bakgrunn av fordommer mot kjønn eller seksuell orientering, men heller på bakgrunn av konkrete væremåter. Dette gjelder særlig væremåter som bryter med tradisjonell heteromaskulinitet eller heterofeminitet. Dette kan eksempelvis være en gutt som går på dans i stedet for å spille fotball, eller en jente som har kort hår og ikke bruker sminke. Doktorgradsstipendiat ved OsloMet, Elise Margrethe Vike Johannessen, har skrevet artikkelen Blurred Lines: The Ambiguity of Disparaging Humour and Slurs in Norwegian High School Boys’ Friendship Groups. Hun sier i et intervju med Kilden Kjønnsforskning at «Samtlige av guttene forteller at de aldri ville brukt denne typen språk hvis de mistenkte at mottageren faktisk var homofil eller biseksuell» (Westad Stuen, 2021). Likevel kan slike skjellsord, selv om de ikke nødvendigvis er basert på fordommer, være skadelig for de elevene som føler seg truffet av skjellsordene, både direkte og indirekte. Det er derfor viktig at lærere ikke bare avfeier begrepsbruken, men heller stopper opp, og tar en kritisk prat med sine elever om bruken av slike typer av skjellsord. Dersom elevene ikke selv er klar over at ordene kan være støtende for noen, vil de heller ikke slutte å bruke dem.

Som lærer hører man mange ord og uttrykk som faller inn under kategorien skjellsord. Her er noen sitater fra et lærerliv:

Elev, 17 år: Bestemoren min lærte meg at Gud skapte hiv og aids for å straffe homofile.

Elev, 17 år: Jeg hadde en god kompis på barneskolen. Da vi begynte på ungdomsskolen kom han ut som bifil. Etter det ville jeg ikke være venn med han, og jeg ble glad da jeg hørte at noen hadde banket han opp.

Elev, 17 år:

- Jeg synes det er ekkelt når jeg ser to gutter holde hender offentlig. Så ekkelt at jeg vil si det til dem. Og slå.

- Hadde du tenkt det samme om du så to jenter som var kjærester og holdt hender?

- Nei, det er greit. Det er ganske digg egentlig.

Elev, 14 år: Jeg vil ikke bli smitta av trans!

Elev, 13 år: Ikke nys på meg, du har aids og jeg vil ikke bli smitta!

Hvordan ville du som lærer ha respondert på, og håndtert sitatene over, dersom det var din(e) elev(er) som sa dette?

Skolen som forebyggende arena mot fordommer og diskriminering

Skolen er en av de viktigste sosiale institusjonene i vårt samfunn – både for storsamfunnet, og for elevene selv. Den norske skolens verdier springer ut ifra de demokratiske verdiene som eksisterer i samfunnet vårt. Verdiene og prinsippene for opplæringen finnes i den overordna delen av læreplanen, som neste kapittel skal gå dypere inn i. Mangfoldet av elever skal verdsettes og respekteres, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, etnisitet, religion og funksjonsvariasjon, samtidig som ytringsfrihet og religionsfrihet skal respekteres. Men selv om de demokratiske verdiene ytringsfrihet og religionsfrihet skal undervises om, og forsvares i skolen, skal likevel diskriminerende og nedsettende utsagn slås ned på.

Skolen skal være et trygt sted for elevene å være, uten at man skal oppleve fordommer og diskriminering basert på ulike grunnlag. Likevel opplever mange av oss som faller utenfor normer for kjønn og seksuell orientering, mobbing og diskriminering i løpet av sin skolegang. Dette gjelder mobbing og diskriminering både fra medelever, og også i noen tilfeller lærere eller andre ansatte. Dette kan være én av årsakene som bidrar til at så mange av oss som faller utenfor normene for kjønn og seksualitet, har større utfordringer knyttet til psykisk uhelse sammenliknet med den øvrige befolkningen i Norge. Skolen, og de ansatte som finnes her, må derfor ta dette på alvor uansett diskrimineringsgrunnlag, og jobbe med å forebygge mobbingen og diskrimineringen som foregår. Én måte å gjøre det på, er å inkludere uten å markere. Et eksempel på dette er å inkludere undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold som en naturlig del av undervisningen hele året, og ikke kun som en del av opplegget knyttet til eksempelvis «Uke 6» som mange norske skoler har et forhold til. Rent konkret, så må mobbing og diskriminering slås ned på, uavhengig av diskrimineringsgrunnlag.

Ha dette kapittelet i mente når du underviser – normkritikk og inkluderende språk kan gjøre at de elevene som alltid har følt seg litt annerledes på skolen, kan føle seg mer sett og inkludert i undervisningen.

Hvordan kan du som lærer fremme mangfoldet som finnes i ditt klasserom?

Psykisk helse og minoritetsstress

Rapportering om psykisk uhelse blant de av oss som bryter med normer for kjønns- og seksualitetsmangfold er gjennomgående i flere levekårsundersøkelser. Levekårsundersøkelsene Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (Anderssen et al., 2020) fra 2020 og Skeives levekår i Agder (Stokke et al., 2018) fra 2018 viser at homofile menn, lesbiske kvinner, bifile menn og kvinner, og transpersoner, generelt sett har større og mer sammensatte utfordringer knyttet til psykisk uhelse sammenliknet med heterofile menn og kvinner, og cis-personer. Mange melder om redusert arbeidskapasitet på grunn av psykiske helseutfordringer, selvmordstanker, symptomer på angst og depresjon, og flere melder også om at de ikke er åpne om sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet.

Minoritetsstress er den ekstra belastningen minoriteter opplever, ikke bare gjennom hatkriminalitet, diskriminering og trakassering, men også gjennom små bemerkninger og kommentarer, og den generelle følelsen av å falle utenfor. Stadig uro og frykt for negative reaksjoner kan blant annet bidra til psykisk uhelse, selv i situasjoner hvor de negative reaksjonene uteblir. Med andre ord: man trenger ikke å ha selvopplevde erfaringer med hatkriminalitet eller andre former for negativ oppmerksomhet for å føle seg utrygg i ulike sammenhenger. Opplevelsen av

utrygghet kan uansett være til stede, grunnet vissheten om at negative holdninger, vold og diskriminering foregår.

Minoritetsstress er derfor nært tilknyttet stigmatisering og opplevelsen av å falle utenfor det som anses som det mest «vanlige» eller det mest «normale». En vanlig definisjon av minoritetsstress er «[…] den tilleggsbelastningen individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon» (NOU 2019: 19, s. 221). Noen av oss som tilhører en eller flere ulike minoriteter kan oppleve stigmatisering og minoritetsstress på daglig basis. Eksempelvis kan dette være et lesbisk kjærestepar som holder hender offentlig og som til stadighet opplever blikk og kommentarer. Et annet eksempel kan være en ung melaninrik gutt, som er homofil og som går i en helse- og oppvekstklasse bestående av melaninfattige jenter. Helse og oppvekst er tradisjonelt en kvinne- eller jentedominert studieretning på videregående skole, og det å være én av få gutter i disse klassene kan i seg selv oppleves stigmatiserende for de av oss det gjelder. Dette er knyttet til kjønnsnormene som eksisterer i samfunnet, og det kan være vanskelig for de av oss som tar valg som bryter med disse normene. I tillegg bryter han med hvithets- og seksualitetsnorm, noe som kan gjøre han ekstra utsatt for minoritetsstress.

Hvordan kan du som lærer jobbe for å forhindre minoritetsstress i klasserommet?

56