Normkritiske undervisningsopplegg

Disse undervisningsoppleggene er relevante for alle lærere. De er kanskje særlig relevant for kontaktlærere som kjenner sin klasse best, og som har tid til å gjennomføre slike øvelser med sine elever eksempelvis i klassens time. Målet med disse øvelsene er å utfordre elevenes refleksjoner og holdninger, og kan potensielt være med på å skape et tryggere klassemiljø.

Øvelse 1: Påstander

Målet for denne øvelsen er å utfordre elevenes holdninger og refleksjoner knyttet til ulike påstander. En forutsetning for denne øvelsen er et tomt eller ryddet klasserom, der elevene har mulighet til å bevege seg fritt rundt i rommet.

Læreren henger opp en lapp i tre av hjørnene i klasserommet der det står «enig» i det ene hjørnet, «uenig» i det andre, og «usikker» i det tredje. Mellom hver påstand, samler alle elevene seg midt i klasserommet. Læreren leser så opp påstanden, før elevene beveger seg mot det standpunktet de ønsker å ta. Etter at elevene har tatt et standpunkt åpnes det opp for diskusjon, slik at de elevene som ønsker det, kan gi en begrunnelse for hvorfor de mener det de mener. Dersom en elev blir stående alene i et hjørne, bør læreren stille seg sammen med eleven og diskutere hvorfor eleven valgte å ta dette standpunktet. Det skal også være rom for at elevene kan bytte standpunkt eller endre mening underveis.

Det kan være lurt å starte med en helt enkel påstand, slik at du som lærer er sikker på at elvene har skjønt hva de skal gjøre. En enkel påstand å starte med kan være: «Jeg liker å høre på musikk».

Eksempler på påstander:

Jeg synes innimellom det er vanskelig å gjøre lekser hjemme.

Å bruke homo og trans som skjellsord er greit.

Jeg hadde sagt ifra om jeg hørte noen bli kalt hore.

Alle jenter baksnakker.

Det er viktig for meg å føle at jeg passer inn.

Jeg synes det er greit at likekjønnede par kan gifte seg i kirken.

Å bruke skjellsord som jøde og muslim er greit.

Det er vanskelig å si ifra hvis jeg føler meg trist eller urettferdig behandlet.

Det er lettere å si stygge ting om andre på internett enn ansikt til ansikt.

Det er innimellom vanskelig å be om hjelp.

Jeg har minst én person i livet mitt som jeg kan snakke med om alt.

Folk tror jeg er tøffere enn det jeg føler meg som.

Jeg synes det er vanskelig å si ifra dersom jeg er uenig med noen.

Hvor lang tid læreren ønsker å bruke på dette avhenger av hvor stor klassen er, hvor lange diskusjonene blir, og hvor mange påstander man ønsker å presentere. Det anbefales at læreren prater med elevene både før, underveis og etter at oppgavene er gjennomført. Dette fordi elevene potensielt vil føle at de settes i sårbare situasjoner, avhengig av hvilket svar de gir på de ulike påstandene.

Øvelse 2: Ta et standpunkt!

Målet med denne øvelsen er å få elevene til å ta et standpunkt knyttet til forskjellige fiktive situasjoner som de kan kjenne seg igjen i. En forutsetning for denne øvelsen er et tomt eller ryddet klasserom, der elevene har mulighet til å bevege seg fritt rundt i rommet. Rommet må ha fire hjørner, der hvert hjørne representerer et handlingsalternativ.

Læreren starter med å beskrive en hendelse, og gir deretter elevene 4 handlingsalternativer. Når elevene har stilt seg i et av hjørnene, får de mulighet til å forklare sitt valg. Det er viktig at elevene får rom og tid til å fremme sine argumenter. Dersom en elev blir stående alene i et hjørne, bør læreren stille seg sammen med eleven og diskutere hvorfor eleven valgte å ta dette standpunktet. Det skal også være rom for at elevene kan bytte standpunkt eller endre mening underveis.

Det kan være lurt å ha spørsmålene og handlingsalternativene skrevet på en Power Point, slik at elevene har alternativene tilgjengelig.

Eksempler på situasjoner elevene skal ta standpunkt til:

Eksempel 1:

Du overhører noen bruke homo/homse (eller andre varianter) som skjellsord. Hva gjør du?

1.Jeg bryr meg ikke så veldig mye om at de ordene blir brukt som skjellsord, og sier/gjør ingenting.

2.Sier ifra på en tullete måte at det ikke er greit å bruke slike ord som skjellsord.

3.Tar en kritisk prat med den personen som brukte ordet om at det ikke er greit å bruke slike ord som skjellsord.

4.Jeg ville gjort noe annet.

Eksempel 2:

En dag passerer du en medelev i kantina som sitter i rullestol. Samtidig hører du en annen elev kalle eleven i rullestol for «mongo» og andre begynner å le høyt. Hva gjør du?

1.Du fortsetter å gå, og forlater situasjonen.

2.Du stopper ved eleven i rullestol og spør om det går bra.

3.Du stopper ved eleven i rullestol og spør om det går bra. Deretter går du bort til eleven som sa «mongo», og forteller den eleven at det ikke er greit å kalle andre slike ting.

4.Jeg ville ha gjort noe annet.

Eksempel 3:

Du sitter hjemme en kveld, og du får en melding fra en av dine lærere på Facebook eller Instagram der det står «Hei. Hva skjer? <3 ». Hva gjør du?

1.Synes det er morsomt, og svarer.

2.Synes det er litt rart, og først ignorerer jeg meldingen. Svarer kort senere på kvelden.

3.Synes det er upassende at en lærer sender meg en privat melding, og forteller det dagen etter til en annen lærer jeg stoler på.

4.Jeg ville gjort noe annet.

Eksempel 4:

I friminuttet viser en venn av deg et bilde vedkommende har lagt ut på Instagram. Bildet er av en annen venn av dere som er muslim, med teksten «Alle muslimer er terrorister!!! Kanskje skolen blir bomba!». Det er åpenbart at vennen din ser på det som humor, og ikke egentlig mener noe vondt med det. Hva gjør du?

1.Ler med og synes det er morsomt.

2.Ler med, men tenker at dette ikke er morsomt. Senere snakker du om situasjonen med vennen din som er avbildet.

3.Du sier til vennen din som har lagt ut bildet at det ikke er greit å publisere slike ting, og at det er åpenbart rasistisk.

4.Jeg ville gjort noe annet.

Øvelse 3: Hvem vil du redde?

Del klassen inn i grupper på 2-4 personer. Skriv ut oppgaven på forhånd, og gi hver gruppe et oppgaveark.

Bakgrunn for oppgaven:

Ifølge FNs menneskerettighetskonvensjon er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Til tross for dette har vi alle iboende fordommer og antakelser, noe som er med på å prege hvordan vi vurderer og verdsetter andre. Dette er igjen med på å påvirke hvilke valg man tar både på individnivå og på samfunnsnivå. Eksempler på dette kan være hvem som prioriteres først i en pandemi eller hvem som stiller først i køen for å få god psykisk helsehjelp.

Oppgave:

En båt med 10 passasjerer holder på å synke. Båten har en livbåt, men den har kun plass til 6 personer. Dere må velge hvilke 6 personer dere ønsker å redde. Dere får kun vite kjønn, alder og litt tilleggsinformasjon.

Mann, 79 år, tidligere psykolog, nå pensjonist.

Kvinne, 58 år, frisør, stemmer Rødt.

Mann, 34 år, voldelig mot mannen sin, håndverker.

Kvinne, 28 år, ufør, rusmisbruker.

Jente, 6 år, datter til kvinne 28.

Ikke-binær, 34 år, tidligere straffedømt, jobber i en bokhandel.

Kvinne, 61 år, lege, stemmer Fremskrittspartiet.

Gutt, 19 år, involvert i ungdomskriminalitet, ikke fullført videregående skole.

Dame, 65 år, aktiv i en kristen menighet, har kuttet kontakt med sin lesbiske datter.

Mann, 29 år, ingeniør, oppbevarer barnepornografi på sin datamaskin.

Oppgavene skal gjennomgås i plenum når alle gruppene er ferdige. Da skal de begrunne sine valg.

Øvelse 4: Lag inkluderende klasseregler!

I begynnelsen av skoleåret er det fint å lage noen regler for hvordan man skal ha det i klasserommet. Det kan gjelde hva som er lov å si, og ikke lov å si. Hva det er lov å gjøre, og ikke lov å gjøre. Og ikke minst: hvordan man skal behandle de andre som går i klassen.

Læreren deler klassen opp i grupper på 3-4 elever. Elevene skal seg imellom samarbeide om å lage fem regler de synes er viktige for å ha et trygt og fint klassemiljø, som legger til rette for at alle elevene i klasserommet skal få lov til å være akkurat den de er. Deretter skal hver gruppe presentere sine fem regler for de andre.

Avslutningsvis skal klassen velge seg ut 10 av reglene de synes er viktigst. Klassereglene skrives ned på en felles plakat og henges opp i klasserommet. Det er fint å gjennomgå reglene sammen med klassen én gang i uka, eksempelvis første time på mandager, eller en annen time der kontaktlæreren treffer sin klasse.

Oppgaver til refleksjon for lærere og andre ansatte på skolen

Oppgave 1: Diskusjon

Det er ikke bare elever som opplever ubehagelige ting innenfor skolens vegger. Ansatte som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan oppleve annengjøring, diskriminering og utenforskap i møte med en heteronormativ hverdag på jobben. Forskning viser at det er mange lhbt+-personer som er usikre på om de skal være åpne om sin kjønnsidentitet og/eller seksuelle orientering på sin arbeidsplass.

Under finner du eksempler på ulike situasjoner man kan treffe på i møte med både elever og kollegaer. Tenk over, eller diskuter med en kollega, hvordan du eller dere ville ha håndtert situasjonene.

Diskuter punktene under:

- Du overhører én eller flere kollegaer snakke nedsettende om skeive i personalkantina. Hva gjør du?

- Sitat fra levekårsundersøkelsen Skeives levekår i Agder (2018):

På pauserommet så ble det snakk om at en av våre tidligere naboer hadde byttet kjønn. Og da sa hun ene at hun kan ikke forstå hvordan folk kan være sånn. Da skjønte jeg at hun så ned på transpersoner og en av mine nære venner var jo da transperson. Da ble jeg veldig skuffet og ville ikke være åpen for dem [om at de er skeiv]. Hun var jo kristen, veldig kristen, og oppe i årene. De eldre har jo større problemer med skeive folk, det er noe nytt for dem. Men de yngre har jo vokst opp med det her og synes det er helt normalt. Hun sa det var unormalt, og at vi er født med et kjønn og da skulle man ikke fjerne det og sånn (Stokke et al., 2018, s. 47).

En [annen] informant jobber i skolesektoren og er i kontakt med ungdommer hele tiden. Selv om hun er helt åpen overfor kolleger på jobben, og at det ikke er noe problem, har også hun fått råd av sin leder om at hun bør holde sin seksuelle orientering skjult for ungdommene hun er i kontakt med. Hun oppfatter at vedkommende er velmenende, men

Diskuter sitatet. Ville du som kollega ha sagt eller gjort noe dersom du overhørte en slik samtale? Er det noe du er enig eller uenig i?

- Sitat fra levekårsundersøkelsen Skeives levekår i Agder (2018):

ikke skjønner at det blir helt feil for henne. Hun er jo vant med å bruke sitt faglige skjønn i jobben, og vet selv når det er passende å være privat eller ei. Under intervjuet humrer hun og spør seg om heterofile medarbeiderne får det samme rådet (Stokke et al., 2018, s. 42).

«Er du homo eller?! HAHAHA!!», «kjøpt deg sånne homsesko», «Han (NN) er en jævla sodomitt», «hva slags sex har dere da?», «Åssen var det med deg igjen, likte du gutter eller jenter?», «Du er sammen med NN? Jaja, det er jo ditt valg om det er det du liker (hånlig latter)».

Diskuter sitatet. Hvorfor tror du denne lederen har gitt dette rådet? Hva er eventuelt problematisk med å gi et slikt råd til en arbeidstaker?

Oppgave 2: Er du homo eller? Hahaha!

Frode Aleksander Rismyhr skrev i 2021 kronikken Er du homo eller? Hahaha! (Rismyhr, 2021). Her kommer han med eksempler fra både sitt eget og andres møte med homonegativitet og diskriminering på arbeidsplassen. Han skriver at homohetsen han opplevde på jobb holdt på å knekke han. Han referer også til en venn som sluttet i sin jobb på grunn av liknende hendelser og holdninger.

Dette er noen av sitatene fra kronikken:

Les kronikken Er du homo eller? Hahaha! på NRK (Rismyhr, 2021).

www.nrk.no/ytring/er-du-homo-eller__-hahaha_-1.15532694

Oppgave 3: De skeives representant på arbeidsplassen

Mange skeive har opplevd å være en representant for alle lhbt+-personer på arbeidsplassen eller i andre sosiale settinger. Noen av oss kan oppleve å få spørsmål som:

- Du er jo skeiv, kan ikke du være med meg inn i undervisningen? Vi skal ha om seksuelt mangfold i timen i dag. - Vi ønsker at en transperson kan komme og snakke om disse tingene for elevene våre neste uke. Men siden du allerede jobber her, kan ikke du ta det?

- Vi har lyst til å få besøk av noen homofile personer. Kjenner du noen?

Slike spørsmål er nok ofte velmenende, men kan likevel oppleves invaderende og vanskelige for de av oss det gjelder. Det er for eksempel ikke gitt at alle av oss som er skeive har et stort skeivt nettverk, er skeive aktivister, eller er komfortable med å være såpass personlige og private i undervisningen foran elever. Noen kan til og med føle at de er på «utstilling». Det er like stor variasjon blant skeive som det er i den øvrige befolkningen, og det å være en representant for en hel gruppe kan både være og oppleves problematisk.

Målet er at alle lærere og andre ansatte på skolen skal ha de verktøyene de trenger for å undervise og snakke om kjønns- og seksualitetsmangfold, uavhengig av sin egen kjønnsidentitet og/eller seksuelle orientering.

Tenk over hvordan du som lærer kan opptre, og tilegne deg kunnskapen og verktøyene du trenger for å være trygg i klasserommet når du underviser om kjønns- og seksualitetsmangfold. Hvilke hjelpemidler kan du ta i bruk? Føles det tryggere om en helsesykepleier på skolen blir med inn i undervisningen? Hvordan kan du integrere undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold hele året på en inkluderende måte?

161

162