Undervisningsopplegg

Innledning

I dette kapittelet vil du finne undervisningsopplegg tilpasset ulike fag. Du står fritt til å bruke disse som du vil. Noen av undervisningsoppleggene har varighet over flere undervisningstimer, mens andre kan brukes i enkelt- eller dobbelttimer.

Før hvert undervisningsopplegg presenteres vil du finne kompetansemål i de ulike fagene som dekker tematikken som det skal undervises om. Noe av kritikken av læreplanen LK20, er at mange av kompetansemålene er for åpne for tolkning. Kapittelet vil vise deg hvordan du som lærer kan legge til rette for at elevene lærer mer om mangfoldet som finnes på skolen og i samfunnet for øvrig, med utgangspunkt i de eksisterende kompetansemålene tilhørende hvert fag.

De fleste av oppgavene er direkte knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold. Likevel vil du også finne at mange av oppgavene dekker et bredere mangfoldsperspektiv, der problemstillinger knyttet til temaer som religion, etnisitet og funksjon vil inkluderes i flere av oppgavene.

I mange av oppgavene er det referert til ressurser på nett. Disse har tilhørende QR-koder slik at du enkelt får tilgang til tekstene. I tillegg er ressursene tilgjengelige i referanselista.

72

Samfunnsfag

Kompetansemål

Samfunnskunnskap VG1/VG2:

Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar.

Reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp.

Gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt.

Vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen.

Politikk og menneskerettigheter:

Reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer. Vurdere menneskerettighetenes betydning for demokratiet og velferdsstaten.

Sosiologi og sosialantropologi:

Reflektere over årsaker til marginalisering i samfunnet og utforske og vurdere tiltak som kan motvirke utenforskap og fremme inkludering.

Sosialkunnskap:

Drøfte årsaker til sosial ulikhet, marginalisering og utenforskap og vurdere konsekvenser for individ og samfunn.

Samfunnsfag, etter 10. trinn:

Sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag.

Utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, menneskers liv og likestilling og likeverd.

Reflektere over likheter og ulikheter i identiteter, levesett og kulturuttrykk og drøfte muligheter og utfordringer ved mangfold.

Oppgavene i samfunnsfag dekker også andre kompetansemål. Se kapittelet om kompetansemål tilknyttet ulike fag.

Oppgave 1: Verdensproblemer – og løsninger

Før prosjektet eller oppgavene gjennomføres:

En forutsetning for at elevene kan gjennomføre oppgaven på en god måte, er at læreren i forkant har gått igjennom de overordna temaene, selv om elevene selv skal bruke mye tid på å finne informasjon. Mange av temaene faller inn under kategoriene politikk, verdenssamfunnet og menneskerettigheter. Det kan derfor være fint å bruke oppgavene som et avsluttende prosjekt etter en undervisningsperiode der elevene har lært om temaene som er nevnt i oppgaven.

Oppgavebeskrivelse:

Oppgaven er at elevene enten alene, i par, eller i grupper, velger seg én utfordring verden står overfor i dag. Elevene skal innhente informasjon om det temaet de har valgt ved å ta i bruk troverdige kilder. Når prosjektet er ferdigstilt, skal elevene presentere sine funn, muntlig og/eller skriftlig.

Oppgaven kan gjennomføres i 1 eller 2 deler, avhengig av nivået i klassen, tiden man ønsker å sette av til prosjektet eller om oppgaven skal være en del av et tverrfaglig prosjekt.

Del 1: Muntlig. Lag en podkast om temaet.

Del 2: Skriftlig. Skriv en oppgave om temaet.

Relevante temaer som læreren vil ha en kort gjennomgang av før elevene velger hva de ønsker å fordype seg i:

- Skeives rettigheter i et historisk eller dagsaktuelt perspektiv - Kvinners og jenters rettigheter i et historisk eller dagsaktuelt perspektiv - Krig og konflikt - Klimaendringer - Rus - Psykisk helse - Rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer - Seksuell trakassering

Etter at elevene har valgt fordypningstema:

1. Oppfordre elevene til å bruke tid til å samle tanker og ideer. Tankekart kan være en god metode å bruke til dette.

2.Få elevene til å velge seg et konkret undertema de ønsker å fokusere på. Dersom de velger temaet «krig og konflikt», hvilken konflikt ønsker de å fordype seg i? Hvis de velger temaet «skeives rettigheter i et historisk eller dagsaktuelt perspektiv», ønsker de å fordype seg i et historisk perspektiv, eller eksempelvis situasjonen til skeive i Europa i dag?

3.Elevene skal lage en problemstilling eller tilspisset oppgavetittel.

Del 1 – podkast: Hvordan spille inn en podkast?

1. Man kan bruke en nettside, og/eller en app som heter «Anchor» (www.anchor. fm). Det eneste man må gjøre for å få tilgang til dens funksjoner, er å lage en bruker. Dette er gratis.

2.Man kan også bruke taleopptak på sin egen telefon.

3.Minimum: 5 minutter.

4.Maksimum: 10 minutter.

5.Dersom elevene jobber sammen i par eller i grupper er det viktig at alle på gruppa får taletid! Lengden på podkasten vil avhenge av gruppestørrelse.

Del 2 – skriftlig oppgave:

Elevene skal bruke informasjon de har innhentet og skrive en fagtekst om temaet de har valgt. Hvor lang eller kort oppgaven skal være kommer an på hvor stort prosjektet er, og hvor lang tid læreren har satt av til prosjektet. Dersom del 1 og podkast er gjennomført, kan elevene skrive en tekst med utgangspunkt i informasjonen de brukte i podkasten.

Oppgave 2: Å elske er en menneskerett

Amnesty International sin kampanje «Å elske er en menneskerett» retter seg mot å verne skeive menneskers rettigheter verden over. Organisasjonens mål er «…et samfunn der alle har de samme rettighetene uavhengig av hvem de er eller hvem de elsker» (Amnesty International, u.å.). Homofili er kriminalisert i mange land, og i mange land er det også ulovlig å snakke positivt om lhbt+-personer, støtte skeives rettigheter eller undervise om kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen (Amnesty International, u.å.).

På Amnesty International sin norske nettside finnes det en liste med alle land der homofili er kriminalisert.

Les teksten: «Ulovlig » kjærlighet (Amnesty International, u.å.), og gjør oppgave 1-8.

amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet

1.Velg tre av landene fra Amnesty sin liste (gjerne tre land tilhørende forskjellige kontinenter). Finn ut hva strafferammen er for homofili.

2.Bruk andre kilder for å finne ut mer om lhbt+-personers situasjon i de tre landene du har valgt. Finner du noen likheter eller forskjeller?

3.Hvilket styresett har de tre landene du har valgt? Finner du noen likheter eller forskjeller?

4.Foregår det andre menneskerettighetsbrudd i landene du har valgt?

5.Hvordan er de generelle levekårene for befolkningen i de landene du har valgt?

6.Hva kan være mulige årsaker til hvorfor så mange land kriminaliserer lhbt+- personer?

- Er for eksempel landene du har valgt tidligere europeiske kolonier?

Hvis ja, er det noe sammenfall mellom kolonisering og kriminalisering av lhbt+- personer?

7.På listen over land som kriminaliserer lhbt+-personer finner vi ingen europeiske land. Likevel vet vi at mange lhbt+-personer blir forfulgt og diskriminert i flere land i Europa, for eksempel Russland, Polen og Ungarn. Finn ut hvordan lhbt+personers rettigheter blir innskrenket i disse landene.

8.Skriv en argumenterende tekst der du skal drøfte hvorfor, eventuelt hvorfor ikke, det å elske er en menneskerett. Ta utgangspunkt i svarene dine på oppgave 1-7, og bruk konkrete eksempler i fra de tre landene du valgte for å besvare de foregående oppgavene. Ta også utgangspunkt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

80

Engelsk

Kompetansemål

Engelsk VG1, SF/YF:

Utforske og reflektere over mangfold og samfunnsforhold i den engelskspråklige verden ut fra historiske sammenhenger.

Engelsk programfag:

Vise forståelse, selvstendig refleksjon og kritisk tenking i analyse av noen aktuelle samfunnsdebatter i engelskspråklige land.

Engelsk, etter 10. trinn:

Utforske og beskrive levemåter, tenkesett, kommunikasjonsmønstre og mangfold i den engelskspråklige verden.

Oppgave 1: World Issues

Undervisningsopplegget i samfunnsfag som er nevnt tidligere i kapittelet, kan også brukes i engelskundervisningen, eller som et tverrfaglig prosjekt mellom engelsk og samfunnsfag. Dersom man ønsker å gjennomføre et tverrfaglig prosjekt kan eksempelvis den muntlige delen av prosjektet være tilknyttet samfunnsfag, og den skriftlige engelsk (eller motsatt).

Undervisningsopplegget under vil derfor være det samme som i samfunnsfag nevnt tidligere i kapittelet, men skrevet på engelsk.

Før prosjektet eller oppgavene gjennomføres:

En forutsetning for at elevene kan gjennomføre oppgaven på en god måte, er at læreren i forkant har gått igjennom de overordna temaene, selv om elevene selv skal bruke mye tid på å finne informasjon. Mange av temaene faller inn

under kategoriene politikk, verdenssamfunnet og menneskerettigheter. Det kan derfor være fint å bruke oppgavene som et avsluttende prosjekt etter en undervisningsperiode der elevene har lært om relevante tema.

En annen forutsetning for denne oppgaven er at elevene bør ha jobbet med å skrive litt lengre tekster på engelsk, med flere avsnitt. Eventuelt kan den skriftlige delen kortes ned. Man kan også kun gjennomføre den muntlige delen av prosjektet.

Task description:

The task is to choose a world issue, do research on the issue, and present your findings. The project is divided into two parts:

1.Oral part: Make a podcast. 2.Written part: A text about the topic you have chosen.

Topics to choose from:

LGBTQIA+ rights in a historical or current perspective Substance abuse

Women’s rights Armed conflicts

Climate change Racism and discrimination

Sexual harassment

Make a research question for your project:

The first thing you must do after choosing an issue you find interesting, is to figure out what you want to focus on.

1.Make a mind map about the topic – write down everything you can think of.

No idea too small to be added on here.

2.Choose a sub-topic you want to work on. Example: if you have chosen the topic “LGBTQIA+ rights in a historical or current perspective”, do you want to focus on historical events, or the current situation in one or two

European countries? 3.Make a research question or statement (problemstilling) for your project.

Part 1 – podcast:

The first part of this project is to make a podcast about the topic you have chosen.

How to record the podcast:

1.You can use the website and app called “Anchor” (www.anchor.fm). If you want to use Anchor, the only thing you must do, is to sign up.

2.You can use the recorder (taleopptak) on your phone.

Criteria:

- Minimum: 5 minutes.

- Maximum: 10 minutes.

- If you are working with the project in groups, make sure everyone from your group gets the chance to talk!

About the podcast genre:

There are many ways to make a podcast – but the most important thing to remember is that it is more informal than a presentation.

In a podcast you can:

1.Laugh or include humor.

2.Bring in personal experiences.

3.Ask questions to the rest of the group (if you are working in groups).

There are different types of podcasts:

1.Interview podcast.

2.Conversational podcast.

3.Educational podcast.

Structure:

Introduction: 1.Present everyone in the group (“hosts” and “guests”) and introduce the research question.

2.You should also give the audience (the listener) an overview of what you will be covering in the podcast.

Main part: 1.Discuss the research question in the format you have chosen (interview, conversational or educational).

Conclusion: 1.Summarize what you have discussed. Did you find an answer to your question?

Find a way to end your podcast.

Part 2 – written text:

The students are going to use information they have gathered and write an essay about the topic they have chosen. If the students have completed the podcast beforehand, they are free to use the same information in the written assignment. If the students are working in groups, they can prepare for the written part and discuss the topic together.

Remember to: - Structure your text in paragraphs - Use reliable sources - Use formal language - Make a list of all the references you used throughout the essay

Oppgave 2: Imported Homophobia

Read the article African Sexuality and the Legacy of Imported Homophobia (Buckle, 2020), and do task 1-8.

https://www.stonewall.org.uk/about-us/news/ african-sexuality-and-legacy-imported-homophobia

Comprehension questions:

1.What is “The Commonwealth of Nations”?

2.How many countries on the African continent outlaw homosexuality?

3.How many people in the world live in a country belonging to

The Commonwealth?

4.How many percent of the former or current Commonwealth nations criminalize homosexuality?

5.Despite a relaxed attitude towards homosexuality and gender fluidity for centuries in many African countries, how did Africa become one of the most difficult continents to be LGBT+?

6.Give examples of some of the countries’ attitudes against sexual orientation and gender identity prior to the European colonization.

7.Many western countries have threatened to deny aid to different countries if they do not protect LGBT+ rights. For instance, when ex-Prime Minister David

Cameron threatened to withdraw aid from Uganda as they “were not adhering to proper human rights”, the presidential adviser responded with ‘But this kind of ex-colonial mentality of saying: ‘You do this or I withdraw my aid’ will definitely make people extremely uncomfortable with being treated like children” (Buckle, 2020). What are your thoughts on this response from the Ugandan presidential adviser?

8.According to the author of the article, what is the future for LGBT+ rights on the

African continent?

Litteratur

En «enkel» måte å inkludere lhbt+-tematikk i engelskundervisningen, er å ta i bruk litteratur med skeive karakterer eller skeiv tematikk. Lister med filmer, tv-serier og bøker du kan bruke i undervisningen finner du lenger bak i denne boka.

88

Norsk

Kompetansemål

Norsk VG1:

Lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk.

Lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner.

Norsk VG2:

Utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid.

Lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag.

Norsk VG3:

Utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn.

Norsk, etter 10. trinn:

Utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon Sammenlikne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid.

Lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk.

Oppgave 1: SKAM

SKAM er en ungdomsserie som ble sendt på NRK nett-tv fra 2015 til 2017. I den populære serien følger vi ulike ungdommer på en videregående skole i Oslo. Serien tar opp temaer som religion, kroppspress, psykisk helse, vennskap og seksuell orientering, og vi får se hvordan ungdommene håndterer utfordringene de står i. I sesong 3 av serien følger vi hovedpersonen Isak i hans møte med egen seksuelle orientering og egne fordommer, og hans forhold til den ett år eldre gutten Even.

I denne oppgaven skal elevene se klippene der Isak forteller at han er homofil. Først til sin venn og samboer Eskild, og deretter til sin bestekompis Jonas. Elevene skal deretter sammenlikne de to scenene.

Spørsmål til de to scenene:

Sesong 3, episode 5: «Pride» (NRK, 2016). Se klippet og gjør oppgave 1-5.

tv.nrk.no/serie/skam/sesong/3/episode/5/avspiller

1.Hvorfor tror du Isak velger å fortelle til Eskild at han er homofil, og at han har

«en greie» med Even?

2.Hvordan reagerer Eskild når Isak forteller om Even?

3.Hvorfor blir Eskild irritert på Isak senere i klippet?

4.Hvordan reagerer Isak på det Eskild forteller om Pride?

5.Hva kan være grunnen til at Isak har fordommer mot homofile, slik det kommer fram i klippet?

Sesong 3, episode 6: «Vært litt spess i det siste» (NRK, 2016). Se klippet og gjør oppgave 1-4.

1.Hvorfor tror du Isak velger å fortelle at han har «en greie» med Even?

2.Hvordan reagerer Jonas?

3.Hvorfor tror du Jonas sier: «Han må slå opp med dama si, ass»?

4.Hvordan ville du ha reagert dersom du var i Jonas sin situasjon?

tv.nrk.no/serie/skam/sesong/3/episode/6/avspiller

Sammenlikn de to scenene:

1.Hvordan er reaksjonene til Eskild og Jonas forskjellige fra hverandre?

2.Hva er Isak sin reaksjon på responsen han får fra Eskild og Jonas? Reagerer

Isak ulikt i de to ulike scenene?

Skriveoppgave:

Ta utgangspunkt i én av de to scenene, og skriv en tekst der du presenterer scenen. Deretter skal du argumentere for hvorfor du synes scenen er god, eventuelt hvorfor du ikke synes den var god.

Inkluder gjerne dagsaktuelle nyheter eller nyhetsartikler om SKAM som underbygger dine argumenter. Bruk internett.

Oppgave 2: Tørk aldri tårer uten hansker – fra sagn om

pest til aidspandemien på 1980-tallet

Tørk aldri tårer uten hansker er en bokserie skrevet av den svenske forfatteren Jonas Gardell. Bøkene er siden filmatisert, og i 2012 ble en miniserie på tre episoder utgitt. Bøkene og serien portretterer livene til flere unge, homofile menn i Stockholm da verden ble rammet av aidspandemien på 1980-tallet. Vi møter hovedpersonene Rasmus og Benjamin, og deres vennegjeng som blir hardt rammet av sykdommen.

Hver episode varer omtrent i en time. Læreren kan velge å vise alle tre episodene, eller kun én eller to. Miniserien ligger tilgjengelig på NDLA film. Se én eller flere episoder og gjør oppgave 1-5.

ndla.no/nb/subject:20/topic:1:186732/topic:1: 187125/resource:1:131134

Oppgaver - «Tørk aldri tårer uten hansker».

1.Hvorfor tror du at forfatteren har kalt serien Tørk aldri tårer uten hansker? Hva betyr det?

2.Hva tror du den hvite elgen symboliserer? Finner du andre språklige virkemidler og symbolikk i episoden(e) du har sett?

3.Aids ble blant annet kalt «den nye pesten» da pandemien spredde seg verden over. Det fantes lite informasjon om sykdommen, noe som gjorde at myter og sagn oppsto. Hvilke myter om sykdommen kommer frem i serien?

4.Hvordan ble aids snakket og skrevet om i nyhetsbildet på 1980-tallet?

Bruk internett.

5.Skriv en artikkel om hvordan mediene skrev om aidssykdommen på 1980-tallet.

Skriv også om hvordan feilinformasjon kan føre til myter og usanne rykter.

Bruk gjerne eksempler fra én eller flere episoder av Tørk aldri tårer uten hansker.

Historier om pest og sykdom kjenner vi også fra norsk litteraturhistorie. Sagnet Jostedalsrypa er et eksempel på et sagn som tar utgangspunkt i svartedauden. Dette sagnet forteller om da svartedauden utryddet alle menneskene, utenom én jente, i bygda Jostedalen i Sogn (NDLA, 2018).

Oppgaver - sagn.

Les teksten Sagn på NDLA (Thorenfeldt, 2021) og gjør oppgavene.

Forkortet lenke: bit.ly/sagn-ndla

1.Hva kjennetegner et sagn?

2.Hva er et lokalsagn?

3.Hva er et vandresagn?

4.Beskriv hva som kjennetegner naturmytiske sagn, og nevn noen kjente vesener fra slike typer sagn.

5.Hva kjennetegner historiske sagn? Nevn noen eksempler på historiske sagn, og hvilke personer som det har blitt snakket og skrevet om.

6.Hva er et opphavssagn?

Oppgaver - Jostedalsrypa

Les teksten Jostedalsrypa på NDLA (NDLA, 2018), og gjør oppgave 1-7.

Forkortet lenke: bit.ly/jostedalsrypa

1.Hva handler sagnet Jostedalsrypa om?

2.Bruk internett og finn ett eller flere bilder av «Pesta». Hvordan vil du beskrive bildene? Hvem var «Pesta»?

3.Finn eksempler fra sagnet om Jostedalsrypa som kan vise at ikke alt nødvendigvis er sant, selv om sagn gir seg ut for å være sanne.

4.Det finnes mange versjoner av Jostedalsrypa. Hvorfor ser vi ofte eksempler på at sagn, myter og eventyr endrer seg?

5.Hvorfor og hvordan overføres sagn fra generasjoner til generasjoner?

6.Bruk internett og finn ut mer om svartedauden.

7.Les teksten Kirkelig korona-info à la Svartedauden år 1349 av Tommy Sørbø på

Nettavisen (Sørbø, 2021), og gjør oppgavene.

Forkortet lenke: bit.ly/svartedauden-tommy-sorbo

- Hvilke virkemidler har forfatteren tatt i bruk i teksten? - Hvilke paralleller finner du mellom svartedauden og vår tids pandemi, korona?

Oppgaver – Tørk aldri tårer uten hansker, Jostedalsrypa og korona

1.Hva er likhetene mellom sagnet om Jostedalsrypa og Tørk aldri tårer uten hansker?

2.Hva er forskjellene mellom de to tekstene?

3.Hvilken betydning har det at disse to tekstene er skrevet eller laget i forskjellige tidsepoker?

4.Hvor viktig har medienes rolle vært underveis i korona-pandemien?

5.Hvorfor er det viktig at mediene sprer sann informasjon? Hva er konsekvensene av dårlig informasjonsflyt og «fake news»?

6.Er det fortsatt rom for myter, eventyr og sagn i dagens samfunn?

7.Skriv en saklig tekst om myter, sagn og fake news i ulike tidsepoker. Bruk

Jostedalsrypa, Tørk aldri tårer uten hansker og koronapandemien som inspirasjon.

Litteratur

En «enkel» måte å inkludere lhbt+-tematikk i norskundervisningen, er å ta i bruk litteratur med skeive karakterer eller skeiv tematikk. Lister med filmer, tv-serier og bøker du kan bruke i undervisningen finner du lenger bak i denne boka.

98

KRLE/Religion

Kompetansemål

Religion VG3:

Identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet.

Diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering.

Utforske og drøfte hvordan religion inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt.

Gjøre rede for og drøfte aktuelle eksempler på samspillet mellom religion, livssyn og politikk.

KRLE, etter 10. trinn:

Gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn.

Utforske og drøfte hvordan religion inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt.

Utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning. Identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom.

Oppgavene på de neste sidene kan gjennomføres i religions- eller KRLE-timen, eller gjøres tverrfaglig med eksempelvis samfunnsfaglige fag. Det er avgjørende at læreren i forkant har undervist om ulike religioner og livssyn, politikk knyttet til religion, og at klassemiljøet er trygt nok til å ha debatter om etiske problemstillinger.

Oppgave 1: Homofili

NDLA har et opplegg på sine nettsider som heter «Homofili». I videoen på nettsiden møter vi flere videregåendeelever som diskuterer homofili. Elevene tilhører ulike tro- og livssynssamfunn.

Se videoen, les teksten Homofili og gjør oppgavene (Dæhli, 2019).

Forkortet lenke: bit.ly/homofili-ndla

Gå gjennom oppgavene i plenum.

Oppgave 2: Homoterapi

I 2019 kom VGTV og programleder Morten Hegseth ut med en nettserie som heter Homoterapi (VGTV, 2019). Morten Hegseth ønsker i løpet av denne serien å undersøke hvorvidt det finnes religiøse miljøer i Norge som utfører såkalt «homoterapi», også kalt konverteringsterapi. I serien møter vi flere ulike personer som har opplevd konverteringsterapi, vold og fordommer, og religiøse samfunn og mennesker som ønsker å bevare muligheten for å bedrive denne typen «terapi».

I 2021 kom denne saken igjen i medienes søkelys, da Regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skrev i sin regjeringsplattform at de ønsker å forby konverteringsterapi. Se underkapittel «Forbud mot konverteringsterapi» om problematiseringen av bruken av ordet terapi i denne sammenhengen.

Oppgave 1:

1.Bruk internett og finn ut hva konverteringsterapi er.

2.Hvorfor og hvordan er konverteringsterapi potensielt skadelig for de av oss som blir utsatt for det?

3.Hva er dine tanker omkring forslaget om å forby konverteringsterapi?

Oppgave 2:

Se serien Homoterapi på VGTV (VGTV, 2019).

www.vg.no/spesial/2019/homoterapi

Det er syv episoder i serien, der hver episode varer i omtrent 10 minutter. Serien kan derfor ses i sin helhet i løpet av en dobbelttime. Bruk serien som et utgangspunkt for diskusjon, og/eller som utgangspunkt for en skriftlig oppgave der elevene skal gå dypere inn i debatten og tematikken, og trekke klare paralleller mot spørsmålene knyttet til religion, som presentert i serien.

Oppgave 3: Kjør debatt!

Et godt tips å ta med seg i debatter og diskusjoner i klasserommet er å lage regler sammen med elevene i forkant. Hva er greit å si? Hva er ikke greit å si? Og hvordan skal debatten og diskusjonen gjennomføres?

Eksempler på debattregler i klasserommet:

- Det skal være rom for uenighet, men alle parter skal holde seg saklige.

- Man skal alltid rekke opp hånda før man sier noe, og snakke først etter at man har fått ordet av lærer eller ordstyrer.

- Én finger i været for innlegg. To fingre for kommentar på andres synspunkt.

- Går man inn i en tildelt rolle er det viktig at alle skiller mellom rolle og reell person. Det er ikke nødvendigvis slik at eleven som har trådt inn i en rolle står inne for de samme meningene som rollen de har påtatt seg i debatten.

- Ikke snakk i munnen på hverandre. Alle skal få tid og rom til å ytre sine meninger.

- Personangrep, ufine og usaklige kommentarer er ikke greit.

Listen ovenfor kan også utbroderes mer, og som sagt så kan det være fint for elevene å være delaktige i å lage «spillereglene».

Denne oppgaven kan løses best i grupper på 4, men det vil avhenge av hvor stor klassen er. Likevel er det fint å gjennomføre slike diskusjoner i mindre grupper da det er mer sannsynlig at elevene tør å si sine meninger høyt for sine medelever, og å delta i diskusjonen. I denne oppgaven skal elevene diskutere ulike etiske problemstillinger knyttet til religion, livssyn og politikk. De har lov til å ytre sine egne meninger, men det er viktig at læreren i forkant har gått gjennom debattreglene med elevene. Ofte kan det være sterke følelser knyttet til slike etiske problemstillinger og det er derfor viktig at elevene opplever klasserommet som

et trygt sted å ytre sine meninger. Når gruppene er ferdig med å diskutere kan problemstillingene også tas opp i plenum.

Eksempler på etiske problemstillinger elevene kan diskutere i grupper:

- Det er greit at homofile par kan gifte seg i kirken. - Det er greit at prester kan reservere seg mot å vie homofile par i kirken. - Regjeringen kan ikke vedta en lov som forbyr homoterapi/konverteringsterapi, fordi det griper for mye inn i religionsfriheten.

- Det bør være totalforbud mot abort, uansett årsak.

- Abort er kun greit dersom barnet er unnfanget via seksuelle overgrep, eller dersom det er fare for mors eller barns liv.

- Per 2022 er grensen for å ta abort 12 uker. Denne grensen bør utvides.

- Oppsøkende misjonering, slik som at Jehovas Vitner banker på dørene til fremmede mennesker, burde vært ulovlig.

- SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge) sine demonstrasjoner, der de brenner

Koranen offentlig og snakker nedsettende om muslimer, burde være ulovlig ifølge norsk lov.

Den muntlige debatten/diskusjonen kan brukes om utgangspunkt for en skriftlig oppgave som omhandler religiøse problemstillinger. Omfang og oppgavebeskrivelse tilpasses etter klasse og nivå.

106

Naturfag

Kompetansemål

Naturfag VG1:

Drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder.

Naturfag, etter 10. trinn:

Drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse.

Oppgave 1: Spør om det!

For mange ungdommer er kropp, kjønn og seksualitet spennende tema, som opptar tankene og følelsene deres i stor grad. Samtidig synes mange lærere at det er vanskelige og til tider flaue tema å snakke om. Likevel er det viktig å kunne snakke åpent om dette i klasserommet. For at det lettere skal kunne snakkes om er det viktig at både læreren og elevene legger til rette for et trygt miljø, der man eksempelvis kan stille anonyme spørsmål eller snakke sammen i par eller i mindre grupper.

I denne oppgaven skal elevene få muligheten til å stille anonyme spørsmål knyttet til temaene kropp, kjønn, seksualitet og identitet. Læreren må da tilrettelegge for at elevene kan levere sine spørsmål uten at noen andre i klassen får vite hvem som har stilt hvilke spørsmål. Dette kan foregå på lapper, eller så kan læreren motta spørsmål på enten e-post, eller på Itslearning eller Canvas (eller et annet medium der lærer og elev har kontakt). I timen etter viser læreren alle spørsmålene elevene har stilt på en Power Point, eller i et Word-dokument som vises på tavla. Deretter skal elevene diskutere spørsmålene i par eller i små grupper. Internett kan brukes til å finne svar på spørsmål man er usikker på. På slutten av timen kan spørsmålene tas opp i plenum, og det kan også være rom for diskusjoner eller nye spørsmål. På denne måten er elevene delaktige i sin egen undervisning, i tillegg til at læreren

får noe forberedelsestid i forkant av gjennomgangen av spørsmålene. Hvis mulig kan man også invitere med seg helsesykepleier inn i timen der spørsmålene skal diskuteres og besvares.

Oppgave 2: Barn og unges pornovaner

Mange ungdommer opplever sitt første møte med forelskelse i tenårene, og mange har også sin seksuelle debut. Derfor er det svært viktig at ungdom lærer om grensetting, og hvor grensen går for seksuell trakassering, eller overgrep. Det siste året har flere overgrepssaker blant ungdom rystet både helsepersonell og politi, og grov porno får noe av skylden. God kunnskap om seksuell helse må derfor læres om på skolen, og ikke bare tilegnes gjennom pornografiske og lett tilgjengelige videoer på internett.

Les teksten Barn og unges bruk av pornografi (seksuellatferd.no, u.å.) og svar på spørsmål 1-9 i par eller grupper.

www.seksuellatferd.no/porno

Spørsmål:

1.Se på statistikken i teksten. Hvor mange har sett på porno i de ulike aldersgruppene?

2.For hvem, og hva er porno laget for?

3.Hva er de positive tingene med porno forfatterne av teksten trekker frem?

4.Hva er de negative konsekvensene av å se på porno for barn og ungdom?

5.Hvilke stereotypiske oppfatninger og forventninger finner du i porno?

6.Hvordan ser kjønnsrollene ut i porno?

7.Hva kan være problematisk med hvordan for eksempel menn og kvinner fremstilles i porno?

8.Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om seksuell helse og atferd?

9.Hvor lærer dere om seksualitet?

Oppgave 3: Grensesetting

Grensetting er viktig å lære om på skolen. Amnesty International og Sanitetskvinnene jobber forebyggende mot voldtekt og andre seksuelle overgrep, og begge har gjennomført kampanjer for å øke fokuset på nettopp dette. Levekårsundersøkelsen fra 2020, Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, viser at bifile kvinner og transpersoner er særlig utsatt for seksuelle overgrep (Anderssen et al., 2020). Organisasjonen Redd Barna viser også at barn med nedsatt funksjonsevne har nesten tre ganger så høy sjanse for å oppleve vold og seksuelle overgrep (Redd Barna, u.å.).

I 2021 ble det bestemt at Norge skal få en samtykkelov, noe som betyr at alle tilfeller av voldtekt kan etterforskes og straffes (Amnesty International, 2021).

Politiet står også sentralt i arbeidet mot seksuelle overgrep. Les teksten Hvor går grensene? (Politiet, u.å.), og svar på spørsmål 1-6 i par eller grupper.

www.politiet.no/rad/voldtekt-og-seksuelleovergrep/hvor-gar-grensene/#undefined

1.Hvor og når skjer de fleste voldtekter?

2.Hvilke typer seksuelle overgrep finnes?

3.Hvilke personlige og intime grenser er viktige for deg? Kommer det an på hvilke personer du er sammen med?

4.Lag en plakat der dere lister opp de grensene som er viktige for dere. Start hvert punkt med; «Det er ikke lov å …». Punktene kan gjelde alt fra enkel berøring, klemming, osv.

5.Presenter gruppas punkter til læreren og resten av klassen.

6.Heng plakatene opp i klasserommet.

Øvelse - grensesetting

Gå sammen i par, gjerne sammen med en person i klassen du ikke ellers er så mye sammen med. Still dere ansikt til ansikt, med omtrent 5-6 meters mellomrom. Se hverandre inn i øynene. Deretter skal den ene personen begynne å gå mot den andre personen som står stille. Personen som står stille skal si «STOPP» når vedkommende føler at den personen som kommer gående, kommer for nærme. Bytt så om på rollene.

112

Geografi

Kompetansemål

Geografi VG1/VG2:

Gjøre rede for årsaker til demografiske endringer og drøfte ulike levekår i forskjellige deler av verden.

Historie VG2:

Presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkningene av dem for mennesker og samfunn.

Samfunnsgeografi:

Gjøre rede for årsaker og endringer i bosetting og flyttemønstre nasjonalt og internasjonalt og drøfte muligheter, utfordringer og konsekvenser av migrasjon.

Samfunnsfag, etter 10. trinn:

Reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst.

Sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag.

Oppgaven kan gjennomføres som et prosjekt, eller som et gjennomgående tema over flere skoletimer. I tillegg kan det gjennomføres som et tverrfaglig prosjekt sammen med eksempelvis samfunnsfaglige fag.

Før prosjektet eller oppgavene gjennomføres:

Det er viktig at læreren gjennomgår det mest sentrale når det gjelder demografiske endringer i Norge, slik at elevene kan besvare oppgavene på best mulig måte.

Oppgave 1: Demografiske endringer og fraflytting

Målet med oppgaven er at elevene skal finne noen årsaker til demografiske endringer i Norge, og deretter se på noen gruppers levekår, satt i sammenheng med disse endringene. Gjør oppgave 1-6.

1.Hovednæringsgruppene primærnæringen, sekundærnæringen og tertiærnæringen, har endret seg drastisk fra rundt 1850 og frem til i dag.

Gjør rede for de tre hovednæringsgruppene og forklar hvorfor og hvordan de har endret seg de siste 150 årene.

2.Noen av konsekvensene av, og årsakene til endringer i hovednæringsgruppene, er sentralisering og urbanisering. Forklar de to begrepene.

3.Det skjedde store endringer i demografien i Norge i tiårene etter 2. verdenskrig, dette satt i sammenheng med endringene i hovednæringsgruppene. Forklar hvordan bosettingsmønstrene endret seg disse tiårene.

4.Distriktspolitikk, både på lokalt og nasjonalt nivå, har vært viktig for å forhindre for stor fraflytting fra rurale strøk. Hvilke politiske grep har blitt brukt for å forhindre at for mange mennesker flytter fra rurale til urbane områder?

5.Solberg-regjeringen kom i 2020 ut med en utredning om demografiutfordringer i distriktene.

- Les artikkelen: Ny utredning om demografiutfordringer i distriktene (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020).

Forkortet lenke: bit.ly/demografiutfordringer

- Forklar hvilke tiltak de mener er viktige for å forhindre for mye fraflytting fra distriktene, og for å skape gode lokalsamfunn.

6.Det er både politiske, sosiale og økonomiske faktorer som skaper forskjeller i levekår og levesett i rurale strøk, sammenliknet med urbane strøk.

- Hva er viktig for deg i ditt eget lokalsamfunn?

- Hva tenker du er de positive og negative sidene ved rurale og urbane områder?

Oppgave 2: Drabantbyer

Flere drabantbyer vokste til i etterkrigstiden. Særlig kjent er drabantbydelene utenfor Oslo sentrum, slik som Holmlia, Tveita og Groruddalen. De ble bygget for å skape lokalsamfunn utenfor bykjernen, og for å huse alle de menneskene som flyttet inn til sentrale områder. I dag er disse områdene preget av stigmatisering knyttet til ungdomskriminalitet, lav sosial status og lav inntekt.

Les artikkelen: Mener unge i drabantbyer må bli sett: - Vi har et stort problem hvis det bare er de kriminelle lederne som ser når noen faller utenfor (Bortelid Mæland, 2021), og gjør oppgave 1-7.

Forkortet lenke: bit.ly/drabantbyer

1.Forklar hva en drabantby er, og hva som kjennetegner en drabantby.

2.Forfatteren trekker frem kriminalitet som et stigma disse drabantbyene er utsatt for. Hvilke forklaringsfaktorer for noe høyere kriminalitet trekker han frem?

3.Hvorfor mener forfatteren at tenåringene i disse drabantbyene er

«dobbelt usynlige»?

4.Forfatteren beskriver et «gjennomtrekk» blant beboerne i drabantbyene.

Hva mener han med dette?

5.«Dermed mister ungdommene den «urnorske» referansen når de samtaler med venner». Hvilke er bakgrunnen for denne påstanden?

6.Forfatteren snakker om viktigheten av skole. Hvilke poenger trekker han fram?

Hvilke fordommer mot skolene i Oslo øst blir trukket frem? Hvordan reagerer forfatteren og lærerstudenten som er sitert i artikkelen på dette?

7.Diskuter hvorfor møteplasser er viktig for ungdom.

Oppgave 3: Skeives levekår i Norge

De siste årene har det kommet flere levekårsundersøkelser som tar for seg skeives levekår i Norge. Disse levekårsundersøkelsene viser at skeive i Norge generelt sett har dårligere levekår sammenliknet med majoritetsbefolkningen. I tillegg er fraflytting fra distrikter og småbyer blant skeive en utfordring som det blir satt søkelys på i undersøkelsene.

Skriv en tekst der du drøfter hvorfor mange skeive har utfordringer knyttet til levekår, og hvorfor mange flytter fra sine hjemsteder, særlig i distriktene, til større byer. Ta utgangspunkt i rapporten Skeiv på bygda og gjør oppgave 1-4.

1.Flere informanter i rapporten Skeiv på bygda (Eggebø, Almli & Taylor Bye, 2015) trekker frem anonymitet som en positiv faktor i storbyen, sammenliknet med det å være skeiv på et lite sted. Hva tror dere de mener med det? Se kapittel 8 - «Best på bygda eller i byen?».

2.En annen informant forteller om det han opplever som en «typisk bygd».

Hvilke eksempler trekker han fram? Se kapittel 8 - «Best på bygda eller i byen?».

3.Under kapittelet «Representasjoner av det rurale» trekker forfatterne frem motsetninger og forskjeller mellom by og bygd. Hvilke eksempler blir nevnt?

Trenger de være motsetninger?

4.Informantene har litt forskjellige opplevelser med det å være skeiv på bygda.

Noen opplever det å være skeiv på bygda som noe nesten utelukkende negativt. Samtidig opplever andre bygda, elle rurale strøk, som noe fint og trygt. Hvilke faktorer trekkes frem?

www.kun.no/uploads/7/2/2/3/ 72237499/2_2015_lhbt.pdf

Finnes det forskjeller mellom aldersgrupper? Finnes det forskjeller mellom kjønn? Se spesielt på kapittel 10 – «Diskusjon».

For mer informasjon om skeives levekår i Norge kan du også se på disse to undersøkelsene:

- Skeives Levekår i Agder (Stokke et al., 2018).

Forkortet link: bit.ly/skeives_levekar

- Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (Anderssen et al.,2020).

Forkortet link: bit.ly/seksuell_orientering

Kroppsøving

Kompetansemål

Idrett og samfunn VG2/VG2:

Utarbeide og vurdere problemstillinger knyttet til idrett og menneskesyn. Diskutere problemstillinger rundt kjønnsroller og kroppssyn i idretten. Drøfte idrettspolitiske temaer.

Kroppsøving etter 10. trinn:

Reflektere over hvordan ulike framstillinger av kropp i media og samfunnet påvirker bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og selvbilde.

Oppgave 1: Homo og fotball

Slik som på skolen, er ord som «homo» og «soper» noen av de mest brukte skjellsordene i idretten. Det har kanskje vært mest oppmerksomhet rundt skjellsord i fotballen. Stadig ser vi overskrifter i media der både trenere og spillere har brukt disse ordene med negativt fortegn. I 2020 skrev Terje Svendsen, president i Norges Fotballforbund, og Åsne Havnelid, administrerende direktør i Norsk Tipping, kronikken Nei, alle er ikke hetero. Kronikken handler om hvordan fotballen kan og bør bli mer inkluderende.

Oppgave 1-6 kan gjennomføres i grupper.

1.Les kronikken Nei, alle er ikke hetero (Svendsen & Havnelid, 2020).

www.fotball.no/fotballens-verdier/2020/ nei-alle-er-ikke-hetero/

2.Hva synes din gruppe om kronikken?

3.Hvordan markerer Norges Fotballforbund Pride?

4.Kronikken avsluttes med det forfatterne kaller «Fotballens skeive regler»:

- Ikke alle er hetero.

- Hvis noen bruker homo eller lesbe som skjellsord: spør hva de mener

med det!

- Trenere: Si på første trening: Her er alle velkommen, mørk eller lys, homo eller hetero.

- Snakk om og diskuter om temaet på møter i klubben.

- Homohets gir direkte rødt kort, før, under og etter kamp, samt trening!

- Fotballglede er at alle føler seg inkludert. Vær bevisst på egne holdninger.

- Fotball er for alle, uansett hvem du er glad i.

5.Reflekter over de åtte «reglene». Er det noe du eventuelt ville ha lagt til eller endret?

6.I grupper, lag deres egne inkluderende regler på en plakat. Her er det lov å være kreativ med både bilder og farger! Reglene trenger ikke utelukkende være tilknyttet fotball, men hvilken som helst annen idrett. Heng plakatene opp i klasserommet eller rundt på skolen.

Oppgave 2: Rasisme og diskriminering i idretten

Stadig kan vi lese i mediene at fotballspillere opplever rasisme på fotballbanen. Etter EM-finalen i 2021 ble flere engelske landslagsspillere utsatt for grov rasisme på sosiale medier, og det diskuteres nå om tilskuere og tilhengere som kommer med

slike rasistiske utsagn skal straffes enda hardere. Fotballen er en av verdens største idrettsarenaer, og ligaer som Premier League er med på støtte blant annet Pride, «no room for racism», og #blacklivesmatter. Men rasisme skjer ikke nødvendigvis kun på bakgrunn av hudfarge. Den samiske befolkningen, og nasjonale minoriteter, slik som kvener og romanifolket, opplever også rasisme og diskriminering. Den samiske forfatteren Sigbjørn Skåden skrev i 2020 leserinnlegget Samehets i fotballen, der han blant annet skriver at «Når Tromsø taper, joiker motstanderlagets supportere. Det er livene våre og bakgrunnen vår de håner» (Skåden, 2020).

Oppgave:

I grupper skal elevene lage en reklame- eller informasjonsfilm som skal handle om at idretten har rom for alle mennesker, uavhengig av funksjon, seksuell orientering, kjønnsidentitet, tro eller etnisitet. Filmen skal vare i maksimum 2 minutter, og skal fremme dette budskapet. Det er opp til elevene hvordan de vil utforme filmen - med snakking, tekst, bilder, stillbilder eller levende video. Oppfordre elevene til å ta i bruk sine egne idrettsarenaer, skolens gymsal eller uteområder.

Oppgave 3: Kropp og kjønn i idretten

Før, under og etter De Olympiske Leker i Tokyo i 2021 raste debatten rundt transpersoner i idretten. Særlig én utøver ble diskutert: vektløfteren Laurel Hubbard fra New Zealand. Hubbard er transkvinne og konkurrerte i kvinnenes vektløfting under lekene.

Les teksten Four Myths About Trans Athletes, Debunked (Strangio & Arkles, 2020).

Forkortet link: bit.ly/lgbtq_rights_myths

Når elevene har lest artikkelen, skal de i grupper diskutere hva de har lest. Deretter skal de bruke artikkelen som utgangspunkt for en egenprodusert tekst, som skal presenteres enten muntlig eller skriftlig. Andre artikler kan også brukes, i tillegg til at det skal legges opp til at elevene kan ytre sine egne meninger. Bruk gjerne spørsmålene under i gruppediskusjonen.

- Hva er utgangspunktet for artikkelen?

- Hva er du eventuelt enig i?

- Hva er du eventuelt uenig i?

126

Historie

Kompetansemål

Historie VG2:

Reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker Utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt.

Historie VG3:

Utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i.

Samfunnsfag etter 10. trinn:

Drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger.

Reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst.

Reflektere over likheter og ulikheter i identiteter, levesett og kulturuttrykk og drøfte muligheter og utfordringer ved mangfold.

Oppgave 1: Kim Friele

Karen-Christine Friele, bedre kjent om Kim Friele, var en av de viktigste forkjemperne for skeives rettigheter i Norge. Hun viet nesten hele livet sitt til det som ble kjent som «homokampen». Hun og Det Norske Forbund av 1948, spilte en stor rolle i å blant annet avkriminalisere homofili, og å fjerne homofili som sykdomsdiagnose. Kim Friele fortsatte kampen helt til sin død 22. november 2021, og ble hedret med begravelse på statens regning.

I juni, under Pride-måneden i 2021, ble Kim Friele intervjuet av NRK og Silje Nordnes i sitt hjem på Geilo. Deler av intervjuet ble også sendt på en historisk Pride-sending på NRK.

Se intervjuet: Kim Friele – homokampens førstedame (NRK, 2021), og gjør oppgave 1-5.

tv.nrk.no/program/MUHU29500021

1.Hvem var Kim Friele?

2.Hva var Det Norske Forbundet av 1948?

3.Hvorfor har Kim Friele betydd så mye i norsk, historisk sammenheng?

4.Hvordan og hvorfor har Kim Frieles arbeid vært med på å forandre både fortiden, nåtiden og fremtiden?

5.Hvilke andre norske personer har vært viktige for skeives rettigheter og liv i Norge?

Skriv en oppgave eller forbered en muntlig presentasjon med utgangspunkt i spørsmålene over. Et godt tips er å bruke Skeivt Arkiv sin hjemmeside. De har mye kunnskap om skeiv historie i norsk kontekst.

Oppgave 2: Pride og Stonewall

For den internasjonale skeive bevegelsen er kanskje Stonewall-opprøret det aller mest kjente. Opprøret startet i New York natt til 28. juni 1969, da det skeive utestedet Stonewall Inn, ble raidet av New York-politiet. Dette var langt fra første gang utestedet ble raidet, og menneskene som oppholdte seg her ble jevnlig utsatt for diskriminering og trakassering. Tusenvis av mennesker deltok i opprøret som varte i fem dager, der de protesterte mot politiets brutalitet, og kjempet for retten til å være seg selv.

Mange anser Stonewall-opprøret som selve utgangspunktet for den verdensomspennende skeive bevegelsen. Hvert år arrangeres Pride-festivaler i juni. På NRK nett-tv ligger en dokumentar om Stonewall-opprøret.

Se dokumentaren:

Stonewall – Veien til Pride (Fassin, 2020):

tv.nrk.no/program/KOID21002520

Oppgave:

Lag en tidslinje av skeiv historie, fra 1960-tallet og frem til i dag. Inkluder både internasjonale og nasjonale hendelser og personer som har preget den skeive historien. Skriv en kort tekst tilhørende hvert punkt i tidslinjen, ha med bilder av viktige personer, hendelser og steder. Presenter tidslinjen din for læreren eller resten av klassen.

Oppgaven kan gjennomføres for hånd eller digitalt. Dersom oppgaven gjøres digitalt, kan nettsiden Canva tas i bruk (Canva, 2022). Her finnes egne maler for å lage tidslinjer.

canva.com

Nettsider som er relevante å bruke til oppgaven:

Stonewall Riots, History (History, 2021):

www.history.com/topics/gay-rights/ the-stonewall-riots

Forkortet lenke: bit.ly/marsha-biography

Forkortet lenke: bit.ly/the_stonewall_inn

Marsha P. Johnson, Biography (Worthen, 2017):

The Stonewall Inn, Biography (Worthen, 2020):

Sylvia Rivera, Biography (Pak, 2020):

Forkortet lenke: bit.ly/sylvia-biography

Forkortet lenke: bit.ly/norsk_skeiv_historie

www.skeivtarkiv.no

Ein kort intro til norsk skeiv historie på 1900-talet, Bufdir (Bufdir, 2018):

Skeivt Arkiv (Skeivt Arkiv, u.å.):

Oppgave 3: Rosa trekant

Under 2. verdenskrig ble mennesker av forskjellige grunner sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer. I disse leirene ble fangene tvunget til å bære forskjellige merkelapper, der kanskje den mest kjente er den gule stjernen som jødene måtte bære på sine fangedrakter. Mennesker som nazistene antok var skeive, ble tvunget til å bære en rosa trekant. Seksualforbrytere bar også den rosa trekanten på brystet. Den rosa trekanten blir i dag brukt av flere organisasjoner som jobber for skeives

rettigheter. I tillegg blir symbolet brukt i flere installasjoner og minnesmerker for å minnes de skeive som ble drept og torturert under 2. verdenskrig.

Les TIMES-artikkelen How the Nazi Regime’s Pink Triangle Symbol Was Repurposed for LGBTQ Pride (Waxman, 2018), og gjør oppgave 1-11.

time.com/5295476/gay-pride-pink-triangle-history/

1. Hvorfor er juni «Pride-måneden»?

2. Hvilket symbol måtte jødene bære på sine fangedrakter i konsentrasjonsleirene?

3. Hva er «paragraf 175» fra 1871 som blir nevnt i teksten?

4. Hvordan var Hitler sitt syn på homofile, ifølge artikkelen?

5. Hvordan ble paragraf 175 endret i 1935?

6. Hvor mange menn ble arrestert på bakgrunn av denne paragrafen mellom 1933 og 1945?

7. Hvor mange menn ble sendt i konsentrasjonsleirer på bakgrunn av denne paragrafen?

8. Noen overlevende har fortalt sine historier fra konsentrasjonsleirene.

Hvordan ble menneskene som bar den rosa trekanten behandlet i leirene?

9. Når ble paragraf 175 avskaffet?

10.Hvordan har den rosa trekanten blitt brukt etter 2. verdenskrig?

11.Reflekter over hvorfor homofile og seksualforbrytere bar samme symbol på fangedraktene.

134

Musikk

Kompetansemål

Etter 10. trinn:

Utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden.

Utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer.

Flere av oppgavene i dette kapittelet kan også brukes i historie og i samfunnsfaglige fag.

Hiphop – fra hat til kjærlighet

Oppgavebeskrivelse:

Hiphop er en populær musikksjanger som vokste frem i miljø i New York på 1970-tallet. Miljøene var preget av strukturelle utfordringer som rasisme, lav inntekt og arbeidsledighet. Tekstene har i stor grad gjenspeilet disse utfordringene. Men, som flere artister i nyere tid har kritisert, har noen av tekstene også tidvis vært preget av mannssjåvinisme, sexisme og homofobi. Artister som Macklemore & Ryan Lewis, og Lil Nas X, har skrevet tekster som utfordrer hiphopens tradisjonelle teksttematikk.

Målet med oppgaven er at elevene skal forstå hvordan musikk er preget av sin samtid, og hvordan sjangeren har endret seg fra sin begynnelse frem til i dag. Elevene skal i tillegg reflektere over hvordan musikk kan brukes til å sette søkelys på problemstillinger knyttet til klasse, rasisme, homofobi og sexisme.

Oppgave 1: Hiphop

Les teksten Hiphop på Store Norske Leksikon (Kjus Aahlin, 2021), og gjør oppgave 1-11.

1. Hvilke fire elementer består hiphop-kulturen av?

2. Hva er årsakene til at hiphop-sjangeren vokste frem?

3. Hvorfor har det tradisjonelt sett vært vanskelig for kvinner å hevde seg innenfor hiphop?

4. Nevn noen av de viktigste kvinnelige rapperne som blir nevnt i teksten.

5. Hvorfor og hvordan har hiphop vært preget av homofobi og homohat?

6. Hvilke politiske temaer blir ofte tatt opp i hiphop?

7. Hvilke typer minoritetshat kommer spesielt til syne i gangsterrap?

8. Hvorfor var det «krig» mellom rapperne på østkysten og rapperne på vestkysten?

9. Hvorfor og hvordan har hiphop og rap fått populærkulturell dominans?

10.Hvorfor og hvordan fikk rapperen Eminem innpass i en hiphop-kultur som stort sett er dominert av afroamerikanske artister?

11.Hvordan endret hiphop populærkulturen utover på 2000-tallet?

snl.no/hiphop

Oppgave 2: Same Love

I 2012 ga rapperen Macklemore, sammen med Ryan Lewis og Mary Lambert, ut sangen Same Love. Sangen og artistene viser støtte til lhbt+-personer og skeive ekteskap. Den setter også søkelys på homofobien som i lang tid har eksistert i hiphop-miljøet.

Hør sangen, se musikkvideoen og les sangteksten til Same Love av Macklemore, Ryan Lewis og Mary Lambert, og svar deretter på spørsmålene.

MACKLEMORE & RYAN LEWIS - SAME LOVE feat. MARY LAMBERT (OFFICIAL VIDEO) (Lewis, 2012).

Les gjennom sangteksten:

When I was in the 3rd grade I thought that I was gay ‘cause I could draw, My uncle was and I kept my room straight I told my mom, tears rushing down my face, she’s like, “Ben you’ve loved girls since before pre-K” Trippin’, yeah, I guess she had a point, didn’t she? A bunch of stereotypes all in my head I remember doing the math like “Yeah, I’m good a little league” A pre-conceived idea of what it all meant For those who like the same sex had the characteristics The right-wing conservatives think its a decision And you can be cured with some treatment and religion Man-made, rewiring of a pre-disposition. Playing God

youtube.com/watch?v=hlVBg7_08n0

Ahh nah, here we go America the brave Still fears what we don’t know And God loves all his children it’s somehow forgotten But we paraphrase a book written 3, 500 hundred years ago I don’t know And I can’t change Even if I tried Even if I wanted to And I can’t change Even if I tried Even if I wanted to My love, my love, my love She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm If I was gay I would think hip-hop hates me Have you read the Youtube comments lately “Man that’s gay” Gets dropped on the daily We’ve become so numb to what we’re sayin’ Our culture founded from oppression Yeah, we don’t have acceptance for ‘em Call each other faggots behind the keys of a message board A word routed in hate, yet our genre still ignores it Gay is synonymous with the lesser It’s the same hate that’s caused wars from religion Gender to skin color the complexion of your pigment The same fight that lead people to walk-outs and sit-ins, It’s human rights for everybody

There is no difference Live on! And be yourself! When I was in church, they taught me something else If you preach hate at the service Those words aren’t anointed And that Holy Water, that you soak in is then poisoned When everyone else Is more comfortable remaining voiceless Rather than fighting for humans, that have had their rights stolen I might not be the same But that’s not important No freedom ‘til we’re equal Damn right I support it I don’t know And I can’t change Even if I tried Even if I wanted to My love, my love, my love She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm We press play Don’t press pause Progress, march on! With a veil over our eyes We turn our back on the cause ‘Till the day That my uncles can be united by law Their kids are walkin’ around the hallway Plagued by pain in their heart A world so hateful, some would rather die than be who they are And a certificate on paper Isn’t gonna solve it all, but it’s a damn good place to start No law’s gonna change us

We have to change us. Whatever God you believe in We come from the same one Strip away the fear Underneath it’s all the same love About time that we raised up And I can’t change Even if I tried Even if I wanted to And I can’t change Even if I tried Even if I wanted to My love, my love, my love She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm Love is patient, love is kind Love is patient Love is kind (Not crying on Sundays) Love is patient, (Not crying on Sundays) love is kind (I’m not crying on Sundays) Love is patient, (Not crying on Sundays) love is kind (I’m not crying on Sundays) Love is patient, (Not crying on Sundays) love is kind (I’m not crying on Sundays) Love is patient, love is kind

(Haggerty, Lambert & Lewis, 2012, spor 5).

Spørsmål:

1. Hva handler musikkvideoen og sangen om?

2. Hvilke scener i musikkvideoen viser til situasjoner der hovedpersonen har utfordringer knyttet til sin egen seksuelle orientering?

3. Er det noen personer i videoen som bryter med tradisjonelle kjønnsroller – og normer? Reflekter over hvordan kjønn gjøres og eksemplifiser.

4. Hovedpersonene i musikkvideoen omfavner mange av de samme verdiene som promoteres i normative heteroseksuelle forhold, som blant annet monogami, ekteskap og middelklassetilhørighet. Kan disse verdiene også virke ekskluderende?

5. Hva tror du Macklemore mener med tekstlinjen «If I was gay I would think hip-hop hates me»?

6. Musikkvideoen og teksten har av enkelte blitt kritisert ettersom Macklemore er en hvit, heterofil cis-mann. Hva kan være problematisk med dette?

7. Tar Macklemore opp andre sosiale og strukturelle utfordringer i teksten til

Same Love?

8. Ordet «faggot» er et nedsettende engelsk slangord for homofil, og Macklemore skriver i sin tekst: «Call each other faggots behind the keys of a message board». Hva tror du han mener med dette?

9. Mange rappere har brukt ordet «faggot» på en nedsettende måte. Kan du finne noen artister som har brukt dette ordet i sine tekster? Hvilke reaksjoner har det fått?

10.Hvordan kan hiphopsjangeren være med på å utfordre og sette fokus på sosiale og strukturelle utfordringer samfunnet står ovenfor?

144

Oppgave 3: Lil Nas X utfordrer stereotypier

Lil Nas X ble for alvor kjent etter at han ga ut sangen Old Town Road i 2019 sammen med Billy Ray Cyrus. Han er i dag en anerkjent artist, og bruker sin stemme og kunst til å sette fokus på sosiale utfordringer. Lil Nas X sto frem som homofil sommeren 2019 og har flere ganger, både gjennom sangtekster og sosiale medier, snakket om kjønn og seksualitet.

30. juni 2019, siste dagen av Pride-måneden, skrev Lil Nas X på det sosiale mediet Twitter: «some of y’all already know, some of y’all don’t care, some of y’all not gone fwm no more. but before this month ends i want y’all to listen closely to c7osure» (Hill, 2019). Han viser her til sin egen låt c7osure. Noen dager senere snakket han på BBC Breakfast, der han fortalte at han er homofil, og at hans seksuelle orientering ikke er akseptert av alle i verken country- eller hiphopmiljøet, som han er en del av.

Hør på sangen c7osure, les sangteksten, og gjør oppgave 1-5.

True say, I want and I need To let go, use my time to be free It’s like it’s always what you like It’s always what you like Why it’s always what you like? It’s always what you like, uh Ain’t no more actin’, man, that forecast say I should just let me grow No more red light for me, baby, only green, I gotta go Pack my past up in the back, oh, let my future take ahold This is what I gotta do, can’t be regrettin’ when I’m old Brand new places I’ll choose and I’ll go, I know Embracin’ this news I behold unfolding I know, I know, I know it don’t feel like it’s time But I look back at this moment, I’ll see that I’m fine

I know, I know, I know it don’t feel like it’s time I set boundaries for myself, it’s time to cross the line True say, I want and I need To let go, use my time to be free It’s like it’s always what you like It’s always what you like Why it’s always what you like? It’s always what you like, uh Ain’t no more actin’, man, that forecast say I should just let me grow No more red light for me, baby, only green, I gotta go Pack my past up in the back, oh, let my future take ahold This is what I gotta do, can’t be regrettin’ when I’m old

(Abbas, Kessler, Samuels, Sweet, Ritter & Hill, 2019).

Spørsmål:

1.Hva handler sangen om?

2.Hva tror du Lil Nas X mener med linjen «No more red light for me, baby, only green, I gotta go»?

3.Hva tror du Lil Nas X mener med linjen «This is what I gotta do, can’t be regrettin’ when I’m old»?

4.Les artikkelen Cover Star Lil Nas X’s Road to Becoming Montero på Out (Anderson, 2021):

Forkortet link: bit.ly/cover_story_lil_nas

- Hvorfor sier Lil Nas X i artikkelen at: «…You’ve got to go and break down those walls and say, ‘This is my space too now’»?

- Hvilke eksempler gir Lil Nas X på hvordan og hvorfor han måtte skjule sin seksuelle orientering i ung alder?

- I artikkelen står det: «You’ve got to work twice as hard to get half as far». I hvilken sammenheng tas dette opp? Og hva menes med dette?

- I artikkelen sier Lil Nas X at det er utmattende å vite hva en rapper bør og skal være, og hva rappere gjør. Hva tror du han mener med dette?

- Hvorfor kalte han albumet Montero, som også er hans eget navn?

- Se på bildene av Lil Nas X i artikkelen. Hvordan utfordrer han tradisjonell maskulinitet?

5.Se også musikkvideoen MONTERO (call me by your name) av Lil Nas X.

Sammenlikn c7osure og MONTERO (call me by your name). Reflekter i grupper over hvilke virkemidler Lil Nas X bruker for å utfordre stereotypier knyttet til kjønn, seksualitet og musikksjangre.

Oppsummerende refleksjon av oppgave 1-3:

Reflekter over hvordan sosiale kategorier som etnisitet, seksuell orientering, kjønn og klasse er med på å forme hvordan artister blir mottatt av musikkbransjen og publikum. Bruk artistene Macklemore, Eminem og Lil Nas X som eksempler.

Oppgave 4: Jonathan Larson

Jonathan Larson var en amerikansk komponist og dramatiker som blant annet skrev musikalene Rent og tick, tick … boom. På mange måter var han en revolusjonerende dramatiker i sin tid ettersom han skrev musikaler som inkluderte tematikk som homofobi, kjønnsidentitet, hiv og aids, flerkulturalisme og avhengighet. Musikalen

Rent, som er hans mest kjente oppsetning, ble spilt 12 år på Broadway i New York. Dessverre fikk han aldri oppleve sin egen suksess, ettersom han døde kvelden før første prøvespilling av oppsetningen (Wikipedia, 2022).

Oppgave:

Se enten filmen Rent eller tick, tick … boom. Skriv et kort sammendrag av filmen. Deretter skal elevene skrive en tekst der de argumenterer for hvorfor film, musikk og teater kan være gode kanaler for å fremme samfunnsaktuelle debatter og utfordringer. Bruk gjerne eksempler fra filmen dere har sett, musikk du hører på, eller andre filmer du har sett tidligere.

Oppgave 5: Joseph Bologne/Chevalier de Saint-Georges

Joseph Bologne, også kjent som «Rytteren fra Saint-Georges» (1745 - 1799) var en fransk fiolinist, fekter, komponist og dirigent. Han er i dag mest kjent som den første komponisten med afrikansk opprinnelse som komponerte musikk i vestlig kunstmusikktradisjon. Bologne var meget kjent og ettertraktet da han levde og ble beskrevet som et geni og en multikunstner. Den amerikanske presidenten John Adams skal visstnok ha sagt om Joseph Bologne at han var «the most accomplished man in Europe».

Oppgave i grupper:

Skriv ned navnet på 5 mannlige komponister, 5 kvinnelige komponister og 5 melaninrike komponister. Sammenlikn komponistene dere har skrevet ned, med utgangspunkt i spørsmålene under:

Spørsmål:

1.Hva tror du er grunnen til at Joseph Bologne ikke er kjent i dag? 2.Hvorfor kjenner få av oss til kvinnelige komponister? 3.Hvorfor kjenner få av oss til melaninrike komponister?