Avisen for Mandal og distriktet
lørdag
Selg
det du ikke trenger Ring
20. oktober 2012 Nr. 245 124. årgang Løssalg 15 kroner
38 27 10 00
www.l-a.no
100.000-klem til Liv Henny
Han er regionens rikeste Thor Bjørnstad investerte sju millioner kroner i hobbyen sin på begynnelsen av 2000-tallet, og er i dag regionens rikeste med en formue på godt over 150 millioner kroner.
Kulturhussjef Alfred Solgaard gir Buens besøkende nr. 100.000, Liv Henny Hægeland, en klem og håper hun blir en flittig bruker av kulturhuset.
Men pengene ruller ikke inn på konto av seg selv. I dag kan du lese mer om hva som ligger bak inntekten til blant annet ordførere, investorer, leger og prester.
6-10
12
Klar for TV-aksjonen
I morgen leder Siri Hana Berge bøssebærere som går fra dør til dør i hele distriktet under årets TV-aksjon. Møt henne som ukens navn i nyhetene.
15
Skal spare på permisjon Hvalers mannskap: På Redningsselskapets kontor har Torbjørn Soteland (fra venstre), Morgan Aas og Kjetil Sanden fått snakket mye om hva som skjedde.
De to kulturkonsulentene ved Buen (bildet) skal ut i svangerskapspermisjon. Men kommunen kommer trolig ikke til å finne en vikar til den ene.
12-13
Mannskapet snakker ut Mange har kritisert mannskapet etter at redningsskøyta «Hvaler» strandet på Sjøsanden under en redningsaksjon mandag kveld.
LES OGSÅ: Flytter kommunestyremøte for trekkspillfilm
Foto: Ronny Blix
Lindesnes fikk eksklusivt intervjue mannskapet og høre deres egen versjon hva som egentlig hendte under den mislykkede redningsaksjonen. 11
5
De siste sykkelvinnerne? 13
Mil etter mil: Guttene kjører landet rundt for å dokumentere norsk ungdom. Det blir fort lange dager på veien.
Foto: Katinka Marie Hustad/Paragon Features
Landet rundt: Her bodde guttene da de var på Odda for å lage fjerde kapittel til prosjektet «Til ungdommen».
Foto: Martin Slottemo Lyngstad/Paragon Features
Koselig i parken: Aleksander (nærmest), Lars (t.v.) og Martin (t.h.) har bostedsadresse på Idrettsparken i Mandal i til sa
En syk guttedrøm: (F.v.) Lars, Aleksander og Martin lever i deres
store drøm om å reise landet rundt for å lage reportasjer. Nåværende stopp i drømmen er Idrettsparken i Mandal.
På Idrettsparken står en buss. Der bor Martin, Aleksander og Lars. De har et spørsmål de skal finne svar på: Hvem er norsk ungdom, egentlig? Av
CHRISTINA QUIST Det freser i pannen. Den gjennomsiktige eggmassen blir raskt hvit idet den treffer det glovarme jernet. – Skal du ha? spør Martin Slottemo Lyngstad (23) og gløtter bort på Aleksander Andersen (22) som nettopp har satt seg i et av setene i bussen. Han nikker bekreftende og strekker på beina. Det er søndag, men han har allerede brukt timer
16
LINDESNES
av dagen på jobb. Nå er han bare innom for å slappe av et par timer, før han skal på gudstjeneste. Da trenger han hjelp til opptak av film og fotografering. Det er ikke like lett. – Du vet vel at det er Liverpoolkamp klokken fire? spør Lars Andreas Ellingsgard Øverli (27) som svar. Han gliser. – Det er ikke ofte vi har fri, forklarer han, men Liverpoolkampene er hellige.
Lørdag 20. oktober 2012
Med boste
«En syk guttedrøm»
I ett år har de tre guttene bodd i det rullende hjemmet som måler under 25 kvadratmeter. Bussen kjøpte de godt brukt ved å tømme sparegrisen for penger. De ga den en kraftig makeover, og den gamle bussen framstår nå nærmest som hjemmekoselig. Her har de alt de trenger: Et kjøkken, en stuekrok, spisebord, soverom, arbeidsrom og et flislagt bad. – Badet var det vi brukte mest penger på, og er det rommet vi bruker minst, ler Martin. – Vi bruker det vel egentlig ikke som bad i det hele tatt, det er heller et veldig flott lager, skyter Lars inn.
Ungdommens engasjement
Hvorfor de tre guttene har valgt å bosette seg i en buss, er ganske enkelt på grunn av en felles drøm.
Alle tre har journalistbakgrunn og drømte om å reise landet rundt for å lage reportasjer på eget initiativ. De hadde allerede kommet godt i gang med å sette drømmen ut i live da tragedien rammet landet 22. juli i fjor. Både Lars og Martin jobbet den gang henholdsvis i Aftenposten og Scanpix, mens broren til Martin selv var på Utøya. – Det snudde planene våre litt på hodet, og vi vurderte å bare droppe alt, forteller Aleksander. – Men så ombestemte vi oss da, bestemte oss for å realisere det nettopp på grunn av tragedien. Hvem er norsk ungdom? Hvem er Utøya-generasjonen? spør Lars og veiver med hendene for å få fram budskapet tilstrekkelig. – Det var liksom nå eller aldri, legger Aleksander til, og tar en bit av den varme brødskiven.
Har vært landet rundt
Bostedsadressen har de skiftet flere ganger i løpet av tiden som har gått, de har bodd både i Kongsberg, Trondheim, Karasjok og Odda. Her har de møtt ungdommer i ulike miljøer, guttene ønsker å kartlegge et så bredt spekter av norsk ungdom som mulig. De tar i bruk både fotografi, tekst og levende bilder i arbeidet, og har til nå laget 23 historier om ungdom. – Alle ble rammet da tragedien var et faktum, men det var ungdommene som ble rammet hardest, mener Martin. Og ungdommene ble rammet for de var engasjerte. Trioen vil ta tak i dette engasjementet, men vil ikke utelukke det til kun å gjelde politisk iver. For ungdommelig engasjement er så mye mer. – Det kan være dans, ytringsfri-
Trangt om plassen: Martin Slottemo Lyngstad i det som brukes som både soverom og arbeidsrom i det rullende hjemmet.
Oppmuntrende ord: Det blir mye arbeid for guttene i bussredaksjonen.
Flere steder henger det ord til oppmuntring og inspirasjon, som her hvor det står «Det virker alltid umulig før det er gjort».
ammen syv uker. Her spiser de søndagslunsj sammen.
ed i bussen het, skating. Ja, til og med iver for å ta lappen, sier Aleksander. – Vi prøver å danne et bilde av både de gode miljøer og miljøer som kanskje er av den tøffere sorten, legger Martin til.
Sprekker idyllen?
Det er to uker siden den rullende miniredaksjonen kjørte inn i Mandals gater. Førsteinntrykket til guttene var lik førsteinntrykket de fleste får når de kommer til Sørlandet: Hvite sørlandshus, strender, skjærgård og pur sørlandsidyll. – Er det virkelig så idyllisk som det framstår, husker jeg at jeg tenkte, mimrer Lars. Guttene skal bo i Idrettsparken i fem uker til, og har dermed sju uker til å kartlegge sørlandske ungdomsmiljøer. Aleksander er allerede godt i gang med sin histo-
rie om ungdom på Sørlandet, som handler om den ungdomsdrevne Oasen menighet i Søgne. – Vi kan ikke portrettere norsk ungdom uten å ha en som er religiøs. Sørlandet er jo historisk sett på som bibelbeltet. Det er kanskje en klisjé, men klisjeer er jo sanne også da, er de ikke? spør han.
Kan være krevende
Guttene forteller at de har blitt godt tatt imot i alle kommunene de har besøkt. Folk er stort sett behjelpelig med både å finne en plassering til bussen og finne personer i ungdomsmiljøene. – Vi får mye hjelp, men det er krevende når vi skal inn i miljøer som oppleves som tøffe. Men folk er stort sett veldig åpne når vi først kommer innenfor, mener Aleksander. Trioen har fått støtte til pro-
sjektet av stiftelsen Fritt Ord og deler av det har allerede vært publisert både i Aftenposten og Politiken i Danmark.
Bok og utstilling
Å kjøre en buss i ett år går ikke uten riper i lakken. De har strevd med vannlekkasjer, utforkjørsel og andre småting - som de selv kaller det. – Det er jo et mobilt hjem, og det skjer jo alltid noe, sier Martin. – Jeg skjønner ikke at vi ennå lever, jeg, ler Lars, men legger raskt til at de har det overraskende greit selv om det er trangt om plassen. Og det blir fremdeles trangt om plassen en tid framover. Guttene har satt en ambisjon om å være ferdig med prosjektet neste sommer. Målet er ifølge dem selv langsiktig og hårete, men om det går
Minikjøkken: Bussen er utstyrt med alt et hjem bør ha: Soverom, bad, arbeidsrom, stue og kjøkken.
som de planlegger vil det resultere i en bok og tilhørende multimedieutstilling. – Det er ganske spesielt å tenke på alt vi har gjort til nå. Det er ekstremt mye jobb, men jeg tror mange misunner oss og det med god grunn, avslutter Martin.
Fineste rommet:
Det flislagte badet la guttene både tid og penger i, men de bruker det sjelden til annet enn lager. Lørdag 20. oktober 2012
LINDESNES
17