Prosjektbeskrivelse "Til Ungdommen" - Paragon Features

POST@PARAGONFEATURES.NO – WWW.PARAGONFEATURES.NO Aleksander Andersen: +4790947497 andersen@paragonfeatures.no Lars Andreas Ellingsgard Øverli: + 4793059122 overli@paragonfeatures.no Martin Slottemo Lyngstad: + 4741447953 slottemo@paragonfeatures.no

TIL

ET

PORTRETT AV

UTØYAGENERASJONEN

U N G D OM M E N

TIL

”22

INNHOLD

UNG D OM MEN

INTRO

Jeg tenker at på grunn av det som skjedde i sommer, så har min generasjon vokst opp litt fort. Det er jo en ting vi kommer til å snakke om så lenge vi lever, ikke sant. Det er jo som bestemoreller oldemorgenerasjonen vår snakker om krigen, så kommer vi til å snakke om 22. juli.

MARTE ØDEGÅRDEN

Hovedperson i første kapittel av “Til Ungdommen” om Utøya-generasjonen

INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON NØKKELORD FOR PROSJEKTET OM PROSJEKTET “TIL UNGDOMMEN” PROSJEKTETS MÅLSETTING NASJONAL PRESENTASJON LOKAL PRESENTASJON HOVEDPERSON OM PROSJEKTET NØKKELPERSONER OM PROSJEKET UNGDOMMENES EGNE ORD HVOR HAR 1. KAPITTEL BRAKT OSS? BAKGRUNN FOR PROSJEKTET CURRICULUM VITAE OM REPORTASJEBUSSKONSEPTET ARBEIDSMETODE 1. KAPITTEL I A-MAGASINET VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE

07 4

5 6-7 8-9 10-11 12-13 14-15 16-17 18-19 20-21 22-23 24 25 26-27 28-29 30-54 55

FOTO: KATHRINE GEARD / JOURNALISTEN

INTRODUKSJON Paragon Features består av fotojournalistene Aleksander Andersen (22) og Martin Slottemo Lyngstad (22), og journalist Lars Andreas Ellingsgard Øverli (26). Siden november 2010 har vi brukt tid og sparepenger på å etablere et reportasjebyrå på hjul, med kontor og bolig i en buss. Planen var å bruke det neste året på å reise Norge rundt for å lage reportasjer etter eget initiativ.

/paragonfeatures

Så kom 22. juli. Det snudde opp ned på hele prosjektet. Vi bestemte oss for å bruke verktøyene vi behersker best; fotografi, tekst og levende bilder til å dokumentere norske lokalsamfunn, gjennom deres ungdomsmiljøer, i kjølvannet av 22. juli. Disse ungdommene utgjør en helt ordinær generasjon, som likevel er i ferd med å bli helt spesiell.

Hvem er de, egentlig?

www.paragonfeatures.no

@paragonfeatures 5

TIL

PROSJEKTET

6

VERDIER OG NØKKELORD

UNG D OM MEN

7

TID TIL

OM «TIL UNGDOMMEN»

8

07.2011

FOR ANGREPET 22. juli var et angrep på ungdommens valg og verdier. AUF ble rammet for sine. Men ungdommelig engasjement er ikke alltid politisk. Noen brenner for nytt øvingslokale, andre for likhet.

Mange brenner for frihet, enten det handler om ytringsfrihet eller det å få førerkortet.

22.

MÅLET MED “Til Ungdommen er å portrettere norske ungdomsmiljøer i seks lokalsamfunn, med utgangspunkt i seks enkeltskjebner. Portrettene skal sammen danne et visuelt og skriftlig bilde av (1) hva som har formet ungdommenes verdier og (2) hvordan miljøene har blitt direkte og indirekte påvirket av 22. juli.

VI SKAL dokumentere denne

generasjonens hverdag, verdier og idealer. Men hvem er de, egentlig? Er de helt ordinær ungdom, som likevel er i ferd med å bli helt spesielle?

Ser Utøya-generasjonen på seg selv som noe spesielt, og tror de selv at de kommer til endre sine lokalsamfunn med bakgrunn i det som hendte sommeren 2011?

NOE ALLE som befant seg på Utøya 22. juli hadde til felles, er at de deltok i en større helhet - et lokalsamfunn sammensatt av ulike ungdomsmiljøer, som alle har sine lidenskaper, enten det er fundert i fotball eller energipolitikk. Hver krok av landet ble rammet 22. juli. Det er ingen klisjè – vi er en liten nasjon. De fleste vet om eller kjenner noen som ble berørt direkte.

PÅ SAMME MÅTE som mennesker, reagerer lokalsamfunn forskjellig. Med en bok, en dokumentarfilm og en vandreutstilling vil “Til Ungdommen” bli en mosaikk av tekst, foto og levende bilder.

Hvert bilde vil være èn keramikkbit, èn unik historie.

Men først når bildene samles, vil variasjonen og helheten komme til syne.

UTØYA-GENERASJONEN

Å DOKUMENTERE norske ungdomsmiljøer, er en journalistisk annerledes vinkling i arbeidet med 22. juli. Da Paragon Features ble startet våren 2011, var ambisjonen å realisere spennende reportasjeideer. Ikke lenge etter 22. juli forsto vi at måten vi hadde organisert oss på, med bopel og kontor på en reportasjebuss, gir oss en unik mulighet til å lage innsiktsfulle og gode portretter av norske lokalsamfunn og ungdomsmiljøer. Vi har tiden få i denne bransjen har. Vi kan ta pauser, og komme tilbake. Vi kan tilpasse oss omgivelsene og menneskene vi jobber sammen med.

ET PORTRETT AV EN GENERASJON

UNG D OM MEN

9

TIL

OM PROSJEKTET

MÅLSETTING

UNG D OM MEN

22 07 11 I PROSJEKTET skal vi, frem til høsten

I HVERT lokalsamfunn vil vi jobbe med

MED TEKST, stillbilder og video skal vi

I SLUTTEN av hvert kapittel vil vi også

2010, besøke seks norske lokalsamfunn.

seks ulike ungdomsmiljøer, inkludert kapittelets hovedperson - som overlevde Utøya.

lage en dokumentarfilm, en bok og en vandreutstilling mot slutten av 2012.

ha mindre presentasjoner av materialet i lokalmiljøet.

VI VIL fortløpende presentere deler av

VI ØNSKER å gi noe tilbake til lokalsam-

materialet på vår hjemmeside: www.paragonfeatures.no.

funnet. Kommunene og fylkeskommunene vi arbeider i skal få bruke materialet fritt i skolen.

I HVERT lokalsamfunn vil en person

som overlevde terroren på Utøya, og som er tilbake i sitt lokalsamfunn, være inngangen til ungdomsmiljøene på dette stedet.

10

I HVERT miljø vil vi også jobbe ekstra tett

på èn hovedperson, som vil fungere som en guide i miljøet.

11

TIL

DETTE HAR VI PRODUSERT

NASJONAL PRESENTASJON

UNG D OM MEN

Derfor bør du spise nøtter 42 Karakterkort på jobben 50 Følsomme koraller 58

NR. 49 9. DESEMBER 2011 AFTENPOSTEN

Fra ungdommen Marte Ødegården fikk dype arr etter Utøya.

Vi har møtt dem hun nå kommer hjem til.

Faksimile fra A-Magasinets forside 9. desember 2010.

Skjermdump av Paragon Features nettside og blogg.

av prosjektet «TIL UNGDOMMEN» ble presentert i Aftenposten AMAGASINET 9. desember 2010. Historien om ungdommen på KONGSBERG strakk seg over 24 sider. I tillegg presenterte A-Magasinets iPad-utgave alle våre åtte MULTIMEDIAHISTORIER. 1. KAPITTEL

Skjermdump av nettsiden til prosjektet “Til Ungdommen”.

Prosjektet er også PUBLISERT i Politiken (Danmark) og Svenska Dagbladet. PROSJEKTET har også blitt publisert på PARAGON FEATURES blogg.

I tillegg er det laget en egen NETTSIDE for 1. kapittel. Alle de ÅTTE multimediahistoriene kan sees her: WWW.PARAGONFEATURES.NO/TILUNGDOMMEN

12

13

TIL

DETTE HAR VI PRODUSERT

Martin og Lars under første visning av dokumentarfilmen i Kongsberg kino.

Martin og Aleksander setter opp siste fotografi til utstillingen i foajeen i Kongsberg kino.

av prosjektet «Til Ungdommen» ble PRESENTERT lokalt i Kongsberg Kino. Paragon Features samarbeidet med Kongsberg VIDEREGÅENDE SKOLE om to visninger for skolens ELEVER. Totalt var omlag 1.200 publikummere fordelt på fire visninger av den 30 minutter lange dokumentarfilmen.

1. KAPITTEL

14

UNG D OM MEN

LOKAL PRESENTASJON

Lars og Aleksander presenterer prosjektet for de fremmøtte på første visning i Kongsberg Kino.

Paragon Features med fem av hovedpersonene i 1. kapittel etter første visning og utstillingsåpning i Kongsberg Kino.

Vår AMBISJON var at lokalsamfunnet og de direkte involverte skulle få noe tilbake. Vi har gitt skolene i kommunen FRI BRUK av materialet. I tillegg til kinovisning stilte vi ut 24 bilder i foajeen på kinoen. UTSTILLINGSPERIODEN var 9. desember - 3. januar.

15

TIL

DETTE HAR VI PRODUSERT

Kultur

ps

viden

David Dencik vil strĂĽle i Hollywood

rejser

Mmm ... insekter pĂĽ menuen

mad

Miami pü to døgn

studievalg

Udlandet trĂŚkker i danske unge

Karry laver man da selv

Uden hotline til statsministeren 2. SEKTION Side 6

3. SEKTION Side 5

4. SEKTION Forsiden

5. SEKTION Side 10

6. SEKTION Side 4

7. SEKTION 72 sider Foto: Jacob Ehrbahn, Jonathan Bjerg Møller, Anders Birch, Rune Pedersen

Søndag

Opiumsboom nÌr danske baser Mens regeringen og Nato siger, at det gür fremad i Afghanistan, vokser opiumsproduktionen. Det undergraver sikkerheden. VÌrst stür det til i det danske ansvarsomrüde ved Gereshk, der nu er landets førende producent.

afghanistan JACOB SVENDSEN OG METTE Ă˜STERGAARD

S

ikkerheden i Afghanistan er stĂŚrkt afhĂŚngig af, at produktionen af opium begrĂŚnses, men det gĂĽr den gale vej. SĂŚrligt i det distrikt, som danske soldater har ansvaret for.

Pü to ür er arealet med opiumsmarker ved Gereshk øget med 32 procent, og distriktet er nu for første gang landets største producent. Høstens vÌrdi lü sidste ür omkring 700 millioner kroner.

En ny rapport fra FN viser ogsü, at opiumsdyrkningen i hele Afghanistan er stigende pü trods af Nato’s og den danske regerings opfattelse af, at sikkerheden er vÌsentligt forbedret.

FN forventer nye stigninger i ĂĽr, og det viser, hvor svĂŚrt det bliver for Vesten at gøre landet stabilt i slutningen af 2014, nĂĽr de sidste tropper fra Danmark og Nato er ude. Lektor Søren Schmidt, der blandt andet underviser sprogofďŹ cerer pĂĽ Forsvarsakademiet, kalder Afghanistan for en Âťrendyrket narkostatÂŤ: ÂťMan kommer ingen vegne, hvis man ikke fĂĽr has pĂĽ opiumsproduktionen, og det vil tage lang tid. Danmark har ikke til-

strĂŚkkeligt forholdt sig til sagens kerne.

Opium gennemsyrer alt: lokale militser, korruption, det politiske liv og selv de domstole, der skulle dømme narkobaronerne, siger Søren Schmidt.

Udviklingsminister Christian Friis Bach (R) fastholder, at der er sket en positiv udvikling, men kalder FN’s rapport bekymrende. Han siger: Det er et enkelt ürs udsving, og der kan vÌre mange grunde til stigningen. Men hvis det fortsÌtter, sü er det et udtryk for en ringere sikkerhedssituation. Der kÌmpes jo ikke kun om politik og principper, der kÌmpes i høj grad om narkopenge.

KĂŚmper Danmark i virkeligheden i en narkokrig? ÂťJeg synes ikke, at det er en narkokrig, Taleban kĂŚmper ogsĂĽ for en samfundsmodel med massiv undertrykkelse af menneskerettigheder og kvinder, og det kĂŚmper vi imod. Vi vil forhindre, at det kommer tilbageÂŤ, siger Friis Bach.

Danmark har de seneste to ĂĽr helt be-

vidst forladt en rÌkke omrüder uden for Gereshk for at koncentrere styrkerne omkring byen, hvor ertallet af befolkningen bor. Det har øget sikkerheden i byen, der dog fortsat plages af likvideringer og bomber, men det kan ogsü vÌre forklaringen pü den eksplosive vÌkst i narkoproduktion blot fü kilometer fra byen.

11 gange højere pris for opium For at hjÌlpe afghanerne med at bekÌmpe narkoproduktion foreslür Christian Friis Bach at øge den del af den danske udviklingshjÌlp til Afghanistan, der skal skabe lovlige arbejdspladser og bane vej for, at lovlige afgrøder øges, nür den nye Helmand-plan skal forhandles i efterüret.

Ved Gereshk har tusindvis af bønder gennem ere ür füet billig süsÌd og gødning betalt af blandt andet Danmark, til gengÌld skriver de under pü, at de dropper opium pü markerne. Men det har ikke füet dem til at stoppe opiumsdyrkningen.

Opiumsprisen er i dag 11 gange højere

end hvedeprisen, og det für bønderne til büde at modtage hjÌlp fra Danmark og ytte den ulovlige produktion ud i omrüder, hvor Taleban og narkobaronerne har frit spil, efter Nato og danskerne har trukket sig tilbage til forsvaret af Gereshk by.

Eller som en lokal bonde fra Gereshk, Haji Joma, har fortalt lokale afghanske medier: Jeg dyrker opium, og det er jeg meget glad for. Min opium dyrker jeg et sted, hvor de (myndighederne red.) ikke kan ødelÌgge den.

Statsminister Helle Thorning-Schmidt (S), der netop har besøgt de danske soldater i Helmand, siger, at opium er et stort problem, men fortsÌtter: Vi er aldrig güet ind i Afghanistan for at stoppe opiumsproduktionen, vi er güet ind fra start for at stoppe terrorismen. jacob.svendsen@pol.dk

Interview med Thorning-Schmidt Gereshk: Den svĂŚreste by ...

1. sektion side 4

Alt er som før – nÌsten I dag er det et halvt ür siden, Anders Behring Breivik myrdede løs pü den norske ø Utøya

Han tog min perfekte 18-ürs fødselsdag fra mig. Tog tredje ür pü gymnasiet.

Og han ville egentlig tage hele livet fra mig. Alt Marte Ă˜degĂĽrden, skudoffer fra Utøya PS Side 6-11 Marte Ă˜degĂĽrden pĂĽ 18 ĂĽr kan ikke holde grĂĽden tilbage, da hendes gamle klassekammerater holder en mindekoncert i hendes hjemby Kongsberg i Norge. Hun blev skudt i ryggen og er en af de unge, som kĂŚmper for at komme tilbage til hverdagen siden massakren 22. juli sidste ĂĽr. Tre unge norske mediefolk har sat sig for at undersøge, om Norge har fĂĽet en sĂŚrlig Utøya-generation. Følg første del af turen. Foto: Aleksander Andersen

HURTIGRUTEN

OPERArejse til Berlin VEJRET. Slud eller sne. Nogle steder lidt sol. Op til hĂĽrd vind. 2-5 grader. I nat ned til -5.

Lulu og Tosca „ 4-stjernet bus „ 3 nÌtter i centrum „ 3 x morgenmad „ Byrundture „ Rejseleder „ 2 operabilletter (bedste halvdel)

Afrejse 12/4 ................kr. 4.695,-

5 708730 910174

00003

33 14 65 66 eller 65-ferie.dk

Yupik / Nuuk

s 6ARM VANDTÂ?T FORET PARKA s 3UPREME -ICROLOFT FYLD s !FTAGELIG HÂ?TTE MED mEECEFOER s 3YNTETISK PELSKANT s (ERRE 3ORT MÂ’RKEBRUN

UMBRA ELLER NAVY s $AME 3ORT MÂ’RKEBRUN

RÂ’D ELLER NAVY .ORMALPRIS

30!2

Pris kr. 2.499,-

&JĂ‹LLRĂ‹VEN 3PECIALBUTIK s +ULTORVET s +Â’BENHAVN + www.Fjeld-Fritid.dk

% 15BA T* RA

* v/ bestilling inden 25.01.12 og pĂĽ udvalgte afgange i 2012

Gothersgade 105 1011 København K Tlf.: 33 13 43 34 www.rejsecenternorge.dk

Verdens smukkeste sørejse langs Norges kyster og fjorde

22. januar 2012 Ă…rgang 128. Nr. 113 Pris 30,00 Kundecenter Politiken 70 15 01 01 1. udgave www.politiken.dk

POLITIKEN

INTERNASJONAL PRESENTASJON - DANMARK

Søndag 22. januar 2012

6 PS

Søndag 22. januar 2012 POLITIKEN

PS 7

Alt er som før fø – nÌsten Anders Behring Breiviks angreb pü Utøya for prÌcis et halvt ür siden var et angreb pü den norske ungdoms vÌrdier.

Alle pü øen var aktive i Arbeiderpartiets ungdomsafdeling og engagerede i samfundet.

Marte Ă˜degĂĽrden pĂĽ 18 ĂĽr er en af de mere end 500, der nu er tilbage i hverdagen. Efter to skud i ryggen er hun igen med til at prĂŚge sit lokalmiljø. Mød hende og andre unge fra provinsbyen Kongsberg.

politiken mener

Danmark i Europa Europa er fornuft. Men hvad er der blevet af fĂŚllesskabet?

I

dag er det prÌcis 40 ür siden, at davÌrende statsminister Jens Otto Krag i Bruxelles underskrev Romtraktaten. Siden er det blevet til seks folkeafstemninger og en uendelig debat om, hvordan vi stiller os til samarbejdet i det Europa, der siden har gennemlevet en rivende udvikling. Folkeafstemningerne har vist vedholdende, men ujÌvn folkelig opbakning til projektet. Fire ud af seks gange har ertallet stemt ja, to gange nej.

For 40 ĂĽr siden diskuterede vi, om samarbejdet var en økonomisk eller en politisk vision. TilhĂŚngerne talte mest om økonomi og om Danmarks mulighed for at vĂŚre med, der hvor beslutningerne bliver truffet. Modstanderne advarede om politisk union og om tabet af national selvbestemmelse. Meget i den debat genďŹ ndes endnu, og Danmark er et af de nu 27 lande, der har haft svĂŚrest ved at ďŹ nde sig til rette i rollen som medlemsland. Ă…rsagerne er ere, blandt de vigtigste mĂĽske en lumsk fornemmelse af, at det, vi har opnĂĽet nationalt, over en bred kam stĂĽr over det, vi er blevet en del .

Utøya-generationen LARS ANDREAS ELLINGSGARD Ă˜VERLI, ALEKSANDER ANDERSEN OG MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD

K

ongsberg 25. september. De unge terper nervøst, men bestemt pĂĽ deres sange før mindekoncerten i kirken. De grĂĽ bĂŚnkerĂŚkker bag dem er nĂŚsten fulde. Men den vigtigste gĂŚst er forsinket. Ting tager lĂŚngere tid end før for Marte Ă˜degĂĽrden. Den 18-ĂĽrige kvinde er leder af den lokale afdeling af Arbeiderpartiets ungdomsafdeling (AUF) og kan ikke engang binde sine snørebĂĽnd selv. Eller selv sĂŚtte sig ind i bilen. Hun har behov for hjĂŚlp til det meste.

Ogsü til at komme ind i kirken, nür de store trÌdøre gür op. Men nür far triller hende ind i kørestolen, für hun en bruds opmÌrksomhed.

I kirkerummet møder hun sit gamle liv. Lokalsamfundet, som hun føler er alt for langt vÌk: skoleklassen, veninderne og musikerne – de unge. Pü genoptrÌningscenteret ved Sunnaas Sykehus HF har trygheden skabt en beskyttende boble. Men lige nu, hvor vennerne arrangerer en mindekoncert, brister den.

Hun begynder at grÌde. Far trøster hende, men hun kan ikke holde op. Det var det første møde med mit gamle liv som et helt nyt menneske. Det var svÌrt at se klassekammeraterne optrÌde pü scenen, som jeg har stüet pü mange gange selv. Jeg grÌd og grÌd over de venner, jeg har mistet.

SELV OM vi rejser, bor og arbejder i andre europÌiske lande som aldrig før, og selv om der pü alle omrüder foregür en løbende intens udveksling mellem Danmark og resten af Europa, har vi aldrig taget det europÌiske samarbejde til os. For mange er det stadig dem, der gerne vi bestemme over os. Det er ikke os, der er blevet en del af et fÌllesskab, hvor vi forpligter hinanden.

Hvor de este tyskere, franskmÌnd og hollÌndere ikke ser nogen modsÌtning mellem det nationale og det europÌiske, er mange danske stadig pü vagt, isÌr nür det gÌlder samarbejdets institutioner: EU som südan. Det falder os lettere at se de fÌlles bestemmelser som diktater end som en del af et solidarisk Europa, vi selv er med til at opbygge. Den aktuelle krise i eurosamarbejdet har om noget bestyrket fornemmelsen af, at vi er godt tjent med at stü halvt udenfor.

Der er güet to müneder, siden Anders Behring Breivik gjorde sine planer til virkelighed. Efter at have detoneret den bombe, der drÌbte otte mennesker i Oslo, kørte han i en lejet bil mod Utøya i Tyrifjorden.

SvĂŚrt bevĂŚbnet og forklĂŚdt i politiuniform blev han fragtet til Utøya i Arbeiderpartiets Ungdomsfylkning, AUF’s, egen bĂĽd. Han siger, at det er i Fodbolden har forbindelse med angrebet i lĂŚrt mig rigtig Oslo. Ren rutine, hĂŚvder han. meget om To mĂĽneder altsĂĽ. Marte sammenhold Ă˜degĂĽrden nyder sin første feog loyalitet. Jeg rie. Hun er hjemme i Kongsberg, 80 km vest for Oslo, 90 har vĂŚrdier, km sydvest for Utøya. Hun fylsom jeg ikke der 18 ĂĽr. Dagen har hun planville have haft, lagt, siden hun var 14 ĂĽr, samhvis jeg ikke men med sin bedste veninde, havde vĂŚret Camilla – hende, der blev misundelig, da Marte opdagede, interesseret at hendes 18-ĂĽrs dag faldt pĂĽ en i fodbold fredag. Men fødselsdage gĂĽr ikke altid som planlagt, heller ikke denne. ÂťHan tog min perfekte 18-ĂĽrs fødselsdag fra mig.

Tog tredje ür pü gymnasiet. Og han ville egentlig tage hele livet fra mig. Alt, skrev hun om fødselsdagen pü sin blog. Camilla har lÌst den hver dag. Nu skal hun endelig se sin veninde igen. GrÌde lidt. Forhübentlig ogsü grine lidt.

Hun stiller de blü Converse-sko fra sig og lister ind i stuen. Røde, blü og gule balloner hÌnger under loftet. Under dem, i bedstefarlÌnestolen, ligger Marte

DET ER vi ikke. Vi bliver ikke mere danske ved at vende os indad. Det bliver vi tvÌrtom ved at gøre det EU, vi er en del af, til en del af os selv. bl

UDSALG Ekstra nedsÌttelser pü udvalgte møbler

Op til pĂĽ 40% rabat de uspecificere og kahytter afgange

Ring til Hurtigrute-specialisten og fĂĽ en personlig vejledning

UNG D OM MEN

brdr. friis møbler brønshøj ss mellemvangen mellemvangen 30 brønshøj 30 ss tlf. tlf. 38 38 80 80 00 00 05 05 søborg ss gladsaxevej gladsaxevej311 311 ss tlf. tlf. 39 39 69 69 90 90 90 90 søborg man-tors 10-18 s fredag 10-19s s lørdag üben: mandag-fredag 10-18 lørdag 10-15 10-15 www.brdr-friis.dk www.brdr-friis.dk

CAMILLAS VÆRELSE. Pü vÌggene i pigevÌrelset stür de ord, de skrev som smü, stadig. For første gang efter at Marte blev skudt i ryggen af Anders Behring Breivik, mødes Marte og Camilla igen. Det er Marte til højre.

FortsĂŚttes pĂĽ nĂŚste side

Søndag 22. januar var det et HALVT Ă…R siden dagen vi aldri glemmer. Den danske avisen POLITIKEN var rause med spalteplassen da de TRYKKET 1. kapittel av “TIL UNGDOMMENâ€?. BĂĽde som pressefolk og privatpersoner synes vi at det er godt ĂĽ vite at det som skjedde rører vĂĽrt BRODERFOLK i sør.

16

17

TIL

DETTE HAR VI PRODUSERT

24 HELG

SvD söndag 22 januari 2012

UNG D OM MEN

INTERNASJONAL PRESENTASJON - SVERIGE

HELG 25

SvD söndag 22 januari 2012

SvD söndag 22 januari 2012

sidan 2

SOL

SOL

NÄSTAN KLART

VÄXLANDE MOLNIGHET

MOLNIGT

Skriv gärna arg och full VÄXLANDE NÄSTAN MOLNIGHET KLART men redigera när du är nykter.

ANDRES

REGNSKUR LOKKO

M

Stockholm MOLNIGT I dag

0

Förmiddag

0

REGN

SNÖBY

SNÖ/REGN

REGN

SNÖBY

Eftermiddag SNÖ/REGN 5 svd.se/vader

SNÖ

ÅSKA

ÅSKSKUR

DIMMA

SNÖ

ÅSKA

ÅSKSKUR

DIMMA

0 Tipsa SvD Läsarnas egen kanal till SvD. Har du nyhetstips eller bilder,

K sid 5

REGNSKUR hör av dig! E-post: tipsa@svd.se eller sms/mms: 72555 börja med TIPSA.

MOLNIGT MED REGN

Vad händer i S nu?

MOLNIGT MED och uppföljKommentarer REGN efter Håkan Juholts ningar besked om att han avgår som partiledare för Socialdemokraterna.

5 svd.se

REDAKTIONSCHEF

MARTIN JÖNSSON

Inte rimligt kalla det skedda för drev

Väggarna i flickrummet är fortfarande fyllda av budskap de skrev för flera år sedan. För första gången sedan den 22 juli är Camilla Wallèn Stene och Marte Ødegården tillsammans igen.

TEXT & FOTO LARS ANDREAS ELLINGSGARD ØVERLI, MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD OCH ALEKSANDER ANDERSEN/PARAGON FEATURES

23 september 2011: Marte är hemma på permission från sjukhuset för första gången. Nu för att fira att hon blir myndig. En dag som hon tillsammans med bästa vännen, Camilla, har planerat sedan hon var 14 år. Men födelsedagen blir inte som de har planerat – den heller. ”Den här mannen stal min perfekta 18-årsdag från mig. Han stal det tredje året på gymnasiet från mig. Egentligen ville han ta hela livet ifrån mig. Allt.”

Så skrev hon på sin blogg. Camilla har läst den varje dag. Nu ska hon få träffa sin bästa

kompis igen. Gråta lite. Förhoppningsvis också skratta.

Hon tar av sig sina blå Converse och smyger in i vardagsrummet. Röda, blå och gula ballonger hänger i taket. Under dem, i farfarsfåtöljen, ligger Marte med näsan i kvällstidningarna. Hon läser högt för sig själv och Camilla står förväntansfull vid armstödet.

– Hej, Marte.

– Hej. Kan jag få en kram?

– Nej. Camilla avlägsnar sig från stolen. Ler underfundigt. Isen är bruten. Isen som inte fanns före den 22 juli, dagen då terrorn drabbade Oslo och Utøya, Norge och Skandinavien. Med sin bomb och sina kulor dödade terroristen Breivik 77 människor. Marte Ødegården sköts två gånger i ryggen och blev liggande hjälplös på en bergshylla på Utøya.

m

Marte Ødegården ”Jag tror inte att vi kommer att vara lika naiva som föräldragenerationen när vi ska ta över och styra.”

Livet efter Utøya REPORTAGE Terrorattentatet på Utøya för ett halvår sedan

det och 90 minuter i det kalla vattnet överlevde hon. Vägen tillbaks för Marte är lång och känslosam, och kampen sätter stark SvD Helg, Nyheter sid 20–27 prägel på hennes omgivning.

kommer att påverka en hel norsk ungdomsgeneration. 18-åriga Marte Ødegården träffades av två skott i ryggen men trots

9

9

NYHETER

Galaxhop kan ge nya svar

18

9

N

K SÖNDAG

Strindberg i debatt med SD

miljarder ljusår från jorden, tros ge ny information om hur universum vuxit sid 16 fram.

Dags att prata allvar – om galgbacken. Först ut var Saab. Nu viskas det om Fiat och Peugeot och det närmaste halvåret kan mycket hända.

Aborter het fråga för Obama

SvD:s Jonas Fröberg i en analys av läget i bilbranschen.

Aktuellt sid 4–5

debattera i dagens politiska frågor?

Ja, tyckte Strindbergmuseets chef Stefan Bohman och ställde Strindbergs och Sverigedemokraternas sid 16 befinliga texter mot varann.

TV4-vd satsar digitalt

Lovande ny tv-satsning

NYHETER Galaxhopen El Gordo, sju

UTRIKES En av Barack Obamas svåra frågor detta valår blir om aborter ska lyftas ut ur vårdreformen när den ska fasas in. Katolska biskopar finns bland sid 20 dem som kräver undantag.

Kroatien på väg mot EU UTRIKES I Kroatien ska rösterna i folkomröstningen om EU-medlemskap vara färdigräknade i kväll. Enligt de senaste undersökningarna väntas sid 21 ja-sidan vinna en knapp seger.

Lagrell lämnar efter 21 år SPORT Lars-Åke Lagrell har två måna-

INTERVJUN TV4:s nya vd Casten Almqvists största utmaning är att ta bolaget in i den digitala framtiden.

Samtidigt ska bolaget sid 6–7 vara bäst på traditionell tv.

Psykologibas för mäklare KARRIÄR Ingrid Eiken, ny vd för Mäklarsamfundet, hoppas få användning för sin psykologiutbildning i jobbet nära den känsliga bostadsmarknaden. sid 13

der kvar som ordförande för Svenska fotbollförbundet. För SvD berättar han om hur han ser på fotbollens framtid. sid 44

Tackla tekniknyheterna rätt

Ledare/Brännp. 4–6 Nyheter 8–18 Utrikes 20–23 Helg 24–31

Aktuellt Intervjun Reportaget Karriär

Familj 32–36 Tävling/kryss 37–41 Sport 42–50 Väder 52

KRITIK Skulle Strindberg kunna

M

FOTO: YVONNE ÅSELL

Det samme gjelder naboene våre i SVERIGE. Svenska Dagbladet brukte kun ÈN TIME på å svare da vi tilbød dem å PUBLISERE den første delen av prosjektet vårt. Vi tror det viser at lager en god og VIKTIG HISTORIE, Avisen publiserte både teksten, bildene og videoene.

FOTO: ALEKSANDER ANDERSEN

Terrorattentatet på UTØYA för ett halvår sedan kommer att påverka en hel norsk ungdomsgeneration. MARTE ØDEGÅRDEN träffades av TVÅ SKOTT I RYGGEN men trots det och 90 minuter i vattnet överlevde hon. Vägen tillbaka för Marte är lång och känslosam.

En norsk journalistgrupp har följt henne och SJU ANDRA UNGDOMAR i Kongsberg.

livet, som en helt ny person. Det var svårt att se klasskamraterna uppträda på scenen, precis som jag själv gjort så många gånger. Jag bara grät och grät för alla vänner som jag förlorat, säger Marte Ødegården som överlevde trots att hon sköts två gånger i ryggen av Anders Behring Breivik på Utøya två månader tidigare.

Spaning, Karriär sid 24 4–5 6–7 8–11 13–20

FOTO: JOHAN PAULIN/SVT

Vägen tillbaka

KONGSBERG 6 september 2011: Ungdomarna övar nervöst sina sånger. Bänkraderna är nästan fyllda men huvudgästen är försenad.

Allting tar längre tid än tidigare för Marte Ødegården. 18-åringen och styrelsemedlemmen i norska Arbeiderpartiets lokala ungdomsorganisation ännu inte kan knyta skosnören eller på egen hand sätta sig i bilen.

Marte behöver mycket hjälp för att ta sig in i kyrkan. Men när de stora trädörrarna öppnas och pappa Bjørn Tore rullar in henne i rullstolen får hon en bruds uppmärksamhet.

I kyrkorummet möter hon sitt gamla liv; skolklassen, väninnorna och musikerna.

På Sunnås sjukhus har Marte levt som i en bubbla, som skyddat henne från omvärlden.

Men precis här och nu, när vännerna arrangerar en minneskonsert, spricker den.

Hon börjar gråta. Får tröst av pappa, men kan inte sluta.

– Det var det första mötet med det gamla

KRITIK I tv-serien Äkta människor som visas i SVT i kväll tar mänskliga robotar, hubotar, allt större plats.

Jeanette Gentele tycker att seriens sid 18 start känns spännande.

Veckans sociala medier-kupp iscensattes av dem som smög sig in i bakgrunden på tv-sändningarna från S-högkvarteret på Sveavägen 68 och höll upp skyltar med Twitter-hashtagen #drev68.

Det blev snabbt en av de kanaler där medierna anklagades för drevjournalistik. I går eftermiddag, minuterna efter beskedet om Håkan Juholts avgång, fylldes den med kommentarer i stil med den här: ”Drevet har vunnit. Juholt avgår. En skam för svensk media och journalistik.”

Att mediernas agerande diskuteras och granskas vid stora nyhetsskeenden är viktigt – och det bör finnas stort utrymme för självrannsakan på redaktionerna. Men samtidigt är det viktigt att drevretoriken inte bara blir en politiskt färgad reflex eller uttryck för ett allmänt medieförakt.

Under höstens Juholtaffär fanns det en hel del i rapporteringen att kritisera. Varje felaktigt kvitto blev löpsedelsstoff i kvällspressen och anonyma källor användes på sina håll utan att det gavs möjlighet att värdera deras trovärdighet. Ett drev? Ja, till delar. Men det var inte unisont.

Ganska snart ifrågasattes uppgifterna om hur tydligt riksdagens regelverk varit när det gällde hyresbidragen, bland annat via nyheter i SvD. Vi och andra gav också stort utrymme åt röster som speglade de interna striderna inom S, vilket gav perspektiv på hur ”läckorna” skulle värderas.

Den senaste veckans Juholtaffär har dock varit av en helt annan karaktär. Den här gången har det som lett till de största rubrikerna skett helt öppet. Det har handlat om vad Håkan Juholt själv sagt och gjort, till exempel i Sälen, när han fick ägna sig åt just att prata politik – dessutom på sitt specialområde. Men också om hur striderna inom S eskalerat – och nu inför öppen ridå i stället för via anonyma nålstick. När S-kvinnorna protesterade mot utnämningen av Urban Ahlin som gruppsekreterar i riksdagen skedde det helt öppet. Samma sak med fredagens avgångskrav från flera S-distrikt.

Därför blir det faktiskt orimligt att kalla det som skett på Sveavägen och i alla medier för ett drev.

För Håkan Juholt, partiet och dess anhängare har den helt säkert varit mycket smärtsam. Men i sak är det svårt att säga något annat än att rapporteringen den senaste veckan i stort har varit befogad.

Och i huvudsak rimlig, saklig och relevant.

Martin Jönsson är redaktionschef på SvD martin.jonsson@svd.se

Banal och genial poesi UNDER STRECKET Att den språkmaterialistiska poesin skulle vara komplicerad är en fördom. Jenny Maria Nilsson har läst det senaste numret av poesitidskriften OEI, som balanserar mellan genialitet och banalitet. sid 20 Aktuellt 4–5 Söndagsintervju 6–8 Reportaget 10–15 Kritik 16–19

Under strecket 20 Berglins 21 Resor 23–30 Tv/radio/serier 41–43

Chefredaktör och ansvarig utgivare Lena K Samuelsson Politisk chefredaktör PJ Anders Linder Redaktionschef och stf ansvarig utgivare Martin Jönsson Chef SvD.se Fredric Karén Chef SvD Helg Ann Axelsson Verkställande direktör Gunilla Asker Informationschef Björn Hygstedt bjorn.hygstedt@svd.se Formchef Anna W Thurfjell Växel 08-13 50 00 Besöksadress Västra Järnvägsgatan 21, Stockholm Post SvD, 105 17 Stockholm Ny prenumeration 08-618 02 20 eller på SvD.se/prenumerera Prenumerationsärenden SvD.se/kundservice 08-618 02 20, måndag–fredag 07.00–18.00. Lördag–söndag 08.00-12.00 Annonsering Företagsannonser 08-13 50 00 Fax 08-13 51 13 annonsbokning@svd.se Privatannonser 08–13 00 10, fax 08-13 51 13, privatannonser@svd.se SvD ansvarar ej för insänt, ej beställt material. © 2012 Tryck: V-TAB Göteborg och Södertälje.

19

”

på prosjektet fordi det var annerledes, fengende og spennende. Og fordi jeg kjente til noen av guttene (i Paragon Features red. anm.) fra før. Unge, flinke journalister som skriver om ungdomsmiljøet er nytenkende.

JEG BLE MED

veldig fint å være med. Det har gitt meg mye, spesielt med tanke på å bli bedre kjent med min egen by enn hva jeg var fra før. Samtidig kan man alltid stole på at Aleksander, Lars og Martin viser deg frem på en veldig god måte.

DET HAR VÆRT

et sekund på å ha vært med, og gleder meg til å se de neste kapitlene.

JEG ANGRER IKKE

MARTE ØDEGÅRDEN

var hovedperson og fortalte sin historie som overlevende fra Utøya i 1. kapittel. Dette er henners begrunnelse på hvorfor hun ville bidra i prosjektet.

TIL

REFERANSER

DET ER MED GLEDE OG STOR RESPEKT JEG SKRIVER DENNE REFERANSEN TIL PA R A G O N F E AT U R E S .

I FORBINDELSE MED at min datter Marte (http://odegarden.ipublish.no/) ble skutt og hardt skadet på Utøya har jeg hatt den til dels svært krevende oppgaven å håndtere alle mediehenvendelser til henne og familien. Vårt hovedfokus har hele tiden vært Martes og resten av familiens beste ut i fra hennes og vår til en hver tid skiftende fysiske og psykiske tilstand. Hvilket i all hovedsak har medført en tilnærmet total skjerming med ytterst få intervjuer m.v. Til gjengjeld har Marte og familien vært rause med å dele informasjon gjennom sosiale medier, Martes blogg m.v.

I LANG TID etter 22.07 var mediatrykket så omfattende at vi måtte overlate våre telefoner til partiets rådgiverapparat som fungerte som "filter" for alle henvendelser. Vi ble overstrømmet av både useriøse og mer seriøse henvendelser fra norske og utenlandske aviser, ukeblader, TV-selskaper og andre som ønsket å lage nyhetssaker, reportasjer, bokprosjekter og dokumentarer. Midt i dette absurde kaoset dukket det opp en spennende, høflig og gjennomarbeidet henvendelse fra Paragon Features om det kunne være aktuelt å stille opp i forbindelse med deres prosjekt "Til ungdommen".

BÅDE MARTE og jeg hadde en viss kjennskap til to av medarbeiderne i Paragon Features fra tidligere, og vi likte konseptet "Til ungdommen" så konklusjonen ble at Marte stilte opp. Det er en beslutning verken hun eller familien angrer på. Vi er imponert over det arbeidet som er gjort, og det produktet som er presentert så langt. For oss har samarbeidet med Paragon Features vært utelukkende positivt.

VÅR ERFARING fra samarbeidet med Paragon Features er at dette er høflige, faglig sterke unge mennesker, som er behagelige å samarbeide med, som har stor respekt for inngåtte avtaler og som har respekt og omtanke for mennesker i en krevende livssituasjon.

JEG SNAKKER på vegne av hele familien når jeg med bakgrunn i vår egen erfaring kan anbefale de det måtte gjelde å samarbeide med Paragon Features.

I den grad noen skulle føle behov for ytterligere informasjon er jeg tilgjengelig på telefon 47322323.

Med vennlig hilsen

BJØRN TORE ØDEGÅRDEN

Marte Ødegårdens far og leder av Buskerud Arbeiderparti

22

UNG D OM MEN

NØKKELPERSONER OM PROSJEKTET

” ”

Prosjektet viste fram ungdomsmiljøer i Kongsberg på en spennende måte. Jeg har også bare positivt å si om samarbeidet med Lars, Aleksander og Martin. De har vært svært ryddige å forholde seg til. Jeg ønsker dere lykke til videre og anbefaler også andre å delta i dette.

LAILA GUSTAVSEN, Mor til Marte Ødegården og Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Jeg visste at dere er gode på tekst og foto, men at dere også behersket film var overraskende, fordi dokumentargrepet er krevende. Jeg tenker på noen av blikkene og opplevelsene i dokumentarfilmen, som var veldig sterke. Det er en veldig god minidokumentar, med et annerledes og spennende tema etter 22. juli. Jeg var redd for at dere ville produsere bare nok en oppgulping av hendelsene på Utøya, men dokumentaren var nøktern og balansert. Den var elegant produsert. Jeg tror det er viktig at ungdom får se dette arbeidet. Derfor ønsker vi i kommunen å bruke det i skolen i årene som kommer. Paragon Features var lavmælte, nøkterne og tydelige, og fremsto genuint interesserte da vi snakket sammen.

” ” ”

HEIDI HESSELBERG LØKEN, Kultursjef Kongsberg kommune

Det har vært en fornøyelse å følge første kapittel av “Til ungdommen” i Kongsberg fra sidelinjen. Prosjektet er nyskapende i sin tilnærming til ungdommen. Å knytte dette til den tragiske hendelsen 22. juli 2011, er en glimrende måte å få økt toleranse overfor andre ungdomsmiljøer enn sitt eget. Her får vi innblikk i et variert og spennende ungdomsmiljø.

JAN-ARVE OVERLAND,

Medielærer ved Kongsberg videregående skole

Det beste er at dere vinklet det på de forskjellige miljøene, ikke på bare et miljø. Filmen gjorde mye med meg. Jeg kunne gjerne sittet der og grini hele kvelden. At den handlet om mennesker som ikke er A4, vakte mange følelser. Jeg håper vi klarer å bruke materialet godt og lenge. Jeg kjente ikke til dere eller Paragon Features fra før. Dere var veldig profesjonelle, ryddige og flinke.

KARI ANN HELLINGSRUD, Leder av ungdomskontoret i Kongsberg

Nikon ønsker å samarbeide med Paragon Features fordi det er en gruppe med unge fotografer som har et veldig spennende og aktuelt prosjekt på gang. Historiefortelling med både stillbilder og levende bilder er en viktig del av Nikon’s produktstrategi, siden dette blir mer og mer aktuelt for profesjonelle fotografer. Når vi fikk se traileren av “Til Ungommen”, forstod vi at dette tar på kornet akkurat den fremtiden som mange profesjonelle fotografer vil møte i hverdagen.

VEGARD BERG, Key account manager i Nikon (samarbeidspartner)

23

TIL

REFERANSER

”

Jeg ble med på dette prosjektet fordi jeg syntes det hørtes spennende ut og fordi det var en god tanke bak. Vi ungdommer henger i mange forskjellige miljøer. Det er veldig synd vi skal ha så mye mot hverandre, bare fordi vi har forskjellige interesser. Derfor synes jeg det er veldig bra at vi alle får et innblikk i hva de forskjellige ungdomsmiljøene gjør. Kanskje er de ikke så teite likevel?

STINE JØRGENSEN (18), rånemiljøet

”

Jeg synes dette prosjektet er bra fordi en får se hvordan forskjellige ungdomsmiljøer er, og hva folk tenker om det som skjedde 22 juli. Jeg sa ja til å være med fordi jeg tenkte det ville være kult å være på film. Når vi filmet så var det lett og ikke legge merke til dere. Dere var flinke til å filme ting på de rette stedene, til å ta kontakt flere ganger, og til å lage bra avtaler.

HÅVARD MYHRE (16), skiskytter

UNG D OM MEN

UNGDOMMEN OM PROSJEKTET

”

Paragon Features er et originalt og spennende prosjekt som fokuserer på ungdom. Det som gjør dette prosjektet såpass spennende er at det er satt fokus på en aldersgruppe som de fleste ikke har tenkt på, og som faktisk påvirkes mer av 22.juli enn folk flest tror.

STEFFEN KJØRSVIK (18), musiker

”

Jeg ble med for å gi et inntrykk av hvordan 22. Juli har påvirket oss i vennegjengen rundt Marte. Samtidig som jeg syntes at prosjektet virket som veldig bra og spennende.

CAMILLA WALLÈN STENE (18), Martes bestevenninne

”

Ja, jeg synes dere er veldig hyggelige og det var gøy å være med dere. Jeg følte ikke at dere gikk i veien på noen som helst måte og dere hadde et bra prosjekt som det var morro å få være med på. Da jeg ble intervjuet var dere så kule og avslappet som personer at jeg ikke ble nervøs eller noe, så intervjuene gikk veldig greit.

KRISTIN JAKOBSEN (18), danser

”

Det at jeg sa ja til å bli med på “Til Ungdommen”, var jo tilfeldig. Jeg synes det er viktig at folk får vite om dette prosjektet. Vi er ungdom, ikke noe annet enn det.

ENAYAT ARYAN (19), flyktningemiljøet

24 24

25 25

TIL

I KJØLVANNET AV FØRSTE KAPITTEL

HVOR HAR DET BRAKT OSS

AFTENPOSTEN OG VG er begge interesserte i å pub-

HISTORIENE HAR BLITT publisert på Paragonfeatures.

lisere hele prosjektet på en flermedial plattform. Vi var i møte med VG 21. desember. Avisen ønsker å publisere dokumentarfilmen på VGTV, samt reportasjene på iPad og i helgemagasinet.

no. Videoene er per 21. januar spilt 5.567 ganger.

Vår side på facebook nærmer seg 300 «likes» og er, som planlagt, blitt en viktig kommunikasjonsarena mellom oss og ungdommene vi jobber mot og med.

VI HAR INNGÅTT samarbeidsavtale med Interfoto på Høvik. De printet utstillingsbildene gratis, og har i tillegg lånt oss kamera- og lydopptaksutstyr.

Vi har inngått samarbeidsavtale med Nikon Norge.

Den varer i ett år, med mulighet for forlengelse.

FLERE MEDIER HAR etter publiseringen i A-Magasinet

VI BLE TILDELT kulturstipendet 2012 av Kongsberg

PARAGON FEATURES BLE invitert til Trondheim Do-

meldt sin interesse for å publisere deler av prosjektet underveis. Bergens Tidende og Adresseavisen er blant dem.

kommune. Minidokumentaren er ønsket brukt av Kongsberg kommune i undervisningssammenheng.

Vi fikk også publiseringsstøtte fra Ungdomskontoret i kommunen.

kumentarfestival 2011, og er allerede booket for årets festival. Da skal hele prosjektet presenteres.

ALEKSANDER OG LARS har tidligere jobbet tett sam-

UNG D OM MEN

VI HAR HATT gjesteforelesning om prosjektet for

fotojournalistikk-studentene på Høgskolen i Oslo i januar 2012. Per-Anders Rosenkvist og Jon Petter Evensen ved Høgskolen i Oslo (HiO) har bistått oss med veiledning underveis i pilotprosjektet, og var tilstede under premieren 9. desember.

VI ER I DIALOG med La Trobe University i Australia,

hvor Steinar Ellingsen fra Kongsberg er lektor, om å gjesteforelese om og presentere prosjektet om den norske Utøya-generasjonen.

men med Kjetil Stormark, som har skrevet boken “Da terroren rammet Norge”. Den er utgitt på Kagge forlag, og med veiledning av Stormark begynner vi nå på arbeidet med et utkast til bok.

26

27

TIL

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

22 07 11

VI ER TRE journalister og fotojournalister som etablerte Paragon Features våren 2011.

Vi spilte ulike roller i ukene etter 22. juli.

Lars Øverli jobbet tett på den daglige nyhetsdekningen som nyhetsjournalist i Aftenposten innenriks. Aleksander Andersen likeså, som fotojournalist i bildebyrået Scanpix, som har kontor rett over gaten fra Regjeringskvartalet. Martin Slottemo Lyngstad var den første fra familien som møtte lillebroren Severin da han kom som overlevende fra Utøya, 22. juli. Familiære hensyn var viktigere enn de profesjonelle.

28

Men det betyr ikke at ønsket om å dokumentere var dødt. Heller tvert imot. Martin skrev et personlig innlegg på fotojournalistens hjemmesider om hva han følte som bror og fotograf 22. juli. “Kan en komme for tett på” kan du lese her: LARS OG ALEKSANDER jobbet lange dager i hver sin redaksjon i de hektiske ukene etter terrorhendelsene. Martin reiste hjem til Trøndelag sammen med lillebroren - hjem til etterdønningene, reaksjonene og hverdagen. På TV-skjermen ble det sagt mange ord, om kjærlighet og samhold. Hjemme i Trøndelag diskuterte Martin og familien hva som ville skje når hverdagen kommer og nasjonen glir tilbake til normalen.

SAMTIDIG OBSERVERTE Martin lillebrorens reaksjoner i ukene etter 22. juli. Det er utallige og ubestemmelige måter å reagere på en tragedie som denne. Noen blir forbannet, andre snakker som en foss. Noen vil være alene. Lillebroren til Martin brukte mye tid foran PC-skjermen. Han ble mer og mer stille og reagerte på høye lyder, skog og løping. Samtidig fikk han hjelp av kriseteam, familie og naboer.

NOEN UKER ETTER 22. juli diskuterte vi hvordan vi ville forholde oss til det som hendte. Spørsmålet var om vi i stedet for den opprinnelige planen, kunne bruke det allerede avsatte året på å jobbe med et prosjekt relatert til Utøya. Vi kom frem til at organiseringen av reportasjebyrået med bopel og kontor på en buss er godt egnet for å besøke mange lokalsamfunn i kjølvannet av tragedien. Bussen frigjør tid og penger, og gir oss mobilitet og mulighet til å bruke god tid. Vi kan la kildene legge premissene, ettersom vi kan ta pauser og komme tilbake flere ganger

CURRICULUM VITAE

UNG D OM MEN

MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD (22) - VERDAL

Studerte Medier og Kommunikasjon ved Levanger VGS samtidig som han var vikar i Innherreds Folkeblad & Verdalingen. Ble tatt opp på fotojournalistikkutdanningen ved Høgskolen i Oslo i 2008. Arbeidet som fotograf i Romerikes Blad ved siden av studiene. Startet som praktikant i Politiken (København) høsten 2010.

Frilanset samtidig for Aftenposten i Danmark og senere i Oslo.

Har hatt arbeider på trykk i Bergens Tidende, Adresseavisen, Dagbladet og Jyllandsposten. Satt i juryen i multimediekategorien til Årets Pressefoto i Danmark 2012.

LARS ANDREAS ELLINGSGARD ØVERLI (25) - HOKKSUND

Begynte som frilans og vikar i Eiker Avis som 17-åring. Begynte å studere samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo i 2006. Startet samtidig som vikar og senere fast ansatt i Laagendalsposten. Har vært med i flere bidrag til Skup (Stiftelsen for kristisk og undersøkende presse). Har det siste året studert samfunnsøkonomi og arbeidet for Adresseavisen i Trondheim.

Sommeren 2011 var han sommervikar i Aftenposten. Har hatt arbeider på trykk i Aftenposten, Dagbladet, Adresseavisen, Dagens Næringsliv, Politiken og Svenska Dagbladet.

ALEKSANDER ANDERSEN (23) - KONGSBERG

Fullførte allmennfaglig utdanning med fordypning i medier og kommunikasjon, ved Kongsberg VGS, i 2007. Begynte som frilanser for Laagendalspostens ungdomsredaksjon i 2005, hvor han ble leder og samtidig fikk ett års fulltidsvikariat som fotograf og journalist etter skolegangen. I løpet av året han arbeidet vant han prisen for Årets Pressefoto Buskerud 2007, 1. og 2. plass Årets Nyhetsfoto Buskerud, 3. plass Årets Nyhetsfoto og 2. plass Årets Portrett Buskerud 2008. Fullførte i 2011 sin bachelorgrad i fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo. Her har han vært praktikant i bildebyrået Scanpix, hvor han også har arbeidet siden. Han har også frilanset for bl.a.

VG, Dagbladet Magasinet og Aftenposten.

29

TIL

KONSEPTET

UNG D OM MEN

REPORTASJEBUSS

FREMKOMSTMIDDEL, KONTOR OG BOLIG VED Å BO OG JOBBE i en buss, har vi mulighet

til å jakte de gode sakene på en rimelig og effektiv måte.

DEN GIR OSS en enorm fordel rent tidsmessig,

noe vi tror er avgjørende i en bransje hvor tid er et knapphetsgode.

MERCEDES-BENZ LP913 1980 MODELL Totalvekt: Lengde: Bredde: Kilometerstand: Motoreffekt: Drivstoff:

30

7.495 kg 10600 cm 2450 cm 80.000 km 135 hk Diesel

31

TIL

ARBEIDSMETODE

PILOTPROSJEKTET fant sted i Kongsberg, hvor

ungdommen i lokalmiljøet ble portrettert med utgangspunkt i Marte Ødegården (18), som ble skutt to ganger i ryggen på Utøya 22. juli. Marte Ødegården er leder av AUF på Kongsberg, og datter av stortingsrepresentant Laila Gustavsen (Ap) og leder av Buskerud Ap, Bjørn Tore Ødegården.

ETTER MYE forarbeid og planlegging beg-

ynte vi feltarbeidet for alvor 25. september.

Dette var helgen da Marte var hjemme fra Sunnaas på permisjon for første gang, og da klassekameratene på musikklinja ved Kongsberg videregående arrangerte en konsert i Kongsberg kirke til minne om 22. juli.

Vi fulgte vennene hennes i arbeid før konserten og Marte med familie underveis. Vi ble kjent med musikkmiljøet og Martes venninnegjeng under konserten. På den måten bygget vi historien med (1) Marte og familien, (2) de beste vennene og (3) miljøet hun var en del av. Deretter bygget vi prosjektet med miljøer Marte var mindre delaktig i, og miljøer hun ikke kjente noen i. I hvert av de ulike ungdomsmiljøene vil vi følge èn person ekstra tett.

AV HENSYN til Marte la vi opp arbeidet slik

at hun primært ble fulgt av èn av oss. Vi mener det var en riktig metodikk, av hensyn til Marte.

Vi møtte skepsis i deler av Martes nære familie, men både Marte og hennes foreldre ga utrykk for at de ble både rørt og stolte

32

SLIK BYGGER VI ET KAPITTEL

UNG D OM MEN

da de så dokumentarfilmen, reportasjen og utstillingen om Marte og ungdomsmiljøene på Kongsberg.

VI VET at det er en utfordring å skape tillitt,

både til oss og prosjektet. Men vi har lykkes så langt. Vi tror nøkkelen er tiden vi har til rådighet. Vi legger opp til å jobbe i hvert lokalsamfunn i åtte uker. Det gjør at vi kan møte kildene uten kamera i begynnelsen. Vi har tid til å bli kjent med dem og til å gjøre dem fortrolige med oss - både som fotojournalister og mennesker.

ERFARINGEN fra Kongsberg er at ungdoms-

miljøene raskt viste oss tillit. Det tok ikke lang tid før vi kunne arbeide med kamera uten at de enset oss.

VI HAR brukt sosiale medier aktivt i arbei-

det vårt. Det er viktig både for å komme i kontakt med ungdommene underveis og for å dele arbeidet med dem i etterkant. Via sosiale medier innhenteter vi også tilbakemeldinger, som hjelper oss å forme de neste kapitlene.

Vi kommer til å arbeide på samme måte i de øvrige lokalsamfunnene utover i 2012.

2. kapittel blir TRONDHEIM, som vil representere den “store byen” i prosjektet På de følgende 24 SIDENE kan du se hele reportasjen i A-Magasinet.

33

Derfor bør du spise nøtter 42 Karakterkort på jobben 50 Følsomme koraller 58

FREDAG 9. DESEMBER 2011 ALLTID

FOTO: KATHRINE GEARD

FOTO: CARL MARTIN NORDBY

INNHOLD

Utfall

06

Athen nå

36

Aktuell viten

38

Veivalg

66

Leve sammen 70

NR. 49 9. DESEMBER 2011 AFTENPOSTEN

DU ER NØDT TIL Å SPISE NØTTER Noen er allergiske, men de fleste har bare godt av å hive i seg en neve nøtter, både i julen og ellers i året.

Men ikke alt som kalles nøtter, er nøtter!

VAKRE ER DE OG DYPT LIGGER DE Dykkere og fotografer elsker dem, men korallene er i ferd med å blekne.

58

ILL.: THOMAS JOHANSON

Marte Ødegården fikk dype arr etter Utøya.

Vi har møtt dem hun nå kommer hjem til.

Å gi karakterer, og knytte det opp mot lønn, er galskap

FEMMER ELLER ENER? Karakterer er på vei inn i arbeidslivet.

Ikke alle liker det.

Bård Kuvaas, professor

50

76

Sudoku

78

Reaksjoner

80

Folkets røst

81

Moderne tider 82

REPORTASJEBUSS: Lars Andreas Ellingsgard Øverli (t.v.), Aleksander Andersen og Martin Slottemo Lyngstad reiser Norge rundt for å dokumentere ulike ungdomsmiljøer i kjølvannet av sommerens terror.

E

Fra ungdommen

72

Kryssord

r vi blitt annerledes etter 22. juli?

Nei, svarte psykiater Jon Reichelt på spørsmålet i et møte i Oslo Redaktørforening denne uken. Ifølge Reichelt, som er leder av Forsvarets kontor for psykiatri og stressmestring, var den spesielle stemningen mange av oss opplevde i tiden etter terrorhandlingen, bare forbigående. Dessuten, mener han, er det fint at vi ikke er blitt annerledes. Også fordi det ikke er blitt mer farlig å bo i Norge enn før.

Kanskje var vi allerede slik som vi var i slutten av juli, men det kommer ikke frem så tydelig på en vanlig hverdag.

Ukens hovedreportasje gjør et dypt dykk inn i flere ungdomsmiljøer for å se hvordan dette stemmer med virkeligheten. Det er frilansbyrået Paragon Features som står bak dette omfattende arbeidet. Med utgangspunkt i at 22. juli var et angrep på ungdommens verdier, laget de prosjektet «Til ungdommen». Med støtte fra Fritt Ord skal de oppsøke ungdommer i seks byer over hele Norge. På hvert av disse stedene er det en overlevende fra Utøya som er utgangspunktet, slik Marte Ødegården fra Kongsberg er det i A-magasinet denne uken. Hun ble hardt skadet, nå blir hun endelig skrevet ut etter behandlingen og skal hjem.

Hun er forandret. Hvordan er det med dem hun møter hjemme?

Målet til Paragon Features er å samle hele prosjektet i en vandreutstilling og en bok. Men nå er en del av det først blitt en reportasje her i A-magasinet.

Nordahl Griegs Til ungdommen ble et dikt og et budskap som fikk ny mening etter 22. juli. Også vi i A-magasinet laget en spesialutgave i sommer med denne tittelen.

Dermed er det nå tid for å lese Fra ungdommen. kjersti@aftenposten.no

Vidunderlige nye verden

86

Godt å vite

88

Fast og sist

90

FOTO: SCANPIX

FOTO: JAN T. ESPEDAL

42

Smak

03 92

HELT BAKERST Les hva Jan Eggum ville bygget i Bergen hvis han hadde fått ti millioner.

90

PS! Med karakterboken søker vi jobb.

Les om hvordan karaktersettingen fortsetter i yrkeslivet.

KJERSTI LØKEN STAVRUM er redaktør for A-magasinet

FORSIDEFOTO: ALEKSANDER ANDERSEN OG MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD / PARAGON FEATURES

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

11 92

10 92

Alt som før, nesten

Er det sant at 22. juli har skapt en egen generasjon?

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

Jeg tror min generasjon vokste opp litt fort med det som skjedde 22. juli. Og jeg tror ikke vi kommer til å være like naive som foreldregenerasjonen når vi skal ta over og styre.

Marte Ødegården ble skutt to ganger i ryggen på Utøya.

Her møter hun igjen bestevenninnen Camilla Wallén Stene for første gang

12 92

13 92

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

K

14 92

ongsberg, 6. september.

Ungdommene terper nervøst før minnekonserten i Kongsberg kirke. Benkeradene er nesten fullsatte. Hovedgjesten er forsinket. Ting tar lengre tid enn før for Marte Ødegården (18). Da hun lå under en berghylle på Utøya, ble hun skutt i ryggen, to ganger. Hun trenger hjelp til så mye. Da hun trilles inn i kirken av pappa, får hun en bruds oppmerksomhet. Hun møter sitt gamle liv i døren. På Sunnaas har tryggheten skapt en boble. Men da venninnen Martine synger «Tenk på lyset», sprekker den. Hun begynner å gråte, og klarer ikke å stoppe.

– Jeg hadde gjemt meg i den bobla i to måneder. Det var det første møtet med det gamle livet. Det var vanskelig å se klassekamerater opptre på scenen jeg har stått på mange ganger.

Det er en stund siden konserten da Marte er hjemme på sin første permisjon, for å feire 18-årsdagen. Hun har drømt om den siden hun var 14 år.

Men den ble ikke som planlagt.

«Denne mannen tok fra meg den perfekte 18-årsdagen. Tok fra meg mitt tredje år på videregående. Han ville egentlig ta fra meg hele livet.

Alt.» Slik skrev hun om bursdagen på bloggen, som bestevenninnen Camilla har lest hver dag. Men i dag skal hun ikke lese om Marte. Hun skal snakke med henne. Marte ligger i bestefarsstolen, med nesen i tabloidene. Leser høyt for seg selv, selv om Camilla står der. Venninnen ser usikker ut, men smiler tålmodig.

– Hei, Marte.

– Hei. Kan jeg få en klem?

– Nei. Camilla smiler lurt.

SUNNAAS, 1. NOVEMBER. Tåken i Indre Oslofjord er like hvit som de sterile veggene på Sunnaas sykehus.

Tre bamser holder vakt over sengen.

Hun har bodd her siden 18. august, med sår etter rikosjetter fra kuler i

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

VEIEN TILBAKE Mer enn 500 ungdommer kjemper seg tilbake til hverdagen etter 22. juli.

Marte Ødegården er en av dem.

1 SMERTEFULLT: Marte Ødegården klarte ikke å stoppe å gråte da hennes gamle klassekamerater arrangerte minnekonsert i kirken, selv om mamma Laila og pappa Bjørn Tore trøstet henne.

2

OVERRASKELSE: Ingen i Europeisk Ungdom visste at Marte skulle dukke opp på møtet i november.

3 TRENING: Marte lærer seg å gå igjen på treningsrommet på Sunnaas. Hun støttes av fysioterapistudent Ida Nystrøm og fysioterapeut Ellen Cyrus.

1

TEKST OG FOTO: LARS ANDREAS ELLINGSGARD ØVERLI ALEKSANDER ANDERSEN MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD /PARAGON FEATURES

2

3 1

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

15 92

17 92

16 92

GODSET-TILHENGER:

– Fotballen har lært meg mye om samhold og lojalitet, om varme, sier Marte.

Hun har kjent den selv. Ikke bare i kveld, når supporterne gir varme klemmer. Ikke bare under kampen mot Atlético Madrid, da de endret kampropet «Kom igjen, Godset, kom igjen» til «Kom igjen, Marte, kom igjen». Men hele veien hjem, helt fra Utøya til Kongsberg.

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

magen og høyre lår. Fem muskelfester i ryggraden er borte, akkurat som venstre nyre, en bit av tykktarmen og flere døde muskler. Nervesmertene har vært forferdelige.

– I begynnelsen, selv full av morfin, skrek jeg av smerte om noen kom nær dynen min, sier Marte mens en fysioterapeut triller henne til atter en test av venstrebenet.

– Men ryggen og tarmen har begynt å gro, og lungene er nesten som de var, fordi jeg har trent hardt.

Hun smiler stolt til fysioterapeuten, og viser sitt gamle jeg: Hun skal klare å gå 200 meter.

Utskrivingsdato er 16. desember. Få av legene trodde hun ville komme seg så raskt på bena.

18 92

OM KVELDEN 22. JULI ble hun fraktet til Drammen sykehus. Turen til Ullevål ville bare vært noen få minutter lengre. Men minuttene kunne kostet henne livet. Hun lå nedkjølt i Tyrifjorden i 90 minutter. På operasjonsbordet i Drammen ga en lege beskjed om at de skulle avvente Marte i påvente av andre med mer akutte skader.

– Først da forsto jeg at jeg ikke skulle dø.

Kampen Marte kjemper nå, handler om uker, måneder og år. Hver dag er en prøvelse. Bursdagen også, da Camilla hjalp Marte fra bestefarsstolen og opp trappen til jenterommet.

Det hvor veggene er dekorert som en russebukse, med små beskjeder og ett stort navn: MARTE. De tegnet det sammen, og de samlet bamsene som hviler på sengekanten. En tåre presser på i øyekroken til Camilla. En gledeståre. Akkurat nå er alt som det var, før 22. juli. Som da Marte levde som tenåringer flest. Slik hun vil leve igjen.

Snart skal hun på skolen. Men allerede nå, fra sengen på Sunnaas, forbereder hun seg til sitt første kommunestyremøte. Og så var det russefeiringen, da. Det er lenge igjen til det braker løs i Kongeparken...

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

VORSPIEL: – Jeg sender melding til mamma og sier du har spydd i sofaen. Martes venninner Maiken Stavland og Maud Henny Ødegaard rotter seg sammen mot Camilla Wallén Stene (midten).

De er klare for russekickoff.

19 92

Bestevenninnen

CAMILLA WALLÉN STENE (18) Det har på en måte vært vanskelig å være en god venn, du vet ikke alltid hva du skal si. Det kan hende du sier noe feil, som får henne til å bli lei seg.

Maiken Stavland og Maud Henny Ødegaard kikker stivt i speilet. Russekickoff i kveld, og sminken må sitte.

Men noen mangler.

– Hadde det ikke vært for 22. juli, ville Marte vært her. Vi savner henne hele tiden, sier Camilla og fyller glasset med Passoa, vodka og Fanta Exotic. Hun skal ha det moro nå, endelig. Hun har grått mye etter at Marte ringte henne første gang fra Ullevål.

– Jeg greide ikke å si noe. Bare

gråt. Du får et annet forhold til venninnen din når noe sånt skjer. Da skjønner du hvor mye du betyr for henne. Jeg var den første hun ringte.

De har fylt leiligheten med alt som hører hjemme på et jentevorspiel: vin, sminkepunger og rettetenger.

Men stemningen er laber, tross shotte-showet. Det ville visst vært annerledes om Marte var her. Så Maud sender en tullemelding til moren: «Camilla har spydd i sofaen igjen».

For det har skjedd før. Men Camilla lar det gå. Venninnene har vært en uvurderlig støtte: pratet med henne, støttet henne. Nå starter de russetiden, uten Marte. Men venninnegjengen blir her. De venter.

Det gjør resten av lokalmiljøet også.

Alle de andre miljøene, de som Marte var en viktig del av, og dem hun ikke kjente noen i. Alle som var der da hun plutselig ble borte.

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

Musikkmiljøet

STEFFEN KJØRSVIK (17)

20 92

– Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på 22. juli, ikke så mye som jeg burde i alle fall, sier Steffen Kjørsvik (17).

Han spiller i metalbandet Valkyries of Pain, og har vanligvis lite til felles med Marte Ødegården. Men under minngudstjenesten i Kongsberg kirke er alle én familie. Marte sitter i midtgangen i kirken, i rullestol. Metalbandet synger «Tears don’t fall». Minnekonserten var ungdommenes eget initiativ. Og kanskje var den nødvendig, også for dem selv.

Noen dager senere øver Valkyries of Pain i bomberommet, utenfor skolen. Bassisten øvelseskjører. Gitaristen er syk. Trommesettet tryner og vokalist Cecilie Nordby Sjulsen (18) sliter med tekstene.

Hun er på penicillinkur, og stemmen lever sitt eget liv. Trommisen har glemt dobbeltpedalen i containeren bortenfor, hvor døren er stengt. Steffen foreslår å skulke skoletimene før konsertdebuten i Drammen.

På fredag. Cecilie foreslår å spørre om å få fri, men Steffen steiler; musikk før skole, basta.

– Jeg tror all ungdom har et behov for å bli sett.

Jeg håper å bli gitarist i et kjent band. Det er det jeg brenner for.

Minnekonserten var strengt tatt konsertdebuten, men internt teller den ikke. Det var jo ikke vreng på gitaren. Det er nå, en måned senere, det gjelder. Real metal, på konserthuset G60 i Drammen. Få minutter før de skal på scenen, huker to svartsminkede jenter tak i Steffen.

– Hva heter dere?

– Valkyries of Pain. Vi skal spille «Duality» av Slipknot.

– Da spiller dere før oss. Dere må jo være sinnssykt gode for å spille den!

Steffen demper forventningene idet arrangøren kaller dem til scenen. Ten minutes of fame. Bassisten kjører i gang, men Steffen sover. Må skru opp gitaren for å finne takten.

– It’s hot as hell in here, everybody want’s to lose control!

Cecilie headbanger i takt med publikum. Helt til vrenggitaren blir borte. Steffen fortviler. Plekteret ligger på gulvet. Typisk. Minutter senere er rampelyset borte og hverdagen tilbake. Bassisten Christian vil vite hvorfor Steffen dreit på draget. Steffen legger skylden på trommisen, som allerede har dratt.

Etter togturen til Kongsberg har bandet ett medlem mindre. Og nytt navn: Done.

– Jeg var på en bar i Hellas da det skjedde. Endel nordmenn der tenkte det måtte være en utlending.

Om det hadde vært slik, tror jeg det hadde endret mye. Det ville blitt mye mer rasisme.

Jeg tenker ikke lenger så ofte på det som skjedde.

Eller så ofte som jeg burde.

21 92

1

1 ENDELIG: Øyeblikket før man går på scenen er magisk. Andreas Sunde, Steffen Kjørsvik og Christian Frogh ser med skrekkblandet fryd frem til sine ti minutter i scenelyset.

Afghanske Enayat Aryan (19) var også redd for at det var utlendinger som sto bak terroren 22. juli, men på en helt annen måte.

2

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

2 ØVINGEN GIKK I VASKEN: Nå sitter Steffen Kjørsvik, Christoffer Odden og Cecilie Nordby Sjulsen i skuret i skolegården og gjør gjør narr av «tøffelhelt» Christian Frogh, som holder rundt kjæresten Charlotte Martinsen.

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

Det er mange fordommer blant ungdom.

Jeg tror de tenker at vi er farlige og skumle.

Enayat Aryan, flyktning fra Afghanistan

23 92

22 92

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

Flyktningemiljøet

ENAYAT ARYAN (19)

24 92

FORBILDER: Det henger mange helter på veggen over Enayat Aryans seng. Nestemann opp er Rocky Balboa.

– Du må prøve, altså. Dette er noe annet enn det dere lager, Earl Grey og sånt!

Enayat Aryan serverer afghansk kardemommete med et stolt smil. En globus kaster lys mot soveromsveggen, hvor et lite, norsk flagg er teipet i hjørnet av et stort afghansk.

Over sengen forfekter Eminem et distinkt budskap: NOT AFRAID. Det stemmer med metallkjedet, army-buksen og boksetreningene. Men 22. juli var Enayat redd. Redd for at det var utenlandske terrorister som sto bak.

– Jeg var ganske sikker på at det var en utlending som sto bak, og tenkte at nå får vi trøbbel. Jeg var redd det var en afghaner. Om jeg hadde sagt til en jeg gjerne ville bli kjent med, at jeg var afghansk, så er jeg sikker på at den personen ville blitt skremt med en gang.

Noen dager senere er Enayat på besøk på Løvåsen bofellesskap for mindreårige flyktninger. Han bodde her da han først kom til byen. Nå ønskes han velkommen med kyllinggryte. Alle bidrar.

Han har ikke snakket med familien siden faren solgte alt for å kjøpe sønnen en flybillett til Tyrkia.

– Noen ganger, når jeg tenker på familien min, blir jeg liksom helt gal i hodet. Men jeg er alene. Det må jeg akseptere.

25 92 Etter middag er spisebordet blitt leksebord. Én pugger gangetabellen, en annen ligninger. Enayat døser på sofaen, men med god samvittighet. 5+ på forrige matteprøve gir ro i sjelen.

Han tar mye plass og går ofte i front. Slik som nå, da en diskusjon om Kurdistan er et land eller et område, går fra ordveksling til slagveksling. Men det roer seg raskt. På Løvåsen handler mye om omsorg. Kanskje skyldes uroen savnet av dem de forlot. Enayat skulle ønske han hadde en lillebror å elske. Men her, sier han, er alle alene.

– Det er mange fordommer blant ungdom. Jeg tror de tenker at vi er farlige og skumle. Men hvis de blir venner med oss, så sier de at «oi, det var ikke sånn som vi tenkte». Vi er jo også bare ungdommer, sier Enayat, som tror at 22. juli faktisk har endret oss.

– Når en ser på nyhetene at noen har det vondt i et annet land, tenker en kanskje på det i ett minutt. Men når en opplever noe slikt i sitt eget land, tenker en mye på det.

Det gjør at vi samler oss, sier han, sittende under bilder av sterke menn. Bicepsene vokser hver uke. Treningen er et ledd i arbeidet mot en lysere fremtid.

Enayat har fått lite gratis i livet, i motsetning til mange av oss – som skiskytteren Håvard Myhre.

Jeg var ganske sikker på at det var en utlending som sto bak, og tenkte: Nei - nå får vi trøbbel.

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

HARDTRENING: Håvard Myhre på rulleskitrening på Heistadmoen.

28 92

26 92

De som driver med politikk, prøver å gjøre noe for andre. Det er større sjanse for at de blir angrepet enn en som bare prøver å bli best mulig i idretten sin.

En sen novemberkveld. Åkerlandskapet er pløyd og bekmørkt. Ingen å se, ingen å høre. Så, som ut av intet, danser en lysstråle på himmelen. Og straks løper Håvard Myhre andpusten over gårdstunet. Nok en egentrening er over, like alene som han var i skitunnelen i Torsby i Sverige 22. juli.

– Da jeg kom ut, så jeg på svensk TV at mange var blitt drept. Det var vanskelig å tro. Jeg tenkte bare at det var helt sykt, liksom.

TO TIMER TIDLIGERE sitter 16-åringen alene på et romslig kjøkken. Skifter samtidig som han gafler innpå lapskaus og flatbrød. Det er tidspress i 16-åringens hverdag. Skole, lekser, trening, spising, soving.

Men nå utsetter han løpeturen med et par formel-1-runder.

Håvard lever et rutinetungt turbo-liv. Få utskeielser. Mange forsakelser. Vinterens planer kommer med

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

Idretts miljøet HÅVARD MYHRE (16)

terminlisten. Det er senhøstes, men mildt i været. Så kveldens testrenn går på hjul – igjen. Idet 16-åringen legger geværet i pappas bil, vet han hva som venter. Fire skytinger, to stående. Kneskjelv. Blodslit. Men Håvard er klar for nok en tur i kjelleren. Det er dette som driver ham.

– Der er skolen, sier han og peker ut vinduet og over elven.

Som mange andre videregående skoler har den en salig miljømiks.

– De som går på musikk, har ofte langt hår og, ja – du ser det bare. De på mekken har som regel på seg sånne arbeidsdresser. Det er liksom på utsiden du ser det, sier han.

– Det er ofte noen jeg kjenner, som går elektro, som spør «hvor er gymbagen din′a, Håvard?» og «hvorfor er du ikke ute og trener nå′a, Håvard?».

I NOVEMBERKVELDEN kommer skiskytterne som dansende silhuetter i

skumringen. Med synkrone fraskyv virker det nesten koreografert. Men pulsen hamrer på innsiden av kondomdressen. Fremgang koster melkesyre, og premisset er enkelt: stram disiplin. Etter treningen får to av jentene kjeft fordi de «hørtes ut som to damer på et gamlehjem». For mye prat, visstnok.

Håvard Myhre holdt kjeft hele veien, som vanlig. Men han er misfornøyd. For mange bom. Han skal vinne et testrenn i høst, men først om en uke. Så nå, på vei hjem, er humøret labert. Men nedturer er en del av gamet. Og han har valgt hardkjøret selv.

Det er ikke tilfeldig. Han vil opp og frem som skiskytter.

Håvards ambisjoner er å lykkes internasjonalt. Daniel Løver har lokale ambisjoner om å få innpass i rånermiljøet.

FAST PLASS: Det er ikke få senterkunder som ser nedlatende på (fra venstre) Hania Karlsen, Jasmin Rydland, Daniel Løver og Marius Skullestad når de går forbi. Ungdommene henger her året rundt.

Jeg tror ikke det som skjedde, har gjort oss hverken mer eller mindre tolerante overfor hverandre. Men jeg kommer aldri til å glemme det.

– Jeg var i Rauland, på et opplegg jeg er på hver sommer. Ingen fikk sjekket noe på data, så ingen visste hva som hadde skjedd. Det var rart.

Nå tenker jeg ikke lenger så mye på det. Jeg tror ikke så mange gjør det.

Utekontaktene rusler sin sedvanlige runde, med seigmenn og kondomer. Sentrumshengerne har samlet seg ved senterinngangen. Hva skjedde med hvem på lørdag? De er urbane jungeltelegrafister. Klokken er 18.15. Noen har vært hjemom til middag. Andre gir blaffen. Daniel Løver og de andre er proletarer i et klassedelt ungdomsmiljø.

– Jeg henger for det meste i byen og på kjøpesenteret, og på ungdomsklubben. Så ja, det er vel det. Vi finner på ting.

– Som hva?

– Ingenting, egentlig.

Sentrumshengerne DANIEL LØVER (15)

TORSDAG 21. OKTOBER, noen dager senere. Ungdomsklubben Ohana fyller ti år, og festuken nærmer seg slutten. Etter at pulsen har roet seg etter sumobryteturneringen, trasker fire tenåringer ut i bygatene. Daniel går i baggy klær, har hull i øret og piercing i leppa og caps. Alltid caps, utenom i dusjen og om natten.

– Mange foretrekker å være på Ohana i stedet for å feste i helgene.

Det er vel bedre?

Han har nok rett. Men klubben er mer enn et forebyggende tiltak. Den er sentrumshengernes tilholdssted.

De som spiller biljard og får leksehjelp på Ohana, er som regel ikke orienteringsløpere eller fiolinister. Men de viderefører en viktig arv: en møteplass hvor mangfold står sterkere enn fordommer.

– Det er alltid noen, uansett hvor

de bor, som ikke får venner. Mange er på Ohana, og da har de det ålreit, sier Daniel, som selv har en røffere tid enn vanlig der. Han havnet i ordgemeng med en voksen og har kjøkkentjeneste. En kodeks reddet de andre, og ga Daniel ett tonn street-cred.

– Jeg tyster ikke. Punktum!

Han er småkonge i sentrum, men blir mindre tøff i trynet da han plukkes opp av en råner utpå kvelden.

Det er både balltre og mørke solbriller i bilen. Daniel blander seg i praten, og får beskjed om å holde kjeft.

Han er jo bare råne-rookie. Men han har i det minste en fot i rånermiljøet.

Daniel er konge på kjøpesenteret og rookie på rånerstripa. Stine Jørgensen har klart det Daniel forsøker.

Hun er rånerdronning uten førerkort.

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

Folk får tro hva de vil om meg.

Jeg hever meg over det.

Stine Jørgensen, rånerdronning

31 92

30 92

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

Stine «Mercedes-Benz-eksosrypa» Jørgensen står på taket av en rød Ford. Alkoholloven brytes over en lav sko. De samles her, utenfor burgersjappa, med Wunderbaum, røyk og sotede ruter. Bilene tjener som dansegulv. Eksosrypa danser og «drekker», og inviterer en kar opp på taket, til tross for at hun neppe digger jakken hans: «Fuck you, I drive a Volvo».

– Det er jo folk som ser skikkelig, skikkelig ned på oss. De har bare mest lyst til å fly på oss.

32 92

SEKS OG ET HALVT DØGN SENERE gjør motlyset fra vinduet sminkingen vanskelig. 18-åringen klæsjer på mascara, børster håret, pusser tennene og løper ned til venninnens Volvo – en 240, selvsagt. Forhåpentlig kan hun kjøre selv før dagen er omme.

Og etter oppkjøringen fyller et glis førerspeilet på vei til rånestripa. Hun sto.

– Kongsberg er en skikkelig rykteby. Du trenger ikke å ha gjort noe gæli før det høres ut som du er verdens verste person. Men jeg hever meg over det. Folk får tro hva de vil, sier Stine, som mener 22. juli har endret henne.

– Nå dømmer jeg ikke så mye. Du ser jo at det kan gå ille. At folk har andre interesser, betyr ikke det samme som at herregud, du er teit, liksom. Det var jo oss ungdommer som ble rammet. Det vi brenner for, lever for og ser fremover mot.

TILBAKE VED BURGERSJAPPA, en snau uke tidligere, gires festen opp.

Fra de passerende bilene kastes det sinte blikk. Rånerne sier det selv; at de er byens svarte får.

– De mener at vi alltid lager trøbbel og bråk, det er ikke måte på, sier Stine og smyger seg inn til ruten i bilen til «Pling». Gledene er mange, bekymringene få. Og akkurat nå er det lett å tro at hun snakker sant; at hun driter i hva folk sier.

Oddsen for at rånernes rykte skal bli bedre, er høy. Men kanskje er det viktigst å bli likt av sine egne. Ikke alle kan være like populære som danserne i Studio 3.

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

Rånermiljøet STINE JØRGENSEN (18)

33 92

Det var oss ungdommer som ble rammet.

Hva vi brenner for og ser fremover mot.

BILENTUSIASTER: Ola-Tom Midtskogen (t.v.) og Kjell-Thomas Østby ser Erik Fredriksen vel av gårde.

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

TIL

UNG D OM MEN

PARAGON FEATURES

SAMARBEIDSPARTNERE

ter emmelighe ed alle bekv på TV-en, m e e ub er uT at Yo oppd kanaler og e Twitter og web-TV, play ie film, bruk endelig se kontrollen. en kan du le rn ut fje Nå kan du ss på De k r. re art TV få tryk det innebæ msung Sm n med noen re alt om Sa tatusen di r du kan læ Facebook-s de t. v, et tt rn ar te t In .no/sm er tilkople til samsung en TV som Velkommen generasjon – den nye 34 92

DANSEN ER LIVET: Dansetroppen fra Studio3 hadde première på oppsetningen «Asfaltjungel» 2. desember. Fra venstre ses Ingrid Tønnesen Bergstøl på ryggen til Guri Kristine Sel Tveito, Emilie Lurås Nymoen, Daniella Contreras Skinnes, Kristin Jakobsen og Mina Julianne Kokkin.

Dansemiljøet KRISTIN JAKOBSEN (18) – Det er jo fort gjort å la seg friste av ting.

Gjøre ting man ikke egentlig burde, som kan gjøre at andre blir skuffa eller sånne ting, men sånn er jo livet.

Sannheten er at Kristin Jakobsen ikke har gjort så mange dårlige valg. Hun danser på Studio3, som hvert år skaper begeistring med danseforestillingen sin. De blir sett opp til av de små og respektert av de store. I år er hun igjen frontfigur på plakaten, og over nyttår skal hun delta i NM i cheerdance og hiphop.

Sånt gir status i lokalmiljøet.

Samtidig setter tragedien 22. juli ting i perspektiv. Kristin gikk i klasse med Marte Ødegården på barneskolen. De har spilt i korps sammen også. Hun vet at om hun hadde vært i Martes sted, ville hun ikke danset under årets forestilling.

– Det jeg har lyst til å gjøre i livet mitt, er å danse. Det hadde jeg ikke kunnet gjøre nå, dersom jeg var i hennes situasjon 22. juli.

Hadde jeg vært i samme situasjon som Marte, ville jeg ikke kunnet danse nå.

Funksjonene i en Samsung Smart TV kan variere mellom ulike modeller.

A-MAGASINET 9. DESEMBER 2011

Aleksander Andersen: 909 47 497

Lars Andreas Ellingsgard Øverli: 930 59 122

POST@PARAGONFEATURES.NO

Martin Slottemo Lyngstad: 414 47 953

WWW.PARAGONFEATURES.NO

TIL

UNG D OM MEN