2 : Innhold Forord 6 Kapittel 1 Rollen som assistent 8 Interesser 9 Autoritative voksne 9 Rollemodell 11 Trygge voksne skaper tryggere elever 13 Assistent i klasserom og grupperom 13 Når føler du deg komfortabel? 14 Ulike voksenroller 15 Hvordan blir du oppfattet? 16 Hvordan kan du bli mer autoritativ? 17 Mine styrker og behov 18 Kapittel 2 Førforståelsen din og rettighetene dine 20 Rettighetene dine 21 Lovverk 22 Taushetsplikt 22 Meldeplikt 23 Aktivitetsplikt 24 Vold og trusler i skolen 25 Hva gjør du når vold og trusler skjer? 26 Kunnskap om og forståelse av eleven 26 Sakkyndig vurdering og IOP 28 Taushetsplikt 29 Meldeplikt 31 Vold- og trusselskjema 33 Kapittel 3 Barn gjør så godt de kan … selv om det ikke alltid ser sånn ut 34 Holdningene våre spiller en stor rolle 35 Elevenes hjerne 35 Den tredelte hjernen 37 Hjernen er under utvikling hele tiden 38
3 : Hjernen har en alarmsentral 39 Elever har mange sterke følelser og en umoden tenkehjerne 40 Treet 42 Følelsene dine 43 Kapittel 4 Relasjonsarbeid 44 Verdien av å bygge gode relasjoner 45 En positiv relasjon = summen av alle positive møteøyeblikk 46 Relasjon er den voksnes ansvar 47 Relasjon er et evigvarende prosjekt 47 Hvordan kan vi bygge en god relasjon? 47 Konkrete tips i arbeidet med å bygge en god relasjon til elevene 48 Når det er vanskelig å bygge relasjon 49 Hvordan sikre at elevens stemme blir hørt – medbestemmelse 50 Reparasjon etter en vanskelig situasjon 50 Når ordene du sier, blir misforstått 53 Hvordan kan du gi beskjeder? 53 Språkbruk 54 Hvordan bør du lytte til eleven? 55 Relasjonssirkelen 56 Er relasjonene dine endret etter en måned? 58 Stjernedryss 60 Klinkekulebarn 61 «Bli kjent»-samtale 62 Fakta og tolkning 63 Kapittel 5 Kommunikasjon med elevene 64 Nonverbal og verbal kommunikasjon 65 Små barn har store ører 66 Velg dine kamper 67 Forventninger og konsekvenser 67 Hvordan kan du bruke sjiraffspråket til å roe ned en situasjon? 70 Kroppsspråk 72 Hvordan er kroppsspråket ditt? 73 Posisjonering 74 Lytte på flere nivåer 75 Øvelse i kommunikasjon 76 «Still-face»-eksperimentet – hvordan er det å snakke til «veggen»? 77 Velg dine kamper 78 Negativt samhandlingsmønster 79 Sjiraffspråket 80
4 : Kapittel 6 Hvilke faktorer kan påvirke elevene? 82 Grunnleggende behov sett i lys av Maslows behovspyramide 83 Fysiologiske behov 84 Trygghetsbehov 84 Sosiale behov 85 Anerkjennelse 86 Selvrealisering 86 Min dagbok 87 Hva trenger eleven av deg? 89 Kapittel 7 Toleransevinduet og stress 90 Stress og reaksjoner 91 Toleransevinduet 93 Under- og overaktivering hos elevene 94 Hvorfor reagerer elever ulikt på samme hendelse? 96 Refeksjonsarbeid etter en vanskelig situasjon – situasjonsanalyse som verktøy 97 Ta på egen oksygenmaske først 98 Vi speiler hverandre 100 Hvordan kan du hjelpe en elev som er stresset, sint, lei seg eller har det vanskelig? 101 Situasjonsanalyse 104 Mine triggere og reaksjoner 105 Toleransevinduet 106 Hva ville du ha gjort? 107 Endring i stressnivå 108 Kapittel 8 Forutsigbarhet, overganger og pauseaktiviteter 110 Å være forutsigbar som voksen 111 Regler og rutiner 112 Dagsplaner og øktplaner 114 Hjelp i overganger 118 Hva er pause, og hvorfor er det viktig? 119 Hva er det best å fylle en pause med? 120 Kroppslige aktiviteter til bruk i pauser og overganger 120 Hvordan gjøre likt – hva gjør vi? 124
5 : Kapittel 9 Sosial kompetanseheving og inkludering 128 Hva er sosial kompetanse? 129 Sosial læring og utvikling 129 Inkludering i skolen 130 Tilpasset opplæring skjer også utenfor klasserommet 130 Sosial kompetanseøving i friminuttene 131 Verktøy for å øve på sosial kompetanse 134 Direkte innlæring av leker 134 Sosiale historier 135 Tegneseriesamtale 138 Sosiale mål i IOP 139 Avtaleskjema friminutt 141 Min rolle i friminuttene 142 Leketrening 143 Sosiale historier 144 Tegneseriesamtaler 146 Kopiorginaler 150 Situasjonsanalyse 151 Mestringsplan 152 Dagsplan 153 Øktplan 154 Kort til øktplan og dagsplan 155
Forord
Kjært barn har mange navn. Noen kaller det assistenter, andre kaller det elevveiledere. Noen av dere har utdanning innen barneog ungdomsarbeid, noen har lang livserfaring, og andre kommer rett fra videregående. Noen arbeider med enkeltelever, andre er støtte i klasserommet eller arbeider i SFO/AKS. Uansett gjør dere en viktig jobb, både for lærere og elever.
Med denne boka vil du som assistent
• få økt kunnskap og forståelse for de elevene du arbeider med
• kunne sørge for en bedre skolehverdag for elevene, og at du selv får en god arbeidshverdag
• få økt kunnskap som gir deg trygghet til å stå i alle situasjonene du møter på som assistent i skolen
Mange assistenter arbeider med elever som er sårbare, og som trenger ekstra støtte. Det er derfor viktig at du får forståelse for disse elevene, og at du får verktøy for å kunne møte dem på en god måte. Mye av innholdet i boka tar utgangspunkt i at du arbeider opp mot enkeltelever, men stoffet er like relevant når du arbeider i en klasse, på et trinn eller på SFO/AKS.
Boka er fn å bruke som utgangspunkt i veiledning, siden mange skoler har en praksis for dette. Vi anbefaler at du samtaler med veilederen din og kollegaer om teorien og oppgavene i boka. Du kan også lese og arbeide med boka på egen hånd. I boka fnner du ulike oppgavetyper, alt fra refeksjonsoppgaver du kan gjøre selv, til oppgaver du kan prøve ut i praksis, og oppgaver du kan drøfte med veilederen din eller andre kollegaer.
Alle elever er ulike, og det fnnes ikke én løsning for alle. Vi håper å kunne bidra med å gi forståelse og praktiske verktøy i hverdagen. Målet er at økt forståelse og kunnskap hos de voksne vil kunne legge til rette for en bedre skoledag for alle elever – også de som strever.
Vi håper du ved hjelp av denne boka vil få en bedre forståelse for elevene du jobber med, og at du blir tryggere i rollen som assistent. Trygge voksne skaper tryggere elever!
Anita Juveli, Lene Marie Knudsen og Kristin Skaar Briseid
Ved å etterstrebe og være en autoritativ voksen, blir vi forutsigbare og trygge voksne.
Kapittel 1 Rollen som assistent
Alle elever trenger trygge voksne som kan støtte dem i lek og læring. De trenger voksne som er interesserte, nysgjerrige, tydelige og rolige. Du er en ansvarlig voksenperson for elevene du møter i jobben som assistent. Det vil si at du ikke først og fremst er elevenes venn, men en voksen som er forutsigbar og trygg. En voksen som kan lytte til dem og støtte dem i store og små utfordringer.
Interesser
Vi har alle ulike egenskaper og ting vi er gode på. I noen arbeidssituasjoner vil du føle deg komfortabel, mens i andre situasjoner føler du deg mer usikker og kan kanskje trenge litt mer kollegial støtte. Noen assistenter har spilt fotball hele livet og syns det er helt naturlig å være med elevene i fotballbingen, mens andre er kanskje mer komfortable i klasserommet og kan støtte elevene i det faglige. Vi er forskjellige. Som assistent forventes det at du følger elevene på de arenaene der de er. Du må være forberedt på å utfordre deg selv og gjøre aktiviteter du ikke er så komfortabel med.
Autoritative voksne
I tillegg til at vi har ulike interesser, er vi også forskjellige i måten vi opptrer på i møte med elever. Det skilles mellom fre ulike voksenroller, med ulik grad av kontroll og varme. Dette kan synliggjøres i en modell med utgangspunkt
i to akser: relasjonsaksen og kontrollaksen.1
Når føler du deg komfortabel?
Vi har alle ulike egenskaper og ting vi er gode på. I noen arbeidssituasjoner vil du føle deg komfortabel, mens i andre situasjoner kan du føle deg mer usikker.
• I hvilke situasjoner vil du føle deg komfortabel i rollen som assistent?
• Hva er du mer usikker på og trenger støtte av andre til?
Refekter og noter stikkord nedenfor. Drøft med veileder eller andre kollegaer hvordan man kan støtte hverandre i ulike situasjoner.
JEG VIL FØLE MEG KOMFORTABEL I DISSE SITUASJONENE:
JEG ER MER USIKKER PÅ OG TRENGER STØTTE TIL:
Oppgave 1
ulike vokseNroller
I løpet av en arbeidsdag er det naturlig at du kan havne i ulike voksenroller. Det er viktig å reflektere rundt hvordan vi kan etterstrebe å være en autoritativ voksen. Se for deg følgende situasjon:
Du er ny assistent på 6. trinn og har inspeksjon i storefri. Ganske tidlig i friminuttet kommer det to elever bort til deg og spør om de kan få lov til å sitte inne i gangen i friminuttet. Først sier du nei, for du vet at reglene på skolen er at alle skal være ute. De spør noen ganger til og lover at de skal oppføre seg ordentlig. Du vet at den ene eleven sliter med å finne plassen sin i elevgruppa. Du overbevises til slutt og lar dem være inne. Resten av dagen opplever du en enda bedre relasjon til elevene. De henvender seg mye til deg i timen, og det virker som de liker deg godt. Dagen etter spør de igjen. Denne gangen har de med seg to elever til. Du sier ja denne gangen også fordi det virker positivt for både elevens sosiale relasjoner og relasjonen til deg. Du kommer inn i gangen mot slutten av friminuttet. Det er ganske kaotisk, med høylytte stemmer, småkrangling, løping og tøysing. Du blir stresset av at du ikke har kontroll.
• Hva tenker du om assistents valg om å la elevene være inne i friminuttet?
• Hvordan kan du opprettholde kontrollen samtidig som du tar vare på relasjonen til elevene i denne situasjonen?
• Hvordan ville du løst kaoset i gangen?
Noter ned egne tanker og diskuter ulike valg med veileder eller andre kollegaer.
MINE TANKER OM ASSISTENTENS VALG:
MINE TANKER OM Å VÆRE AUTORITATIV VOKSEN I DENNE SITUASJONEN:
MINE TANKER RUNDT KAOSET I GANGEN:
Oppgave 2
Kapittel 4
Relasjonsarbeid
Å bygge gode relasjoner er tidkrevende. Relasjon er et evigvarende prosjekt som vi må jobbe med.
Gode relasjoner er helt nødvendig for alle mennesker. Som voksen i skolen har du en mulighet til å være en viktig voksenrelasjon for mange elever. Ved å bygge gode relasjoner til elevene kan du være med og påvirke hvordan de ser på seg selv, og bidra til positiv utvikling. Gode relasjoner til voksne i skolen skaper et godt grunnlag for elevenes psykiske helse, læring og atferd.
Verdien av å bygge gode relasjoner
Elever som har en god relasjon til voksne i skolen, har mindre risiko for å bli utsatt for mobbing. På samme måte vil en elev som har en svak relasjon til voksne, ofte være i en sårbar situasjon
Du vil du få et mye større handlingsrom med eleven, når du har klart å bygge en god relasjon. Det vil mest sannsynlig være enklere å gjøre avtaler, og eleven vil være mer lydhør for det du sier. Du kan komme i en bedre posisjon til å hjelpe eleven faglig og sosialt. I arbeidet med å bygge relasjonen til elever fnnes det mange ulike faktorer som kan spille inn, både faglig og sosialt.
45
relasjoNssirkeleN
Ved å bruke relasjonssirkelen får du oversikt over hvordan relasjonen din er til elevene du er i kontakt med på jobb. Noen ganger kan det være noen personlighetstrekk hos elever som gjør at du opplever at det er vanskeligere å få kontakt med dem. Dette gjelder for eksempel elever som ikke tar så mye kontakt, eller elever som utfordrer deg. Bruk relasjonssirkelen for å få oversikt over relasjonen mellom deg og elevene du jobber med.
Start med å skrive ditt eget navn i midten, og deretter plasserer du elevene i hver av de tre sirklene:
• Sikkerhetssonen – de elevene du er sikker på at du har en positiv og god relasjon til.
• Risikosonen – de elevene du har en litt usikker relasjon til, og ikke veldig nær kontakt med.
• Faresonen – de elevene du har en problematisk relasjon til, eller som du strever med å bli kjent med.
Faresonen
Risikosonen
Sikkerhetssonen
Navnet ditt
12
Oppgave
• Ser du noen sammenheng mellom elevene som har havnet i risiko- eller faresonen?
• Hvordan kan du jobbe for at de elevene du har plassert i de ytterste sirklene, skal kunne flyttes inn i den innerste sirkelen?
• Finn tre konkrete tiltak du kan gjøre for å bedre relasjonen til elever som ligger i risikoeller faresonen.
Noter tankene dine og diskuter spørsmålene med veileder eller andre kollegaer.
Oppgave 12
Kapittel 8
Forutsigbarhet, overganger og pauseaktiviteter
Forutsigbarhet og struktur er nødvendig for alle elever, men spesielt for elever som av ulike årsaker har vansker med konsentrasjon eller uro eller er utenfor toleransevinduet sitt.
Struktur og forutsigbarhet er nødvendig for alle elever, men spesielt for elever som av ulike årsaker har vansker med konsentrasjon og uro, eller som er utenfor toleransevinduet sitt. Forutsigbarhet handler om at de voksne handler så likt som mulig, og at situasjonene rundt elevene foregår på en mest mulig lik måte fra gang til gang.
Å være forutsigbar som voksen
Det er fere ting som kan bidra til å gjøre skolehverdagen forutsigbar og mer oversiktlig for elevene fra start til slutt. Dette kan være regler og rutiner, støtte i overganger, planer for dagen eller hjelp til igangsetting.
Disse elementene kan bidra til å støtte elevene når de møter stressende situasjoner, og hjelper dem med å tilegne seg gode strategier. Jo mer forutsigbar vi klarer å gjøre skolehverdagen, jo tryggere vil elevene føle seg.
For mange elever, særlig de elevene som har behov for hjelp fra deg, kan det oppleves uoversiktlig og kaotisk med mange mennesker og masse beskjeder, og hver dag er det variasjoner i innhold og fag. Dette kan føre til utrygghet og mangel på kontroll for noen elever. For en elev som bruker mye krefter på å bekymre seg for det uforutsigbare, vil det være lite krefter igjen til å konsentrere seg om fag.
Trygghet skapes gjennom:
• forutsigbarhet
• faste strukturer
• tydelige rammer
• god informasjon til eleven om hva som skal skje
• god informasjon om eventuelle endringer i planer
111
Om forfatterne
Anita Juveli er allmennlærer og har master i spesialpedagogikk, psykososiale lærevansker. Hun har jobbet i skoleverket i over tjue år som kontaktlærer, spesialpedagog og sosiallærer. Hun har de siste åtte årene vært ansatt ved Nordre Aker skole, der hun jobber med barn som er innskrevet ved Barneseksjonen for psykisk helse. De siste to årene har hun jobbet i Nordre Aker skoles utadrettede veiledningsteam, PLUS-teamet (psykiatri, læring og utvikling i skolen).
Kristin Skaar Briseid er lærer og spesialpedagog. Hun har jobbet i skolen siden 2011, som kontaktlærer og som spesialpedagog. De siste årene har hun jobbet på Nordre Aker skole. Der har hun undervist elever som er skrevet inn som pasienter ved Oslo universitetssykehus på barnepsykiatrisk avdeling, drevet kompetanseheving for lærere i FOMA (Forebygging og mestring av aggresjon) samt jobbet som veileder i PLUS-teamet (psykiatri, læring og utvikling i skolen).
Lene Marie Knudsen er utdannet lektor og har mastergrad i spesialpedagogikk. Hun har arbeidet i skolen siden 2016, har erfaring som kontaktlærer og jobber nå som spesialpedagog på Trasop skole. Der arbeider hun med å legge til rette for læring og utvikling for elever som trenger spesialundervisning. Hun veileder og samarbeider med lærere og assistenter med tanke på tilpasset opplæring, inkluderende praksis og spesialundervisning i begynneropplæringen.
Copyright © 2023 by
Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-4576-5
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsillustrasjon: «Første skoledag» av Lisa Aisato
Illustrasjoner: Shutterstock: (s. 9, 11, 12, 13, 21, 24, 27, 48, 84, 115, 118, 130) Jakob Weyde, (s. 23) tetsuu, (s. 36) Jemastock, (s. 40) Tenstudio, (s. 45, 83, 83, 86, 101, 132, 133, 136) Dibustock, (s. 45, 103) Iconic Bestiary, (s. 51) Sabelskaya, (s. 61) Oleksii Kornilov, BlueRingMedia, (s. 15) NadyaEugene, Ground Picture, Bruce Stanfield, Manny DaCunha, (s. 66) ann131313.s, (s. 70) Captainz, (s. 72, 91, 112) Leremy, (s. 74) Colorfuel Studio, (s. 78) mentalmind, (s. 86) BNP Design Studio, (s. 92, 129) nikiteev_konstantin, (s. 94) Hanaha, (s. 95) TINA
NIZOVA, Colorfuel Studio, (s. 99, 113, 116, 118, 122) Inspiring, Blueastro, (s. 106) tynyuk, Net Vector, Meilun, (s. 116) Andrew Krasovitckii, edel, P U P S I K
L A N D, Eva Speshneva, ProStockStudio, Alecsandr77, Jeerasak banditram, (s. 117) graphic-line, EkaterinaP, yusufdemirci, GoodStudio, Victor Brave, Colorfuel Studio, (s. 118) Alexander_P, Sunny Sally, (s. 122) GzP_Design, (s. 123) tibori, (s. 134) Amanita Silvicora, (s. 142) NotionPic, (s. 116, 117, 155) CoolFinger, Granate Art, zorina_larisa, peipeiro, Kolonko, Colorfuel Studio, BNP Design Studio, HappyPictures, yusufdemirci, Macrovector, Lyudmyla Kharlamova
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
