Kroppsøving i LK20

Forord

Kroppsøving er et av de gjennomgående fagene i norsk skole. Det innebærer at alle elever har kroppsøving på timeplanen gjennom hele grunnskolen og videregående opplæring. Med LK20 har faget også fått endrede føringer som gir konsekvenser for hvordan opplæringen kan foregå. Overordnet del, det nye kompetansebegrepet, tekstene om faget og justerte kompetansemål gir kroppsøvingsfaget en ny retning. Denne boka er derfor skrevet for å bidra til innsikt i hvordan de nye retningslinjene kan operasjonaliseres til beste for elevenes faglige og sosiale utvikling.

De praktiske eksemplene i boka kan ha overføringsverdi til ulike aktiviteter i faget. Det er ingen forutsetning at aktivitetene og verktøyene som presenteres, bør brukes slik de er beskrevet, men de illustrerer hvordan prinsipper kan overføres til praktisk bruk. Vi må selv tilpasse opplæringen til elevene vi har ansvar for, og dermed velge aktiviteter, vurderingsformer og samhandling med elevene med utgangspunkt i nettopp deres behov.

Hvert kapittel inneholder refleksjonsoppgaver som kan brukes av enkeltlærere, fagseksjoner og avdelinger i arbeidet med faget. Oppgavene hjelper deg til å se nærmere på egen praksis og reflektere rundt hvordan læreplanens intensjoner kan realiseres.

Kjell Evensen

Innhold Innledning 6

Helhet og sammenheng 7

Kroppsøvingslæreren 7

Kapittel 1

Læreplanforståelse 10

Hva er formålet med kroppsøving i skolen? 11

Vi lærer i, gjennom og av bevegelse 13

Kjerneelementene i kroppsøving 14

Hva er kompetanse i kroppsøving? 14

Arbeid med flere kompetansemål samtidig 16

Lærerens profesjonelle skjønn 19

Kapittel 2

Å planlegge i kroppsøving 22

Verktøy i planleggingsarbeidet 23

Planlegg ut fra kjerneelementene 25

Kompetanseorienterte aktiviteter 26

Elevmedvirkning i planlegging 27

Årsplanlegging 29

Periodeplanlegging 31

Tenk progresjon fra år til år 34

Planlegg for en inkluderende praksis 35

Risikovurdering av sikkerhet 42

Kapittel 3

Å undervise i kroppsøving 46

Induktiv og deduktiv tilnærming 47

Dybdelæring 48

Følg med underveis 50

Involver elevene 52

Fagets bidrag til de tverrfaglige temaene 52

Tenk langsiktig 54

Omvendt undervisning 55

Sentrale begreper 56

Kapittel 4

Vurdering i kroppsøving 68

Underveis- og sluttvurdering 69

Føringer for underveisvurdering 70

Å avslutte undervisningen, men ikke vurderingen 75

Å sette seg i posisjon for å vurdere 75

Tilbakemeldinger 77

Vurderingsgrunnlag 80

Sluttvurdering 82

Sluttvurderingstrakta som modell 83

Innsats som en del av vurderingsgrunnlaget 86

Egenvurdering 86

Timing 89

Tidsspenn 89

Kontekst 92

Læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn 92

Å arbeide med suksesskriterier 94

Nivåinformasjon 96

Klager 97

Litteratur 100

Forfatteromtale 103

Vedlegg: Læreplanen i samfunnsfag 104

Innledning

Helhet og sammenheng

Denne boka er delt inn i fire deler:

• læreplanforståelse

• planlegging

• undervisning

• vurdering

I samhandling med elever vil det være naturlig å se sammenheng mellom de ulike delene og hvordan samtlige deler bidrar til elevenes læring. Vi kan betrakte planlegging, undervisning og vurdering som tre variabler som hele tiden påvirker elevenes læringsprosesser, heller enn å oppfatte dem som lineære prosesser.

planlegging undervisning vurdering

undervisning

planlegging

vurdering

Kroppsøvingslæreren

Mange kroppsøvingslærere mangler formell utdanning i faget, spesielt på barnetrinnet (Perlic, 2019). Det finnes selvfølgelig et stort antall kompetente kroppsøvingslærere der ute, men både for undervisningens kvalitet og for hvordan faget prioriteres i skolen, er det en utfordring at for få lærere har formell kompetanse. Vi vet også noe om at skoleledere har variabel innsikt i og forståelse av læreplanen i kroppsøving, og at det er forskjeller i hvordan lærerne på de ulike skolene tolker og praktiserer faget (Moe, 2015).

Figur 1 En lineær læringsprosess

Figur 2 Læring som omdreiningspunkt

Samtidig har de aller fleste kroppsøvingslærere idrettsbakgrunn (Aalberg, 2021). Den enkelte lærers erfaringer og forforståelse påvirker naturlig nok hvordan fagets intensjon ivaretas, og hvordan vedkommendes handlingsrom framstår. Dette bør vi være bevisste på i valg av innhold i faget slik at alle elever uavhengig av bakgrunn møtes på en best mulig måte. Elever som er aktive innen idrett, blir ofte favorisert og verdsatt av kroppsøvingslærere (Laxdal, 2020, Nyberg, 2020), og dette vil det være viktig å utvikle bevissthet rundt slik at alle elever verdsettes på samme måte.

Kroppsøvingslærere kan påvirke elever på mange ulike måter. Det kan dreie seg om verbal kommunikasjon, men det kan også være gjennom lærerens kroppsspråk. Om ulike grupper av elever og deres kompetanse verdsettes forskjellig av læreren, kan det være uheldig. Det kan være god grunn for læreren til å være bevisst på hva slags utstyr man selv har og bruker. Har vi alltid det nyeste og beste utstyret, mens elever med dårligere ferdigheter for eksempel på ski også har dårligere utstyr? Signaliserer vi at det er viktig med dyrt og fint utstyr, og hvordan påvirker i så fall dette elevene?

Arbeid med bevissthet rundt egen rolle som kroppsøvingslærere vil kunne påvirke hvordan vi planlegger, underviser og arbeider med vurdering i faget. Det kan også bidra til å øke forståelsen for de ulike elevenes møte med kroppsøvingsfaget.

Refleksjonsoppgaver

1 Hvilke erfaringer og ferdigheter verdsetter dere hos elevene?

2 Hvilke elevgrupper tenker dere som kroppsøvingslærere at dere samhandler godt og mindre godt med?

3 I hvilken grad påvirker egen idrettsbakgrunn deres valg av innhold i faget?

1

Læreplanforståelse

Hva er formålet med kroppsøving i skolen?

I læreplanen i kroppsøving beskrives fagets relevans, sentrale verdier og kjerneelementer. Et sentralt formål med faget er at elevene skal stimuleres til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger. Elevene skal lære om, av og gjennom aktivitet slik at de får opplevelser og verktøy til å kunne være fysisk aktive også i livet utenfor og etter skolen.

Elevene skal få motivasjon til å være i aktivitet og ta vare på seg selv gjennom livet. Vi må derfor sette dem i situasjoner der de får øvd på dette.

2

Å planlegge i kroppsøving

Verktøy i planleggingsarbeidet

Når vi planlegger for elevenes læring i kroppsøving, kan en inngang være å støtte seg til det vi kjenner som baklengs planlegging. Modellen illustrerer hvordan vi kan tenke planlegging ut fra hva som er målene for perioden, deretter hvordan vi planlegger for å kunne følge med på elevenes framgang før vi til slutt velger relevante aktiviteter og metodikk for å nærme oss målet.

3

Å undervise i kroppsøving

Induktiv og deduktiv tilnærming

Vi kan skille mellom induktiv og deduktiv tilnærming som innganger til læring. En induktiv tilnærming i kroppsøving går ut på å prøve ut og erfare gjennom utforsking og problemløsning. Deduktive arbeidsmetoder kjennetegnes av at teori presenteres før man prøver ut noe i praksis. Det kan være fornuftig å variere bruken av disse tilnærmingene. For eksempel vil det kunne være naturlig å gjennomgå teori om sikkerhet og livredning før man begynner å øve, altså basert på deduktiv metode. Hvis elevene skal bli kjent med egne muligheter, få erfaringer eller løse utfordringer alene og sammen, kan induktive arbeidsmetoder være relevante å ta i bruk.