Ă…rsrapport 2010 GDF SUEZ E&P Norge AS
Innhold
3
OPPGAVE OG VISJON
24 GJØA OVERFØRING AV OPERATØRSKAP
4
NØKKELTALL 2001–2010
26 SNØHVIT OG BARENTSHAVET
4
HØYDEPUNKTER 2010
28 NORSKEHAVET
6
ADMINISTRERENDE DIREKTØRS BERETNING
30 NORDSJØEN
8
GJØA FEATURE
32 GRØNLAND
12 GDF SUEZ E&P NORGE AS
34 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
14 GDF SUEZ LETING OG PRODUKSJON
36 SAMFUNNSENGASJEMENT
16 GDF SUEZ GRUPPEN
38 VÅRT TEAM
18 AKTIVITETER
45 STYRETS BERETNING
20 GJØA-UTBYGGINGEN
50 ÅRSREGNSKAP
22 GJØA DRIFTSFORBEREDELSER
60 REVISJONSBERETNING
GDF SUEZ E&P Norge AS skal skape verdier langs hele verdikjeden ved å lete etter, bygge ut, produsere og transportere olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. GDF SUEZ E&P Norge AS skal gjøre dette på en bærekraftig måte, og gjennom fremragende drift vinne respekt blant våre interessenter. Det er vår visjon å være blant de ti største oppstrømsselskapene på den norske kontinentalsokkelen, respektert for våre prestasjoner innen drift og HMS.
året 2010
Nøkkeltall omsetning MILLIONer NOK
4 960 resultat MILLIONer NOK
siste TI år MILLIONer NOK
‘01
294
‘02
502
‘03
529
‘04
1 266
‘05
1 487
‘06
1 367
‘07
1 612
‘08
4 193
‘09
3 973
‘10
4 960
siste TI år MILLIONer NOK
‘01
754 olje- og gassproduksjon MILLIONer FOE
13,7 Høydepunkter
4
-34
‘02
31
‘03
97
‘04
264
‘05
366
‘06
467
‘07
508
‘08
1 268
‘09
623
‘10
754
siste TI år MILLIONer fOE
‘01
1,2
‘02
2,6
‘03
2,7
‘04
4,8
‘05
4,0
‘06
3,3
‘07
4,2
‘08
10,8
‘09
11,3
‘10
13,7
Gjøa driftsforberedelser 13. juni ble Gjøa-plattformen tauet ut til feltet og ankret opp i løpet av få dager. Strømkabelen fra land ble koplet til, og det ble opprettet stabil kraftforsyning fra Mongstad i juli. Trekking av stigerør og kontrollkabel ble ferdigstilt, og rørledninger og stigerør ble klargjort for drift.
Overføring av operatørskap for Gjøa Produksjonen på Gjøa startet 7. november. Da alle kriteriene for overføring av operatøransvaret var oppfylt, ble den offisielle overføringsprotokollen signert 25. november av Øystein Michelsen, Statoils konserndirektør for under søkelse og produksjon Norge, og Terje Overvik, administrerende direktør for GDF SUEZ E&P Norge.
investeringer MILLIONer NOK
siste TI år MILLIONer NOK
2 721 letekostnader MILLIONer NOK
egenkapital 31.12. MILLIONer NOK
969
‘03
1 327
‘04
1 992
‘05
1 712
‘06
2 310
‘07
2 844
‘08
3 864
‘09
4 580
‘10
2 721
‘01
75
‘02
83
‘03
59
‘04
65
‘05
126
‘06
204
‘07
335
‘08
528
‘09
654
‘10
494
siste TI år MILLIONer NOK
2 328 Grønland
838
‘02
siste TI år MILLIONer NOK
494
GDF SUEZ E&P Greenland AS ble opprettet som et datterselskap av GDF SUEZ E&P Norge AS i oktober 2010. 2. desember 2010 ble GDF SUEZ E&P Greenland tildelt to store letelisenser i Baffinbukten utenfor Vest-Grønland, sammen med Shell Kanumas A/S (operatør), Statoil Greenland AS og NUNAOIL A/S.
‘01
Gudrun Plan for utbygging og drift av Gudrun (PUD) ble godkjent av Stortinget i juni.
‘01
216
‘02
671
‘03
893
‘04
1 472
‘05
2 140
‘06
2 607
‘07
3 116
‘08
1 879
‘09
1 963
‘10
2 328
Boring av Brynhild
I Nordsjøen deltok selskapet i boringen av brønn 15/3-9 i PL187 Brynhild i nærheten av Gudrunfeltet. Det ble påvist olje og gass. Utbyggingskonseptet innebærer Oljedirektoratet estimerer en prosessplattform knyttet opp utvinnbare reserver til mellom 0,5 mot Sleipner-feltet gjennom og 3 millioner Sm3 oljeekvivalenter. egne olje- og gassrørledninger. Funnet vil sannsynligvis bli utbygd med en tilkopling til Gudrun-feltet. Boringen vil starte i slutten av 2011, og produksjonsstart forventes i første kvartal 2014.
Nye lisenser Selskapet ble tildelt tre nye lisenser i TFO 2009. Tildelingen inkluderer en eierandel på 15 prosent i PL090E som er en forlengelse til PL090 Fram i Nordsjøen, en andel på 30 prosent og operatøransvar i PL423BS, som er en forlengelse til PL423S Gråtass, og en eierandel på ti prosent i PL547S. I 2010 overtok selskapet også en eierandel på ti prosent i PL341 Stirby fra Spring Energy, og en eierandel på fem prosent i PL468 Dovregubben fra Det norske. 5
Administrerende direktørs beretning
Gjøa – en milepæl i vår historie I 2010 ble GDF SUEZ E&P Norge AS operatør for Gjøa-feltet i Nordsjøen. Denne enkeltbegivenheten er den viktigste i selskapets historie. Med dette er vi én av åtte feltoperatører på norsk sokkel, og med Gjøa-produksjonen vil vi bli blant de ti største olje- og gassprodusentene i Norge. Overtakelsen av Gjøa-operatør skapet 25. november markerte slutten på Norges største pågående industriprosjekt – men også en ny start: Åpningen av en ny provins for olje- og gassutvikling i den nordlige Nordsjøen. Vi har gjennom flere år forberedt oss på å ta ansvar som operatør og vil strebe etter de beste HMS-resultater, sikker og pålitelig produksjon og vi vil påta oss rollen som langsiktig utvikler av Gjøa-området. Gjøa: Operatørskapet ble overført fra Statoil, som hadde ansvaret i utbyggingsfasen, til GDF SUEZ E&P Norge AS den 25. november. Forut for denne viktige milepælen hadde produksjonen vært i gang siden den 7. november kl. 15:24. Gasseksporten startet dagen etter, den 8. november.
Gjennom året har vi jobbet tett sammen med utbyggingsoperatøren som har levert et godt prosjekt. Vår organisasjon har vært tett involvert i alle faser og sider av prosjektet, og parallelt med dette har vi vært gjennom intense forberedelser med bygging av kompetanse, overtakelse av systemer og etablering av prosedyrer før operatørovertakelsen. Gjøa har integrerte operasjoner som driftskonsept, med tilgang til felles data i sanntid som verktøy for bedre beslutninger. Daglig er det felles møter med personell og ledelse i driftsorganisasjonen på Forus, basen i Florø og plattformen på feltet. Konseptet gir mulighet for felles forståelse av driftspørsmål på tvers av geografiske grenser. Gjøa produserer fra starten av olje
og gass også fra de nærliggende feltene Vega og Vega Sør. Dette illustrerer hvordan Gjøa-plattformen kan være moderplattform for felt i området rundt Gjøa. Plattformen er bygd med ledig kapasitet for flere tilknytninger, slik at Gjøa kan spille en sentral rolle i utvikling av området rundt. Dette utgjør også et potensial for vårt selskap; som rettighetshaver i flere utvinnings tillatelser i nærheten. Eierskapet til Gjøa-rørledningen ble fra 1. juni overført til Gassled, noe som gjorde selskapet til medeier i Gassled og det omfattende rørsystemet på norsk sokkel. Produksjon: Produksjonen for 2010 var på 13,7 millioner fat oljeekvivalenter, og representerer en 21 prosents økning sammenlignet med 2009. Dette kommer primært av forbedret regularitet på Snøhvit og den nye produksjonen fra Gjøa og Vega Sør i november og desember. Fram og Njord er viktige i vår portefølje, og står for en betydelig andel av produksjonen. Leting: I løpet av året deltok selskapet i boringen av tre undersøkelsesbrønner. I PL187 Brynhild ble det påvist olje og gass som er mulige tilleggsreserver til Gudrunfeltet i nærheten.
ble påvist gass, men reservoar kvaliteten er svakere enn ventet. Som en følge av de skuffende resultatene, har flertallet besluttet å tilbakelevere lisensen. GDF SUEZ E&P Greenland AS er etablert som et datterselskap av GDF SUEZ E&P Norge AS. Ansvar for oppfølgingen av lisensene som ble tildelt av grønlandske myndigheter i desember, er dermed lagt til vår organisasjon i Norge. Utbygginger: For Gudrunlisensen, hvor selskapet har en eierandel på 25 prosent, ble plan for utbygging og drift godkjent av Stortinget i juni. Produksjonsstart er planlagt til første kvartal 2014. Njord-partnerskapet har vedtatt å utvikle Njords nordvestflanke med boring av to brønner fra Njordplattformen. Boringen er ventet å starte i første halvdel av 2011 med produksjonsstart i første kvartal 2013. Oljefeltet Gygrid (nå Hyme) er på operatøren Statoils liste over ”fast-track”-prosjekter. Feltet vil bli knyttet til Njord-plattformen og produksjon er ventet fra 2012. Økonomiske resultater: 2010 var et godt år med solide økonomiske resultater.
Den andre Nordsjø-brønnen, PL341 Stirby, var tørr. Den tredje brønnen var i PL326 Gro i Norskehavet, for å avgrense funnet som ble gjort i 2009. Det
6
Terje Overvik Administrerende direktør
”A Tale of an Ordinary Day” har vært et prosjekt i GDF SUEZ-gruppen hvor man gjennom ulike kanaler forteller budskapet om hvordan gruppens virksomhet i dagliglivet påvirker samfunnet. Om hvordan våre arbeidsplasser gjennom sunn drift bidrar til å dekke essensielle behov for et moderne samfunn. Det som for oss kan fortone seg som en vanlig dag på jobben, er avgjørende for at helheten skal fungere og sikkerheten ivaretas.
Trygge løft er Robert Solås’ fremste oppgave.
Dagfinn Ommundsen og Ingunn Frette, Operations Technicians.
A tale of an ordinary day Kranfører Robert Solås løfter varsomt kjemikalietankene fra ”Siddis Supplier” om bord på Gjøa-plattformen. Rolig manøvrerer han den 7 tonn tunge lasten som henger i den 60 meter lange kranbommen slik at tanken lander lett ned på plattformdekket. Målet: At også denne gråværsdagen i mars skal gå inn i historien som en helt vanlig dag på jobben, uten hendelser av noe slag, men med stabil og sikker drift. Utfordringene i kranen er mange; bevegelsene mellom forsyningsskipet og plattformen i 9 knops vind, svai på kroken, han må være observant og sikre god kommunikasjon mellom kran, dekk og skip. Utstyr, prosedyrer, mennesker – og en kultur som fremmer sikkerhet. Slik skal det være – alle vanlige og uvanlige dager på jobben. Alt for å sikre trygg og effektiv forsyning til en verden som tørster etter mer energi, produsert på mest mulig bærekraftig måte. Plattformsjef John Winterstø kikker fornøyd på produksjonstallene – oversikten viser at det går mot en måned med nesten hundre prosent regularitet. Februar var meget bra, nesten oppsiktsvekkende. En godt konstruert plattform fylt med høyt kvalifiserte folk som følger grundige prosedyrer – og som sammen bygger en kultur hvor sikkerhet og effektiv drift står i høysetet. Undergrunnens naturkrefter, med olje og gass strømmende fra brønner dypt nede i havbunnen, skal temmes og kontrolleres.
John Winterstø, Offshore Installation Manager, har kontakt med kollegaer både i Florø og på Forus.
8
Kjemikalietankene fra ”Siddis Supplier” kobles opp.
Ledermøte og hellig 9-kaffe På morgenens ledermøte går de gjennom dagens oppgaver –
f ilterbytte på en sjøvannspumpe diskuteres, en smøreoljemåler viser feil verdier, kan det fikses? Er skjema for arbeidstillatelser fylt ut og underskrevet? Vedlikeholdsoppgaver rangeres og prioriteres; hvilke jobber fortrenger andre, hva haster – hva kan vente? Og den pumpen – må den til overhaling på land? Om natten er en kontroll systemtekniker blitt kalt ut for å se på en oljeeksportpumpe, hvordan følges det problemet opp? De jobber seg gjennom sakene, uten store fakter, men forklarer, oppklarer, avklarer. Landorganisasjonen på Forus og i Florø kobles opp på skjermen, og sammen diskuterer kollegaene oppgaver og utfordringer for å sikre Gjøa og det tilknyttede Vega-feltet nok en dag med trygg produksjon. 9-kaffen er hellig om bord – den vanen har offshorearbeiderne arvet fra sjøfolk. Det gir rom for faglig og utenomfaglig drøs og diskusjon. De er 60 på plattformen denne dagen. En håndfull har nettopp gått og lagt seg – de jobber natt. Noen er nettopp kommet, andre ser fram til hjemreise. Overlevering av informasjon til nyankomne, utveksling av siste nytt – drøsen går, latteren runger.
9
Varierte oppgaver Ingunn Frette passerer brann- og eksplosjonsveggen som deler plattformen i to – prosessområdet på den ene siden og boligkvarteret på den andre. Hun går den gulmerkede veien mot flammetårnet og begynner å klatre. Jobben sender operasjonsteknikeren til plattformens toppunkt. Paul Kjønland og Steinar Rosenvold isolerer rørene til en pumpe. Oppgavene er varierte for den som jobber ute i felten. – Vi får gått masse, sier de, det gjør at kiloene ikke siger på, selv om maten er god. Annette Berg og Alf Worpvik klargjør dagens middag; lettsaltet
10
torsk eller marinert kyllingbryst. Pluss koldtbord med allslags kjøtt og fisk, oster og salater. Borte er den gamle myten om offshorelivets overveldende julebord til hverdags. Nå gjelder et matstell som ivaretar H for Helse i HMS-arbeidet – selv når det er hektisk og de skal koke for 100 mann. Forpleiningspersonellets helse skal også forebygges med et smart tilrettelagt kjøkken med god arbeidsflyt. Provianten rett inn på kjøkkenet, uten kronglete transport og for mange tunge løft. Samme tenkning for lugarer og fellesrom: Forpleiningsassistent Anette Hillersøy klargjør lugarer for dagens nyankomne. Bevisst tenkning i designfasen har gitt et
boligkvarter med få ”støvfeller”, med runde hjørner som gir enklere renhold. Hillersøy er i sin første offshorejobb og skryter av folk, miljø og arbeidsplass – også det faktum at personellet om bord har flere ulike arbeidsgivere og at det ikke hindrer godt samhold. HMS alltid først Helikopteret lander. Passasjerene vagger i sine overlevingsdrakter over helidekket, plattformsjefen ønsker alle velkommen. I sikkerhetsbriefen legger han vekt på at de nyankomne har en spesiell oppgave; de kan se alt med nye øyne. Derfor er observasjoner fra dem særlig verdsatt.
Nytt ledermøte om ettermiddagen. HMS-punkter alltid først; hvordan ble det med framskaffing av datablad på kjemikaliene? Kan vi fikse klorpumpen som ikke virker? Vær og bølgehøyde diskuteres, hvordan påvirker det helikoptertrafikken? Bunkring av drikkevann – viktig aktivitet. Middag, Dagsrevyen og avislesing. Lars Westbye kommer seg i treningsrommet, går 5 minutter med 6 kilometer i timen til 7 prosent stigning. Øker til 14 prosent. Viktig å bevege seg når jobben i kontrollrommet er stillesittende. Isolatør Steinar Rosenvold følger på med styrketrening, kaller det ”klargjøring for sommersesongen”.
Dessuten gir det mer overskudd til selve jobben, slår han fast. Nå og i 30 år framover Temperaturen synker mot null i mars-natten. Snøen begynner å drysse. Men produksjonen går som normalt, observerer Svein Arvid Nordahl på nattskiftet i kontrollrommet. Hans kollega Kjersti Byrkjeland konstaterer at oppstartsfasen er et forlatt stadium. Feilmeldingene er blitt færre. Nå dreier det seg om å optimalisere anlegget, produksjonen ligger på maksnivå av kapasiteten i eksportstigerørene.
kjemikalieskap – før de inntar ”formiddagsmat” sent på kvelden – mens kollega Dagfinn Ommundsen fra dagskiftet legger seg i køya og finner en god bok. Lengst nord i Nordsjøen skal natt følge dag, nå og i 30 år framover – med sikker og stabil drift som ledesnor på Gjøa. For å sikre Europa tilgang på trygge og pålitelige energileveranser, for å trygge velferd og inntekter til samfunn, medarbeidere og selskap. Det ble en helt vanlig dag på Gjøa.
Dagfinn Ommundsen avrunder dagskiftet med en god bok.
Svein Arvid Nordahl på nattskiftet i kontrollrommet.
Annette Berg og Alf Worpvik steller godt både med maten og kollegaene.
– Viktig å bevege seg etter en stillesittende vakt, synes Lars Westbye.
Undergrunnens naturkrefter, med olje og gass strømmende fra brønner dypt nede i havbunnen, skal temmes og kontrolleres.
De har snudd døgnet, snakker videre om lufttørkere og sjekker
11
GDF SUEZ E&P Norge
Vår historie i Norge Vekst i lisens-porteføljen GDF SUEZ E&P Norge AS
PL110B PL311B PL347 PL348 PL289 PL329 PL328 PL311 Area F PL187
PL110C PL394 PL376 PL090D PL110B PL311B PL347 PL348 PL289 PL329 PL328 PL311 Area F PL187
PL448 PL423S PL394 PL110C PL376 PL090D PL110B PL347 PL348 PL289 PL329 PL328 Area F PL187
Gjøa Fram Gudrun Snøhvit Njord Astero Vega Sør
Gjøa Fram Gudrun Snøhvit Njord Astero Vega Sør
2006
2007
Area F PL187 PL174 PL191 PL285
PL110B PL311B PL347 PL348 PL329 PL328 PL311 Area F PL187 PL285
Snøhvit Njord
Fram Gudrun Snøhvit Njord
Gjøa Fram Gudrun Snøhvit Njord
Gjøa Fram Gudrun Snøhvit Njord
Gjøa Fram Gudrun Snøhvit Njord Astero Vega Sør
2001
2002
2003
2004
2005
PL187 PL174 PL191 PL285 PL006C
2001 Den formelle etableringen av Gaz de France Norge AS, et heleid datterselskap av GDF International S.A.S., ble registrert i april, og innen 1. juni var de fire første ansatte på plass i selskapets kontor i Stavanger. Den endelige godkjennelse av overtakelsen av eierandelene i Snøhvit og Njord fra Statoil ble gitt tidlig i juli, og plan for utbygging og drift for Snøhvit ble vedtatt av partnerne i september. Ved årsskiftet ble en eierandel i PL006C (Tyr) overtatt fra Enterprise, men etter at det ble boret en tørr brønn, leverte selskapet tilbake denne lisensen.
2002 I mars nådde Snøhvit-prosjektet en milepæl da plan for utbygging og drift ble godkjent av Stortinget. Gjennom salget av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), fikk Gaz de France Norge en eierandel på 15 prosent i Fram-feltet i den nordlige Nordsjøen, og gjennom overtakelse fra BP en eierandel på 12,5 prosent i blokk 15/3 i Gudrun-området. I den 17. konsesjonsrunden ble vi tildelt en eierandel på 30 prosent i PL285 i Norskehavet, men etter en 3D-seismikkundersøkelse besluttet partnerne å levere tilbake lisensen i 2005.
2003 Gjennom en transaksjon med Norsk Hydro overtok Gaz de France Norge en eierandel på 30 prosent i Gjøa, et funn i Nordsjøen med betydelige mengder gass og olje. Parallelt med dette engasjerte selskapet seg i den viktige prosessen med å bli prekvalifisert som operatør på norsk kontinentalsokkel, og i oktober fikk vi departementets godkjennelse. Fram Vest-feltet ble satt i produksjon 2. oktober, i henhold til planen og under budsjett. Ved årsskiftet overtok vi en eierandel fra Amerada Hess på 15 prosent i Område F i Barentshavet.
2004 Vi nådde en historisk milepæl da det ble inngått en avtale med Statoil om felles operatøroppgaver på Gjøa. Den ble godkjent av alle partnerne og myndighetene i februar. Statoil ble operatør for utbyggingsfasen, og Gaz de France Norge skulle ta over ved oppstart av produksjonsfasen. I den 18. konsesjonsrunden fikk vi tildelt eierandeler i PL328 og PL329 i Norskehavet, og gjennom TFO-tildelingen senere samme år ble vi tildelt andre eierandeler i Norskehavet og i Barentshavet.
2005 Plan for utbygging og drift (PUD) for gasseksportprosjektet Njord ble godkjent av myndighetene i januar, og PUD for Fram Øst ble godkjent i april. Tildelingene i TFO 2005 av en eierandel på 15 prosent i PL090D sammen med de andre partnerne i Fram, samt 20 prosent i PL376, vil styrke Gaz de France Norges tilstedeværelse i det produktive Fram-området ytterligere. Astero-funnet i Fram PL090B var det første funnet for Gaz de France i Norge, og var opptakten til en omfattende leteboringskampanje i området. 12
Som en av nykommerne på den norske kontinentalsokkelen, har GDF SUEZ E&P Norge etablert en solid portefølje av undersøkelses- og utvinningstillatelser i sin tiårige historie. letelisenser
produksjonslisenser SNØHVIT
PL153B PL448B PL469 PL488 PL448 PL423S PL394 PL110C PL376 PL090D PL110B PL348 PL289 PL329 PL328 PL230 PL187
PL377S PL326 PL530 PL107B PL107C PL153B PL448B PL469 PL488 PL448 PL423S PL394 PL110C PL376 PL090D PL110B PL348 PL289 PL328 PL230 PL187
PL468 PL341 PL547S PL423BS PL377S PL326 PL530 PL107B PL107C PL153B PL448B PL469 PL488 PL448 PL423S PL394 PL110C PL090D PL110B PL289 PL328 PL230 PL187
Gjøa Fram Gudrun Snøhvit Njord Astero Vega Sør
Gjøa Fram Gudrun Snøhvit Njord Astero Vega Sør
Gjøa Fram Gudrun Snøhvit Njord Astero Vega Sør Gygrid Noatun
2008
2009
2010
Njord
Gjøa
fram
gudrun
Tilstedeværelse på norsk sokkel
2006 I den 19. konsesjonsrunden ble Gaz de France Norge tildelt eierandeler i Barentshavet, en eierandel på 12 prosent i PL110C sammen med de andre Snøhvit-partnerne, og en eierandel på 20 prosent i PL394 sammen med Norsk Hydro, Statoil og Petoro. I løpet av året ble det boret vellykkede testbrønner på Gudrun (Nordsjøen), Tornerose (Barentshavet) og Astero (Fram-området). Den første brønnen på Fram Øst ble satt i drift 30. oktober. Plan for utbygging og drift for Gjøa og Fram B ble godkjent av partnerne, og innlevert til myndighetene for godkjennelse 15. desember.
2007 I juni ble plan for utbygging og drift for Gjøa-feltet godkjent av norske myndigheter. Snøhvit-prosjektet nådde en viktig milepæl i august da brønnene ble åpnet og hydrokarboner strømmet inn i LNG-anlegget på Melkøya. I oktober gikk den første LNG-lasten fra øya. Njord- og Fram-feltene ble gassprodusenter da gasseksporten startet opp (i oktober for Fram og desember for Njord). I TFO 2006 ble Gaz de France Norge tildelt operatøransvar for PL423 S Gråtass. Selskapet samlet inn 3D-seismikk for denne lisensen tidlig på høsten 2007.
2008 Årsproduksjonen ble fordoblet og nådde rekordhøye 10,8 millioner fat oljeekvivalenter. Byggingen av Gjøa gikk fremover på Stord og i Korea med henholdsvis dekk og skrog. Vår første egne LNG-last ble hentet ut fra Snøhvit 5. mars. I TFO 2007 ble Gaz de France Norge tildelt fire lisenser, inkludert operatøransvar i PL469 Pumbaa, der det ble gjennomført en vellykket stedsundersøkelse i august. Utbyggingsløsningen for Gudrun ble valgt i desember. Fusjonen førte til en endring av selskapets navn per 1. januar 2009 – GDF SUEZ E&P Norge AS.
2009 Etter transport av skroget fra Sør-Korea og en vellykket sammenkopling med dekket på Stord, var Gjøa-plattformen 90 prosent ferdigstilt. Utbyggingsprosjektet for Gjøa gikk fremover, og var 73,3 prosent ferdigstilt ved årsskiftet. I den 20. konsesjonsrunden ble GDF SUEZ E&P Norge tildelt operatøransvar og en eierandel på 40 prosent i PL530 i Barentshavet. I TFO 2008 fikk vi en eierandel på 20 prosent i PL107B og PL107C. Myndighetene godkjente en transaksjon for oppkjøp av 10 prosent i PL326 Gro, og et oppkjøp på 20 prosent i PL377S Prospekt Apollon. Boringen på PL469 Pumbaa var GDF SUEZ E&P Norges første letebrønn som operatør, og var en viktig milepæl for selskapet.
2010 I juni ble Gjøa-plattformen tauet ut på feltet, og produksjonen startet i november. Overføring av operatøransvaret fra Statoil fant sted 25. november. Vega-feltene startet produksjon i desember. I oktober etablerte selskapet et heleid datterselskap, GDF SUEZ E&P Greenland AS, som senere ble tildelt to lisenser i Baffinbukten. Gjennom TFO 2009 ble GDF SUEZ E&P Norge tildelt en eierandel på 15 prosent i PL090E, en eierandel på 30 prosent og operatør oppgaver i PL423BS og en eierandel på 10 prosent i PL547S. Selskapet fikk også en eierandel på 10 prosent i PL341 Stirby og en eierandel på fem prosent i Dovregubben. Selskapet eier 25 prosent i PL187 Brynhild, hvor boring av en letebrønn i august førte til funn. 13
GDF SUEZ LETING OG PRODUKSJON
Blikket mot nye områder 44
55
55
44 11
33 11
33 22
22
Reserver (påviste og sannsynlige) Naturgass og olje. Geografisk fordeling
Produksjonsområder Naturgass og olje. Geografisk fordeling
TotalE reserver 2010: 815 millioner foe. 1
NORGE (39 %)
4
neDERLAND (11 %)
1
noRGE (27 %)
4
neDERLAND (34 %)
2
TYSKLAND (16 %)
5
ANDRE (21 %)
2
TYSKLAND (19 %)
5
ANDRE (3 %)
3
STORBRITANNIA (13 %)
3
STORBRITANNIA (17 %)
Tyskland 33
44
Gruppen startet sine lete- og produksjonsaktiviteter i 1994 med overtakelsen av Erdöl-Erdgas Gommern GmbH (EEG). I 2003 kjøpte selskapet landbaserte felt i Tyskland som var eid av Preussag Energie GmbH (PEG). 22 EEG fusjonerte med PEG i 2007 og ble innlemmet i selskapet. Det fusjonerte selskapet heter nå GDF SUEZ E&P Deutschland GmbH. I dag står selskapet i Lingen, med sine nesten 640 ansatte, for rundt 17 prosent av den tyske oljeproduksjonen, og 12 prosent av den nasjonale gassproduksjonen. Totalproduksjonen var på rundt 9,5 millioner foe i 2010. GDF SUEZ E&P Deutschland GmbH har eierandeler i 76 landbaserte naturgass- og oljefelter i Tyskland, og 44 av disse er egenopererte. Selskapet har i tillegg flere lovende letelisenser i øvre Rhindalen. 11
14
Total produksjon 2010: 51,2 millioner fOE.
Storbritannia Siden 1998 har gruppen deltatt i Elgin-Franklinfeltet i den sentrale delen av britisk sektor i Nordsjøen. Ved utgangen av 2010 hadde gruppen eierandeler i 17 produserende felt, med seks utbyggingsprosjekter som nærmet 10 10 seg sin avslutning. Av disse er Cygnus-feltet, 9 9 som drives av GDF SUEZ, et av de største gassfunnene i sørlige Nordsjøen 8de siste 30 år. 8 Gruppen har en stor portefølje av letearealer og 77 deler av funn i de britiske sørlige og sentrale Nordsjøen og området vest for Shetland. 66 Gruppen ble tildelt sju nye lisenser i 2010 i den 26. konsesjonsrunden, inkludert det betydelige 55 Jacqui-funnet. Per 31. desember 2010 representerte andelen av påviste og sannsynlige reserver som gruppen eier i alle britiske felt, rundt 100 millioner foe. Dersom visse kriterier oppfylles kan ytterligere 50 millioner foe med ressurser bli modnet til reserver i fremtiden.
Nederland 11 11
GDF SUEZ E&P Nederland B.V. har vært en del av gruppen siden 2000. Selskapet har en 40 år lang historie med vellykket leting og produksjon på nederlandsk sokkel. Selskapet 11 er en veletablert operatør som produserer olje og gass fra mer enn 30 produksjonsanlegg. Det driver 39 produserende felt, og er den største operatøren i den nederlandske sektoren av Nordsjøen. Per 31. desember 2010 representerte gruppens andel av påviste og sannsynlige reserver 92,2 millioner foe. GDF SUEZ driver to større nederlandske offshore-rørledninger, 22 nemlig Noordgastransport B.V. og NOGAT B.V. Noordgastransport-rørledningen går fra vest til øst, med ilandføring i Uithuizen. NOGAT44 rørledningen går fra nord til sør, og kommer i 33 land i Den Helder. Den har også forbindelse til felt i Tyskland og Danmark.
10 10
Lete- og produksjonsdivisjonen er ansvarlig for alle gruppens lete- og produksjonsaktiviteter rundt omkring i verden. Divisjonens oppgave er: å oppnå vekst og størrelse på linje med et stort, uavhengig selskap innen leting og produksjon gjennom
verdiorientert vekst på mellomlang sikt å utvikle lønnsom integrasjon med resten av konsernet å bygge og drive virksomheten på en langsiktig bærekraftig måte.
Snøhvit
indonesia
Njord Elgin Franklin
Gjøa Fram
Offshore Nederland
GRØNLAND
NORGE
Nogat USA
Southern Gas Basin
neDerland
storbritannia TYSKLAND
Pays du Saulnois
FRANKRIKE
Altmark Offshore Tyskland Onshore Tyskland
australia
Römerberg
ASERBAJDSjan
Absheron
algeriE South-East Ilizi
Touat
LIBYA
Onshore Libya
West el Burullus EGYPT
NW Damietta Ashrafi
Alam El Shawish West
Offshore Mauritania
Offshore Qatar qatar
MAURITANIA
elfenbenskysten
Foxtrot
Egypt
Andre regioner
GDF SUEZ gikk inn i Egypt i 2005 med tildelingen av West El Burullus-tillatelsen i Nildeltaet. I 2010 gjorde GDF SUEZ to gassfunn som operatør med en eierandel på 50 prosent. Man ser nå for seg en utbygging av begge funnene. I 2007 ble gruppen oljeprodusent med en eierandel på 45 prosent i Alam El Shawish West-lisensen. I 2010 ble GDF SUEZs deltakelse redusert til 25 prosent. Gassproduksjonen startet i juli, og nådde 100 mmscf/d innen utgangen av året. I 2008 gikk gruppen inn i letetillatelsen for North West Damietta med en andel på ti prosent. I 2010 gjennomførte gruppen overtakelsen av en eierandel på 50 prosent i det oljeproduserende Ashrafi-feltet i Suez-gulfen fra Eni. Et heleid datterselskap ble etablert i 2009 med tanke på videreutvikling. Ved utgangen av 2010 utgjorde gruppens reserver i Egypt 20,4 millioner foe. Av dette er 66 prosent gass.
GDF SUEZ er også til stede i Algerie, Elfenbenskysten, Mauritania, Libya, Aserbajdsjan, USA, Qatar, Australia, Indonesia, Frankrike og Grønland. Algerie: Siden 2002 har konsernet vært operatør for Touat-lisensen i Algerie, i kompaniskap med Sonatrach. Undersøkelses-/avgrensningsfasen ble avsluttet i 2007, og utbyggingsplanen ble godkjent i 2009. I 2010 dannet partnerne TouatGaz et interessentskap for utbygging og drift av lisensen. Konsernet er også partner i en lisens på land ved den libyske grensen (South-East Illizi). Mauritania: Gjennom en avtale med Dana Petroleum i 2006 overtok GDF SUEZ andeler i to blokker utenfor kysten av Mauritania: 24 % i blokk 1 og 27,85 % i blokk 7. En letebrønn ble boret i september 2010 i blokk 7 og førte til Cormoran-funnet. Elfenbenskysten: GDF SUEZ eier 100 % av selskapet ENERCI. Dette selskapet eier 12 % i en større aktør innen offshore-produksjon i energisektoren som dekker 60 % av landets behov. Libya: GDF SUEZ har tre blokker på land. USA: GDF SUEZ har to utvinningstillatelser i Mexicogulfen. Aserbajdsjan: I 2009 overtok GDF SUEZ en andel på 20 % i Absheron-blokken i Det kaspiske hav. Qatar: I 2009 overtok GDF SUEZ en eierandel på 100 % i Qatars blokk 4 offshore gjennom oppkjøpet av
Anadarko Qatar Block 4 Company, LLC, og Edisons utgang. Blokken innholder flere prospekter. Australia: I 2009 overtok GDF SUEZ en andel på 60 % fra Santos i hvert av tre gassfelt offshore (Petrel, Tern og Frigate) med beliggenhet i Bonaparte-bassenget i Australia, og vil overta operatøransvaret i 2011. Dette prosjektet gjør det mulig for GDF SUEZ å bygge en FPSO (flytende produksjons-, lagrings- og losseenhet) for LNG. Avgrensningsprogrammet vil begynne i 2011. Indonesia: I 2009 overtok GDF SUEZ en eierandel på 45 % fra Eni i Muara Bakau Production Sharing Contract (PSC) for undersøkelser offshore. To letebrønner ble boret i 2010 og utbyggingsplanen er under vurdering. Frankrike: Konsernet har en eierandel på 50 % i Pays du Saulnois-lisensen i Frankrike. Grønland: GDF SUEZ overtok en eierandel på 30 % i to letelisenser offshore i blokkene 5 og 8, med beliggenhet i Baffinbukta. Og i Kasakhstan undertegnet GDF SUEZ en prinsippavtale i partnerskap med Total i 2009 for å overta halvparten av andelen på 50 % i KazMunaïGas (KMG) i Khvalinskoye-feltet offshore, som ligger nær grensen mellom Russland og Kasakhstan i Kaspihavet.
15
GDF SUEZ-gruppen
Virksomhet over hele verden 3 3
11 11
4 4
2 2
1 1
10 10
9 9 8 8 7 7 6 6
2 2 5 5 4 4
1 1
Salg av naturgass Per type kunde
3 3
Naturgassportefølje Geografisk fordeling av langtidskontrakter 10 10 Totale leveranser 2010: 691 Twh
Totalt salg av naturgass 2010: 292 Twh 1
private husholdninger (48 %)
1
Norge (21 %)
6
trinidad (5 %)
2
offentlig distribusjon (33 %)
2
russland (14 %)
7
Yemen (3 %)
3
kontrakter til markedspris (14 %)
3
algerie (13 %)
8
andre (3 %)
4
regulert tariff (5 %)
4
nederland (11 %)
9
Libya (3 %)
5
egypt (6 %)
10 Uspesifisert opphav (21 %)
Aktiviteter
Utviklingsstrategi
Gruppens aktiviteter inkluderer:
GDF SUEZ har en velbalansert forretningsmodell: gjennom sitt engasjement i supplerende aktiviteter i hele verdikjeden gjennom tilstedeværelse i regioner utsatt for ulike forretningsmessige og økonomiske svingninger, med en sterk representasjon i utviklingsmarkeder med gode vekstmuligheter gjennom sitt engasjement i aktiviteter som delvis er utsatt for markedsusikkerhet, og andre som gir løpende inntekter gjennom en balansert energimiks der lav- eller nullkarbonenergikilder prioriteres.
bærekraftig utvikling. Den bærer også preg av utviklingen den siste tiden som vil kreve en tilpassing av den tradisjonelle modellen for den geosentriske europeiske energiforsyningen: en periodisk tilbakevendende prisnedgang i energimarkedene i modne land etter finanskrisen i 2008–2009 et sprik mellom forventet vekst i modne markeder og utviklingsmarkeder – et sprik som har blitt større og som forventes å øke innføring av EUs klimapakke en økning i de strukturelle usikkerhetene som preger europeiske markeder.
Denne forretningsmodellen oppfyller kravene til det økonomiske miljøet som gruppen er en del av, og som kjennetegnes av forståelse for underliggende trender, inkludert konkurranse situasjonen i Europa og harmoniseringen av markedene for gass, elektrisitet og energi tjenester som, sammen med miljøtjenester, kombinerer mange av utfordringene ved
GDF SUEZ har derfor basert sin utviklingsstrategi på følgende: en opptrapping av utviklingen i utviklings markedene når det gjelder kraftproduksjon, og innen feltene LNG og leting og produksjon integrering og optimalisering av aktivitetene i Europa utvikling av aktiviteter med fast inntektsprofil.
Innkjøp, produksjon og markedsføring av naturgass og elektrisitet Overføring, lagring, distribusjon, styring og utvikling av store infrastrukturer for naturgass Energitjenester og tjenester i forbindelse med miljøforvaltning (vann, avfall).
16
GdF sueZ-gruppen er aktiv langs hele verdikjeden for energi – innen elektrisitet og naturgass, oppstrøms og nedstrøms.
eurOpa:
192 360 €69,9 ANSATTE
NOrd-amerika:
6 070 €5,0 ANSATTE
MILLIArDEr INNTEKTEr 2010
asia & stilleHavet:
MILLIArDEr INNTEKTEr 2010
aFrika:
sØr-amerika:
4 300 €4,1 ANSATTE
4 050 €0,9 ANSATTE
10 970 €4,6 ANSATTE
MILLIArDEr INNTEKTEr 2010
MILLIArDEr INNTEKTEr 2010
MILLIArDEr INNTEKTEr 2010
Profil
Rangering
Med mer enn 218 350 ansatte i rundt 45 land, hadde GDF SUEZ en inntekt på 84,5 milliarder euro i 2010. GDF SUEZ fremstår med en balansert profil. Selskapet er ikke bare aktivt innen supplerende virksomhet over hele energiverdikjeden, men driver også innenfor områder som er utsatt for periodiske økonomiske svingninger og markedstrender. De to gruppene GDF SUEZ og International Power, som ble integrert i 2010, utfyller hverandre geografisk og industrielt og gir GDF SUEZ en ledende posisjon på det globale energimarkedet.
GDF SUEZ er børsnotert i Brussel, Luxembourg og Paris, og er representert på de store internasjonale indeksene – CAC 40, BEL 20, DJ Stoxx 50, DJ Euro Stoxx 50, Euronext 100, FTSE Eurotop 100, MSCI Europe og ASPI Eurozone. I 2010 rangerte Forbes GDF SUEZ som det største børsnoterte energiselskapet i verden i den årlige klassifiseringen som magasinet gjør av verdens 2000 største børsnoterte selskaper (nr. 24 i den generelle kategorien, nr. 3 av de franske selskapene). Et medarbeiderforum med deltakere fra hele gruppen definerte i 2009 gruppens grunnleggende verdier som drivkraft, engasjement, mot og samhørighet.
ledende innen naturgass i europa: Største innkjøper Største overførings- og distribusjonsnett Tredje største lagringsoperatør. verdensledende innen lNG: Største importør i Europa og tredje største i verden Nest største operatør/eier av LNG-terminaler Ledende i Atlanterhavsbassenget. ledende innen elektrisitet: Gruppen er den femte største produsent og sjette største markedsfører i Europa Største uavhengige kraftprodusent (IPP) i verden Største produsent/utbygger i GCC-landene (Gulf Cooperation Council) Største uavhengige kraftprodusent i Brasil. verdensledende innen tjenester for energi og miljøeffektivitet. 17
Aktiviteter Satsingsområder Feltutbygging og drift Gjøa
Leting og utbygging Snøhvit-feltet i Barentshavet
Gjøa-feltet er GDF SUEZ E&P Norges første operatøransvar for produksjon på den norske kontinentalsokkelen, og forventes å produsere hydrokarboner i mer enn 15 år. Statoil var operatør i utbyggingsfasen, mens GDF SUEZ E&P Norge overtok operatøransvaret ved produksjonsstart i november 2010.
Snøhvit er det første LNG-utbyggingsprosjektet på den norske kontinentalsokkelen med en forventet årlig produksjon på 4,3 millioner tonn LNG.
Gjøa er GDF SUEZ E&P Norges første større forpliktelse på veien mot å oppfylle ambisjonen om å bli en betydelig aktør på den norske kontinentalsokkelen. Gjøa gjør det mulig for GDF SUEZ E&P Norge å bygge opp kompetanse innen feltutbygging og drift, og forberede organisasjonen på fremtidige operatøransvar.
Anleggene for gassmottak og -håndtering, foredling for LNGlagring og lasting på LNG-tankere ligger på Melkøya. Den aller første LNG-lasten fra GDF SUEZ ble hentet ut 5. mars 2008. Denne leveransen markerte åpningen av en ny for syningsrute for LNG som kan levere 700 millioner kubikkmeter gass i løpet av ett år.
Snøhvit-feltet, som i sin helhet består av undervannsinstallasjoner, ligger ca. 140 km fra land.
GDF SUEZ E&P Norge har dedikerte leteressurser til påvisning av ytterligere reserver som kan rettferdiggjøre en fase nr. to av LNG-utbyggingen på Snøhvit.
Gjøa feltutbygging og drift
18
Snøhvit og Barentshavet
Leting og utbygging Norskehavet
Leting og utbygging Fram / Gjøa-området
Leting Grønland
Norskehavet har fremdeles store potensielle volumer av uoppdagede ressurser.
Fram / Gjøa-området er påvist som et produktivt område av Nordsjøen og kan fremdeles inneholde betydelige funn.
I partnerskap med andre operatør selskaper påtar GDF SUEZ E&P Norge seg et omfattende leteprogram i området.
GDF SUEZ E&P Norge har sikret seg ytterligere leteareal i Fram / Gjøaområdet. Gjennom denne innsatsen har GDF SUEZ E&P Norge etablert en sterk stilling, og dette vil vi bygge videre på når det gjelder å utforske nye muligheter i området.
GDF SUEZ E&P Greenland AS ble opprettet som et datterselskap av GDF SUEZ E&P Norge AS i oktober 2010. 2. desember 2010 ble GDF SUEZ E&P Greenland AS, Shell Kanumas A/S (operatør), Statoil Greenland AS og NUNAOIL A/S tildelt to store letelisenser i Baffinbukten utenfor Vest-Grønland. Begge lisensene er tildelt for en periode på opp til ti år. I denne perioden skal det foretas seismikk- og havbunns undersøkelser sammen med en mulig leteboring i 2015.
Njord-feltet i Norskehavet er allerede en viktig bidragsyter til GDF SUEZ E&P Norges totale oljeproduksjon. Eksport av gass fra Njord startet i desember 2007. Nye funn i nærheten av Njord-feltet kan generere nye utbyggingsmuligheter som også kan gagne levetiden på Njordfeltet og anleggene der.
Norskehavet
Som et nytt prosesserings- og transportknutepunkt i området, tilbyr Gjøa ekstra kapasitet for tilkopling av nye og eksisterende funn.
Nordsjøen
Tildelingen av lisensene i Baffinbukten innebærer en betydelig utvidelse av GDF SUEZ’ areal i denne meget lovende arktiske regionen.
GRØNLAND
19
Gjøa-utbyggingen
Under utbyggingsfasen var Gjøa det største pågående industriprosjektet i Norge.
Prosjektutbygging – med klare mål Under utbyggingsfasen av Gjøa-prosjektet har operatøren Statoil og lisenspartnerne hatt sterk fokus på sikkerhet, med ”null dødsulykker, ulykker, tap eller personskader” som et klart uttalt mål. Boreriggen Transocean Searcher ble kontrahert for boringen av 11 produksjonsbrønner. Fem brønner var ferdigstilt ved produksjonsoppstart. Boreprogrammet vil fortsette frem til 2012.
20
De Statoil-opererte gass-/ kondensatfeltene Vega og Vega Sør er utbygd parallelt med Gjøa og er tilknyttet Gjøa-plattformen. Produksjon fra Vega-feltene startet 2. desember 2010.
Utbyggingskonsept – verdiskaping Den valgte utbyggingsløsningen og produksjonsstrategien vil maksimere verdien av Gjøas ressurser, og samtidig redusere risikoen så mye som mulig. Utbyggingskonseptet for Gjøafeltet innebærer tre 4x4-slissers
bunnrammer og én satellittbrønn, tilkoplet en halvt nedsenkbar produksjonsenhet med komplette prosesseringsfunksjoner gjennom en produksjonsledning. Stabilisert olje blir eksportert gjennom en ny 53 km lang rørledning tilknyttet rørledningen som går fra Troll C-plattformen til råoljeterminalen på Mongstad (rørledningssystemet TOR2). Eksport av rikgass foregår gjennom en ny 130 km lang rørledning tilknyttet det britiske rørledningssystemet FLAGS, som ender i St. Fergus gassterminal i Skottland. GDF SUEZ’ egenpro-
duserte gass blir solgt på iland føringsstedet i Storbritannia. Strøm til feltinstallasjonene vil i hovedsak komme fra Mongstad. For første gang i historien blir vekselstrøm levert direkte til et flytende produksjonsanlegg. Denne løsningen fører til en betydelig reduksjon av CO2- og NOx-utslipp, lavere kostnader, bedre økonomi, reduserte støynivåer og redusert brenselforbruk.
1989
2003
30 % 2004
Oppdaget av Norsk Hydro
GDF SUEZ E&P Norge overtar en eierandel i feltet
andel eies av GDF SUEZ E&P Norge
gjøa Vega
Avtale om felles operatørskap med Statoil sluttført
Florø Florø
Vega sør
Gjøa
Florø
Plassering gjøa ligger i blokkene 35/9 og 36/7, ca. 70 km nord for troll og 60 km utenfor den norske vestkysten.
Områdeløsning – et nytt knutepunkt i Nordsjøen Gjøa-utbyggingen har åpnet et nytt område av Nordsjøen for olje- og gassproduksjon. Den koordinerte utbyggingen av Vega- og Gjøa-feltene gir partnerne gjensidige fordeler, i tillegg til å tilfredsstille kravene fra myndighetene om å optimalisere den totale produksjonen fra området. Den strategiske plasseringen av Gjøas produksjonsanlegg som et sentralt knutepunkt i området, gjør det mulig å tilby ledig væskekapasitet når Gjøas oljeproduksjon minsker, og ekstra
gasskapasitet når Vega går av platå. Det faktum at det finnes infrastruktur kombinert med anlegg med ekstra prosesseringskapasitet, vil støtte ytter ligere leting og utbygging i området. Selv om det forventes at Gjøa skal produsere olje og gass i de neste 15 årene, er plattformen konstruert for å vare dobbelt så lenge.
21
Gjøa driftsforberedelser
Alt var klart for produksjonsoppstart på Gjøa 7. november.
Overgang til drift Den store overgangen for GDF SUEZ i 2010 var å gå fra drifts forberedende oppgaver til sikker og effektiv drift av Gjøa. Boligkvarteret var klart til bruk i mars, og fra det tidspunktet fikk GDF SUEZ det daglige driftsansvaret for systemer og områder som var overlevert fra Statoils ferdigstillingsgruppe. Driftsteknikere startet skiftarbeidet, og våre ansatte fullførte opplæring og kursing i samsvar med kompetansekravene for drift og vedlikehold av prosess- og hjelpesystemene.
22
Den 13. juni ble Gjøa-installasjonen tauet ut til Gjøa-feltet, og ankret opp etter noen få dager. Strømkabelen fra land ble koplet til, og det ble opprettet stabil kraftforsyning fra Mongstad i juli. Deretter ble stigerør og kontrollkabelinntrekkingen ferdigstilt, og rørledninger og stigerør ble klargjort for drift. System for arbeidstillatelse og sikker-jobb-analyse i CMMS vedlikeholdsstyrings system ble tatt i bruk på en god måte da fortøyningen var fullført.
Planleggingsverktøyet (IPL) ble installert, testet og satt i drift for å sikre god aktivitetskoordinering og ressursallokering. Det ble etablert vedlikeholds-, tjeneste- og leverandøravtaler for å kunne opprettholde en sikker, effektiv og stabil drift etter overføringen av operatørskapet.
Oppstart Den første oppstarten av et offshoreanlegg er komplisert, og omfatter sjekklister, utstyr, arbeidstillatelser, sikker-jobbanalyse, tilstrekkelig og kvalifisert
personell, og sjekk av systemer i sekvens for å sørge for at alle sikkerhetssystemer er på plass og fungerer. Alle instruksjoner og sjekklister ble samlet i en oppstartshåndbok utarbeidet av driftavdelingen. For å sikre en felles forståelse hos alle interessenter i god tid før oppstart, ble håndboken og metoden presentert under to oppstartsseminarer. 7. november var vi klare til oppstart. Alle nødvendige sertifikater, sjekklister og dokumentasjon både på land og offshore var signert. De nødvendige hjelpesystemene på Gjøa var i drift, og
2010
33
40
83
Produksjonssstart
milliarder NOK er beregnet totalinvestering i feltet
milliarder Sm3 gass er estimerte reserver
millioner fat olje og kondensat er estimerte reserver
kontrollrommet bemannet for oppstart. Ute på anlegget var det plassert ekstrapersonell for å oppdage eventuelle gasslekkasjer eller andre uregelmessigheter som kan oppstå når et anlegg kommer i normal driftstilstand for første gang. Kl. 15.30 kom den gode nyheten om at gass strømmet fra brønn F-1 inn i separatorene. De andre tilgjengelige brønnene ble satt i drift én etter én uten lekkasjer eller andre alvorlige hendelser.
23
Gjøa – overføring av operatørskap
Overføring av operatørskapet for Gjøa fra Statoil til GDF SUEZ E&P Norge fant sted 25. november 2010.
Overføringsprosessen I overensstemmelse med en avtale fra 2004 om å dele operatøransvaret for Gjøa i to faser, overtok GDF SUEZ E&P Norge AS operatørskapet for dette Nordsjøfeltet fra Statoil 25. november. Dermed har GDF SUEZ blitt en av de største oljeog gassprodusentene på norsk kontinentalsokkel. For å sikre at alle aspekter ved overføringen fra prosjektgjennomføring, inkludert produksjonsdrift, ble håndtert på en metodisk og transparent måte,
24
ble det i 2008 nedsatt en felles koordineringsgruppe for Statoil/ GDF SUEZ. Hovedoppgavene for denne gruppen var å etablere og gjennomføre en overføringsstrategi og -plan som skulle føre frem til en signert protokoll som det endelige resultat. Det ble opprettet undergrupper innen nøkkelområder med en oppnevnt leder fra Statoil og en motpart fra GDF SUEZ E&P Norge. I sluttfasen av overføringsprosessen ble disse aktivitetene organisert som et eget prosjekt med en egen prosjektleder hos GDF SUEZ.
Alle de nødvendige kriteriene for overføring av operatøransvar er oppfylt. Plattformen ble installert og oppnådde stabil og kontinuerlig produksjon. GDF SUEZ avsluttet sine administrative og organisasjonsmessige forberedelser, og alle gruppene som arbeidet med overføringen av operatørskapet, har avsluttet sitt arbeid. GDF SUEZ E&P Norge er nå ansvarlig for alle aktiviteter på Gjøa, inkludert boring og brønnkomplettering, reservoar- og produksjonsytelse, beredskap og ledelse av partnersamarbeidet. GDF SUEZ vil lede feltstyrings-
gruppen og Gjøas lisensstyringskomité. Statoil vil fortsette å bidra i driftsaktiviteter, samt i ferdigstillingen av boreprogrammet.
Utmerket samarbeid Samarbeidet mellom Statoil og GDF SUEZ har vært utmerket i hele prosjektgjennomføringsfasen, og personell fra GDF SUEZ har vært integrert i Statoils prosjektorganisasjon fra starten. Gjøaplattformen var bemannet med GDF SUEZ-personell som arbeidet under Statoils ledelse fra første dag. Slik kunne den faktiske overføringen av operatør
2010
25.
630
19
Overføring av operatørskap fra Statoil
november, signering av overføringsprotokoll
systemer godkjent og overlevert fra Statoil
millioner arbeidstimer fullført i prosjektet
5 4
3
1
2
lisenspartnere gjøa 1 2 3 4 5
GDF SUEZ E&P NORGE (30 %) petoro (30 %) statoil (20 %) shell (12 %) rwe-DEA (8 %)
ansvaret finne sted helt uten driftsavbrudd. Den offisielle overføringen av operatørskapet fant sted i Stavanger 25. november da operatøroverføringsprotokollen ble undertegnet av Statoils Øystein Michelsen, konserndirektør for undersøkelse og produksjon Norge og Terje Overvik, administrerende direktør for GDF SUEZ E&P Norge. Konsernsjef Helge Lund i Statoil og Jean-François Cirelli, Vice Chairman og President i GDF SUEZ, var også til stede.
25
Snøhvit og Barentshavet
Som operatør for PL530, har GDF SUEZ E&P Norge startet planleggingen av en brønn i Heilo-prospektet.
Snøhvit Driften ved LNG-anlegget på Snøhvit viste fortsatt bedring i 2010. Det var ikke planlagt noen større revisjonsstanser i 2010, men det ble foretatt noen mindre stanser for inspeksjon og installasjon av et lekkasjehåndteringssystem. Snøhvit hadde også noen ikke-planlagte driftsavbrudd på grunn av ulike driftshendelser. Snøhvit er en viktig del av GDF SUEZ E&P Norges portefølje, og er et av våre fem produserende felt. Snøhvit bidro med en samlet produksjon på 4,9 millioner fat oljeekvivalenter i 2010. 26
Dette utgjør 36 prosent av datterselskapets samlede produksjon. GDF SUEZ tok ut til sammen sju LNG-laster fra Snøhvit-anlegget i 2010.
Snøhvits offshoreanlegg Feltytelsen er i henhold til planen. Albatross ble satt i produksjon i januar 2010, og har bidratt med rundt 14 prosent av det samlede produserte gassvolumet ved anlegget. Snøhvit Tog II Forundersøkelsen for Snøhvit Tog II (DG1) ble ferdig i desember 2010. Planen er nå å fort-
sette med undersøkelser fram til konseptutvelgelse (DG2) i annet kvartal 2012.
Leting i Barentshavet Barentshavet er fortsatt et av GDF SUEZ E&P Norges kjerneområder. I 2010 startet GDF SUEZ E&P Norge AS, som operatør for PL530, planleggingen av en brønn i Heilo-prospektet. PL530 ligger mellom Tornerosefunnet i vest og Nucula-funnet i øst, ca. 50 km nord for norskekysten. Partnerne i PL530 er Front Exploration, North Energy og Rocksource.
Sammen med DONG Energy ledet GDF SUEZ E&P Norge et konsortium som har kontrahert den halvt nedsenkbare riggen Aker Barents for boringen av to brønner i Barentshavet, inkludert Heilo, i tredje og fjerde kvartal 2011. En stor 3D-seismikkundersøkelse (1150 km2) ble utført i det sørlige Nordkappbassenget i PL230, der GDF SUEZ E&P Norge har en eierandel på 15 prosent. Dataene herfra er for tiden under behandling. I PL448, der GDF SUEZ E&P Norge har en eierandel på 12 prosent, ble det tatt en beslutning om å bore en letebrønn.
1984
2001
12 %
4,1
Snøhvit-feltet oppdaget via brønn 7121/4-1
GDF SUEZ E&P Norge blir med i prosjektet
andel eies av GDF SUEZ E&P Norge
millioner tonn LNG vil bli produsert årlig
4
5
6 snøhvit
1
3
2
lisenspartnere snøhvit 1 2 3 4 5 6
GDF SUEZ E&P NORGE (12 %) statoil (33,53 %) petoro (30 %) total (18,4 %) amerada hess (3,26 %) RWE-DEA (2,81 %)
Plassering snøhvit-feltet ligger ca. 140 km fra melkøya, hammerfest.
27
Norskehavet
Nordvestflanken på Njord er godkjent, og produksjonsstart forventes i 2012.
Njord Njord-feltet ligger i blokkene 6407/7 og 6407/10, ca. 130 km nordvest for Kristiansund og 30 km vest for Draugen-feltet. Feltet er utbygd med havbunnsbrønner tilkoplet Njord A-anlegget. Oljen blir lagret og losset fra lagringsfartøyet Njord B til tankskip for transport til markedet.
De vellykkede boreresultatene i brønn A-19 i slutten av desember 2009 fortsatte i 2010 med to tilleggsbrønner: A-5 i mars og A-8 i desember – begge med betydelige bidrag til produksjonen fra feltet. Tilleggsboringen fortsetter på Njord, og brønnmål er utpekt for boring til og med 2012.
Njord er et nøkkelfelt i GDF SUEZ E&P Norges portefølje, og ett av våre fem produserende felt. Njord bidro med en samlet oljeproduksjon på 4,4 millioner fat oljeekvivalenter i 2010, noe som utgjorde 32 prosent av datterselskapets samlede produksjon.
Nordvestflanken Nordvestflanken omfattet opprinnelig et gass-/kondensatfunn, B-strukturen, omkring seks kilometer nordvest for Njord. I 2007 ble det boret en brønn med både letemål i den nærliggende A-strukturen og avgrensningsmål i B-strukturen. Letebrønnen
28
var vellykket, og A-strukturen ble bekreftet som et funn med et tilsvarende ressurspotensial som B-strukturen, men med mye bedre reservoarkvalitet. I mars 2010 ble Nordvestflanken godkjent, og planen er å bygge ut A-strukturen med to høyavviksbrønner som skal bores fra Njord-plattformen. Dette krever kun mindre modifikasjoner på Njord. Produksjonsstart forventes i april 2012.
Leting i Norskehavet GDF SUEZ E&P Norge har en eierandel på 10 prosent i PL326, der avgrensingsbrønn 6604/10-1 ble boret i Gro-strukturen, 12 km
øst for oppdagelsesbrønn 6603/12-1. Dypvannsbrønnen (1376 m vannkolonne) støtte på gass i bergarter av dårlig kvalitet fra sen kritt. Som en følge av de skuffende resultatene, har fler tallet i PL326 Gro besluttet å tilbakelevere lisensen med effekt fra 18. juni 2011. I 2010 overtok GDF SUEZ en eierandel på fem prosent i PL468. Lisensområdet ble utvidet med PL468B gjennom tildelingen i TFO 2010. Lisensen omfatter Dovregubbenprospektet, og en brønn i prospektet ble påbegynt i desember 2010.
1997
2001
20 % 2007
Produksjonsoppstart på Njord
GDF SUEZ E&P Norge overtar en eierandel i Njord-feltet
andel eies av GDF SUEZ E&P Norge
5
Oppstart av Njord gasseksportprosjekt
6
4
1
3
njord
2
lisenspartnere njord 1 2 3 4 5 6
GDF SUEZ E&P NORGE (20 %) E.ON RuHrgas (30 %) statoil (20 %) exxonmobil (20 %) petoro (7,5 %) endeavour (2,5 %)
Plassering Njord-feltet er plassert 130 km nordvest for kristiansund og 30 km vest for draugen.
I januar 2011 fikk GDF SUEZ E&P Norge tildelt tre nye lisenser i Norskehavet gjennom TFO 2010: PL348B ble tildelt som tilleggsareal til PL348 med en eierandel på 20 prosent og en partnerrolle. PL468B ble tildelt som tilleggsareal til PL468 med en eierandel på fem prosent og en partnerrolle. GDF SUEZ E&P Norge ble tildelt en andel på 30 prosent i PL582. Arbeids programmet vil være å sammenstille og bearbeide 3D-seismikkdata på nytt, og utføre studier før det tas en beslutning om drill or drop innen to år.
29
Nordsjøen
Plan for utbygging og drift på Gudrun ble godkjent i juni.
Gudrun Gudrun-feltet ble oppdaget i 1975, og ligger rundt 55 kilo meter nord for Sleipner på rundt 110 meters dyp. Feltet inneholder både olje og gass i et reservoar med kompleks geologi og høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Plan for utbygging og drift av Gudrun (PUD) ble godkjent av Stortinget i juni. Utbyggingskonseptet innebærer en prosessplattform tilknyttet Sleipner-feltet gjennom egne olje- og gassrørledninger. Olje og kondensat fra Gudrun vil bli blandet med væske fra Sleipner og transportert til prosessanleg30
get på Kårstø. Gassen vil bli blandet med Sleipner-gass og transportert til kontinentet. Boringen vil starte i slutten av 2011, og produksjonsstart forventes i første kvartal 2014. Det ble boret en letebrønn i Brynhild-prospektet øst for Gudrun sommeren 2010. Brønnen resulterte i et funn, og det undersøkes nå om Brynhild kan utbygges fra Gudrunplattformen.
Fram Produksjonen fra Fram-feltet bidro med totalt 3,58 millioner
fat oljeekvivalenter i 2010. Dette utgjør 27 prosent av datterselskapets samlede produksjon. Gjennomsnittlig oljeproduksjon for GDF SUEZ fra dette feltet var 9 800 fat per døgn – et jevnt produksjonsresultat over budsjett.
Vega Sør Vega Sør ligger ca. 10 kilometer nord-nordvest for Fram-feltet, i blokk 35/11, og er bygget ut sammen med Vega-feltet. De to feltene omfatter tre bunnrammer med to produksjonsbrønner i hver tilknyttet Gjøa-plattformen. Vega-feltene startet produksjon 2. desember 2010.
Leting i Nordsjøen Gjøa-Fram og Gudrun er kjerneområder for GDF SUEZ E&P Norge, og vi har fortsatt letingen i disse områdene med tanke på å utvide porteføljen vår. I mars 2010 ble vi tildelt en eierandel på 15 prosent som partner i PL090E, en eierandel på 30 prosent og operatøransvar for PL423BS, og 10 prosent som partner i PL547S gjennom TFO 2009. I januar 2011 ble GDF SUEZ E&P Norge tildelt to nye lisenser i TFO 2010, 20 prosent i PL377BS som tilleggsareal til PL377S, og
2002
2003
15 %
3,58
GDF SUEZ E&P Norge erverver eierandeler i Fram-feltet
Produksjonsoppstart på Fram Vest
GDF SUEZ E&P Norges eierandel i Fram-feltet
millioner foe var egen produksjon på Fram i 2009
4 1 3
2
gjøa fram
gudrun
lisenspartnere fram 1 2 3 4
GDF SUEZ E&P NORGE (15 %) statoil (45 %) exxonmobil (25 %) idemitsu (15 %)
30 prosent i PL578 i blokk 35/6 nord for Gjøa-feltet. GDF SUEZ E&P Norge har en eierandel på 25 prosent i PL187 i Gudrun-området, der brønn 15/3-9 på Brynhild ble påbegynt i mai og avsluttet i august 2010 med et funn.
Plassering fram-feltet ligger 20 km nord for troll. Gudrun ligger ca. 40 km nord for sleipner-området.
med en eierandel på 30 prosent. Det ble innvilget ett års forlengelse av fristen for en beslutning om drill or drop med ny frist 16. august 2011. GDF SUEZ E&P Norge eier 20 prosent i PL377S, der Apollonprospektet vil bli boret i annet/ tredje kvartal 2011.
GDF SUEZ E&P Norge overtok i 2009 en andel i PL341 gjennom en oppkjøpsmulighet. Stirbyprospektet som ligger i lisensen, ble boret i 2010, men brønnen var tørr. Teknisk arbeid fortsatte i PL423S/ BS der GDF SUEZ er operatør 31
Grønland
GDF SUEZ E&P Greenland er et datterselskap av GDF SUEZ E&P Norge.
Lisenstildeling GDF SUEZ E&P Greenland AS ble opprettet som et datterselskap av GDF SUEZ E&P Norge AS i oktober 2010. 2. desember 2010 ble GDF SUEZ E&P Greenland AS, Shell Kanumas A/S (operatør), Statoil Greenland AS og NUNAOIL A/S tildelt to store letelisenser i Baffinbukten utenfor VestGrønland. De to lisensene 2011/12 (blokk 5) og 2011/14 (blokk 8) ligger nord for 73O N, og dekker et totalområde på rundt 20 000 km2, noe som tilsvarer rundt 30 norske blokker. Begge lisensene er tildelt for en
32
periode på opp til ti år. I denne perioden skal det foretas seismikkog havbunnsundersøkelser sammen med en mulig leteboring i 2015.
Lovende område Tildelingen av lisensene i Baffinbukten utenfor VestGrønland innebærer en betydelig utvidelse av GDF SUEZ’ areal i denne meget lovende arktiske regionen. Eksperter fra U.S. Geological Survey mener at nordområdene rommer rundt 22 prosent av verdens uoppdagede hydrokarbonreserver, og at 74 prosent av disse kan være
gass. Dette gjør området svært attraktivt for GDF SUEZ som verdensledende innen naturgass og LNG. Beregninger viser at de samlede reservene i området utenfor Vest-Grønland – Øst-Canada, kan utgjøre så mye som 18 milliarder fat oljeekvivalenter. På grunn av det relativt sparsomme datagrunnlaget man har for disse lisensene, hersker det en del usikkerhet om sannsynligheten for funn, men det potensielle utbyttet ved ett eller flere betydelige funn kan være høyt.
Lisenspartnere Partnerne i Grønlandlisensene er: Blokk 5 (Anu): Shell Kanumas A/S (41,125 %), Statoil Greenland AS (20,125 %), GDF SUEZ E&P Greenland AS (26,25 %) og Nunaoil A/S (12,5 %) Blokk 8 (Napu): Shell Kanumas A/S (46,375 %), Statoil Greenland AS (14,875 %), GDF SUEZ E&P Greenland AS (26,25 %) og Nunaoil A/S (12,5 %)
2010
2010
26,25 % 2015
GDF SUEZ E&P Greenland AS ble opprettet
GDF SUEZ E&P Greenland AS tildelt to lisenser
GDF SUEZ E&P Greenland AS’ eierandel
4
Mulig oppstart av leteboring
4
3
3
1
1
2 2
license partners lisenspartnere bloKk block 5 ANU 5 ANU 1 2 3 4
GDF SUEZ E&P greenland AS (26,25 %) statoil greenland AS (20,125 %) shell kanumas A/S (41,125 %) nunaoil A/S (12,5 %)
Anu Napu Upernavik
4
3 3
11
4
1 2
1
10
9 8 7
2
6
2 5
license partners lisenspartnere blokk block 8 napu 8 napu 1
1 2 3 4
GDF SUEZ E&P greenland AS (26,25 %) statoil greenland AS (14,875 %) shell kanumas A/S (46,375 %) nunaoil A/S (12,5 %)
4
3
10
11
1
10
9 8 7 6
2 5 4
3
10
33
Helse, miljø og sikkerhet
Hms-mål GDF SUEZ E&P Norges strategiske HMS-mål er å være blant de 25 prosent beste innen alle aktiviteter på norsk sokkel der selskapet er operatør. Dette måles i forhold til resultatene i rNNP-rapporten om risikonivå i petroleumsvirksomheten som utgis av Petroleumstilsynet hvert år.
34
Hms i GdF sueZ e&p Norge Vårt strategiske mål støtter opp om vår HMS-policy og vår ambisjon om null hendelser. Vår HMS-policy er i tråd med tilsvarende retningslinjer i alle datterselskaper innen forretningsenheten GDF SUEZ Exploration & Production, og bekrefter at helse, miljø og sikkerhet er en kjerneverdi innen GDF SUEZ E&P.
GDF SUEZ E&P Norge overtok operatøransvaret for Gjøa i november 2010 fra Statoil. Derfor brukte GDF SUEZ hele 2010 på å forberede seg til denne viktige oppgaven, inkludert utvikling og implementering av nødvendige prosesser, metoder og systemer for helse og arbeidsmiljø, sikkerhet og miljø.
En viktig oppgave har vært å opprette en kvalifisert og godt forberedt organisasjon for beredskapsstyring. Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en ideell medlemsorganisasjon med åtte operatører på norsk sokkel som medlemmer. OFFB tilbyr en
annenlinje beredskapsorganisasjon som en integrert del av vår samlede beredskapsstyringsorganisasjon. GDF SUEZ ble med i OFFB i 2010, og sitter i OFFBs styre. Med Gjøa som det oljefeltet på norsk sokkel som ligger nærmest land – bare 30 nautiske mil – har
vi sterkt fokus på oljevernberedskap. For å dokumentere oljevernberedskapen på Gjøa ble en todagers oljevernberedskapsøvelse i full skala gjennomført i Florø i slutten av september. Kysten langs Gjøa har den høyeste konsentrasjonen av oljevernutstyr i verden, i tillegg til et godt fungerende samarbeid om oljevernberedskap.
Gjøa-installasjonen er bygget for å ha minimal miljøpåvirkning med bl.a. elektrisitet fra land som viktigste kraftkilde. Alle utslipp i 2010 lå innenfor de grensene som Klima- og forurensingsdirektoratet har tillatt. GDF SUEZ legger vekt på å bruke miljøvennlige kjemikalier.
I 2010 ble det registrert tre hendelser der personell var berørt. Disse hendelsene var: • Brukket ankel etter fall på isete gangvei. • Skadet tå som følge av klemming i en elektrisk dør. • Skadet hånd etter håndtering av ammunisjon for fakkel.
35
Samfunnsengasjement
Retningslinjer
ONS 2010
Sponsorvirksomhet ICMF
GDF SUEZ E&P Norge har som mål å holde en tett dialog med samfunnet generelt og våre interessenter spesielt, slik at vi kan handle i tråd med deres forventninger, og bygge opp en forståelse og interesse for våre aktiviteter.
GDF SUEZ E&P Norge var til stede under Offshore Northern Seas (ONS) 2010. Hans Majestet Kong Harald besøkte standen, og ble møtt av Jean Marie Dauger, Executive Vice President i GDF SUEZ og styreformann i GDF SUEZ E&P Norge, sammen med administrerende direktør Terje Overvik. Bransjekontakter, norske statsråder, parlamentarikere og politikere fra hele landet ble orientert om selskapets aktiviteter generelt, og Gjøa spesielt.
GDF SUEZ E&P Norge har fastsatt retningslinjer for sponsor virksomhet som er i overens stemmelse med dem GDF SUEZgruppen benytter. Fokus er på prosjekter innen natur, kultur og sport. Vi bidrar hovedsakelig med støtte i de fylkene hvor selskapet har aktiviteter, dvs. Rogaland, Finnmark og Sogn og Fjordane.
36
GDF SUEZ E&P Norge har vært en av hovedsponsorene for den internasjonale kammermusikkfestivalen i Stavanger (ICMF) siden 2003. Selskapet signerte en ny treårig avtale med ICMF i 2009. Festivalen finner sted i begynnelsen av august hvert år i Stavanger-regionen. Programmet består av norske og internasjonale artister, og er utarbeidet av festivalens kunstneriske ledelse. Festivalen i 2010 var den første som ble ledet av Martin Fröst og Christian Ihle Hadland.
Den Norske Turistforening Vårt samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT) startet i 2003 og fortsatte i 2010. DNTs viktigste formål er å inspirere så mange som mulig til å ta naturen i bruk, og legge til rette for at alle aktiviteter blir utført på en miljøvennlig måte. Som del av vårt samarbeid med DNT, gir GDF SUEZ E&P Norge støtte til prosjekter i regi av
Stavanger Turistforening, Flora Turlag og Hammerfest og Omegn Turlag. I 2010 bidro vi til åpningen av en ny merket tursti fra Hyen til Gjegnabu, en bratt fire-timers tur som går opp til 1174 meter over havet i nærheten av Ålfotbreen i Sogn og Fjordane, og til en fremtidig utbygging av Gjegnabuhytta.
Florø 150
FTIF
I 2010 feiret Florø sitt 150-års jubileum med en rekke sosiale, sportslige og kulturelle begivenheter for gammel som ung. GDF SUEZ E&P Norge var generalsponsor for feiringen. Selskapet sto dessuten bak en gratiskonsert med Åge Aleksandersen, og det ble utlyst fem stipender til unge lokale talenter.
I 2008 inngikk GDF SUEZ E&P Norge en sponsoravtale med FTIF – Florø Turn & Idrettsforening. I 2009 ble avtalen, som fokuserer på idrettsaktiviteter for barn og ungdom, forlenget. Dermed er GDF SUEZ E&P Norge klubbens hovedsponsor til og med 2011. Klubben har over 900 medlemmer. GDF SUEZ’ Gjøa-base ligger i Florø, og gjennom Florø Turn & Idrettsforening ønsker vi å bidra til positive aktiviteter for ungdom i lokalsamfunnet.
37
Vårt team
Våre ansatte per februar 2011
management
HSEQ
human resources
finance & admin.
communication
Management Management Terje Overvik Managing Director Kari Samnøen Advisor Management Support
Anne Blomberg Advisor Communication HSEQ HSE&Q Eva Fagernes Head of HSEQ
Wenche R. Helland Advisor Environment
Sigbjørn Dalane Adv Health & Work Environment
Brit Jorunn Marker Sr Adv Employment Conditions
Håvard Kalve Advisor Quality
Ole Kjetil Handeland Advisor HSE
Aina Skretting Østrått Adv Resource Management
Randi Eltvik Larsen Advisor Quality
human resources human resources
Bjørn Ravndal Sr Advisor C&P Management
Communication/pr communication
Elin Witsø Leader HSE Operations
Tor Ove Holsen Advisor D&I Management
Magnar Støle Head of Human Resources
Ulf Rosenberg Head of Communication
Jannecke A. Moe Advisor Environment
Stig Sandal Adv Emergency Management
Anne Svendsen Leader HR Operations
finance & admin. Johannes Finborud Chief Financial Officer
Sigurd Helgesen Manager Tax
Knut-Olaf Rusten Manager ICT
Marita Stenkløv Ulriksen Purchaser
Cecilie Bjelland General Counsel
Randi Følgesvold Controller
Tone Lise Pedersen Manager Finance
Gaute Barstad Leader ICT
Stian Nielsen Purchaser
Sissel Dyskeland Advisor Contracts
Eirik Matre Controller
Chris Gates Manager Contracts
Nils Ivar Sørensen Advisor ICT
Johan Bjerka Leader Economics
Eirik Sørensen Leader Operated JVs
Juliette Bou Controller
Tore Jan Landmark Leader Office Facility
Tommy Rafos Advisor ICT
Rasmus Osaland Economist
Anne Selbæk Leader Fin Application & GA
Lisbeth Helle Controller
Livar Haaland Manager Procurement
Anders Erik Haugen Manager Purchase
Nina E. Grundetjern Coordinator Administration
Trygve Bø Leader Financial Reporting
Riku Kangas Controller
Oddvar Aarberg Manager Logistics & Base
Jan H. Standal Purchaser
Renate Horpestad Coordinator Administration
Even S. Enge Controller
Marie Guldbrandsen Westre Controller
asset
Aleksandra Uzunova Controller
Vibeke Mowatt Adv Mar & Air Transport
Gerhard V. Sund Manager Drilling & Well
Kjell Y. Buer Principal Geologist
Cristophe Courtial Geophysicist
Azim Fiaz Controller
Asset asset
Tommy Andreassen Drilling Superintendent
Gildas Lageat Senior Geologist
Jochen Rappke Senior Geoscientist
Tom Baug Coordinator SAP
Atle Sonesen Head of Asset
Bjørn S. Ellingsen Drilling Superintendent
Wouter Hazebelt Senior Geologist
Caroline Haugvaldstad Trainee Geoscience
Geir Hillersøy Coordinator Material
Erik Schiager Advisor Asset Management
Mehryar Nasseri Drilling Engineer
Steve Bryant Senior Geologist
Matthew G. Reppert Senior Petrophysicist
Bjørn Hereid Coordinator Material
Tom K. Steinskog Leader Tech & Development
Sigbjørn Kalvenes Mgr Petroleum Technology
Cecile Damstra Principal Geophysicist
Arne Crogh Senior Engineer Production
Camilla Kruse Coordinator Material
Geir Pettersen Project Manager
Olivier Gorieu LNG Expert
Roy Hoel Geophysicist
Siv Kirstin Borgersen Senior Engineer Production
exploration
Neal Hewitt Senior Engineer Production
Carl Otto Houge Mgr Area Non-op Ventures
Raphaël Fillon Manager Barents Sea/Vøring
Nicolas Nosjean Senior Geoscientist
Philippe Bailly Senior Geologist
Serap Õzoglu Topdemir Principal Reservoir Engineer
Erling Kindem Mgr Area Non-op Ventures
Bjørg Solheim Mgr North Sea/Haltenbanken
René Thränhardt Senior Geologist
Magali Romanet Geologist
Pierre Olivier Senior Reservoir Engineer
Turid Moldskred Senior Advisor Development
Odd Fuglestad Principal Geophysicist
Jörgen Samuelsson Senior Geologist
Camilla Støckert Geologist
Torunn Haugvallstad Senior Reservoir Engineer
exploration exploration
Nirina Haller Senior Geophysicist
Tove Thorsnes Senior Geologist
Jan Willem Achterberg Leader Data Management
Andrea Reinholdtsen Trainee Reservoir Engineer
Tina R. Olsen Head of Exploration
Fanny Marcy Courtial Geophysicist
Wim Lekens Senior Geologist
Marianne Førland Advisor Technical
Hilde Ådland Mgr Asset Non-op Ventures
Paul Milner Manager New Venture
Alv Aanestad Senior Petrophysicist
Gunilla A. Steen Senior Geologist
Frode Gjerde Advisor GIS
gas & commercial
Operations
gas & commercial gas & commercial
Ove Harbo Sr Adv Business Development
Rebecca R. Christensen Manager Technical
Jens Petter Gjærum Team Ldr Op & Maintenance
Bente Brinchmann Team Ldr Health & Work Env
Karel H. Schothorst Head of Gas & Commercial
Morten Philbert Advisor Gas Operations
Kick Sterkman Offshore Installation Mgr
Nils Martin Bakka Team Ldr Op & Maintenance
Jan Turi Team Ldr Health & Work Env
Kjell Arne Abrahamsen Leader Upstream Commercial
Nils-Erik G. Lomheim Adv Upstream Commercial
Arild Jåsund Offshore Installation Mgr
Bjarte Rimereit Team Ldr Op & Maintenance
Bjørn-Peder H. Johansen Team Ldr Health & Work Env
David Gazel Ldr Sales & Transportation
Camille Rossi Coord Sales & Transportation
Per Langhaug Offshore Installation Mgr
Oddgeir Madsen Team Leader Deck & Marine
Torhild S. Jensen Coordinator Administration
Eirik Vestersjø Leader Infrastructure
operations operations
John Winterstø Offshore Installation Mgr
Ørjan Midttveit Team Leader Deck & Marine
Erik Winge Planner
Ole Johan Østvedt Mgr Business Development
Kjell Ola Jørgensen Head of Operations
Pål Hamre Team Ldr Op & Maintenance
John Arne Pedersen Team Leader Deck & Marine
Dag André Bogstrand Planner
Jone Harestad Engineer Operation
Harald Flesland Senior Eningeer Maintenance
Per Morten Kyvik Engineer Automation
Trond Myklebust Operations Technician
Martha Viste Operations Technician
Louise Drain Gas Dispatcher
Clarence Soosaipillai Senior Engineer Subsea
Dagfinn Ommundsen Operations Technician
Jan Rune Kalsvik Operations Technician
Stig Erling Sande Operations Technician
Årstein Bringsvor Leader Technical Area
Arne Bekkeheien Engineer Maintenance
Vidar Mostrøm Operations Technician
Åse Bleie Operations Technician
Aimée R. Lobben Operations Technician
Olav Dolonen Senior Engineer Process
Raju Pakalapati Engineer Process
Ove Lid Operations Technician
Ingunn Frette Operations Technician
Rune Dønheim Operations Technician
Hans Chr. Rentsch Sr Eng Structure/Inspection
Malika Jendoubi Trainee Process Engineering
Kjersti M. Byrkjeland Operations Technician
Håvard H. Johansen Operations Technician
Gunnar Løvås Operations Technician
Midhat Durakovic Sr Eng Maint Technical Safety
Thorleif Simonsen Engineer Metering
Tom Borger Nielsen Operations Technician
Joakim Borgen Operations Technician
Ståle Johansen Operations Technician
Svein Arvid H. Nordal Operations Technician
Ă˜yvind Torjussen Operations Technician
Cato Strømsnes Operations Technician
Nils Stian Finnseth Operations Technician
Lars Westbye Operations Technician
Jostein B. Nilssen Operations Technician
Hans Ottar Moen Operations Technician
Atle Hovstad Operations Technician
Jan Rasmussen Operations Technician
Tommy Karlsen Operations Technician
Roger Aase Operations Technician
Kai Solheim Trainee Operations
Årsberetning GDF SUEZ E&P Norge AS er engasjert i leting og produksjon av olje og gass på den norske kontinental sokkelen. Selskapets hovedkontor ligger i Sandnes. Ved utgangen av 2010 hadde selskapet en portefølje på 37 lisenser på den norske kontinentalsokkelen, inkludert eierandeler i feltene Njord, Fram, Snøhvit, Gjøa, Vega Sør og Gudrun. Selskapet er operatør av Gjøa-feltet (PL153 og PL153B) som startet produksjon i november 2010, og av letelisensene PL423BS og PL432S Gråtass, PL469 Pumbaa og PL530 Heilo. I oktober 2010 etablerte selskapet et heleid norsk datterselskap, GDF SUEZ E&P Greenland AS, i den hensikt å engasjere seg i leting og produksjon av olje og gass på Grønland. Selskapet ble senere tildelt to lisenser i konsesjonsrunden for Baffinbukten.
Leting Nye arealer I 2010 ble selskapet tildelt tre nye lisenser gjennom TFO 2009. Tildelingen inkluderte en eierandel på 15 prosent i PL090E, som er en utvidelse av PL090 Fram i Nordsjøen, en eierandel på 30 prosent og operatøransvar i
PL423BS, som er en utvidelse av PL423S Gråtass i Nordsjøen, og en eierandel på ti prosent i PL547S, også i Nordsjøen. I løpet av året overtok selskapet en eierandel på ti prosent i PL341 Stirby fra Spring Energy, og en andel på fem prosent i PL468 Dovregubben fra Det norske.
– Etter overtakelsen av operatør- skapet og produksjonsoppstart på Gjøa er GDF SUEZ E&P Norge nå én av åtte operatører for felt i produksjon, og blant topp 10 når det gjelder både produksjon og reserver på norsk sokkel. Jean-Marie Dauger
Høsten 2010 leverte selskapet en omfattende søknad i konsesjonsrunden for TFO 2010. Tildelingen ble offentliggjort i midten av januar 2011, og selskapet ble tilbudt fem nye lisenser. I november fikk vårt heleide datterselskap, GDF SUEZ E&P Greenland AS, som del av et konsortium ledet av Shell, tildelt en eierandel på 26,25 prosent i konsesjonsrunden for blokkene 5 og 8 i Baffinbukten, Vest-Grønland. Boring I Nordsjøen deltok selskapet i boringen av brønn 15/3-9 i PL187 Brynhild i nærheten av Gudrunfeltet. Brønnen påviste olje og gass. Oljedirektoratet estimerer at utvinnbare reserver utgjør mellom 0,5 og 3 millioner Sm3 oljeekvivalenter. Funnet vil trolig bli bygget ut gjennom en tilknytning til Gudrun-feltet. Selskapet deltok også i boringen av brønn 24/12-6S i PL341 Stirby i Nordsjøen. Dessverre var brønnen tørr. I Norskehavet deltok selskapet i boringen av brønn 6604/10-1 i PL326 Gro, for å avgrense
gassfunnet som ble gjort i 2009. Gass ble påvist, men reservoaret var av dårligere kvalitet enn forventet. Som en følge av de skuffende resultatene, besluttet flertallet i PL326 Gro å tilbakelevere lisensen med effekt fra 18. juni 2011. Balanseførte verdier på totalt NOK 232 millioner vil bli nedskrevet i sin helhet i 2011.
Utbygging Gjøa Gjøa-feltet startet produksjon 7. november, og innen 15. november var alle ferdigstilte brønner i drift. Ferdigstillingen av utbyggings prosjektet hadde god fremdrift i 2010, og nå gjenstår bare mindre arbeider i 2011. Boringen av brønner fortsetter i henhold til planen. Innen utgangen av 2010 var fem av de i alt 13 planlagte brønnene ferdige. I overensstemmelse med myndighetenes krav til godkjennelse av plan for utbygging og drift (PUD) for Gjøa, har partnerne overført eiendomsretten til Gjøas gassrørledning til Gassled med virkning fra 1. juni 2010. Som kompensasjon for dette, har selskapet mottatt en første andel
Jean-Marie Dauger Styreleder Utdannet ved Ecole des Hautes Etudes Commerciales. Han har arbeidet i gruppen siden 1978, og har stillingen som Executive Vice President og er medlem av styringskomiteen i GDF SUEZ. Dauger har også ansvaret for forretningsområdet Global Gas & LNG. Han er utnevnt til Chevalier av den franske Ordre national du Mérite.
45
Årsberetning
i Gassled på 0,085 prosent fra samme dato. I henhold til fusjonsavtalen vil selskapets eierandel øke til 0,325 prosent fra 1. januar 2011. Statoil overførte operatøransvaret for Gjøa-feltet til GDF SUEZ E&P Norge AS 25. november. Dette er selskapets første operatørskap for felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel, og er en milepæl for selskapet. Etter overføringen av operatøransvaret har driften av Gjøa vært fokusert på å opprette god regularitet på plattformen, og ferdigstille de gjenværende oppgavene som er overført fra utbyggingsprosjektet. Vega Sør Vega Sør, inkludert Vega Sør Olje (VSO), startet produksjonen 2. desember. Produksjonen startet med begge brønner, og VSO blir produsert sammen med gassen. Gudrun Myndighetene godkjente PUDen for Gudrun i juni 2010. Feltutbyggingen på Gudrun omfatter en bemannet plattform med stålunderstell med anlegg for delvis prosessering av olje og gass. Den ustabile oljen og rik-
46
gassen vil bli ført i rørledning til Sleipner A for viderebehandling. Gassen fra Gudrun vil bli eksportert via rørnettet til Gassleds Område D, og lettolje vil bli ført i rør til Kårstø i eksisterende rørledninger for prosessering og eksport. Det vil bli nødvendig med modifikasjoner på Kårstø for å håndtere den nye Gudrun/ Sleipner-blandingen. Feltet vil bli produsert fra sju brønner, og produksjonen forventes å starte i første kvartal 2014. Arbeidet på Gudrun går fremover, og i samsvar med planen ble flere større kontrakter tildelt i løpet av året. Njord Nordvestflanken Partnerne i Njord har besluttet å bygge ut Nordvestflanken ved å bore to langtrekkende brønner fra Njord-plattformen. Brønnstrømmen av gass/kondensat vil bli prosessert og blandet med gassproduksjonen på Njord. Boringen av brønnene forventes å starte i første halvdel av 2011, og produksjonsoppstart vil være i første kvartal 2013. Det forventes at tilleggsproduksjonen fra Nordvestflanken vil forlenge Njord-feltets levetid med opp til to år.
Gygrid Gygrid-feltet ble oppdaget i 2009, og ligger i PL348 i Norskehavet nær Njord-feltet. Statoil har inkludert utbyggingen av Gygrid i sin hurtigutbyggingsplan som totalt omfatter fire felt. Utbyggingen av Gygrid vil omfatte installasjon av en fire-slissers bunnramme, og boring av en oljebrønn og en vanninjeksjonsbrønn. Brønnstrømmen vil bli ført i rør til Njord A-plattformen for prosessering og eksport. Det ventes at partnerne i Gygrid vil godkjenne feltutbyggingskonseptet i løpet av våren, slik at en PUD kan inn leveres i april. Dette vil gjøre det mulig å starte produksjon mot slutten av 2012.
Drift Gjøa Produksjonen på Gjøa startet 7. november 2010, og selskapets andel var på totalt 0,9 millioner foe, eller gjennomsnittlig 16 690 foe per dag resten av året. Oppstarten forløp godt, og de fem brønnene er ferdigstilt. Tre oljebrønner og to gassbrønner var i drift før utgangen av november. På grunn av vibrasjoner og et høyt støynivå i stigerørene ved
gasseksport over et visst volum, har det ikke vært mulig å utnytte den fulle gasseksportkapasiteten som stigerørene er konstruert for. Det pågår nå et arbeid for å kartlegge omfanget av problemet og finne løsninger. 25. november ble operatøransvaret for PL153, inkludert Gjøa-anlegget, overført fra Statoil til GDF SUEZ E&P Norge. Overføringsprosessen var godt planlagt, og overtakelsen gikk smertefritt uten negative innvirkninger på feltdriften. Njord Den samlede produksjonen fra Njord-feltet var på 4,4 millioner foe i 2010, eller 11 975 foe per dag. Dette er på linje med produksjonen i 2009. De gode resultatene fra Njord skyldes i utgangspunktet den vellykkede borekampanjen på feltet som oppveier virkningen av feltets naturlige nedgang, samt den negative virkningen av en svikt i gasseksportkompressoren på Kårstø i begynnelsen av året.
Michel Bayle Styremedlem
Rolf Erik Rolfsen Styremedlem
Utdannet ved Ecole Polytechnique og Ecole Nationale des Ponts et Chaussées. Har arbeidet for ulike havnemyndigheter fra 1970 til 1986. Han har arbeidet i gruppen fra 1986 til 2007, og innehadde stillinger som direktør for forskning og utvikling, og var deretter direktør for leting og produksjon i de siste sju år før han gikk av i 2007.
Styreformann i Technip Norge AS og CGGVeritas Services (Norway) AS og i Wavefield Inseis AS. Medlem av hovedstyret i Technip SA fra 2001 til 2009. Fra 1987 til 2000 var han administrerende direktør i TOTAL Norge A.S, og fra 1999 til 2000 var han administrerende direktør i Fina Exploration Norway. Han har økonomisk utdannelse, og er utnevnt til Chevalier av den franske Ordre national du Mérite.
Fram Den samlede produksjonen fra Fram-feltet i 2010 var på 3,6 millioner foe, eller 9 820 foe per dag – en nedgang på fire prosent fra 2009. Ytelsen fra Fram reservoaret har vært god. Den forventede produksjonsnedgangen skyldes et trykkfall i reservoaret, og økt vannproduksjon har ennå ikke funnet sted. Snøhvit Den samlede produksjonen fra Snøhvit var på 4,9 millioner foe i 2010, eller 13 290 foe per dag. Dette er en økning på 48 prosent fra 2009. Forbedringen skyldes bedre regularitet og høyere produksjonsnivåer, og er et resultat av reparasjonsarbeidene som ble utført i 2009. Det har imidlertid vært flere ikke-planlagte driftsstanser og lengre nedstengninger på grunn av vedvarende problemer med underkjølere som har påvirket produksjonen på en negativ måte. Det er planlagt en femukers driftsstans i 2011 for å reparere og skifte ut utstyr. Vega Sør Produksjonen fra Vega Sør startet 2. desember. Selskapets samlede andel av produksjonen
i 2010 var på 0,02 millioner foe, eller 520 foe per dag for resten av året. Produksjonen ble i 2010 negativt påvirket av tekniske problemer med brønnene og tredjepartsutstyr som ennå ikke er løst på en tilfredsstillende måte. Det er iverksatt kortsiktige tiltak, og Vega Sør produserer nå under stabile forhold like under produksjonspotensialet. Operatøren vurderer mulige løsninger på de langsiktige problemene.
Arbeidsmiljø Ved utgangen av året hadde selskapet 169 ansatte. Selskapet registrerer sykefravær i tråd med gjeldende lover og regler. I 2010 var sykefraværet på 1,74 prosent (1,6 prosent i 2009). Selskapet gjennomfører en årlig arbeidsmiljøundersøkelse som omfatter alle ansatte og kontraktører. Undersøkelsen dekker en rekke faktorer som påvirker arbeidsmiljøet. Resultatene fra undersøkelsen danner grunnlag for utarbeidelsen av nødvendige handlingsplaner for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Den siste undersøkelsen konkluderer med at arbeidsmiljøet og den
generelle trivselen på arbeidsplassen er god. I 2010 hadde GDF SUEZ E&P Norge AS tre hendelser som involverte personell. To av disse hendelsene førte til fraværsskader (LTI). Den første skjedde tidlig på året (under byggefasen på Gjøa), og den andre skjedde kort tid etter overtakelsen av operatør ansvaret på Gjøa. Begge hendelser medførte sykehusbehandling. Begge de skadede var tilbake i arbeid etter kort tid. Hendelsene var: • Brukket ankel etter fall på isete gangvei. • Skadet tå etter å ha satt seg fast i en elektrisk dør. • En skadet hånd som følge av feil håndtering av en pellet til fakkeltenningssystemet.
Likestilling Styret og administrerende direktør er oppmerksomme på samfunnets forventninger og de juridiske krav som selskapet skal følge for å fremme likestilling og stoppe forskjellsbehandling av kvinner og menn. Det gjøres en kontinuerlig innsats for å følge disse kravene.
Ved utgangen av året var 48 av 169 medarbeidere kvinner. Leder gruppen består av ni personer, hvorav to er kvinner. To av sju styremedlemmer er kvinner. Det ble rekruttert 33 nye medarbeidere i 2010, og av disse var 11 kvinner og 22 menn. All lønn fastsettes uavhengig av kjønn. To medarbeidere arbeider deltid, og det er ingen forskjell i arbeidstids bestemmelsene for menn og kvinner.
Diskriminering Målet i diskrimineringsloven er å fremme likestilling, sikre like muligheter og likerett, og forhindre diskriminering på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, opphav, hudfarge, språk og religion. Selskapet arbeider aktivt, besluttsomt og systematisk for å etterleve lovens intensjon. Aktivitetene omfatter rekruttering, lønn og arbeids forhold, forfremmelse, utviklingsmuligheter og vern mot trakassering. Selskapet tar sikte på å være en arbeidsplass uten diskriminering på grunn av redusert funksjonsevne, og arbeider aktivt for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene
Didier Holleaux Styremedlem
Anne Ravignon Styremedlem
Utdannet ved Ecole Polytechnique og Ecole Nationale Supérieure des Mines. Han har arbeidet i gruppen siden 1993, og har hatt forskjellige stillinger innen divisjonene for transport, LNG, distribusjon og leting/produksjon. Siden mars 2007 har han hatt stillingen som konserndirektør for leting og produksjon.
Utdannet ved ESSEC (Ecole Supérieure des Sciences Economiques et Commercials) i 1998. Etter å ha begynt sin karriere i investeringsbanker (Paribas og JP Morgan), kom hun til GDF SUEZ som Corporate Finance Officer i 2002 og ble en del av gruppens integrerte Mergers & Acquisitions team i 2005. I 2009 ble hun utnevnt til stabssjef for konsernets finansdirektør og til direktør for finansiell kommunikasjon i 2010.
47
Årsberetning
slik at så mange som mulig kan bruke de ulike funksjonene. Det gjøres individuelle tilpassinger av arbeidsplassen og ansvarsområder for ansatte eller nye søkere med redusert funksjonsevne.
Miljø 2010 var det første året med produksjon fra Gjøa-feltet. Selv om operatøransvaret ikke ble overført fra Statoil til GDF SUEZ Norge AS før 25. november, inneholder denne delen tall fra hele 2010, fra Gjøa Semi, Vega og Transocean Searcher. Gjøa-feltet er konstruert for å skape så lite miljøpåvirkning som mulig. Elektrisitet fra land er den viktigste kraftkilden for Gjøainstallasjonen, og gasseksportturbinen drives av en single-fuel turbin med lavt NOx-utslipp. Det er også installert en gjenvinnings enhet for spillvarme. Stengt fakkel under regulær drift bidrar også til å redusere miljøpåvirkningen. Utslipp til miljøet, og kjemikaliebruk og utslipp fra produksjon og boring blir rapportert til miljømyndighetene i samsvar med gjel-
48
dende forskrifter. Alle utslipp lå innenfor gitte tillatelser. 97 prosent av kjemikaliene som ble sluppet ut til sjø, var grønne (miljøvennlige) kjemikalier som ikke forventes å ha noen innvirkning på miljøet. I GDF SUEZ legger vi vekt på bruk av miljøvennlige kjemikalier. Ett rødt kjemikalium ble brukt, men det forekom ingen utslipp av røde kjemikalier i 2010. Det var et utslipp av gule kjemikalier på 118 tonn, men det ligger godt innenfor den tillatelsen som er gitt. Det var sju mindre utilsiktede utslipp til sjø i 2010, alle i forbindelse med boreoperasjoner foretatt av boreriggen Transocean Searcher. Det var ett utslipp av oljebasert borevæske og seks utslipp av hydraulisk olje, hovedsakelig fra operasjoner med fjernstyrt undervannsfartøy. Det samlede utslippsvolumet var på 29,6 liter. 2010 var det andre året med boring på Gjøa. Vannbasert borevæske brukes til boring av toppseksjonene, mens de lavere seksjonene (inkludert 17 ½“) blir boret med oljebasert borevæske.
Oljebasert boreavfall sendes til land og håndteres (gjenbrukes eller destrueres) ved borevæskekontraktørens anlegg. Gjøa-feltet genererte 274 tonn ikke-skadelig avfall og 11 017 tonn skadelig avtall i 2010. Oppstartsaktiviteter påvirket driften i 2010. Høye faklings volumer var et resultat av oppstarten på Gjøa- og Vega-feltene, samt problemer i forbindelse med gasseksportkompressoren. De viktigste miljøindikatorene for utslipp til luft var: Fakling Brenngassforbruk Dieselforbruk CO2-utslipp NOx-utslipp
12,03 mill. Sm3 3,66 mill. Sm3 6 453 tonn 90 970 tonn 505 tonn
GDF SUEZ er medlem av NOxfondet. Gjennom innbetalinger til NOx-fondet bidrar GDF SUEZ til at det finnes tilgjengelige midler til NOx-reduserende tiltak i industrien.
Selskapets lån er i NOK med flytende rente. Dermed vil selskapets fortjeneste og økonomiske stilling bli påvirket av endringer i rentemarkedet. GDF SUEZ E&P Norge AS har ingen finansinstrumenter som sikrer mot økonomisk markedsrisiko. Risikoen knyttet til våre motparters mislighold av sine forpliktelser anses som lav, ettersom selskapet hovedsakelig selger til andre selskaper i gruppen og til andre større selskaper. Selskapet har ikke realisert tap på fordringer i løpet av de foregående år. Den samlede eksponeringen i forbindelse med valuta-, rente- og prissvingninger overvåkes og vurderes av gruppen som en del av den generelle evalueringen av gruppens totaleksponering. Eventuelle tiltak iverksettes på gruppenivå i samsvar med gjeldende prosedyrer.
Økonomiske aspekter Økonomisk markedsrisiko Selskapets økonomiske resultater påvirkes av svingninger i olje- og gasspriser og valutakurser.
Selskapet produserte totalt 13,7 millioner foe i 2010, en økning på 21 prosent sammenlignet med 2009. Dette er først og fremst et
Hilde Ådland Styremedlem
Gerhard V. Sund Styremedlem
Utdannet fra SiT (prosessingeniør). I seks år arbeidet hun for Kværner Engineering og Kværner Installasjon med prosesskonstruksjon og commissioning før hun begynte i Statoil i 1996. I Statoil hadde hun flere ulike stillinger, som prosessingeniør, driftog vedlikeholdsleder på Heidrun TLP, og senere som plattformsjef på Kristin Semi. Hun begynte å arbeide i GDF SUEZ i februar 2008, og har hatt stillinger som Sr. Facility Engineer og Manager Asset NonOperated Ventures.
Utdannet fra NTNU (petroleumsingeniør) og BI (ledelse). Han har arbeidet i ni år i Amoco og ti år i BP i forskjellige lete- og produksjonsstillinger både offshore og på land. 2006-2008 var han plattformsjef på Valhall før han begynte i GDF SUEZ E&P Norge som Manager Drilling & Well i september 2008.
resultat av forbedret regularitet på Snøhvit, og ny produksjon fra Gjøa og Vega Sør i november og desember. Totalt salg i 2010 beløp seg til 13,8 millioner foe, som ga samlede inntekter på NOK 4 961 millioner. Det ble solgt totalt 4,9 millioner fat råolje og kondensat i 2010. Det er åtte prosent mindre enn i 2009. Inntekter fra råolje- og kondensatsalg utgjorde NOK 2 462 millioner – 21 prosent høyere enn i 2009. Totalinntekten økte som følge av en økning i gjennomsnittsprisen på Brent Blend-råolje, fra litt under USD 62 per fat i 2009 til over USD 82 per fat i 2010, delvis utlignet av reduserte salgsvolumer. Selskapet solgte 1,1 mrd. Sm3 gass, inkludert LNG fra Snøhvit i 2010. All gass ble solgt til andre GDF SUEZ-selskaper, og utgjorde NOK 1 946 millioner. Økningen i gassinntekter fra NOK 1 644 millioner i 2009 skyldes hoved sakelig høyere gassalg på Snøhvit og gassalg fra Gjøa, delvis utlignet av litt lavere gjennomsnittspriser på gass i 2010.
Salget av NGL- og LPGblandingen utgjorde NOK 539 millioner i 2010, sammenlignet med NOK 297 millioner i 2009. Inntektsøkingen skyldtes hovedsakelig salg av NGL fra Gjøa, og høyere gjennomsnittspriser som følge av økte oljepriser. Totalt 1,5 millioner foe av disse produktene ble solgt i 2010, noe som er litt høyere enn de 1,3 millioner foe som ble solgt i 2009. Netto kontantstrøm fra driften i 2010 var NOK 1,681 millioner, sammenlignet med NOK 2 948 millioner i 2009. I 2010 utgjorde investeringene NOK 2 721 millioner, sammenlignet med NOK 4 580 millioner i 2009. Mesteparten av investeringene i 2010 gjaldt den pågående utbyggingen av Gjøaog Vega Sør-feltene. Selskapets konsernmellom værende gjeld ved utgangen av 2010 var på NOK 13 103 millioner, sammenlignet med NOK 11 611 millioner ved utgangen av 2009. Økningen i langsiktige lån skyldes den pågående utbyggingen av Gjøa- og Vega Sør-feltene.
Selskapets resultat etter skatt i 2010 var NOK 755 millioner, sammenlignet med NOK 623 millioner i 2009. Samlet egen kapitel etter avsatt utbytte er NOK 2 328 millioner som gir en egenkapitalandel på 10 prosent. Egenkapital til disposisjon ved utgangen av året er NOK 0,136 millioner.
Grønlandsselskapet. Dermed er det ingen konsolidering av til knyttede regnskaper i selskapets årsregnskap for 2010. Transak sjoner i 2010 vil bli lagt inn i datterselskapets regnskap for 2011. Verdien av aksjer i GDF SUEZ E&P Greenland AS tilsvarer de midlene som ble ført inn i selskapet i 2010.
Regnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift. Styret og administrerende direktør bekrefter at forutsetningen for dette er i samsvar med paragraf 3-3 i Regnskapsloven. Styret kjenner ikke til noen forhold av betydning som vil kunne påvirke selskapets resultat og økonomiske stilling per 31. desember, og som ikke kommer frem i regnskapet.
Styret foreslår at det utbetales følgende utbytte basert på 2009-regnskapet:
Nettoresultat 2010 NOK 754 859 451
Tilbakeholdt overskudd NOK 366 583 451 Utbytte NOK 388 276 000
Det heleide datterselskapet GDF SUEZ E&P Greenland AS hadde ingen inntekter i 2010, og den påløpte kostnaden på NOK 19,4 millioner gjaldt konsesjonsrunden for Vest-Grønland. I samsvar med bestemmelsene i Regnskapslovens paragraf 1-7, annet punkt, har selskapet besluttet ikke å utarbeide regnskaper for 2010 for
31. desember 2010 / 23. mars 2011
Jean-Marie Jacques Dauger Styreleder
Michel Marie Bayle Styremedlem
Anne Sophie Christine Ravignon Styremedlem
Rolf Erik Rolfsen Styremedlem
Didier Holleaux Styremedlem
Hilde Ådland Ansattes representant
Gerhard Våland Sund Ansattes representant
Terje Overvik Administrerende direktør
49
10 책rsregnskap
Resultatregnskap Note
2010
2009
4
4 947 755 646
3 972 880 863
Driftsinntekter Salg av olje og gass Transportinntekter Sum driftsinntekter
12 806 477
0
4 960 562 123
3 972 880 863
1 065 273 130
1 146 795 273
339 564 786
560 973 355
Driftskostnader Operasjonelle kostnader Letekostnader Lønnskostnader
5, 6
57 252 258
68 549 503
Avskrivninger
7
1 031 247 239
809 517 854
Nedskrivninger
7
0
5 987 403
Andre driftskostnader
8
50 450 432
37 367 048
Sum driftskostnader
2 543 787 844
2 629 190 435
Driftsoverskudd
2 416 774 279
1 343 690 428
finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter Agio Renteinntekter fra foretak i samme konsern
9
Disagio Rentekostnader til foretak i samme konsern
9
Annen rentekostnad Netto finansposter Ordinært overskudd før skattekostnad
Skattekostnad
11
Resultat
4 094 207
1 793 440
106 585 228
136 801 028
6 671 567
17 435 797
184 783 430
317 930 592
170 290 984
126 381 158
143 475
7 587 073
237 866 886
295 868 557
2 178 907 393
1 047 821 871
1 424 047 943
424 984 885
754 859 451
622 836 986
388 276 000
537 700 000
Overføringer og disponeringer: Foreslått utbytte
12
Overføringer annen egenkapital
366 583 451
85 136 986
Sum
754 859 451
622 836 986
51
Balanse Note
2010
2009
7, 16
20 006 158 287
17 770 942 160
eiendeler Anleggsmidler
Varige driftsmidler Produksjonsanlegg, anlegg under utbygging m.m. Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Sum anleggsmidler Omløpsmidler Reservedeler og boreutstyr
Fordringer Fordringer mot operatør Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd Sum omløpsmidler
14
10
9 3
Sum eiendeler
273 739
0
20 006 432 027
17 770 942 160
20 916 011
40 563 766
118 297 857
36 765 436
794 831 481
14 181 916
2 024 360 239
1 358 056 525
2 937 489 577
1 409 003 877
315 390 196
401 582 539
3 273 795 784
1 851 150 182
23 280 227 811
19 622 092 343
egenkapital og gjeld Egenkapital
Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital
12, 13
141 500 000
141 500 000
12
1 273 500 000
1 273 500 000
1 415 000 000
1 415 000 000
12
913 158 648
548 367 637
2 328 158 648
1 963 367 637
Gjeld
Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Andre forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Langsiktig lån fra konsernselskap Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Gjeld til operatør Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld
52
6
56 895 372
33 838 352
11
4 581 040 988
3 180 371 890
8
9
12
1 829 369 676
1 244 988 199
6 467 306 036
4 459 198 440
13 102 835 903
11 611 031 548
15 543 970
28 002 590
40 867 068
11 451 850
644 912 004
632 711 714
388 276 000
537 700 000
292 328 182
378 628 563
1 381 927 224
1 588 494 717
20 952 069 163
17 658 724 706
23 280 227 811
19 622 092 343
Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat før skattekostnad Refundert skatt på letekostnader Avskrivninger og periodens renteeffekt på fjerningsforpliktelser Endring i kundefordringer og fordringer til operatør
2010
2009
2 178 907 393
1 047 821 870
210 056 624
0
1 067 468 634
840 277 430
-862 181 986
277 538 279
-258 330
-470 525 795
14 909 564
7 616 591
-927 820 950
1 245 064 681
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
1 681 080 949
2 947 793 056
Utbetalinger ved kjøp/tilvirkning av varige driftsmidler
-2 721 103 906
-4 580 239 175
-273 739
0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-2 721 377 646
-4 580 239 175
Netto langsiktig gjeld
1 491 804 355
3 413 130 972
-537 700 000
-1 400 850 000
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
954 104 355
2 012 280 972
Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter
-86 192 342
379 834 852
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
401 582 538
21 747 686
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
315 390 196
401 582 538
Endring i leverandørgjeld og gjeld til operatør Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Endring i andre tidsavgrensninger
Aksjer i datterselskap
Utbytte
53
Noter 01 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og norsk god regnskapsskikk.
Inntekter. Inntektsføring av salg av råolje og gass skjer etter salgsmetoden. For råolje er leveringspunktet ved lastebøye på feltet eller ved utskipning fra terminal. For gass skjer levering ved gassmottaksterminalen på land. Kostnader. Utgifter resultatføres etter sammenstillingsprinsippet, dvs. enten sammenstilt med tilhørende inntekt eller som en periodekostnad. Estimater. Utarbeidelse av regnskapet etter god regnskapsskikk krever at selskapets ledelse gjør estimater og tar forutsetninger som har innvirkning på verdien av eiendeler og forpliktelser i balansen, samt periodisering av kostnader, inklusive avskrivninger. De endelige beløp som realiseres, vil kunne avvike fra estimatene. Klassifisering og vurdering av balanseposter. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
produksjonsanlegg og utstyr. Anskaffelser knyttet til produserende felt, balanseføres basert på informasjon fra operatører. Produksjonsanlegg blir avskrevet etter salgsenhetsmetoden. Etter denne metoden beregnes årets avskrivninger som forholdet mellom årets solgte volum og totalt antatt utvinnbare reserver med eksisterende anlegg. Øvrige driftsmidler avskrives lineært. Øvrige varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.
Reservedeler og boreutstyr. Reservedeler og boreutstyr vurderes til det laveste av kostpris og markedsverdi, vurdert etter FIFO - prinsippet. Vesentlige reservedeler blir kapitalisert sammen med investeringene.
Datterselskap. Datterselskapet og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig.
Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap.
Eierandeler i felles kontrollert virksomhet. Selskapets lisensandeler på den norske kontinentalsokkelen er inkludert i resultatregnskapet og balansen etter bruttometoden (proporsjonal konsolidering).
Overdragelse av lisensandeler. Overdragelser av andeler i olje- og gasslisenser på den norske kontinentalsokkelen krever godkjenning fra norske myndigheter. I slike transaksjoner er salgsprisen generelt antatt å være på etter skatt-basis (etter skatt-transaksjon) idet vederlaget ikke er skattepliktig for selger og ikke skattemessig fradragsberettiget for kjøper gjennom avskrivninger. Anskaffelse av andeler i olje- og gassprodu serende lisenser anses som virksomhetsammenValuta. Pengeposter i utenlandsk valuta omslutninger og regnskapføres i henhold til oppregnes til balansedagens kurs. kjøpsmetoden. Kjøper anskaffer netto eiendeler Transaksjoner i utenlandsk valuta regnskapsføres og regnskapsfører overtatte eiendeler og forpliktil månedlige fastsatte bokføringskurser. Disse telser og antatt betingede forpliktelser inkludert kursene bestemmes av markedskursen. forpliktelser som tidligere eier ikke har hensyntatt. Anskaffelseskosten for virksomhetsammenslutLetekostnader. Utgifter vedrørende geologiske ninger på transaksjonstidspunktet er allokert ved og geofysiske studier og analyser resultatføres å beregne virkelig verdi på identifiserbare eiendeløpende. Kostnader vedrørende boring av leteler og gjeld og betingede forpliktelser. For olje- og brønner blir midlertidig balanseført i påvente av gassproduserende eiendeler blir anskaffelseskost en evaluering av eventuelle funn av olje- og gass- allokert mellom leterettigheter, produksjonsanreserver (sucessful efforts-metoden). legg, brønner og goodwill. Kostnader vedrørende tørre brønner blir Anskaffelser av andeler i olje-og gasslisenser resultatført. Ved funn vil borekostnadene, etter som er ansett som overdragelse av enkelteienat funnet er satt i produksjon, bli avskrevet etter deler, er regnskapsført til anskaffelseskost på produksjonsenhetsmetoden, sammen med transaksjonsdato. øvrige utbyggingskostnader. Transaksjonstidspunktet er dato for når risiko og kontroll overføres fra selger til kjøper. Kjøpers Varige driftsmidler. Alle kostnader inkludert resultatregnskap skal inkludere resultat for den byggelånsrenter i forbindelse med utbyggingen overtatte eiendelen fra og med transaksjonsav olje- og gassfelt blir balanseført som en del av tidspunktet. 54
Forskjell mellom uttatt mengde og andel av produksjon samt beholdning av petroleumsprodukter. Forpliktelsen som oppstår på grunn av for mye uttatt råolje i forhold til selskapets andel, vurderes til produksjonskost. Fordringer som oppstår på grunn av for lite uttatt råolje i forhold til selskapets andel, vurderes til laveste verdi av produksjonskost og salgspris. Verdien av beholdningen av petroleumsprodukter som ikke har passert normprispunktet, vurderes til produksjonskost.
Nedstengnings- og fjerningskostnader. Forpliktelsen regnskapsføres når nedstengnings- og fjerningskravet oppstår. Tilsvarende beløp balanseføres som en del av kostprisen til de relaterte produksjonsanleggene som deretter resultatføres over gjenværende økonomisk levetid via avskrivninger. Fremtidige endringer i estimat for nedstengning- og fjerning balanseføres som en del av kostprisen til anleggene og resultatføres over gjenværende økonomiske levetid. Skatt. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Det er tatt hensyn til fremførbare skattemessige underskudd og friinntekt. Dagens skattesatser er brukt i beregningen. Friinntekten reduserer særskatten som oljeselskapene betaler. Opptjent friinntekt på foretatte investeringer er fullt ut reflektert i beregningen av utsatt skatt. Pensjoner. Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag, lagt til grunn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Estimatavvik føres mot egenkapitalen. Arbeidsgiveravgift er inkludert i estimatene. Bokføring av lisenskostnader. Selskapets eget regnskap reflekterer netto kostnader etter videre belastning til partner på lisenser hvor selskapet er operatør. Kontantstrømoppstilling. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter bankinnskudd. Leieavtaler. Selskapet har kun operasjonelle leasingkontrakter. Kostnaden vedrørende disse resultatføres fortløpende.
02 Finansiell markedsrisiko Selskapets resultat påvirkes vesentlig av svingninger i prisen på råolje og gass og valutakurser (hovedsakelig i USD og EUR). Selskapets lån er nominert i NOK med flytende rente. Selskapets resultat og finansielle stilling påvirkes således også av endringer i rentemarkedet.
03 Bank I posten inngår bundne midler til skattetrekk kr 11 847 142. Selskapet har en ubenyttet kassekreditt på kr 15 000 000.
04 Driftsinntekter Selskapets produksjon er solgt som følger: NOK 1 000
Norge
Frankrike
Olje NGL
465 508
Gass infrastruktur
Totalt
Sum 2010
Sum 2009
2 156 405
2 156 405
1 890 507
539 390
297 178
1 946 060
1 644 140
305 901
305 901
141 055
12 806
12 806
Gass
Kondensat
Storbritannia
73 882 1 946 060
784 215
1 946 060
2 230 287
4 960 562
3 972 881
05 Lønnskostnader m.m. 2010
2009
Lønninger
189 713 610
136 880 608
Viderefakturert
210 614 820
132 330 182
Folketrygdavgift
26 810 094
19 467 128
Pensjonskostnader
31 697 134
21 623 799
Andre ytelser
19 646 240
22 908 151
Sum
57 252 258
68 549 503
152,5
132
Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret
Administrerende direktør har i 2010 mottatt lønn, bonus og annen godtgjørelse med kr 4 093 801. Administrerende direktør har rett til å gå av med pensjon med 66 % av lønn ved fylte 64 år. Det er i 2010 utbetalt kr 220 000 i honorarer til styret.
Aksjebasert avlønning. Generalforsamlingen i GDF SUEZ har vedtatt en årlig begrenset aksjeplan og opsjonsplan. Enkelte ansatte i GDF SUEZ E&P Norge AS er invitert til å delta i planene etter gitte forutsetninger, som blant annet gjelder bindingstid i forhold til videre engasjement i selskapet. Effekten for resultatregnskapet er uvesentlig. Revisjonshonorar. Resultatført revisjonshonorar for 2010 utgjør kr 1 335 400 eks. mva. I tillegg kommer andre tjenester med kr 216 100 eks. mva. Tilleggstjenestene gjelder blant annet bistand i forbindelse med utarbeidelse av selvangivelse og korrespondanse med oljeskattekontoret. 55
Noter
06 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapets fast ansatte omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsavtaler opptil 12G er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i livselskap, resterende ordninger finansieres over drift.
Årets pensjonsopptjening
2010
2009
30 710 196
21 215 004
Rentekostnader på opptjente rettigheter
2 622 339
1 609 890
Avkastning på pensjonsmidler
-1 635 401
-1 201 095
Estimatavvik Netto pensjonskostnad Midler /forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Estimatavvik
0
0
31 697 134
21 623 799
2010
2009
92 095 462
61 008 352
-44 864 085
-27 170 000
9 663 995
0
56 895 372
33 838 352
2010
2009
Diskonteringsrente
3,90 %
4,40 %
Forventet lønnsregulering
4,00 %
4,25 %
Forventet pensjonsøkning
1,20 %
2,70 %
Forventet G-regulering
3,75 %
4,00 %
Forventet avkastning på fondsmidler
5,30 %
5,60 %
Netto pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger:
07 Varige driftsmidler
Anskaffelseskost 01.01.10
Produksjonsanlegg
Anlegg under utbygging
Driftsløsøre, inventar
Aktiverte letekostnader
Totalt
10 948 057 704
9 134 047 403
183 356 738
699 985 266
20 965 447 110
0
0
-8 732 663
0
-8 732 663
10 948 057 704
9 134 047 403
174 624 075
699 985 266
20 956 714 447
486 393 077
2 434 365 528
106 684 127
243 636 892
3 271 079 624 4 616 259
Korreksjon IB 01.01.10 Anskaffelseskost 01.01.10 Årets tilgang Årets avgang
0
0
4 616 259
0
Reklassifisering
10 761 326 891
-10 636 675 940
14 317 762
-138 968 713
0
Anskaffelseskost 31.12.10
22 195 777 671
931 736 991
291 009 706
804 653 445
24 223 177 813
Akk. avskrivninger 31.12.10 Balanseført verdi 31.12.10 Årets avskrivninger
4 142 789 983
0
74 229 543
0
4 217 019 526
18 052 987 689
931 736 991
216 780 162
804 653 445
20 006 158 287
994 608 897
0
36 638 341
0
1 031 247 239
Årets nedskrivninger
0
0
0
0
0
Estimert levetid
*
* Avskrives etter salgsenhetsmetoden
56
3–8 år
08 Andre avsetninger og forpliktelser 2010
Nedstengnings- og fjerningsforpliktelser Andre langsiktige forpliktelser Andre forpliktelser
2009
1 342 269 846
746 564 146
487 099 830
498 424 052
1 829 369 676
1 244 988 199
Nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. I henhold til konsesjonsvilkårene for de utvinningstillatelser som selskapet deltar i, kan staten ved produksjonsopphør eller når lisensen utløper, kreve å overta installasjonene vederlagsfritt. Alternativt kan staten pålegge fjerning av anleggene. I tillegg til avsatte fremtidige fjerningskostnader er det også avsatt for estimerte kostnader vedrørende nedstengning og sikring av produksjonsbrønner. Rentekostnad på forpliktelsen klassifiseres som driftskostnad i resultatregnskapet. 2010
2009
Nedstengnings- og fjerningsforpliktelse 1. januar
746 564 146
497 390 299
Tilgang nye fjerningsprosjekter/estimatendring
559 484 305
224 401 675
Rentekostnad
36 221 395
24 772 173
1 342 269 846
746 564 146
Langsiktig eiendel knyttet til fjerning og nedstengning 1. januar
414 430 019
246 262 452 224 401 674
Nedstengnings- og fjerningsforpliktelser 31. desember
Netto tilgang nye prosjekter/estimatendring
559 484 305
Avskrivninger
-61 982 548
-56 234 107
Langsiktig eiendel knyttet til fjerning og nedstengning 31. desember
911 931 776
414 430 020
Eiendel knyttet til fjerning og nedstengning er inkludert under ”Produksjonsanlegg” og ”Anlegg under utbygging” i note 7.
Boreforpliktelser. Selskapet er forpliktet sammen med lisenspartnerne å delta i boring av brønner i henhold til lisensavtalene.
Kontraktsmessige forpliktelser (i tusen kroner) Forpliktelser inngått
2010
Deretter
Sum
2 078 499
2 283 843
4 362 342
De kontraktsmessige forpliktelsene består av kjøp og konstruksjon av driftsmidler i lisenser som selskapet har eierinteresser i.
09 Andre fordringer og mellomværende med konsernselskap Selskapet har inngått avtale med morselskapet om finansiering. Lånene er nominert i NOK med flytende rente og per 31.12.10 var saldoen kr 13 102 835 903 (31.12.2009: kr 11 611 031 548). Rentekostnader for 2010 utgjør kr 358 238 979 , hvorav kr 187 947 996 er kapitalisert (2009: kr 143 546 751). I tillegg var det per 31.12.10 en kortsiktig fordring mot morselskapet på kr 1 266 673 980 (2009: kr 536 103 409).
57
Noter
10 Reservedeler og boreutstyr Varelageret vurderes til det laveste av kostpris og markedsverdi, vurdert etter FIFO-prinsippet. Betydelige reservedeler er kapitalisert sammen med investeringene. 2010
2009
Boreutstyr
20 916 011
23 511 293
Reservedeler
0
17 052 473
20 916 011
40 563 766
2010
2009
1 400 669 098
581 204 766
Sum varelager
11 Skatt Årets skattekostnad fremkommer slik: Endring utsatt skatt Skatteeffekt av pensjon bokført over egenkapitalen Skatteeffekt av anskaffelseskost bokført over egenkapitalen Refundert skatt på letekostnader For lite / for mye avsatt skatt tidligere år Netto skattekostnad
6 355 016
2 626 254
14 124 846
84 612 396
0
-241 395 386
2 898 983
-2 063 145
1 424 047 943
424 984 885
2 178 907 393
1 047 821 871
Årets skattegrunnlag fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller
66 222 998
-11 415 756
-1 560 433 906
-1 571 636 112
Grunnlag i selskapsskatt
684 696 485
-535 229 997
Begrenset skattefradrag for finanskostnader
308 526 316
352 168 022
-1 085 365 344
-1 044 250 962
-92 142 543
-1 227 312 937
11 177 538 981
9 523 874 734
-56 895 372
-33 838 352
Endringer i midlertidige forskjeller
Friinntekt Grunnlag særskatt
Spesifikasjon for grunnlag utsatt skatt: Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Netto pensjonsforpliktelser Beholdning av petroleumsprodukter
8 570 883
12 370 437
20 767 399
26 887 520
Fremførbart underskudd
-799 387 548
-1 461 545 000
Fjerningsforpliktelser
-391 563 511
-293 359 569
9 959 030 832
7 774 389 770
Gevinst- og tapskonto
Grunnlag selskapsskatt (28 %) Begrensning i kapitaliserte renter på felt under utbygging Fremførbart underskudd (kun i 50 % grunnlag) Ubenyttet friinntekt Grunnlag særskatt (50 %)
-197 588 199
-118 872 329
121 474 779
-186 064 173
-6 297 892 703
-5 462 367 761
3 585 024 709
2 007 085 507
Utsatt skatt Selskapsskatt (28 %)
2 788 528 634
2 176 829 137
Særskatt (50 %)
1 792 512 355
1 003 542 754
Sum utsatt skatt
4 581 040 988
3 180 371 890
58
Avstemming mellom skattekostnad og beregnet skattekostnad Ordinært resultat før skattekostnad Marginal skatt 78 % Friinntekt Renter på underskudd til fremføring Andre permanente forskjeller Begrenset skattefradrag for finanskostnader For lite / for mye avsatt fra tidligere år Årets skattekostnad
2010
2009
2 178 907 393
1 047 821 871
1 699 547 767
817 301 059
-417 762 471
-611 904 183
-26 641 323
-7 858 821
42 007 377
81 575 696
123 997 610
147 934 279
2 898 983
-2 063 145
1 424 047 943
424 984 885
Underskudd kan kreves trukket fra inntekt i senere år uten tidsbegrensning.
12 Egenkapital
Aksjekapital
Overkursfond
Annen egenkap.
Sum
141 500 000
1 273 500 000
548 367 637
1 963 367 637
754 859 451
754 859 451
Egenkapital 31.12.09 Årets resultat Pensjon Avsatt utbytte 2010 Egenkapital 31.12.10
141 500 000
1 273 500 000
-1 792 439
-1 792 439
-388 276 000
-388 276 000
913 158 648
2 328 158 648
13 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen består av 141 500 aksjer pålydende kr 1 000. Samtlige aksjer eies av morselskapet GDF SUEZ E&P International SAS. Morselskapet GDF SUEZ E&P International SAS med hovedkontor i Paris utarbeider konsernregnskap som også inkluderer GDF SUEZ E&P Norge AS og GDF SUEZ E&P Greenland AS.
14 Aksjer i datterselskap Aksjer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden.
Selskapets navn
Forretningskontor
Eierandel
Stavanger
100 %
GDF SUEZ E&P Greenland AS
15 Reserver (urevidert) Basert på tall publisert av Oljedirektoratet, er selskapets andel av gjenværende reserver: Olje (MSm 3) 0,42 1,08 0,00 3,00 0,54 2,80
Njord Fram Snøhvit Gjøa Vega sør Gudrun
Gass (MSm 3) 1,66 1,10 17,98 10,08 1,31 1,50
NGL (MSm 3) 0,53 0,11 1,32 3,31 0,11 0,57
Kondensat (MSm3) 0,00 0,00 1,93 0,00 0,00 0,00
16 Hendelser etter balansedagen Den 18. mars 2011 ble det tatt flertallsbeslutning i lisensen om å tilbakelevere PL326 med ikrafttredelsesdato 18. juni 2011. Per 31.12.10 er det i regnskapet balanseført 232 MNOK som anskaffelseskost og aktiverte borekostnader. Balanseførte verdier vil bli nedskrevet i sin helhet i 2011. 31. desember 2010/23. mars 2011
Jean-Marie Jacques Dauger Styreleder
Michel Marie Bayle Styremedlem
Anne Sophie Christine Ravignon Styremedlem
Rolf Erik Rolfsen Styremedlem
Didier Holleaux Styremedlem
Hilde Ådland Ansattes representant
Gerhard V. Sund Ansattes representant
Terje Overvik Administrerende direktør
59
revisjonsberetning
60
Byrå procontra Foto Jan Inge Haga Statoil Tom Haga Anne Lise Norheim Øyvind Hjelmen Jørn Steen Getty Images Dag Frøyen Oddgeir Havn/DNT Rune Osa/FTIF Papir Galleri Art Silk 150 / 250 g Opplag 1,000 (eng) + 600 (nor) Trykk Gunnarshaug
GDF SUEZ E&P NORGE AS VESTRE SVANHOLMEN 6, N-4313 SANDNES POSTBOKS 242, 4066 STAVANGER TLF: +47 52 03 10 00 FAKS: +47 52 03 10 01