BP Norge 2012

Norge 2012

SIKKERHET FØRST

POLITISK SAMLING

LANG HORISONT

UNG I BP

Intervju med BPs toppsjef, Bob Dudley

Intervju med komitéleder Erling Sande

Verdifull satsing på Valhall, Ula og Skarv

En verden full av muligheter

06

16

19

46

BP-magasinet 2012

1

2

BP-magasinet 2012

Innhold

06 Sikkerhet = suksess Intervju med Bob Dudley, konsernsjef i BP

10-13

RESPEKT for mennesker og samfunn 12 God opptreden skaper tillit Av Rebecca Wiles, adm. direktør for BP i Norge

FREMRAGENDE UTFØRELSE i alle ledd

14-23

Opplag 5 000

28 Zero går for null Intervju med Einar Håndlykken, leder Zero 31 Valhall – optimistenes felt 30 Nye investeringer på Valhall / Greater Valhall Programme 36 Ula – Getting fit for the fifties 38 Skarv tar av

40-53

42 Har skutt gullfuglen 44 Lærer opp lærling 46 Ung i BP 50 Kultur for sikkerhet 53 Med hele verden som arbeidsplass

54 BP Globalt 55 BP Norges aktiviteter 55 Våre verdier

Utgiver BP Norge AS, Godesetdalen 8, 4033 Stavanger

M

1

24

Foto og illustrasjoner BP Norge, der annet ikke er ­oppgitt Forsidefoto: Inge Ove Tysnes

Foto: ingeovetysnes.com

Design og desk procontra

Trykk Gunnarshaug Trykkeri AS Papir Arctic Silk Omslag: 250 g Materie: 115 g

26-39

ETT TEAM – mange ­muligheter

16 Politisk samling om sokkelen Intervju med Erling Sande, leder energi- og miljøkomiteen 19 Full gass for Ula-oljen 20 Forpliktende samarbeid – i gode og onde dager 22 Kompetansedeling settes pris på 24 Elevene tar nye valg Ungdommer på Helgeland velger TIP 25 De uslåelige rir igjen Austbø LegoMafia vant First Lego League

Redaksjon BP Norge AS Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt

MOT til å satse

Sentralbord: + 47 52 01 30 00 www.bp.no

Ø M E RK E T ILJ

8 Trykksak 7

2

04-09

sikkerhet for enhver pris

Redaksjonen ble avsluttet 6. august 2012

BP-magasinet 2012

3

4

BP-magasinet 2012

SIKKERHET for enhver pris Sikkerhet er lønnsomt. Sikkerheten til arbeidsstyrken vår og ­lokalsamfunnene vi opererer i styrer alt vi gjør.Vi er opptatt av sikker miljøforvaltning.Vi har forpliktet oss til å levere energi til verden på en sikker måte.

Sikkerhet er en av BPs fem verdier.

BP-magasinet 2012

5

Sikkerhet

Sikkerhet = suksess BP legger planer for nye investeringer i Norge. – Vi ser ikke på norsk sokkel kun som et område rikt på produserbare hydrokarboner, men også som et godt land å gjøre forretninger i, sier selskapets toppsjef, Bob Dudley.

Bob Dudley overtok roret i BP 1. ­oktober 2010.

I dette intervjuet beskriver han hvordan selskapet skal komme på offensiven ­gjennom en ufravikelig satsing på ­sikkerhet og risikostyring – og ved å rendyrke selskapets sterke sider.

Nylig lanserte du BPs fremtidige strategi og presenterte i den forbindelse en 10-punktsplan (se egen sak). En sentral del av strategien er at selskapet skal ha et “konstant og ufravikelig søkelys på ­sikkerhet og risikostyring”.

– Hvordan vil du gjøre det?

Det sterke søkelyset på sikkerhet har allerede medført mange gode tiltak i selskapet. Disse kan oppsummeres med overskriftene “ledelse”, “drift” og ­“internkontroll”.

Uavhengig og faglig sterk Alle ledere i BP har en plikt til å stå frem som en lederfigur innen sikkerhet.Vi ­støtter dem i dette gjennom ­systematisk opplæring, gode verktøy, etablerte ­prosesser og gjennom arbeidet som utføres av vår egen uavhengige og faglig sterke avdeling for sikkerhet og risikostyring – S&OR (Safety & Operational Risk Organization).

“Alle ledere i BP har en plikt til å stå frem som en lederfigur innen sikkerhet.”

6

BP-magasinet 2012

S&OR har ansvar for å sikre god kvalitet på de standardene virksomheten styres etter. I tillegg har avdelingen et stort team av spesialister innen risikostyring. De jobber tett med linjeledere ved å gi råd, utfordre og – om nødvendig – å gripe inn.

“Flere av våre standarder går lenger enn de lovmessige kravene.”

Systematisk og konsekvent Nøkkelen til sikker drift er å være ­systematisk og konsekvent i alt vi gjør.

Det er derfor vi bruker ett, globalt system for styring av virksomheten overalt hvor vi opererer. Det er også derfor vi har omorganisert oppstrømsvirksomheten i tre globale divisjoner; leting, utbygging og produksjon.

Dette sikrer at de samme standardene er i bruk over hele verden. Dermed kan kolleger i de globale divisjonene dele erfaringer og beste praksis.

I tillegg vurderer vi kontinuerlig forbedringsmuligheter for våre standarder.

Flere av våre standarder går lenger enn de lovmessige kravene. Ett eksempel er vårt interne krav om at alle utblåsningsventiler (BOP-er) brukt på en flyttbar borerigg skal ha minst to sett med skjæreverktøy (“blind shear rams”), det vil si knipetenger som kan kutte borestrengen og stoppe strømmen av olje eller gass i en nødsituasjon.

Internkontrollen består blant ­annet av målinger og stikkprøver for å sikre at prosedyrene følges i praksis. En ­internkontroll kan inkludere alt fra at ledere observerer og stiller uformelle, men strukturerte spørsmål rundt pågående arbeidsoppgaver, til full-skala interne tilsyn i regi av den uavhengige S&OR-avdelingen.

Enda bedre på det vi er best på Ved lansering av BPs strategi var du også klar på at BP skal satse på områder hvor vi er gode og bli “sterkere og mer fokusert”.

– Kan du utdype hva dette innebærer i praksis?

Når vi snakker om å satse på områder hvor vi er gode, mener vi å ­konsentrere våre investeringer der hvor BP har ­dokumentert særdeles god kompetanse som er bygd opp gjennom mange år.

Letevirksomheten vår er ett eksempel på et slikt område: Vi har vært en pioner i å utvikle ny teknologi innen leting, særlig knyttet til å gjennomføre og tolke seismiske undersøkelser. Andre områder hvor vi har dokumentert gode resultater er aktiviteter på dypt vann, styring av store olje- og gassfelt, styring og kontroll av gassforsyningstjenesten og å drive en nedstrømsvirksomhet i verdensklasse.

Ledende rolle Vi har en ledende rolle i verden på mange teknologiområder, fra økt ­oljeutvinning til petrokjemisk prosessering og seismikk.

Sikkerhet

Bob Dudley begynte i selskapet i 1979, ble en del av toppledelsen i 1997 og tok steget helt til topps i 2010.

BP-magasinet 2012

7

sikkerhet

I tillegg har vi – som et selskap med ­virksomhet på alle kontinenter, med over 100 års erfaring og et mangfold av ­partnere – masse kunnskap og e­ rfaring med hvordan vi kan bygge gode ­relasjoner.

“Vi konsentrerer virksomheten vår rundt områdene hvor vi har vår styrke.”

Samtidig som vi investerer i områder hvor vi har vår styrke, selger vi anlegg som ikke inngår i kjernen av vår strategi og hvor andre kan bidra til enda mer verdiskaping. Dette vil ytterligere bidra til at vi k­ onsentrerer virksomheten vår rundt områdene hvor vi har vår styrke – som igjen gjør oss sterkere og mer fokusert som selskap.

I tillegg til å meisle ut en ny strategi, har BP blant annet gjennomgått en grunnleggende omstrukturering og reformulert våre verdier.

– Hva slags selskap vil BP være om 5–10 år?

Vi har opprettet en ny, uavhengig avdeling for sikkerhet og risikostyring – S&OR – og reorganisert oppstrømsdelen av selskapet.

8

BP-magasinet 2012

Vi har lansert den strategiske 10-punkts­ planen med mål om å øke verdiskapingen ved å satse på våre sterkeste sider.

BP på sitt beste I tillegg har vi fra ledelsens side brukt mye tid på å definere verdiene som beskriver BP på sitt beste.

Vi har identifisert fem verdier – sikkerhet, respekt, fremragende utførelse, mot og ett team. Disse verdiene kan også relateres til personlige kvaliteter, og jeg har inntrykk av at de har god gjenklang blant våre ansatte.

Vi har en klar oppfatning av at dette selskapet, med sine mange tusen ansatte overalt i verden, drar i den samme ­retningen som ett team. Jeg mener bestemt at hvis vi gjennomfører strategien vår, systematisk og med stø kurs, og følger våre egne verdier, så har vi en strålende fremtid.

“Hvis vi gjennomfører ­strategien vår, systematisk og med stø kurs, og følger våre egne verdier, så har vi en strålende fremtid.”

Vårt mål er ikke å bli det største selskapet, men vi har en klar ambisjon om å forbli et stort selskap som leverer energi til våre kunder og verdier til våre investorer.

Potensialet og utfordringene Det er allment antatt at en betydelig andel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser finnes i arktiske områder.

– Har BP planer om å utforske i Arktis i fremtiden?

Vi ser både potensialet og utfordringene i Arktis.Vi har jobbet i Alaska siden 1959 og opererer flere oljefelt der.Vi har også interesser i den kanadiske delen av Arktis.

Vi er åpne for andre muligheter, inkludert de i Norge.

Vi har i tillegg mye kunnskap om utfordringene i Arktis, blant annet som følge av at vi har finansiert og deltatt i forskning i håndtering av oljeutslipp i regionen siden 1970-tallet.Vi ­samarbeider med en rekke næringer og selskaper på dette området, og deltar blant annet i den største industrisatsingen i sitt slag – “Arctic Oil Spill Response Technology” – sammen med flere andre globale selskap.

Sikkerhet I løpet av de siste fem årene har BP Norge investert omkring 25 milliarder norske kroner (4 milliarder ­dollar) på norsk sokkel. Dette inkluderer ­investeringer i modne felt som Ula og Valhall, samt å utvikle det nye feltet Skarv.

– Hvordan ser fremtiden ut for BP i Norge?

Norge et kjerneområde Vi ser fortsatt på Norge som et ­kjerneområde for oppstrømsvirksomheten vår.Vi har 15 lisenser på norsk sokkel og er operatør på 11 av disse.

De siste årene har vi ikke bare investert i våre e­ ksisterende felt, på Ula og med ombygging av Valhall, men også i Skarv-­ prosjektet. Dette feltet i Norskehavet planlegges satt i drift i løpet av 2012.

“Norge er ikke bare et område rikt på produserbare hydro­ karboner, men også et godt land å gjøre forretninger i.”

Vi planlegger for å utvikle vår forståelse av potensialet i området rundt Skarv.

I 2010 boret vi en letebrønn i Snadd Nord-prospektet, og fant produserbare hydrokarboner.Vi startet leteboring på en annen brønn i Snadd-området i juni i år.

Vi planlegger for nye ­investeringer i Norge, og ser det ikke bare som et­­område rikt på produserbare ­hydro­karboner, men også som et godt land å gjøre ­forretninger i.

BPs 10-punktsplan

CV

Hva du kan forvente

Robert (Bob) Dudley Group Chief Executive, BP

1. Konstant og ufravikelig søkelys på sikkerhetsstyring og risiko 2. Satse på våre sterke sider

Bob Dudley begynte i selskapet i 1979 og har hatt en rekke roller og ansvarsområder over store deler av verden, herunder i USA, Storbritannia, Russland, Angola, Algerie, Egypt, ­regionen ved Det kaspiske hav, sør-Kinahavet…

3. Bli mer robuste og mer fokusert 4. Drive mer enhetlig og standardisert 5. Økt synliggjøring og mer åpenhet om vår verdiskaping

Hva du kan måle 6. Fortsatt aktiv forvaltning av porteføljen vår 7. Nye prosjekt skal ha dobbel så høy margin per enhet som BPs gjennomsnitt for 2011 8. Generere rundt 50 % mer i årlig kontantstrøm fra drift ­innen 2014 mot 2011 - forutsatt en pris på 100 dollar per fat

Han har vært i selskapets toppledelse siden 1997, med ulike ansvarsområder som strategidirektør, visepresident for ­satsing på fornybar og alternativ energi, og leder for BPs ­oppstrømsvirksomhet i Russland, regionen ved det Kaspiske hav, Angola, Algerie og Egypt.

Fra 2003 til 2008 var han administrerende direktør i ­TNK-BP, som et felles industrisamarbeid mellom BP og russiske ­partnere.

Han hadde deretter ulike roller i den sentrale ledelsen av ­BP-gruppen til han ble utnevnt som toppsjef i selskapet 1. oktober 2010.

9. Halvparten av den økende kontantstrømmen skal ­reinvesteres, den andre halvparten skal gå til andre formål, inkludert utbytte 10. Sterk balanse

BP-magasinet 2012

9

BP-magasinet 2012

Foto: Dag Fredriksen

10

RESPEKT for mennesker og samfunn Vi respekterer det samfunnet vi opererer i. Det starter med at vi følger lover og forskrifter.

Vi har de høyeste etiske standarder, og opptrer på en måte som inngir tillit.Vi er avhengige av gode relasjoner til a­ ndre m ­ ennesker, og vi respekterer hverandre og de vi arbeider sammen med.

Vi verdsetter mangfold og andre menneskers ideer.Vi er opptatt av h ­ vilke konsekvenser våre beslutninger, store som små, har på våre ­omgivelser.

Respekt er en av BPs fem verdier.

BP-magasinet 2012

11

Rebecca Wiles leder BP Norge.

12

BP-magasinet 2012

RESPEKT

God opptreden skaper tillit BP etablerte sitt første kontor i Stavanger i 1974, men har vært i Norge siden 1920 ­gjennom Norsk Brændselsolje. Siden den gang har vår tilstedeværelse i Norge og våre felter ­utviklet seg betydelig.

Valhallfeltet var en del av den første lisensrunden på norsk kontinentalsokkel i 1965, og skal feire 30 år i ­produksjon til høsten. Samtidig flytter vi over ­produksjonen til den nye plattformen på feltet og skal produsere minst i 40 år til.

Dette utrolige feltet skal på ny videre­ utvikles gjennom det nye “Greater Valhall Programme” som inkluderer en ny Hod-plattform, en ny flankeplattform og et utvidet LoFS – Life of Field Seismic.

Du kan lese mer om programmet i dette magasinet.

Mor Ula Produksjonen fra Ulafeltet har økt på grunn av tilkoblingen av det Dong-­ opererte Oselvarfeltet, som ble det tredje feltet som sender sin produksjon ­gjennom Ula for behandling; Tambar startet produksjonen via Ula i 2001, og Blane i 2007. Gassen fra Oselvarfeltet injiseres i Ulareservoaret for å øke oljeutvinningen.

På Ulafeltet har vi også hatt prøve­ produksjon fra et dypere reservoar av trias alder. Dette er et mer komplekst ­reservoarsystem enn det eksisterende feltet fra juratiden.Vi fortsetter ­arbeidet med å finne det beste utbyggings­ konseptet for denne ressursen.

Skarv neste felt ut Utbyggingen av Skarv ble godkjent i ­desember 2007. Det flytende produk­ sjonsfartøyet Skarv ble bygget i Sør-Korea

og installert på feltet i august 2011. Dessverre ble videre arbeid forhindret av dårlig vær, men i løpet av mai i år ble alle de 13 stigerørene trukket inn. Produksjonen er planlagt å starte i siste kvartal i 2012.

Alle disse aktivitetene understreker at vi er tungt involvert i å videreutvikle ­områdene som vi har fått tildelt på ­sokkelen. De siste fem årene har BP Norge som operatør investert omkring 25 milliarder kroner i ny aktivitet, noe som har resultert i mye arbeid for norske leverandører, spesielt på Helgelandskysten.

“De siste fem årene har BP Norge investert mer enn 25 milliarder kroner i ny aktivitet.”

“Vi er avhengig av gode ­relasjoner til andre mennesker, og vi respekterer hverandre og de vi arbeider sammen med.”

Vi arbeider som ett team. Vi er BP. Rebecca Wiles

Adm. direktør BP Norge AS­

Opptreden som gir tillit I 2011 etablerte vi nye kjerneverdier for selskapet globalt. En av verdiene er respekt. Dette betyr at vi respekterer det samfunnet vi opererer i. Det starter med at vi følger lover og forskrifter.Vi har de høyeste etiske standarder, og opptrer på en måte som inngir tillit.Vi er avhengig av gode relasjoner til andre mennesker, og vi respekterer hverandre og de vi arbeider sammen med.Vi verdsetter mangfold og andre menneskers ideer.Vi er opptatt av hvilke konsekvenser våre beslutninger – store som små – har på våre omgivelser.

BP-magasinet 2012

13

Fremragende utførelse i alle ledd Vi driver en risikofylt virksomhet, og har forpliktet oss til fremragende utførelse gjennom ­systematisk og disiplinert styring av den.Vi følger og støtter opp om de regler og standarder vi setter for selskapet vårt.Vi er forpliktet til å levere resultater av best mulig kvalitet, og vi streber etter å lære mer og forbedre oss. Hvis noe ikke er som det skal være, retter vi på det.

Fremragende utførelse er en av BPs fem verdier.

Foto: ingeovetysnes.com

14

BP-magasinet 2012

BP-magasinet 2012

15

FREMRAGENDE UTFØRELSE

Erling Sande leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Vidar Ruud, ANB.

16

BP-magasinet 2012

FREMRAGENDE UTFØRELSE

Politisk samling om sokkelen Hete medie-debatter til tross: - Historisk har forvaltningen av o ­ ljeog gassressursene på norsk sokkel vært preget av konsensus rundt de store spørsmålene og lange linjene. Resultatet skal vi være stolte av, sier leder av ­energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Erling Sande.

Effektiv ressursforvaltning. Økt u ­ tvinning. Ny teknologi. Lokale ringvirkninger. L ­ eteboring i omstridte områder. Høyt tempo, Strenge miljøkrav…

I desember 2011 behandlet komiteen ­stortingsmeldingen “En næring for framtida – om ­petroleumsvirksomheten”. Den beskriver olje- og gassvirksomhetens sentrale rolle og store ­betydning for det norske samfunnet, og setter søkelys på u ­ tfordringer og områder myndighetene vil ­prioritere de neste årene.

– Selv om debatten om den siste stortings­ meldingen kan gi inntrykk av noe annet, var det også denne gang bred politisk enighet om ­hovedlinjene for hvordan norske ­oljeog ­gass­ressurser skal forvaltes, understreker Senterparti-­politikeren fra Sogn og Fjordane.

“Også denne gang var det bred politisk enighet om hovedlinjene for hvordan norske olje- og gassressurser skal forvaltes.”

Utgangspunktet i snart 50 år har vært at ­forvaltningen av petroleumsressursene er det n ­ orske folks eiendom og skal komme hele ­samfunnet til gode. Økt utvinning av eksisterende felt er ett sentralt mål som alle partiene enes om – og hvor Norge er verdensledende:

“Myndighetene vil fortsatt legge til rette for og stimulere til satsing på økt utvinning ved å bruke både pisk og gulrot.”

Mens utvinningsgraden for olje globalt er på 22 prosent, er tilsvarende tall for norsk sokkel 46 prosent for olje og 70 prosent for gass. Likevel vil det med dagens planer ligge enorme verdier igjen i bakken når feltene stenger: Øker utvinningsgraden på norsk sokkel med én prosent, tilsvarer det ca. 570 millioner fat olje til en anslått verdi av 350–400 milliarder kroner.

– Myndighetene vil fortsatt legge til rette for og stimulere til satsing på økt utvinning ved å bruke både pisk og gulrot. I PUD-behandlinger stiller vi for eksempel krav til operatøren om å velge utbyggingsløsninger som innebærer en samfunnsmessig god ressursutnyttelse, sier Sande.

I petroleumsmeldingen er det også forslag om å innføre “senfase-PUD” for å sikre økt trykk og ­oppmerksomhet om modne felt.

Eksempel på gulrot er samarbeidet mellom det offentlige og private om forskning og utvikling.

Skatteregimet er et annet eksempel hvor det er mulig å justere for å motivere til økt satsing på modne felt.

Utvinningstempo og åpning av nye områder er kontroversielle tema. Sande viser likevel til at det BP-magasinet 2012

17

FREMRAGENDE UTFØRELSE er mer som forener enn splitter partiene: - Noen områder skiller seg ut – som Lofoten og Vesterålen – hvor blant annet vi i Senterpartiet har gått imot at det skal åpnes for petroleumsvirksomhet nå.

- Samtidig er hovedbildet at alle ­partier er enige om å sikre den langsiktige ­verdiskapingen på norsk sokkel ved både å bygge ut nye felt og å åpne nye områder for leting. Forskjellen mellom partiene kommer til uttrykk når vi diskuterer tempo, sier Sande.

Myndighetene har et særlig søkelys på tidskritiske ressurser, hvor selskapene ­enten må ta grep nå, eller stenge felt og la de gjenværende ressursene være tapt for alltid.

- Vi er opptatt av at selskapene tar ­myndighetenes forventninger på alvor og investerer for å sikre at lønnsomme olje- og gassforekomster blir produsert, sier Sande, og understreker at dette også handler om å ta hensyn til fremtidige generasjoners interesser.

“Vi er opptatt av at ­selskapene tar myndighetenes ­forventninger på alvor.”

Selv kom han til verden i 1978 – året etter at Stortinget hadde godkjent ­utbyggingen av det BP-opererte ­gigantfeltet Valhall. Denne historiske detaljen er et synlig eksempel på en v­irksomhet som både har en lang fortid og en spennende fremtid: BP har de siste årene investert stort i­ ­Valhall for å øke utvinningsgraden. ­Gjennom et omfattende bore- og ­brønnarbeid, ny hovedplattform, ­permanente seismiske anlegg på sjø­ bunnen og et pågående prosjekt i feltets ytterkanter, er den planlagte levetiden til et av de eldste feltene på norsk sokkel forlenget til 2050.

- BPs tiltak på Valhall er gode eksempler, og i tråd med det politikerne ønsker å se på norsk sokkel, sier Sande.

Lokale ringvirkninger av petroleums­ virksomheten har i alle år vært et tverrpolitisk mantra. Med over 200 000 sysselsatte som direkte eller indirekte

18

BP-magasinet 2012

er avhengig av denne næringen, og en høyteknologi som på flere områder er verdensledende, er virksomheten også viktig for lokalsamfunn over hele landet.

Visste du at…

- Historisk har Stavanger spesielt og ­Vestlandet og deler av Sørlandet generelt fått de største positive ringvirkningene.

Når virksomheten flytter nordover, forventer vi å se reelle konsekvenser også der, sier Sande.

- en fjerdedel av BNP - en tredjedel av statens inntekter og - halvparten av eksportinntektene

- Konkurranseregelverk setter ­begrensninger for hva politikerne kan beslutte – vi kan ikke detaljstyre hvor selskapenes ansatte skal jobbe. Samtidig er det klare forventninger i for eksempel PUD som selskapene gjør lurt i å følge.

- 2000 bedrifter - 43 000 arbeider innen petroleumssektoren - 200 000 arbeidsplasser (direkte og indirekte)

“Skarv-utbyggingen er et godt eksempel på at PUD-krav er blitt overoppfylt når det gjelder lokale og regionale ringvirkninger.”

Tall fra perioden 1971–2011: - Brutto verdiskaping: 9000 milliarder - Eksportverdi: 8600 milliarder - Investeringer: 2700 milliarder - Skatt og SDØE: 4000 milliarder

- BPs Skarv-utbygging ut av Sandnes­ sjøen, hvor Helgelandskysten har fått en betydelig oppblomstring, er et godt eksempel på at PUD-krav er blitt ­overoppfylt når det gjelder lokale og regionale ringvirkninger, sier Sande.

Utslipp av klimagasser er den største utfordring som verden står overfor. I ­Klimameldingen, som Regjeringen ­presenterte i april 2012, blir økt bruk av kraft fra land til offshore­innretningene fremhevet som ett av de viktigste ­tiltakene for å redusere de nasjonale ­klimautslippene.

Sande peker på klimautfordringene som ett av de viktigste å løse i vår tid.

– Vi må finne balansen der vi setter djerve mål, men unngår å lansere urealistiske målsettinger.

Som folkevalgt leder av komiteen som følger opp petroleumsvirksomheten, understreker Sande at vi i iveren ­etter å forme fremtidens virksomhet må være bevisst alt som har gått bra.Vi er i verdens­toppen blant annet innen utvinnings­g rad, teknologiutvikling, ­sikkerhet og på miljøområdet.

– Dette er resultat av en bevisst politisk styring gjennom mange år – og av oljeselskap som har tatt ansvar og levert i henhold til forventningene.

Vi har mye å være stolt av!

Petroleumsvirksomhetens bidrar til ­fellesskapet med:

Ringvirkninger i dag:

Historisk sus

FREMRAGENDE UTFØRELSE

Full gass for Ula-oljen De tre modulene som er ringet inn på Ulas produksjonsplattform, har ett mål til felles: Gi mer gass til Ula-reservoaret for å øke oljeproduksjonen.

Ula er blant mange i bransjen kjent som “the silent runner”. Feltet har siden oppstarten i 1986 skapt store verdier for både eierne og samfunnet – uten å skape de store overskriftene.

(VAG). Denne metoden betinger at det er tilgjengelig gass for injeksjon.

De gode resultatene har imidlertid ikke kommet av seg selv, men krevd høye ­investeringer og betydelig innsats fra mange mennesker.

I Ulas tilfelle ble løsningen å knytte seg opp til tre nabofelt, BP-opererte Tambar, Blane (operatør: Talisman) og Oselvar (operatør: DONG). Gassen fra disse ­feltene fungerer som en daglig vitamininn­sprøyting for Ulas ­oljeproduksjon.

En viktig nøkkel for å skvise mest mulig olje ut av Ula-feltet, er trykkstøtte fra injisert gass. BP har derfor satset stort på å injisere gass alternerende med vann

Total oljeproduksjon fra Ula, Tambar, Blane og Oselvar, som går fra Ula via rørledning til Ekofisk, er normalt ca.

40 000 fat i døgnet.

1 UGU-modulen* Det eksisterende gassbehandlingsanlegget er utvidet med en ny stor kompressor­ modul markert i hvitt. Modulen ble installert på Ula høsten 2007. Den totale kapasiteten for gasskompresjon er nå på 120 millioner standard kubikkfot per dag.

2 Blanemodulen Blane er tilknyttet Ulafeltet som ­prosesserer oljen. Gassen fra Blane ­injiseres i Ula-reservoaret. Blane, som opereres av ­Talisman, startet produksjon via Ula i 3. kvartal 2007.

3 Oselvarmodulen Ula tar imot og behandler ­produksjonen fra Oselvarfeltet, som opereres av DONG. En hovedprosessmodul, ­ventilmodul og stigerør er montert på Ula. ­Hovedmodulen, som veier rundt 450 tonn, er tilnærmet kopi av Blanemodulen.

Gassen fra Oselvar skal også injiseres i Ula-­reservoaret og utvide Ulas vekselvis vann- og gassdrevne oljeproduksjon.

1

* UGU = Ula Gas Upgrade

3 2

Tambarfeltet BP-opererte Tambar er en brønnhodeplattform som ligger 16 kilometer sørøst for Ula. Gassen fra feltet transporteres i rør til Ula for å bli pumpet ned i Ula-­ reservoaret. Oljen eksporteres via Ekofisk til ­Teesside i Storbritannia.

Bildet viser tre store ­“fabrikker” som er ­montert på produksjons­platt­formen på Ula siden 2007 for å øke utvinningen og sikre Ula et langt og godt liv.

BP-magasinet 2012

19

FREMRAGENDE UTFØRELSE

Forpliktende samarbeid – i gode og mindre gode dager Fremragende utførelse, “excellence”, er en av BP-gruppens nye verdier. Det handler blant annet om å samarbeide med våre leverandører for å oppnå kontinuerlige forbedringer.

BPs nye verdier underbygger vår ­kontraktsfilosofi, der vi blant annet ­forplikter oss til et mer langsiktig og forpliktende forhold til leverandørene i både gode og mindre gode dager.

– Vi ønsker å bygge et langsiktig forhold til våre leverandører med fokus på kontinuerlig forbedring, basert på BPs nye verdier. Leverandørene våre skal erfare at vi er en krevende og forutsigbar kunde som bidrar til positiv utvikling og ­akseptabel inntjening, sier Kjell Magne

“Vi skal være en krevende og forutsigbar kunde som bidrar til positiv utvikling og akseptabel inntjening.”

Madsen, leder for anskaffelsesog­­kontraktavdelingen i BP Norge.

Gjensidig respekt – Vi ønsker et tett samarbeid med ­leverandørene der vi etablerer måle­ parametere og suksessfaktorer som følges opp underveis.Vi ønsker et samarbeid der begge parter kommuniserer på lik linje, med gjensidig respekt og mot til stadig å søke etter å bli bedre, sier ­Madsen. Han mener det er viktig at begge parter fokuserer på sikker og ­effektiv ­gjennomføring. Gjøre alt riktig første gangen, planlegge bedre, ha bedre ­kontroll med alle deler i arbeids- og ­materialkjeden, sier han.

20

BP-magasinet 2012

– Det vil alltid være rom for lokale ­leverandører, men det er ikke mulig å ha et tett samarbeid med for mange leverandører. De som har kontrakt med BP skal ha mer forutsigbarhet når det gjelder arbeidsomfang, rater, varighet, og så ­videre. Mange norske leverandører er tungt inne i leveranser til BP Norge.

Flere av disse har også oppnådd store ­kontrakter for BP andre steder i verden. Å levere til et internasjonalt selskap gir mulighet til gode, internasjonale ­kontakter, sier Madsen og nevner som eksempel Aker i Verdal som nå bygger stålunderstell for BP i Storbritannia.

Lokalt engasjement – Når det gjelder leveranser til ­ut­byggingen av Skarv, begynte vi tidlig å engasjere oss i lokal industri.Vi startet leverandørseminarer så tidlig som i 2005.

Dette gjorde vi for at lokale leverandører på Helgelandskysten skulle bli i stand til å konkurrere med annen industri i Norge.

Leverandørseminarene handlet blant ­annet om kravene til HMS og råd om å samarbeide med hverandre i stedet for å konkurrere.

“Jeg ble imponert over hvor imøtekommende og dynamiske både de lokale myndighetene og industrien på Helgeland var.”

– Vi var nøye med å følge ­forut­setningen i plan for utbygging og drift (PUD)

for Skarv som myndighetene godkjente i 2007. Der er det beskrevet hvilke ­r ingvirkninger vi så for oss for ­lokalsamfunnet.

Jeg ble imponert over hvor imøte­ kommende og ­dynamiske både de lokale myndighetene og ­industrien på ­Helgeland var. Det snudde seg rundt i skikkelig pionérånd! Veldig løsnings­ orienterte.

Godt fundament – Det som er viktig nå når Skarv kommer inn i driftsfasen, er at de leverandørene som kom godt i gang i forbindelse med utbyggingen av Skarv, får oppdrag fra andre selskaper. Det er ikke sunt bare å ha én kunde og oppdragsmengden vil synke når Skarvfeltet kommer i full drift.

Vi håper vi har lagt et godt fundament for leverandørene i Helgelandsregionen slik at de fortsatt er konkurransedyktige.

Mange kontrakter til Skarv har allerede gått til lokal industri på Helgeland, sier Kjell Magne Madsen.

FREMRAGENDE UTFĂ˜RELSE

Kjell Magne Madsen leder anskaffelses- og kontraktavdelingen i BP Norge.

BP-magasinet 2012

21

FREMRAGENDE UTFØRELSE

– BP Norge er en lærende og kompetansedrevet organisasjon, sier teamleder Asbjørn Hide.

22

BP-magasinet 2012

FREMRAGENDE UTFØRELSE

Kompetansedeling settes pris på I desember 2011 ble BP Norge tildelt Stavanger Næringsforenings kompetansedelingspris for 2011. En av juryens begrunnelser var at “vinneren har systematisk og over tid drevet, og driver, kompetansedeling internt og eksternt på flere nivåer til beste for hele regionen”.

Asbjørn Hide, teamleder for ­kompetansestyring i BP Norge mener bedriften han jobber i er en lærende og kompetansedrevet organisasjon. ­Utfordringen er å få tak i de gode hodene og fremelske en kultur der alle gjør det riktige. Motivasjonen har vært visjonen om null skader og null ulykker.

Det er ikke enkelt i en virksomhet som er svært kompleks og trenger omfattende systemer..

Internt i BP har vi hatt et eget ­prosjekt for styring av kompetanse i mange år. Prosjektet satte en ny standard for hvordan dette kan gjøres i en bedrift som kjennetegnes av kompliserte og risikofylte arbeidsprosesser i samspill med avansert teknologi. Målsetningen for prosjektet har vært todelt. Den første og viktigste er å sørge for at sterk styring av kompetanse bidrar til å redusere uhell og ulykker offshore. Den andre er å bidra til økt ­effektivitet og verdiskapning, sier Asbjørn Hide.

“Sterk styring av kompetanse bidrar til å redusere uhell og ulykker offshore.”

Kompas viser kursen - Prosjektet var beregnet til to år, men ble mye mer omfattende enn vi trodde.

Vi brukte fem år og flere millioner på å ­utvikle databasen Kompas der det er definert over 125 jobbroller som det er behov for offshore og 700 ulike jobbkrav. Nå kan verktøyet deles med andre o ­ peratører. Det som er vel så viktig, er at Kompas er fullt ut integrert i de ­halvårlige medarbeidersamtalene som gjennomføres med ansatte. Lederne bruker verktøyet, noe som er avgjørende

for en vedvarende styring av den interne kompetansen, mener Hide.

Kompetanse i BP Norge er definert som minimumskompetanse og ­sikkerhetskritisk kompetanse. Minimums­ kompetanse er bl.a. utdanning, kurs og andre kompetansetiltak, men vel så viktig er den etablerte erfaringsoverføringen som skjer via organisert jobb-trening.

Dette er den opplæringen som må finne sted på arbeidsplassen og som ikke dekkes av kurs eller annen virksomhet.

“Lederne bruker verktøyet, noe som er avgjørende for en vedvarende styring av den ­interne kompetansen.”

Krav til alle roller -Vi kaller dette “erfaringsoverføring satt i system”, forklarer Hide. BP har kartlagt sikkerhetskritisk kompetanse og ­minimumskompetanse i styringsverktøyet sitt og laget en modell for kompetanse­ styring. Alle rollene som det er behov for offshore er definert med kravspesifikasjon og de 420 ansatte offshore er registrert i Kompas. Systemet varsler automatisk hvilke kurs og seminarer som kreves for en spesifikk jobb, hvor de kan gjennomføres og beregnet tid. Det er mulig å ta ut rapporter til ulike formål. Til enhver tid kan BP derfor via rapportmodulen få oversikt over kompetansesammen­setning og -behov.

- For små og mellomstore bedrifter med mindre komplekse operasjoner, er det ­enkelt å lage et excel-ark med ­oversikt over kompetanse, og på den måten avdekke kompetansegap. For større bedrifter med avansert teknologi vil

man fort få behov for en skreddersydd ­database for å kunne styre kompetansen på en effektiv måte, mener Asbjørn Hide.

Juryens begrunnelse • V inneren har systematisk og over tid drevet, og driver, kompetansedeling internt og eksternt på flere nivåer til beste for hele regionen.

• Internt har vinneren innført et system for styring av kompetanse for å bidra til å redusere uhell og ulykker offshore, og å øke effektivitet og verdiskaping. En del av dette systemet er å ta vare på kompetansen til erfarne ansatte, og sørge for at denne blir brukt i opplæring av nyansatte.

• Lokalt har vinneren bidratt med kompetansedeling i utdanningssammenheng, fra grunnskole og opp til doktorsgradsnivå, støttet flere FoUinitiativ i regionen, og medvirket til å bygge opp faglige nettverk.

• Gjennom sin tilstedeværelse i Sandnessjøen forpliktet seg til å delta med lærekrefter i videregående skoler og annen kompetanse for å bidra til lokalmiljøets videre kvalifisering til oljeindustrien på lik linje med det som ble gjort i Stavanger-regionen i oljenæringens barndom i Norge.

• Globalt har BP opprettet sin egen internpris for å oppmuntre til og institusjonalisere kompetanse- og erfaringsoverføring mellom de forskjellige enhetene internt i selskapet.

Kompetansedelingsprisen Kompetansedelingsprisen ble etablert i 2008. ­Hensikten med prisen er å stimulere til deling av kompetanse/læring både eksternt og internt, synliggjøre Næringsforeningens fokus på Stavangerregionen som en kompetanseregion, og belønne personer og virksomheter som i særlig grad har bidratt til deling.

BP-magasinet 2012

23

FREMRAGENDE UTFØRELSE

Elevene tar nye valg Etter fem år med informasjon og motivasjon fra BP på yrkesmesser og i klasserom v­ elger elevene annerledes på Mosjøen videregående skole. Nå er det TIP – teknikk og industriell produksjon – som er den mest populære linjen.

Odd Skaland har vært rådgiver ved Mosjøen videregående skole i 11 år. Han har fulgt elevenes valg i disse årene og har undret seg over at valgene har variert veldig gjennom perioden.

– Media har stor påvirkningskraft, og er en viktig faktor for elevenes valg.

Men, det er viktig for skolen å være på banen for å korrigere medietrendene, og utdanne elevene etter samfunnets behov.

Hovedinntrykket de siste fem årene er at flere og flere velger TIP – teknikk og industriell produksjon.Vi har faktisk hatt ventelister de siste årene, og det er uvant, sier han.

Godt samarbeid gir resultater Søkermassen til skoleåret 2012/2013 er hele 58 elever til TIP-linjen. For ni år siden var linjen, som den gang het kjemi og prosess, i ferd med å bli nedlagt.

24

BP-magasinet 2012

– Det er ikke tvil om at det gode ­samarbeidet med BP har gitt resultater.

Selv om selskapet ikke har hatt behov for alle lærlingene selv, har de vært med på å motivere og inspirere ungdommene til å velge fag som gir en mulighet for jobb i oljebransjen. Hele 25 av våre elever har fått læreplass i denne bransjen de siste fem årene, forteller han.

– Om få år kommer mer aktivitet ­nordover. Da er det viktig at våre ­ungdommer er med i konkurransen om de gode jobbene.Vi må holde oppe trykket og drive målrettet rekruttering.

Et godt samarbeid med næringslivet er viktig. Både skolen og elevene har lært mye av BPs engasjement på Helgeland, sier Odd Skaland.

– Egentlig burde flere bransjer tenke på samme måte som oljeselskapene, og drive aktiv markedsføring i skolene. Den ­jobben bør starte allerede i ungdoms­ skolen. Det er der ungdommene velger linje på videregående skole.

Klar når aktiviteten øker Det er viktig at regionen tenker ­langsiktig, mener Odd Skaland.

Nå er det VG2 Kjemi og prosess som gjelder for disse elevene ved Mosjøen videregående skole. Rådgiver Odd Skaland (til venstre) og lærer Dag Olav Nilssen stående bak.

FREMRAGENDE UTFØRELSE

De uslåelige rir igjen Austbø LegoMafia vant First Lego League i 2011 og ble invitert til den globale ­konkurransen i USA. Der tok laget fra den nedleggingstruede skolen en strålende 5. plass blant 78 lag fra hele ­verden! BP Norge er stolt sponsor av arrangementet i Sandnessjøen og turen til USA.

De er nesten uslåelige. Åttende- og niendeklassingene fra Austbø skole på Helgelandskysten tok seieren for 4. gang i Sandnessjøen høsten 2011. Der vant de både robotkjøring, teknologipris og ble First Lego League Champion. Så bar det til Gjøvik til den skandinaviske finalen. Der vant de forskningsprisen og ble prompte invitert til World ­Festival i St. Louis i USA for å delta i den ­inter­nasjonale konkurransen. I USA ble de ­nummer fem blant 78 lag og ­konkurrerte som eneste lag fra Norge. ­Totalt deltok 20 000 lag fra 61 land i First Lego League 2012.

Skiftet til engelsk på flyplassen – Det var en storveis tur uten problemer.

Vi hadde forberedt oss godt. Engelsk­ læreren var involvert fordi presentasjonen av den teoretiske oppgaven måtte være på engelsk, forteller Ingar Nykmark, lærer og drivkraft for realfagsundervisningen på Austbø skole.

– Vi skiftet til engelsk allerede på Værnes, forteller han.

Oppfinnsomhet, kreativitet og innsats Mer enn 15 000 barn konkurrerer hver høst i 35 byer i Norge, Sverige og ­Danmark. I Sandnessjøen, der BP er med som samarbeidspartner, har 13-15 lag deltatt hvert år siden 2007. Årlig kommer et nytt og inspirerende oppdrag med et samfunnsrelevant tema. Lagene arbeider fritt ved å bruke ­oppfinnsomhet, kreativitet og selv velge innsatsen de ønsker å legge i ­prosjektet. Oppdraget er tredelt og byr på ­utfordringer innen forskning, teknologi og profilering.

Helgelandsmafien på farten Austbø LegoMafia er fra øya Austbø på Helgelandskysten og har vunnet fire av fem turneringer i Sandnessjøen. Laget er aktivt fra tidlig om våren til turneringen går av stabelen samme høst. I tillegg til de

årlige oppgavene, har de holdt foredrag og arrangert kafe for å få inn penger til å dra på den skandinaviske turneringen.

Som vinnere av forskerprisen i den ­skandinaviske konkurransen på Gjøvik ble de invitert til den globale turneringen i St. Louis i USA i april 2012.

– Vi tømte klassekassen og samlet inn penger fra aktiviteter og sponsorer, ­forteller Ingar Nykmark. I tillegg deltok en del foreldre.

– Det ble en kjempesuksess, og veldig lærerikt.Vi er stolte over at vi har elever som går rett inn på allmenn realfag på videregående.Vi har også hatt elever som har fått læreplass i oljeindustrien, forteller han. Det er bra på en nedleggingstruet skole med bare 25 elever.

På tur til “Junaiten”, her på selveste Times Square, der elevene fra Austbø skole gjorde det storveies i First Lego League. Lærer og drivkraft Ingar Nykmark til høyre.

BP-magasinet 2012

25

BP-magasinet 2012

Foto: Dag Fredriksen

26

mot til å satse Det vi gjør, er sjelden enkelt. For å oppnå de beste resultatene må vi ofte ha mot til å møte ­vanskeligheter, si vår mening og holde fast på det vi tror på.Vi forsøker alltid å gjøre det som er riktig.Vi utforsker nye tenkemåter, og er ikke redde for å be om hjelp.Vi er ærlige overfor oss selv, og søker aktivt tilbakemeldinger fra andre. Til tross for de kortsiktige prioriteringene i vår verden, er vårt mål å etterlate oss varige verdier.

Mot er en av BPs fem verdier.

BP-magasinet 2012

27

Einar Hündlykken leder miljøstiftelsen Zero. Foto: Andreas Kleiberg.

28

BP-magasinet 2012

mot

Kan petroleumsvirksomheten være klimanøytral? Vil null klimautslipp bli normalen for våre offshoreinnretninger? – Ja, i hvert fall for nye felt. Men industrien må ha mot til å satse, sier Einar Håndlykken, leder av miljøstiftelsen Zero.

Zeros utgangspunkt er at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk, uten at klima og naturmangfold trues.

– Vi ønsker ikke å gjøre det vanskeligere enn det er: Vi løser ikke klimaproblemene ved å legge ned oljebransjen. Den beste og enkleste måten å løse klimautfordring­ ene på, er ved utvikling av ny teknologi, sier Håndlykken, som var med og grunnla miljøstiftelsen i 2002.

Håndlykken har de siste ti årene ­samarbeidet tett med BP i forbindelse med at Valhall erstattet energiforsyning fra gassturbiner offshore med elektrisk kraft fra land: – BP var et veldig offensivt selskap, og vår nærmeste allierte i arbeidet for å elektrifisere norsk sokkel. BP er i front i og med at dere har elektrifisert et felt i drift, sier Zero-lederen.

“Vi løser ikke klimaproblemene “Det er bedre å overbevise fem ved å legge ned oljebransjen.” oljeselskap enn to millioner bileiere.”

Det er særlig tre områder hvor ­petroleumsvirksomheten i Norge spiller en nøkkelrolle for å redusere klima­ utslippene: Elektrifisering av plattformer, CCS (Carbon capture storage, på norsk: karbonfangst, transport og lagring) ­­ og satsing på fornybar energi.

– Elektrifisering er viktig fordi petroleums­virksomheten står for over en firedel av landets samlede klima­gassutslipp.

Til forskjell fra for eksempel bilparken i Norge er utslippene til havs konsentrert om relativt få punkt, sier Håndlykken.

Han viser til at ett av de største feltene på norsk sokkel alene slipper ut nesten like mye som alle biler, alle hus og all industri i Oslo. For å bli kvitt utslipp fra bilparken må det tas to millioner beslutninger, hvor den enkelte må kjøpe el-bil, b­ egynne å ta buss, sykle eller gå.

Når gevinsten for klimaet blir den samme, er det bedre å overbevise fem oljeselskap enn to millioner bileiere.

Regjeringens klimamelding, som ble lagt frem i april 2012, peker på elektrifisering som et av de viktigste tiltakene for å redusere de nasjonale klimautslippene.

Håndlykken ser positive signaler – men mener politikerne er for veike i å sette klare krav til oljeselskapene.

– Jeg skjønner at det vil være masse motstand og piggtråd mot å skulle kreve elektrifisering av alle eksisterende felt.Vi må ha en realistisk inngang, og konsentrere oss om nye felt og felt som skal gjennomgå store ombygginger som krever PUD-behandling. Når vi ser hva det er mulig å få til – for eksempel på Valhall – savner jeg politisk mot til å stille strengere krav til oljebransjen.

“Jeg savner politisk mot til å stille strengere krav til olje­bransjen.”

I klimameldingen åpnes det i for stor grad for at elektrifisering kan unngås.

Håndlykken mener oljebransjen må ta ­innover seg at vi går inn i ­“elektri­fiseringens tidsalder”.

Nøkkelen er utvikling av teknologi.

– Ingeniører må legge inn premiss om strøm fra land fra dag en – vi har flere eksempler som viser at de får det til.

Tidligere løste man utfordringene da det ble forbudt med fakling. Nå er det elektrifiserings-utfordringene som må løses, sier Håndlykken.

Er det nok strøm til å forsyne offshore­virksomheten?

– Ja! Innføring av systemet med grønne el-sertifikater innebærer 25 TW økt strømproduksjon i Norge og Sverige fram til 2020. Faktum er at energibransjen i Norge frykter et massivt kraftoverskudd. Utfordringen er å få strømmen frem, ikke minst i Midt-Norge, enkelte steder av Vestlandet og i Finnmark, sier ­Håndlykken.

En Statkraft-analyse konkluderer ­imidlertid med at utfordringen med distribusjon av strøm kan være løst innen 2016 for hele landet - minus Finnmark.

“Det er ikke noe galt i å hente energien som ligger under ­bakken. Det er utslippene fra gasskraftverk på plattformene vi er imot.”

BP-magasinet 2012

29

mot – Det er ikke lett, men fullt mulig å bygge ut strømnettet. Det innebærer at vi må tåle å se energiproduksjon i form av kraft­ linjer som fører strømmen frem til feltene til havs. Det ­handler altså om politiske valg, sier Håndlykken.

CCS – altså fangst, transport og lagring av CO2 – er et annet område hvor oljebransjen sitter med nøkkelen til en klima­ nøytral virksomhet: – I Norge har vi et forbud mot å bygge gasskraftverk på land, mens oljeselskapene får lov til å bygge gasskraftverk stadig vekk – hvis det er vann rundt. Hvorfor skal vi ha én politikk for gasskraftverk på land – og en annen for plattformer offshore?

Jeg ser ikke noe klart rasjonale for det, sier Håndlykken, og ­understreker at han ikke vil petroleumsvirksomheten til livs: – Det er ikke noe galt i å hente ­energien som ligger under bakken. Det er ­utslippene fra gasskraftverk på platt­formene vi er imot. Hvis vi kan utnytte energiressursen, men kvitte oss med utslippet ved å ta i bruk teknologiske løsninger for fangst, transport og lagring av CO2, er det en kjempefin måte å gjøre det på, sier Håndlykken.

Fornybar energi vil en gang i fremtiden overta som klodens viktigste energikilde. Spørsmålet er når energirevolusjonen kommer, sier Håndlykken.

– Vi tror vekst i bruk av fornybar energi kommer raskere enn mange analytikere spår. Se bare på utvikling i gassmarkedet, hvor produksjonen av skifergass har tatt av. Samtidig ser vi et prisfall på solenergi og vindenergi som er helt formidabel.

– Jeg tror ikke oljebransjen har tatt inn over seg hvordan fornybar energi er i ferd med å konkurrere ut dyr fossil ­energi.

Spørsmålet er hvor lang tid det tar før fornybar energi blir ­billigere enn den middels dyre fossile energien.

Er petroleumsvirksomheten – for å sitere den siste ­petroleumsmeldingen – “en næring for framtida”?

– Klart den er det! Vi kommer til å produsere olje og gass i lang tid fremover.Vi mener også at vi bør gjøre det – men uten klimautslipp.

– Næringen må derfor i langt større grad bli del av løsningen i stedet for å være en del av problemet. BPs slagord “Beyond petroleum”, som ble lansert for noen år siden, bar bud om at selskapet ville være en del av løsningen. Jeg ser ikke den samme offensive holdningen i dag.

– Jeg etterlyser i det hele tatt en mer visjonær og løsnings­ orientert petroleums­virksomhet enn det vi ser i dag – en næring som har mot til å satse, sier ­Håndlykken.

“Jeg etterlyser i det hele tatt en mer visjonær og løsningsorientert petroleumsvirksomhet.”

Valhall-feltet har erstattet energiforsyning fra gassturbiner offshore med elektrisk kraft fra land. Strømkabelen fra ­omformerstasjonen på Lista til Valhall er 294 kilometer lang. - BP er i front i og med at dere har elektrifisert et felt i drift, sier Zero-leder Einar Håndlykken.

30

BP-magasinet 2012

Valhall – optimistenes felt Da Valhall kom i produksjon i 1982, var det ingen som tenkte på at feltet skulle produsere en hel menneskealder – 80 år. I dag har vi mange ­kolleger med nærmere 30 års erfaring fra feltet.

BP-magasinet 2012

31

mot Valhall har vært kalt optimistenes felt. Helt fra starten har kritt­ reservoarenes uforutsigbarhet skapt glede og fortvilelse. I Valhalls organisasjon er det ingen tradisjon for å gi opp. Derfor fyller Valhall rollen som et av fem fremtidsfelt innen BP-gruppen globalt. Det siste og beste innen offshoreteknologi tas i bruk, og levetiden er forlenget med minst 40 år.

sjoner vil koste ca. 85 milliarder kroner, og det vil gå med ca. 125 milliarder kroner til løpende investeringer i flere brønner og nye plattformer. Med ca. 300 milliarder i fremtidige skatteinn­betalinger og ca. 100 milliarder for fordeling til eierne BP og Hess, er ikke Prestegård overrasket over den store entusiasmen han opplever i det daglige.

Valhall er hovedsakelig et oljefelt, men ­inneholder også noe gass og våtgass (NGL). Olje og NGL transporteres i ­rørledning til Ekofiskfeltet og ­derfra til ­Teesside i Storbritannia. Gassen ­eksporteres i ­rørledning til Norpipe-­ systemet og derfra til Emden i Tyskland.

200 000 årsverk – Fra 2012 til feltet stenges har vi behov for 200 000 årsverk. Det er i gjennomsnitt 4-5000 årsverk i året. Hvis man regner med at et livsløp i arbeidslivet er 30 år og man jobber halvparten av dette i BP, vil vi måtte ansette 30-50 ­personer hvert år. Minst 10 prosent av dette bør være nyutdannete for å få en god ­alders­sammensetning, sier han.

Valhall gir mye til alle – Vi er halvveis i løpet.Vi har ­produsert nesten 1 000 000 000 fat olje, og skal forhåpentligvis ­produsere tilsvarende før vi gir oss, ­forteller Sigmund Prestegård, Business Manager for Valhallfeltet.

- Det er det som er så fantastisk med Valhall. Du har så mye olje å jobbe med.

Men det er et svært krevende felt, både når det gjelder sikker og effektiv drift, og når det gjelder arbeidet med å få opp oljen.Valhall gir mye til alle; jobber til folk, penger til stat, kommune og eiere, sier han.

300 milliarder i skatt Prestegård har lekt litt med tall og ­forteller at hvis vi ser på den forventede fremtidige produksjonen på en ­milliard fat olje til en oljepris på 100 dollar fatet og en ­dollarkurs på seks kroner i 2012-kroner, vil Valhall selge olje og gass tilsvarende ca. 600 milliarder kroner. Drift, ­transport av olje og fjerning av installa­

32

BP-magasinet 2012

“Valhall gir mye til alle; ­jobber til folk, penger til stat, ­kommune og eiere.”

10 nye båter og 10 nye helikoptre – De neste 40 årene vil vi trenge ­kontinuerlig støtte fra fire forsynings- og standbybåter. For å dekke dette behovet må det bygges 10 nye båter. Vi regner ca.

10 års levetid på helikopter. Dette betyr at vi vil trenge 10 nye helikoptre i løpet av 40 år, sier Sigmund Prestegård.

Fakta om feltet Det utfordrende Valhallreservoaret må pleies riktig for å få oljen og gassen til markedet. Derfor er det plassert flere ­plattformer på ­Valhall enn de tre som var på feltet under ­produksjonsstarten i 1982.

“Det utfordrende Valhallreservoaret må pleies riktig for å få oljen og gassen til markedet” Hodfeltet kom i ­produksjon i ­september 1990 og var i praksis Valhalls fjerde ­plattform – og norsk sokkels første ubemannede plattform. Hod fjernstyres fra Valhall og vedlikeholdes av reisende mekanikere fra Valhall. I april 1996 ble en ny brønnhode­plattform løftet på plass på Vallhall. Syv år senere en injeksjonsplattform, og ­ytterligere ett år senere to flanke­plattformer – i nord og sør på feltet.

I 2010 ble hotell- og prosess­modulen løftet på plass på stålunderstellet. ­Produksjonen fra det nye anlegget planlegges å starte i 4. kvartal 2012. ­Valhallfeltet fikk med dette et nytt senter med moderne utstyr og en kraftledning til lands som leverer strøm til hele driften på feltet.

Kraft fra land – Vi har vært i drift offshore med strøm i et år, mens omformerstasjonen på Lista har vært i gang i tre år. Driften har vært stabil og god. Da det gamle ­anlegget på Valhall ble nedstengt i fjor, leverte Lista ­omformerstasjon strøm til hele Valhallfeltet i tre måneder. Da fikk vi testet alt, og fikk ingen overraskelser, ­forteller Sverre Gilje, som er kraft-­­­­fraland-spesialist i BP Norge. Han legger til at ved full drift vil Valhall kreve en halv TWh (terrawatt-time). Til sammenligning har Norge eksportert 38 TWh de siste fem årene.

mot

Greater Valhall Programme BP og partner Hess jobber nå med ytterligere videreutvikling av Valhallfeltet. “Greater Valhall ­Programme” skal vurdere fremtidige muligheter for å maksimere utvinningen fra feltet.

De siste 30 årene er det produsert nesten en milliard fat olje fra Valhallfeltet. Nå er målsettingen å ta et skritt lenger fram og utvinne ytterligere en ­milliard.

Det nye prosjektet inkluderer to nye ­plattformer med 25 brønnslisser på hver, en på ­Hodfeltet og en i det vestre området av Valhallfeltet. I tillegg skal seismikk­nettverket på havbunnen utvides til å dekke to nye områder. De totale ­investeringene ligger i overkant av 25 milliarder kroner.

En ny prosjektorganisasjon som er en del av BPs globale prosjektorganisasjon, er etablert i Stavanger – og rekruttering av ingeniører, geologer og geofysikere er i gang. Den nye organisasjonen vil gi BP Norge prosjektkapasitet som vil støtte prosjekter på Valhall, Ula og Skarv en lang stund fremover.

Ny prosjektorganisasjon – Planen er å rekruttere mellom 30-50 personer som skal jobbe i den globale prosjektor­ganisasjonen i Norge, forteller prosjektleder Adrian Littler.

– Fase 1 i programmet er videre­ utviklingen av Hod som vi planlegger

skal godkjennes internt i 2013. Planen er å bruke standard plattform- og brønn­ design. Nøkkelen til videre utvikling av reservene fra Valhallfeltet er ­utvidelse av reservoardrenering ved bruk av vannflømming for å øke utvinningsgraden. LOFS – Life of Field Seismic, et ­seismisk overvåkingssystem som ligger på ­havbunnen – skal utvides til å dekke to nye områder. Systemet gir bedre o ­ vervåking av kvaliteten på vann­ flømmingen og plasseringen av brønnene.

I tillegg skal vi dekke mindre prosjekter som blant annet innebærer oppgradering av anlegget for produsert vann på Valhall.

Dette er enormt spennende, sier han.

Seks år med ny boring – Boreprogrammet vil utgjøre halvparten av investeringen på rundt 25 milliarder kroner. Her snakker vi om et tillegg på 50 nye boreslisser og et boreprogram med en oppjekkbar borerigg, med planlagt boreoppstart i 2016 og siste brønn i 2022, forteller Adrian Littler.

– Fase 1 for Hod videreutvikling ser ut til å gi tilgang til rundt 110 millioner fat oljeekvilalenter. Det tilsvarer en produk­ sjon på opp til 25-30.000 fat olje per dag.

Planen er å bore ni produksjonsbrønner,

fire injeksjons­brønner og en avfallsbrønn.

De andre slissene kan brukes til frem­ tidige brønnlokasjoner på Hod-feltet, eller å bore oss inn i Valhallreservoaret lengst sør, sier Adrian Littler.

LOFS – Life of Field Seismic På havbunnen rundt Valhallfeltet ligger i dag 120 kilometer med seismikk-kabler som dekker 38 km2 rundt ­installasjonene. Planen er å utvide til 265 ­kilometer med kabler som skal dekke et område på 90 km2. Det nye området skal dekke den nye ­Hod-­plattformen og Valhall vestflanke.

På Valhallfeltet brukes seismikk til å overvåke produksjon og vanninjeksjon i reservoaret. Denne overvåkingen gir kunnskap om reservoaret, sikrere og mer kostnadseffektiv boring og bedre tilgang til gjenværende reserver. LOFS ble installert på feltet i 2003 som et forsøksprosjekt. Siden den gang har det vært gjort 14 datainnsamlinger eller, ca. to ganger i året.

Gamle plattformer fjernes Valhallfeltets reservoar overlever de gamle ­produksjonsanleggene. Derfor har det vært behov for å bygge nytt. Ny teknologi har overtatt og Valhall har fått ny hotell- og prosessplattform. Det opprinnelige feltsenteret bestod av tre plattformer.

På grunn av krittreservoarets innsynking ligger disse plattformene over seks meter lavere i vannet enn ved installasjonen. De skal derfor stenges ned og fjernes i løpet av de kommende årene.

Først ute er PCP – den gamle prosess- og produksjonsplattformen. Sommeren 2012 ble den tatt ut av regulær drift og stengt ned. Da skal alle produksjons­rørledninger spyles og tømmes, før strøm, hydraulikk og lys kuttes. Den neste er DP – boreplattformen der alle brønner skal plugges og forlates på en f­orsvarlig måte før plattformen kan stenges. Til slutt er det QP – boligplattformen.

BP-magasinet 2012

33

34

BP-magasinet 2012

Valhallfeltet har produsert nesten en milliard fat olje siden produksjonsstart i 1982. Fra venstre: QP - den gamle boligplattformen, DP - boreplattformen, PCP - den gamle produksjons- og prosessplattformen som ble stengt for godt sommeren 2012, WP- og IP - b ­ rønnhodeplattform og vanninjeksjonsplattform, og ytterst til høyre PH-plattformen, den nye produksjons- og hotellplattformen som skal overta all produksjon og prosess. Feltet drives med strøm fra land.

BP-magasinet 2012

35

mot

Ula – ungdomstiden forlenges med mange år Ula fylte 25 år den 6. oktober 2011. I hele sin “ungdom” på 25 år har feltet levert store inntekter til sine eiere og den norske stat.

– Ula er en populær arbeidsplass, og flere av de som fortsatt er med, har vært der fra første dag. Erfarne og kunnskaps­ rike ­medarbeidere har bidratt til å gjøre Ula til en suksesshistorie. Den daglige driften støttes av et utall fagdisipliner, kontraktører og leverandører på land og på installasjonen ute i havet; fra en fakturabehandler i Bangalore, til en ventil­ leverandør i ­Frankrike, en prosesstekniker fra Helgeland, en geolog fra Vancouver og til ingeniører i Stavangerområdet, forteller Sveinung Røssland, Business Manager for Ulafeltet. – I en internasjonal bedrift er det mange og spennende kontaktflater både internt og eksternt.

“Fakturabehandler i Bangalore, ventilleverandør i Frankrike, prosesstekniker fra Helgeland, geolog fra Vancouver og ingeniør fra Stavanger.”

Modige beslutninger For Ula har nøkkelen til suksess vært bruk av ny teknologi og evnen til å ta riktige og modige beslutninger. ­Etter noen år med produksjon ble BPs ­erfaring med vann-alternerende-­gassinjeksjon (VAG) fra Prudhoe Bay i Alaska, testet. ­Responsen fra reservoaret var over forventning, og per 2011 har Ula ­oppnådd 46 % utvinningsgrad.Ved hjelp av ­planlagte aktiviteter vil lisensen øke ­utvinningen til ca. 58 % – mens ­ambisjonen er på hele 70 %. I BP er Ula klassifisert som et “gigantfelt” og hadde opprinnelig over 1000 millioner fat olje i reservoaret. Ula har produksjon

36

BP-magasinet 2012

fra J­ura-reservoaret over tre lag, hvorav produksjon fra de to dypeste lagene er direkte støttet av ­VAG-injeksjon.

Viktig og riktig I et historisk tilbakeblikk er det noen viktige beslutninger som har vist seg å være riktige: • Vanninjeksjon startet i 1988 • VAG-pilot begynte i 1998 med ­injeksjon av Ulagass • I 2005 ble Ulas søknad om levetids­ forlengelse til 2028 godkjent av myndighetene • Ula Gas Upgrade i 2008 økte Ulas kapasitet for prosessering og injeksjon av gass • Ula Water Injection Upgrade i 2010 øket Ulas kapasitet for injeksjon av vann • I 2010 fikk Ula godkjent testproduksjon fra en brønn i Trias­reservoaret (under Jura) Sikker og stabil drift – I tillegg har Ula alltid hatt et høyt fokus på sikkerhetskritisk vedlikehold. På eldre installasjoner er det spesielt viktig å ha et systematisk inspeksjons- og vedlikeholds­ program. Det må pågå kontinuerlig for å sikre en sikker og stabil drift dag-­ut-­ og-dag-inn, forteller Sveinung Røssland.

Ulafeltet er godt etablert som et knutepunkt i sørområdet. I konkurranse med andre installasjoner har Ula klart å sikre seg tilknytning av undervanns­ utbyggingene Blane i 2007 (operatør Talisman) og Oselvar i 2012 (operatør DONG). Tambar (operatør BP) er en ubemannet brønnhodeplatform som ble knyttet opp til Ula i 2001.

“Ulafeltet er godt etablert som et knutepunkt i sørområdet.”

Optimalisere brønner Ula skal snart i gang med en ny ­bore­kampanje, og har en ambisjon om ­ytterligere testproduksjon fra Triasreservoaret. De framtidige “strategiske” byggeklossene for Ula vil være å ­definere en lønnsom utvinningsmetode for ­Triasreservoaret, utvide Ulas VAGprogram ved å optimalisere brønner og tilgjengelig injeksjonsgass og etablere et program for en utvidelse av Ulas tekniske levetid. I Tambar er fokus å identifisere potensialet i nye brønner og beskrive tiltak for å forlenge haleproduksjonen fra eksisterende brønner.

mot

BP-magasinet 2012

37

mot

38

BP-magasinet 2012

mot

Skarv tar av BP Norge ser frem til oppstart av et av verdens største gassbehandlingsanlegg til havs – ­lokalisert i Norskehavet, 220 kilometer vest av Sandnessjøen.

I august 2011 ble Skarv FPSO – et produksjonsskip med lagrings- og lossekapasitet – ankret til havbunnen på feltet. Arbeidet med å trekke inn de 13 stigerørene fra havbunnen startet ­umiddelbart. På grunn av dårlig vær hele den påfølgende vinteren, ble det siste stigerøret ikke trukket inn før i slutten av mai 2012. Det betyr at produksjonsstart er utsatt til siste kvartal i 2012.

De totale utvinnbare ressursene er antatt å være mer enn 100 millioner fat olje og rundt 48,3 milliarder standard kubikk­ meter gass. I tillegg er det identifisert ­ytterligere ressurser og prospekter i ­området som kan knyttes til feltet.

bygging og drift (PUD), forteller Anne Kloster, leder for reservoargruppen i Skarv-prosjektet.

– Evaluering av nye ressurser som kan knyttes tilbake til Skarv er også i gang.

I 2010 ble det boret en letebrønn, Snadd Nord, som bekreftet nye gassressurser i området. Denne brønnen er nå ferdigstilt som en testproduksjonsbrønn og vil benyttes til evaluering av produksjons­ egenskapen i denne reservoartypen. På sikt vil funnene i Snadd Nord og Sør bli utbygget og knyttet tilbake til Skarvskipet når det foreligger ledig kapasitet. I 2012 ble det boret en letebrønn i området nordvest for Skarv, sier Anne Kloster.

Lang prosess Skarvfeltet ble oppdaget i 1998. Det tok nærmere 10 år før feltet var klart for utbygging. Idunfeltet som ligger i nærheten av Skarv, ble oppdaget i 1999 og unitisert med Skarv i 2007.

– Skarvkonseptet ble valgt fordi det var det mest lønnsomme for eierne. Skipet ble bygget ved Samsungverftet i Sør-­ Korea og har fleksibilitet for ekspansjon, sier driftsdirektør i Skarv, Eivind Hansen.

– Vi har både plass til flere stigerør og mer havbunnsanlegg. Det betyr at vi ­slipper å bygge om hvis vi finner mer olje og gass i området.

Lang transport Selve produksjonsskipet har en lagrings­ kapasitet på ca. 850 000 fat olje. Gassen går i rør inn til Åsgard Transportsystem og videre til Kårstøanlegget i Rogaland. Der går den videre i Europipe II-rørledningen til Emden i Tyskland og ut til markedet.

Det er en reise på nesten 1500 kilometer!

“Vi slipper å bygge om hvis vi finner mer olje og gass i ­området.”

Langvarig leting Boring av produksjonsbrønner på Skarv har foregått siden 2010 og vil fortsette ut i 2013.

– Minst åtte brønner vil være klare ved produksjonsstart. Resultatet av for­ boringen så langt støtter godt opp om prognosene som forelå i plan for ut­

– I 2010 inngikk BP, PGNiG og EON en kontrakt med Teekay for oljetankere til transport av olje fra Skarvskipet. Med en olje­produksjon på ca. 85 000 fat i døgnet er skipets ­lagertank full etter ca. 10 dagers produsjon. Da kommer en oljetanker til feltet og oljen lastes over for transport til raffineri, ­forteller Hansen.

Lastingen av oljen foregår ved at oljetankeren kobles til Skarvskipet via en fortøyning og losseslange. Skarvskipet pumper så oljen over til oljetankeren.

Denne operasjonen tar rundt et døgn under optimale forhold.

“Gassen fra Skarv flyr nesten 1500 kilometer.”

Lokale ringvirkninger BP har etablert et eget driftsstøttekontor for Skarv i Sandnessjøen.

– Vi er godt fornøyde med at drifts­ støttekontoret i Sandnessjøen nå er fullt bemannet med 13 personer. Det er et lite sted og vi har brukt en del tid på å finne folk med den rette kompetansen, sier Eivind Hansen.

BPs etablering av eget driftsstøttekontor og bruk av forsyningsbase i Sandnessjøen har også ført til store positive lokale og regionale ringvirkninger.

Kommunikasjonen mellom Stavanger, Sandnessjøen og Skarvskipet foregår ved identiske samhandlingsrom som er utstyrt med det aller nyeste innen kommunika­ sjonsteknologi.

Siste kapittel ikke skrevet Sandnessjøen er med sine 6000 ­inn­­byggere ett skritt nærmere ­etableringen av en egen industripark etter at BP valgte byen som lagringssted for ­utstyret som trengs for å operere Skarv. I tillegg til forsyningsbasen vil lagring av havbunns­ utstyr kunne skape økt aktivitet i regionen.

Skarv FPSO av ­Sandnessjøen Skarv FPSO er registrert i norsk skipsregister med Sandnessjøen som hjemmehavn.

Ferdig boret i 2013 Boringen på Skarvfeltet startet i januar 2010 med boreriggen Borgland Dolphin. Sommeren 2011 ble det byttet rigg, og Polar Pioneer overtok. 9 av 17 brønner er ferdigstilt sommeren 2012, og hele boreprogrammet vil være ferdig andre halvdel av 2013.

BP-magasinet 2012

39

Foto: ingeovetysnes.com

BP-magasinet 2012

40

ett team mange muligheter Uansett hvor sterkt enkeltmennesket er, oppnår vi mer sammen.Vi setter teamet foran personlig suksess, og ønsker å bygge opp teamets dyktighet.Vi stoler på at hver og én leverer det de har forpliktet seg til.

Ett team er en av BPs fem verdier.

BP-magasinet 2012

41

Ett team

Har skutt gullfuglen Det er lov til å være god på Glomfjord videregående skole. Ida Stavnes og Kenneth ­Karijord gikk i samme klasse på kjemiprosesslinjen. Nå har de begge tatt fagbrev på Valhall og er i gang med videreutdanning for å bli ingeniører.

Glomfjord er et industrimiljø med godt omdømme og lang t­radisjon for skiftarbeid. Industriparken har ­levert mange arbeidere til olje- og gass­industrien. Det har blitt en slags ­kultur for oljearbeidere i bygda. Ida er født og ­oppvokst i Glomfjord, mens ­Kenneth ­flyttet dit fra Lofoten for å gå ­videregående.

Visste tidlig hva hun ville Ida bestemte seg allerede i 10. klasse for at hun ville offshore. Hun så TVprogrammet “Oljeriket” og bestemte seg der og da. Både hun og Kenneth var klare på at yrkesfag var veien som passet best.

På den måten skaffer de seg noen år med ­jobberfaring før de tar ingeniørutdannelse og stort sett blir basert på land.

Oppdaget av industrien - Vi var veldig motiverte og hjalp ­hverandre til å bli gode. Skolen i ­Glomfjord har alltid utdannet flinke elever til den lokale industrien, noe ­­oljeog gasselskapene har oppdaget. I kullet fra 2008 ble halvparten av elevene rekruttert til oljeindustrien. Industriell produksjon er blitt populært blant ungdommen i kommunen og nå utvider skolen med to klasser, forteller Ida Stavnes og Kenneth Karijord. De har stor tro på at Glomfjord klarer seg i fremtiden, selv om det fryktes kompetanseflukt som følge av ned­ leggelsen av REC.

“Vi har fått en fantastisk ­mulighet.”

I 2008 søkte de begge læreplass hos BP og ble lærlinger på Valhall.

– Vi kom gjennom nåløyet og føler oss veldig privilegerte.Vi har fått en fantastisk mulighet, mener Ida. Hun tar for tiden fag for å oppnå ­studiekompetansen hun trenger for å søke seg inn på NTNU i Trondheim eller Universitetet i Stavanger. Det er ­petroleumsingeniør hun vil bli.

– Jeg vil spesialisere meg innen ­produksjon, boring eller reservoar, sier hun.

42

BP-magasinet 2012

– BP har en flott ordning for de som vil ta videreutdanning i samsvar med ­bedriftens behov og planer.Vi kan søke om å få dekket deler av studiekostnadene, noe som bidrar til at vi kan redusere, eventuelt slippe studielån. Når man tar en mastergrad er det mulig å få noen års p­ ermisjon med avtale om at man binder seg til selskapet for en periode etter ­utdannelsen. Dette er en eksklusiv ­ordning som også sikrer oss arbeids­ erfaring etter endt utdanning, forteller Ida og Kenneth. Ingen av de to har planer om å skifte arbeidsgiver.

– BP er et stort internasjonalt selskap med mange muligheter. Jeg ønsker meg en karriere i utlandet noen år når jeg er ferdig med studiene, sier Ida.

“Jeg ønsker meg en karriere i utlandet.”

Jobber og studerer Kenneth Karijord tok steget allerede i fjor. Da flyttet han til Trondheim og kjøpte seg leilighet. Han tar også fagene som yrkesfaglig studieretning mangler for å komme inn på ­universitetet.

Målet er NTNU og en mastergrad i industriell kjemi og bioteknologi.

Dette gjør han i friperioden etter å ha vært offshore i to uker.

– Når vi jobber og studerer ­samtidig, ­lever vi annerledes enn de som er ­heltidsstudenter.Vi diskuterer fag­ foreningssaker, reiser og investeringer og engasjerer oss i arbeidslivets utfordringer.

Dette kan virke helt fjernt for en som kun har studert hele livet. På en måte går vi glipp av en del av studentlivet og det fellesskapet som hører med, men vi er heldige som kan få en utdannelse uten studielån.Vi har råd til både å kjøpe leilighet og leve godt. Hvis vi velger å bli heltidsstudenter om kort tid, kan det bli andre takter. Uansett, vi har skutt gullfuglen!

“Vi er heldige som kan få en utdannelse uten studielån.”

Fem år på universitet Industriell kjemi og bioteknologi er en 5-årig sivilingeniørutdanning som gir grunnleggende ­ferdigheter innenfor kjemi og andre naturfag. ­Studiet byr på mange muligheter innen laboratorie­ arbeid, datasimuleringer eller kjemi i industriell skala.

Petroleumsteknologi er et 5-årig masterstudie som gir kunnskap om hva som må gjøres for å få mest mulig av oljen og gassen ut av reservoarene på en økonomisk og miljømessig god måte.

Se mer på www.ntnu.no eller www.uis.no

Ett team

Kjemiprosesslinjen på videregående, lærlinger i BP, videreutdanning på universitetet. Det er karrierevegen for Ida Stavnes og Kenneth Karijord – som begge har ingeniørutdanning i blikket.

BP-magasinet 2012

43

Ett team

Fadder og lærling side ved side. Jan Tore Skådel (til venstre) skryter uhemmet av hvordan Rolf Trædal Jakobsen har taklet utfordringer underveis.

44

BP-magasinet 2012

Ett team

Lærer opp lærling 18 år gammel begynte Rolf Trædal Jakobsen som lærling på Ula. Nå venter fagprøven – etter to år med råd og veiledning fra BP-fadder Jan Tore Skådel.

– Jeg var heldig som fikk lærlingplass i avdelingen for mekanisk vedlikehold på Ula. Jeg har lært mye og vært innom mange ulike typer oppdrag. I tillegg er det et veldig sosialt og godt miljø her.

Jeg ble tatt godt imot og følte raskt at jeg var en del av gjengen, sier Rolf Trædal ­Jakobsen fra Farsund.

– En gang i halvåret har vi vært i møte med Opplæringskontor for industrifag i Rogaland (OFIR) og fagprøvenemnda for å gå gjennom status og utarbeide ny halvårsplan. Utover dette har det i stor grad vært opp til oss å finne ut hvordan Rolf skulle få den erfaringen han trenger for å bestå fagprøven, sier Skådel.

Etter to år på videregående skole på Lista i Vest-Agder – hvorav siste år på linjen for produksjon og industriteknikk – bar det rett til havs. Målet er å ha fagbrev – og jobb – som industrimekaniker fra høsten av.

En industrimekaniker er en allsidig montør og reparatør med stikkord som tilpasning av maskindeler, montering, vedlikehold og reparasjon. Arbeidet kan være knyttet både til produksjonsutstyr og til produkter som ledd i produkt­ service.

Tett oppfølging Går dette i boks, tilfaller en stor del av æren fadder Jan Tore Skådel, som har fulgt lærlingen tett: – På de første turene offshore brukte jeg mye tid på å forklare, demonstrere og sjekke hvordan Rolf løste oppgavene han fikk. Etter hvert ble jeg tryggere på hva han kan, og kunne gi ham mer selvstendige oppgaver, sier Skådel, som har syv års offshore-erfaring.

– Rolf ble også tidlig koblet til andre kolleger for å teste at han faglig og sosialt fungerer sammen med ulike typer. Dette er utrolig viktig – ikke minst offshore, tilføyer Skådel, og skryter uhemmet av hvordan lærlingen har taklet utfordringer og lært underveis.

Fagplanen beskriver hva lærlingene skal gjennom av praktiske og teoretiske ­oppgaver i løpet av toårsperioden. Likevel opplevde Jan Tore Skådel stor grad av ­frihet i hvordan han skulle legge opp løpet for sin første lærling.

Videre, videre – Som industrimekaniker har man et vidt spekter av oppgaver. Utdannelsen gir et godt utgangspunkt for å videreutdanne seg og avlegge flere fagbrev innen f.eks. sveis, eller maskinering. Da stiller du enda sterkere som søker, sier Skådel, og ­legger til at BP oppfordrer sine ansatte til å videreutdanne seg.

Rolf Trædal Jakobsen har fått sansen for offshorelivet – og ønsker å fortsette med dette når lærlingperioden er over – helst for BP. – Jeg liker å jobbe når jeg er på jobb og ha mulighet til andre aktiviteter når jeg har fri. Sånn sett passer offshorelivet ­perfekt med to uker på plattform - og det er selvfølgelig gunstig med en ekstra uke i ny og ne – før friperiodene, sier han.

lærlinger styrker BP Høsten 2012 begynner seks nye lærlinger i BP. Disse inngår som en integrert del av kollegiet: – For BP har det alltid vært viktig å ta inn lærlinger.

De fornyer ­organisasjonen og bidrar til at vi har et læremiljø ­offshore. I tillegg er lærlingene med på å sikre våre egne kjernefag. Det er godt å vite at vi er med og utdanner dyktige f­agfolk. Dette er viktig for hele i­ndustrien, lærling­ordningen handler derfor også om å ta samfunnsansvar, understreker Øyvind Andersen, som har ansvar for å følge opp lærlingene i BP. BP har følgende fag på sokkelen: Kjemi/prosessfag, industrimekaniker, elektriker, automatiker, kranfører, logistikk-operatør og dataelektrotekniker.

Utdanningskartet på nettsiden www.utog.no viser mulighetene for yrkesrettet, v­ ideregående utdanning.

Lærlinge­perioden varierer fra 18 til 30 måneder – avhengig av fagretning.

Det er alltid mange søkere til BPs utlyste lærlingstillinger. Det er en møysommelig jobb å plukke ut de heldige personene som tilbys lærlingplass: – Vi ser på en rekke faktorer, som ­søkerens karakterer, personlige e­ genskaper, holdning til sikkerhet, ­kandidatens samfunnsengasjement, evnen til å være lagspiller og dokumentert fravær under utdannelsen.

Lærlingene spiller en viktig rolle for oss, da er det avgjørende at vi klarer å plukke ut søkere med de rette egenskapene, sier Andersen.

BP-magasinet 2012

45

Ett team

UNG i BP Ørjan Skeie 21 år Materialkoordinator på Valhall

Nathalie Hemmingsen 24 år Geofysiker i “Seismic ­Delivery Team”

– Jeg var så heldig og fikk begynne som lærling hos BP i september 2009. En dag jeg aldri glemmer, sier en fornøyd Ørjan Skeie som gikk på transport og logistikk­ linjen på Haugaland videregående skole i Haugesund.

– Da jeg kom til BP ble jeg en del av “Seismic Delivery Team” i Norge. ­Hovedoppgavene mine har vært test­ prosjekter innen seismikkprosessering, sier Nathalie Hemmingsen fra Harstad.

Hun begynte i BP i august 2011 som ­geofysiker i Challenge-programmet.

Nathalie har mastergrad i petroleums­ geofysikk fra NTNU.

– Det har vært en opplevelse å få denne muligheten. Jeg stortrives offshore og har et yrke som har interessert meg siden første dag. Utrolig kjekke kolleger og massevis av god mat! Jeg kan heller ikke klage på fritidsordningen, fire uker fri etter to ukers jobb. Jeg kunne ikke tenkt meg å gjøre noe annet!

Logistikkavdelingen på Valhall er en stor avdeling som gjennomfører alt som har med båt å gjøre, helikoptre og ­base­virksomhet sammen med andre aktører i en felles poolordning. Material­ koordi­natoren offshore utfører båtlogistikk, ­intern transport på feltet, materialhåndtering og lagerfunksjonen for feltet.

Rundt 75 prosent av ­arbeidet gjelder logistikk av båtoperasjoner med enten ­forsyningsbåt med varer og ­materiell fra land og returen tilbake. I tillegg også stand­­by-båt med blant annet intern ­transport på feltet.

De resterende 25 prosent er materialhåndtering, lager­styring og bestilling av varer, forteller Ørjan Skeie.

“Utrolig kjekke kolleger og massevis av god mat!”

46

BP-magasinet 2012

“Valhall er veldig spennende fordi det er så stor seismisk ­aktivitet på feltet.”

– Jeg har jobbet mest med datainn­ samlingene på Valhall, men også en del med Ula og Skarv. Det er veldig ­spennende å jobbe med Valhall fordi det er så stor seismisk aktivitet på feltet.

– Som del av Challenge-programmet får jeg minst 50 dager offshore på et av feltene. For øyeblikket er jeg om bord på “Geco Bluefin”, et fartøy som er en del av en innsamling av havbunnsseismikk på britisk sektor i Nordsjøen. Det gir meg en fantastisk mulighet til å komme ut av kontoret og gjøre noe annet, samtidig som det ikke bare utvider min forståelse av seismikk, men om hele den industrien jeg jobber i.

– Etter et år i dette teamet skal jeg over i “Reservoir Management Team” på Valhall. Det betyr at jeg får utfordringer som utvikler meg videre, sier Nathalie ­Hemmingsen.

Ett team

Ragne Hole 25 år Produksjonsteknolog på land

Tomas Bernard Nicolaisen 23 år eleKtriker på Skarv

Mario Sirevaag 24 år ingeniør på Skarv

Ragne Hole gikk to år på Stavanger ­Maritime Skole på kjemi og prosesslinjen.

Hun fikk læreplass offshore på Ulafeltet.

Tomas Bernard Nicolaisen gikk på ­elektrolinjen ved Flekkefjord videre­ gående skole. Først grunnkurs elektro, så VK1 elektro. Det første året som lærling på Ula gikk også med til VK2 elektro og en god del fagkurs. Høsten 2008 begynte Tomas ved Teknisk Fagskole, elkraftlinjen. ­Deltidsstudenten ble ferdig våren 2012.

Mario Sirevaag fra Stavanger bodde i flere land under oppveksten. ­Mastergraden i maskinteknikk med bedriftsledelse tok han på universitetet i Warwick i ­England.

Høsten 2009 søkte Mario seg til ­Challenge-programmet.

– Da jeg hadde fått fagbrevet, begynte jeg på Teknisk Fagskole. Stavanger Maritime Skole har tilrettelagt undervisning for folk som jobber offshore, forteller Ragne, og legger til at hun var heldig og fikk bøker og semesteravgift dekket av BP. – Nå jobber jeg i et team på land som kalles “Base Management Team”, der vi følger opp og vurderer fremtidig ­produksjon fra eksisterende feltreservoarer, forklarer Ragne. Hun synes det er kjekt å jobbe i et internasjonalt oljeselskap.

– Jeg blir kjent med folk fra mange land.

Det var litt skummelt med møter på ­engelsk i begynnelsen, innrømmer hun, men nå går det veldig bra.

– Jeg har allerede opplevd mye. Først var jeg 2,5 år som lærling på Ula. Etter bestått fagprøve begynte jeg i Skarvprosjektet, forteller Tomas.

– På slutten av 2010 reiste jeg for andre gang til Korea som en del av drifts­ personellet. Jeg fikk også være med på seilasen hjem. Min legg var fra Korea til Mauritius. Da skipet kom til Norge hadde jeg en hektisk arbeidsperiode på Stord, blant ­annet som kjentmann om bord, k­ ontroll av utstyr før overtakelse til drift, og tilsyn og testing av elektro­ systemer.

“Det er mye tall og mange ­excel-ark. Men jeg liker godt tall.” “Arbeidsoppgavene er varierte og lærerike. Jeg ser fram til en spennende tid på Skarv.”

Etter fire år offshore var det godt å komme på land.

– Det er herlig å komme hjem hver ettermiddag. Men jeg er veldig glad for å ha vært offshore. Det er et enormt godt miljø der ute, sier Ragne Hole, og er ikke fremmed for at hun kanskje starter på ingeniørutdanning en gang i fremtiden.

– I tillegg til jobben som elektriker har jeg en del beredskapsfunksjoner, blant annet i et brann- og røykdykkerlag, et redningslag for redning i høyden og på et MOB-lag (mann-over bord-båt), forteller Tomas B ­ ernard Nicolaisen som nå er i fast offshorerotasjon på Skarvfeltet.

– I 2010 ble jeg overflyttet til Skarv­ prosjektet i Oslo der jeg jobbet med et styringssystem for havbunnsinstallasjoner og utvikling av manualer. Jeg var også med på utlastingen av manifoldene i Skottland.

Samme sommer var det testing av utstyr i Stavanger, der jeg fungerte som BPs ­representant på byggeplassen. Etter dette ble jeg sendt offshore for å være med på installeringen av havbunnsutstyret, forteller Mario.

“Jeg håper fremtiden kan by på arbeid internasjonalt.”

– Alt dette var i første del i Challengeprogrammet som består av to ­forskjellige roller. I min andre rolle flyttet jeg over til ferdigstillelsesteamet på Skarv.

Dette ­arbeidet har blant annet bestått i ­lekkasjetesting av havbunnsrørledningene og stigerørene, samt installering av ventiler, sier Mario. Han er ferdig i Challengeprogrammet høsten 2012, da går han over i vanlig stilling.

– Selv om man har lang utdanning, tar det tid før man kan bidra på skikkelig vis. Men jeg har gode veiledere og jobber i et veldig hyggelig miljø, sier Mario Sirevaag.

BP-magasinet 2012

47

Ett team

Rolv Middelthon

på talentjakt BPs utviklingsprogram ­Challenge gjelder for alle høyskole- og ­universitetsutdannede som blir ­rekruttert til profesjonelle ­fagstillinger.

– Utviklingsprogrammet er et ­kompetanse- og aktivitetsbasert program som er laget for å utvikle ferdigheter og erfaring som gjør at en n ­ yutdannet ­snarest mulig kan bli en selvstendig bidragsyter, forteller Rolv Middelthon som er ­ansvarlig for programmet i BP Norge.

– Deltakerne i Challenge-programmet blir ansatt i reelle stillinger. Dette er ikke et trainee-program der deltakerne sitter ved siden av den som utfører jobben.

– De som rekrutteres til Challenge-­ programmet får aktiv veiledning og tilbakemeldinger underveis på hvordan

de ligger an i forhold til de målene som er satt i fagområdet.

Dette er et kompetansebasert ­opplegg der deltakerne er nødt til å møte et sett med kompetansekrav. Målet med ­programmet er å bygge dybde­ kompetanse innen gitte fagdisipliner, forteller Middelthon.

Der hvor kompetansemålene i utviklings­planen ikke lar seg møte i Norge, vil det være aktuelt med opphold ved et BP-­kontor i utlandet. Utviklings­ programmet har en normperiode på rundt tre år.

– Til høsten vil vi ha 15 challengere. Så mange har vi aldri hatt før. Det viser blant annet at vi har høy aktivitet, og så må vi takle pensjonistbølgen som snart er over oss. Dette er en fremtidsrettet satsing, sier Rolv Middelthon.

Mangfold bidrar til nyskaping, Læring gir utvikling BP Norge ønsker å ha en mangfoldig arbeidsstyrke som kan bidra til n ­ yskaping, danne grunnlag for et inkluderende arbeidsmiljø og styrke forholdet til våre kunder og samfunnet. Et stort utvalg opplæringsprogrammer gir våre ansatte anledning til kontinuerlig læring og u ­ tvikling. Dette danner grunnlag for effektiv utvikling i arbeidet og gode p­ restasjoner.

Challengere tar utfordringen I 2012 ansatte BP Norge 15 ­nyutdannede ingeniører innen ­petroleum, subsea, geofysikk, ­boring og brønn, automasjon, mekanisk,­ prosess og reservoar til vårt ­utviklingsprogram, kalt Challenge.

Samtidig ble seks nye lærlinger og 16 ­sommerstudenter ønsket velkommen.

Planen er å ta imot en stor gruppe også i 2012. Mange av sommer­studentene ­kommer tilbake som Challenge-­studenter.

– Det er veldig kjekt når studentene trives og søker seg tilbake til BP når de er ferdig utdannet, sier Anne-Siv Egeli ­ i personalavdelingen. Sommer­studentene rekrutteres som oftest i forbindelse med karrieredager, bedriftsbesøk og ­presentasjoner, eller de besøker

48

BP-magasinet 2012

BPs nettsider.

– Vi søker oftest etter nyutdannede innen fagene boring og brønn, geologi, geofysikk, petroleum, reservoar, elektro, automasjon, mekanisk, subsea og prosess, men vi har også tatt imot nyutdannede innen økonomi, HMS, anskaffelser og kontrakt, og personal, forteller Egeli.

– Vi mottar søknader fra studenter i ­­inn- og utland. Kandidatene søker via ­internett, www.bp.no.Vi besøker også flere universiteter hvert år. I 2012 besøkte vi Universitetet i Stavanger, NTNU og Universitetet i Bergen.

– De nyutdannede og lærlingene sikrer fremtiden vår.Vi rekrutterer også til nye oppgaver og prosjekter, spesielt ­innen

boring og brønn, ingeniørtjenester, planlegging, drift og prosjekt, forteller Anne-Siv Egeli, som til noen stillinger kan motta flere hundre søknader, mens til andre gjerne kun fem.

– Det er stor aktivitet i oljeindustrien og det merkes godt.Vi er mange som trenger nye medarbeidere!

Ett team

– Challenge-programmet lukker kompetansegapene du måtte ha fra universitetet, sier Karen Gudbrandsen.

Fremtiden er grønn og gul Karen Gudbrandsen er 28 år og fra Langesund. Hun tok bachelorgrad i kjemi i Oslo før hun dro til ­Stavanger og tok mastergrad i industriell økonomi. I 2007 fikk hun s­ ommerjobb i BP, og et år senere ble hun ansatt i “Challenge-­ programmet” som prosessingeniør.

– Programmet er fantastisk fordi du får mulighet til å lukke de kompetansegapene du måtte ha fra universitetet. Jeg var så heldig å ha en god mentor i BP Norge som hadde stor tillit til meg, og vi fant sammen både en kurspakke og i­nteressante arbeidsoppgaver som har fått meg opp på ønsket nivå. Jeg har ikke en ren ­utdannelse innen prosess, men “Challenge-­ programmet” har allikevel gjort meg til en brukbar prosessingeniør, forteller Karen.

“Jeg var så heldig å ha en god mentor som hadde stor tillit til meg.”

– I løpet av sommerjobben lærte jeg mye.

Min teoretiske bakgrunn fra universitetet fikk brynet seg på pumper, kompressorer og annet utstyr som jeg tidligere hadde lite kjennskap til. Jeg startet med å gjøre meg kjent med forskjellige typer t­ekniske tegninger. Dette var svært verdifullt da jeg senere dro offshore for å merke rør,

gjøre meg kjent og sjekke at kart og ­terreng stemte. I Challenge-programmet for mitt fagområde er det et krav om minst 100 dager feltarbeid, noe som ofte blir dekket av offshoreturer. Offshore fikk jeg god kjennskap til aktivitetene som skjer der ute, hvordan prosessen styres fra kontrollrom og oversikt over selve ­prosessanlegget.

Kartlegge problemer – optimalisere prosesser – Jeg startet å jobbe i prosessavdelingen med tegnings- og dokumentasjons­ oppdateringer. Senere arbeidet jeg mer direkte mot driften på Valhall. Her jobbet jeg mye med produksjonsoppfølging og rapportering av produksjonstap. Dette er det viktig å kartlegge slik at styringen av prosessen og brønnene blir best mulig.

på de forskjellige eierne. Det var ­veldig spennende, i alle fall for meg som alltid har vært glad i beregninger, tall og ­matematikk, forteller Karen. Nå følger hun opp klargjøringen for oppstarten av produksjonen til den nye plattformen på Valhallfeltet.

– Det er en flott mulighet å få være med i et så stort prosjekt i ­innspurten, mener Karen.

Da Karen Gudbrandsen ble født i 1984, hadde Valhallfeltet allerede vært i drift i to år. Hvis hun fortsetter å jobbe i BP, vil hun bli pensjonist før feltet er ferdig produsert.

I juni 2011 ble hun mor til en liten gutt, og selv Gudbrandsen junior vil kunne gjøre karriere på Valhall før feltet stenges ned.

Beregninger, tall og matematikk – Jeg var cirka et og et halvt år i den første jobben før jeg flyttet over i avdeling for ingeniørtjenester. Der drev jeg med ­rapportering og fordeling av p­ roduksjon til de forskjellige eierne på feltene vi er ­operatør på. Jeg fordelte mengde og verdi etter kjemien i oljen. Det er ­forskjellige priser etter kvaliteten på oljen. Oljeproduksjonen fra Valhall og Ula går via Ekofisk til Teesside i England. Der måles det mottatt mengde og sammensetning.

Jeg fulgte også opp utslipp av CO2 og NOx. Jeg beregnet avgiftene og fordelte BP-magasinet 2012

49

Ett team

– Sikkerhet er et fundament for alt vi gjør, sier Anne Myhrvold, HMS-direktør i BP Norge.

50

BP-magasinet 2012

Ett team

Kultur for sikkerhet Hva gjør du når du er god? En viktig del av HMS-arbeidet i BP handler om å dele erfaringer og skape bevissthet rundt hvordan vi forholder oss til risiko - både på jobb og privat.

Hva får deg til å stille spørsmål rundt sikkerhet? Hvilken risiko er du villig til å ta i privatlivet – for eksempel innen brannsikring og bilkjøring? I hvilken grad påvirkes din egen og kollegers sikkerhet av måten du utfører arbeidet ditt på?

– Sikkerhet er en sentral verdi i BP og fundament for alt vi gjør. God HMSkultur handler om hvordan vi jobber – og om å bygge stein på stein for å bevege oss i riktig retning slik at vi hindrer storulykker, personskader og arbeidsbetinget sykdom, sier Anne Myhrvold, HMS-direktør i BP Norge.

14 000 på kurs BPs mål er enkelt sagt ingen ulykker, ingen personskader og ingen skade på miljøet. Samsvar med lover, regler og ­etablerte prosedyrer har høyeste prioritet.

En viktig nøkkel for å lykkes er å bygge en HMS-kultur hvor alle involverte “bryr seg”. Det innebærer at forventningene er tydelige og hvor kolleger får opplæring og trening i å være åpne om egen og andres atferd og handlinger. BP har blant annet utviklet et HMS-basiskurs, som siden 2007 er gjort obligatorisk for alle ansatte og kontraktører som skal jobbe for BP offshore.

– Kurset fungerer som en inngangsport til BP Norge, og bidrar til å demonstrere at vi mener noe mer enn statistikk når vi snakker HMS. Man kommer ikke ut av kurset som en annen person, men blir utfordret til å reflektere rundt viktige HMS-spørsmål ved egen rolle og egne holdninger, sier Myhrvold.

Ca. 14 000 ansatte og kontraktører har

tatt kurset så langt. Tilbakemeldingene har vært mange og gode.

– Både nyansatte og erfarne folk med over 20 år i Nordsjøen har uttalt at kurset har vært nyttig. Gjennom gode presentasjoner og eksempler fra hverdagen både privat og fra arbeidslivet er deltakerne blitt utfordret til å reflektere og vurdere egne handlinger og tenke “hva gjør vi når vi er gode”, sier Myhrvold.

Si stopp For å holde momentet oppe rulles det også jevnlig ut HMS-kulturmoduler som alle BP-avdelinger på land og til havs gjennomgår og diskuterer.

Den røde tråden i kulturmodulene er at alle må bidra til å styrke kulturen med å endre sin egen adferd litt om gangen – begrepet “å flytte seg en ½ millimeter” kommer herfra. For å finne områder den enkelte kan forbedre seg på, spør vi ”Hva gjør vi når vi er gode?”.

“Hva gjør vi når vi er gode?”

Stille avvik er det tredje temaet som går ­igjen i kulturmodulene. Budskapet er at alle må følge regler og prosedyrer. Ser du farlige situasjoner – stopp dem og ta en prat!

– Kravet om å følge prosedyrene og plikten til å si stopp eller varsle om avvik gjelder for alle ansatte og kontraktører – både toppledere og kolleger som plan­ legger, godkjenner og utfører arbeid på land og offshore, sier Myhrvold.

Et funn som går igjen i granskinger av alvorlige hendelser og storulykker er at de kunne vært unngått blant annet hvis prosedyrer hadde vært fulgt, og o ­ bserverte

“Kravet om å følge prosedyrene og plikten til å si stopp ­eller varsle om avvik gjelder for alle.” avvik hadde blitt fulgt opp. Kort sagt er mennesket en viktig barriere for å hindre ulykker.

– Jobber du i høyden offshore, er det lett å forstå hvorfor prosedyren som beskriver bruk av fallsele, må følges. Det er ­imidlertid like viktig at alle som er involvert i planlegging av for ­eksempel en boreoperasjon, forstår at de har nøyaktig det samme ansvaret for å følge prosedyrene. Den enkelte – både leder og utførende personell - har plikt til å melde fra hvis det er avvik knyttet til prosess, kapasitet, kompetansekrav eller lignende.

Storulykke i fokus En viktig lærdom fra store ulykker er å forbedre styringen av storulykkesrisiko for å få til mer robuste løsninger.

– Personskadestatistikk er selvsagt ­viktig, men enda viktigere er det å unngå ­storulykker.Vi har en rekke måle­parametere knyttet til storulykkesrisiko som vies stor oppmerksomhet. ­Lekkasjedata, status for sikkerhetskritisk vedlikehold, bore- og brønn­oppfølging og ­intern­kontroll for verifisering av utstyr, ­r igger, kapasitet, kompetanse og prosedyrer inngår i kjernen av det vi følger tett, sier ­Myhrvold.

En rekke HMS-relaterte verktøy brukes daglig for å bidra til at sikkerheten blir ivaretatt. Systemet for arbeidstillatelser

BP-magasinet 2012

51

Ett team – mange muligheter offshore er sentralt for å styre løpende ­aktiviteter på en god måte. Gjennom blant annet Sikkerhetssamtaler (SOC) og sikker jobbanalyse (SJA) møtes ­involverte ­kolleger for å identifisere risiko og iverksette tiltak.

Mer omfattende risikoanalyser gjennomføres for planlegging av større oppgaver, og kan involvere både land- og offshore­ personell.

I tillegg har BP en ordning hvor ansatte registrerer HMS-relevante observasjoner av positiv eller negativ karakter. Hvert år registreres flere tusen observasjoner. ­ Ordningen bidrar dermed til å ­identifisere områder for forbedring, og gjør at HMS settes hyppig på dagsorden.

– En av mine kjepphester er at vi ikke må finne opp hjulet på nytt hver gang.

Våre kolleger har mye kunnskap om

Trygt og godt En av de synligste og meste brukte hjelpemidlene offshore, er “HMS-håndboka”. Den gir en oversikt over sentrale verktøy, regler, standarder og prosedyrer, oppdateres årlig, trykkes i et “brystlommevennlig” format og deles ut til alle ansatte og ­kontraktører on- og offshore.

52

BP-magasinet 2012

“Kontinuerlig oppmerksomhet om HMS-arbeidet er en viktig nøkkel for å få til forbedring.” hvordan vi jobber sikkert og vi har gode verktøy på plass. Dette må vi bygge videre på. Kulturmodulene, det obligatoriske HMS-kurset og de andre verktøyene vi har, bidrar til å sikre kontinuerlig ­oppmerksomhet om HMS-arbeidet. Det er en viktig nøkkel for å få til forbedring, sier Myhrvold.

Føre var HMS er høyt prioritert i BP. Ikke minst handler det om å gi de “stille” skadene nok oppmerksomhet.

Vårt mål er å hindre at våre ansatte eller innleide fagfolk får ­arbeidsbetinget sykdom som følge av forhold på arbeidsplassen. ­Forebygging er et viktig stikkord:

– En hørselsskade som har oppstått eller blitt forverret ­gjennom langvarig arbeid i støyutsatte områder, varer livet ut. Et kutt i fingeren kan i verste fall resultere i en fraværsskade og dermed bli synlig i personskadestatistikken. Det er dermed lett å fokusere på sistnevnte, mens førstnevnte er mer alvorlig. Dette dilemmaet tar vi fatt i, sier Myhrvold.

Forbedring av håndholdt utstyr som brukes til sandblåsing, ­nålepigging etc. er ett område hvor BP har tatt grep for å ­redusere risikoen for arbeidsbetinget sykdom.

– Vi samarbeider med våre kontraktører om å få tatt i bruk utstyr som skaper mindre vibrasjoner og støy. Dette vil redusere risiko for å utvikle arbeidsbetinget sykdom blant dem som bruker dette utstyret, sier Myhrvold.

Ett team – mange muligheter

Med hele verden som arbeidsplass Øystein Johnsrud har flyttet inn på roterommet sitt hjemme. Herfra jobber han mot alle ­lokasjoner der BP har aktivitet – uansett hvor i verden de måtte befinne seg.

Maskiningeniøren har vært ansatt i BP i over 30 år. Han har hovedfag innen organisasjon og arbeidslivsfag med HMS, styringssystemer, psykologi og arbeids­ psykologi som spesialfag. Og mannen har vært innom mye; fra Valhall drift til leder av sikkerhetsavdelingen på land, fra HMSdirektør i Holland og ­Grangemouth raffineri/petrokjemi­anlegget til HMSleder for oppkjøpet av VEBA i Tyskland.

I tillegg har Øystein Johnsrud jobbet på BPs Londonkontor.

Etter 10 år som leder for HMS i Skarvprosjektet, har han ryddet kontoret og flyttet hjem på ­roterommet. Ikke for å eksperimentere med fysikk, som de en gang for lenge siden gjorde i det ­populære NRK-­programmet, men for

å lede sin nye jobb i BP hjemmefra.

Han har hele ­verden som arbeidsplass.

På grunn av ­tidsforskjellen er det kun tre-fire timer i løpet av dagen han kan kommunisere med sine kolleger andre steder i verden.

Worldwide team – Dette er veldig spennende. Jeg er nå en del av S&OR – avdeling for ­operasjonell sikkerhet og risikostyring, der jeg har ­ansvar for å sjekke ut at alle påpekte ­mangler er rettet opp etter en revisjon.

Vi utfører jobben vår alle steder der BP har aktiviteter.Vi deltar både på fysiske tilsyn og gjør jobben på nettet. Det er også mye arbeid med å lese prosedyrer, forklarer Øystein Johnsrud som har fått tittelen Verification Manager. Han er

“Vi utfører jobben vår alle steder der BP har aktiviteter.” leder for seks personer som sitter spredt i USA og i Europa og jobber tett med en kollega i Pennsylvania, USA, som leder resten av teamet.

Ingen bilkø lenger Målsettingen er å lede teamet som ett team. Det er ganske utfordrende på grunn av tidsforskjellen. Kontoret mitt hjemme har videokamera og pc-utstyr.Vi ­gjennomfører alle møter via pc-skjermen, sier Johnsrud. Han måtte rydde rote­ rommet hjemme på Austrått i Sandnes for å få plass til hjemmekontoret.

– Det beste er at jeg slipper å sitte i bilkø om morgenen. Jeg kan ta på meg joggebuksa, finne en kopp kaffe og gå inn på kontoret. Det er veldig effektivt, lite avbrytelser. Tiden fyker. Det følger en del reising med jobben, ca. 30 prosent av tiden er jeg på farten, og stort sett til London og Houston så langt, sier han. Øystein Johnsrud er sjelden på BPs ­kontor på Forus, men er ­fremdeles ­foreleser på de interne gransknings­ kursene. I tillegg er han sensor og foreleser iblant på NTNU – ­Institutt for ­produksjons- og ­kvalitetsteknikk.

Øystein Johnsrud har ansvar for å sjekke ut at alle påpekte mangler er rettet opp etter en revisjon – uav­hengig av hvor i verden den måtte finne sted.

BP-magasinet 2012

53

Vi er BP

våre verdier Vi legger et sterkt grunnlag for å gjøre BP til et tryggere, mer betrodd og mer verdifullt selskap. Som en del av denne prosessen har vi fem verdier som uttrykker vår felles forståelse av hva vi tror på, hvordan vi ønsker å være og hva vi trakter etter som organisasjon. Disse fem verdiene er felles for alle som jobber i BP uansett arbeidssted.

Hva vi gjør: Vi leverer energi til verden.Vi finner, utvikler og produserer viktige e­ nergikilder. Vi omdanner disse kildene til produkter som alle mennesker trenger.

Sikkerhet Sikkerhet er lønnsomt. Sikkerheten til arbeidsstyrken vår og lokalsamfunnene vi opererer i styrer alt vi gjør.

Vi er opptatt av sikker miljøforvaltning.Vi har forpliktet oss til å levere energi til verden på en sikker måte.

Respekt Vi respekterer det samfunnet vi opererer i. Det starter med at vi følger lover og forskrifter.Vi har de høyeste etiske standarder, og opptrer på en måte som inngir tillit.Vi er avhengige av gode relasjoner til andre ­mennesker, og vi respekterer hverandre og de vi arbeider sammen med.Vi verdsetter mangfold og andre menneskers ideer.Vi er opptatt av hvilke konsekvenser våre beslutninger, store som små, har på våre o ­ mgivelser.

Fremragende utførelse Vi driver en risikofylt virksomhet, og har forpliktet oss til fremragende utførelse gjennom systematisk og disiplinert styring av den.Vi følger og støtter opp om de regler og standarder vi setter for selskapet vårt.Vi er forpliktet til å levere resultater av best mulig kvalitet, og vi streber etter å lære mer og forbedre oss. Hvis noe ikke er som det skal være, retter vi på det.

Mot Det vi gjør, er sjelden enkelt. For å oppnå de beste resultatene må vi ofte ha mot til å møte vanskeligheter, si vår mening og holde fast på det vi tror på.Vi forsøker alltid å gjøre det som er riktig.Vi utforsker nye tenkemåter, og er ikke redde for å be om hjelp.Vi er ærlige overfor oss selv, og søker aktivt tilbakemeldinger fra andre. Til tross for de kortsiktige prioriteringene i vår verden, er vårt mål å etterlate oss varige verdier.

Ett team Uansett hvor sterkt enkeltmennesket er, oppnår vi mer sammen.Vi setter teamet foran personlig suksess, og ønsker å bygge opp teamets dyktighet.Vi stoler på at hver og én leverer det de har forpliktet seg til.

54

BP-magasinet 2012

Om BP globalt BP er et av verdens største energiselskap med aktiviteter i over 80 land. Selskapet forsyner kunder med drivstoff til transport, energi til oppvarming og lys, butikksalg og petrokjemiske produkter til bruk i ­hverdagslivet.

Visste du at…

Vi finner mer enn vi produserer

• BP ble stiftet som the Anglo Persian Oil Company av William

BP har over mange år demonstrert en unik evne til å erstatte produsert olje og gass med nye funn: I 19 år på rad har selskapet økt de produserbare reservene av olje og gass, det vil si at vi hvert år har funnet mer olje og gass enn vi har produsert. I 2011 økte reservene med tre prosent.

• •

•

Knox D’Arcy i 1909.

BPs logo – heliosen – er navngitt etter solguden i gresk ­mytologi.

BP er delt inn i to hovedforretnings­områder: Undersøkelse og produksjon (oppstrøm) og raffinering og markedsføring ­(nedstrøm). I tillegg har selskapet en egen enhet for alternativ energi.

BP i 2005 forpliktet seg til å investere 8 milliarder dollar over ti år i alternative energiformer. Ved utgangen av 2011 hadde vi investert rundt syv milliarder dollar.Vindkraft og biodrivstoff er hovedsatsingsområder nå.

Fakta om BP-gruppen • • • • • • •

ntall ansatte: 83 400 (per 31. desember 2011) A Omsetning: 375,5 milliarder US dollar (2011) Aktiv innen leting, produksjon og foredling i 30 land P åviste reserver: drøyt 17,7 millioner fat olje- og gassekvivalenter Antall raffinerier som vi eier eller er medeier i: 16 Daglig salg av raffinerte produkter: snaut 2,4 millioner fat per dag (2010) Antall bensinstasjoner: 21 800

Les mer på www.bp.com

Selskapet har i mange år lykkes i å få tilgang på nye leteområder: Bare i løpet av 2011 fikk BP globalt tildelt leteareal tilsvarende Norges størrelse.Viktige områder ble tildelt BP i blant annet Brasil, India, Australia, Kina, Aserbajdsjan og Egypt. Dette er en viktig ­indikator på at selskapet har tillit hos myndigheter verden over.

Tildelingene danner grunnlag for en aktiv leting de neste årene.

I 2012 planlegger BP å bore 12 letebrønner i nye, spennende ­områder globalt.

Nordsjø-regionen BP Norge inngår i BPs Nordsjø-region, med hovedkontor ­i ­Aberdeen. Noen ­nøkkeltall – som inkluderer aktivitetene på norsk sokkel:

• • • •

peratør for over 40 felt O Produserer over 200 000 fat per dag Har ca. 3,5 milliarder fat produserbare reserver Har nær 4000 ansatte – hvorav 760 i BP Norge

BP-magasinet 2012

55

BP norge

Om BP norge BP Norge er del av BP-gruppens oppstrømsvirksomhet som dekker leting, utvinning og t­ransport av olje og gass til markedet.Vi har vært på norsk sokkel siden oljeeventyret startet på 60-tallet, og har planer for drift av eksisterende felt til 2050 – kanskje enda lenger.Vi er operatør for feltene Valhall, Hod, Ula, ­Tambar og Skarv.

Visste du at…

Fakta om BP Norge

• Etablert som Norsk Brændselsolje i 1920 • Fikk tildelt lisens i første tildelingsrunde i 1965 – Valhall ble senere oppdaget i denne lisensen

• 760 BP-ansatte • Deltar i 15 lisenser på norsk sokkel og er operatør for 11 av disse • Operatør for fire felt i drift: Valhall, Hod, Ula og Tambar. I tillegg

• Kontor for letevirksomhet etablert i Stavanger i 1974 • Base for driftsstøtte til Skarv åpnet i Sandnessjøen i 2010 • BP Fuels & Lubricants, som inkluderer Castrol, inngår i BP-

gruppen – og har blant annet et Oslo-kontor med 34 ansatte

• Produksjon 2011: 34 600 fat oljeekvivalenter pr. dag • Investeringer 2011: 4,5 milliarder kroner • Hovedinvesteringene er knyttet til utbyggingen av Skarv,

operatør på Skarv med planlagt oppstart i 2012

•

a­ ktiviteter rundt det nye feltsenteret på Valhall og boring på Skarv,Valhall og Ula Nye, store investeringer planlagt på Valhall, Ula og i ­Skarv-området Les mer på www.bp.no

Stolt operatør for disse feltene Valhallfeltet

hodfeltet

Valhall er et oljefelt som ligger på rundt 70 meters vanndyp i den sørligste delen av Nordsjøen. Feltet ble opprinnelig bygget ut med tre installasjoner.

Hod er en enkel brønnhodeplattform som fjernstyres fra Valhall.

Plattformen var Nordsjøens første ubemannede ­plattform da produksjonen startet i 1990. På Hod separeres og måles ­strømmen av olje før produktene blandes og transporteres i en tofasestrøm gjennom en enkel rørledning. Brønnhodetrykket gjør pumping av olje og gass unødvendig. Plattformen kan ­losjere ti personer og besøkes vanligvis en til to ganger i uken for vedlikehold, kontroll og driftsmessige oppgaver.

Komplekset består i dag av seks separate stålplattformer som er forbundet med gangbroer. Sommeren 2010 ble den nye ­integrerte hotell- og prosessplattformen installert. Den skal på sikt erstatte tre av de gamle plattformene. Feltet skal drives med strøm fra land via en kabel fra Lista.

I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer som hver er utstyrt med 16 boreslisser og plassert ca. seks kilometer i nord og sør fra det eksisterende anlegget, der oljen og gassen blir ­behandlet. Begge flankeplattformene får strøm fra Valhall og overvåkes via en fiberoptisk kabel til Valhall.

Oljen som produseres fra Valhallfeltet blir sendt til Ekofiskfeltet og derfra videre til Teesside i England. Gassen går i egen ­rørledning via Norpiperørledningen til Emden i Tyskland.

Valhall er også mottaker av olje og gass som produseres fra Hodfeltet.

Rettighetshavere: BP Norge AS (operatør) 35,95 % Hess Norge AS 64,05 %

56

BP-magasinet 2012

Rettighetshavere: BP Norge AS (operatør) 37,5 % Hess Norge AS 62,5 %

BP norge

Valhallfeltet

ulafeltet

tambarfeltet

skarvfeltet

Ulafeltet er et oljefelt som ligger på ca.

70 meters vanndyp i den sørligste delen av Nordsjøen og består av tre ­plattformer med stålunderstell. Plattformene er forbundet med gangbroer. Oljen blir transportert i rør via Ekofisk til Teesside i Storbritannia. All gass blir reinjisert i ­reservoaret for å øke oljeutvinningen.

Feltene Oselvar, Blane og Tambar er tilknyttet Ula, som behandler oljen. ­Gassen fra disse feltene injiseres i ­Ulareservoaret.

Tambarfeltet ligger 16 kilometer sørøst av Ula på 68 meters vanndyp.

Det er en brønnhodeplattform som normalt er ubemannet, men har ­overnattingskapasitet til inntil 12 ­personer.

Skarvfeltet ligger på 350 meter havdyp og er under utbygging. Feltet skal være klar til produksjon i løpet av 2012. Feltet bygges ut med et produksjonsskip med ­lagrings- og lossekapasitet, og tilknyttet havbunnsutstyr.

Produksjonen transporteres i ­rørledning til Ula for ­behandling og eksport. ­Gassen pumpes ned i ­Ulareservoaret og oljen eksporteres via Ekofisk til Teesside i ­Storbritannia. Strøm forsynes via en ­elektrisk kabel fra Ula.

Rettighetshavere: BP Norge AS (operatør) 80 % Dong Norge AS 20 %

Rettighetshavere: BP Norge AS (operatør) 55 % Dong Norge AS 45 %

Rettighetshavere: BP Norge (operatør) 23,84 % Statoil Petroleum AS 36,16 % E.ON E&P Norge AS 28,08 % PGNiG Norway AS 11,92 %

BP-magasinet 2012

57

www.bp.no Utgitt av: BP Norge AS, Godesetdalen 8, 4033 Stavanger.

Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt.

Telefon sentralbord: +47 52 01 30 00 BP-magasinet 2012

58