Digital Praksiskalender

Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

1

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Praksiskalender Denne praksiskalenderen er laget i forbindelse med Stavangerbarnehages arbeid med søylen interkultuell kompetanse.

Praksiskalenderen skal • være til inspirasjon og motivasjon for arbeid med interkulturell kompetanse.

• bidra til refleksjon.

• bidra til utprøving og endring av praksis.

Praksiskalenderen er tenkt brukt på planleggingsdager, ped.ledermøter, avdelingsmøter og ­assistentmøter. Den kan brukes i den rekkefølgen som er satt opp eller dere kan plukke ut enkelte områder. Hvor lang tid dere vil bruke på hvert område er opp til hver enkelt barnehage. Denne ­kalenderen kan brukes over flere år.

2

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Innhold 2 Praksiskalender 4 Interkulturell kompetanse 6 Mål for interkulturell kompetanse 8 Kjernekomponenter 10 Ressursorienterte holdninger og praksis 12 Identitet 14 Krysskulturell oppvekst 16 Epletreet 18 Epletreet i foreldresamarbeid 20 Broen som binder mennesker sammen 22 Inkluderende fellesskap-tilhørighet for hvem?

24 Flerspråklig fortelling 26 Markering av høytider og tradisjoner i barnehagen 28 U–kurven 30 Ringer i vann...

3

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Interkulturell kompetanse • e r evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn • innebærer bevegelse mellom mennesker og en gjensidig utveksling mellom kulturer Kilde: Stadig bedre – Kvalitetsplan for Stavangerbarnehagene 2016 – 2019: 16

4

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Refleksjon • Hva vil det si å kommunisere hensiktsmessig/passende?

Hvordan kommuniserer jeg/vi med: · foreldre vi ikke har et felles språk med? · barn vi ikke har et felles språk med? · foreldre som tenker annerledes enn meg i forhold til f.eks. å være ute? Å spise selv? Å være ­selvstendige?

• Hva skal til for at kommunikasjonen er preget av gjensidighet?

• Hvordan kan du vise positiv nysgjerrighet i møte med mennesker som har annen kulturell bakgrunn?

• Hvordan kan barnehagen bidra til hverdagsintegrering?

5

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Mål for interkulturell ­kompetanse • Alle barn deltar aktivt i et inkluderende felleskap • Barnehagen verdsetter mangfoldighet og bygger et felleskap med rom for ulikhet Kilde: Stadig bedre – Kvalitetsplan for Stavangerbarnehagene 2016 – 2019: 16

6

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Refleksjon • Deltar alle barn på min avdeling aktivt i et inkluderende felleskap?

• Hvis ja – hvordan har vi fått til det?

• Hvis nei – hvem deltar ikke og hvorfor? Hva gjør vi med det?

• Hvordan «tåler» vi ulikhet? Vises det? Gjemmes det vekk? Gir vi plass til det? Ønsker vi at det skal vise?

Bruk konkrete eksempler.

• Hvordan bygger vi et felleskap mellom barna?

Praktiske oppgaver • Gjennomfør en egenvurdering av barnehagens ståsted knyttet til Interkulturell pedagogikk. Skjemaet finner dere i «Stadig bedre – Kvalitetsplan for Stavangerbarnehagen 2016 – 2019 • Lag et felles leketema på avdelingen.

• Litteraturtips: Like muligheter i lek? Interetniske møter i lek. Berit Zachrisen, Universitetsforlaget 2015

7

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Kjernekomponenter R essursorienterte holdninger og praksis I dentitet K rysskulturell oppvekst

8

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Praktiske oppgaver • G å sammen to og to og forklar kjernekomponentene for hverandre.

• Kjernekomponentene henges opp på en synlig plass.

• «Fire på rad»: I løpet av neste uke spør du fire kollegaer : «hva er kjernekomponentene til Inter­kulturell kompetanse?». Fortsett å spørre til alle fire svarer riktig.  • Finn en aktivitet til hver kjernekomponent, bruk gjerne praksiskalenderen. Vær oppmerksom på at aktiviteter kan være knyttet til flere kjernekomponenter.

9

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Ressursorienterte holdninger og praksis Modellen nedenfor viser to ytterpunkter når det gjelder holdninger.

Kilde: Temahefte – om språklig og kulturelt mangfold KD 2006:8

10

Mangelorientert

Ressursorientert

Målet: norskhet • Ulike språk, kulturer og religioner ignoreres • Barn, foreldre og personal m/majoritetsbakgrunn utgjør ­fellesskapet i barnehagen • Annerledeshet og forskjeller ses på som et problem og ­hinder for barnehagens arbeid • Mangfoldet synliggjøres «en gang i året»

Målet: mangfold • Ulike språk, kulturer høres og synliggjøres i ­barnehagens hverdag, planer og organisering • Barn, foreldre og personal med minoritets – og ­majoritetsbakgrunn er inkludert i fellesskapet • Ulikheter ses på som en berikelse for fellesskapet – ikke en trussel • Mangfoldet er en del av hverdagen

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Ressursorienterte holdninger og praksis er en av kjernekomponentene i interkulturell kompetanse.

En flerkulturell barnehage kjennetegnes av et personal som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden og som bruker dette mangfoldet som en ressurs. Kilde: Stadig bedre - /Bøhn og Dypedahl 2013: 12

Refleksjon • På din avdeling/ i din barnehage – hvordan forholder du deg/avdeling seg til mangfold? Viser det igjen? På hvilken måte? Er det noe som viser igjen daglig?

Av og til ? En gang i året på FN- dagen? Skal det vise igjen? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Hvor mange språk snakkes det i barnegruppen/personalgruppen/foreldregruppen?

• Hvilke høytider/tradisjoner markerer dere ? Hvordan gjenspeiler de barnegruppen?

• « Kjært barn har mange navn» - språk er makt. Hvilke ord vi bruker sier noe om våre holdninger. Hvilket begrep bruker du/dere : tospråklige, flerspråklige, ­minoritetsspråklige, fremmedspråklige, barn med flerspråklig bakgrunn?

• Flagg/landplakater er en måte å synliggjøre mangfoldet i barnehagen – hvilke positive og negative sider kan det ha?

•H vilke holdninger og hvilken praksis har jeg /vi i barnehagen til ulike religioner? Hvilke ressurser tilfører ulike religioner vår barnehage? Hvilke utfordringer møter vi på og hvordan kan vi møte utfordringene med en ressursorientert holdning?

Praktiske oppgaver • Les igjennom årsplanen/månedsplanen – hvilke begreper har dere brukt ?

• Synliggjøres mangfoldet i årsplan/månedsplan?

• Sjekk nettressursen til veilederkorpset www.johannes.no - her finner du kanskje noe som kan brukes i din barnehage for å synliggjøre mangfoldet. (Hei/velkommen på ulike språk, landplakater, god jul på ulike språk ).

11

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Identitet blir til i samspill med hverandre. ­Identiteten kan være plural det vil si at vi henter frem ulike sider av oss selv alt etter hvilken arena vi er på . (Østberg, 2005).

Vi er alle kulturbærere. Vår identitet er formet av den kulturen vi lever i og den former oss ubevisst i møte med mangfoldet. Denne kunnskapen har stor betydning for barnehagehverdagens innhold.

(Stadig bedre 2016-19)

12

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Case: Hva vil det si å være norsk da?

Det er samling og tema for samlingen er grunnloven som er 200 år. De har snakket sammen om Eidsvollmennene som ville lage en lov for Norge fordi de ønsket at Norge skulle bli selvstendig. Den voksne har tatt med bilder som hun samtaler om sammen med barna. Ett av spørsmålene de stopper opp ved er: Den voksne: …men hva vil det si å være norsk da? Då må du vær` lys på kroppen! svarer Maren, etnisk norsk. Den voksne: Hm……kan du si litt mer om det? Maren: Ja da må du være sånn lys, hun stryker seg på armen, ikke sånn mørk som Naomi. Og hva tenker dere andre om det, spør den voksne? Naomi som har mor og far med eritreisk bakgrunn svarer: Neiiii, for eg e` norsk for eg e` født i Norge! Da kommer det fra Kari som er etnisk norsk: Ja, men du har jo mørk hud! Naomi, ser på henne og svarer bestemt: Ja, men derfor kan eg jo vær norsk! Eg har brun hud fordi mamman` og pappan` min komme` fra Eritrea! Ja det er helt sant, dette var det spennende å snakke sammen om, sier den voksne. Daniel som også har foreldre fra Eritrea kaster seg nå inn i diskusjonen og sier bestemt: Du trenge` ikkje bare vær` lyse! Helt sant, svarer den voksne. Isabel ser på Daniel, smiler, ser på den voksne og svarer overbevisende: Nei du trenge` ikkje bare vær` lyse, der e` mange som e norske som e` mørke i huden, det vett eg! Jaaa det er helt sant, svarer den voksne. Hva tenker du da Tobias? spør den voksne videre. Me e` jo forskjellige, ingen e jo like! svarer Tobias. Jaaah…nettopp ..og ka` vil det sei å vær forskjellige då? spør den voksne. At me ser forskjellige ut, svarer Naomi. Jaa, kan me vær` forskjellige på andre måter? spør den voksne. Me kan jo tenka forskjellig og…svarer Tobias.

Refleksjon • Hva lærer barna om i denne samtalen med hverandre?

• Hvordan blir Naomi og de andre barnas utsagn ivaretatt av den voksne?

• Hvordan kan vi snakke med barn om hvordan vi alle er like og ulike og hva som er fint med det?

• Reflekter med barna hvordan hvordan vi kan være ulike også etniske norske seg imellom, for eksempel Stavanger og Lakselv.

Praktiske oppgaver • Reflektere sammen med barn om hvordan vi erlike og hvordan vi er forskjellige?

• Samling med tema: Hvem er jeg?

• Lag meg-plakat • Lese og samtale om boken : «Fremmed» av Bendik Brænne, Kaia Brænne, Trond Brænne

13

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Krysskulturell oppvekst

Barn med krysskulturell bakgrunn har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av barndommen sin.

Barn med en krysskulturell oppvekst lærer å se med ulike briller og vokser opp med ulike ­perspektiver.

Kilde: Stadig bedre – Kvalitetsplan for Stavangerbarnehagene

14

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Refleksjon • Hvem snakker vi om når vi snakker om barn med krysskulturell oppvekst?

• Hvilken kompetanse/egenskaper kan man få ved å ha en krysskulturell oppvekst?

• Hvordan tror du det kan være for et barn å møte et barnehagemiljø/ hverdag som er veldig forskjellig fra sitt hjemmemiljø?

• Hvordan kan du/barnehagen bidra til at barnet kan leve godt med føtter i flere kulturer?

• Hvordan kan barnehagen være et positivt bidrag til en krysskulturell oppvekst?

• Foreldre som hindrer tilhørighet (eks. ikke/aldri vil delta i fellesarrangement i barnehagen, foreldre som ikke vil lærer seg norsk) – hvordan forholder du/barnehagen seg til det?

• Barnehager som hindrer tilhørighet ( eks. bruker mest tid på «norske» foreldre, har fokus på «det norske») - Hvordan forholder du/barnehagen seg til det?

Praktiske oppgaver • Snakk med barna om hvordan vi vil ha det sammen, hvordan kan vi ta vare på hverandre, hjelpe hverandre, inkludere hverandre i lek og skape vennskap?

• Neste felles arrangement – hvilke grep må barnehagen gjøre for at alle skal føle seg inkludert i arrangementet?

• Boktips - forslag til lesing/samtale om boka : «Hei Pingvin» av Polly Dunbar, «Reisen» av Veronica Salinas • Kartlegg hvilke foreldre dere bruker mest tid på. Skjema som kan brukes finner dere på www.johannes.no – under veilederkorps.

Litteraturtips: «Krysskulturelle barn og unge» – Lill Salole

15

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Epletreet Lovleen Brenna bruker bildet av «epletreet» når hun skal beskrive tilpasningsprosesser i forbindelse med flytting.

• Hva blir viktig å huske på for at «epletreet» skal vokse og bære frukt?

• Ta av posen for å slå rot • Trenger vann, god jord, lys, godt stell

Å være i en tilpasningsprosess kan være en vanskelig situasjon for mange. Det kan være vanskelig å slå seg til ro, begynne å «slå rot» og bli kjent med ny kultur.

Mange kan kjenne seg veldig fremmed i ny kultur, føle seg isolert og alene, savne familie, slekt, lukter, tradisjon og rollen de var i hjemme.

De vet heller ikke hvor lenge de blir og når de må dra videre. Jorden det skal plantes i må være god, slik at treet vil vokse /bære gode frukter.

16

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Case Jarek 4 år har nettopp flyttet til Stavanger. Familien kommer fra Polen. Far har fått arbeid på ubestemt tid. Familien vet ikke hvor lenge de blir. Jarek begynner i barnehagen din. Mor sliter med å slå seg til ro og tankene er ofte i hjemlandet. Familien kjenner ingen og mor synes det er vanskelig å få kontakt med de voksne i barnehagen.

Refleksjon • Hvordan kan barnehagen ta imot på en god måte slik at familien opplever seg velkommen og blir sett og inkludert i fellesskapet?

• Hva kan barnehagen gjøre for å hjelpe familien med å slå rot mens de er her?

• Hva blir viktig for barnehagen å gjøre for at familier som stadig må flytte på seg likevel skal få lyst til å knytte kontakter og bli delaktige i det som skjer i barnehagen og lokalmiljøet?

• Hvordan kan barnehagen hjelpe familien inn på ulike arenaer (fotball, turgrupper, turn, sangkor, SFO etc.)?

• Hvilke arenaer kan barnehagen åpne opp for?

• Hvordan kan barnehagen få til gode møteplasser for ulike familier (knytte kontakt/vennskap mellom barn og foreldre, turgrupper, besøksgrupper, bursdagsselskap, lage-mat-sammen-grupper, foreldregruppe eks. lage kokebok til barnehagen med alle barnas favorittmiddager)?

Praktiske oppgaver • Kontakt FAU for samarbeid om å få til en familieaktivitet på ettermiddagstid.

• Lær noen ord på familien språk – f.eks. «hei» «takk for i dag».

• Inviter foreldre inn i barnehagen til å fortelle om sitt land, sin kultur, språk og sine eventyr.

• Rollespill – gå sammen to og to, der en er personal i barnehagen og den andre mor/far. Snakk sammen om det å slå rot i ny kultur, forklar og bruk bildet av epletreet.

17

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Inspirert av Loveleen Brenna

18

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Refleksjon • Bruk epletreet til refleksjon med foreldre • Bruk epletreet til refleksjon i personalgruppen

19

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Broen som binder mennesker sammen Bli sett

Gylne regler

PrimĂŚrbehovene

Tilhørighet

1

3

2

Rolleidentitet

Kjønnsidentitet

4

5

Forvirring Frustrasjon Ensomhet Utenforskap Inspirert av Loveleen Brenna

20

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Individ

Mestring

6

7

Likeverd

Lovene

8

9

10

Broen som binder mennesker sammen Vi skal bygge en bro mellom mennesker, ikke kulturer sier Loveleen Brenna. Den kulturelle, religiøse og språklige identiteten skal vi utvikle i samspill med våre ­omgivelser. Likheter mellom oss mennesker binder oss sammen. Hennes bro har ti pilarer som er l­ikhetstrekk som binder oss sammen. Hvis vi ikke klarer å bygge bro kan konsekvensene være utenforskap. Som kommer til uttrykk gjennom: forvirring, frustrasjon, ensomhet, rotløs, skam, identitetsforvirring, dårlig helse, fattigdom, usikkerhet, sinne, vold ogkriminalitet.

1. Primærbehovene våre (mat, klær, omsorg, trygghet, forutsigbarhet..)

2. Behovet for å bli sett (for den vi er, at vi får mulighet til å definere oss selv) 3. Behovet for tilhørighet (til en familie, en gruppe, et land.. ) 4. Gylne regler (det finnes noen like gylne regler i alle verdens religioner) 5. Kjønnsidentitet (vi er kvinner og menn i alle verdens menn, forskjellen ligger i det sosial kjønn) 6. Rolleidentitet (som mor, far, søster, bror, nabo, venn og kollega osv.) Situasjonsidentitet ( lærer – elev, helsearbeider – pasient) 7. Mestring (alle har behov for å oppleve mestring) 8. Individ (hvert menneske er et unikt individ, ikke representanter for en gruppe) 9. Lovene og menneskerettighetene i Norge 10. Likeverd, åpenhet og respekt (møt alle med dette som ledetråd)

Refleksjon • Fremhever vi likhetene på vår avdeling/i vår barnehage?

• Hvordan vil vi presentere et nytt barn på f.eks. førskolegruppen? Med det som er likt eller det som er ulikt?

• Foreldresamarbeid – skjer det noe i møte med foreldre når vi ser på likheter? Hva har jeg tilfelles med mor/far til Bashir?

• Hvordan kan barnehagen motvirke utvikling av parallellsamfunn?

Praktiske oppgaver • Snakk om det som er felles : Hva slags mat vi liker? Hvilke sanger vi liker? Favorittdyr? Familie? Favorittfarge?

• «Jakt» på likheter sammen med barna. Let etter noe vi har til felles som kan binde oss bedre sammen.

21

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Inkluderende fellesskap-tilhørighet for hvem?

I et inkluderende fellesskap blir alle barns stemmer og bidrag viktige. Alle blir betydningsfulle og tar ansvar for hverandre. Målet er å få alle delaktige i det som skjer ut fra egne forutsetninger og ­erfaringer. De voksne blir opptatt av å hente frem barnas initiativ, tanker, erfaringer, kreativitet, ideer, interesser på ulike områder og ut fra ulike bakgrunner. De voksne er opptatt av å få til ­likeverdighet i møte med barna. De er opptatt av å få frem barnas stemmer og snakke med ­(utvekslingstonen) og ikke til (undervisningstonen) barna. De voksne vektlegger å få barna aktivt med i samtalen, i aktiviteter, i lek og vennskap Kilde: Palludan, 2005.

22

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Refleksjon • Hvordan oppleves det å stå utenfor? Hva betyr tilhørighet for oss?

• Hvordan kan barnehagen som møteplass være en forebygger mot utestenging og mobbing?

• Hvordan kan din barnehage være med på å gjøre en forskjell?

Praktiske oppgaver • Observer hverandre under et måltid : Med hvem bruker jeg «undervisningstone» og ­«utvekslingstone»?

• Hvordan få til småprat med alle foreldre?

23

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Flerspråklig fortelling Hva er en flerspråklig fortelling og hvordan kan vi jobbe med det i barnehagen?

• En flerspråklig fortelling er en fortelling som fortelles på to eller flere språk samtidig. Språkene utfyller hverandre og fortellerne skaper en felles historie. Alle typer fortellinger og eventyr kan brukes. Skriftlige tekster eller muntlige fortellinger og disse kan fortelles på flere språk. Å få til en gjensidig utveksling av barns ulike fortellinger fra forskjellige bakgrunner er med på å berike barn og barnehagen på mange ulike måter.

• Vi ønsker at alle barn skal få øke sin flerspråklige og interkulturelle kompetanse og utvide sitt perspektiv gjennom å lytte til f­ lerspråklige fortellinger. Å hente frem barns ulike fortellinger er med på å berike barn med nye fortellinger. Flere barn vil også få bekreftet sin identitet gjennom å høre fortellinger på sitt morsmål. Å utvide de norske fortellingene med noen nye fortellinger på ulike språk som barn med forskjellige bakgrunner har vokst opp med, gir identitetsbekreftelse for noen barn og perspektivutvidelse for andre. De ansatte i barnehagene kan prøve ut flerspråklige fortellinger s­ ammen med flerspråklige assistenter, flerspråklige ansatte eller foreldre i barnehagen.

24

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Refleksjon • Hvordan kan dere bruke flerspråklige fortellinger som redskap for å få til interetnisk lek i barnegruppen?

• Hvordan kan flerspråklige fortellinger være identitetsbekreftende og skape perspektivutvidelse for alle barn?

• Hvorfor er det viktig med et større mangfold i barnehagen?

Praktiske oppgaver • Samarbeid med flerspråklig assistent om å presentere en flerspråklig fortelling i barnegruppen • Snakk med foreldre og få deres fortellinger/eventyr inn i barnegruppen.

• Se en flerspråklig fortelling på storskjerm sammen i barnegruppen. Her finner du mange fortellinger: http://morsmal.no/flerspraklige-fortellinger-norsk

25

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Markering av høytider og tradisjoner i barnehagen

Det er tid for juleforberedelser og barnehagen skal denne dagen på julevandring i kirken. Barn og ansatte gjør seg klare til å gå. Noen barn blir igjen på avdelingen sammen med pedagogisk leder av hensyn til foreldrenes ønske om at barnet ikke skal delta på julevandring i kirken. Når de andre har gått av sted sier Anas: Er det Jesus som har bestemt at det bare er de som er hvite som får gå i kirken? Er det Jesus som sier at jeg ikke får komme?

26

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barn: • Utvikler toleranser og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessige tilhørighet.

• I tillegg til å bli kjent med kristne tradisjoner skal barna få kjennskap til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppa.

Kilde: Rammeplanen KD: 39 -41

Refleksjon • Hvordan ivareta Anas i situasjonen knyttet til julevandring?

• Hvordan finne gode løsninger i barnehagen for å gjøre det lettere for Anas og andre barn rundt slike «krysspress-situasjoner»?

• Hvordan åpne opp for å snakke med foreldrene rundt disse situasjonene, finne løsninger sammen, samtidig som vi viser respekt for deres valg?

• Hvilken plass har vår kristne tradisjon i din barnehage? Hvordan markeres kristne tradisjoner i din barnehagen?

• Hvordan forholder vi voksne oss til ulike religioner som er representert i barnehagen? Hvordan formidler vi det videre til barnegruppen?

• Hvilke høytider og tradisjoner finnes i barnegruppen på din avdeling? Hvilke religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner markeres hos dere?

• Hvordan samarbeider vi med foreldre når vi opplever ulike ønsker f.eks. med Luciafeiring? Besøk i kirke/moskeen?

Praktiske oppgaver • Finn ut hvilke religioner som er representert i barne-/personalgruppen din.

• Er det tradisjoner om kan være med å gi perspektivutvidelse på din avdeling?

• I Stavanger er det flere moskeer - kan det være aktuelt å besøke en av dem? Hvorfor? Hvorfor ikke?

27

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

U – kurven er et bilde på faser man kan gå igjennom når man flytter fra et sted til et annet.

• Turistfasen • Sjokkfasen • Reaksjons- og bearbeidingsfasen • Nyorienteringsfasen

U – kurven "Her går det bra!"

Turistfase

Nyorienteringsfase

TID Reaksjons- og bearbeidingsfase Krise "Jeg vil hjem!"

Inspirert av Øyvind Dahl

28

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Sjokkfase

I barnehagen møter vi foreldre (og barn) som går gjennom de ulike fasene i u – kurven. De ulike fasene som gjennomleves, kan fremstilles som en trivselskurve. Det kan være nyttig å kjenne til den prosessen mange går igjennom når man flyttet til et nytt sted.

1. E nkelte har kalt denne fasen for «hvetebrødsdagene». Det nye ­oppleves som interessant og spennende, kanskje til og med litt romantisk.Det nye virker spennende og man er nysgjerrig og positiv.

2. E tter en stund er det ikke uvanlig å få et «kultursjokk». Språket er vanskelig. Savnet etter venner og familie. Nye lukter, nye vaner, ny mat.

Mange lengter hjem.

3. D e fleste kommer heldigvis gradvis, over i denne fasen. Den kjennetegnes av at vi begynner å mestre deler av språket, av innkjøpene, av nye myntenheter, og begynner å bli kjent med noen av de lokale. Når vi kan begynne å spøke, og le litt av oss selv, er det tegn på at vi er i gang med å arbeide oss ut av den dypeste dalen.

4. D ette er veien opp bakken på den andre siden av U-dalen. Vi har tatt konsekvensen av flyttingen og alle forandringene og forsøker å gjøre det beste ut av det. Litt etter litt lærer vi språket bedre og bedre.

Refleksjon • Vi trenger ikke å flytte langt for å kjenne oss igjen i u – kurvens ulike faser. Har du selv vært gjennom disse fasene i forbindelse med flytting?

• Tenk igjennom familiene på din avdeling? Eller personal du jobber med? Har du «fulgt» noen gjennom disse fasene?

• Hvordan kan du som personal i barnehagen møte foreldre som gjennomgår sjokkfasen?

• Hvordan påvirker det barna at foreldrene er i sjokkfasen?

• Hva med de foreldrene som strever med å komme seg videre til fase 3 og 4 ? Hvordan kan barnehagen bidra positivt?

Praktiske oppgaver • «Bli kjent-samtaler» skjema: på nettressursen finner du forslag til første bli kjent samtaler med foreldre med flerspråklig bakgrunn.

• Gå igjennom bli kjent-hefte. Kan dette brukes på neste foreldresamtale hos dere? www.johannes.no

29

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Foto: iStockphoto

Ringer i vann...

30

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

Refleksjon • Hvilke opplevelser, erfaringer og kunnskap om mangfold vil vi at barna i vür barnehage skal ta med seg fra barnehagetiden? • Hvilke ringvirkninger vil vi at barnehagen skal gi for samfunnet?

31

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse

32

| Praksiskalender for Interkulturell kompetanse