Studentavis for Høgskolen i Lillehammer Oktober 2010
Karpe, grisen, grøss, sex, filmklubb, SAIH m.m.
OM PROFHIL
studentavisa profHiL september 2010 s: 2
profHiL er en uavhengig avis drevet av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Avisens hovedmål er å vekke engasjement, få frem sannheten, skape debatt og gi rom for ulike meninger og kulturelle fenomener. Har du kommentarer, innvendinger eller mener du at du eller andre er blitt feilsitert eller fremstilt på en ukorrekt måte, bør du sende oss en mail. Alle, student eller ikke, kan tipse oss, sende inn bidrag og leserinnlegg. Enhver kopiering av avisen er i strid med åndsverksloven og kan medføre straffeforfølgelse.
En avis lager seg ikke selv, og disse har bidratt i dette nummeret: Journalister og skribenter Veronica Blumenthal, Trym Øvergård, Tonje Svendsen, Ida Christine Bjarnaberg, Linn Pettersen, Nicky Brinkman, Maryam Talbanpira, Henrik Stein Hofstad, Thale Tveita Foto Anders Skjærseth, Line Dobrown, Linn Pettersen, Maryam Talbanpira, Thale Tveita Forside Anders Skjærseth Layout Mina Evenrud Annonse- og Økonomiansvarlig Ida Christine Bjarnaberg, Redaktør Thea Nicoline Dessen Trykk Dialecta Kommunikasjon AS Fakkelgården, Storhove, 2624 Lillehammer Opplag 1 000 Adresse profHiL Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 Lillehammer Epost profhil@gmail.com Webside http://profhil.hil.no
Innhold
side 03 – Stop sexual apartheid! side 04 – A Dutch girl in Lillehammer side 05 – Premiere for Lilehammer Filmklubb side 06 – «Bli kjent» dag med SkHiLåmi og friluftsgruppa side 07 – Grisen. Jazz og Jenter side 08 – Karpe Diem side 09 – Karpe Diem side 10 – SEX in the OLYMPIC CITY side 11 – SEX in the OLYMPIC CITY side 12 – GRAFFWARS lansering side 13 – Tonje snakker om sex ,/ Idas grøsser historie side 14 – Grøss fortsetter side 15 – Skjer
Redaksjonen avsluttet
18.10.10 Deadline for neste nr.:
01.11.10 Leder
Sommeren er definitivt over for denne gang; brunfargen overhode ikke tilstedeværende, klærne igjen mørke og laget av stoffer som ull og sommerforelskelsen du gikk med i hele ferien visste seg å være nettopp akkurat det: en SOMMERforelskelse. Høsten har tatt tak i Lillehammer med både klør og tenner, det samme bør pensumbøkene ha gjort. Selv har jeg begynt å uroe meg for ting jeg absolutt ikke tenker på om sommeren; for eksempel nærliggende eksamener jeg ikke har begynt å lese til enda, strømregningers størrelse utover vinterhalvåret, hvor solid ullsokkebeholdningen er – og hvor befinner egentlig skiene mine seg? Mest bekymret er jeg vel trolig for eksamen. Som vanlig ligger jeg alt for langt bak med lesing av pensum, så alt er som det pleier: Status quo. Der kommer den antakeligvis til å holde seg stabil til etter eksamen – og ingen leser vel pensum etter det? Jeg undrer meg ofte min egen skippertaksmentalitet, og unnskylder den med at jeg «jobber best under press». Antakeligvis er jeg ikke den eneste som gjør dette, og like naivt velkommer jeg rollen som uovertruffen skippertaksdronning hver eneste gang sjansen byr seg. Og gjør det allikevel overraskende greit, men fra nå av (imorgen) skal ting endre seg. Nå er det nemlig kun 18 dager til eksamen – det vil si 432 timer til jeg sitter nervøs foran pulten, til glede for hjelpsomme pensjonister, som fyller dagene sine med noe så lite hyggelig som eksamener. Disse må jo være de eneste som faktisk stortrives i eksamensperiodene, tenk deg så hyggelig å omgi seg med stressende studenter hver dag! (NOT!) Om jeg starter å lese nå og leser helt frem til eksamen har jeg 25 920 sekunder å lese på. Men nå er det jo lite trolig at det kommer til å skje, det kan alle som kjenner meg, samt vet noe om å leve på generell basis forstå. Jeg må jo bruke tid på å for eksempel gjøre trivielle ting som å sove, dusje og spise. Desto viktigere bruke tid på viktige ting som å se på TV-serier på nett (alfa og omega), tjene penger til livets opphold, drikke øl (livsviktig for studenter) og se på italienske filmer jeg ikke forstår (ey, faktisk skolerelatert da). Nei. Høsten ass. Jeg vil heller regne på hyggeligere ting. Som for eksempel at i neste måned har jeg bursdag og blir 210 240 timer gammel, eller at julaften er om 7140 kvarter, at jeg snart stikker til Australia og soler meg i 40 timer hvis jeg soler meg 2 timer hver dag, og at neste sommerferie er om sånn cirka 245 dager. Yes. Plenty med tid til å gjennomføre mange skippertak til. Thea Nicoline Dessen
studentavisa profHiL september 2010 s: 3
SAIH KAMPANJEUKE
Stop sexual apartheid! I over 80 land i verden er homoseksualitet ulovlig, og i sju land kan en få dødsstraff. På skoler og universitet verden over opplever skeive ungdommer å bli undertrykket, mobbet og utsatt for vold. Den utbredte diskrimineringen av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) presser skeive personer ut av utdanningsinstitusjonene eller tvinger dem til å leve i skjul og i frykt. Både studenter og akademikere opplever diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering eller kjønnsuttrykk. Diskriminering er et stort hinder for at alle på lik linje skal kunne fullføre sin utdanning, leve verdige liv og delta i samfunnet. Alle har lik rett til utdanning, og utdanningsinstitusjoner har ansvar for å aktivt motarbeide diskriminering.
Tekst: Linn Pettersen og Ida Christine Bjarnaberg Foto: Line Dobrowen
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond arrangerte i oktober en kampanje for å sette fokus på dette. Kampanjen het «Stop sexual apartheid», og går ut på å rive ned fordommer og diskriminering mellom mennesker av forskjellig seksuell legning. Meningen med prosjektet er å opplyse mennesker om situasjonen som skjer rundt i verden. I løpet av fem dager ble det vist film, holdt foredrag og stilt På bildet: (F.v) Anette Remme, Anzio Jacobs, Line Dobrowen og Marit Godeseth spørsmål rundt temaet. Onsdag kveld satt 17 studenter klar med popkorn og pizza i au- Informasjon og opplæring er nøkkelen ditorium H, for å se den kritikerroste filmen Milk. Etter filmen til å lykkes hadde Elisabeth Wilmar fra Skeiv Ungdom tavleundervisning I tillegg til Jacobs snakket Anette Remme, nestleder i SAIH om homofili og begrepet «heteronormalitet» (Sjekk internett for Norge, om at informasjon og opplæring er nøkkelen til å lykkes. definisjon). Leder for likeverdsåret på HiL, Marit Godeseth, fortalte om arbeidet som blir gjort på høgskolen. Hun takket Line Dobrowen for arbeidet hun har lagt ned i kampanjen: «En av hovedattraksjonene var et rom kalt ‹alternative sex room›, der dildoer og «På vegne av likeverdsåret 2010 vil jeg rette en stor takk til SAIH ved Line Dobrowen som har krem ble slått og sprayet om hverandre» tatt initiativ til et samarbeid om denne kampanMandag 11. oktober var det duket for foredrag og debatt i jeuken her på HiL, og som har planlagt og gjenDownHiL, hvor gjesteforelesere delte erfaringer. Hovedforenomført flere arrangementer på en utmerket leseren var Anzio Jacobs, en bifil student fra Sør-Afrika som måte.» representerte LHBT-organisasjoner i Sør-Afrika. Han fortalte om arbeidet de gjør der, blant annet en kampanje kalt «fuck Både Jacobs og Remme hadde et siste budskap å spre ut til alle me queer». Den gikk ut på at de tvang elevene ved universitetet som leser ProfHIL; Det handler ikke lenger om å tolerere hohans til å åpne opp øynene for homofili, ved å provosere. For å mofili. Det er ikke lenger nok bare å tolerere at homofili finnes. vise at også homofile er sammensatte mennesker, fikk de bruke Det handler om akseptere og integrere homofile inn i samfunen korridor på skolen, og lage åtte forskjellige rom. Bak åtte net. De skillene som finnes mellom de forskjellige seksuelle dører fikk elevene møte homofile i forskjellige situasjoner. Dør legningene må brytes ned. Der ute i verdens finnes det utrolig nummer én skjulte to gutter som i bare undertøyet danset og mange mennesker som hver dag får lide bare fordi de er homosang til Lady Gaga. Bak andre dører kunne man blant annet se file, bare fordi de ikke prøver å lyve om hvem de er. Dette er feil. triste, lekne og seriøse homofile. En av hovedattraksjonene var et rom kalt «alternative sex room», der dildoer og krem ble slått Still opp for disse ungdommene og skriv under på SAIH’s og sprayet om hverandre. Kampanjen ble holdt for å vise at hokampanje: Om du ønsker å bidra til kampanjen kan du gå inn mofile er som alle andre, slik at homofili ikke bare blir tolerert. på www.saih.no/skrivunder og signere på følgende punkter: Jacobs la vekt på at toleranse er et skritt i riktig retning, men at det ikke er målet. Målet er å inkludere og integrere homofili - Jeg krever at alle universitet og høgskoler verden i samfunnet, slik at det ikke spiller noen rolle hvilken legning over skal være diskrimineringsfrie soner. man har. - Jeg krever at norske lærested skal ha en aktiv politikk mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. Jeg krever at norske lærested, studentpolitikere og relevante Vil du lese mer om SAIH’s og deres arbeid, logg deg organisasjoner tar opp temaet med nasjonale og internasjonale inn på www.saih.no/lillehammer eller ta kontakt på: samarbeidspartnere.
saih.lillehammer.no
AKTUELT
studentavisa profHiL september 2010 s: 4
Text: Nicky Brinkman
A Dutch girl in Lillehammer
Foreigners think that all the Dutch people live in mills, that we wear wooden shoes, that we only have tulips to hide our weed and that we eat cheese the whole day. When you live in the Netherlands you never think of what other countries think about you, but when you plan to leave your lovely country, you suddenly are thinking about your new hometown the same way. I started to think about Norway. The only things I could come up with was the nature, the cold weather and the expensive alcohol. Reason enough to explore it for myself. After two months in Lillehammer I really can tell a lot more about Norway, Norwegians and Norwegian culture in the perspective of a Dutch girl. It’s true, Norway is a beautiful country. Behind every house rises a hill covered with threes. The sky is amazing in every kind of weather and everywhere you look there is nature. Soon there will be snow and Lillehammer will be even more magical then it already is A Norwegian girl put a book into my hands about Norwegian culture and traditions. The only thing I remembered was the chapter where they talked about punctuality. Norwegians don’t appreciate it, when people are late. The first time I waited for the bus, it was too late. The second time I waited for the bus, it was too late. The first time I waited for a Norwegian, she was
too late. The second time I was expecting a Norwegian, she was too late. Norwegian punctuality! They are only on time when there is free food or free beer! And I thought only Dutch people do anything for free stuff ! Remember, Norway is an expensive country! I still hear the voices. I thought it couldn’t be that bad, until the first time I set foot in the supermarket. I was shocked. I’m Dutch, I like things to be cheap. I don’t like to pay 20 NOK for milk, when I pay 8 NOK in the Netherlands. They told me that I would get used to it. After two months I kind of did. When you are 15 years old in the Netherlands and you are going to a high school party, the only way to get alcohol in your blood is by having pre-parties. When you pass the age of 18 you switch from pre-party to after-party. Eat as much fat as you can to get the alcohol out of your blood. Coming to Norway means going back to the age of 15 again and drink as much as you can before you go out to town. It’s the only way to get drunk without getting broke. Besides the prices and the Norwegian punctuality, Norway is already an unique experience for me! Norwegians are very friendly and when they have enough alcohol in their blood, they even speak English to you.
Tidenes fagboksalg Mjøsbok Lillehammer har tidenes fagboksalg 1.-5. november.
Mjøsbok
Nesten 5000 bøker skal ut! Fyll en bærepose for 200 kroner! Det legges ut omtrent 1000 nye bøker hver dag kl 10.00, og salget avsluttes kl 16.00 hver ettermiddag. Det finnes ingen oversikt over hvilke titler, så vil du ha bøker må du møte opp i butikken.
Løp og kjøp!
STUDENTENES EGEN BOKHANDEL
TLF: 61 28 74 10 E-POST: MJOSBOK@SOPP.NO
AKTUELT
studentavisa profHiL september 2010 s: 5
TALK
Er dette deg? - pålitelig
- godt humør
- innsatsvillig
Ta kontakt snarest for mer informasjon
Lillehammer Filmklubb premiere Tekst og foto: Linn Pettersen
Det er lørdag formiddag på Lillehammer Kino. 20 filmentusiaster vrimler rundt et bord med hjemmebakte muffins og kanner med kaffe. Samtalene dreier seg om film og muffins, som for øvrig er både grønne og rosa med masse glasur. Inne i kinosalen er det fritt valg av sete. Vi lener oss tilbake og blir tatt 40 år tilbake i tid. Velkommen til Lillehammer Filmklubb. LFK er atter en gang et faktum. Sesongens første filmvisning var lørdag 9. oktober, og da var det en ekte spagettiwestern som lå klar i filmrullen. The good the bad and the ugly fra 1966 med en ung Clint Eastwood. Før filmen begynte ble den presentert for oss av en entusiastisk filmelsker. En rask gjennomgang av virkemidler, sjanger og hva man kan legge merke til, utviklet seg til en hyllest til filmen. For å sitere: «Dette er en skitten film. Visuelt sett, altså.» Slikt skaper forventninger, men filmen holdt til forventningene. Slike filmer lages ikke lenger, og det var noe spesielt med å dele den med et knippe andre mennesker i en stor kinosal. Filmen kan du se hjemme, men opplevelsen får du når du spiser muffins i en kinosal. Etter filmen var det også mulig å delta på filmquiz på Café Stift, noe som skal arrangeres i sammenheng med hver filmvisning utover høsten. Neste filmopplevelse er 23. oktober, og da er det Donnie Darko som står på plakaten. Det vil også denne gangen bli servert kaffe og noe å bite i før filmen starter.
FRITID
studentavisa profHiL september 2010 s: 6
«Bli kjent» dag med SkHiLåmi og Friluftsgruppa! Tekst og foto: Maryam Talbanpira
Friluftsgruppa og SkHiLåmi hadde en vellykket «bli kjent» dag for gamle, nye medlemmer og nysgjerrige sjeler. Dagen startet i Søndre Park hvor det var satt ut diverse leker til alle som møtte opp. Det var bare å stelle seg i kø for å delta på Boccia, Krocket, Kube og den alltid så populære slakklina. Hvis man ikke ønsket dette så kunne man også nyte den solfylte høstdagen på plenen med hyggelig selskap. Deretter flyttet festen seg til Bingo’n hvor det ble servert pizza. Kvelden bygget seg videre med konkurTop 5 vinnerne av Stolleken! ranser som den klassiske stolleken og Limbo! Vinneren av Limbo konkurransen ble Thale Schaanning Heiberg som fikk en slakklinesett til verdi av 1 700,- Gratulerer! Kvelden fanget mange nye medlemmer for både SkHiLåmi og Friluftsgruppa. Heidi og Ola koser seg på Bingo’n Kosen ble avsluttet med glade folk som hadde en hyggelig opplevelse samt ble kjent med nye mennesker.
Godt å få støtte når man prøver noe nytt
Vinneren av Limbo konkurransen med gevinst Thale Schaanning Heiberg Stolleksen!
KULTUR
studentavisa profHiL september 2010 s: 7
Grisen, Jazz og Jenter Tekst: Henrik Stein Hofstad
Mange kaller meg for Grisen, av ukjente og mystiske grunner, og det er mange ting jeg ikke vet om jenter, og om jazz. Dette har kun blitt tydeligere i løpet av de siste ukene, når jeg har jobbet som artistansvarlig på JazzIncubator. Jeg har alltid forestilt meg at jazz var rimelig kjipt, ofte heisrelatert og at det involverte noen blåseinstrumenter og en eller annen overvektig svart mann som roper: «Skibb-i-de-bopp» om igjen og om igjen. Men det er ikke alltid sånn. Jazz kan egentlig være ganske fett. JazzIncubator samler deilige unge jazzmusikere fra Norge, Finland, Danmark, Sverige og Island som spiller alt fra rock til fønk til a cappella-hygge, jazzstyle, med akkurat nok heis og en smule «Skibb-i-de-bopp». Men man må jo organisere dette her. Vi må booke artister, gi dem mat, passe på dem, lage plakater, skaffe penger og en røys med andre greier. Til det trenger man ti vakre, intelligente og følelsesladde kvinner. Også Grisen da. Men det er vanskelig ikke å føle seg litt truet av en slik hunnflokk. Fordi når kvinner samles på denne måten, skjer det et eller annet merkelig. Det ene øyeblikket vil de kline med deg og i neste øyeblikk er de sint, fordi du har skrevet alle navnene feil på artistkontraktene eller glemt å booke hotellrom. Jeg veksler mellom opphisselse og fortvilelse hele tiden. Det finnes bare en mann som kan beskrive hva jeg føler. «Eg er bare ein mann, som gjør så godt han kan, men eg får det ikkje te, det er bare sånn det e». – Bjørn Eidsvåg, Norges kuleste mann Uansett har jeg lært at man trenger ikke å vite så mye om jazz eller jenter for å ha det hyggelig eller for å innta musikk. Jeg er kanskje forvirret mesteparten av tiden og skjønner ingenting av hva artistene egentlig mener med «Skibb-i-de-bopp»ene sine, men jeg gjør så godt jeg kan og muligens får jeg litt klinings ut av det. Grisen for Nordisk JazzIncubator 2010
KPL-gjengen bak JazzIncubator
studentavisa profHiL september 2010 s: 8
KULTUR
Karpe Dizm l
Tekst: Veronica Blumenthal og Linn Pettersen Foto: Anders Skjærseth
Klokken er halv elleve og dedikerte fans har allerede ventet foran scenen i en time. Ved et bord sitter to jenter og planlegger hvor de skal overfalle guttene. En av dem hevder å allerede ha rotet med Chirag i turnébussen. Vi nevner at han var flere timer forsinket med flyet,og dro rett ut for å spise, men hun bare avfeier oss med et drømmende rist på hodet. Tilbake ved scenen blir det ropt utkjærlighetserklæringer til de ensomme mikrofonene. Både Chirag og Magdi er tilsynelatende høyt elsket. Guttene selv har akkurat ankommet Bingo'n etter et bedre måltid på Blåmann. «Vi er så jævelig lei hamburgere, pizza og hele den pakka der, vi savner vanlig mat. Junkfood er godt det, men vi har konsert tre dager i uken, og da funker ikke den maten i lengden» forklarer Chirag. «Det er viktig å være streng mot seg selv» skyter Magdi inn. Etter ti år i gamet har Karpe Diem-guttene tydelig lært seg rutiner. Men hva synes de om alle de hylende jentene som venter utenfor? «Vi liker at det er en god blanding i publikumet vårt. En konsert trenger både de som hyler på fremste rad, og de som står bakerst i lokalet med en øl i hånda og nyter musikken. Hei faen, vi kan jo ikke si det, nå kommer jo alle til å ville være de kule som står bakerst i lokalet. Men du må få med det as, at vi liker begge deler.» Insisterer Chirag Hvordan guttene presterer på scenen avhenger av energien i lokalet. De forteller om en gi-gi-situasjon under konserter, der energien som publikum gir, blir gitt tilbake av de på scenen. Men det er de på scenen som må starte. «Vi kliner til først» slår de fast. «Vi løper ut på scenen med max energi, men føler vi at vi ikke får noe tilbake så dabber det litt av. Men det er helt sykt fett når man kjenner energien fra publikum flomme inn over deg. Man blir så sykt gira av det, da kan man liksom ikke la være å gi alt!»
«Tusen takk for at det er
utsolgt!»
Flommende energi var det ikke mangel på. Publikum eksploderte i en orgie av jubel, skrik og dansing/dytting idet Karpe kom til syne. Ja, faktisk var det en liten eksplosjon hver gang hvem-som-helst entret scenen før duoen, det være seg bassisten, en lydtekniker eller han som kom med håndkler. Energien holdt seg oppe mens guttene serverte hits på løpende bånd. Slagere som «Fireogtyvegods», «Ruter», «Regnvær», og «Stjerner» gav publikum det de hadde gledet seg til. Men det som gjorde konserten til «konserten man bør angre på at man ikke var på», var det mellom sangene. «Det lille ekstra» som det også kan kalles. Chirag og Magdi lekte seg på scenen, bokstavelig talt. De danset og tullet og nøt å ha konsert på Lillehammer. Etter alt å dømme fikk de den energien de trengte fra publikum, for når Karpe hopper så hopper Bingo’n og sånn er det bare. Det begynner å bli lenge siden 2000, året da Karpe Diem ble Karpe Diem. De to Osloguttene hadde planer om å forandre norsk hip hop. «Det var ikke vanlig å smile på scenen på den tida, og i begynnelsen overdrev vi nok smilingen litt.» Men det var de sterke tekstene som gjorde duoen kjent. Den dag i dag kommer det ønsker om de kan spille gamle låter, som «Kunsten å være inder» når de har konsert. Mye har skjedd siden guttene først ble med i gamet. Det var blant annet en beef på gang mellom Karpe og Opplands store sønner Jaa9 og OnklP for en stund tilbake. «Når du driver med Hip-Hop i et lite land som dette og er 18-19 år, så er alle som driver med det samme konkurrenter. Folk som stepper på ditt terf lissom. Men den greia der har vi vokst ifra nå as» bortforklarer Karpe. Årets turné inkluderer alt fra Rockefeller, til samfunnshus og en stor andel studentsteder; for det er slik de liker det. De forklarer oss hvorfor: «Vi liker å spille på forskjellige typer steder, for det er jo sånn det er, publikumet vårt er spredt rundt på små og store steder over hele landet. Vi liker det særlig godt hvis stedet er rart og spesielt, da vil vi spille der. Jo rarere jo bedre, Potetfestivalen på Gran for eksempel, der måtte vi jo bare spille! Det samme gjelder det å spille for studenter, det blir ofte en annen opplevelse, det er liksom en helt annen setting rundt det, enn det er på de store spillestedene, men det er det som er fett da, det er sånn det blir bra historier av.»
studentavisa profHiL september 2010 s: 9
m lizm
For noen år siden gjorde begge artistene ferdig bachelorgradene sine, ved siden av musikkarrieren. Vi spør hva de savner mest fra studenttiden. «Å henge med folk som ikke driver med musikk. Nå er vi jo stort sett bare omgitt av folk som er i bransjen og de fleste vennene er jo også det, så det å henge med folk som bryr seg om helt andre ting. Men vi lever ikke akkurat som superstars.» Magdi forteller at livsstilen deres gir dem to adskilte liv: Ett turnéliv med galskap og full pakke og ett sivilt liv. Det er som å jobbe på en oljeplattform, 3 uker på og 3 uker av. «Bortsett fra at det er en sykt fet oljeplattform der alle digger deg!» kommenterer en selvtilfreds Chirag. Selv om oppvarmingsbandet ikke gjorde mye annet enn å hype opp Karpe Diem var det vel fortjent, for Karpe leverer. Og viser seg verdig til å stå på scenen for et fullsatt Bingo’n, og føyer seg dermed inn i rekken blant norske storheter som Paperboys, BigBang og Surferosa som tidligere har gjort det samme. Og er det noe Karpe-guttene selv vil si til de som møtte opp på Bingo’n denne herlige onsdagskvelden? «Tusen takk for at det er utsolgt!»
KULTUR
SEX in the OLYMPIC CITY
studentavisa profHiL september 2010 s: 10
SEX
t
Tekst: Trym Øvergård
e
h i
n
CITY
Flinke piker
Okei, jeg må på forhånd advare om at deler av denne artikkelen kan virke litt som et hastverksarbeid. Men det finnes det særdeles gode grunner til. Opprinnelig var det nemlig min intensjon at månedens bidrag skulle dryppe av bitterhet, sjalusi og seksuell frustrasjon. Det hadde nemlig vært… skal vi si, en smule stille i fjøset en liten stund her i gården, mens vennene mine horet rundt med diverse førsteklassinger som ikke visste bedre. Jeg hadde motvillig tatt konsekvensen av dette og bestemt meg for å lyse dem ut som de løsaktige kjøttstykkene jeg mente de var, slik at jeg gjennom dem kunne leve det livet jeg så desperat lengtet tilbake til og gjøre ny research til denne spalten, siden jeg allerede for lengst har spredd mine gamle sexhistorier for alle vinder via Facebook, blogg og jungeltelegraf. Men nå har jeg fått meg rojalt i løpet av den siste uka, og under tidvis nokså heftige omstendigheter. Juhu, sa folk! Det var nesten som å ta jomfrudommen igjen, skal jeg si deg. Etter denne noe overraskende utviklingen syntes jeg at jeg måtte skrape vekk den verste meggingen. Uansett er dette fremdeles en presentasjon av venninnegjengen min, bare for at dere skal forstå hvilket miljø jeg er belemret med, og hvorfor nettopp jeg har blitt pålagt å skrive en fast sexspalte uten engang å ha bedt om det. Jeg er nemlig ikke alene om prosjektet. Jeg har gode støttespillere. For å si det sånn.
Venninne #1 innbilder jeg meg at jeg kjenner nokså ut
og inn. Nesten bokstavelig talt, men ikke helt. Yikes. La meg bare si det sånn at det er mye man kan få seg til å gjøre når man har tomannsnachspiel på Chatroulette til klokken 10 på morgenen. Denne jenta er alltid blid og i overkant jovial, hvilket innebærer at hun sjelden sier nei til noe som helst. Hint, hint. Men blid som hun er, rister hun bare oppgitt på hodet, sier jaja og går på en ny smell helgen etter. Liker. Hun har en aldri så liten tilbøyelighet for snowboardmiljøet, og er på fornavn med hver eneste brettkis i mils omkrets, selv om hun kanskje snakket med fyren drita full i to minutter påsken 2006. Om det er selve snowboarderen eller om det er alle accessoriene som lokker, er imidlertid en smule uvisst. Jeg mener, vi snakker om jenta som en gang ble med en fyr på handikaptoalettet på Brenneriet (med alt det innebærer) kun for å stjele gogglesene hans. De henger fremdeles på skryteveggen på soverommet hennes, slik min far fra de dypeste Trysilskogene henger opp elghorn i kjellerstua hjemme. Creds. Hun er for øvrig matchmakeren fra helvete, for selv med to sixpacks innabords har hun for all del alle andres beste i tankene. Fra det øyeblikket du nevner at en fyr er søt, snakker vi om sekunder før hun har vandret bort til ham og – etter eget utsagn – “giftet deg bort” til vedkommende. Det kan innimellom, eller faktisk nokså ofte, føre til pinligheter. Ikke så mye for hennes del, der hun smilende og fornøyd setter klørne i neste intetanende og kjærlighetssyke venninne, men for deg. Og ham – som helt plutselig har sluttet å hilse på deg på skolen mandagen etter. Det er jeg ikke alene om å kunne skrive under på. Men hun mener det tross alt godt, og iblant funker jo faktisk strategien. Spesielt for henne selv; hun er jaggu meg dyktig til å gifte bort seg selv når det trengs.
Venninne #2 er litt av et tilfelle. Her snakker vi om et
vesen fylt av kontraster. For folk på utsiden kan hun nok virke særs seriøs og som litt av et maktmenneske siden hun er med på absolutt ALT, men for oss privilegerte og innviede er hun en evig kilde til utagerende fyllehistorier og påfølgende sengeeskapader. Eller, seng og seng. Man kan da kose seg på så mang en plass. Der har hun og jeg noe til felles, kan du si. Apropos det, så har faktisk denne jenta æren av å ha noe helt eget til felles med meg; hun er per dags dato den eneste – så vidt meg bekjent – som har pult samme fyr som meg. Vi er med andre ord en form for fuckfriends. Etter vår egen definisjon, vel å merke. Jeg må beskjemmet innrømme at fyren for så vidt var litt ivrigere på å holde kontakten med henne enn med meg, uvisst hvorfor, men nå er akkurat denne jenta rimelig vant til å hanskes med innpåslitne individer. Jeg vet ikke hva det er hun gjør “feil” – og hun stiller seg i hvert fall uforstående til det selv – men det finnes ikke grenser for hvilke freaks og stalkers som har lagt sin elsk på henne. Det er fristende å oppgi arbeidsplassen hennes, men jeg har lovet å holde identiteten til disse jentene skjult (hvilket jeg egentlig håper jeg gjør en dårlig jobb med å få til), så jeg nøyer meg bare med å si at noe av grunnen til at stedet gjør det så bra som det gjør, sikkert er fordi Lillehammer Raritetsforbunds samlede verker mer enn gjerne legger igjen halve studentlånet der kun for sjansen til å sikle litt på dørstokken i håp om at hun er på jobb. Noe av det kommer nok av at hun, i likhet med venninne #1, er så forbanna jovial. Hun holder sjelden kjeft (men er heldigvis en av de som har hjemmel til å la skravla gå), og når man med det kontaktbehovet i tillegg har klippekort på samtlige utesteder i byen, er det ikke til å unngå at man støter på en og annen sosialt tilbakestående etterdilter. Hadde hun bare sluttet å gi ut nummeret sitt til hver og en som spør, ville nok sikkert mye vært avverget. Men fylla har skylda, og gammel tispe er tross alt vond å vende. Eller, høhø, vond å vende, du liksom.
«Nå må dere ikke bli skremt da, gutter. Eller eventuelt jenter»
studentavisa profHiL september 2010 s: 11 Venninne #3 har nylig gjort en kardinalfeil. Hun har
gått hen og blitt nokså enmannsorientert. Du vet, nesten fått kjæreste. Æsj. Selvfølgelig er ikke den utkårede fra Lillehammer, for i denne byen finnes det ikke et eneste forbanna sunt forhold eller en eneste ukomplisert kar etter min mening (noe jeg for øvrig har store planer om å utbrodere ved en senere og litt mer seriøs anledning), og det byr jo på utfordringer. Også for oss i vennegjengen, for det innebærer at hun må dele opp tiden sin mellom Lillehammer og en – fy skam seg – annen Mjøsby. Jeg kan derfor ikke med god samvittighet legge en salgsstrategi for jenta, siden hun strengt tatt ikke er på markedet, men jeg kan i det minste si at hun ikke akkurat er uerfaren. Folkeslaget hennes er sjelden det. Hun er fra den kanten av landet, du vet. Og jeg vet om enkelte gutter som fremdeles sliter med traumer fra den tiden hun og jeg i fellesskap gikk på tungevoldtektsrunder på Brenneriet. Stakkars små. Legg merke til at jeg sier små. Jenta er cougar.
Venninne #4 kommer fra bøgda. Tjukkeste Innlandet,
faktisk. Og om noen kan skrive under på at prepubertal festing på lok’kalet og hjemmebrent på plastdunk fører til bekymringsverdige innstillinger til knulling, så er det faen meg jeg. Denne jenta er neimen ikke noe unntak fra regelen; hun klarte i fadderuka å lure med seg en hjem ved å skryte av hvor god hun er i senga. Seriøst. Eier ikke skam, vet du. På den annen side hadde hun vel godt grunnlag for å hevde såpass, for han kom jaggu tilbake senere og ba om mer. Da hadde hun imidlertid gått videre, men så kan man heller ikke drøye ved gamle engangsligg når man har som mål å feie over samtlige årsstudier ved HiL. Personlig mistenker jeg at hun faktisk og taktisk går fra Mjøsby til Mjøsby, for en av nabobyene har hun allerede måttet evakuere fra. Og hun har selv sagt at hun er lite lysten på å prøve ut utelivet der ever again, så noen svin på skogen er det liten diskusjon om at det er der i gård0en. (Haha, tok du den? Svin på skogen? LOL. Den var intern.) Det sier jo litt at på en nylig tilbakelagt roadtrip kjørte hun med lettere nervøst blikk gjennom denne byen hvis navn skal holdes hemmelig – inkludert omegn – og pekte ut hvor hun hadde hatt seg hen. Vi som satt på følte oss jo som de reneste charterturister. Var mye å se på, kan du si. Hun har ikke ligget på latsiden i Lillehammer heller; for en stund siden fikk jeg følgende tekstmelding på morgenkvisten: “FML, det var ett ligg jeg kunne klart meg foruten! Det her er SÅ walk of shame!” Ekstra lættis er det at til tross for at det var überkleint helt fra starten av, så lot hun ham like godt slippe til, ikke bare én, men to ganger. Siden hun først var der, liksom. Det er bygdementalitet i et nøtteskall.
Venninne #5 gikk nylig på den samme smellen som ven-
ninne #3, nemlig det å favorisere én fyr over lengre tid. Slik kan man ikke krøkes, den som god tøs skal bli. Samtidig er hun den av oss som er tøffest i trynet og tar minst bullshit, og følgelig den med de høyeste standardene for hvilke utskudd hun tildeler æren av å få logre etter henne hjem. Så det er liksom litt mindre å peke og le av. Huff, dette er grunnen til at jeg egentlig ikke liker å henge med folk som har verdier. Men kanskje vi trenger en liten voice of reason innimellom. Kan jo umulig skade, tenker jeg. Hun var for så vidt ikke akkurat urørt inntil den ovenfor nevnte fyren kom ruslende forbi, og ekstra underholdende er
SEX in the OLYMPIC CITY det jo at hun har hatt en tendens til å holde seg innenfor et noe begrenset miljø. Og er du som jeg, så humrer man litt ekstra i skjegget når man vet hva visse bekjente tenner på. Nå tenker jeg det er et par stykker som blir en smule nervøse, men frykt ikke. Som jeg sa; denne jenta er kvalitetsorientert. Hun om det, men poenget er at hun neppe kommer til å ta deg med hjem bare for å få en morsom historie i boka, slik jeg nå og da har for vane å gjøre. Av samme grunn gjør hun ikke narr av deg etterpå. Eller. Som regel ikke, i hvert fall. Hihi, jeg har så lyst til å nevne navn! Faen ta kildevern, ass.
Venninne #6 er den av oss som kommer nærmest det å
være klinisk nymfoman. Og det sier litt i dette selskapet. Til alt overmål er hun dessuten en anelse bifil(…), så jenta klarer som regel å ordne seg. Akkurat som venninne #5 har hun også lett for å rote seg borti kjentfolk, så HiL – samt store deler av Lillehammer sentrum generelt – er jo en vandrende innholdsfortegnelse over ofre for denne orkanen av østrogen. Hun har svart belte i øldrikking og går ikke av veien for en uke i strekk på byen, samtidig som det er fysisk umulig for henne å henge med geipen. Klart hun får stapp, liksom. Mer enn dette er det egentlig ikke vits i at jeg skriver, for med tanke på de utsvevende historiene jeg kunne delt med dere, vil jeg ikke klare å bestemme meg for hvor jeg skal slutte. Dessuten vet du allerede hvem hun er nå; hun lesba som alltid gliser. Enten vet du det fordi du allerede har vært på besøk, eller fordi du lenge har hatt lyst til det.
Venninne #7 har i likhet med undertegnede hatt en liten
tørkeperiode i det siste. Det er solidaritet, det, og settes umåtelig pris på uansett om det er motvillig eller ei. Nå har jeg imidlertid fått et par gode og grundige gjennomkjøringer, så jeg skal gi henne tillatelse til å pule igjen. Med tanke på de ville kjendishistoriene og den mest omgjengelige humoren i mils omkrets, burde det ikke være særlig vanskelig å sjarmere den første og beste trill rundt og sporenstreks hjem. Dessuten er hun lettere forfyllet samtidig som hun er et arbeidsrivjern uten sammenligning, så du får liksom det beste av to verdener. Dette unikumet har videre intensjoner om å gjøre karriere i Lillehammer, så du kan allerede advare kommende generasjoner. Ellers kan lillebroren din bli et nokså lett bytte. Nei, vent nå litt. Ikke advar ham. Give the bitch a bone(r). Hun skal få lov.
Oppsummering: Nå må dere ikke bli skremt da, gutter.
Eller eventuelt jenter. Selv om det ikke finnes et vettug hode på deling dem imellom, er det en knakandes kjekk jentegjeng som vet hva de driver med. Jeg vet utmerket godt at det er flere av dere lesere som har vært bortpå minst én – og antakeligvis et par – av oss, og jeg vet også at dere kan bekrefte at vi har skills. Og vi er som regel snille med dere når vi diskuterer dere i etterkant. Dette er med andre ord ingen advarselplakat; det er mer en kontaktannonse. Var det en av disse som fanget oppmerksomheten din, det være seg om du har vært der før eller om du er en ny interessent, kan du bare ta og huke tak i meg neste gang du ser meg. Jeg fikser dere opp. Uansett om det er meg eller ei av venninnene mine du har lyst på, så husk at du dermed bidrar til studentavisa i tillegg. Og det er tross alt viktig å engasjere seg utenfor studiene. Velkommen skal du være.
studentavisa profHiL september 2010 s: 12
Graffwars lansering! Tekst og foto: Thale Tveita
Lanseringen av Graff Wars ble lagt til Oslo Bokfestival (17-19 september 2010) Og etter noe forsinkelser i omkledningen kom stormtroopers opp på Egertorget til publikums store glede, da også Dart Vader kom lot ikke folk vente lenge før både store og små løp fram for å bli avbildet med (anti)heltene. Etter fotoseansen bar det opp til Spikerscena hvor det kom tydligere fram at dette var en boklansering. Nostalgiske tilskuere jublet da Topper & Cadbury spilte Star Wars inspirert elektronika mens Stormtroopers, Darth Vader og Rebel Warriors entret scenen og gikk over til breakebattle mot danserne Changier og Bjørn. Forelegger Martin Berdahl ankommer scenen og forteller om lanseringen av graffitiboken. Ingenting kan sies å ha større påvirkningskraft på ungdomskulturen de siste tiårene en George Luckas’ Star Wars. Dette kommer nå også mer til syne igjennom gatekunsten, allerede fra 1970 tallets USA finner man Darth Vader og Storm troopers malt på undergrunnen. Fra 80 tallet har dette eksplodert og blitt en av verdens største subkulturer. Nå kan du like gjerne finne Star Wars inspirert grafitti i Afrika og Asia som i Europa eller USA . Graff Wars dekket et lite utvalg artister til magasinet Fat Cap’s tjue års jubeleum, men ble så godt motatt at det i september 2010 er blitt norges første Star Wars bok.
KULTUR Bokinfo
Orginaltittel: Graff Wars Editors: BA Byvold og Martin Bredahl Amundsen Grafisk design: Martin Bredahl Amundsen Forlag: Konturforlag ISBN: 978-82-93053-03-3
Byens største utvalg Spesialtilbud til studentene: Studentrabatt på -20% frem til 01.10. Ellers fast studentrabatt -15% Vi er offisiell birkerbeinerbutikk
Kirkegt. 55, 2609 Lillehammer - Tlf. 61 24 70 70 - www.sport1lillehammer.no
ell kk
studentavisa profHiL september 2010 s: 13
«Hva med litt porno sex? Ja takk eller...»
Porno sex for meg er sex med det lille ekstra, det trenger ikke være så avansert men inneholder det lille ekstra. Her er det bare fantasien som setter en stopper for hva man finner på, og gevinsten kan være at man får en fantastisk og heftig opplevelse sammen med partneren. For å kunne si noe om hva porno sex er må man se på hva vanlig sex innebærer, noe som varierer veldig fra par til par. For noen er det sex i mørket uten en lyd, mens for andre er det lyset på og mye lyd. Men uansett hvordan det er til vanlig er det artig å gjøre noe annet innimellom!! En forutsetning er at man stoler på partneren og at man respekterer hverandres grenser, for selv om jeg synes man skal utfordre både seg selv og partneren litt så skal man ikke tvinge partneren til noe hun eller han ikke vil. Det jeg synes det handler om er å tørre å prøve og hvis man føler at det blir helt feil skal det være rom for å si det og få gehør for at dette er noe man ikke vil allikevel. Pornosex for meg er når jeg og partneren klarer å bygge opp stemninga litt ekstra, vi teaser hverandre, gjerne over litt tid, før vi har sex. Det er ikke sikkert sexen i seg selv er så annerledes enn den er til vanlig, men stemningen og forventningene er det.
Grøss og gru Tekst: Ida Christine Bjarnaberg
Som ny elev her kunne jeg aldri ha trodd at høgskolen i lillehammer skulle være bolig for noe overnaturlig. Det er ikke det inntrykket du får når du kommer inn i disse kjente gangene som du kanskje akkurat har passert gjennom eller det rommet du kanskje akkurat nå sitter i. Personlig var jeg skeptisk til det paranormale helt til denne historien nådde ørene mine. Historien dere nå skal få høre er gjenfortalt av en gammel elev her på skolen og så sann som den kan få blitt. Sett dere godt tilbake i stolen og sørg for å ikke være alene. Og hva du enn nå gjør, ikke se deg over skulderen… Emilie Kristiansen var som så mange studenter før henne, en helt vanlig ung jente som gikk sitt aller første år på høgskolen i lillehammer. Hun studerte psykologi og trodde at alt hadde en mer vitenskapelig årsak, det vil si, til den dagen alt forandret seg. Det var en sen høstkveld, det blåste akkurat nok til at du kunne høre suset når du gikk gjennom de mørke lydløse gangene. Emilie hadde vært sent igjen etter et seminar og stresset for å rekke buss nr.2 inn til sentrum. Hun hadde akkurat passert service torget når hun hører en dør slå opp bak seg. Det er her alt forandret seg …
SEX OG GRØSS Det er deilig å gå og kjenne på følelsen av å være kåt og vite at partneren din er like kåt, og det beste er at man vet at man skal ha sex og få utløp for kåtskapen. Og som jente synes jeg det er deilig å kunne kle meg litt sexy, ta på meg sexy undertøy og strømper, og kjenne på den følelsen det gir meg. Og hvilke forventninger jeg har til reaksjonen jeg får hos partneren min når han oppdager hva jeg har på meg, han får en innpakket presang. Det er mange måter man kan leke seg til dette på, og man trenger ikke ta dette med seg uten for hjemmets fire vegger. Inviter partneren din på middag, gå i korte skjørt uten undertøy og gjør partneren din oppmerksom på det, men vent til etter desserten og kaffen med å ha sex. Jeg kan nesten garantere at partneren din vil sette stor pris på det. Spill et rollespill, gå på byen og sjekk hverandre opp på nytt. Poenget er å lage en stemning der man bygger opp under følelsen av å være kåt og skap en forventning til sexen som kommer. Ta på hverandre på en utfordrende måte, la partneren din få føle hvor kåt du er, og er det ikke passende med sex akkurat der og da bygger man opp forventninger til det som kommer. En annen ting som kan spille en rolle er språkbruken, vær litt frekk og ikke minst vær ærlig. Jeg synes det er lov å fortelle partneren at du digger fitta hennes eller at du synes han har en deilig kuk. Uansett om du ligger, sitter eller står, og synes det er deilig så si det høyt. Her er det ikke selve språkbruken som er viktig, det som er viktig er at man forteller hverandre at det er godt. Enten ved å si det eller stønne. Nå har jeg skrevet tidligere at sex in real life ikke er som på film og jeg holder meg til den, men det er lov å lage lyd for det. Skal du være sikker på at partneren din skjønner at du har det deilig må du gi uttrykk for det på en eller annen måte. Sexen blir bedre hvis man snakker sammen, sex blir bedre hvis man koser seg litt ekstra med hverandre innimellom, la ikke sexlivet drukne i hverdagens mas og jag. Vær litt porno innimellom mot hverandre, det gir god sex!! Lyden av en tung dør som smalt hardt opp akkurat der hun nettopp hadde passert, fikk henne til å skvette såpass at hun mistet bøkene hun hadde holdt i armene rett i gulvet, med et brak som virket mye høyere enn vanlig. Hun snudde seg brått mot stedet hvor døren måtte ha blitt slått åpen. Hun ristet forfjamset på hodet. Alle dørene var lukket. Hun satte seg ned og samlet sammen bøkene. Det måtte ha blitt åpnet en dør et annet sted i nærheten. En lærer eller lignende. Hun så på klokka og ristet oppgitt på hodet. Bussen måtte ha kjørt. Hun rettet seg op og begynte å gå mot utgangen. Hun stoppet brått opp… pustet skjelvende ut… og der hørte hun det igjen. En iskald lav latter som fikk alle hårene på kroppen hennes til å reise seg. Hun snudde seg rundt og forventet å se noe, et eller annet som kunne forklare latteren. Men ingenting, bare stillhet. Hun begynte igjen å gå mot utgangen, men denne gangen atskillig raskere enn før. Igjen og igjen fortsatte hun å repetere for seg selv at det kun var hennes egen innbilling og idet hun tok i døra for å skyve den opp hadde hun klart å overbevise seg selv om at det var mangel på søvn og mat som hadde skapt illusjonen, ingenting annet. Men i det hun rettet blikket mot speilbilde i døren som viste gangen bak henne, kunne ingenting overbevise henne om at den svartkledde bleke jenta var en illusjon. Hun kunne se tynne bleke armer strekke seg etter henne. Hun så sitt eget ansikt forandre utrykk i refleksjonen. Et stort ondskapsfullt smil bredte seg over ansiktet enda hun ikke smilte. Så løp hun ut i mørket, men i det hun så seg over skulderen var gangen igjen like tom og fredelig som da hun entret den.
studentavisa profHiL september 2010 s: 14
GRØSS
Grøss og gru fortsetter.. Dagen etter var alt normalt. Emilie forteller at hun nærmest lo av seg selv og fant flere gode grunner til det hun hadde opplevd, mangel på mat, mye stress, vel, de vanlige grunnene. Det gikk faktisk flere dager før Emilie opplevde noe lignende igjen. Og denne gangen var hun ikke den eneste… Det hadde vært enda en lang dag. Hun gikk ut fra samlingspunktet ved HiLde, rundet svingen for å gå opp en etasje da alle lysene plutselig slukket. Så begynte lysene og skurre. Av og på, av og på i et voldsomt tempo. Plutselig slår de seg på og Emilie retter seg forsiktig opp, livredd for hva som nå skal skje. – Hva var det der? Stemmen får Emilie til å skvette og hun kaster seg rundt for å møte hva det nå enn er som venter. Men det som møter henne er en jente på hennes alder med lyst, nesten hvitt, blondt hår og et uskyldig ansikt prydet med de lyseste blå øynene i denne verden, de kunne ha vært hentet fra himmelen, så blå var de. Hun så ut som en engel, slo Emilie fast og slappet helt av. – Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg kan ikke påstå at jeg likte det noe særlig. Den bleke jenta kommer nærmere. – Ikke jeg heller, la oss stikke herifra. Jeg heter Gabriella forresten. – Emilie, svarte hun og de gikk sammen opp. De var halvveis opp Hollywood trappa da den neste merkelige tingen skjer. Den ekle latteren fylte hele skolen. De så skrekkslagne på hverandre og løp opp resten av trappa. Men i speilbilde foran dem så de ikke seg selv. De så kun ei jente med langt mørkt hår, mørke øyne og et blekt ansikt. Veien var stengt. – Hun tar hevn! Det er derfor hun fanger deg. For mange år siden var det en stor vennegjeng som gikk på denne skolen som leide en hytte et stykke herifra. Hytta begynte å brenne og alle prøvde desperat å komme seg ut. Hun klarte det ikke. Hun døde. Og vennene hennes så tilbake på henne, så at hun ble fanget i ilden, men gikk ikke tilbake for å redde henne. Hun fulgte dem hit. Hun har hjemsøkt denne skolen siden. Hver gang et tildelig offer går alene gjennom denne skolen på kvelden så kommer hun frem og prøver å få dem til å se seg tilbake, for å se henne, slik at hun kan tvinge dem til å redde henne slik ingen av vennene hennes gjorde. Det er derfor hun nekter deg å forlate skolen, du så henne i refleksjonen den kvelden! Du så deg tilbake, så henne, og løp, akkurat som vennene hennes. Du er fanget! Gabriella snakket som en foss samtidig som hun holdt øye med jenta i refleksjonen. Emilie ville ha begynt å le hadde det ikke vært for at hun visste det måtte være sant. Dette var virkelig. Hennes personlige helvete hadde entret jorden, entret HiL. - Hvordan kommer jeg meg vekk? Hvordan stanser jeg henne? Emilie snakket fort og stemmen skalv. Den ekle latteren ble nå til høylytt gråt. Den ekle lyden overdøvde alt annet. Gabriella tok hånden hennes og dro henne ned trappa og bortover gangen mot servicetorget. Stemmen fulgte dem, og i alle refleksjoner så hun jenta komme etter dem. Panikken vokste. Hun ville dø her…
De kom seg til døra og mirakuløst nok fikk de åpnet den. Hun løp ut og snudde seg. Ingenting der. Ingen Gabriella, ingen mørkhåret jente. Allikevel sto hun med følelsen av at det ikke enda var ferdig. Hun innså at hun måtte inn i den skolen igjen for å stoppe dette. For å redde andre. Hun visste ikke riktig hvor hun tok motet fra, men hun trakk pusten dypt og gikk inn igjen. – Hvorfor kom du inn igjen? Du var jo ute! Du var reddet? Stemmen til Gabriella slo mot henne og hun stirret så intenst på Emilie at hun måtte flytte seg litt vekk. Plutselig forsto hun alt. - Du var en av vennene hennes, ikke sant? Hun klarte å ta deg? Du døde her. Du er ikke virkelig. Emilie sa det fort, som om hun ikke kunne tro at dette kom fra seg selv. Gabriella nikket. – Jeg er virkelig for deg i dette øyeblikket. Og jeg er virkelig for Dina hele tiden. Hun jaget meg, og jeg falt og brakk nakken. Siden har jeg vært her. Prøvd å redde alle som har blitt fanget opp av Dinas forbannelse. Emilie nikket rolig. – Dina? Er du her? Alt var stille. Ikke en lyd. Emilie sukket. Hun var helt sikker på at… Plutselig sto hun foran dem. Men ikke like skummel som de andre gangene hun så henne. Hun så mer trist ut enn skummel. – Dina. Jeg er ikke en av de som etterlot deg. Jeg beklaget virkelig det som skjedde med deg. Det er en tragisk skjebne å måtte dø på en slik måte, men jeg er helt sikker på at dersom vennene dine kunne ha gjort om igjen situasjonen i dag ville alt ha vært annerledes. De angret nok hver dag på det som skjedde med deg. Men verken jeg eller noen av de andre på denne skolen har noen gang ønsket deg vondt. Du må slutte med det du driver med. Du kan ikke la andre lide på grunnlag av din egen smerte. Du må gå videre. Du må gi slipp Dina. Din tid er over… Emilies stemme døde bort og hun så bønnfallende på Dina. Små tårer rant nedover kinnene til Dina og jenta foran henne ristet stumt på hodet, som i en desperat bønn før hun la hodet bakover og skrek et iskaldt, gjennomborende skrik, før hele skikkelsen ble svart for å så forsvinne i et hvitt skinnende lys. Emilie sukket høyt av lettelse og så bort på Gabriella som ble mer og mer gjennomsiktig der hun sto. – Hvil i fred engel, din oppgave er fullført. Gabriella ga henne et skinnende hvitt smil og skikkelsen hennes ble til en lyskule som fortsvant sakte men sikkert. Emilie forteller meg at hun ikke husker noe etter dette. At en av professorene fant henne på gulvet dagen etter. For alt hun vet, kan det ha vært en drøm, eller en hallusinasjon basert på for lite mat eller drikke. Det hun visste var at ikke noe utenom det vanlige skjedde etter det. Emilie fullførte bacheloren sin og flyttet tilbake til Oslo. Hun vet enda ikke om det som skjedde den gangen var en drøm, eller om det virkelig skjedde… Tenk deg godt om neste gang du går gjennom gangene sent om kvelden. Og for all del, ikke glem… å aldri seg deg over skulderen…
studentavisa profHiL september 2010 s: 15
Hva skjer på Lillehammer i nærmeste fremtid
Hva skjer? Fast Hver torsdag
Mindre fast
Fra kl. 20:00 er det jam-session nede på Felix. Åpent for alle. Gratis inngang.
Hver torsdag
Fra kl. 23:00 er det Tørste Torsdag i 2. etg. på Nikkers. 20 år leg. Gratis inngang.
Hver tirsdag
Fra kl. 20:00 er det jam-session nede på Felix. Åpent for alle. Gratis inngang.
Annenhver torsdag
Fra kl. 21:00 arrangerer Spørsmålsklubben quiz på Bingo`n. Gratis inngang.
Første torsdag i mnd Fra kl. 21:00 karaoke på Bingo`n. Gratis inngang.
Torsdag midt i mnd
Fra kl. 21:00 Hipster Dance på Bingo`n. Gratis inngang.
28. oktober
The Mormones + Spirits of the Dead spiller på Felix.
«Lillehammers store sønner og stoner-rock bandet med aner fra 70-tallets elektriske psykedelia.»
12. november
Høstsøg, Bingo´n og Felix åpner alle dører! 2 scener, 3 barer og 4 band. «De to gode naboene Felix Pub & Scene og Studenthuset Bingo´n åpner påny dørene mellom de to lokalene og byr på en helaften bestående av konkurranser, spill, god mat og drikke, samt konserter i fleng».
06. november
Autonomia + spiller på Felix. «Sannsynligvis Norges tøffeste rockeband de siste 25 åra. For tøffe for Status Quo, perfekte for Felix!»
07. november
Leva livet! Utsiktsbakken Brassband og Sing Song Singers inviterer til konsert i Maihaugsalen. Overskuddet går uavkortet til Krafttak mot kreft.
19. november
Valentouretts på Felix! «VALENTOURETTES hyller rockeartisten Joachim ‹Jokke› Nielsen.»
20. november
Casiokids til Bingo´n, billetter i salg nå på billettservice og Mjøsbok! «Casiokids har stått for noe av den morsomste og mest fengende norske elektronikaen på lenge.»
BLI MED PÅ
UKA-TV 2011 For mer info og søknader: eidas.ukatv@gmail.com Søknadsfrist : 15. November 2010 En skare engasjerte HiL-studenter produserer en flunkende ny TV-sending hver dag i en hel uke i forbindelse med studentUKA i Lillehammer 2011, som går av stabelen 21.-27. Februar. UKATV er for deg som vil få erfaring med TV-produksjon, møte nye mennesker og utfordringer, og ikke minst ha det sykt gøy mens det står på! Vi har stillinger også for deg som er helt fersk i TVgamet. Vi vil ha DEG med!
BLI MED PÅ UKA-TV 2011