Putsj #03/06

nr 3|06 kr 25

ĂŒ Q

3 * & 40..&3% 3 ÂŻ ( & 5 4 & + (

NBMVOH&/ L S B N E F ) F S L B J W

U T V H V B

J M KV L_ aWd XbWdj Wdd[j Xo f aedi[hj c[Z [j Wl Eibei X[ij[ b_l[XWdZ1 BkaW i AW i^W" <_dd IY^´bb aecc[h \eh  b³h[ Z[] akdij[d  Z[aeh[h[ e] l_ \ h \eh\Wjj[hX[i´a$

J_b0

7bb[ iec [h effjWjj Wl c_b`´l[hd" b_a[h  XWZ[" if_i[ _i" b³h[ do[ j_d]  f aedi[hj$ h ] [ b [b ]" Z_d ;bb[hi Xb_h Z[j co[ XW Wai`ed" Z[XWjj e] akb[ \eba$ :k [h ^[hl[Z _dl_j[hj

<hW0 DWjkh e] Kd]Zec

MVLBT LBTIB

VOHEPNNFS

'PUCBMM BLTKPO *EPM

FÂ c[bZ_d]i_d\e0

7bb[ aWd aecc[ f iec# c[hb[_h[d 7bj Zk jh[d][h  ] `´h[ [h  c[bZ[ Z[] f $ :[j ]`´h Zk [dj[d f jb\0 () )( -* && [bb[h f d[jj0

mmm$dk$de%iecc[hb[_h

Hykleri hyklera Vi er alle hyklere, sier den bilgale musikeren Martin Hagfors, i et intervju lenger ut i bladet.

Dagbladet avslørte tidligere i vår bensinforbruket på bilene til norske regjeringsmedlemmer. Siste skudd på hyklerstammen er EU-kommisjonens president José Manuell Barosso. I slutten av mai lanserte han EUs nye kampanje mot global oppvarming: «You control climate change». Formålet med kampanjen er å bevisstgjøre EUs innbyggere på deres eget bidrag til global oppvarming gjennom privatbilisme. Herlig! Når Barosso selv skal manøvrere seg gjennom Brüssels trange gater kjører han for øvrig en enorm bensinsluker av en SUV-bil. (SUV-biler kan du lese mer om på side 11-13).

Barossos bil bærer det klingende navnet Volkswagen Touareg. Tuaregene er et nomadisk folk i Sahara, kjent for å reise rundt med, nei ikke store firehjulstrekkere, men kameler.

Gjennom avisenes ukentlige bil-bilag får vi lese siste nytt om de fantastiske bilene med de tøffe navnene. Tenk om avisene kunne hatt et miljøvernbilag hver uke! Istedenfor en kamuflert reklameavis hvor biljournalister får snike inn bisetninger om at bilavgiftene er for høye og de norske veiene for dårlige. Bil er en livsstil for mange nordmenn, og motstanden mot alt som kan begrense bilgleden er stor. Sultkatastrofer i fjernere himmelstrøk bryr vi oss fint lite om, men hvis bensinprisene øker, eller noen ymter frampå om innføring av bomring for å betale veiprosjekter, se da blir engasjementet plutselig upåklagelig hos den jevne nordmann. Enhver er seg selv nærmest. I kommunen Nøtterøy utenfor Tønsberg, vant bomringmotstanderne valget i 2003 med «nei til bomring» som eneste sak på programmet. Ikke overraskende allierte de seg med FrP da de kom i posisjon.

En av de mange effektene av den vestlige verdens høye CO2-utslipp er ørkenspredning i Sahara. Da skulle man jo tro Tuaregene ble glade siden de jo bor i ørkenen og dermed får bedre plass. Men plassmangel har aldri vært et stort problem i Sahara. Ørkenspredning er derimot et kjempeproblem, siden jordbruksarealer og beitemark blir ubrukelige.

Vi har alle muligheten til å gjøre noe med klimaendringene, men noen er tross alt mektigere enn andre: You control climate change, Barosso!

Ola Innset, redaktør

INNHOLD 6) OM HVORFOR AMERIKANERE ELSKER BILENE SINE SÅ HØYT Er de helt dumme, eller?

8) BILLEDSERIEN KJØR 11) Challenger, Explorer, Cherokee, Forester, Liberty, Highlander De nye bilene er her 14) søppellandet Europa sender bilvrakene sine til Senegal. Vrom vrom.

20) Tenk globalt – handle lokalt Har du tenkt over hvor miljøvennlig det er å drikke øl? Det har vi.

31) MARTIN HAGFORS Hey, hey, revolution now!

JUNI/Juli 2006

nr 2|06 kr 25

LESERBREV

Forside/baksideFOTO: Andreas Frøland

Telefonleserbrev

En dag ringte det en gammel dame til Natur og Ungdom-kontoret for å støtte oss i oljesaken. Hun har så rett: «Det kan nu være det er et eventyr.

Men som alle eventyr er det lite hold i det» Redaksjonen

Forsidemodell: Siv Jensen Putsj_02_06.indd 1

31-03-06 17:05:34

Redaktør redaksjonssekretær grafisk formgiver Miljøplukkansvarlig

Hei Putsj

Jeg liker bladet deres. Jeg liker innholdet, formen, fasongen, papriet, fokuset, temaene, fargene, designet og tilogmed reklameannonsene. Putsj er 98 prosent perfekt for meg som leser, og på den måte sannsynligvis det beste bladet jeg leser. Men, dersom dere ønsker å oppnå full perfeksjonisme er det én ting som må endres. Leserbrevspalten må bort.

Denne spalteplassen har i tre år blitt fylt til randen av uinteressant dritt som liksågodt kunne blitt sendt på mail til redatøren istedenfor å bli trykt i all offentlighet. Å late som man tar kritikk fra leserne på alvor er dobbeltmoralsk, konservativt og pinglete. Jeg foreslår at alle som har noe å klage på sender en mail til putsj@nu.no. Den frigjorte spalteplassen kan brukes til å hente tilbake klassikere som «disse vil jeg sende til Gokk», «jeg er sinnsvakt glup» eller «gamlis» fra Putsj i 2000. Det mener i allefall jeg.

Hilsen Anna Rein

Hei Anna

Vi liker forslag. Derfor tar vi deg på ordet. Der ser du! Vi er ikke pinglete! Hah! Vi er cool-cats. Har du ikke fått nok av repriser på NRK under streiken? Her kommer mer: Redaksjonen

kulturplukkansvarlig

OLA INNSET ola@putsj.no ingeborg husbyn aarsand ingeborg@nu.no harald zissou frøland post@haraldfroland.com ole magnus drægni olemagnus@nu.no ELIN ØSTVIK elinmedmelis@hotmail.com

Miljøplukk: Gøril Andreassen, Ole Magnus Drægni, Marit Hepsø, Lene Liebe, Solveig Firing Lunde Kulturplukk: Marit Hepsø, Håvard Lundberg, Siri Pettersen, Lars Petter Storaker, Elin Østvik Tekst: Hanna Østby Stub, Solveig Firing Lunde, Kjetil Mygland, Ingeborg Husbyn Aarsand, Truls Aarseth, Marit Hepsø, Ola Innset, Kristian Loose, Heidi Kjernet, Bret Lunsford, Lars Petter Holm, Kari Kinn, Bård Lahn Bilder: Solveig Firing Lunde, Kristian Loose, Heidi Kjernet, Harald Frøland, Andreas Frøland, Jørgen Gomnæs, Thea Børsting, Jo Straube, Ingeborg Husbyn Aarsand, Emma Skåret, Johanne Kippersund, Colin Eick Illustrasjon: GenevièveCastrée, Harald Frøland, Håkon Hagesæther, Håvard Lundberg NETT: Pablo Reyes Korrektur: HANNA, INGIGERD Opplag: 6000 Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri as Annonser: Kabate, Gunnar Waarnhus, e-post: gtw@c2i.net, tlf: 22 59 91 80

Neste blad kommer i midten av juni

OBS OBS!!! DET TE ER EN REPRISE: Jeg er sinnsvakt glup. Putsj, nr 1/00.

Da jeg var liten var jeg avhengig av is. Jeg likte is. Jeg måtte ha det hver dag. En gang spiste jeg så mye at mamma og pappa måtte oppdage det.

Skrekk og gru. Men jeg var glup: Jeg tok isen ut av boksen og putta nedi ganske mye papp. Så snudde jeg isen og puttet den ned igjen med den blanke baksiden opp. Trikset ble oppdaget på min søsters 18-årsdag. Men alle lo og syntes jeg var så glup at jeg ikke fikk kjeft i det hele tatt. Hilsen Marianne.

Er du like glup?

Bevis det. Send oss din historie-kom på trykk-vinn CD.

Postadresse: pb 4783 sofienberg, 0506 oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: www.putsj.no E-post: putsj@nu.no Issn nr.

1502-3249 PUTSJ ER TRYKT PÅ 100G HIPPORETURKARTONG. HIPPORETURKARTONG PRODUSERES I NORGE, HOVEDSAKLIG AV INNSAMLEDE DRIKKEKARTONGER, MED LAVT FORBRUK AV ENERGI OG KJEMIKALIER.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Tips oss!

sj@nu.no, kan skrive om til: put Send tips om ting vi 23.

74 32 eller ring: 23

?

Vil du bidra i Pur,tsj grafer. Ta illustratører og foto

Vi trenger skribente kontakt!

Bildilla «Freaks and weirdos ride the bus.»

Det var slagordet i en reklamekampanje for General Motors noen år tilbake. De har helt rett. I USA er du en taper hvis du kjører kollektivt. Du får ikke engang igjen vekslepengene dine på bussen.

Vi har spurt en familiefar og musiker fra USA om hvorfor amerikanere elsker bilene sine så høyt.

Hvor kjører vi hen?

Tekst: BRET LUNSFORD Ill: GENEVIèVE CASTRÉE

Mine første bilminner kommer fra stasjonsvognene vi måtte ha for å transportere hele vår familie på ti- da måtte vi faktisk også bruke de skjulte setene helt bakerst - til kirken og til familiesammenkomster. Jeg kan riktignok ikke huske alle ti på samme tur, men det var teoretisk mulig, på samme måte som det er teoretisk mulig å kjøre en SUV opp de sveitsiske fjellene i sveitsisk familieutgave av Robinson-ekspedisjonen. Og mens jeg spinner mine filosofiske tankehjul i grusen må du forsøke å huske at skjønnhet og ensformighet, glede og smerte, ærlighet og løgn alle er føleleser som er tett knyttet til den elskede og hatede bilen.

Her er kjernespørsmålet: I hvilken grad er bilen en luksus som vi insisterer på egentlig er en nødvendighet? Jeg kjører bil nesten hver dag, og de dagene jeg ikke kjører utstråler jeg en voldsom selvtilfredshet. I USA er det en bragd IKKE å kjøre bil. Og ettersom oljekrigen fortsetter og bensinprisene blåses opp til europeisk nivå, håper jeg å se flere og flere syklister og fotgjengere. Disse framkomstmidlene – enten de benyttes som protest eller fordi folk har dårlig råd – er et svar på all den dårlige politikken som dominerer i regjeringen og i Handelsdepartementet. Det som selger er sannheten = frykt og begjær gir profitt. Vi har nådd et trist lavmål hvis vi tror at dette er et blivende sted.

Adrian Orange

Al Larsen

Kimya Dawson

Laura Veirs

Mirah Zeitlyn

Nate Ashley

Det å finne sin egen stemme og deretter synge ut med motorveibruset i bakgrunnen er en idé som kan virke forlokkende. Livet for en turnerende musiker i USA krever tusenvis av mil på veien hvert år. Min venn popmusikeren Mirah Zeitlyn kaller det en «forferdelig» nødvendighet: «Hver gang jeg fyller opp tanken ser jeg for meg litervis med bensin i mitt eget hode, bensin som flyter ut over parkeringsplassene, som alle fylles opp til randen med bensin. Æsj!» Ikke alle amerikanere passer inn i stereotypen statusjegere med ny bil som har stolthet som drivstoff. Med dagens styre ser det dessverre ut til at vi alle sammen er ute å kjøre.

En liten undersøkelse jeg har gjort blant mine musikervenner viser at mange kjører gamle arvede biler, biler de har barndomsminner om, biler som nesten er venner av familien. Nate Ashley kjører sine foreldres gamle Blazer: «Den hadde vi mye glede av, gamle røde bilen!» Laura Veirs kjører sin mors Honda Accord fra 1986: «Jeg kaller henne Betty White… men jeg skal skaffe meg en bil som går på biodiesel når gamle Betty tar natta, det er klart». Adrian Orange skriver til meg: «Jeg har kjøpt en varebil som en gang var mine foreldres. Vi pleide å bruke den på campingturer. Jeg har masse barndomsminner om den, og nå skal jeg bruke den på turné med bandet mitt».

Det er kanskje ikke så rart at barndommens smak av livet på veien, i utkanten av mainstream-kulturen, har fått disse trubadurene til å gå sine egne veier som voksne. «Ett år kjørte vi rundt i en Volkswagen varebil og campet og levde i bilen (alle fire, på ekte hippie-vis)» skriver Laura. Bilturer kan også representere sjeldne eksempler på familiesamhold. «Vi reiste alltid sammen i varebilen, noen ganger på svært lange turer», sier Mirah. «Vi hadde en seng i baksetet, og dette var før setebeltene ble sett på som nødvendige, så mye av tiden gikk med til å slappe av og kose seg i baksetet. Vi sov i bilen også, noen ganger på campingplasser og noen ganger på parkeringsplasser. En veldig billig måte å reise på for fem personer».

«Jeg tror mitt første bileventyr var da jeg var åtte og familien min kjøpte en skolebuss og kjørte USA på tvers for å finne et nytt hjem», skriver Nate Ashley.

«Med flatsenger, bikkje, ovn og kano på toppen. Jeg elsker å kjøre bil, og det at du kan dra hvor du vil når du vil. Bilen blir nesten som et skilpaddeskall etter at man har turnert i den en måned eller to». Forholdet vårt til bilen er en blanding av skyldfølelse og romantikk, ærbødighet og mystikk. Som Kimya Dawson skriver: «Bilen min, ja… jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke er knyttet til den, men det er jeg. Jeg elsker bilen min, men vet ikke hvorfor». «Ja, det er ingenting som å sitte i den lille bilboblen på motorveien om natta», skriver Al Larsen.

«Jeg tror mitt første bileventyr var da jeg var åtte, og familien min kjøpte en skolebuss og kjørte USA på tvers for å finne et nytt hjem.»

– Nate Ashley.

Foto: JØRGEN GOMNÆS

Kjør

SUVerent verst Biler som egentlig skulle vært brukt off-road i Amazonas og Kalahari-ørkenen, blir brukt av norske Indiana Jones-fans til private ekspedisjoner i storbyjungelen.

Tekst: TRULS AARSETH Illustrasjoner: SIMON BOSCH & MARK TREMLETT (Hentet fra boken “Down on all fours”, www.arttshirts.com)

Store biler og pene damer

En stor jeep-lignende, amerikansk bil med firhjulstrekk har rullet inn på norske veier de siste åra. Monsteret kalles SUV, Sports Utility Vehicle, eller Hummer, men i takt med bilenes popularitet vokser motstanden fra miljøaktivister, kristne, ateister, radikale og verdikonservative.

I håp om en tryggere ferd til jobben og kjøpesenteret kjøper flere og flere familier i USA, Europa, og nå også Norge, Range Ro-

vere, Pick-Up’er og pansrede Hummer-biler.

Bilene er store, tunge og har masse fjæring.

Enkel logikk skulle tilsi at dette betyr en tryggere bil dersom ulykken er ute. Men dette gjelder kun for de som sitter inne i bilen. På grunn av bilens bredde vil den forårsake mye større skade enn en vanlig personbil i en kollisjon. Motstandsgruppa The Detroit Project har regnet ut at det dør 122 personer per million SUV-biler, mens en million Hondaer «kun» har 21 liv på samvittigheten. Til tross for store svakheter i sikkerheten appellerer SUV-reklamene til kvinnen i husholdningen, familiens og barnas beskytter, ved å presentere bilen som den ultimate beskyttelsen for barna.

Naboens barn sies det fint lite om.

11

Challenger, Explorer, Cherokee, Outback, Cruiser, Escape, Forester, Liberty, Freestyle, Wrangler, Sportage, Outlander, Highlander.

Sikkerhet er langt ifra den eneste grunnen til at folk kjøper disse rullende festningene.

I USA blir det å ha en SUV sett på som et viktig statussymbol. Ny-rike og andre som har råd til å ta del i den amerikanske drømmen kjøper seg bilene med de fengende navnene for å vise dem frem. Nå får du også tak i SUV-limousiner(!). Bare fem prosent av alle SUV-biler har noensinne blitt kjørt off-road slik de egentlig er ment til, de fleste bilene av merket «highlander» eller «explorer» kjører sjelden lenger enn til nærmeste Wall-mart.

Motstandsbevegelsen mener at bilindustrien skaper et fiktivt behov for biler som egentlig burde brukes til industrielt virke, av håndverkere osv.

«Hva ville Jesus kjørt?»

Det spør en av de mange motstandsbevegelsene mot SUVer, i håp om å mobilisere flere med et retorisk sprell. Nå var jo Jesus tross alt snekker av yrke, og ville kanskje derfor ha kjørt en Pick-Up, men det er ikke poenget, det kan du finne ut av på egenhånd. Det

12

Evangelical Environment Network viser er at det er svært mange som mobiliserer mot kjempebilene. De fleste anti SUV-gruppene mobiliserer kraftigst på miljøargumentet. SUVer har et kjempehøyt bensinforbruk i forhold til andre biler. En gjennomsnittlig SUV kjører cirka sju kilometer per liter bensin, mens for eksempel en Toyota Prius klarer å kjøre nesten 32,5 kilometer på en liter. På en ranking hos det amerikanske forurensingstilsynet EPA, får Hummer-bilene bunnplassering på utslipp av luftforurensning. Utslipp av klimagasser i USA har økt med 25 prosent i perioden 1990 til 2003. Monsterbilene må ta mye av skylden. Og The Detroit Project går faktisk så langt som å koble SUVer med terrorisme, fordi de øker USAs avhengighet av olje fra land i midtøsten.

Norge henger seg på

I dag finnes det 16 millioner SUV-biler i verden. Nøyaktig hvor mange som finnes i Norge vites ikke, men man vet at salget øker. Fra 2001 til 2005 har salget av SUVer i Norge økt med ca 5000 per år. Til tross for at salget øker kraftig, avviser bilimportører at man har, eller vil få, de samme problemene i Norge som man har sett i USA og Storbritannia.

«I motsetning til stort sett resten av Europa, hvor 4X4 er en motesak, er Norge et land hvor firehjulstrekk er viktig for fremkommelighet om vinteren og i tillegg en vesentlig sikkerhetsdetalj på glatt føre» sier Morten Wettergreen i Suzuki bilimport.

Til tross for bilindustriens forsikringer ser man hver dag flere, nyere og større SUVer i norske storbyer. I følge www.suv.org og online-leksikonet Wikipedia skal vi heller ikke føler oss trygge for større SUVer her i Norge.

Begge bekrefter at salget av store SUVer øker overalt hvor det finnes velstand. Og velstand hadde vi, ved siste kontroll, en god del av i Norge.

Kreativ motstand

Mange av SUV-motsanderne er ikke bare svært godt organiserte og profilerte, de er også meget kreative. Grupper rundt i verden har alle sine egne måter å få oppmerksomhet på.

Noen bruker religion, noen bruker debatter og andre bruker lobby. Mange bruker også humor og latterliggjøring av SUV-eiere som et viktig virkemiddel. I Frankrike drar aktivister ut i gatene og tømmer dekkene for luft og heller gjørme over biler, slik at de kommer i sitt rette element. Andre grupper bruker falske parkeringsbøter som de fester på bilene for å ha brukt SUVer ulovlig i bebodde strøk, mens andre lager reklamefilmer som parodierer bilindustrien.

«Operation Desert Storm og Arnold Schwarzenegger har satt en hel verdens fokus på Hummer.» Dette kan du lese på hjemmesidene til Alfaset Auto, Norges største forhandler av SUV-biler. Operation Desert Storm var kodenavnet på amerikanernes første krig mot Irak i 1991, Arnold skulle være kjent for de fleste. Så spørs det da, om nordmenn er like opptatt av pansrede militærkjøretøyer som Californias muskuløse guvernør.

Lese mer om SUV? www.fuh2.com – fuck you and your H2 www.detroitproject.com www.whatwouldjesusdrive.org www.ihateyoursuv.com

13

Olas bil kan kjøre mange mil (ofte fler enn du tror) Tekst og foto: KRISTIAN LOOSE

14

Dakar er det minst to ting som lider mer enn mennesker. Det ene er de radmagre hestene, som i stekende sol løper rundt, trekkende på vogner lastet med alt fra murstein til søppel. Det andre er bilene.

Disse er ofte gamle, og har hatt et tidligere liv, et europeisk liv i sus og dus. Da eierne her fant det for godt å svikte sine trofaste, tok noen av bilene veien til Afrika: bilens skjærsild.

Historien om det levende lik. Skrapbilene har ikke begitt seg ut på reisen av fri vilje. Det er gode penger å tjene for enhver som kjenner etterspørselen i det senegalesiske markedet, og er modig nok til å investere. Alt man trenger er å finne et levende (bil)lik

i Europa, det trenger ikke være godkjent etter våre standarder, og så sette bilen på båten og krysse fingrene for at den kommer fort fram. Deretter dobler du prisen, og selger den til afrikanerne. Spesielt Toyotaer selges som varmt hvetebrød, en robust evighetsmaskin tilpasset afrikanske forhold. Disse bilene har etterhvert begynt å medføre problemer for Senegal. Dette fordi de tar opp mye plass. I tillegg gir de gamle maskinene en nesten konstant smog, noe som gjør at en gåtur i Dakar kan minne mye om å vandre langs ring tre i Oslo på en vinterdag.

Bil til onkel politi. Positivt er det likevel at en lov som ble innført kort tid tilbake forbyr import av biler som er eldre enn fem år. Hensikten skal visstnok være å fornye bilparken, og på denne måten minske forurensingen fra de gamle motorene. De gamle bilene som forsøkes importert, stoppes på kaia og konfiskeres av politiet. Hvor virkningsfull loven er, kan man likevel spørre seg om; en senegalesisk venn av meg forteller nemlig at det er bemerkelsesverdig hvordan politifolk nå i større og større grad, ruller rundt i hver sin bil, alle eldre enn fem år.

Skrotnisser. Selv om at Afrika får smake mye av vårt skrot, er det viktig å merke seg at dette kontinentet ikke utelukkende er et sted hvor resten av verden kan dumpe dritten sin. I Sør-Afrika er det nemlig en stor bilproduksjon av blant annet Volkswagen og Mercedes. Mange av disse bilene blir også importert til land, som i god gammel-kolonialistisk engelsk tradisjon, fortsatt har rattet på venstre side.

15

Er din venn forbruksagent?

«I møter med europeiske kolleger har jeg innsett at forståelsen for det som skjer i disse områdene, har et sterkt utviklingspotensial.»

Jonas Gahr Støre sliter med å forklare våre naboland hvorfor oljevirksomhet i nord er så genialt.

Dagens Næringsliv 25.04.2006

Det norske hus blir miljøvennlig

40 prosent av all energi i Norge går med til bygninger. Men nå skal det bli lettere å bo miljøvennlig. Regjeringa la nylig fram nye energikrav til bygg, og varsler at miljøvennlige lavenergibygg skal bli standard. Natur og Ungdom feiret miljøseieren med champagne til miljøvern- og regionalminister Helen Bjørnøy og kommunalminister Åslaug Haga.

– Det norske hus er i dag et gigantisk energisluk! De nye kravene er en stor seier for miljøet, sier Sindre Østby Stub fra Natur og Ungdom.

MKH

Klimanytt

Skremmende tall i en ny rapport fra Christian Aid, (Kirkens Nødhjelp i Storbritania) viser nå hvor mye klimaendringene betyr for utvikling i land i sør. 182 millioner mennesker sør for Sahara kan innen slutten av århundret dø ene og alene på grunn av økt sykdomsspredning fra klimaendringer. Det er stor fare for at reduseringen av fattigdom, og utviklingen vi har sett i flere land i sør de siste årene, vil snu de neste tiårene. I tillegg til tallet på 182 millioner, regner man med at flere millioner vil stå overfor død og ødeleggelse i forbindelse med klimarelaterte flommer, sult, tørke og konflikter.

OMD

Det siste innen markedsføring er å rekruttere PRagenter som skal påvirke sin nærmeste omgangskrets. Fenomenet kalles å «buzze» og luringene kalles «buzz-agents». Agenten registrerer seg hos et markedsføringsbyrå og mottar diverse produkter og produktinfo med jevne mellomrom. Hva med Ralph Laurens nyeste parfyme eller litt tyggis? Jobben går deretter ut på å spre produktet, og sine positive erfaringer med det, til familie og venner. Responsen rapporterer man inn til PR-byrået. Agentene får ikke annen betaling enn produktprøvene, men føler seg likevel både «heldige, smarte og høyt verdsatt», skriver Dagens Næringsliv.

SFL

Griser kan fly

Storkara over sjøen ser ut til å bekymre seg over framskritt på klimaforhandlingsfronten. Forurensningsbanden Ford, General Motors og Exxon som sponsa mye av valgkampen for Bush og la opp til torpedering av Kyotoavtalen, har laget reklamefilm.

Med stemningsfylt musikk, en jente som blåser såpebobler, og en enkel forklaring om at CO2 er en naturlig del av atmosfæren, skal tv-reklamen få folk til ikke å kutte i energibruken sin. «Some call it pollution, we call it life.»

Reklamen skal rulle over amerikanske tvskjermer samtidig som An Inconvenient Truth, klimadokumentaren med tidligere visepresident og demokratenes presidentkandidat Al Gore, går på kino. Tilfeldig? Neppe. «Some people want to make CO2 a pollutant. Imagine if they succeded…», sier reklamen med trist stemme, og bildene viser byer som slukner.

Se reklamen og anna moro på http://streams.cei. org.

OMD

Norges første dinosaur!

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Siste tilskudd på lista er utrolig nok oljeindustrien. Under boring på Snorrefeltet i Nordsjøen har man fått opp en borekjerne som viser seg å inneholde de første dinosaurknoklene som er funnet i Norge. Fra før er det funnet rester av en flygeøgle på Andøya og havøgler på Svalbard, men norske dinosaurer har det vært lett forgjeves etter i mange år. Men endelig har også fossile Norge fått sin dinosaur. Og ikke nok med det: Funnet er en rekord også fordi det er verdens dypeste dinosaurfunn, fra mer enn to og en halv kilometer under havoverflaten.

Dinosauren er en plateosaurus, en opp til åtte meter høy planteeter som vandret både på to og fire bein i flokker i sen Trias-tid (220 mill. år siden). På den tiden lå Norge på 30 grader nord i kjempekontinentet Pangaea og klimaet var atskillig varmere enn i dag. Plateosauren er en tidlig langhals med lang hale, lange bakbein, et lite hode, og klør til forsvar på frambeina.

LL

16

Ålegress

(zostera marina) Denne flerårige blomsterplanten kan bli inntil 50 cm høy, har flate stengler og smale, jevnbrede blad.

Er ingen gressart, men danner tette, undersjøiske enger fra fjæra og ned til 10 meters dyp i sund og bukter med rolig sjø. Vokser spredt langs kysten opp til Troms. Tidligere ble den brukt til møbelstopping og madrassfyll (lopper holdt seg borte). Ålegress vokser i kystnære, beskyttede grunt-

vannsområder. Det er lett å kjenne igjen fra båten, da det kan ligne på vanlig gress. Ålegress spiller en viktig rolle i kystens økosystem: det binder bunnen slik at den ikke eroderer, det renser vannet som passerer og er skjulested og oppvekstområde for mange viktige kystarter, slik som ål, torskeyngel og ørret. Ålegresset er sett på som et av de viktigste habitatene (naturlig tilholdsted for en art) for lokale fiskebestander Norge er forpliktet til å beskytte ålegressbiotopene gjennom Bernkonvensjonen. Dette økosystemet er å betrakte som truet i norske farvann.

Grunnen til det er at det befinner seg i områder med stor menneskelig aktivitet, forurensning/avrenning, utbygging av småbåthavner og anlegging av kunstige skjellsandstrender.

OMD

Fra 15. juni til 1. september koster det bare 20 kr å bli med i Norges viktigste miljøvernorganisasjon. Dritbillig! Bestill verveblokk på info@nu.no og verv en venn.

26. - 27. juli finner hovedrådsmøte i WTO sted i Genève. Norske politikere drar nedover for å verne norsk landbruk og presse norsk oppdrettsfisk på fattige land. Følg utviklinga på www.nu.no/jordbruk 31. juli - 4. august er det sommerleir på Malungen i Hedmark. Pakk med deg badehetta og badmintonrackerten. Det blir konsert, miljøvern, aksjonering, bading, dykking, klatring, rafting og 200 solbrune miljøvernere fra hele landet. Meld deg på her: www.nu.no/sommerleir 10. - 15. august er det klart for Norges mest miljøvennlige festival.

Spis økois, sortér søpla di og hør på Morrissey, The Knife og Motorpsycho i sola. Natur og Ungdom er selvsagt med som samarbeidspartner, men festivalen er utsolgt. www.oyafestivalen.no Hele sommeren er det Spa’tak mot WTO. Ungdom fra hele landet er med og jobber for miljøvennlig mat på små gårder her og der. Om du vil være med å passe på sauer, melke geiter eller anna bondearbeid, gå til www.nu.no/spatak

Hei Tante!

Jeg veit jo at man ikke skal hugge i regnskogen, men jeg synes sånne teakbord er innmari stilige, og så har jeg sett i butikken at det er noe sånn miljøgaranti på noen trevarer. Er det ekte vare eller er det bare noe tull?

Hilsen Møbel-Tom

Hei hei, Tom

Hogst i regnskog er den største trusselen mot verdens grønne lunger. Flere lugubre forhandlere selger fortsatt hagemøbler som er laget av regnskog.

Nesten all hogst i regnskogen foregår uten noen slags hensyn til lokalbefolkningen og uten tanke på at hogsten skal være bærekraftig på langt sikt.

Det eksisterer i dag ingen miljømerker som kan garantere deg at den flotte stolen du kjøpte ikke inneholder trevirke fra ødelagt regnskog, eller fra plantasjer som bryter menneskerettighetene. Dette gjelder beklageligvis også FSC-merket.

Unngår du alle møbler av tropisk trevirke, er du trygg. De aller fleste som selger hagemøbler har gode alternativer til tropisk tre, som for eksempel møbler laget av rotting, aluminium og annet trevirke, som furu og eik. Dessuten kan du kjøpe beis og olje som gjør at hvilket som helst treslag ser ut som mørkt regnskogstømmer. Byggevarekjeder som Maxbo, Byggmakker og Montér selger også hagemøbler, og har tatt klar avstand fra hagemøbler i alle typer tropisk trevirke. Men det finnes fortsatt noen slamper der ute som fortsatt selger tropisk tømmer.

Vil du finne ut hvem, kan du gå til www.regnskog.no Hilsen Tante Grønn

Togrøveri

I regjeringens reviderte statsbudsjett satser samferdselsminister Liv Signe Navarsete knallhardt på veiutbygging. I budsjettet gis det nye 215 millioner til vei, mens jernbanen blir avspist med 11,5 millioner.

De ekstra veimidlene tas fra statlige selskaper, blant dem NSB, som gikk mer i overskudd enn beregnet i 2005. 130 millioner i utbytte fra NSB smøres ut over norsk natur og betyr at du sponsa ny vei med omtrent en femmer per togreise du gjorde i 2005.

Strekningen mellom Gardermoen og Hamar er det nyeste eksempel på at vei prioriteres framfor jernbane. Navarsete vil sette spaden i jorda for ny firefelts motorvei i 2008, mens Høyre i Hedmark krever at den framskyndes til neste år. Samtidig frykter togforkjemperne at nytt dobbeltspor på jernbanen må vente til 2030 på grunn av pengemangel. En fjerdedel av norske klimagasutslipp kommer fra transportsektoren, og mens biltrafikkens andel av dette er 70 prosent og stadig stigende, kommer knappe 0,5 prosent fra jernbanen.

Kreve femmeren tilbake? Gå til www.nu.no/ femmer LL

Kvotesystemet - en fiasko så langt?

Prisene på det åpne kvotemarkedet i Norge og Europa stuper. Det er takket være gratiskvoter fra myndighetene. Resultatet er at storforurenserne ikke slipper ut mindre, men kjøper seg fri fra utslippsforpliktelser for en slikk og ingenting. De rike landene har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med fem prosent innen 2010. I 2005 innførte Norge og EU et kvotesystem der hver bedrift fikk en kvote på hvor mye forurensning bedriften har lov til å slippe ut gratis.

Hvis den skal slippe ut mer, må bedriften kjøpe

Supersopp

Hørt om Pseudoplectania nigrella? Soppen er bedre kjent som svart vårbeger, kanskje den vokser i skogen der du bor? Forskere har funnet ut at denne vanlige soppen inneholder et helt spesielt antibiotikum, plectasin, som kan ta knekken på farlige motstandsdyktige bakterier. Dødelig lungebetennelse er ett av områdene forskerne mener nå kan bekjempes med denne supersoppen. Lurt å ta vare på skogen, sa du?

MKH kvoter av noen andre.

– Det er veldig beklagelig hvis Statoil og andre ikke har gjennomført tiltak for å redusere utslippene. Det kan ikke forsvares at vi som verdens rikeste land kjøper oss fri fra vårt moralske ansvar, sa miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) til nyhetsmagasinet Ny Tid 19. mai. Nestleder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum, beskriver kvotesystemet som intet annet enn en lisens til å pumpe mer forurensning ut i atmosfæren.

– Problemet med kvotesystemet er at bedriftene får gratiskvoter. Dermed fører det ikke til noen reelle utslippskutt. Regjeringa må slutte å subsidiere forurensing.

GLA

17

Svar på spørreundersøkelse - vinn sykkel!

Vi vil gjøre Putsj enda bedre. Derfor vil vi vite hva du synes om oss.

Svar helst på nett: www.putsj.no. Enklere for oss - enklere for deg!

1. Hvor gammel er du? ……………………………

2. Gutt [ ] Jente [ ] 3. Er du: c Aktivt medlem i et lokallag c Passivt medlem c Ikke medlem i Natur og Ungdom …

………………………………

4. Hvilket fylke bor du i? ………………………………………………

rift og sidenummer.

5. Hvilken sak leste du først i dette bladet (3/06)? Skriv oversk ……………………………… ……… ……… ……… ……… ……… ……… ………………………………

6. Hvor mange Putsj har du lest? (Vi kommer ut fem ganger per

år.) ……………………………

7. Hvor fant du dette bladet? c I postkassa mi c Hos en venn ……………………………………… c Et annet sted. Spesifiser her: ……………………………… rift og sidenummer.

8. Hvilken sak likte du best i dette bladet (3/06)? Skriv oversk ………………………………… ……… ……… ……… ……… ……… ………………………………………

9. Hva vil du lese mer om i Putsj? c Aktivisme c Miljøvern c Kultur ……………………………… c Annet. Spesifiser her: ……………………………………………… ………………………………………

10. Hvilken sak likte du dårligst i dette bladet (3/06)? ………

11. Hvilket nummer av Putsj har du likt best det siste året? c 3/06 - Bil c 2/06 - Hav c 1/06 - Framtid c 5/05 - Mat c 4/05 - Klima ……………………………………

12. Hvorfor likte du akkurat det nummeret best? ………………

Send inn svar innen 25. august til: Putsj Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Undersøkelsen er anonym. Vil du sende inn per brev og fortsatt være med i trekningen av en sykkel, legg ved adressen på et eget ark.

18

Ane: Har du også lest Putsj og tenkt: Dette var a) dritt b) genialt c) helt ok og hatt lyst til å sende inn dine svar på en undersøkelse? Nå har du sjansen.

Premie: Du kan vinne en slik DBS-sykkel i jente eller guttemodell. Sykkelen er svart og har tre gir. Perfekt til bybruk.

19

Å

Den siste lokale handelsvare

ta et par pils på en lokal kneipe er blant det mest miljøvennlige du kan bruke pengene dine på. Øl er en matvare helt nederst i næringskjeden1), og øl brygges og selges fortsatt i høy grad lokalt - enn så lenge.

Tekst: KJETIL MYGLAND

20

Miljøvennlig øl «Tenk globalt – handle lokalt,» heter det i en av miljøpolitikkens mest brukte slagord.

Tar man «handle lokalt»-delen bokstavelig, vil man straks møte en del problemer. I dagligvarehandelen finner man nemlig epler fra Chile, poteter fra Israel og plommer fra USA. Denne lista over langreiste varer kunne vært mye lengre, men er det ikke. For du har allerede skjønt poenget. Ting du kjøper i butikken er gjerne fraktet dit fra de mest merkverdige steder på kloden. Ølet du finner i butikkhylla er derimot nesten utelukkende produsert i Norge. Storparten er faktisk laget på et bryggeri som ligger på en knaus ikke langt fra der du bor. Prinsippet om at hver by skal og bør ha sitt eget fotballag og sitt eget øl er imidlertid i ferd med å miste stadig mer av sin troverdighet.

Lokalpatriotisme og priskrig Selv om øl i dag fortsatt kan sies å være blant de mest lokale handelsvarene vi har, er altså ting i forandring. Jeanne M. Donstad, marketingsjef for Aass bryggeri i Drammen, forteller at Aass-ølet i hjembyen hadde en markedsandel på 80 prosent fram til våren 2004.

Lokaløl-patriotismen har imidlertid tapt seg kraftig siden den gang. Hovedårsaken er den ganske merkverdige priskrigen, som ble innledet med Stavangerfolkets boikott av sitt kjære Tou-øl, som følge av at eieren, Ringnes, flyttet produksjonen til hovedstaden sommeren 2003. Ringneskonsernet svarte med å forsøke å vinne tilbake kundene ved å senke prisene.

Dette utviklet seg raskt til en landsomfattende priskrig på øl, som toppet seg da dagligvarebransjen gikk bananas like før Lidl-butikkene inntok fedrelandet våren 2004. Landets to store bryggerikonsern, Ringnes og Hansa Borg bryggerier, selger fortsatt hvert sitt billigøl, Tuborg og Borg, til priser langt under det de kostet før priskrigen. Følgene er at de lokale bryggeriene fortsatt sliter med å vinne tilbake markedsandelene de engang hadde i sitt nærområde. Selv om nesten alle de norske ølsortene har sine egne lokale fanklubber, har det altså vist seg at også når det gjelder øl, strekker folks lojalitet seg kun et lite stykke ned i lommeboka.

Ikke overraskende er situasjonen en helt annen i serveringsmarkedet. 95 prosent av Drammens utesteder tapper Aass-øl, ifølge Donstad. Sjansen for å begå en miljøvennlig handling er altså større om du som ubevisst forbruker nyter ditt brygg på bar enn hjemme.

Verdens eldste kulturdrikk Øl ble antagelig brygget for første gang for 67000 år siden i dagens Iran. Siden den gang har øl vært en viktig del av kostholdet i alle korndyrkende sivilisasjoner, blant andre den egyptiske, den romerske og den germanske.

Faktisk har enkelte antropologer hevdet at øl var en av årsakene til at menneskets nomadiske livsstil etter hvert nærmest opphørte. En av hovedårsakene til at folk begynte å slå seg til ro og begynte med jordbruk, var ønsket om stabil tilgang til materialet man kunne lage øl av, altså korn.

Hvordan og hvorfor vann og korn kunne bli til øl var det faktisk ingen som helt skjønte

årsaken til før Louis Pasteur forklarte gjærens hemmeligheter i 1876. Den mystiske framstillingsprosessen har da også bidratt til at ølet i de fleste kulturer har hatt en religiøs betydning. Norge er intet unntak. I vikingtiden mente man at det var Odin som hadde stjålet ølet fra jotnene og brakt det ned til jorden og til menneskene, mens ølet i kristentiden blant annet hadde en helt spesiell posisjon under de religiøse høytidene. I Gulatingloven fra omkring år 1200 nevnes at den som ikke overholdt sine plikter og brygget øl til jul, kunne miste sin eiendom og bli landsforvist. Lovens intensjon var selvfølgelig ikke å få folk til å drikke mer. Å ikke brygge godt juleøl ble ansett som hedensk.

Poesi og puben på hjørnet Øl kan som vi alle vet føre til bråk og brudulje, men det kan vitterlig også føre til fine sosiale sammenkomster, og til mer eller mindre poetisk beruselse. Johan Herman Wessel er et godt eksempel på at fine ting kan komme ut av ølrus. Da han vanket i det alltid duggvåte og frihetskjempende Norske Sælskab i København i 1770-årene, skrev dikteren, som kanskje er mest kjent for å ha forfattet sitt eget sørgmodige gravskrift, dette vakre gravskriftet til den ukjente ølbryggeren Walt: Her hviler brygger Walt, Han gjorde malt, Det var alt.

Færre produsenter Øl ble imidlertid ikke en dagligdags drikk for folk flest ble imidlertid ikke øl før den moderne bryggeriindustrien oppsto på begynnelsen av 1800-tallet. Omkring 1850 fantes det godt over 300 bryggerier rundt om i landet.

I dag er det ikke mer enn ti igjen. Disse ti er igjen i all hovedsak eid av enten Ringneskonsernet eller Hansa Borg bryggerier. Utvikling i bryggeribransjen peker altså, som i de fleste andre bransjer, mot noen få, store produsenter.

Landets eldgamle lokale bryggetradisjoner, som nordmenn åpenbart har vært svært så stolte av, kan altså være i ferd med å dø ut.

At øl kan være en fin drikk for både gode og dårlige tider, både den gang og nå, er det ikke mange som strides om. Det er heller ikke mange som bestrider at en pils fra ditt lokale bryggeri, kjøpt på puben på hjørnet, hvor du i tillegg må betale for et medmenneskes tjenester, ikke bare er svært sosial og sunt for kropp og sjel4), men også er svært miljøvennlig bruk av pengene dine!

Malt, humle, gjær, vann Vanskeligere skal ikke oppskriften på verdens eldste kulturdrikk være ifølge renhetsloven av 1516. Også ut fra et miljøperspektiv er ølet svært så rent. Det kreves omkring 0,3 m2 dyrkingsareal for å framstille nok bygg til å lage en liter øl. Til sammenligning kreves det over 12 m2 til å dyrke korn, oljevekster eller gress som må til før ett kg grisekjøtt kan fraktes til din nærbutikk2). Også når det gjelder det totale energiforbruket, kommer ølbrygging svært så godt ut3).

Norge er en miljøbølle på de fleste områder, avfallsmengde og avfallshåndtering er intet unntak. Hver nordmann kaster i dag nokså nøyaktig én kg søppel hver dag. Bidraget fra bryggerinæringen er imidlertid minimalt. Høye miljøavgifter medfører at bryggerienes gjenvinningsgrad av emballasje er svært høy, over 95 prosent ifølge bryggeriforeningen selv.

22

Prinsippet om å spise lavt i næringskjeden baserer seg rett og slett på logikken at hvis du spiser ting som har spist seg store og fete på ting du selv kunne ha spist, slik tilfellet er for kjøttprodukter og oppdrettsfisk, blir både energi- og arealbruket som følge av næringen du får i deg totalt sett svært høy. Rent teoretisk er vegetarianisme det mest miljøvennlige et moderne menneske kan bedrive.

2) Kjøtt er også brukt som sammenligning fordi nordmenn spiser omtrent samme vekt i kjøtt som de drikker i øl, 267 millioner kg mot 240 millioner liter øl. Dette må vi gjøre noe med! For øvrig hevder rapporten skrevet av idébankens Jon Hille at sau faktisk er enda verre enn gris. Sau spiser nesten like mye kraftfor som gris og krever totalt over 4 ganger så mye innmarksjord for å vokse like mye som en gris. I tillegg fiser en sau tilsvarende 230 kg CO2 i året. Øl vil på sin side (forhåpentligvis) føre til minskede CO2-utslipp som følge av at øldrikking medfører at bilen får stå ubrukt i en del timer etter inntaket.

3) Om enn ikke så godt som vin – som du for øvrig også kan drikke med god samvittighet. Forholdet er 3MJ pr liter øl og 1,5 MJ pr liter vin. Vindruene krever imidlertid en del større dyrkingsareal enn bygget, 1,5 m2 mot 0,3 m2. Og mens øl i høy grad brygges og selges lokalt rundt om i verden, fraktes gjerne vinflaskene kloden rundt før de når forbrukeren.

4) Hvor store mengder brunt brygg et menneske kan innta før det ikke lenger kan betegnes som sunt strides ennå de lærde noe om. Hvis man imidlertid velger å se rent samfunnsøkonomisk på det hele, vil imidlertid eventuelle skader på kropp, sjel og inventar hvor ølet nytes, rimelig sikkert kunne betales for med de rundt regnet fire milliardene staten tar inn i ølskatt hvert år.

1)

Trylleri Vips! En dag kan denne skogen være vekk. I høst står slaget om Trillemarka. Skal vi verne eller hogge?

Meld deg inn i Natur og Ungdom og støtt kravet om fullt vern av det mest verdifulle villmarksområdet vi har igjen i Norge.

NU-medlem: 50,- (Alle medlemmer får Putsj i posten) Over 25 og student? Bli studentmedlem i Norges Naturvernforbund og få Putsj på kjøpet: 175,NU-venn: Som NU-venn betaler du et fast, valgfritt beløp til Natur og Ungdoms miljøarbeid hver måned (min. Kr 50,-).

Beløpet trekkes automatisk fra din konto.

Abonnement på Putsj: 120,- (Har du organisasjonsskrekk, er dette greia) Institusjoner: 175,- (Bibliotek, kafé, ungdomshus, tannlegekontoret osv)

Navn: ………………………………………………………………………………

Adresse: ………………………………………………………………………………

………………………………………………………………………………

Fødselsdato: …………………………………………

Tlf: ………………………………………………

Epost: ………………………………………………

Lokallag: ………………………………………………

Vanlig medlem/ student: ………………………………………………

Natur og Ungdom Svarsending 3150 0092 Oslo

«Hei gutta, kom igjen! Ta et tak i egne hjem!»

Slemme piker går i takt Med rop som «Va-va-vagina!» heier de radikale cheerleaderne i Bataljong 911 på seg selv og andre kvinner.

Tekst: HANNA ØSTBY STUB Foto: THEA KAROLINE BØRSTING

Duskedamer har sjelden vært tøffere. Under årets 8. mars feiring var det mange korte skjørt i hovedstaden.

– Hva vil dere oppnå med denne aksjonsformen?

– Dette er en annen måte å kommunisere det gamle budskapet om likeverd på, forklarer Susanne

24

{ aksjon }

(21).

– Vi er en overbygning av kvinnebevegelsen og har forskjellige motiver, utfyller Lena (32).

– Noen vil bare gå i korte skjørt og ha det gøy, for andre er det viktigst å få fram et budskap.

– Vi vil vise at man ikke trenger å se ut eller oppføre seg som en mann for å ha meninger og bli tatt på alvor, supplerer Elisabeth (31) som har to døtre hjemme.

– Jeg vil at jentene mine skal få vokse opp i en annen verden enn det jeg gjorde, at de skal slippe å bli omtalt som enten gutte-jenter eller jente-jenter.

– Dessuten er det jo veldig artig å gå i 8. marstog og få hele få hele Karl Johan til å rope fitte! ler Susanne.

Radical Cheerleaders er et internasjonalt konsept.

Det finnes grupper over hele verden som deltar på aksjoner og protesterer mot ulike saker. I USA er det blant annet ei gruppe av bare jødiske jenter som roper taktfast mot okkupasjonen av Palestina.

Bataljong 911 er heller ikke bare feminister. Først og fremst er de aksjonister som aksjonerer når det er noe de ikke liker.

– Som du skjønner er det vi egentlig har felles at vi liker å aksjonere på en annerledes måte, utbryter Sofie (17) etter at de havner i en het kvinnesaksdiskusjon midt i intervjuet.

– Hva er den morsomste aksjonen dere har vært med på?

– Jeg husker spesielt den gangen da vi jobba

mot Irak-krigen og det var demonstrasjon foran Stortinget. Vi kom inn midt under aksjonen med en omgjort tekst av «Ja, vi elsker». Tv-kameraer kom opp i ansiktet på oss. Det ble plutselig veldig alvorlig. Det som bare hadde vært moro, ble med ett til offentlig skjending av nasjonalsangen. Det føltes veldig sterkt, forteller Susanne.

– Hvordan reagerer folk på det dere sier og gjør da?

– De fleste vi har møtt er positive. Først blir de litt sjokkerte når de skjønner at vi ikke er vanlige cheerleadere, men jeg tror de også synes det er morsomt, sier Susanne.

– Vi er ikke bare yndige og søte, vi er tøffe også, sier Lena.

– Men likevel sjarmerende! insisterer Elisabeth.

De er opptatte av å spre humor og vise at jenter er artige. Hvis de som ser på begynner å smile, har de oppnådd mye.

– Det går an å aksjonere med stil, slår Linus (17) fast.

Bataljong 911 holder til i Oslo og trener med ujevne mellomrom. Har du lyst til å være med eller starte din egen gruppe av radikale cheerleadere, kan du ta kontakt med dem via Putsj. Susanne anbefaler at man er iallfall fem stykker, ellers blir det fort litt vanskelig å danne formasjoner.

Veien er i veien

og nordover mot Hamar. Ingen vet hva den nye motorveien vil få å si for klimaforurensningen 20 år fram i tid. Ingen har prøvd å finne det ut. I Norge er det vanlig å bruke milliarder av kroner på å rulle ut asfalt uten at noen sjekker hvor mye det vil øke forurensningen.

«Skogsholm var mest opptatt av kollektivtransport.

Også jeg er det, men må nok si at jeg muligens er mest opptatt av å bygge veier ute i distriktene.»

(Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) til Stavanger Aftenblad, 31.03.2006)

Ved siden av E6 som skal bygges ut ligger det en jernbane. Den har ligget der i hundre år, uten å bli oppgradert noe særlig. Likevel er det mange som heller bruker tog enn bil mellom Hamar og Oslo.

Hedmarkinger er smarte folk. Hadde toget hatt moderne dobbeltspor å kjøre på, ville det vært enda

Tekst: BÅRD LAHN, leder i Natur og Ungdom

flere som lot bilen stå. Men noe dobbeltspor er det ikke snakk om på mange år ennå. Hvis Navarsete får det som hun vil, ligger den nye asfalten for bilene klar -lenge før de nye skinnene.

En journalist spurte meg en gang om jeg synes rånere er harry. «De forurenser, ikke sant, når de kjører rundt i bilene sine.» «Det kan hende», svarte jeg. Men det er bedre å være harry enn umoralsk.

Politikere som lukker øynene for den klimaforurensningen som politikken deres skaper, er direkte umoralske. Biltrafikken øker ikke som følge av en naturlov. Den øker fordi politikerne bestemmer det.

De glupe hodene i Statistisk Sentralbyrå kunne midt i mai melde om at Norges utslipp av klimagasser hadde gått ned med en prosent i 2005. Med norske flagg og grunnlovsdag rett rundt hjørnet var dette en riktig gladnyhet. Er Norge endelig på vei til å rette opp sitt rykte som storstilt bidragsyter til uvær og klimakaos?

Gleden varte akkurat så lenge som det tok å lese Statistisk Sentralbyrås pressemelding. Internasjonale oljepriser har gitt en liten, midlertidig nedgang i utslippene, mener forskerne. De advarer mot å tro at dette er en varig trend. Klimaforurensningen vil fortsatt øke i årene framover, og biltrafikken er en av hovedårsakene.

Blant politikere og veibyggere er det en etablert sannhet at biltrafikken alltid vil vokse. Vi vil alltid kjøre stadig mer bil, nærmest som en naturlov.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsetes første lov. Derfor må det bygges veier. Mange veier. Store veier. Slik at det blir plass til bilene, som det blir stadig flere av.

Akkurat nå forbereder veimyndighetene seg på å starte byggingen av en ny, firefelts E6 fra Oslo

Fem politikere om deres favoritt-tema: Hva synes du om de rekordhøye bensinprisene?

Tekst: MARIT HEPSØ Foto: Johanne Kippersund

Siv Jensen, formann i FrP (37), spiser pølse på Statoil – Når jeg blir statsminister, da blir bensin gratis.

Sprit også forresten. Og pornoblader. Og pølser.

Fy fabian, gleder meg!

Siv Jensen, formann i FrP (37), på Stortinget – Blodpris! Statlig overgrep av verste sort mot uskyldige skattebetalere!

Jeg kan ikke skjønne at det skal koste penger å kjøre bil. Jeg kjører alltid gratis. I hvert fall ut året!

Skriv det! Nå vil presidentskapet ta fra meg bilen. Makan!

Siv Jensen, formann i FrP (37), i hagen – Vi har faktisk foreslått å kutte bensinprisen trehundreogførtiåtte ganger.

Jeg fatter ikke at man skal tre sånne særnorske høye skatter og avgifter ned over hodet på de stakkars små minstepensjonistene.

Siv Jensen, formann i FrP (37), på shopping med mamma – Å neeei, jeg har ikke nok kæsh til å kjøpe denne dritfine turkise neglelakken! Bare fordi bensinprisen er så høy!

Det er så urettferdig asså!

Siv Jensen, formann i FrP (37), ferierer på Costa del Sol – Nå må det være slutt på at miljøfanatikerne dikterer skattepolitikken.

Litt mer sol og varme har aldri tatt knekken på noen. – Sleng over sololjen, mamma!

25

Sommer’n er her igjen!

Autofil-programleder Jan Erik Larsen har sunget i Oslo Gospel Choir i mange år. Nå har han endelig tatt det store steget og gir ut egen singel. Vi i PUTSJ vil gjerne at leserne våre skal være oppdatert på de siste trendene, derfor gir vi deg her karaokeversjonen av årets store sommerhit:

Sommer’n er her igjen ( Mel: He’s got he whole world in his hands )

26

27

18 år etter våpenhvilen er det en hel generasjon med flyktningbarn som vokser opp i skyggen av krigen om Karabakh, hvor de aldri selv har vært.

Bak boomen i Baku På en høyde i utkanten av Baku er det bare et steinkast mellom storslåtte villaer og overbefolkede og nedslitte flyktningeboliger.

Tekst og foto: HEIDI KJÆRNET

A

serbajdsjan har, takket være store olje- og gassforekomster verdens raskest voksende økonomi. Et oljefond etter modell fra Norge ble opprettet i 2004, men ikke alle har den luksusen at de kan spare oljerikdommen til kommende generasjoner. Aserbajdsjans oljefond brukes til å dekke underskuddet i statsbudsjettet og til å bygge bosetninger til internflyktningene.

Landet erklærte seg uavhengig av Sovjetunionen i 1991. Aserbajdsjan befant seg da i en blodig krig med Armenia over regionen Nagorno-Karabakh.

Etniske aserere måtte flykte fra sine hjem i Armenia, Karabakh og områdene rundt Karabakh som ble okkupert av Armenia. Fortsatt er det over en halv million internflyktninger i Aserbajdsjan.

Myndighetene har blitt kritisert for å ville beholde flyktningene i leire under forferdelige leveforhold for å minne det internasjonale samfunnet om konflik-

28

ten. Våpenhvilen fra 1994 står fortsatt ved lag, selv om den stadig blir brutt. Det pågår forhandlinger om en varig fredsavtale, men partene står langt fra hverandre. Uten verken krig eller fred har det blitt en frossen konflikt som lammer utviklingen i hele Kaukasus-regionen.

Fakta om landet • • • •

Antall innbyggere: ca 8 millioner.

Styreform: Republikk.

Hovedstad: Baku med ca 1,7 millioner innbyggere.

President: Ilham Aliyev, sønn av tidligere president og «nasjonale leder» Heydar Aliyev.

Flyktningene fra Karabakh flyttet inn i fraflyttede eller uferdige offentlige bygninger, som denne som skulle bli et sykehus, men aldri ble ferdig bygget. Nå bor det 600 flyktninger der uten ordentlig tilgang på vann, strøm og gass. Kloakken går rett ned i kjelleren. Et steinkast bortenfor bor landets nyrike bak høye gjerder med svømmebasseng i hagen.

Avdøde tidligere president Heydar Aliyev blir omtalt som landets nasjonale leder. Overalt er det statuer og parker til minne om ham. Som en av få døde menn har han til og med sin egen internettside.

Oljeutvinning har foregått i og rundt Baku i over hundre år.

Noen av disse oljebrønnene fra sovjetperioden er fortsatt i drift.

På æreskirkegården i Baku dyrkes de døde i krigen om Karabakh som martyrer.

29

Fortalt til:

KJERSTI HELLESØY Foto: ÅSMUND LINDAL

Putsj har tatt et dykk i fotoarkivet, og vi har funnet mange godbiter. En av dem er dette bildet fra Spikersuppa i Oslo.

Putsj kan nå bringe sleggemannens egen historie bak bildet.

Mannen med slegga heter Lars B. Hotvedt.

– Dette må ha vært i 1979 eller 1980. Jeg husker ikke helt, for det skjedde så mye på den tiden. Med Alta-saken og sånt. Det var en egen gruppe i Oslo som het Bymiljøgruppa som jobba med bymiljø.

Vi jobba spesielt mot privatbilisme i sentrum, og et planlagt parkeringshus. Hver lørdag sto Natur og Ungdom på Karl Johan og snakket med folk og delte ut løpesedler. Vi hadde aldri tillatelse til å stå der, men tilslutt så regnet politiet med at vi kom til å være på plass der hver eneste lørdag. Vi lurte dem litt der...

30

Det var over en sein pils at ideen om å slå i hjel en bil kom.

– Vi satt en kveld og prata over en pils og kom på forskjellige ideer. Hva med å få tak i en gammel bil som vi kan knuse med slegge? Slå et slag for bedre kollektivtilbud! Heldigvis var det noen som hadde en slektning med bil. Som attpåtil var villig til å gi den bort for å knuses. Vi taua den til byen, tømte den for bensin, og taua den til vraking etter aksjonen. Bilen var ganske utgått selv om den så grei ut. Å slå i stykker bilen syns jeg var helt greit, den var så gammel. Dessuten var det veldig symbolsk. Vi tenkte at dette kom til å bli en morsom aksjon, som helt sikkert ville få bra med oppmerksomhet.

Og oppmerksomhet fikk de.

– Aksjonen fant sted en lørdag midt i Oslo sentrum. Vi hadde bilen, og vi hadde en plakat hvor det stod at man kunne betale fem kroner for å slå et slag mot privatbilmissbruket. Så fikk folk slå løs på bilen. Jeg tror det var ganske mange som synes det

var en morsom aksjon, vi fikk i hvert fall masse oppmerksomhet i pressa. Til og med Se og Hør hadde bilde av meg som hamret løs på bilen!

Selv om aksjonen ikke fikk noen direkte virkning, mener Lars at å aksjonere er viktig uansett.

– Om det hjalp? Det kan man lure på. På planene om parkeringshus i sentrum hjalp det i hvert fall ikke. De er bygget alle sammen. Men folk begynner å skjønne en del av de tingene vi sa på den tiden.

Hurtigere avganger på trikken for eksempel. Jeg tror at alle aksjoner som vi hadde, og som andre har hatt etter oss, har hjulpet. Problemet er at det tar så innmari lang tid. Det er en veldig treghet i systemet. Jeg tror ting har hjulpet, men det går alt for sakte.

En Volvo til besvær

Martin Hagfors vil ha oss til å kjøre mindre bil. Men gi slipp på sin gamle Volvo, det vil han ikke.

– Kan du ringe meg om ti minutter? Jeg står fast i et lyskryss med en bil som streiker, sier Martin Hagfors når vi slår på tråden for å høre hvor han er.

Martin er låtskriver og frontfigur i Home Groan. Å sette bandet i noen musikalsk bås er ikke så lett. Kanskje er country-folk-rock en mulighet. På den siste plata, Hey Revolution Now, bruker Home Groan i hvert fall munnspill, banjo, melodika og mandolin i tillegg til gitar, bass og trommer.

I tillegg til Home Groan skriver Martin låter for andre artister, så forskjellige som National Bank, Hellbillies, Motorpsycho og Elisabeth Andreassen.

Og han elsker gamle Volvoer, selv om de kan finne på å stoppe midt i hovedstadens lyskryss.

Bandbilen til Home Groan er en Volvo Duett fra 1961.

Den har stått inne i syv måneder, men går likevel.

31

voen fra 1961 bruker ifølge Martin rundt 0,8 liter bensin per mil.

– Hva tenker du om forurensningen?

– Jeg er veldig for begrensning av biltrafikken.

Jeg synes kollektivtrafikken burde være godt regulert og nesten gratis. Men jeg nyter å jobbe med de gamle bilene.

– Er det ikke en konflikt der?

– Det er en konflikt. Livet er konfliktfylt. Jeg er en hykler, og det tror jeg folk flest er, sier Hagfors.

– Hva har gamle biler som nye ikke har?

– Nye biler har ikke personlighet. Det er akkurat som nye bygninger, de kan sette opp hva som helst, en firkanta eske langs veien. Det er jævlig stygt! Men hvis du ser på en kraftstasjon fra 20-tallet, for eksempel, så har de gjort noe ut av det, det er ornamenter. Det samme gjorde de med bilene. Nå skal de bare presse ned prisene og masseprodusere – alle ser helt like ut.

Minst av alt liker Martin de store SUV’ene som har invadert norske veier de siste årene.

– De svære beistene! De symboliserer alt jeg hater, slår Martin fast.

Vakker bil Bilen som streiket var en Volvo Express 1972modell. Noen timer senere, på en gård i Spydeberg, tre kvarters kjøring utenfor Oslo (uten stans, vel å merke), har Hagfors kjørt fram sin andre stolthet, en blå Volvo Duett fra 1961. Det er en varebil med runde former og Home Groan trykt i hvitt på siden.

– Den er jo vakker, sier Martin.

Martin er like gammel som Duetten. Likevel virker det ganske naturlig at han går i olabukse, olajakke og caps.

«Although it makes no sense to relate to a car, the scratches on her windshield can seem as real as scars», skriver Martin i låta «JFK Loved Volvos Too» på den nyeste plata.

– Hvor knyttet er du egentlig til bilene dine?

– Med årene har jeg klart å frigjøre meg litt.

En periode hadde jeg en bil jeg hadde bygd opp fra scratch. Jeg lå under den et par år før jeg fikk den på veien. Men jeg hadde ikke bruk for den, og jeg likte ikke å se at den stod og forfalt, så jeg byttet den i et par mikrofoner. Det var befriende å bli kvitt den. Men jeg hadde ikke likt å kvitte meg med denne, sier han og gir Duetten et beundrende blikk.

Hykleri Martin har skjønt dette med å gi fyldige svar.

Under intervjuet tar han noen telefoner til datteren sin og svipper 72-modellen på verksted. Det gir oss litt tid til å fordøye det han sier. At Martin har så mye på hjertet, har ført til ti plater med Home Groan på like mange år. Bandet har dessuten spilt mange steder i Norge. Mye kjøring, altså. Og Vol-

32

«De gamle bilene er bygd for å vare lenge. Det er ikke bruk og kast, det går an å fikse dem.»

Som en klokke Martin Hagfors starter motoren på Duetten og åpner panseret.

– Den har stått inne i syv måneder, men den går likevel, konstaterer han.

Motoren høres ut som en gammel snekke og går sakte rundt.

– De gamle bilene er bygd for å vare lenge. Det er ikke bruk og kast, det går an å fikse dem. Duetten har smørepunkter overalt, man kommer til med olje alle steder. Derfor kan den gå og gå, som en klokke. På moderne biler er alt innkapslet, og det er bare store deler.

Hagfors peker på støtfangeren på vår lånte Renault Laguna.

– Bulker du denne nå, koster en ny like mye som en gammel Volvo. Du kan ikke banke ut metallet og rette det. Og så er det så mye elektronikk.

De store firmaene har funnet ut at de tjener på bruk og kast.

Bensinprisene Selv om Martin har studio og garasjeplass i Spydeberg, holder han til i Oslo.

– Jeg har ikke bruk for bil der jeg bor nå, bortsett fra til å frakte gitarforsterkere og utstyr, sier han.

Selv om han elsker bilene sine, er han ikke den som råner rundt uten mål og mening.

– Det er lystkjøring på den måten at det er gøy å kjøre, for eksempel på fjellet eller på fisketur.

Men å kjøre bare for å kjøre, det har jeg aldri gjort.

Kanskje like etter at jeg fikk lappen. Men jeg fatter ikke poenget med det, sier han.

Vi sitter på låvebrua. Martin retter på capsen.

Det er på tide med et obligatorisk spørsmål.

– Hva synes du om bensinprisene?

– Det er bra at de prøver å begrense bilismen.

Men det er et mildere og riktigere middel å ha gratis kollektivtransport. Det ville lette trykket på veiene. Togene skulle vært fulle av mennesker.

Tilbake til naturen Opprinnelig er Martin fra Detroit i USA. Han kom til Norge fordi foreldrene hans skulle jobbe her. Nå har han bodd i landet i til sammen 25 år. Mye har forandret seg i løpet av den tida, mener han.

– Da jeg kom hit som ungdom, var inntrykket mitt at det var så rent her i forhold til i mange amerikanske byer. Jeg vil bruke et så gammeldags uttrykk som «ordentlig». Jeg reagerer nå på at folk ikke er stolt av naturen her.

– Men jeg kan også se det vakre i forfallet. Her dumper vi kjøleskap i bekker, og det er helt horribelt. Men det er vakkert når naturen tar det tilbake, når det blir overgrodd. Det kan være ganske fint, selv om det er forsøpling, sier han.

Femårsplaner En halvtimes tid senere har vi blitt med Martin på besøk til en kamerat. På veien dit har Martin vist seg å være en forsiktig bilist som alltid bruker blinklys. Vi trengte ikke å bryte fartsgrensen en eneste gang for å henge på den blå Duetten. Selv om den ikke har speedometer.

Hagen vi sitter i er full av bilvrak og gamle campingvogner. Kanskje et eksempel på det Martin mener kan være vakkert og horribelt samtidig. Vi drikker myntete fra plastglass. Er det en revolusjonær låtskriver vi har teselskap med? Martin mener

i hvert fall at mye bør forandres i Norge.

– Staten bør eie mer. Mange offentlige tjenester er på private hender, gamlehjemsdrift og renovasjon. Det gjør at folk fraskriver seg ansvar, sier «det er ikke mitt bord». I parken like ved der jeg bor, på St. Hanshaugen, står det et basseng og forfaller. Vi tenker ikke langsiktig, vi må vedlikeholde, holde ting i gang. Det er altfor mange små enheter og kontrakter med forskjellige firmaer, mener Martin.

– Jeg savner helhetstenkning. Jeg er ikke kommunist, men noen femårsplaner hadde vært bra, sier han.

Små skritt Coveret til Hey Revolution Now er formet som en sangbok. Gitarakkorder følger med. «Ask not what your country can do for you», skriver Martin i «JFK Loved Volvos Too». Da er det sin plass å stille det obligatoriske spørsmålet om hva vi kan gjøre for landet. Og for verden.

– Tror du på musikk som aksjonsform?

– Hvis man selv tenker, er poenget å få andre til å tenke litt også. Få folk til å bli litt mer bevisste på noe annet enn hvor de kan få flest Grandiosa for en hundrings. Man må ikke alltid se på hvor effektivt ting er, man må ha glede og inspirasjon av å mene noe.

– Men hva skal vi gjøre for å redde verden?

– Sykle, gå, nekte å bruke kjøpesenter, være bevisst på forbruket, boikotte miljøsvin og stemme ved valg. Og prate dritt om FrP så ofte som mulig.

– Så du tror på små skritt?

– Det er det eneste vi kan gjøre. Det hjelper ikke å bare snakke i store bokstaver og være hykler, sier Martin.

33

Anti-klimaks av Siri Pettersen:

Kulturplukks festivalguide «Vi har vår egen festival - I vår egen avsondra dal» synger skabandet Hopalong Knut. Om sommeren er det omtrent en festival i hver dal; disse bør være noe for deg som er lei av å se Turboneger og Bertine Zetlitz hver sommer og som etterspør innhold.

Peace&Love-festivalen

Denne svenske festivalen har tidenes hippienavn, og ser ut til å leve opp til det. Om du drar til Borlänge i Midt-Sverige 4. - 8.juli får du høre en mengde svenske band, og i tillegg blir det temadager og workshops om demokrati. Flagg kan du ta med, så lenge det følger Peace & Love-budskapet, men har du dyr bør du la dem bli hjemme. «Det är inte bra för djuret i den höga ljudvolymen», som arrangørene påpeker på nettsida. Kanskje er det gammelrockerne i New York Dolls som kan bli for hard kost for de firbeinte, du er uansett velkommen til svensk liv og glädje.

Svenske Suburban kids with biblical names spiller på Peace&Love festivalen 8. juli

Karlsøy

Ute ved havets brenninger, ligger Karlsøy i Troms.

På 70-tallet var det hippienes Mekka, med regnbuekollektiv og det hele. Hver sommer vender idyllen tilbake. Gamle og nye freaks og raddiser samles til festival, og innbyggertallet på den lille øya mangedobles. Her er det tro på en bedre verden, og protest mot lønnsomhet, konkurranse, grådighet, raseringen av distriktene, miljøødeleggelsene, rasisme, diskriminering, kolonialismen, utbyttinga og den brutale undertrykkinga av verdens folk, og det som verre er. Den som ikke støtter Karlsøy, hopp i havet! (som sikkert er ganske kaldt på disse breddegrader). Spillelista er ikke helt bestemt enda, men Hopalong Knut dukker hvertfall opp. Datoen er 8.

- 13.august.

På Karlsøy finner du alt, også indianere

Slottsfjellfestivalen

20. - 22. juli går Slottsfjellfestivalen av stabelen i Tønsberg. De samarbeider med Tønsberg Natur og Ungdom om å bli Norges mest miljøvennlige festival, med biobrensel, søppelsortering og økologisk lokalprodusert mat. I tillegg kan du få kjøpt hvalburgere om du er en som liker sånt. Blant de mange artistene som kommer er Jenny Wilson, Terroristene, The Gossip og oldingene i Raga Rockers og Seigmen.

Norske Monomen spiller kanskje i slips på Slottsfjellfestivalen?

34

Eat the rich

Eat the rich-festivalen oppsto som en reaksjon på den overdådige feiringa av Trondheims tusenårsjubileum. Det var en gjør-det-sjøl-fest, med konserter i bakgårdene og bål i gatene, på Svartlamon, Trondheims mest alternative bydel. I 2003 fikk imidlertid beboerne nok av festivalen som holdt på å vokse seg noen hakk for stor. Tre år seinere går imidlertid ryktene om at Eat the rich vil gjenoppstå fra de døde. Vil du finne ut om det stemmer, og er du sulten på rikmannsblod, bør du dra til trønderhovedstaden 18. - 19. august. Neppe noen store trekkplaster, men med festivalstemning du kan leite lenge etter. Om ryktene ikke stemmer får du lage din egen festival.

EØ

Surfin’ it up

workingassets.com har i over 20 år tilbudt telefon, mobil og kredittkorttjenester for å prøve å gjøre verden til et bedre sted. Nei, jeg kødder ikke. De tar en andel av gebyrene man må betale når man enten ringer eller drar kortet. Og alle monner drar, i alle fall for workingassets.

De har klart å samle inn over 50 millioner dollar siden 1985 og hvert år gir de pengene til 50 forskjellige frivillige organisasjoner. Som om ikke det var nok driver de nettstedet www.actforchange.com hvor man kan delta på mangfoldige politiske nettkampanjer og få siste nytt om viktige politiske saker. whokilledtheelectriccar.com er dessverre en fortelling fra virkeligheten. I 1996 kjørte det mangfoldige elbiler på Californias highway’er.

10 år senere er de samme bilene sendt på skraphaugen og igjen står nedstøvede oppladningsstasjoner. Hvordan kunne dette skje?

I følge dokumentaren er det snakk om drap og fingeren rettes mot den amerikanske regjering, bil– og oljeindustrien. Med hovedrolleinnehavere som Bush administrasjonen, General Motors og Exxon-Mobile, er det duket for nok en amerikansk versjon av fairplay. exxonsecrets.org viser fram de stygge hemmelighetene til det multinasjonale oljeselskapet Exxon-Mobile. Siden 1998 har oljegiganten brukt over 12 millioner dollar, kun på å smøre klimaskeptiske organisasjoner og personer.

Exxon-Mobile er dét oljeselskapet som bruker mest tid og penger på å så tvil om at klimaendringene virkelig finnes og er et menneskeskapt problem. Da er det kjekt at Exxonsecrets gjør det så enkelt å se koblingen mellom organisasjoner, personer og pengeoverføringer.

HL

Al Gore talks the talk

«Al Gore, in your non-stop travels around the world promoting global warming alarmism… You are talking the talk… but are you walking the walk?»

Den moraliserende stemmen kommer fra mennene bak «Some call it pollution, we call it life»kampanjen som du kan lese mer om på miljøplukk.

Al Gores film om klimaendringer, An Incovenient Truth, har fått amerikansk oljeindustri til å skjelve i dressbuksene og spytte millioner inn i anti-Gore-reklamekampanjer.

Samtidig som George Bush er nede og kaver på meningsmålingene, (bare 34 prosent av befolkninga mener han gjør en god jobb om dagen), opplever Al Gore en renessanse etter valgtapet i 2000. Selv om han selv sier at han «ikke planlegger» å stille som presidentkandidat i 2008, er det nok mange amerikanere som håper på det.

«Global oppvarming handler ikke bare om forskning og politikk. Det handler om moral, og vi har alle et ansvar for å gjøre noe med det.» sier Gore

i denne indie-dokumentaren om hans eget arbeid mot global oppvarming. Filmen, som kommer norske kinoer 30. juni, skal både inneholde fakta om klimakrisa som kan komme, og være et portrett av Gore. «Det er fortsatt tid til å handle» er budskapet, og om filmen er det som skal til for at folk faktisk gjør det, gjenstår å se.

Fem prosent av billettinntektene vil gå til en allianse som jobber for beskyttelse mot klimaendringer, og på nettsida kommer filmskaperne med tips til hvordan man kan slippe ut mindre klimagasser.

Så får vi bare krysse alle fingre vi har for at Al Gores gamle konkurrent også lar seg inspirere litt.

EØ

«Let´s impeach the president for lying!»

Ammunisjon for miljøvernere Bok: Nina Dessau Den globale oppvarmingen Pax Forlag 2006 Hvis du trodde klimaendringene handla om naturvitenskap og forskning, må du jaggu tro om igjen.

Nina Dessau, samfunnsøkonom og statsviter, har i boka Den globale oppvarmingen gjort et imponerende grundig arbeid med å rulle opp forbindelsene mellom store internasjonale selskaper som Exxon-Mobile, Bushadministrasjonen i USA, konservative tenketanker og selvutnevnte klimaskeptikere (eller oljedogmatikere som hun kaller dem).

Blir du skjelven av konspirasjonsteorier bør du med andre ord finne deg en annen bok.

Ved å sjekke noen av de mange kildene Dessau referer til, kan imidlertid enhver miljøverner bli nervøs: Competitive Enterprise Institute (www.cei. org), som hun omtaler grundig i boka, kjører denne måneden TV-kampanjen «CO2: Some Call it Pollution, We Call it Life» i 14 amerikanske byer, med millionstøtte fra oljeselskapene. Dette er bare ett, og ikke en gang det mest ekstreme, eksempelet. Noen tjener grovt med penger på en global oppvarming som truer millioner av mennesker på livet. Noen tjener grovt med penger på å kalle FNs klimapanel «junk science», og det skumle er hvordan Dessau viser oss at propagandaen virker.

Ikke bare gjennom makt, penger og forbindelser, men også gjennom begreper som «ansvar» og «bistand», har de ansvarlige klart å vri klimaspørsmålet i sin favør. Hvorfor sier Jens Stoltenberg at vi må «hjelpe» fattige land og at vi har et «klimaansvar», når det vi egentlig har, er en enorm skyld og en klima gjeld på milliarder av oljekroner? Klimaspørsmålet er skitten politikk, og i denne krigen er tydeligvis alt tillatt. Når målet er «å knuse miljøbevegelsen. Vi vil kunne utnytte miljøet for privat utbytte, på en absolutt måte», sier det noe om hva vi står opp i mot. Lær deg hvem som er hvem, hvor de får penga sine fra og hvorfor argumentene deres ikke henger på greip.

MKH

35

Max mekking Tekst og foto: KIRSTI TAYLOR BYE

I

denne utgaven av Putsj kan du lese mye om store stygge Hummere og SUV’s.

Kanskje leser du så mye at du blir litt sint og bygger opp en indre aggresjon. Da er det veldig viktig å ikke gå rundt med aggresjonen til du sprekker, eller skyter noen eller slår dem ned med balltre. Ta heller ut den negative energien på noe positivt. Og hva er vel da mer passende enn å bruke litt tid å krefter på å mekke en sykkel?

Hobbyhjørnet vil gi deg noen helt grunnleggende tekniske tips og triks for hvordan å fikse litt på sykkelen og få den til å se litt bedre ut. En sykkel er en fin mekanisk oppfinnelse, og som vi selv erfarte kan det være ganske lett å ødelegge noe om man er uerfaren. Derfor kan det være vanskelig å fikse sykkelen selv, uten noen hjelp fra en som har greie på sykkel, eller kanskje en sykkelbok fra biblioteket. Vi lærer deg å lappe dekk. La oss begynne:

Dette trenger du: •

• • • •

Før

36

• •

En sykkel, hvilken som helst sykkel. Sjekk ramma, litt rust kan fint gjemmes, men er det så mye at det slår sprekker igjennom røret, kan du ende opp med styret i fanget og skjegget i postkassa Såpe og vann, tannkost og oppvaskbørste Verktøy: Det finnes masse utstyr og verktøy til å reparere sykler. Du kommer ganske langt med skiftnøkkel, skrutrekker, sykkelpumpe, umbraconøkkel og lappesaker Smøreolje, tynn til kjeder, tannhjul og gjenger, mellomtykk til resten Maling, klistremerker, gaffateip og yoghurtbegre eller melkekartonger En gammel fille til å tørke seg av på Et egnet sted til deg og sykkelen

Slik gjør du det:

1) Først, vask sykkelen med såpe (zalo) og vann. For vask og rens av kjedet kan du kjøpe eget utstyr.

2) Sjekk hjulene, om de har rifter eller lite luft, eller rett og slett er punkterte.

Trenger du å fikse på dekkene, så kan du for eksempel google «skifte dekk», så får du interaktiv hjelp.

3) Sjekk bremser og gir. Bremsene må være passe stramme, passe slitte, passe uslitte og så videre. Vairene til gir og bremser må være i orden, ikke slakke og ikke slitte og sprukne. Er de slakke, kan de strammes ved vaierfesteskruene. Og alt må være fritt for rusk og rask.

4) Kjedet må være godt smurt og ikke rustent eller i ferd med å brekke.

5) Eikene må være like stramme, de må lage lik tone når du slår på dem. Er de bøyd, må de rettes på. Stikker de inn i hjulet og punkterer dekket må det også fikses.

6) Alle skruer og muttere bør sitte godt fast. Stram dem med korrekt verktøy om nødvendig.

7) Sjekk at sykkellykten virker, bytt batterier, fiks dynamoen hvis den er i uorden og sett på reflekser. Hvis du ikke gjør dette, får du bot, og må betale masse penger.

8) Har du ellers noen spørsmål, tror du noe er i veien, spør en sykkelsakkyndig i en sykkel/sports-butikk.

Etter: Cityshorts er årets sommermote! Nei! Vi mener: Se, så fin sykkelen ble etter en omgang hos hobbygjengen!

Flymotor: Ingenting er som å råne rundt med oppklipte yoghurtbegere på eikene. SUV’s - gå og vogg!

Pimp my bike

En gammel sykkel kan fort bli så god som ny med litt maling og pynt. Her er det kun kreativiteten som setter grenser.

• Et slitt sete blir nytt med litt gaffateip. Av maling kan du bruke det meste. Har du noen spreibokser til overs etter noe, kan du bruke dem.

• Vær miljøvennlig og kjøp økologisk maling på verdsveven.

• Ei jeg kjenner limte bamsestoff på hele sykkelen sin.

• Gå på loppemarkeder og stjel eikeperler fra gamle barnesykler.

Klipp opp gamle melkekartonger eller yoghurtbokser, mal dem og teip dem til rammen ved hjulene, sånn at de går inn i eikene. Jo flere du lager, jo bedre lyd.

• Lag vimpler, men ikke for lange, sånn at de vikler seg inn i hjulene.

• Klistre på klistremerkene du allerede har laget. Lag nye klistremerker og klistre dem på.

• Finn på noe helt nytt, og skriv leserbrev til Putsj om det!

•

37

Spasere på sommerferie Glem festivaler med samme artister som året før, glem Costa-del-sol eller bilturer til sørlandet. Med sykkel og spaserstokk får sommeren bein å gå på.

Tekst: LARS PETTER HOLM Illustrasjon: HARALD FRØLAND

Det finnes mange måter å feriere på. Og man trenger absolutt ikke ta med seg bilen. Odd, Lars og Leif har dratt på miljøvennlige ferieturer utenom det vanlige.

Vi har møtt mannen som har syklet Europa på diagonalen. I fire måneder syklet Odd Vinje gjennom Europa med telt og primus. Portugal, Spania, Frankrike, Sveits, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia, Polen, Litauen, Latvia, Sverige og helt til Norge.

– Det var fire måneder med vakker kyst, tomme landeveier, byer og katedraler, sigøynere og fiestas, trafikk, eksos og landsbyer i 1930-modus. Jeg så Europas liv og kontraster, vil jeg si. Nye opplevelser ventet bak hver sving.

Odd Vinje nøyde seg ikke med Europa på diagonalen på sykkel. Odd Vinje er også en skisportens mann. I 1997 spente han fast skiene på beina i Lindesnes – og gikk den lange turen helt opp til Nordkapp.

– Hva var motivasjonen bak en sånn tur?

– Friheten, utfordringen. Det har vært en gammel drøm å gjøre noe slikt. Også å oppleve fjellene da. Få ut fingeren. Det beste med å gå Norge på langs var øyeblikkene alene i stor natur da man roper YES! Kjenne at man lever 110 prosent. De bergtagende naturopplevelsene. Å bli kjent med dette landet.

Hva savner man mest når man sykler eller går på ski i en så lang periode? Vår mann har svaret.

– En stol å sitte i. Vann i kranen. Fint vær. Melk. Fløte. Smør. Det hadde ikke vært noe problem å ta en 1/3 liter fløte på styrten. Eller spise smør med spiseskje. Men man bruker såpass mye av seg selv på å komme seg framover, at man ikke har kapasitet til å savne så mye.

Dessuten er man så fornøyd med å leve og ferdes i fjellet at man blir lett tilfreds.

38

To andre ferierende som planlegger å legge milevis med norsk landevei bak seg, er turkompisene Lars Bratli og Leif Knutsen. Men de skal verken sykle eller gå på ski. De skal spasere.

– Motivasjonen med denne turen er i hovedsak å oppleve norsk natur på sitt beste. Kjenne årstidsskiftene på kroppen, og bare det å være ute, men også det å gå Norge på langs. Dette er realisering av en felles drøm. Og endelig kan vi få det til. Rundt oss får vi selvfølgelig en del kommentarer på prosjektet. Hovedsakelig positive. Det er ikke bare-bare å stikke seg frem. Noen skal alltid ha en formening i negativ retning.

– Men dere er klare? Har dere pakket spaserstokken?

– Ja. Norge på langs turen har vært en drøm og et mål i en god stund nå. Endelig er tiden moden, vi er begge ferdig utdannet og veldig klare for vår første virkelige langtur. Eventyret kan begynne.

Putsj lurer på om feriefolket har andre tips til turprosjekter og Odd Vinje har svar med det samme.

– Padle Finland på langs? Eller ro langs kysten av Norge i trebåt?

Lars Bratli og Leif Knutsen er enige. Det er gøy med kreative turprosjekter.

– Vi legger vekt på å få ungdom opp av sofaen og ut i skauen.

«Padle Finland på langs? Eller ro langs kysten av Norge i trebåt?»

Odd Vinje har syklet Europa på langs og har mange forslag til turprosjekter.

39

«Hasta la vista, baby!»

Selvmordsfrø kan true millioner av fattige bønder og verdens natur. Forbudet står fremdeles ved lag, men hvor lenge?

Tekst: SOLVEIG FIRING LUNDE Illustrasjon: HARALD FRØLAND

I

mars bestemte verdens ledere seg for å opprettholde forbudet mot terminatorteknologi. Dette er en viktig seier for miljøet og rettferdigheten, men også en skremmende påminnelse om hvor galt det kan gå hvis vi ikke er på vakt.

«Hva slags verden ser du for deg?»

Sent på kvelden 22. mars sitter jeg på flyplassen i São Paulo. Jeg er på vei til den brasilianske byen Curitiba for å delta på toppmøte om FNs konvensjon for biologisk mangfold.

Det er kjedelig å vente og ikke spesielt mye interessant å se på, men noen har faktisk vært så serviceinnstilt at de har satt opp en «stand» der hvem som helst kan lade opp mobilene sine.

En grønn og fancy stand med teksten «Hvis du tenker på en bedre verden, tenker du som folk flest». Standen har også en tv-skjerm som viser fine bilder av flott kulturlandskap, korn og glade mennesker. Med jevne mellomrom dukker det opp små spørsmål og budskap: «Hva slags verden ser du for deg?»

«Flere og bedre matvarer.»

«60 nye produkter.»

40

{ tenketing }

Terminatorteknologi er genmodifisering av frø.

På fagspråket går teknologien under navnet GURTs som står for Genetic Use Restriction Technologies, men motstanderne av teknologien har funnet opp andre og mer hardtslående navn, som «terminatorteknologi» og «selvmordsfrø» Frøene kalles selvmordsfrø fordi de får steril avling. At avlingen er steril vil si at den har frø som ikke vil spire hvis de plantes.

Monster-Monsanto

Standen tilhører Monsanto, en av verdens aller største bioteknologi- og såvarebedrifter.

Selv om standen er lysegrønn, er lista over Monsantos ugjerninger lang og dyster. Den inneholder alt fra bestikkelser og søksmål til produksjon av diverse giftstoffer.

Monsanto er innblandet i Agent Orangeskandalen fra Vietnamkrigen. Den amerikanske hæren sprøytet bøttevis med dioksinholdig avløvingsmiddel utover de vietnamesiske skogene og mer enn tre tusen landsbyer. Hensikten var både å ødelegge den effektive beskyttelsen som de store skogene ga den vietnamesiske hæren og å ramme matforsyningen til befolkningen. Både befolkningen i områdene og amerikanske soldater sliter fremdeles med ettervirkninger av skadene.

I 2003 gikk Monsanto til sak mot et lite amerikansk meieri fordi det merket melka si med teksten «Ingen kunstige veksthormoner er brukt». Monsanto, som selv er storprodusent av kunstige veksthormoner for storfe, mente dette kunne få folk til å tro at det var dumt å drikke melk fra kyr som har fått kunstige veksthormoner. Saken endte med et forlik, så meieriet kan fortsette med merkinga, men må også informere om at det i følge næringsmyndighetene ikke har noe å si for melka om det er brukt veksthormoner eller ikke.

Monsanto har også den noe tvilsomme æren av å være verdensberømt selvmordsfrøpusher.

Selvmordsfrø

Millioner av bønder er avhengige av å bruke egne såfrø eller bytte til seg frø fra naboens avling for å så. Sånn har mennesker sikret seg mat i generasjoner. Hvis verden åpner for salg av selvmordsfrø, kan det derimot gjøre at bøndene blir nødt til å kjøpe såfrø fra frøprodusentene hvert eneste år.

Selvmordsfrøene vil ikke være 100 prosent sterile, kanskje bare 80 prosent. Det vil være umulig for bonden å bruke frøene som såkorn, men frøene har fortsatt muligheten til å krysses med ville planter. Hva som skjer hvis selv-

mordsfrøene krysses med livsglade planter i naturen og overfører sine selvmordsgener, kan vi bare forestille oss.

Kamp i Curitiba

En av de sakene det var knyttet mest spenning og forventning til før møtet i Brasil, var nettopp terminatorteknologien.

I 2000 ble det innført midlertidig forbud mot bruk av terminatorteknologi. Enkelte land, blant annet Canada, Australia og New Zealand, har i mellomtiden kjempet hardt for at forbudet skal oppheves. På et forberedende møte i Curitiba kom det forslag om en «sak til sak-tilnærming» («case by case») til bruken av terminatorteknologien. Dette ville gjøre det mulig å vurdere bruken i enkelttilfeller i stedet for at all bruk fortsatt skulle være ulovlig.

De tre landene har en god støttespiller i USA. Landet har ikke undertegnet biomangfoldkonvensjonen, men stilte likevel med en stor delegasjon på møtet i Brasil med ønske om å oppheve forbudet mot selvmordsfrø.

Massemobilisering

Motstanderne av terminatorteknologien mobiliserte også sterkt før møtet. Nettsiden www.banterminator.org ble opprettet og underskrifter fra organisasjoner og enkeltpersoner over hele verden ble samlet inn. Kampen nådde også Norge, og 13 miljø-, utviklingsog bondeorganisasjoner skrev under på et opprop til den norske delegasjonen før møtet.

I uttalelsen sa de blant annet: «Vårt syn er at GURTs er en teknologi som vil tjene veldig få, men som kan ha katastrofale følger for millioner av mennesker, særlig bønder i sør. Trusselen mot det biologiske mangfoldet vil også være betydelig.» Organisasjonene pekte også på at Norge blir sett på som et av de få landene som virkelig kan gjøre en forskjell for de fattige landene. Presset mot regjeringen ga resultater og den norske delegasjonen avklarte før møtet at de ville arbeide sterkt for at forbudet skulle opprettholdes.

«Ban terminator seeds»

Det var ikke bare terminator-forkjempere som møtte opp i Curitiba. En bred allianse av miljøvernere, bønder, utviklingsorganisasjoner, forskere og andre reiste til byen for å presse verdens land til å beholde forbudet. Plakater og løpesedler med bilder av sående skjelettbønder eller åkre fulle av kors og tekster som «Selvmordsfrø er morderfrø» og «Ban terminator seeds» florerte.

{ tenketing }

41

Det var bare New Zealand, Canada og Australia med USA i kulissene som ønsket å åpne for bruk. Norge fulgte opp løftene fra før møtet og markerte seg sterkt ut mot en utvanning av forbudet. All mobiliseringen og motstanden underveis ga resultater og «firerbanden» ga til slutt etter for press. Det ble bestemt at forbudet består.

«Dette er en viktig dag for de 1,4 milliarder menneskene verden rundt som er avhengige av å spare frø for å så», sa Francisca Rodriguez fra bondeorganisasjonen Via Campesina etter at avgjørelsen endelig var tatt.

«Terminatorfrø er et masseødeleggelsesvåpen og et angrep på vår matsuverenitet».

Også urfolkene var glade for vedtaket. Argentinske Viviana Figuero sa på vegne av The International Indigenous Forum on Biodiversity at «Terminatorteknologien truer vårt liv, vår kultur og vår identitet som urfolk direkte».

Viktig seier

Fernando har rett. Seier på årets biokonvensjonsmøte var uten tvil viktig. Verden slipper unna selvmordsfrøene noen år til, men slaget vil sannsynligvis måtte kjempes på nytt om ikke lenge. Pådriverne for terminatorteknologien er ikke mange, men de er sterke og rike.

Les mer på:

www.banterminator.org www.u-fondet.no wheredidmygenesgo.blogspot.com www.nu.no/genesis

Kilder:

Utviklingsfondet: www.u-fondet.no Miljøverndepartementet: odin.dep.no/md Konvensjonen for biologisk mangfold: www.biodiv.org Naturvernforbundet: www.naturvern.no Miljøstiftelsen Genesis: www.nu.no/genesis Wikipedia www.banterminator.org

«Folkebevegelsen på biokonvensjonsmøtet var viktig for å vise verden at absurde varer ‹finnes opp› i det såkalte framskrittets navn. Det sivile samfunn må være sterkt for å si nei og for å sette etiske grenser for en stadig voksende forretningsorientert vitenskapspolitikk.» Det sier brasilianske Fernando Mathias Baptista fra den brasilianske organisasjonen Instituto Socio-Ambiental.

Fakta om FNs konvensjon for biologisk mangfold Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), populært kalt biomangfoldkonvensjonen, er en av mange miljøavtaler i FN. Den ble til på toppmøtet om miljø og bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro i 1992 og har tre overordnede mål: 1) Bevaring av verdens biologiske mangfold 2) Bærekraftig bruk av biologiske ressurser 3) Rettferdig fordeling av genetiske ressurser Alle land som har undertegnet konvensjonen har forpliktet seg til å bremse tapet av biologisk mangfold betydelig innen 2010. Norge har sammen med andre europeiske land gått lenger ved å forplikte seg til å stanse tapet innenfor samme tidsrom.

42

{ tenketing }

Magica Tekst: OLA INNSET Foto: COLIN EICK

Susanna Wallumrød utgjør halvparten av kritikerroste Susanna And The Magical Orchestra. I sommer skal hun blant annet gi ut ny plate og spille på Øyafestivalen.

Når legger du deg om kvelden?

Tror jeg må si klokka tolv, midnatt. Det spørs litt på hvor lang dagen har vært, men da pleier jeg å være ganske trøtt.

Hvorfor står du opp om morgenen?

Jeg må jo opp! Jeg har avtaler og ting jeg skal ha gjort. Men for det meste har jeg lyst til å stå opp også. Som oftest, men ikke alltid.

Hvordan ser det ut hjemme hos deg?

Det ser fint ut! Veldig funksjonelt og minimalistisk.

Det henger ingenting på veggene og jeg har ingen pyntegjenstander. Bare ting jeg bruker til noe; piano, et bord og noen stoler. Sånne ting.

Hva ville du bli da du var liten?

Har villet bli musiker så lenge jeg kan huske. Jeg har vært inne på tanken på andre yrker, men har aldri følt at det har vært noe alternativ til å drive med musikk.

Hvem ville du helst skjelt ut og hvorfor?

Det var vanskelig… Jeg pleier jo ikke å skjelle ut folk. Går ikke rundt og liker alle liksom, men jeg skjeller dem jo ikke ut for det. Det er mye som engasjerer meg, men det verste sinnet gir seg fort.

Tror jeg må svare noe kjedelig: President Bush. Av mange grunner, men kanskje mest fordi han tror krig er en lur ting.

The Magical Orchestra består av Morten Qvenild på keyboard. Jada, bare han, men alle som har eid et Casio-keyboard i barndommen vet at det fort kan høres ut som et magisk orkester (bare trykk på DEMO-knappen).

Har du en personlig rekord?

Jeg vet sannelig ikke, jeg er veldig lite opptatt av rekorder og sånt. Hmm… Jeg har nok aldri spist mer enn fire pølser. Det er helt klart maks for meg.

Når løy du bra sist?

Hvem ville du helst vært av Kåre Willoch og Iggy Pop? Tror kanskje jeg ville valgt Kåre Willoch. Han har gjort mye rart. Kanskje det er motsetningene i forhold til mitt eget liv som tiltrekker meg? Ikke at jeg lever noe Iggy Pop-liv, men det er nok tross alt nærmere mitt eget enn Kåre Willochs.

For en uke siden.

Har du et tips til hverdagsaksjonisme?

Hva gikk løgnen ut på?

Bruk sykkelen mer!

Miljøpolitikk som gjør deg forbanna?

Jeg syns det er altfor mange som kjører bil! Mange flere områder kunne vært bilfrie og kollektivtrafikken kunne vært mye bedre. Hva med å bruke oljepengene på flere avganger og lavere priser?

Det kan jeg jo ikke si! Tenk hvis vedkommende leser dette, da blåser jeg jo hele greia! Nei, det får bli en hemmelighet.

Hva er det beste med Natur og Ungdom?

Det beste er engasjementet. Jeg syns det er flott med folk som står på og jobber for noe de tror på, en god sak.

{ kalas }

43

{ annonser }

Ute og farter ?

Får du ikke i postkassa henta Pu tsj di?

Skal d u ta et semeste Afrika , et år i London r i SørFor de g som er på f ? nå ut hele arten Putsj legge Gratis p r vi å www og greie .putsj Hilsen r .no . .

Putsj

{ annonser }

#ULTURA "ANK MED OMTANKE FOR MENNESKER OG MILJ 0ENGER ET VERKT Y IKKE ET MÍL I SEG SELV #ULTURA "ANK FORMIDLER PENGER FRA INNSKYTERNE TIL PROSJEKTER SOM IVARETAR MENNESKER NATUR OG MILJ 6I NSKER SAMTIDIG Í INSPIRERE TIL NY TENKNING OMKRING KONOMI SLIK AT PENGER BLIR ET MIDDEL OG IKKE ET MÍL I SEG SELV

+ONTO I #ULTURA "ANK 6I KAN TILBY NETTBANK OG BANKKORT $ETTE GJ R OSS LETT TILGJENGELIG UANSETT HVOR DU BOR

3E WWW CULTURA NO ELLER RING FOR MER INFORMASJON

{ annonser }

Bli med på laget!

•

I fjor fikk LO 40 000 nye medlemmer.

•

LO har medlemmer overalt! I alle sektorer, bransjer og yrker, og har medlemmer fra alle politiske partier.

•

Alle har det til felles at de ønsker en sikker jobb, ei lønn å leve av, et arbeidsmiljø som gir overskudd og glede og en trygg pensjon!

LO har nærmere 850 000 medlemmer.

Det gir styrke. Vil du også være med å påvirke? Meld deg inn på www.lo.no PÅ DIN SIDE

lo-annonse2004 1

14.05.2004, 09:43:56

Norges framtid

Vi tar miljøet på alvor

Les mer på www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO

46

{ annonser }

Bblad

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING. RETUR: PUTSJ, PB 4783, SOFIENBERG, 0506 OSLO