Å ta staten til retten

Natur og Ungdom har tatt staten til retten 3 ganger, men til tross for flere rettsaker fra vår side de siste årene, har ikke domstolen blitt mer tilgjengelig. Kanskje tvert om.

I januar tapte vi fjordsøksmålet og vant det nye klimasøksmålet i Oslo tingrett. I september satt vi med Greenpeace i Borgartings lagmannsrett. Natur og Ungdom tar kampen i retten for å sørge for riktig saksbehandling og riktig tolkning av lovverkene vi skal følge.

Hver gang krever regjeringsadvokaten at vi skal betale store summer av statens rettsutgifter. I fjordsøkmålet krevde de blant annet refusjon for en førsteklasse flybillett på 100 000 kr. Selv om det står i Aarhus-konvensjonen at det ikke skal være uoverkommelig dyrt å ta miljøsakene til retten, står vi som organisasjoner i fare for å betale flere millioner i våre egne og statens saksomkostninger. Slike prislapper fremmedgjør rettssystemet.

I rettsalen liker regjeringsadvokatene ofte å gjøre søksmålene til noe de ikke er: politiske omkamper. Det er ikke noe tvil om at vi har mange meninger om gruvedeponier og oljepolitikken. Men i rettsalen står kampen om de lovpålagte konsekvensutredningene vi trenger for å ha gode demokratiske prosesser, og tolkning av direktiver som myndighetene selv har sagt ja til.

Når regjeringsadvokaten argumenterer for at miljøorganisasjoner bruker søksmål som et politisk virkemiddel, så fremmedgjør de domstolene som et kontrollorgan. Alle lover er jo vedtatt politisk. Disse må også kunne utfordres, selv om det gjelder et betent tema.

Selv om vi ikke (kun?) vinner klimakampen i retten, fordi det ikke er i rettsalene politikken endres, så er domstolen et viktig kontrollorgan for å sørge for at også myndighetene følger lover og regler. Når myndighetene ikke gjør det – er det heller lite vits i å endre politikk, dersom den politikken ikke skal følges.

Når det på toppen av dette kommer millionregninger for rettsprosessen, så dyttes domstolen lenger og lenger unna den alminnelige borgeren som bare ønsker at også myndighetene skal følge de lovene vi alle plikter å følge. Akkurat derfor, når det er så fremmed for enkeltpersoner, er det fint at vi kan organisere oss, og bære både den økonomiske og omdømme byrden sammen. Søksmål styrker maktfordelingsprinsippet og demokratiet.

Tekst: Gytis Blaževičius Foto: Lovise Tokle Rannekleiv