Her er alt så effektivt

Om du tar på deg solbriller med oransje fargefilter, kan det se ut som en glohet sommerdag uansett hvor grått det er. Om du lar dem sitte på en hel dag, kan det komme som en overraskelse at det er tettpakket med skyer når du først tar dem av igjen.

Alt som blir borte i økonomien

Hvis du tar på deg økonomi-brillene begynner også verden å se helt annerledes ut. Ødeleggelse av en urskog blir en “kostnad som kan kompenseres” – bare til den rette pris, og frukten på trærne blir noe så platt som “konsum”. De som ikke har en jobb å gå til, og som har følelsen av at de ikke mestrer samfunnets spilleregler, blir prosentandeler på et papir som kalles “den registrerte arbeidsledigheten”.

Den økonomiske blindsonen

Disse begrepene er nyttig for å tenke som en økonom, og det er lurt å tenke som en økonom fra tid til annen. Det fremstår uunngåelig at økonomien må sette rammene for de fleste samfunnsdebatter. Det finnes bare et gitt antall timer i døgnet, og et gitt antall armer og bein som kan lage de tingene vi trenger. Og det er ikke nok til å gjøre alle til lags, så vi må prioritere. Det er et terreng der økonomi-brillene hevder å gjøre seg godt.

Økonomer vet prisen på alt, men kjenner ikke verdien av noe som helst.

Det er verre når vi lar økonomi-brillene sitte på så lenge at vi glemmer å ta dem av. Da begynner vi å tro at samfunnet vårt bare er en økonomi, at kreftene våre og tiden vår kun er arbeidskraft og at tapt natur faktisk kun er en målbar kostnad som må veies opp mot tusen andre gode formål.

Men verden ser mangelfull ut med økonomi-brillene på. Det finnes ingen faste holdepunkter hos økonomene Avveininger må forsvares ved at de gir “mer” eller er “bedre” enn noe annet.

Illustrasjon: Magnus Ruud

Hvor mye er nok?

Denne måten å fortolke verden virker desto fjernere, jo flere aspekter av livet den invaderer. Mange av oss har allerede blitt fortalt, eller fortalt oss selv at vi må roe ned. Det skjer for mange ting i livene våre. Forventningene til egne prestasjoner må nedjusteres. Men i økonomien er det ingen tid til å hvile. Det er til stadighet problemer som vil ruinere oss en gang i fremtiden. Det skal bli flere eldre, produktivitetsveksten faller og norsk økonomi er lite omstillingsdyktig. Bare ved å jobbe mer og lengre i fremtiden kan vi opprettholde den økonomiske aktiviteten som sikrer en større “kake” å fordele ut senere. Vi må roe ned, men det må bli på fritiden – utenfor økonomiens verden.

Så hva skjer når vi tar av oss disse brillene, kan vi da gjøre litt mindre av alt? En gang for nesten 100 år siden sa både økonomer og filosofer at vi jobbet for mye. Allerede da mente noen av dem at en moderne økonomi for lengst hadde kapasitet til å gi hele befolkningen et tilstrekkelig godt materielt velstandsnivå. De avviste ideen om at arbeid i seg skulle være særskilt viktig, og sa at det var på tide å gi folk større frihet til å råde over sin egen tid. Om vi lot arbeidet ligge ville det blitt mindre produksjon av varer og tjenester, det er det ingen tvil om. I økonomispråk heter det at “vi hadde blitt fattigere”. Men vi hadde fått noe annet i stedet, nemlig fritid. Dessverre er fritid som sett gjennom økonomi-brillene sjeldent kategorisert som noe annet enn en luksus vi kun tidvis kan ta oss råd til.

Det som penger ikke kan kjøpe

«De beste tingene i livet er gratis!» synger de i en gammel musikal. Det blir kanskje for enkelt å si til noen som ikke klarer å betale husleien at det er gratis å se på måneskinnet. Men det er sant at det gode liv er noe større enn økonomisk trygghet. Dessverre finner vi ikke svaret i “økonomien”. Der vil det aldri være nok tid, penger, olje eller sement.

«Vi må roe ned, men det må bli på fritiden – utenfor økonomiens verden»

Planeten vi bor på sliter fordi vi drar så mange råvarer opp av den, river ned skog og mark, og tetter til ventilasjonssystemet i atmosfæren. Samtidig sliter folk seg ut i jobb og savner mer tid til det som gir livene deres mening. Vi kunne nok vært vel så fornøyd med et mer sparsommelig forbruk, men vi har blitt hektet på økonomisk vekst. Det er lov å synes at “her er så underlig”, når de politiske målene er stadig økt materiell velstand og våre personlige mål er å utkonkurrere våre medmennesker. Da har økonomi-brillene sittet på så lenge at vi har glemt hvordan verden ellers ser ut. Det er på tide å ta dem av. For det er tross alt ikke bare økonomien vi lever i.

Tekst: Daniel Fullman, leder av Rethinking Economics Norge Illustrasjon: Magnus Ruud

Rethinking Ecnomics er en organisasjon for alle med økonomifaglig interesse som mener en reform av økonomiutdanningen, som setter kritisk tenkning og virkelighetsnære problemstillinger i sentrum, er avgjørende for det 21. århundre.