4 minute read
Frykt for sopp
I dag bor majoriteten i storbyer, og er (sånn sett) frakoblet naturen. Vi får også tak i alle varer vi trenger på butikken året rundt, og kan til og med få det levert på døra. Det pleide å være en vanlig matauk aktivitet for familien. I dag har artslære forsvunnet fra skolepensum, og det å dyrke og sanke sin egen mat er ikke en nødvendighet lenger. Dermed har mye kunnskap om natur gått tapt. Mange er til og med redd for sopp, i fare for at de kan være giftige. Noe av frykten er rasjonell, siden det finnes noen veldig giftige sopper, men mye er helt ufarlige, og til og med gratis delikatesse. Her kommer en liten beretning om hvorfor sopp er livsviktig og fantastisk.
Skattejakt
Å plukke sopp er som å gå på skattejakt, og er kilde til mestring og lykke Faktisk produseres lykkehormonet dopamin når man finner en sopp. I tillegg er sopp næringsrikt og inneholder både protein, D-vitamin og andre mikronæringsstoffer, som kan være vanskelig å få i seg som vegetarianer. Noen av soppene regnes som delikatesser, f.eks. kransmusserong som kan selges for 1000 kr pr. sopp til gourmet restauranter. Sopp er også viktig mat for andre arter og med på å bryte ned dødt organisk materiale. De bidrar til nedbrytning, som frigjør næringsstoffer for andre planter sånn at de kan brukes til ny vekst. Dermed er soppen både vaktmestre og ingeniører, som er med på å rydde opp og skape nytt liv.
Mykorrhizza
Mange soppgrupper lever i intrikate symbioseforhold sammen med planter. Faktisk så er de fleste soppene som kommer om høsten, f.eks. kantarell, steinsopp og fluesopp partnere med trærne rundt seg. Disse soppene er bare 1% av kroppen, og resten finner vi under bakken som lange tynne tråder som kan minne om nervesystemet. Soppen gir trærne vann og næring, og beskytter de mot andre skadelige sopper og insekter. Til gjengjeld får soppen karbon fra treet, som lagres i bakken. Trær kommuniserer via sopprøttene ved å sende hormonsignaler til hverandre, litt som skogens internett.
Utrydningsfare
Mange av disse nedbrytsoppene og mykorrhizaasoppene er rødlista, og faktisk er 30% av alle soppartene i Norge trua. Sopp plukkere er viktige naturforvaltere, siden de er ute og følger med på endringer i naturen. Derfor er det viktigere nå enn før å ha kunnskap om soppens rolle og nytteverdi i naturen, sånn at vi kan ta vare på den. Sopp er fantastisk! Så gjerne send en takk til soppen neste gang du er på tur. Vi kan takke de for at de er kilde til mat, karbonlagring, nedbrytning, kommunikasjonsnettverk og mye mer. God sopptur!
PS: vil du lære mer om skogens betydning? Sjekk ut www.skogglede.no
Tekst: Anneli Rystad Aune, skogsrådgiver i NUIllustrasjon: Kaspar Rønningen
Informasjon om illustrasjonen
Malingen ble laget ved å samle matblekksopp i et forseglet glass, som fikk stå 48 timer. I løpet av denne tiden fordøyer soppens skiver seg selv ved hjelp av det absorberte vannet, og danner en gråskitten væske. Dette fenomenet kalles ”deliquescence” på engelsk. Jeg filtrerte den grå, slimete blandingen gjennom en sil og kokte den deretter. Under avkokingen ble blandingen saltet tungt for økt holdbarhet. Malingen fikk koke til konsistensen var fin (fleksibelt mellom tynn gråmaling, tykkere mørk blekk, og tørr svart vannmaling).
Malingen har en spesiell og rar lukt. Den er vannløselig, og er lett å vaske bort fra klær og overflater, selv etter at den har tørket. Saltet gir økt holdbarhet, men gir den en kornete tekstur når den tørker, som kan gjøre det vanskeligere å lage detaljer. Uten salt er malingen finere, men den vil da har kortere holdbarhet. Malingen er ikke farlig å ta på, og er til og med spiselig, men smaker bittert.
Maleriet ble malt med pensler på akvarellpapir, med barberblad for highlights. Det tåler ikke vann og vil trolig mugne om det blir fuktig. Scann QR-koden for å se selv!
