Klimakampens jussdilemma

"Fraværet av en praksis om kvalifisert interesseovervekt etter Habitatdirektivet til tross for denne direktivteksts utforming tilsier tilbakeholdenhet med å innfortolke et slikt vilkår i Vanndirektivet på friere grunnlag."

Dette sitatet er tatt fra tingrettens dom i Fjordsøksmålet. Det sier deg kanskje ikke så mye, og det er egentlig poenget mitt.

Juss er knotete, utilgjengelig og elitistisk. Hvordan skal grasrotsorganisasjonen Natur og Ungdom forholde seg til en stadig mer juridisk klimakamp?

Natur og Ungdoms søksmål

Natur og Ungdom har flere ganger de siste åra gått til domstolene i vår kamp for et levelig klima og miljø. Først med klimasøksmålet som gikk for Høyesterett i 2020, så fjordsøksmålet i 2023 og til slutt oljesøksmålet nå i vår.

Personlig syntes jeg det er dritkult at vi saksøker staten. Jeg bærer § 112 pinen min med stolthet og blir skikkelig høy på meg selv når professorene mine nevner klimasøksmålet.

Likevel, er det vanskelig å skape en bevegelse rundt saksøking. Det er utilgjengelig, jævlig dyrt og man har lite til intet rom for påvirkning. Dette er ikke en oppskrift på en vid og folkelig beve- gelse. Natur og Ungdom er jo tross alt en grasrotorganisasjon. Du skal ikke trenge å være høyt utdannet, eller ha 3 millioner til overs for et søksmål, for å være med i kampen for en levelig framtid.

Og som vi så i Fosen saken, er ikke en seier i Høyesterett engang en garanti for å vinne. Tydeligvis er svaret på “hva skjer når staten bryter loven?”, ingenting, hvis de ikke føler for det.

Mener jeg da at søksmål bare er teit og at vi kun bør fokusere på ren politisk aktivisme? Nei, ikke egentlig. Jussen har absolutt sin plass i klimakampen. Flere slag har blitt vunnet gjennom domstolene og det er en viktig sikkerhetsventil når vi har uttømt det politiske spillerommet.

Jussens gjennomslagskraft

Den sveitsiske organisasjonen Klimaseniorinnen vant sitt søksmål i den Europeiske menneskerettsdomstolen, som slo fast at Sveits sin manglende klimahandling bryter menneskerettighetene.

I Storbritannia har regjeringa valgt å ikke forsvare saken mot Rosebank feltet, som i praksis betyr at de anerkjenner at de kommer til å tape. Og vi vant Oljesøksmålet i Tingretten og har fått medhold fra ESA i Fjordsøksmålet!

Det er likevel synd at vi må ty til såpass fremmedgjørende midler for å få gjennomslag. Søksmål kan være en siste utvei som supplerer resten av arbeidet vårt, men vi må aldri glemme hvem Natur og Ungdom er; Grasrota og medlemmene våre!

Tekst: Ingrid Gørrisen, kampanjesekretær i Natur og Ungdom og tidligere juss-student Illustrasjon: DUBY