3 minute read
Når ville dyr blir fremmede
Det er ikke lenge siden det bugnet med ville dyr på jorden. På få tiår har det endret seg. Spesielt etter 1970 har forskere sett en drastisk nedgang. Men de dør ikke hovedsakelig på grunn av jakt. Snarere minker verdens dyrebestander ofte på grunn av såkalte arealendringer. Det innebærer at mennesker ødelegger naturen dyrene lever i.
Vi må vite hva vi har, for å forstå hva vi kan miste
Nesten 70 prosent av alle utrydningstruede plante- og dyrearter er truede fordi habitatene (levestedene) deres går tapt. Når mennesket legger beslag på naturen, presser vi dyrene ut. Når dette skjer over hele kloden, blir resultatet nedslående. Et trist eksempel som illustrerer dette, er at det finnes nesten ti ganger så mange McDonald’s-restauranter i verden som det finnes ville tigre.
Da og nå
Arne Johan Vetlesen er en av Norges viktigste filosofer. Han har skrevet en rekke bøker om klima, natur og dyr. I et intervju med tidsskriftet Samtiden i 2017 avsluttet Vetlesen med å si: «Vi vet ikke hvor dyrene er når de dør.» Med dette utsagnet peker han på hvordan forholdet vårt til ville dyr har endret seg på relativt kort tid.
Før levde man tett på naturen. For noen generasjoner siden var det også mye mer av den. Nesten halve Norge var villmark rundt år 1900. I dag er cirka én prosent det man kan kalle urskog. Våre forfedre hadde altså en annen nærhet til dyrene som levde i skogen, i vannet og som svevde over dem på himmelen.
Nå er vi mindre utendørs enn noensinne før. Mange av oss, både unge og voksne, kan ikke navnet på vanlige plantesorter og fuglearter. Dessuten bor et økende antall mennesker i byer. Faktisk bor over halvparten av jordens befolkning i urbane strøk, langt unna naturen. Dette gjør noe med synet vårt på dyr. Vi blir fremmedgjorte fra dem.
Fremmedgjøring
Fremmedgjøring skjer når relasjonen mellom oss og dyrene blir forstyrret, hindret eller skadet. Når de ikke lenger lever i nærheten av oss, får vi mindre å gjøre med dem i hverdagen. Vi ser dem ikke, behøver ikke vite noe om dem, trenger ikke bry oss. I verste fall leder dette til at vi glemmer hvor viktige dyrene er og har vært for oss. Blir avstanden mellom oss og villdyrene for stor, risikerer de å gå i samfunnets glemmebok.
Hvorfor er dette uheldig? Fordi vi må vite hva vi har, for å forstå hva vi kan miste. Mange mener at så lenge vi har tamme dyr vi kan spise og kose med, spiller det ingen rolle om fuglene på hustaket eller rådyrene i skogen forsvinner. Men de tar skrekkelig feil.
Mange ville dyr er i dag utrydningstruede. Det blir stadig færre av dem, men vi merker ikke at de forsvinner
Dyrene er her fortsatt Ville dyr har gjennom hele historien vært uvurderlige for oss mennesker. Vi har jaktet og blitt jaktet, spist og blitt spist. Vi har laget klær og redskaper av dem, og vi har beundret, fryktet, elsket og hatet dem. De har varslet oss om godvær og uvær, og vi har tolket deres bevegelser som tegn på årstidenes skiftninger og nærmiljøets helsetilstand.
Av og til kan det synes som om alle piler peker nedover for jordens naturmangfold. Men når alt ser dystert ut, bringer det fargerike villdyrlivet med seg håp og inspirasjon. Enhver gaupe, blåhval og nøtteskrike minner oss om at kampen ikke er tapt.
Tekst: Sindre Brennhagen, naturfilosofIllustrasjoner: Hanna Nysæther
