4 minute read
På Zuckerbergs vilkår
Hva gjør det moderne medielandskapet med engasjementet vårt?
Moderne aktivisme
En venninne av meg snakket om hvordan hun føler at hun er på undertrykkerens side dersom hun ikke aktivt tar avstand til dem på sosiale medier. På samme tid mistenker hun at det ikke har noen reell effekt, eksempelvis å dele en story om hva som skjer i Palestina. Det er litt av et paradoks. Sosiale medier har gjort det enklere enn noensinne før å engasjere seg, men digital aktivisme føles gjerne mindre virkningsfull enn andre former for engasjement.
Noen studier tyder på at generasjonen min er mindre politisk aktiv enn tidligere generasjoner, i hvert fall om man ser på tradisjonelle arenaer for aktivisme. Til gjengjeld er en stor andel av oss politisk aktive på sosiale medier. For ikke så lenge siden stalka jeg, som man jo gjør, en dansk ungdomspolitiker på Instagram. Bioen hans lød «sporadisk Instagram-story kriger». Det er muligens et beskrivende begrep for en hel generasjon.
Hvor får vi med oss nyheter?
Tall fra SSB viser at en av tre ungdommer mellom 16 og 24 år ikke følger med på nyheter i tradisjonelle medier (TV, radio, nett- eller papiravis). 18% unngår nyheter fullstendig, og 17% følger utelukkende med på nyheter gjennom sosiale medier.
Når profitt kommer før alt annet, og både medieplattformer og aktører styres av hva som gir mest spenn, går det på bekostning av noe
Selv om det er forståelig at drøyt én av fem unge nordmenn kun leser nyheter via sosiale medier, er det problematisk. Tradisjonelle, redaktørstyrte nyhetsmedier har mekanismer som sikrer at informasjon er faktasjekket og overholder etiske retningslinjer. På sosiale medier, derimot, er det fritt fram for alle og enhver å dele informasjon, uansett om den er misvisende eller direkte feil. Videre gjør algoritmer at man lett kan ende opp i ekkokamre, og det er menneskelig ikke alltid å kunne skjelne mellom hva som er sant og ikke i det som kalles “the post-truth era”.
Den fjerde statsmakt
Man kan spørre om journalistikken, den fjerde statsmakt, gjør jobben sin om de i stedet for å opplyse om viktige saker og kontrollere hvorvidt politikere holder løftene sine, i større grad beveger seg mot et tabloid format der clickbait vinner over den ellers viktige rollen som “vaktbikkje”.
Det større problemet er at nyhetsmedier trenger inntekter for å overleve, og at betingelsene for å overleve som nyhetsmedium i 2024 er noe helt annet enn de tidligere har vært. Først kom TV og internett, siden sosiale medier, og endret fundamentalt betingelsene for nyhetsmedier. Om det som gir flest klikk og visninger ikke er det en snobb som meg vil kalle kvalitetsjournalistikk, nei, da er det naturlig nok at det blir mindre kvalitetsjournalistikk. Altså må vi som forbrukere også støtte den gode journalistikken som vi vil se mer av.
Fremmedgjøring
Det primære målet med plattformer som Facebook, Instagram og X er profitt. Plattformenes design skal først og fremst få deg til å bruke mediene så mye som mulig, slik at du etterlater data som igjen kan selges til tredjeparter når de sender deg skreddersydde reklamer.
Når profitt kommer før alt annet, og både medieplattformer og -aktører styres av hva som gir mest spenn, går det på bekostning av noe. For eksempel virker bruk av sosiale medier til å henge sammen med en økning i depresjon, ensomhet, svekket konsentrasjonsevne, dårligere hukommelse, spredning av feilinformasjon, ekkokamre og ekstremisme. Du trenger ikke se lenger enn til USA for å se hvordan sosiale medier har akselerert polariseringen av et splittet folk.
"Instagramstory-kriger"
Riktig nok kan sosiale medier også være et nyttig verktøy, og det er unektelig mye positivt som har kommet med dem, også. Men det er mange måter man kan innrette sosiale medier på, og når målet om profitt kommer først, går det på bekostning av noe. Mange av de negative konsekvensene jeg har nevnt, ville kunne reduseres dersom medieplattformene tok sosialt ansvar for den enorme makten de har.
Det store bildet Zuckerberg og Musk kommer ikke til å sette sosialt ansvar over profitt på eget initiativ. Derfor er det avgjørende at politikerne tar tak i problematikken. Mens vi venter på at politikerne skaper bedre regulering av medieplattformer bør vi selv ta ansvar for medievanene våre. Ikke fordi det er oss som forbrukere som burde sitte igjen med ansvaret, men fordi det per i dag reelt sett er der det er rom for det. Så, kjære leser, jeg håper du vil tenke over hvordan du følger med i nyhetsbildet, og hva medieforbruket ditt gjør med deg og måten du forholder deg til verden på.
Tekst: Freia CatanaIllustrasjon: Kristofer Mattsson
